Per Ilsaas, Olav Ravn og Nils Ryeng Også vi da det ble krevet ... Hyldmo-bataljonen i alliert kamp på Narvik-fronten 1940
Boken gis ut i ny utgave etter avtale med barna til Per Ilsaas og Nils Ryeng. Det har ikke lykkes forlaget å komme i kontakt med Olav Ravns arvinger.
Omslagsillustrasjon: Fra innlastingen på Øyjord kl. 0100, 28. mai. General Fleischer, major Hyldmo og major Lindbäck-Larsen befinner seg midt i den gruppen som er på vei om bord i landgangsfartøyet sammen med deler av 2. bataljon. (Foto: Per Ilsaas, familien Ilsaas' arkiv, Forsvarsmuseet)
Sats: DesignBaltic Trykk: Dardedze holografija
© Orkana forlag 2002 Andre utgave 2022 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-91233-95-6 www.orkana.no post@orkana.no
Innhold
Forsvarsminister Bjørn Arild Grams forord ................................................................. 7 Til veteraner i II.bataljon/IR 15.................................................................................. 8
Forfatternes forord 9 Innledning ............................................................................................................... 11 Situasjonen i Narvik 9. april 12 Forkortelser, ord og uttrykk ............................................................................... 13
KAPITTEL I: OPPSETNING OG NØYTRALITETSVAKT .......................... 17
Oppsetning på Elvegårdsmoen i januar 1940 ........................................................... 17
Avdelingsmateriell 19 Transport til Bardu og innkvartering ....................................................................... 19 Nøytralitetsvakt i Bardu – Vakthold og øvinger 22 Klargjøring for transport til Elvegårdsmoen – Dimisjon ........................................... 23
KAPITTEL II: KRIGSUTBRUDDET ........................................................ 25 Krigsutbruddet 9. april 1940 – Situasjonen ved bataljonen 25
Oppklarings- og sikringstiltak .................................................................................. 26 Dramatiske timer og døgn 35
KAPITTEL III: ORGANISERING FOR MOTANGREP 45
Kompaniet i Salangen forflyttes til Lavangen med feltvakt på Fjordbotneidet ........... 45 Bataljonens hovedstyrke i stilling på Fossbakken – vakthold og sikring ..................... 47
KAPITTEL IV: ANGREPET PÅ LAPPHAUGEN ...................................... 49
KAPITTEL V: KAMPER I GRATANGEN................................................. 71
Fremrykning til Gratangen 71
Tysk motangrep ................................................................................................. 83 Kampen på Snaufjellet fortsetter ....................................................................... 85 Tyskerne unslipper .................................................................................................. 89
KAPITTEL VI: EROBRINGEN AV ROASMEPLATÅET
............................. 91
Angrepet på høyde 785............................................................................................. 91 Tysk motangrep mot høyde 785 ............................................................................... 99 Kampene på Roasmeplatået .................................................................................... 105 Oppholdet på Roasmeplatået ................................................................................. 111 Den tyske situasjonen ved høyde 785 ..................................................................... 116 Refleksjoner og vurderinger .................................................................................... 117
KAPITTEL VII: ANGREPET MOT ØRNFJELL ...................................... 120
Planen for angrepet 120 En artillerist forteller .............................................................................................. 122 Artilleriet rykker frem 123 Refleksjoner og vurderinger .................................................................................... 137 Tyske disposisjoner i regionen Ørnfjell – Vassdalsfjell 9. mai .................................. 138
KAPITTEL VIII: HERJANGSOMRÅDET BLIR FRIGJORT –
OPERASJONENE I HØYFJELLET AVSLUTTES ................................. 140
Organisering av den allierte kommandomyndighet ................................................ 140
KAPITTEL IX: GJENEROBRINGEN AV NARVIK .................................. 158
Klargjøring for angrepet ......................................................................................... 158 Embarkering og overfarten ..................................................................................... 164 Sivile i krigssonen ................................................................................................... 176 Kampen i Taraldsvikfjellet ...................................................................................... 178 Tyske aksjoner i sammenheng med kampen i Taraldsvikfjellet ................................ 201 Polske tropper i kampen om Narvik 203 Oppholdet i Narvik ................................................................................................ 207
KAPITTEL X: MOT SLUTTEN ............................................................ 219 6. divisjon demobiliserer......................................................................................... 221 Den allierte og norske politiske situasjonen ............................................................ 227
KAPITTEL XI: ETTERSKRIFT ............................................................. 231
Hyldmo-bataljonens spesielle rolle i 1940............................................................... 231 Kampens betydning 236 Etter kampen ......................................................................................................... 236
Bataljonens oppsetning under felttoget april – juni 1940........................................ 242 Noter 258 Kilder ..................................................................................................................... 262
Forsvarsminister Bjørn Arild Grams forord
Natten til 9. april 1940 ble Norge utsatt for et strategisk overfall. Narvik var det nordligste angrepsmålet. De to norske panserskipene Eidsvold og Norge lå ved havnen i Narvik, og ble senket på få minutter.
Men allerede dagen etter grep Royal Navy inn, som de første av våre allierte. Snart kom det også landstyrker fra Storbritannia, Frankrike og Polen til NordNorge. Sammen sørget våre allierte for overlegenhet til sjøs og i luften. Etter hvert bidro bakkestyrkene deres til at vi ble tallmessig overlegne også til lands.
Slaget om Narvik varte i to måneder. To måneder der verdens oppmerksomhet lenge var rettet mot denne lille byen langt mot nord. Lengre enn landene på kontinentet holdt ut den skjebnesvangre våren.
Ved hjelp av snarrådighet og mot, lyktes det de norske styrkene å stanse fiendens fremrykning allerede etter fire dager. Styrker som hovedsakelig bestod av vernepliktige soldater. Ikke lenge etter begynte de norske styrkene med offensive operasjoner, etter hvert støttet av allierte styrker.
Sammen med en fransk bataljon fra Fremmedlegionen gjenerobret Ivar Hyldmos bataljon Narvik by 28. mai, etter svært harde kamper. En begivenhet som fortsatt markeres hvert år, i Narvik så vel som i Frankrike.
Noen dager senere var de tyske styrkene presset helt mot svenskegrensen. De norske soldatene, som hadde kjempet innbitt mot angriperen, forventet seier i nord. Dessverre gjorde Nazi-Tysklands angrep på Frankrike, Nederland, Belgia og Luxemburg at de allierte styrkene måtte trekke seg ut, noe som medførte at også de norske styrkene ble tvunget til å legge ned våpnene.
Ivar Hyldmos bataljon kjempet med tapperhet og innbitt forsvarsvilje mot en teknologisk overlegen fiende. De norske soldatenes harde kamp, mot elementene så vel som fienden, var eksempler til etterfølgelse.
I disse dager har vi igjen krig i Europa. For første gang siden andre verdenskrig har ett europeisk land gått til angrep på ett annet. Igjen ser vi hvor avgjørende viljen er for kampen.
I vår egen historie er Ivar Hyldmos bataljon og gjenerobringen av Narvik blant de tydeligste eksemplene på hva den vernepliktige norske soldaten kan få til. Derfor er det i disse dager ekstra betydningsfullt at deres historie igjen gjøres tilgjengelig for flere med denne utgivelsen.
Oslo, juni 2022
Bjørn Arild Gram Forsvarsminister
Til veteraner i II.bataljon/IR 15
II bataljon av IR 15 deltok med heder under kampene ved Narvik i 1940. Sammen med andre norske og allierte styrker, påførte de Wehrmacht det første store nederlag under andre verdenskrig. Med foreldet utstyr og manglende grunntrening tok de kampen opp mot godt trente og teknologisk overlegne angriperne. Tross dette, ble det oppnådd resultater svært få hadde trodd var mulig.
Kampmoralen og viljen til å forsvare landet og landsdelen tvang de tyske angrepsstyrkene i kne, og påførte verdens sterkeste militærmakt et knusende militært nederlag. Operasjonene krevde imidlertid store ofre, og medførte harde belastninger for den enkelte. Mange mistet dessverre livet, noen fikk fysiske mén, mens andre utviklet senskader.
Under ledelse av major Ivar Hyldmo, deltok bataljonen som eneste norske avdeling i gjenerobringen av Narvik. Angrepsoperasjonene som ble innledet fra Øyjord, der bataljonen sammen med enheter fra den franske Fremmedlegionen ble fraktet over Rombaken av engelske landgangsfartøy, går inn i historien som den første allierte fellesoperasjon med suksess. Etter seige kamper marsjerte II.bataljon/IR 15 med major Hyldmo i front, som første norske avdeling inn i det befridde Narvik. Bataljonen og de øvrige norske og allierte styrkene skrev seg dermed inn i historien med gullskrift. Gjennom deres innsats ble grunnlaget lagt for at de siste par generasjoner har vokst opp med fred og selvstendighet.
All erfaring og lærdom som ble høstet under felttoget i 1940, danner basis for opplæringen av soldatene i dagens 6. divisjon. Tradisjonene føres videre. Krigsveteranenes innsats verdsettes av nye generasjoner, og portrettet av general Fleischer preger inngangspartiet til divisjonens hovedkvarter på Bardufoss.
I dag står vi overfor nye store utfordringer for Hæren. Mer enn noen gang er det viktig å ikke tape fortiden av syne, og denne boken vil være et viktig og verdifullt bidrag til nettopp dette.
Jeg hilser alle veteraner fra II bataljon av IR 15 idet jeg takker for fremragende innsats for Norges sak i 6. divisjonens område.
Lars Sølvberg Generalmajor Sjef 6. divisjon Udatert 2002Forfatternes forord
I 125 år hadde Norge vært forskånet for krigens redsler. Fredsviljen hadde slått rot i det norske folks bevissthet og vokst seg til å bli et viktig element i samfunnet. I den blytunge natten til 9.april 1940 drønnet tyske fly over skydekket, og tyske krigsskip stevnet inn mot vår kyst. Før nattemørket hadde veket for morgendemringen var tropper fra Det tredje Riket i ferd med å besette landet vårt. Ungguttene i Nord-Norge stilte ingen spørsmål. De tok opp kampen mot verdens sterkeste krigsmakt. Folket i landsdelen stilte seg bak soldatene. Også de var villige til å ofre selv det kjæreste de hadde.
II.bataljon/IR 15, også kalt Nord-Hålogaland infanteriregiment, lå på nøytralitetsvakt i Bardu da krigen brøt ut. Soldatene kom fra ulike miljøer og fra ulike steder i Nord-Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Mange hadde vokst opp i de ytterste havskjærene. Selve storhavet hadde sunget vuggesanger for dem. Felles for de fleste var at de hadde vokst opp under enkle kår. Allerede mens de var elever i folkeskolen, hadde de deltatt i arbeidslivet for å skaffe inntekter til familien. Etter at de var konfirmert, var det få som hadde midler til å skaffe seg videre utdanning. De var arbeidslivets menn.
Under rekruttskolene på Elvegårdsmoen og nå i den tiden de var sammen i Bardu, hadde det vokst frem et godt kameratskap. Soldatene hadde bare noen få dager igjen før dimisjon og hjemreise. I stedet måtte de møte den inntrengende fienden i kamp på liv og død.
Det gikk mange år etter at krigen var over før soldatenes egen historie ble skrevet. Først i 1983 kom Arne Angells bok om 6.kompani. I 1986 fikk I.bataljon/IR 13 sin historie utgitt som bok. Boken om I.bataljon/IR 12 ble utgitt i 1990. Alta bataljon fikk sin bok i 1996, etter at bataljonssjefen allerede i 1946 hadde skrevet sin bok. Olav Ravn tok i 1998 fatt i tanken om å få skrevet en bok om II.bataljon/IR 15, og han drøftet dette med Nils Ryeng og Ulf Eirik Torgersen ved Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum. Per Ilsaas tiltrådte redaksjonen, og arbeidet med skriving tok til.
Boken om II.bataljon/IR 15 er redigert og skrevet av:
Per Ilsaas, som i 1940 var sjef for sambandstroppen ved II.bataljon/ IR 15. Han tok en rekke bilder i den tiden felttoget varte. Olav Ravn, som i april 1940 var lagfører ved skolekompaniet og fra midten av mai etterretningsoffiser ved I.bataljon/IR 15 med deltakelse også i kampene i Salten. Nils Ryeng, som har vært bestyrer av Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik i 16 år. Som ung gutt opplevde Ryeng krigen fra «orkesterplass» på Øyjord. Han har redigert bildene og tegnet skissene i boken.
Forfatterne har skrevet den gjennomgående teksten. Hovedvekten er imidlertid lagt på de mange beretninger, intervjuer og rapporter som de enkelte deltakere har fortalt eller skrevet. Disse innslagene er svært verdifulle. Hver og en av disse fortjener takk for å ha stillet materialet til disposisjon. Dagens rettskrivingsnormal er brukt både når det gjelder stedsnavn og for militære betegnelser.
Forsvarsdepartementet har gitt et tilskudd på 45.000,-, til bokprosjektet, Forsvarets overkommando – hærstaben – har gitt kr. 30.000.- og 6.divisjon har gitt kr 15.000,-. Følgende kommuner har bidratt med varierende beløp i henhold til folketallet: Andøy, Ballangen, Evenes, Flakstad, Narvik, Røst og Vestvågøy, til sammen kr.29.500,-. Forfatterne takker for disse bidragene som er med på å finansiere arbeidet med boken.
Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum v/bestyrer Ulf Eirik Torgersen har stillet sitt historiske materiale til rådighet. Ulf Eirik Torgersen har også på annet vis gitt en uvurderlig støtte under arbeidet med boken. Takk til major Dag Rydmark for nyttige innspill under arbeidet med bok-manuset, og til Tove Ilsaas som har tastet inn råmanuset og språkvasket deler av dette. En særskilt takk til Orkana Forlag A/S for den vanskelige oppgaven de har påtatt seg. Sist, men ikke minst, en varm takk til veteraner av II.bataljon/IR 15 som ved enhver given anledning har oppmuntret og støttet arbeidet med boken.
Per Ilsaas, Olav Ravn, Nils Ryeng Bærum/Narvik oktober 2002.
Innledning
Natten til 9. april 1940 angrep Tyskland Norge uten forutgående krigserklæring. Det var det mest omfattende og strategisk vellykkede overfall til da i krigshistorien. Norske og vestallierte, myndigheter ble totalt overrasket, til tross for de mange opplysninger fra utenlandske ambassader og andre etterretningskilder om forestående tyske operasjoner i nord. Europas ledende militærmakt hadde kastet seg over en småstat som langt på vei hadde avrustet. Tysklands mål for angrepet var å sikre seg baser for en offensiv sjøkrig mot Storbritannia, sekundært å sette en stopper for Storbritannias kontroll av norskekysten og dermed også hindre at britene stoppet eksporten av jernmalm fra Kiruna over Narvik til Tyskland.
Det norske forsvaret ble stilt overfor en oppgave det var fullstendig uforberedt på. De politiske myndighetene hadde gjort det klart at forsvarets oppgaver var å drive nøytralitetsvakt. Nøytralitetsvernet skulle gripe inn ved suverenitetskrenkelser, men ikke trappe opp til krigshandlinger. Men idet fienden hærtok landet, valgte regjeringen likevel å gjøre militær motstand. Senkningen av den tunge krysseren «Blücher» i Oslofjorden ga regjeringen, Stortinget og kongehuset mulighet til å unnslippe hovedstaden og, sammen med den militære ledelsen, organisere motstanden så langt det var mulig. Det ble etablert kontakt med den britiske regjeringen, og alt tidlig på dagen 9. april ble Norge betraktet som en alliert stat. Norges krig ble en del av den allierte kampen mot Tyskland og de andre aksemaktene.
Dette innebar at allierte tropper ble kastet inn i kampene i Sør-Norge og i særlig grad i Nord-Norge, og det medførte på lengre sikt at forsvaret av Norge, og den senere frigjøringen av Norge, også ble et ledd i alliert strategi.
Felttoget ved Narvik resulterte i de alliertes første seier under Andre verdenskrig og fikk meget stor betydning for moral og håp i denne fasen av krigen. Men til syvende og sist skulle Den andren verdenskrig bli avgjort på andre frontavsnitt enn i Norge.
Situasjonen i Narvik 9. april
Storkrigen ute i Europa hadde vart i vel syv måneder, men i begynnelsen av april var det forholdsvis stille på de aktuelle frontavsnitt. Etter våpenstillstanden i Finland virket alt så mye roligere her oppe i Nord-Norge. De fleste følte at vi lå så langt vekk fra krigsområdene at vi kunne sove rolig om natten.
I Narvik gikk hjulene så det hvinte, i dobbel forstand. Flere tusen tonn jernmalm fra Kiruna i Sverige trillet hvert døgn gjennom byen til utskipningskaiene for å bli fraktet videre sjøveien til våpenfabrikkene i Tyskland og England. Natten mellom 8. og 9. april raste det full nordvestlig storm med tette snøbyger over byen. Nattskiftet på Bolaget begynte å se fram til at formiddagsskiftet snart skulle komme på. Den gangen var det ikke uvanlig at avløsningen kom over en halvtime før den behøvde. I ly av uværet var flere flotiljer av krigsskip på vei mot de viktigste havnebyene i Norge. En av dem hadde Narvik som mål.
Panserskipene KNM «Eidsvold» og KNM «Norge» til ankers blant malmskip på Narvik havn en av dagene før 9. april 1940. (Foto: Gunnar Lind, Tove Gausemels samling)
Kvart over fire på morgenen smalt det. Det føltes som et jordskjelv, og noen minutter senere kom det enda et. Norge mistet sine to største panserskip i løpet av noen minutter. Før det ble skikkelig lyst, var 282 nordmenn drept, og regimentsjefen i Narvik overga byen uten motstand til tyske militæravdelinger. En norsk avdeling klarte å bløffe seg ut av byen og kunne fortsette kampen.
Hitlers ordre (eller direktiv av 1. mars) for angrepet på, og besettelsen av Norge var helt klar: Allerede i pkt 1 heter det at operasjonen skulle ha karakter av en fredelig besettelse. Skulle derimot nordmennene gjøre motstand, skulle denne «brytes ned med alle militære midler».
Generaloberst von Falkenhorst var sjef for de tyske landstridskreftene i angrepet på Norge. I hans operasjonsordre av 5. mars går det frem at målet med å besette landet, er å skaffe et sterkt støttepunkt for Tysklands sjø- og luftstridskrefter.
Generalmajor Dietl var sjef for 3. Gebirgsjägerdivision. Han selv og hans divisjonskommando samt noen mindre spesialenheter fulgte med 139. Gebirgsjägerregiment til Narvik. Regimentsjefen, oberst Windisch, ble landsatt i Bjerkvik sammen med 1. og 3. bataljon, samtidig som 2. bataljon gikk i land i Narvik. Hans oppgave gikk ut på at han skulle ta Setermoen og Bardufoss snarest mulig. I løpet av dagen hadde hans folk besatt Bjerkvik og Elvegårdsmoen med de store militærlagrene, og samme kveld nådde en tropp fylkesgrensen ved Rv 50, litt over en halv mil nord for Bjerkvik. Denne boken forteller om hvordan det gikk videre, og spesielt om den rollen som II.bataljon/IR 15 – Hyldmobataljonen – spilte under felttoget ved Narvik – den gang Norge ble okkupert av fienden og ble krigsskueplass under Den andre verdenskrig.
Forkortelser, ord og uttrykk
Noen av leserne vil kanskje være ukjent med alle de forkortelsene, ord og uttrykk som er brukt i boken. Forfatterne har i stor utstrekning prøvd å unngå forkortelser, men når det gjelder de mange primærkilder som er brukt, har en vært meget varsom med å rette på den opprinnelige teksten. Derfor kan det være på sin plass med en enkel veiledning.
Avdelingene
Størrelsen på de avdelingene som deltok i kampene på Narvikfronten: Div = divisjon (tysk: Division): 6000 – 10.000 mann, avhengig av våpengren, men varierte også mye innen samme våpengren. Divisjonen kunne bestå av 2-3 Reg = regiment(er) eller Brig = brigade(r). De to sist nevnte var igjen delt i to – fire bataljoner. Bn = bataljon. 500 – 800 mann. Denne boken handler om «Nord-Hålogaland infanteriregiment» (IR/15)´s 2. bataljon, (2. feltbataljon kan forekomme) og vi kan bl.a. finne følgende forkortelser: Bn II/IR 15, eller II/IR 15. På den aktuelle tiden var den militære betydningen av Nord-Hålogaland områdene Nord-Salten, Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Skrivemåten «2. Bataljon» er ofte brukt i boken, men i militære skrifter og meldinger er den ikke vanlig. Kp = kompani. 70 – 150 mann. I IR/15 var kompaniene nummerert fra 1 til 8, der de fire første tilhørte 1. bataljon, og kompaniene i 2. bataljon hadde numrene 5, 6, 7, og 8. Hvert kompani besto av 3 tropper, men fikk ofte et tilskudd av en mitraljøsetropp eller lag. Tr = tropp. 20 – 40 mann. Den minste enheten var et Lag: = 6-8 mann.
Et eksempel på avdelingsforkortelse er: Kp 7/Bn II/IR 15 som betyr 7. kompani i 2. bataljon av infanteriregiment nr. 15.
Noen gradsbenevnelser
Sjt = sersjant (ofte nestkommanderende ved tropp).
Fenr = fenrik (troppsjef). Lt = løytnant (nestkommanderende ved kompani, administrasjonsoffiser e.l.).
Kapt = kaptein (kpt. kan forekomme). De fleste kompanisjefene var kapteiner.
Maj = major. Oblt = oberstløytnant. Ob = oberst.
I flere tilfeller måtte nestkommanderende tjenestegjøre som sjef i sin avdeling.
I de tyske avdelingene finner vi benevnelsene (gradene) «Feltwebel» og «Oberfeldwebel» som kan forklares som to sersjantgrader.«Leutnant» og «Oberleutnant» tilsvarer de norske gradene fenrik og løytnant. «Hauptmann» tilsvarer den norske graden kaptein. I de tyske styrkene vil vi likevel se at de fleste kompanisjefene hadde graden «Oberleutnant». Men vi finner også et eksempel på at ett av kompaniene hadde en major som sjef.
Andre forkortelser og forklaringer
Art = artilleri
Bg.btt = Bergartilleribatteri
Bk = bombekaster
Mg = maskingevær
Fi = fienden
Sb = samband Ko = kommandoplass
Mitr = mitraljøse
Noen lesere vil kanskje stanse opp ved ordene «fektningsrapport» og «kreten».
En fektningsrapport er det samme som en kamp- eller stridsrapport. En krete eller kreten er høyeste linje av et høydedrag.
Stedsangivelser
Høydetallene (o.h.) på kartene ble brukt for mer nøyaktig stedsangivelse, selv om fjellet eller høyden var navngitt. Under utarbeidelsen av det nye kartverket på 50-tallet, viste det seg nødvendig å rette på de fleste høydetall. Derfor kan en ikke bruke de nye kartene under lesing av historien fra 1940. Et av de sentrale stedene under første delen av historien er Forsbakken. Det var navnet på den tiden denne historien omfatter. Nå er navnet Fossbakken.
