Kjønns-og seksualitetsmangfold i skolen - en metodebok by Aksell AS

Kjønnsiseksualitetsmangfoldogskolen - en metodebok Thea Litschi

Jeg vet egentlig ikke hva det var, men alle var liksom så ulik meg på en måte … så jeg kom ikke inn i den gjengen, så jeg gikk veldig mye for meg sjøl. Jeg gikk for det meste og snakket med læreren i friminuttet. (…) Jeg synes det var veldig tungt i perioder, men jeg tenkte at det må jo være en grunn til at jeg har kommet til denne verden … (Stokke et al., 2018, s. 31).

Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold er organisert under Senter for likestilling. Kompetanseenheten ble opprettet i 2020 på bakgrunn av funn fra levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder fra 2018. Levekårsundersøkelsen viste et klart behov for økt kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold og målrettede tiltak i regionen, spesielt i helse- og utdanningssektoren. Mange lærere melder om lav kompetanse på tematikk knyttet til kjønn og seksualitet. Metodeboka skal derfor fungere som et verktøy for lærere og andre ansatte i skolen slik at de kan jobbe på en måte som både fremmer og inkluderer alle elever, uavhengig av seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Boka er skrevet og utarbeidet av Thea Litschi, rådgiver ved Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold, i nært samarbeid med seniorrådgiver Elanor Halvorsen Brendmo. Resten av kollegaene ved Senter for likestilling har også vært gode samtalepartnere, og har kommet med innspill slik at boka i sin helhet skulle bli best mulig. Lykke til! Beste hilsen, Thea, 2022

Forord

Senter for likestilling ved Universitetet i Agder skal samle og styrke forskning og kompetanse på likestilling i Agder, og styrke utdanning og formidling på feltet. Formålet til Senter for likestilling er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer dimensjoner som seksuell orientering, kjønn, etnisitet, religion, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og funksjonsevne.

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Om boka 9 Bokstavene 11 Ord og begreper 13 En innføring i skeiv historie 19 1950-1960 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 1960-1970 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 1970-1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1980-1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1990-2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 2000-2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2010-2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2020 og utover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Skolen som inkluderende arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Normkritisk pedagogikk 43 Annengjøring og normer 45 Inkluderende språk 47 Skjellsord brukt i skolen 50 Skolen som forebyggende arena mot fordommer og diskriminering . . . . . . . . . . 52 Psykisk helse og minoritetsstress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Verdier og prinsipper for grunnopplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Innhold 6

Kompetansemål i ulike fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Kompetansemål i ulike fag etter 10. trinn 62 Kompetansemål i ulike fag etter videregående opplæring 64 Undervisningsopplegg 71 Innledning 71 Samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 KRLE/Religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Naturfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Geografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kroppsøving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Normkritiske undervisningsopplegg 151 Oppgaver til refleksjon for lærere og andre ansatte på skolen 157 Ekstra ressurser 163 Filmer og TV-serier 163 Bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 7

Vi vet at det eksisterer homofobe holdninger på de fleste norske skoler, der blant annet «homo» er et av de mest brukte skjellsordene. I levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder fra 2018, svarte 11 prosent av de lesbiske, homofile, og bifile respondentene, og 28 prosent av transpersoner, at de opplever at lærere har negative holdninger til lhbt+-personer (Stokke, Lundhaug, Hammeren, Solberg & Steinland, 2018). Den nasjonale levekårsundersøkelsen fra 2020, Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, viser også at særlig transpersoner opplever manglende kunnskap i møte med blant annet skole og helsevesen. I tillegg melder mange lhbt+-personer om opplevd mobbing både på grunnskolen, på videregående skole, og på jobb eller studier (Anderssen, Eggebø, Stubberud & Holmelid, 2020). Denne metodeboka skal derfor gi lærere grunnleggende kunnskap om hvordan de kan undervise om kjønns- og seksualitetsmangfold til sine elever, og om hvordan

Skolen er en av de viktigste sosiale institusjonene i samfunnet vårt, og den skal være et sted hvor barn og unge skal føle seg trygge og inkluderte - også de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Skolen som institusjon og undervisningen som finner sted her må derfor legge til rette for at alle elever føler seg godt ivaretatt, og sett for den de er. En del av dette arbeidet må derfor rette seg direkte og indirekte mot kjønns- og seksualitetsmangfold, både faglig og sosialt.

Både nasjonale og regionale levekårsundersøkelser viser at mange personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever fordommer, utenforskap, ensomhet, og har i større grad enn den øvrige befolkningen utfordringer knyttet til psykisk helse.

Vi på Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold ved Senter for Likestilling ved Universitetet i Agder jobber for at alle mennesker skal få lov til å være den de er, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.

Om boka

10 skolen kan være en forebyggende arena som jobber mot fordommer, og for inkludering og mangfold.

Metodeboka inneholder grunnleggende kunnskap om temaet, med både ordog begrepsforklaringer, historiske linjer, og en innføring i normkritisk pedagogikk og inkluderende språk. Videre inneholder den informasjon om den overordnede delen av læreplanen, kompetansemål tilhørende ulike fag, tips til undervisningopplegg, og filmer, bøker og musikk som kan brukes i undervisningen.

Bokstavene

Den forkortelsen de fleste kjenner til er LHBT som står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er også vanlig å inkludere bokstavene QIA+, som står for queer, interkjønn (intersex på engelsk) og aseksuell/aromantisk. Queer oversettes til skeiv på norsk, og kan brukes som et paraplybegrep for alle mennesker som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet. Plusstegnet symboliserer at alle mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet skal være inkludert i termen. Når vi snakker om å bryte med normer for kjønn og seksualitet snakker vi om det å bryte med hetero- og/eller tokjønnsnormen. Disse begrepene vil bli definert under kapittelet «Ord og begreper», og i underkapittelet «Utvikling av normkritisk Viderepedagogikk».imetodeboka kommer jeg til å bruke begrepet skeiv, ettersom dette er et godt paraplybegrep for alle oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Det er likevel viktig å huske at ikke alle som bryter med disse normene er komfortable med samlebetegnelsen skeiv. Det er også nødvendig å huske på at man bruker begreper som personer selv foretrekker.

LHBTIA L = lesbisk H = homofil B = bifil T = transperson I = interkjønn A = aseksuell/aromantisk

Ord ogAromantiskbegreper

Aseksuell Personer som ikke, eller i liten grad, ønsker å ha sex med andre. De av oss som er aseksuelle kan likevel føle seksuell tiltrekning til andre mennesker, og noen kan like masturbering.

Bifil Mennesker som kan bli seksuelt tiltrukket og/eller forelsket i både menn og kvinner. normativitetCisAntakelsen om at alle mennesker identifiserer seg som det kjønnet de fikk tildelt ved fødsel. Dette er en binær forståelse av kjønn. Se egen boks.

Personer som ikke blir romantisk tiltrukket av andre. Dette betyr ikke at de ikke kan føle kjærlighet til eksempelvis familie og venner. De av oss som er aromantiske kan også ha forhold/partnerskap.

De/dem Personlig pronomen som kan brukes av de av oss som faller utenfor den binære kjønnsforståelsen, mann og kvinne. Dette kalles gjerne for ikke-binær. Se egen boks.

normativitetHeteroAntakelsen om at alle mennesker er heterofile. Heterofil Dersom en gutt forelsker seg i/blir seksuelt tiltrukket av en jente, eller en jente forelsker seg i/blir seksuelt tiltrukket av en gutt. Homofil Menn eller gutter som kan bli seksuelt tiltrukket og/ eller forelsket i andre menn eller gutter. Hen Kjønnsnøytralt pronomen. Kan brukes av og om mennesker som ikke vil kategoriseres som entydig mann eller kvinne. Cis-person Personer som identifiserer seg som det kjønnet de fikk tildelt ved fødsel.

Interkjønn Interkjønn er samlebetegnelseen som viser til en naturlig variasjon i kroppslig mangfold, om personer som er født med kropper som ikke entydig kan plasseres inn i en binær forståelse av kjønn – kvinne eller mann. Et eksempel på dette er at man kan bli født med eggstokker og penis. Noen oppdagespubertet,andreoppdagesinterkjønn-tilfellerrettetterfødsel,vedinngangentilognoenvilikkeidetheletatt.

Ikke-binær Personer som opplever at de ikke passer inn i de binære kjønnskategoriene. Noen ikke-binære identi fiserer seg som noe mellom mann og kvinne, og noen identifiserer seg ikke med noe kjønn i det hele tatt. Dette handler om kjønn sidentitet og ikke hvordan kroppen ser ut.

Det kjønnet man er registrert med i PersonnummeretFolkeregisteret. avhenger av hvilket kjønn man får tildelt ved fødsel. Man kan endre juridisk kjønn uten medisinsk behandling i Norge.

Homofobi Personer som har en frykt for homofili eller homofile, og/eller har svært negative holdninger til Homonegativitethomofili.erogså et ord som brukes om dette. Juridisk kjønn

Kjønnsuttrykk

Kjønn Kjønnet vårt har mye å si for vår identitet, og for hvordan andre oppfatter oss. En vanlig antakelse er at det kun finnes to kjønn – mann og kvinne. Dette kalles for Likeveltokjønnsnormativitet.erdetmange av oss som faller utenfor denne normen for kjønn.

Polyamori Polyamori er relasjonsmangfold. Det vil si personer som er åpne for å ha flere intime, romantiske og tillitsfulle kjærlighetsforhold samtidig. identitetKjønnsEn persons individuelle og subjektive opplevelse av eget kjønn.

Måten man uttrykker kjønn på, gjennom klær, sminke, hår, og så videre. Panfil Mennesker som kan bli seksuelt tiltrukket og/eller forelske seg i mennesker uavhengig av ellerkjønnsidentitetkjønn,kjønnsuttrykk.

Lesbisk Kvinner eller jenter som kan bli seksuelt tiltrukket og/eller forelsket i andre kvinner eller jenter.

Transfobi Personer som har en frykt for holdningerog/ellermedtranspersoner/personerkjønnsinkongruens,harsværtnegativetiltranspersoner. Polygami Polygami er når en person er gift med to eller flere per soner, eller at flere personer er gift med hverandre. Dette er ulovlig i Norge. Skeiv Kan brukes som et paraply begrep for alle mennesker som faller utenfor normer for kjønn og seksualitet.

Tokjønnsnorm Antakelsen om at det kun eksisterer to kjønn – mann og kvinne. Dette kalles også for en binær kjønnsforståelse.

Transperson Personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. En annen måte å omtale transpersoner på er «personer kjønnsinkongruens».med

En innføring i skeiv historie

Dette kapittelet tar for seg noen viktige årstall og begivenheter i skeiv historie. Merk at dette kun er et utvalg av årstall og hendelser, og ikke en fordypning. Kapittelet kan brukes utelukkende for å tilegne seg informasjon, eller brukes som utgangspunkt for undervisningsopplegg eksempelvis i fagene historie og samfunnsfag.

1950-1960

Det Norske Forbundet av 1948 I 1950 blir Det Norske Forbundet av 1948 stiftet, som en norsk avdeling av den danske organisasjonen Forbundet af 1948 (Store Norske Leksikon, 2018). Dette var den første organisasjonen i Norge som jobbet for homofiles rettigheter. Organisasjonen ble ofte bare kalt DNF-48. Medlemmene av DNF-48 sto sentralt i arbeidet om å få fjernet paragrafen i norsk lov som kriminaliserte homofili. Siden var de også svært delaktige i få fjernet homofili som sykdomsdiagnose. Organisasjonen DNF-48 skulle bli utgangspunktet for Landsforeningen for lesbiske og homofile, ofte bare kalt LLH. LLH skiftet senere navn til FRI –Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI – Foreningen for kjønnsog seksualitetsmangfold, u.å.).

1960-1970Kim Friele Karen-Christine Friele, bedre kjent som Kim Friele, var en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i Norge. Hun viet nesten hele livet sitt til det som ble kjent som «homokampen». Hun var leder for Det Norske Forbundet av 1948 fra 1966 til 1971, og var ansatt som generalsekretær helt frem til 1989 (Wikipedia, 2021). I 1993, da den nye partnerskapsloven ble innført, var Kim Friele og hennes partner Wenche Lowsow et av de første parene som inngikk partnerskap i Oslo Rådhus. Kim Friele var aktiv i samfunnsdebatten helt frem til sin død i

21 november 2021. Hun ble hedret med gravferd på statens bekostning for sitt livslange arbeid for skeives rettigheter i Norge. Statsminister Jonas Gahr Støre minnes Kim Friele slik: «Et varmt, modig og kraftfullt menneske som ledet an i å forandre historien. Og som derfor alltid vil være med oss i fremtiden» (Gøystal, 2021).

22 Stonewall For den internasjonale skeive bevegelsen er kanskje Stonewall-opprøret det aller mest kjente. Stonewall-opprøret i New York startet natt til 28. juni 1969, da det skeive utestedet Stonewall Inn ble raidet av New York-politiet. Dette var langt fra første gang utestedet ble raidet, og menneskene som oppholdte seg her ble jevnlig utsatt for diskriminering og trakassering. Tusenvis av mennesker deltok i opprøret som varte i fem dager, der de protesterte mot politiets brutalitet, og kjempet for retten til å være seg selv. Marsha P. Johnson og Sylvia Rivera var sentrale skikkelser i Stonewall-opprøret. De startet blant annet organisasjonen «Street Transvestite Action Revolutionaries» som jobbet for hjemløse skeive, og sex-arbeideres rettigheter. I tillegg jobbet de begge med transpersoners rettigheter, og de står igjen som to av de viktigste personene i internasjonal skeiv historie (BBC, 2020). Et annet viktig navn i denne sammenhengen er Stormé DeLarverie. Hun var en sentral skeiv aktivist og dragartist, og både hun selv og andre øyevitner mener at det var hun som startet det første opprøret rundt Stonewall Inn (Tashjian, 2019). Stonewall-opprøret ble også utgangspunktet for politisk aktivisme og flere skeive organisasjoner, deriblant Gay Liberation Front og GLAAD. På ettårsdagen for opprørene, 28. juni 1970, gikk tusenvis av mennesker i New Yorks gater, fra Stonewall Inn til Central Park. Dagen ble kalt «Christopher Street Liberation Day» og regnes som USAs første Pride-parade (History Editors, 2021). Mange anser Stonewall-opprøret som selve utgangspunktet for den verdensomspennende skeive bevegelsen. Hvert år arrangeres Pride-festivaler i juni.

1980-19901970-1980Homofili fjernes som sykdomsdiagnose

Straffeloven homoseksualitetmot oppheves Paragraf 213 i Straffeloven gjorde seksuelle handlinger mellom menn ulovlig. Paragrafen lød som følger: «Finder der utugtig Omgjængelse Sted mellom Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar». Paragrafen satt også samme straff for sex med dyr. Paragrafen og dens ordlyd var gjeldende frem til den ble avskaffet 21. april 1972. Norge var et av de siste landene i Vest-Europa til å avkriminalisere seksuell omgang mellom menn (Berge, 2021). Organisasjonen DNF-48, med Kim Friele som leder, var sterkt delaktige i å få denne paragrafen fjernet. I 2022 gjennomføres Skeivt Kulturår for å markere at det er 50 år siden avskaffelsen av paragrafen.

Ti år etter at homofili ble avkriminalisert, fjernet Sosialdepartementet homofili som sykdomsdiagnose i 1982. Dette skjedde fem år etter at Norsk Psykiatrisk Forening fjernet homoseksualitet fra lista over mentale forstyrrelser (Human-Etisk Forbund, u.å.). Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjernet senere homofili som sykdomsdiagnose i manualen ICD-10 i 1990 (Hofstad, 2014).

Homodagene

Da hiv kom til Norge

Homodagene, nå kalt Pride, ble arrangert på norsk jord for første gang i 1974.

Arrangøren var Det Norske Forbund av 1948. Feiringen ble også kalt 27. junimarkeringen for å hylle opprørene som hadde skjedd på denne datoen fem år tidligere på utestedet Stonewall Inn. I 1982 ble Homodagene igjen feiret, og siden da har Pride blitt feiret i Oslo hvert år i juni (Eldevik, 2019). Andre norske byer som Trondheim, Kristiansand osv. feirer i august. Oslo har vært vertsby for Europride to ganger – i 2005 og 2014 (Wikipedia, 2020).

Mange hiv-smittede, homofile og transpersoner opplevde alvorlig diskriminering på denne tiden. Medier kalte pandemien for «homsepesten», og religiøse ledere mente at Gud hadde funnet opp viruset for å straffe homofile. Noen ble kastet ut av familiene sine. Andre mistet jobben (Slagstad, 2019). En av sakene som har vært mest dekket i media, er den mye omtale Henki Hauge-saken. Henki Hauge Karlsen fra Moss var den første hiv-positive som sto frem i Skandinavia etter at han mistet jobben som bartender på en restaurant i Fredrikstad. Sammen med advokat

I dag er ikke hiv lenger en dødsdom, mye takket være utviklingen av gode medisiner og mer tilgjengelig informasjon. Men det så ganske annerledes ut tidlig på 1980-tallet da hiv og aids kom til Norge. I takt med at sykdommen spredde seg, særlig blant unge menn som hadde sex med andre menn, spredde det seg også frykt og usikkerhet i befolkningen. Enda visste man ikke hvordan sykdommen smittet, eller om man kunne kurere den. Hiv-viruset ble ikke identifisert før i 1984, og det skulle ta lang tid før man skjønte at det som regel tok flere år fra man ble smittet til man utviklet aids (Slagstad, 2019).

I 1992 ble Det Norske Forbundet av 1948 slått sammen med flere andre organisasjoner, og endret navn til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring.

Organisasjonen skulle senere endre navn til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (Store Norske Leksikon, 2018). Den nye organisasjonen etter sammenslåingen er også kjent som LLH. I 2016 endret foreningen navn til FRI –Foreningen for kjønns- og seksualitetsmanfold (se eget avsnitt).

26 1990-2000Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

Tor Erling Staff gikk Henki Hauge Karlsen gjennom tre rettsinstanser, før han i 1988 vant sin sak i Høyesterett. Han fikk jobben tilbake, i tillegg til at han fikk erstatning. Likevel kom aldri Henki Hauge Karlsen seg tilbake i jobben som bartender. Han døde tre måneder etter seieren i Høyesterett, 28. desember 1988 (Kjøge, 2008). Henki Hauge Karlsens arbeid for å avmystifisere hiv og tydeliggjøre at hiv ikke smitter ved vanlig sosial omgang, står igjen som et viktig bidrag i norsk historie. Til tross for diskriminering og myter på 1980-tallet, var Norge heldigere med myndighetenes håndtering av pandemien sammenliknet med for eksempel England og USA. Myndigheter, aktivister, infeksjonsmedisinske miljøer og leger jobbet godt sammen her til lands (Kolstad, 2021). I dag vet vi hvordan sykdommen smitter, og det finnes velutviklede medisiner som PrEP (preeksponeringsprofylakse) som effektiv forebygger hiv, gjerne i kombinasjon med bruk av kondom. Likevel lever fortsatt myter, usikkerhet og stigma videre, noe blant annet organisasjonen HivNorge jobber med for å forebygge (Slagstad, 2019).

av normkritisk pedagogikk Skeiv teori er et paraplybegrep for tenke- og analysemåter som utfordrer og problematiserer forståelser knyttet til kjønn og seksualitet. Begrepene heteronormativitet og kjønnsnormativitet vokste ut av skeiv teori. Hetero- og kjønnsnormativitet handler om de normene og forestillingene om at heterofili, og at det kun finnes to kjønn, er det mest ønskelige og normale. Innenfor skeiv teori er man opptatt av hvordan samfunnets institusjoner og strukturer er med på å opprettholde disse normene, og hvordan annengjøringen av de av oss som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet kan fortsette (Kristiansen, 2019).

Åse Røthing har siden 2003 forsket på temaer knyttet til seksualitet og kjønn, og ekskludering- og inkluderingsprosesser i skolen. I 2007 skrev hun artikkelen Homonegativisme og homofobi i klasserommet - Marginaliserte maskuliniteter, displinerende jenter og rådville lærere (Røthing, 2007). Artikkelen springer ut av en studie som undersøker hvordan heterofili og homofili framstilles i undervisning om seksualitet, og studien er inspirert av nettopp skeiv teori. Røthing beskriver skeiv teori på denne måten: «Skeiv teori retter fokus mot prosesser som gjør

2000-2010Utvikling

Partnerskapsloven

Fra 30. april 1993 kunne likekjønnede par inngå partnerskap. Partnerskap i denne sammenhengen innebar at parene fikk samme rettigheter som ved inngåelse av ekteskap, med unntak av adopsjonsrett (Asland, 2018). Kim Friele og Wenche Lowsow var et av de første parene som inngikk partnerskap i Oslo Rådhus etter at loven trådte i kraft.

Den nevnte artikkelen omhandler hvorvidt homofili er akseptert i skolen som sosial institusjon og hvordan negative ytringer kommer til uttrykk i klasserommet. Røthing skriver at innsats for å få bort negative ytringer må handle om å alminneliggjøre eksempelvis homofili. Røthing viser også til hvordan dette er dokumentert i en rekke internasjonale studier. Selv om heterofili tas for gitt i skolen, og fremstår som det mest ønskelige, skal lærere og elever i den norske skolen i dag gi og få undervisning om kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering. Røthing skriver at «Mange lærere har et klart ønske om å synliggjøre homofile og lesbiske og skape toleranse framfor negative holdninger. Samtidig framstilles homoseksualitet og homofile, lesbiske og bifile som «det andre» (Røthing, 2007, s. 28). Et eksempel på dette kan være en lærer som har seksualitetsundervisning med sine elever, der vedkommende kun snakker om reproduksjon via samleie mellom en mann og en kvinne, når det i realiteten er mulig å få barn på mange andre måter. Med andre ord så «annengjøres» homofili i skolen, til tross for at det ikke sies rett ut, og til tross for at lærerne har gode intensjoner, hevder Røthing. Heteroseksualitet tas for gitt i skolehverdagen og er en uuttalt forventning og forutsetning for daglig samspill mellom elever og mellom elever og lærere. På denne måten blir heteroseksualiteten privilegert og framstår som mest ønskelig, selv om det ikke nødvendigvis sies eksplisitt, mens homoseksualitet usynliggjøres og framstår som «det andre» (Røthing, 2007, s. 27).

28 at heteroseksualiteten framstår som normal og naturlig, mens andre seksuelle relasjoner og identiteter framstår som unormale, merkelige og uønskede» (Røthing, 2007, s. 29).

2010-2020Skeivt

par muligheten til å adoptere, lesbiske par har rett til assistert befruktning, og begge får status som likeverdige foreldre. Loven ble kalt Felles ekteskapslov og ble fremmet av Jens Stoltenberg sin andre regjering (Wikipedia, 2021).

Likevel har disse fortellingene på mange måter blitt underformidlet og usynliggjort (Barndon, 2015). På Skeivt Arkiv sine nettsider får du tilgang til skeive fortellinger og forskning.

Felles ekteskapslov En ny ekteskapslov trådte i kraft fra 1. januar 2009. Ekteskapsloven gir likekjønnede

FRI – Foreningen for kjønnsog seksualitetsmangfold

I 2016 endret Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) navn til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Navneendringen kom som følge av et ønske om å inkludere alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. FRI er i dag den største skeive organisasjonen i Norge med omtrent 4000 medlemmer (FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, u.å.).

Arkiv åpner på Universitetet i Bergen i 2015 Skeivt Arkiv, ved Universitetet i Bergen, er det nasjonale dokumentsenteret for skeiv historie i Norge. Senteret har tatt på seg ansvaret for å ta vare på, dokumentere og formidle skeiv historie. Skeiv historie har vært preget av vold, skam, straff og undertrykkelse, men også aktivisme, opprør, feiring og fellesskap.

I 2018 kom undersøkelsen Skeives Levekår i Agder ut, etter bestilling fra de tidligere fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, og kommunene Kristiansand og Arendal. Denne kunnskapsbaserte undersøkelsen skal være med på å støtte likestillingsarbeidet som gjøres på Agder.

Kirken åpner for vigsel av likekjønnede 30. januar 2017 ble en ny vigselsliturgi vedtatt, der 83 av 112 representanter stemte for at likekjønnede par nå kunne få gifte seg i Den Norske Kirke. Prester har likevel frihet til å reservere seg mot å vie likekjønnede par i kirken (Den Norske Kirke, 2017).

32 Skeives Levekår i Agder. En kvantitativ og kvalitativ kartlegging.

Levekårsundersøkelser er viktige for å kartlegge utfordringer og lage målrettede tiltak for å bedre levekårene til de av oss som er skeive. Skeives Levekår i Agder viser at «… psykiske helseplager ser ut til å ramme én av tre lesbiske, homofile og bifile menn i Agder. Blant transpersoner rapporterer godt over halvparten om det samme» (Stokke et al., 2018). Forfatterne av undersøkelsen skriver videre at dette tyder på spesifikke levekårsutfordringer blant lhbt-befolkningen i Agder (Stokke et al., 2018). Flere intervjuobjekter trekker frem skolen som eksempel, der de følte seg ensomme og annerledes i oppveksten. De trekker også frem at de ikke hadde noen å snakke med om følelsene sine, og at omgivelsene rundt, slik som skolen, ikke la til rette for et miljø der de kunne være seg selv. Morten, en ung homofil mann, forteller at tiden på ungdomsskolen var verst:

Andre informanter forteller også om en ungdomstid preget av negative følelser og psykisk uhelse. En homofil informant, Hermann, forteller at han mest sannsynlig ikke hadde vært i live i dag dersom han hadde vært åpen om sin seksuelle orientering på ungdomsskolen, på grunn av potensielle negative sanksjoner og reaksjoner. Han hadde helt fra barndommen av tenkt at han aldri kunne fortelle om sin seksuelle orientering til noen (Stokke et al., 2018, s. 35). En annen informant jobber i skolesektoren, og hadde fått råd fra sin leder om at hun bør holde sin seksuelle orientering skjult for sine elever. Hun spør seg videre om «… heterofile medarbeidere får det samme rådet» (Stokke et al., 2018, s. 42).

fjernes som psykisk lidelse i ICD-11

Kjønnsinkongruens

ICD-11 er den ellevte reviderte versjonen av International Classification of Diseases. Dette er en diagnosemanual som brukes verden over. I den nye og reviderte versjonen er kjønnsinkongruens fjernet som psykisk lidelse, og flyttet til et nytt kapittel om seksuell helse. Den nye diagnosen «Kjønnsinkongruens hos ungdom og voksne» er definert som et manglende samsvar mellom opplevd kjønn og tildelt kjønn ved fødsel (Bolstad, 2019). Psykologspesialist og sexolog Silje-Håvard Bolstad skriver at det nye kapittelet om seksuell helse «… utfordrer den tradisjonelle forståelsen av diagnose som synonymt med sykdom» (Bolstad, 2019).

som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, gjennomgå irreversibel sterilisering for å få endret sitt kjønn juridisk. Da loven ble innført i 2016 var det ikke lenger nødvendig med medisinsk behandling for å få endret dette (FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, 2020).

34 Lov om endring av juridisk kjønn I 2016 kom en ny lov om endring av juridisk kjønn. Tidligere måtte de av oss

Dette kan for eksempel være i passkontroll, i butikken og på apoteker. 2020 og Seksuellutoverorientering, kjønnsmangfold og levekår

Denne lovendringen har vært svært viktig for å unngå situasjoner der de av som er trans får nærgående spørsmål om deres identitet hver gang de må vise legitimasjon.

I 2020 ble den nasjonale undersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår utgitt på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Denne undersøkelsen viser mye av det samme som den regionale undersøkelsen Skeives levekår i Agder fra 2018, som blant annet at skeive har høyere forekomst av psykisk uhelse, flere blir utsatt for mobbing og diskriminering, og flere kjenner på utenforskap, sammenliknet med resten av befolkningen (Anderssen et al., 2020). Skolen blir også i denne undersøkelsen eksplisitt trukket fram som et eksempel på hvor skeive opplever mobbing, diskriminering og utenforskap. Særlig på grunnskolen er det svært høy forekomst av mobbing av skeive, der mellom 41 % og 69 % av informantene forteller at de har blitt mobbet. Forekomsten av mobbing på videregående skole er lavere, men også her er skeive overrepresentert. I tillegg forteller mange av informantene, særlig transpersoner, om manglende kunnskap i

møte med blant annet skolen og helsevesenet (Anderssen et al., 2020). Dette tyder på at det trengs kompetanseheving på mange områder i samfunnet, slik at de av oss som er skeive også kan leve trygge liv, hvor man kan være seg selv fullt ut, uten å kjenne på utenforskap, diskriminering og mobbing.

36 ilga-europe.org/rainbow-europe/ 0% - Gross violations of human rights, discrimination 100% - Respect of human rights, full equality

Situasjonen i Europa

Hvilke vern og rettigheter du har som skeiv avhenger av hvilket land du er født, og bor i. På verdensbasis er det 68 land som kriminaliserer homofili, med både fengsels- og dødsstraff (Amnesty, u.å.). De siste årene har både Russland, Polen og Ungarn fremmet og iverksatt lover som innskrenker skeives rettigheter. Polen er et av de landene i Europa der det foregår mest vold og hets mot mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Det ble også opprettet «lhbt-frie» soner i ulike deler av landet, der blant annet Pride-feiringer er forbudt. Dette førte blant annet til at både Norge og EU kuttet økonomiske midler til disse delene av Polen. ILGA Europe publiserer hvert år et regnbuekart som tar for seg skeives menneskerettigheter i Europa. Kartene og tilhørende statistikk finner du på ILGA Europe sine nettsider.

37 ILGA Europe, 2022

Såkalt konverteringsterapi, også kalt homoterapi, er handlinger med formål om å undertrykke eller forandre noens kjønnsidentitet og/eller seksuelle orientering. Metodene som blir brukt varierer, men det brukes blant annet samtaleterapi, bønn, sjelesorg og eksorsisme (Wikipedia, 2021). Sommeren 2021 kom Solbergregjeringen med et lovforslag om å forby konverteringsterapi for personer under 16 år. Dette forslaget ble sendt på høring høsten 2021. Lovforslaget fikk sterk kritikk fra flere hold, da mange mente at lovforslaget også bør gjelde for personer over 16 år (Ånestad, Bulai, Nylenna, Jostad, Alnes & Fermariello, 2021).

Solberg-regjeringens handlingsplan I 2021 publiserte Solberg-regjeringen en handlingsplan mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika ved navn Trygghet, mangfold og åpenhet (Kulturdepartementet, 2021). Som handlingsplanen henviser til, blir det stadig bedre levekår for skeive i Norge. Likevel møter de av oss som er skeive på utfordringer på ulike sosiale arenaer i løpet av livet. Særlig bifile menn og kvinner, og transpersoner, er utsatt for diskriminering og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. «Dette utgjør en barriere mot å nå regjeringens mål om mer åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold og bedre levekår og livskvalitet for skeive» (Kulturdepartementet, 2021), skrives det i handlingsplanen. Solberg-regjeringens målsetting med handlingsplanen var et tryggere, mer likestilt samfunn hvor alle, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering, får sine rettigheter ivaretatt. Forbud mot konverteringsterapi

Etter valget 2021 dannet Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjering, og i oktober 2021 ble Hurdalsplattformen lagt fram. Under kapittelet «Kultur og frivilligheit: Ein kultur å leve av og for», er den nye regjeringen klare på at de vil forby konverteringsterapi. I tillegg til dette ønsker de å «Leggje fram ein ny handlingplan for LHBT+-personar med fokus på levekår og psykisk helse, og særleg gjennomgå og styrkje tilbodet til folk med kjønnsinkongruens» (Regjeringen, 2021).

En ekspertgruppe på forsvar mot vold og diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering i FN, skriver i sin rapport om konverteringsterapi at ordet terapi er ensbetydende med helbredelse. Forfatterne skriver videre at terapi i denne sammenhengen har en helt motsatt effekt enn helbredelse, da konverteringsterapi fører til stor smerte og lidelse, og i mange tilfeller langvarige fysiske og psykiske utfordringer (United Nations Human Rights, 2020). Konverteringsterapi kan og skal derfor ikke kalles terapi eller behandling ettersom det ikke har noe til felles med behandling etter ordets rette definisjon.

1950 Første ogsåForbundetnavnetForeningenetableres.foreningnorskeforhomofilefårDetNorskeav1948,kaltDNF-48. 1972 Straffeloven oppheves.homoseksualitetmot 1982 Homofili fjernes sykdomsdiagnose.som 2016 Lov om endring av juridisk kjønn. Rett til å bestemme sitt eget kjønn uten krav om behandling.medisinsk 2017 Kirken åpner for vigsel av likekjønnede. 2018 diagnosefjerntkjønnsidentitetknyttetogKjønnsinkongruensandrediagnosertilblirsompsykiatriskavWHO. Tidslinje - en kort oversikt 40

1982 Homodagene, nå bedre kjent som Pride, blir arrangert for første gang i Norge. 1993 Stortinget partnerskapsloven.vedtar 2008 Stortinget vedtar felles ekteskapslov. 2019 Politiet kommer med offentlig unnskyldning for hvordan skeive har blitt gjennombehandlethistorien. 2020 Lansering av ny nasjonal kjønnsinkongruens.personerhelsetilbudretningslinjefagligfortilmed 2021 Regjeringen vil 2021.etterkonverteringsterapiforbyvalgethøsten 41

Normkritikk handler om å være kritisk til de normene som eksisterer i samfunnet.

En norm kan sies å være det som anses som det mest normale, vanlige eller ønskelige i et samfunn, eller at noe rett og slett er normativt. De vanligste normene når vi snakker om kjønns- og seksualitetsmangfold er ideen om at alle mennesker er heterofile, og ideen om at det kun finnes to kjønn - mann og kvinne. Sannheten er at mange av oss faller utenfor normene for kjønn og seksualitet, og er derfor normbrytere. Omtrent 10 % av den norske befolkningen er lhbt+ og 3 av 4 i befolkningen kjenner noen som de vet er lesbiske, homofile eller bifile (Bufdir, 2021). Det er derfor overveiende sannsynlig at du som lærer, og som leser av denne metodeboka, enten har hatt, har, eller kommer til å ha én eller flere elever i ditt klasserom, som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet.

Den normkritiske pedagogikken skal utfordre holdningene til elevene og elevenes kritiske blikk, ikke bare på skolen, men som en varig endring. Målet er at elevene skal ta med seg, og ta i bruk, de kritiske tankene også etter endt skolegang. Med innføring av normkritiske perspektiver i skolen er ønsket at man fokuserer mer på det økende mangfoldet i skolen, også utover kjønns- og seksualitetsmangfold.

Normkritisk pedagogikk retter også fokus mot forholdet mellom majoriteter og minoriteter. Dersom vi har et mer kritisk blikk på majoriteten i samfunnet og hvem som lager og opprettholder normene, skaper man et større og klarere bilde av hvem av oss som blir ekskludert, og hvorfor dette skjer. Med en slik kritisk bevissthet kan man deretter begynne arbeidet med å skape endring som tilrettelegger for at flere

Skolen inkluderendesom arena

Normkritisk pedagogikk

2. Kan man tenke seg at det kunne vært annerledes?

av oss kan delta i demokratiet på lik linje, uten å føle på utenforskap, annengjøring og diskriminering. Normkritikk er dermed med på å opprettholde det demokratiske fokuset skolen skal ha, via opplæring om holdninger, kritiske perspektiver og verdier.

Åse Røthing presenterer tre spørsmål i sin bok Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning som utfordrer generaliseringer og problematiske stereotypier (Røthing, 2020, s. 55):

Se tilbake på ditt siste undervisningsopplegg: Hvorfor gjorde du det på den måten?

Svaret på alle disse tre spørsmålene blir som oftest: det kan være annerledes (Røthing, 2020, s. 55). Dersom man som lærer stiller disse spørsmålene til sine elever, kan man utfordre elevenes holdninger, tanker og deres kritiske blikk. Men for deg som lærer er det like viktig å reflektere over disse spørsmålene.

Kunne det blitt gjort på en annen måte? Hvordan kan du som lærer utfordre stereotypier og generaliseringer?

3. Hvorfor oppfattes dette som naturlig? Må det være sånn?

1. Kan det forstås på andre måter?

Annengjøringsbegrepet brukes ofte for å forstå minoriteters erfaringer, og sosialantropologen Marianne Rugkåsa definerer annengjøring som «(…) de prosesser der grupper og deres praksis identifiseres med referanse til synlige fysiske eller kulturelle karakteristikker, og der minoriteter blir underordnet moralsk» (Rugkåsa, Ylvisaker & Eide, 2017, s. 69). Dette kan være med på å skape stereotypier og stigmatisering, som igjen kan være med på å skape avstand mellom de av oss som tilhører majoriteten, og de av oss som tilhører en minoritet, eller flere

Annengjøring og normer En viktig oppgave for skolen er å gi elevene kunnskap om mennesker som kjønnede og seksuelle vesener, men ikke kun når det gjelder reproduktivitet. Ved at barn og unge lærer at det eksisterer et mangfold av identiteter, følelser og praksiser kan vi utfordre hetero- og tokjønnsnormen. Det er mange av oss som eksempelvis ikke kan få barn ved at en fruktbar kvinne og en fruktbar mann reproduserer seg. Dersom en skal undervise inkluderende om seksuell helse og reproduksjon må man derfor inkludere menn som har sex med menn, kvinner som har sex med kvinner, ufrivillig barnløse og andre som må ta i bruk andre metoder for å få barn. Dette vil for eksempel gjelde prøverørsbehandling, inseminering eller adopsjon. Det samme gjelder undervisning om kjønnssykdommer, hvordan disse kan smitte mellom menn og kvinner som har sex, mellom kvinner som har sex med kvinner og mellom menn som har sex med menn, og hvordan man kan beskytte seg. Så når kompetansemålet i naturfag etter 10. trinn lyder: «Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse» (Utdanningsdirektoratet, 2020) må man lese dette i lys av den overordnede delen av læreplanen som sier at alle lærere skal være med på å ta vare på mangfoldet som finnes i skolen. Skolen og lærere kan da jobbe ut ifra et bredere likestillingsperspektiv, der flere elever vil føle seg sett og hørt. Dersom en kun snakker om kjønn og seksualitet knyttet til det som tidligere het forplantningslære, og fortsetter annengjøringen av de av oss som faller utenfor normer for kjønn og seksualitet, vil mange elever fortsatt føle seg annerledes og ekskludert.

46 minoriteter. Vi kan si at det blir et skille mellom «oss» (majoriteten) og «dem» (minoriteter). Et eksempel på dette kan være vi som er heterofile, og de som er skeive. En NOU (Norges Offentlige Utredninger) publisert i 2019, Jenterom, gutterom og mulighetsrom, beskriver manglende kompetanse og annengjøring slik: Videre skriver forfatterne av utredningen at det er «… liten støtte for at seksuell orientering er noe du kan velge» (NOU 2019: 19, s. 128). Dette utdraget fra heftet Nova er derfor et tydelig eksempel på hvor fremtredende heteronormativiteten kan være i skolen. Dersom du skulle laget en tilsvarende oppgave til dine elever, ville du ha skrevet det annerledes? Hvis ja, hvordan? Eksperter og elever peker [også] på at undervisningen i for liten grad gir god kunnskap om ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Her kan skolen til og med komme i skade for å reprodusere fordommer og kunnskapsløshet ved å bruke utdaterte læremidler, noe en elev i tiende klasse påpeker: Nova er et hefte vi fikk når vi hadde seksualundervisning. Det er et spørsmål i det heftet som er «hvordan tror dere det er å komme ut som homofil, hvorfor tror du de velger (elevens utheving) å være homofile?, og det er så fordomsfullt» (NOU 2019: 19, s. 128).

Samtalene under er et eksempel på hvordan to nesten like spørsmål kan være veldig forskjellige. I den første samtalen mellom elev og lærer, bruker læreren kjønnspronomenet han når vedkommende spør om navnet på elevens kjæreste. Det er derfor nærliggende å tenke at eleven i dette tilfellet identifiserer seg som jente ettersom læreren bruker pronomenet han. Dette er en del av det vi kaller kjønnet språk, noe som ofte kan ses i sammenheng med antakelser knyttet til kjønn og seksuell orientering. Ofte vil slike antakelser stemme ettersom majoriteten av oss er heterofile. Samtidig er det også mange av oss som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet, og som stadig må «komme ut av skapet» dersom man må korrigere personen som stiller spørsmålet. Å bruke et kjønnsnøytralt språk, og tenke over sine egne forutinntatte antakelser, er derfor et godt verktøy man kan ta i bruk for å inkludere de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Jeg har fått meg kjæreste! Så koselig! Hva heter han? Jeg har fått meg kjæreste! Så koselig! Hva heter kjæresten er forskjellen på disse to samtalene mellom en elev og en lærer? Hva gjør at den ene samtalen kan oppfattes mer inkluderende enn den andre?

Samtale 2 Elev:

Lærer:

din? Hva

Inkluderende språk

Lærer:

Samtale 1 Elev:

I tillegg er det flere av oss som bryter med normer for kjønn som har tatt i bruk kjønnsnøytrale og kjønnsmangfoldige pronomen som hen og/eller de/dem, eller en kombinasjon av flere ulike pronomen. Disse kan benyttes av de av oss som ikke ser på kjønn som en betydelig faktor knyttet til sin identitet, de av oss som verken identifiserer seg som mann eller kvinne, eller de av oss som befinner seg et sted imellom eller utenfor den binære forståelsen av kjønn – kvinne eller mann.

Vi omgir oss hele tiden med språk som er knyttet til kjønn, og de siste årene har det skjedd en utvikling som har gått i retning et mer nøytralt språk. Eksempelvis har mange yrkestitler fått nøytrale titler:

Andre ord kan også være med på å skape avstand mellom de av oss som er en del av majoriteten, og de av oss som tilhører en minoritet, eller flere minoriteter. Ord som oss, vi, dem og de (andre) kan være med på å skape og opprettholde denne avstanden. Eksempelvis er det mer inkluderende å si «de av oss som er skeive» enn «de (andre) som er skeive». Å ta slike språklige og enkle grep er med på å inkludere de av oss som faller utenfor normer som bryter med majoriteten. Dette trenger ikke utelukkende handle om kjønn, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og/eller seksuell orientering, men også religion, livssyn, etnisitet og funksjon. Bevisstheten Fylkesmann Statsforvalter Politimann Politibetjent Brannmann - Brannkonstabel Kontordame - Sekretær/fullmektig Vaskedame Renholdsoperatør Helsesøster Helsesykepleier Rådmann - Kommunedirektør

rundt hvordan bruken av ord og uttrykk kan skape både trygghet og usikkerhet for de av oss som er normbrytere er derfor også viktig å ta med seg inn i samtaler med elevene. Mange elever bruker skjellsord om hverandre som potensielt kan skape utrygge rom for eksempelvis de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

50 Skjellsord brukt i skolen «Jævla homo» eller andre former for seksualiserte ord er de mest brukte skjellsordene i norsk skole, og det er særlig gutter som bruker disse ordene. Studier viser likevel at elevene ikke nødvendigvis bruker disse ordene på bakgrunn av fordommer mot kjønn eller seksuell orientering, men heller på bakgrunn av konkrete væremåter. Dette gjelder særlig væremåter som bryter med tradisjonell heteromaskulinitet eller heterofeminitet. Dette kan eksempelvis være en gutt som går på dans i stedet for å spille fotball, eller en jente som har kort hår og ikke bruker sminke. Doktorgradsstipendiat ved OsloMet, Elise Margrethe Vike Johannessen, har skrevet artikkelen Blurred Lines: The Ambiguity of Disparaging Humour and Slurs in Norwegian High School Boys’ Friendship Groups. Hun sier i et intervju med Kilden Kjønnsforskning at «Samtlige av guttene forteller at de aldri ville brukt denne typen språk hvis de mistenkte at mottageren faktisk var homofil eller biseksuell» (Westad Stuen, 2021). Likevel kan slike skjellsord, selv om de ikke nødvendigvis er basert på fordommer, være skadelig for de elevene som føler seg truffet av skjellsordene, både direkte og indirekte. Det er derfor viktig at lærere ikke bare avfeier begrepsbruken, men heller stopper opp, og tar en kritisk prat med sine elever om bruken av slike typer av skjellsord. Dersom elevene ikke selv er klar over at ordene kan være støtende for noen, vil de heller ikke slutte å bruke dem.

Elev, 14 år: Jeg vil ikke bli smitta av trans! Elev, 13 år: Ikke nys på meg, du har aids og jeg vil ikke bli smitta!

Hvordan ville du som lærer ha respondert på, og håndtert sitatene over, dersom det var din(e) elev(er) som sa dette?

Som lærer hører man mange ord og uttrykk som faller inn under kategorien skjellsord. Her er noen sitater fra et lærerliv: Elev, 17 år: Bestemoren min lærte meg at Gud skapte hiv og aids for å straffe homofile. Elev, 17 år: Jeg hadde en god kompis på barneskolen. Da vi begynte på ungdomsskolen kom han ut som bifil. Etter det ville jeg ikke være venn med han, og jeg ble glad da jeg hørte at noen hadde banket han opp. Elev, 17 år: - Jeg synes det er ekkelt når jeg ser to gutter holde hender offentlig. Så ekkelt at jeg vil si det til dem. Og slå. - Hadde du tenkt det samme om du så to jenter som var kjærester og holdt hender? - Nei, det er greit. Det er ganske digg egentlig.

Skolen som forebyggende arena mot fordommer og diskriminering

Skolen er en av de viktigste sosiale institusjonene i vårt samfunn – både for storsamfunnet, og for elevene selv. Den norske skolens verdier springer ut ifra de demokratiske verdiene som eksisterer i samfunnet vårt. Verdiene og prinsippene for opplæringen finnes i den overordna delen av læreplanen, som neste kapittel skal gå dypere inn i. Mangfoldet av elever skal verdsettes og respekteres, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion og funksjonsvariasjon, samtidig som ytringsfrihet og religionsfrihet skal respekteres. Men selv om de demokratiske verdiene ytringsfrihet og religionsfrihet skal undervises om, og forsvares i skolen, skal likevel diskriminerende og nedsettende utsagn slås ned på. Skolen skal være et trygt sted for elevene å være, uten at man skal oppleve fordommer og diskriminering basert på ulike grunnlag. Likevel opplever mange av oss som faller utenfor normer for kjønn og seksuell orientering, mobbing og diskriminering i løpet av sin skolegang. Dette gjelder mobbing og diskriminering både fra medelever, og også i noen tilfeller lærere eller andre ansatte. Dette kan være én av årsakene som bidrar til at så mange av oss som faller utenfor normene for kjønn og seksualitet, har større utfordringer knyttet til psykisk uhelse sammenliknet med den øvrige befolkningen i Norge. Skolen, og de ansatte som finnes her, må derfor ta dette på alvor uansett diskrimineringsgrunnlag, og jobbe med å forebygge mobbingen og diskrimineringen som foregår. Én måte å gjøre det på, er å inkludere uten å markere. Et eksempel på dette er å inkludere undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold som en naturlig del av undervisningen hele året, og ikke kun som en del av opplegget knyttet til eksempelvis «Uke 6» som mange norske skoler har et forhold til. Rent konkret, så må mobbing og diskriminering slås ned på, uavhengig av diskrimineringsgrunnlag.

Psykisk helse og minoritetsstress

Rapportering om psykisk uhelse blant de av oss som bryter med normer for kjønns- og seksualitetsmangfold er gjennomgående i flere levekårsundersøkelser.

Levekårsundersøkelsene Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (Anderssen et al., 2020) fra 2020 og Skeives levekår i Agder (Stokke et al., 2018) fra 2018 viser at homofile menn, lesbiske kvinner, bifile menn og kvinner, og transpersoner, generelt sett har større og mer sammensatte utfordringer knyttet til psykisk uhelse sammenliknet med heterofile menn og kvinner, og cis-personer. Mange melder om redusert arbeidskapasitet på grunn av psykiske helseutfordringer, selvmordstanker, symptomer på angst og depresjon, og flere melder også om at de ikke er åpne om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet.

Minoritetsstress er den ekstra belastningen minoriteter opplever, ikke bare gjennom hatkriminalitet, diskriminering og trakassering, men også gjennom små bemerkninger og kommentarer, og den generelle følelsen av å falle utenfor. Stadig uro og frykt for negative reaksjoner kan blant annet bidra til psykisk uhelse, selv i situasjoner hvor de negative reaksjonene uteblir. Med andre ord: man trenger ikke å ha selvopplevde erfaringer med hatkriminalitet eller andre former for negativ oppmerksomhet for å føle seg utrygg i ulike sammenhenger. Opplevelsen av Hvordan kan du som lærer fremme mangfoldet som finnes i ditt klasserom?

Ha dette kapittelet i mente når du underviser – normkritikk og inkluderende språk kan gjøre at de elevene som alltid har følt seg litt annerledes på skolen, kan føle seg mer sett og inkludert i undervisningen.

Helse og oppvekst er tradisjonelt en kvinne- eller jentedominert studieretning på videregående skole, og det å være én av få gutter i disse klassene kan i seg selv oppleves stigmatiserende for de av oss det gjelder. Dette er knyttet til kjønnsnormene som eksisterer i samfunnet, og det kan være vanskelig for de av oss som tar valg som bryter med disse normene. I tillegg bryter han med hvithetsog seksualitetsnorm, noe som kan gjøre han ekstra utsatt for minoritetsstress.

Hvordan kan du som lærer jobbe for å forhindre minoritetsstress i klasserommet? utrygghet kan uansett være til stede, grunnet vissheten om at negative holdninger, vold og diskriminering foregår.

Minoritetsstress er derfor nært tilknyttet stigmatisering og opplevelsen av å falle utenfor det som anses som det mest «vanlige» eller det mest «normale». En vanlig definisjon av minoritetsstress er «[…] den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon» (NOU 2019: 19, s. 221). Noen av oss som tilhører en eller flere ulike minoriteter kan oppleve stigmatisering og minoritetsstress på daglig basis. Eksempelvis kan dette være et lesbisk kjærestepar som holder hender offentlig og som til stadighet opplever blikk og kommentarer. Et annet eksempel kan være en ung melaninrik gutt, som er homofil og som går i en helse- og oppvekstklasse bestående av melaninfattige jenter.

I tillegg til den overordnede læreplanen og læreplaner tilknyttede ulike fag, må lærere også være bevisste på sitt samfunnsmandat. Dette mandatet beskrives blant annet i Lærerprofesjonens etiske plattform. Ifølge denne plattformen skal alle lærere møte sine elever på en måte som fremmer likestilling og likeverd, og de skal jobbe

Verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Nytt av LK20 er tre tverrfaglige temaer, som også ligger under den overordnede delen av læreplanen. De tre tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Under det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring nevnes kjønn og seksualitet eksplisitt som et aktuelt område å jobbe med (Kunnskapsdepartementet, 2020).

Skolen skal være et inkluderende sted for alle elever, uavhengig av kjønn og seksuell orientering, og skal legge til rette for både faglig og sosial utvikling i et trygt miljø, som fremmer god læring, helse og trivsel. I tillegg skal skolens verdigrunnlag være bygget på demokratiske verdier der elevene skal lære seg å tenke kritisk, å ta selvstendige valg, og å leve i et samfunn der ulikhet og mangfold skal verdsettes og anerkjennes, i kombinasjon med andre demokratiske verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet.

Høsten 2020 trådde en ny læreplan i kraft – LK20. Den overordnede delen av denne læreplanen inneholder blant annet verdigrunnlaget til opplæringen, med seks tilhørende underpunkter. Flere av disse seks underpunktene, slik som menneskeverdet, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, og demokrati og medvirkning, fremmer skolens demokratiske verdier og holdninger som en motvekt til fordommer og diskriminering (Kunnskapsdepartementet, 2020).

58 for at det ikke foregår undertrykkelse eller fordomsfulle vurderinger. Videre sier plattformen at lærere skal være omsorgsfulle og bevisste makten man har i kraft av rolle og posisjon (Utdanningsforbundet, u.å.). I praksis vil dette bety at lærere må være bevisste på sitt ansvar når det kommer til hvordan man møter elever uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, etnisitet, religion, livssyn og funksjonsvariasjon.

Dersom mangfoldet av kjønn og seksualitet blir ignorert i skolen, vil de overordnede målene til skolen ikke bli oppfylt. Det er derfor svært viktig at skolen som sosial institusjon tar dette på alvor slik at alle elever føler seg sett og inkludert, og i løpet av sin skolegang blir inkluderende, demokratiske og kritiske vesener, som er med på å anerkjenne det mangfoldet som finnes i samfunnet. Alle lærere, på tvers av alle fag, er derfor pliktige til å møte alle elever på en inkluderende måte, både faglig og sosialt.

Kjønns- og seksualitetsmangfold kan være sentrale temaer for å oppfylle kompetansemålene i hvert enkelt fag. Mange av kompetansemålene tilknyttet de ulike fagene er delvis åpne for tolkning, og læreren står i noen tilfeller ganske fritt til å undervise om det som læreren selv ønsker. Det er viktig at lærere har kjennskap til, og underviser om kjønn og seksualitet, slik at formålet med opplæringen samsvarer med det som står i den overordnede delen av læreplanen: at elevene skal bli aktive medborgere, med kunnskap om de demokratiske verdiene vi har i Norge i dag, der alle mennesker skal bli verdsatt og sett for akkurat hvem de er.

I noen fag, som for eksempel i matematikk og mat og helse, er det ingen kompetansemål som er knyttet til tematikken. Det er likevel viktig at lærerne også i disse fagene opptrer på en inkluderende måte, og legger til rette for det mangfoldet som finnes i hver enkelt klasse. Et eksempel på dette, i faget mat og helse, er å lage mat som legger til rette for at alle elever kan spise maten uavhengig av religion og kultur. I matematikk kan læreren legge til rette for at tekstoppgaver blir mer inkluderende.

Kompetansemål i ulike fag

På de neste sidene finner du et utvalg av kompetansemål fra ulike fag etter 10. trinn og videregående opplæring som enten er direkte eller indirekte knyttet til tematikken.

Kompetansemål i ulike fag etter 10. trinn (Utdanningsdirektoratet, 2020) Norsk Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon. Engelsk Utforske og beskrive levemåter, tenkesett, kommunikasjonsmønstre og mangfold i den engelskspråklige verden. Kunst og håndverk Analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst eller gjenstander, og integrere kulturelle referanser i eget skapende arbeid. Undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst, kan bidra i samfunnskritikk, og skape kunstuttrykk som belyser utfordringer i egen samtid. Naturfag Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Kroppsøving Reflektere over hvordan ulike framstillinger av kropp i media og samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde. Anerkjenne ulikhet mellom seg selv og andre i bevegelsesaktiviteter og inkludere alle, uavhengig av forutsetninger. Samfunnsfag Drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger. Reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst.

Sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag. Utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, menneskers liv og likestilling og likeverd. Reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold. Reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser.

KRLE Gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn. Utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur. Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og spørsmålReflekteremeningsbrytning.overeksistensielleknyttettildetåvokse opp og leve i et mangfoldig og globalt Identifiseresamfunn.ogdrøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom. Musikk Utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden. Utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer.

utdanningsprogramogStudieforberedende-yrkesfaglige

Reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer. Lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk. Norsk VG2: Utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid. Norsk VG3: Utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den 64

FellesfagVG1/VG2/VG3 (Utdanningsdirektoratet, 2020) Norsk VG1/VG2/VG3 Norsk VG1 SF/VG2 YF

Den videregående opplæringen i Norge har en kompleks oppbygging ettersom det finnes flere studieretninger både innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Under finner du derfor et utvalg av kompetansemål fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram – både fellesfag og programfag. Det er ikke alle utdanningsprogram og fag som eksplisitt vil bli nevnt ettersom tematikken ikke er direkte relevant for eksempelvis utdanningsprogramyrkesfagligesomelektrofag, byggfag eller teknologiog industrifag.

opplæringetteriKompetansemålulikefagvideregående

Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar. Gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering. Reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp.

Drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder.

modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn.

VG1SamfunnskunnskapSF/VG2YF

Historie VG2/VG3 Historie VG2: Utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden. Beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre.

Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen.

Innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og

Naturfag VG1 SF/YF

Vurdereutanforskap.korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn. Gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt.

66 Historie VG3: Utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i. Utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet.

Kroppsøving VG3 Beskrive og drøfte sammenhenger mellom bevegelse, kropp, trening og helse i samfunnet. Religion og etikk VG3 Identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet. Ta andres perspektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål.

Diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering.

Engelsk VG1 SF/YF Gjøre rede for andres argumentasjon og bruke og følge opp andres innspill i samtaler og diskusjoner om ulike emner. Utforske og reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger. Geografi VG1/VG2 Gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden.

2020) Idrett

(Utdanningsdirektoratet,

idrett

Fellesfag - idrett (Utdanningsdirektoratet, og og til og og kroppssyn i idretten.

Mediesamfunnet VG1 Produsere

ogdemokratiproblemstillingerDrøfteindividerframstillerDrøfteinformasjonmarkedskommunikasjon,journalistikk,ogunderholdning.eksemplerpåhvordanmedierogrepresentererulikeoggrupperisamfunnet.grunnleggendeknyttettilogytringsfrihetrepresentasjonimediene.

Historie og filosofi 1: Gjøre rede for og drøfte kontinuitet og endring i maktstrukturer, frihetsbetingelser og statsdanning i ulike historiske perioder fra antikken til moderne tid og reflektere over forståelsen av makt, frihet og demokrati.

Fellesfag – medier og kommunikasjon 2020) innhold tilpasset ulike mottakere innenfor

VG2/VG3samfunn Utarbeide

Fellesfag – musikk, dans, Musikk,dramadansog drama Skape kunstneriske uttrykk som tar opp samfunnsutfordringer og reflektere over ytringsfrihetens muligheter og grenser.

problemstillingervurdereknyttet

Programfag HistorieogSpråk,utdanningsprogramstudieforberedende–samfunnsfagøkonomiVG2/VG3ogfilosofi1og2

Diskuteremenneskesyn.problemstillinger rundt kjønnsroller

Psykologi 1: Drøfte hvordan samspillet mellom arv og miljø har betydning for utvikling av personlighet, identitet og tilknytning. Drøfte konsekvenser av stress, vurdere betydningen av sårbarhet og resiliens og reflektere over hvordan man kan forebygge negative stressreaksjoner.

Psykologi 1 og 2

68 Historie og filosofi 2: Gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, og står, i veien for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter.

Psykologi 2: Drøfte hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet. Drøfte årsaker til utenforskap og reflektere over konsekvenser for individet. Sosialkunnskap Drøfte årsaker til sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap og vurdere konsekvenser for individ og Utforskesamfunn.ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet.

Sosiologi sosialantropologiog Drøfte årsaker til sosiale avvik og reflektere over og vurdere individuelle og kollektive reaksjoner. Reflektere over årsaker til marginalisering i samfunnet og utforske og vurdere tiltak som kan motvirke utenforskap og fremme inkludering. Samfunnsgeografi Gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon.

Utforske inkludering på ulike nivåer i samfunnet og vurdere tiltak som kan bidra til inkludering i arbeidslivet og velferdssamfunnet. Gjøre rede for ulike former for vold og trakassering og drøfte konsekvenser av vold og trakassering på individ- og samfunnsnivå. Markedsføring og ledelse 1 og 2 Markedsføring og ledelse 1: Vurdere forhold som påvirker forbrukeratferd, og reflektere over psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer. Markedsføring og ledelse 2: Drøfte virksomheters samfunnsansvar ut fra et etisk, lovmessig og forretningsmessig perspektiv, og vurdere dette opp mot virksomhetens omdømme. Rettslære 1 og 2 Rettslære 1: Bruke sentrale reglar om likestilling og diskriminering i samfunnet. Rettslære 2: Utforske demokratiet si stilling i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie, og gjere greie for grunnleggjande menneskerettar som varetek dette. Politikk menneskerettigheterog Reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer. Vurdere betydningmenneskerettighetenesfordemokratietog velferdsstaten. Engelsk programfag 1 og 2 Engelsk programfag 1: Vise forståelse, selvstendig refleksjon og kritisk tenking i analyse av noen aktuelle samfunnsdebatter i engelskspråklige land. Engelsk programfag 2: Sammenligne og videreformidle noen samfunnsmessige og politiske forhold i to engelskspråklige land ut fra historiske sammenhenger.

7070

Kapittelet vil vise deg hvordan du som lærer kan legge til rette for at elevene lærer mer om mangfoldet som finnes på skolen og i samfunnet for øvrig, med utgangspunkt i de eksisterende kompetansemålene tilhørende hvert fag.

De fleste av oppgavene er direkte knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold.

Likevel vil du også finne at mange av oppgavene dekker et bredere mangfoldsperspektiv, der problemstillinger knyttet til temaer som religion, etnisitet og funksjon vil inkluderes i flere av oppgavene. I mange av oppgavene er det referert til ressurser på nett. Disse har tilhørende QR-koder slik at du enkelt får tilgang til tekstene. I tillegg er ressursene tilgjengelige i referanselista.

UndervisningsoppleggInnledning

I dette kapittelet vil du finne undervisningsopplegg tilpasset ulike fag. Du står fritt til å bruke disse som du vil. Noen av undervisningsoppleggene har varighet over flere undervisningstimer, mens andre kan brukes i enkelt- eller dobbelttimer.

Før hvert undervisningsopplegg presenteres vil du finne kompetansemål i de ulike fagene som dekker tematikken som det skal undervises om. Noe av kritikken av læreplanen LK20, er at mange av kompetansemålene er for åpne for tolkning.

73Samfunnsfag

Reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp.

Politikk og menneskerettigheter: Reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer. Vurdere menneskerettighetenes betydning for demokratiet og velferdsstaten.

Kompetansemål Samfunnskunnskap VG1/VG2:

Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar.

Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen.

Sosiologi og sosialantropologi: Reflektere over årsaker til marginalisering i samfunnet og utforske og vurdere tiltak som kan motvirke utenforskap og fremme inkludering. Sosialkunnskap: Drøfte årsaker til sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap og vurdere konsekvenser for individ og samfunn.

Gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt.

Oppgave 1: Verdensproblemer – og løsninger Før prosjektet eller oppgavene gjennomføres: En forutsetning for at elevene kan gjennomføre oppgaven på en god måte, er at læreren i forkant har gått igjennom de overordna temaene, selv om elevene selv skal bruke mye tid på å finne informasjon. Mange av temaene faller inn under kategoriene politikk, verdenssamfunnet og menneskerettigheter. Det kan derfor være fint å bruke oppgavene som et avsluttende prosjekt etter en undervisningsperiode der elevene har lært om temaene som er nevnt i oppgaven.

Utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, menneskers liv og likestilling og likeverd. Reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold.

Samfunnsfag, etter 10. trinn: Sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag.

Oppgavebeskrivelse: Oppgaven er at elevene enten alene, i par, eller i grupper, velger seg én utfordring verden står overfor i dag. Elevene skal innhente informasjon om det temaet de har valgt ved å ta i bruk troverdige kilder. Når prosjektet er ferdigstilt, skal elevene presentere sine funn, muntlig og/eller skriftlig.

Samfunnsfag

Oppgavene i samfunnsfag dekker også andre kompetansemål. Se kapittelet om kompetansemål tilknyttet ulike fag.

1. Oppfordre elevene til å bruke tid til å samle tanker og ideer. Tankekart kan være en god metode å bruke til dette.

Rasisme,PsykiskRusKlimaendringerhelsediskriminering og hatefulle ytringer Seksuell trakassering

Oppgaven kan gjennomføres i 1 eller 2 deler, avhengig av nivået i klassen, tiden man ønsker å sette av til prosjektet eller om oppgaven skal være en del av et tverrfaglig prosjekt. Del 1: Muntlig. Lag en podkast om temaet. Del 2: Skriftlig. Skriv en oppgave om temaet. Relevante temaer som læreren vil ha en kort gjennomgang av før elevene velger hva de ønsker å fordype seg i: Skeives rettigheter i et historisk eller dagsaktuelt perspektiv Kvinners og jenters rettigheter i et historisk eller dagsaktuelt perspektiv Krig og konflikt

Etter at elevene har valgt fordypningstema:

3. Elevene skal lage en problemstilling eller tilspisset oppgavetittel.

2. Få elevene til å velge seg et konkret undertema de ønsker å fokusere på. Dersom de velger temaet «krig og konflikt», hvilken konflikt ønsker de å fordype seg i? Hvis de velger temaet «skeives rettigheter i et historisk eller dagsaktuelt perspektiv», ønsker de å fordype seg i et historisk perspektiv, eller eksempelvis situasjonen til skeive i Europa i dag?

Amnesty International sin kampanje «Å elske er en menneskerett» retter seg mot å verne skeive menneskers rettigheter verden over. Organisasjonens mål er «…et samfunn der alle har de samme rettighetene uavhengig av hvem de er eller hvem de elsker» (Amnesty International, u.å.). Homofili er kriminalisert i mange land, og i mange land er det også ulovlig å snakke positivt om lhbt+-personer, støtte skeives rettigheter eller undervise om kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen (Amnesty International, u.å.).

1. Man kan bruke en nettside, og/eller en app som heter «Anchor» (www.anchor. fm). Det eneste man må gjøre for å få tilgang til dens funksjoner, er å lage en bruker. Dette er gratis.

2. Man kan også bruke taleopptak på sin egen telefon. 3. Minimum: 5 minutter. 4. Maksimum: 10 minutter.

Del 1 –Hvordanpodkast:spilleinn en podkast?

5. Dersom elevene jobber sammen i par eller i grupper er det viktig at alle på gruppa får taletid! Lengden på podkasten vil avhenge av gruppestørrelse.

Samfunnsfag

Del 2 – skriftlig oppgave: Elevene skal bruke informasjon de har innhentet og skrive en fagtekst om temaet de har valgt. Hvor lang eller kort oppgaven skal være kommer an på hvor stort prosjektet er, og hvor lang tid læreren har satt av til prosjektet. Dersom del 1 og podkast er gjennomført, kan elevene skrive en tekst med utgangspunkt i informasjonen de brukte i podkasten. Oppgave 2: Å elske er en menneskerett

5. Hvordan er de generelle levekårene for befolkningen i de landene du har valgt?

2. Bruk andre kilder for å finne ut mer om lhbt+-personers situasjon i de tre landene du har valgt. Finner du noen likheter eller forskjeller?

4. Foregår det andre menneskerettighetsbrudd i landene du har valgt?

6. Hva kan være mulige årsaker til hvorfor så mange land kriminaliserer lhbt+- personer? - Er for eksempel landene du har valgt tidligere europeiske kolonier? Hvis ja, er det noe sammenfall mellom kolonisering og kriminalisering av lhbt+- personer?

1. Velg tre av landene fra Amnesty sin liste (gjerne tre land tilhørende forskjellige kontinenter). Finn ut hva strafferammen er for homofili.

På Amnesty International sin norske nettside finnes det en liste med alle land der homofili er kriminalisert.

amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet

3. Hvilket styresett har de tre landene du har valgt? Finner du noen likheter eller forskjeller?

Les teksten: «Ulovlig » kjærlighet (Amnesty International, u.å.), og gjør oppgave 1-8.

8. Skriv en argumenterende tekst der du skal drøfte hvorfor, eventuelt hvorfor ikke, det å elske er en menneskerett. Ta utgangspunkt i svarene dine på oppgave 1-7, og bruk konkrete eksempler i fra de tre landene du valgte for å besvare de foregående oppgavene. Ta også utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

79Samfunnsfag

7. På listen over land som kriminaliserer lhbt+-personer finner vi ingen europeiske land. Likevel vet vi at mange lhbt+-personer blir forfulgt og diskriminert i flere land i Europa, for eksempel Russland, Polen og Ungarn. Finn ut hvordan lhbt+personers rettigheter blir innskrenket i disse landene.

81Engelsk

Undervisningsoppleggetmotsatt).undervil derfor være det samme som i samfunnsfag nevnt tidligere i kapittelet, men skrevet på engelsk.

Kompetansemål Engelsk VG1, SF/YF: Utforske og reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger. Engelsk programfag: Vise forståelse, selvstendig refleksjon og kritisk tenking i analyse av noen aktuelle samfunnsdebatter i engelskspråklige land. Engelsk, etter 10. trinn: Utforske og beskrive levemåter, tenkesett, kommunikasjonsmønstre og mangfold i den engelskspråklige verden.

Undervisningsopplegget i samfunnsfag som er nevnt tidligere i kapittelet, kan også brukes i engelskundervisningen, eller som et tverrfaglig prosjekt mellom engelsk og samfunnsfag. Dersom man ønsker å gjennomføre et tverrfaglig prosjekt kan eksempelvis den muntlige delen av prosjektet være tilknyttet samfunnsfag, og den skriftlige engelsk (eller

Før prosjektet eller oppgavene gjennomføres: En forutsetning for at elevene kan gjennomføre oppgaven på en god måte, er at læreren i forkant har gått igjennom de overordna temaene, selv om elevene selv skal bruke mye tid på å finne informasjon. Mange av temaene faller inn

Oppgave 1: World Issues

83 under kategoriene politikk, verdenssamfunnet og menneskerettigheter. Det kan derfor være fint å bruke oppgavene som et avsluttende prosjekt etter en undervisningsperiode der elevene har lært om relevante tema. En annen forutsetning for denne oppgaven er at elevene bør ha jobbet med å skrive litt lengre tekster på engelsk, med flere avsnitt. Eventuelt kan den skriftlige delen kortes ned. Man kan også kun gjennomføre den muntlige delen av prosjektet.

Topics

Task description: The task is to choose a world issue, do research on the issue, and present your findings. The project is divided into two parts: Oral part: Make a podcast. Written part: A text about the topic you have chosen. to choose from: rights in a historical or current perspective rights

Substance abuse Women’s

LGBTQIA+

Armed SexualRacismClimateconflictschangeanddiscriminationharassment Engelsk

3. Make a research question or statement (problemstilling) for your project.

The first thing you must do after choosing an issue you find interesting, is to figure out what you want to focus on.

How to record the podcast:

Part 1 – podcast: The first part of this project is to make a podcast about the topic you have chosen.

1. You can use the website and app called “Anchor” (www.anchor.fm). If you want to use Anchor, the only thing you must do, is to sign up.

2. You can use the recorder (taleopptak) on your phone.

Make a research question for your project:

2. Choose a sub-topic you want to work on. Example: if you have chosen the topic “LGBTQIA+ rights in a historical or current perspective”, do you want to focus on historical events, or the current situation in one or two European countries?

Criteria: - Minimum: 5 minutes. - Maximum: 10 minutes. - If you are working with the project in groups, make sure everyone from your group gets the chance to talk!

1. Make a mind map about the topic – write down everything you can think of. No idea too small to be added on here.

There are many ways to make a podcast – but the most important thing to remember is that it is more informal than a presentation.

2. Bring in personal experiences.

3. Ask questions to the rest of the group (if you are working in groups).

Structure: 1.Introduction:Presenteveryone in the group (“hosts” and “guests”) and introduce the research question.

2. You should also give the audience (the listener) an overview of what you will be covering in the podcast. Main part: 1. Discuss the research question in the format you have chosen (interview, conversational or educational).

85Engelsk

In a podcast you can: 1. Laugh or include humor.

There are different types of podcasts: 1. Interview podcast. 2. Conversational podcast. 3. Educational podcast.

About the podcast genre:

1.Conclusion:Summarize what you have discussed. Did you find an answer to your question? Find a way to end your podcast.

86 Part 2 – written text: The students are going to use information they have gathered and write an essay about the topic they have chosen. If the students have completed the podcast beforehand, they are free to use the same information in the written assignment. If the students are working in groups, they can prepare for the written part and discuss the topic together. RememberStructureto:your text in paragraphs Use reliable sources Use formal language Make a list of all the references you used throughout the essay Oppgave 2: Imported Homophobia Read the article African Sexuality and the Legacy of Imported Homophobia (Buckle, 2020), and do task 1-8. Comprehension questions: 1. What is “The Commonwealth of Nations”? 2. How many countries on the African continent outlaw homosexuality? 3. How many people in the world live in a country belonging to The Commonwealth? african-sexuality-and-legacy-imported-homophobiahttps://www.stonewall.org.uk/about-us/news/

8. According to the author of the article, what is the future for LGBT+ rights on the African continent? Litteratur En «enkel» måte å inkludere lhbt+-tematikk i engelskundervisningen, er å ta i bruk litteratur med skeive karakterer eller skeiv tematikk. Lister med filmer, tv-serier og bøker du kan bruke i undervisningen finner du lenger bak i denne boka.

87Engelsk

5. Despite a relaxed attitude towards homosexuality and gender fluidity for centuries in many African countries, how did Africa become one of the most difficult continents to be LGBT+?

6. Give examples of some of the countries’ attitudes against sexual orientation and gender identity prior to the European colonization.

4. How many percent of the former or current Commonwealth nations criminalize homosexuality?

7. Many western countries have threatened to deny aid to different countries if they do not protect LGBT+ rights. For instance, when ex-Prime Minister David Cameron threatened to withdraw aid from Uganda as they “were not adhering to proper human rights”, the presidential adviser responded with ‘But this kind of ex-colonial mentality of saying: ‘You do this or I withdraw my aid’ will definitely make people extremely uncomfortable with being treated like children” (Buckle, 2020). What are your thoughts on this response from the Ugandan presidential adviser?

Norsk 89

Lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner. Norsk VG2: Utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid.

Sammenlikne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid. Lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk.

Lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag. Norsk VG3: Utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn. Norsk, etter 10. trinn: Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon

Kompetansemål Norsk VG1: Lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk.

2. Hvordan reagerer Eskild når Isak forteller om Even?

Oppgave 1: SKAM SKAM er en ungdomsserie som ble sendt på NRK nett-tv fra 2015 til 2017. I den populære serien følger vi ulike ungdommer på en videregående skole i Oslo. Serien tar opp temaer som religion, kroppspress, psykisk helse, vennskap og seksuell orientering, og vi får se hvordan ungdommene håndterer utfordringene de står i.

4. Hvordan reagerer Isak på det Eskild forteller om Pride?

I denne oppgaven skal elevene se klippene der Isak forteller at han er homofil. Først til sin venn og samboer Eskild, og deretter til sin bestekompis Jonas. Elevene skal deretter sammenlikne de to scenene. Spørsmål til de to scenene: Sesong 3, episode 5: «Pride» (NRK, 2016). Se klippet og gjør oppgave 1-5.

3. Hvorfor blir Eskild irritert på Isak senere i klippet?

I sesong 3 av serien følger vi hovedpersonen Isak i hans møte med egen seksuelle orientering og egne fordommer, og hans forhold til den ett år eldre gutten Even.

1. Hvorfor tror du Isak velger å fortelle til Eskild at han er homofil, og at han har «en greie» med Even?

5. Hva kan være grunnen til at Isak har fordommer mot homofile, slik det kommer fram i klippet? tv.nrk.no/serie/skam/sesong/3/episode/5/avspiller

91Norsk

2. Hva er Isak sin reaksjon på responsen han får fra Eskild og Jonas? Reagerer Isak ulikt i de to ulike scenene? Skriveoppgave: Ta utgangspunkt i én av de to scenene, og skriv en tekst der du presenterer scenen.

3. Hvorfor tror du Jonas sier: «Han må slå opp med dama si, ass»?

2. Hvordan reagerer Jonas?

1. Hvorfor tror du Isak velger å fortelle at han har «en greie» med Even?

Deretter skal du argumentere for hvorfor du synes scenen er god, eventuelt hvorfor du ikke synes den var god.

Sammenlikn de to scenene:

Inkluder gjerne dagsaktuelle nyheter eller nyhetsartikler om SKAM som underbygger dine argumenter. Bruk internett. tv.nrk.no/serie/skam/sesong/3/episode/6/avspiller

Sesong 3, episode 6: «Vært litt spess i det siste» (NRK, 2016). Se klippet og gjør oppgave 1-4.

1. Hvordan er reaksjonene til Eskild og Jonas forskjellige fra hverandre?

4. Hvordan ville du ha reagert dersom du var i Jonas sin situasjon?

Hver episode varer omtrent i en time. Læreren kan velge å vise alle tre episodene, eller kun én eller to. Miniserien ligger tilgjengelig på NDLA film. Se én eller flere episoder og gjør oppgave 1-5.

2. Hva tror du den hvite elgen symboliserer? Finner du andre språklige virkemidler og symbolikk i episoden(e) du har sett?

Oppgave 2: Tørk aldri tårer uten hansker – fra sagn om pest til aidspandemien på 1980-tallet

1. Hvorfor tror du at forfatteren har kalt serien Tørk aldri tårer uten hansker? Hva betyr det?

3. Aids ble blant annet kalt «den nye pesten» da pandemien spredde seg verden over. Det fantes lite informasjon om sykdommen, noe som gjorde at myter og sagn oppsto. Hvilke myter om sykdommen kommer frem i serien?

Tørk aldri tårer uten hansker er en bokserie skrevet av den svenske forfatteren Jonas Gardell. Bøkene er siden filmatisert, og i 2012 ble en miniserie på tre episoder utgitt. Bøkene og serien portretterer livene til flere unge, homofile menn i Stockholm da verden ble rammet av aidspandemien på 1980-tallet. Vi møter hovedpersonene Rasmus og Benjamin, og deres vennegjeng som blir hardt rammet av sykdommen.

4. Hvordan ble aids snakket og skrevet om i nyhetsbildet på 1980-tallet? Bruk internett.

187125/resource:1:131134ndla.no/nb/subject:20/topic:1:186732/topic:1: Norsk

Oppgaver - «Tørk aldri tårer uten hansker».

1. Hva kjennetegner et sagn? Hva er et lokalsagn? Hva er et vandresagn? Beskriv hva som kjennetegner naturmytiske sagn, og nevn noen kjente vesener fra slike typer sagn.

Dette sagnet forteller om da svartedauden utryddet alle menneskene, utenom én jente, i bygda Jostedalen i Sogn (NDLA, 2018). Oppgaver - sagn. Les teksten Sagn på NDLA (Thorenfeldt, 2021) og gjør oppgavene.

Historier om pest og sykdom kjenner vi også fra norsk litteraturhistorie. Sagnet Jostedalsrypa er et eksempel på et sagn som tar utgangspunkt i svartedauden.

5. Hva kjennetegner historiske sagn? Nevn noen eksempler på historiske sagn, og hvilke personer som det har blitt snakket og skrevet om. Hva er et opphavssagn? Forkortet lenke: bit.ly/sagn-ndla

5. Skriv en artikkel om hvordan mediene skrev om aidssykdommen på 1980-tallet. Skriv også om hvordan feilinformasjon kan føre til myter og usanne rykter. Bruk gjerne eksempler fra én eller flere episoder av Tørk aldri tårer uten hansker.

2. Bruk internett og finn ett eller flere bilder av «Pesta». Hvordan vil du beskrive bildene? Hvem var «Pesta»?

7. Les teksten Kirkelig korona-info à la Svartedauden år 1349 av Tommy Sørbø på Nettavisen (Sørbø, 2021), og gjør oppgavene.

Hvilke virkemidler har forfatteren tatt i bruk i teksten? Hvilke paralleller finner du mellom svartedauden og vår tids pandemi, korona?

Forkortet lenke: bit.ly/jostedalsrypa Forkortet lenke: bit.ly/svartedauden-tommy-sorbo

95Norsk

Les teksten Jostedalsrypa på NDLA (NDLA, 2018), og gjør oppgave 1-7.

3. Finn eksempler fra sagnet om Jostedalsrypa som kan vise at ikke alt nødvendigvis er sant, selv om sagn gir seg ut for å være sanne.

Oppgaver - Jostedalsrypa

1. Hva handler sagnet Jostedalsrypa om?

4. Det finnes mange versjoner av Jostedalsrypa. Hvorfor ser vi ofte eksempler på at sagn, myter og eventyr endrer seg?

5. Hvorfor og hvordan overføres sagn fra generasjoner til generasjoner?

6. Bruk internett og finn ut mer om svartedauden.

96 Oppgaver – Tørk aldri tårer uten hansker, Jostedalsrypa og korona

2. Hva er forskjellene mellom de to tekstene?

5. Hvorfor er det viktig at mediene sprer sann informasjon? Hva er konsekvensene av dårlig informasjonsflyt og «fake news»?

1. Hva er likhetene mellom sagnet om Jostedalsrypa og Tørk aldri tårer uten hansker?

6. Er det fortsatt rom for myter, eventyr og sagn i dagens samfunn?

7. Skriv en saklig tekst om myter, sagn og fake news i ulike tidsepoker. Bruk Jostedalsrypa, Tørk aldri tårer uten hansker og koronapandemien som inspirasjon. Litteratur En «enkel» måte å inkludere lhbt+-tematikk i norskundervisningen, er å ta i bruk litteratur med skeive karakterer eller skeiv tematikk. Lister med filmer, tv-serier og bøker du kan bruke i undervisningen finner du lenger bak i denne boka.

3. Hvilken betydning har det at disse to tekstene er skrevet eller laget i forskjellige tidsepoker? 4. Hvor viktig har medienes rolle vært underveis i korona-pandemien?

97Norsk

99KRLE/Religion

KRLE, etter 10. trinn: Gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn. Utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt. Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning.

Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom.

100

Kompetansemål Religion VG3: Identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet.

Gjøre rede for og drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk.

Diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering.

Utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt.

Oppgavene på de neste sidene kan gjennomføres i religions- eller KRLE-timen, eller gjøres tverrfaglig med eksempelvis samfunnsfaglige fag. Det er avgjørende at læreren i forkant har undervist om ulike religioner og livssyn, politikk knyttet til religion, og at klassemiljøet er trygt nok til å ha debatter om etiske problemstillinger.

Oppgave 1: Homofili NDLA har et opplegg på sine nettsider som heter «Homofili». I videoen på nettsiden møter vi flere videregåendeelever som diskuterer homofili. Elevene tilhører ulike tro- og livssynssamfunn. Se videoen, les teksten Homofili og gjør oppgavene (Dæhli, 2019). Gå gjennom oppgavene i plenum. Oppgave 2: Homoterapi I 2019 kom VGTV og programleder Morten Hegseth ut med en nettserie som heter Homoterapi (VGTV, 2019). Morten Hegseth ønsker i løpet av denne serien å undersøke hvorvidt det finnes religiøse miljøer i Norge som utfører såkalt «homoterapi», også kalt konverteringsterapi. I serien møter vi flere ulike personer som har opplevd konverteringsterapi, vold og fordommer, og religiøse samfunn og mennesker som ønsker å bevare muligheten for å bedrive denne typen «terapi».

101

KRLE/Religion Forkortet lenke: bit.ly/homofili-ndla

Oppgave 2: Se serien Homoterapi på VGTV (VGTV, 2019).

Det er syv episoder i serien, der hver episode varer i omtrent 10 minutter. Serien kan derfor ses i sin helhet i løpet av en dobbelttime. Bruk serien som et utgangspunkt for diskusjon, og/eller som utgangspunkt for en skriftlig oppgave der elevene skal gå dypere inn i debatten og tematikken, og trekke klare paralleller mot spørsmålene knyttet til religion, som presentert i serien. www.vg.no/spesial/2019/homoterapi 102

I 2021 kom denne saken igjen i medienes søkelys, da Regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skrev i sin regjeringsplattform at de ønsker å forby konverteringsterapi. Se underkapittel «Forbud mot konverteringsterapi» om problematiseringen av bruken av ordet terapi i denne sammenhengen.

Oppgave 1: 1. Bruk internett og finn ut hva konverteringsterapi er. 2. Hvorfor og hvordan er konverteringsterapi potensielt skadelig for de av oss som blir utsatt for det? 3. Hva er dine tanker omkring forslaget om å forby konverteringsterapi?

103

Man skal alltid rekke opp hånda før man sier noe, og snakke først etter at man har fått ordet av lærer eller ordstyrer. Én finger i været for innlegg. To fingre for kommentar på andres synspunkt.

Går man inn i en tildelt rolle er det viktig at alle skiller mellom rolle og reell person. Det er ikke nødvendigvis slik at eleven som har trådt inn i en rolle står inne for de samme meningene som rollen de har påtatt seg i debatten. Ikke snakk i munnen på hverandre. Alle skal få tid og rom til å ytre sine meninger. Personangrep, ufine og usaklige kommentarer er ikke greit.

KRLE/Religion

sammen med elevene i forkant. Hva er greit å si? Hva er ikke greit å si? Og hvordan skal debatten og diskusjonen gjennomføres? Eksempler på debattregler i klasserommet: Det skal være rom for uenighet, men alle parter skal holde seg saklige.

Oppgave 3: Kjør debatt! Et godt tips å ta med seg i debatter og diskusjoner i klasserommet er å lage regler

Listen ovenfor kan også utbroderes mer, og som sagt så kan det være fint for elevene å være delaktige i å lage «spillereglene».

Denne oppgaven kan løses best i grupper på 4, men det vil avhenge av hvor stor klassen er. Likevel er det fint å gjennomføre slike diskusjoner i mindre grupper da det er mer sannsynlig at elevene tør å si sine meninger høyt for sine medelever, og å delta i diskusjonen. I denne oppgaven skal elevene diskutere ulike etiske problemstillinger knyttet til religion, livssyn og politikk. De har lov til å ytre sine egne meninger, men det er viktig at læreren i forkant har gått gjennom debattreglene med elevene. Ofte kan det være sterke følelser knyttet til slike etiske problemstillinger og det er derfor viktig at elevene opplever klasserommet som

Det er greit at homofile par kan gifte seg i kirken.

Det bør være totalforbud mot abort, uansett årsak.

Eksempler på etiske problemstillinger elevene kan diskutere i grupper:

Per 2022 er grensen for å ta abort 12 uker. Denne grensen bør utvides.

Den muntlige debatten/diskusjonen kan brukes om utgangspunkt for en skriftlig oppgave som omhandler religiøse problemstillinger. Omfang og oppgavebeskrivelse tilpasses etter klasse og nivå.

104 et trygt sted å ytre sine meninger. Når gruppene er ferdig med å diskutere kan problemstillingene også tas opp i plenum.

Det er greit at prester kan reservere seg mot å vie homofile par i kirken.

Abort er kun greit dersom barnet er unnfanget via seksuelle overgrep, eller dersom det er fare for mors eller barns liv.

Regjeringen kan ikke vedta en lov som forbyr homoterapi/konverteringsterapi, fordi det griper for mye inn i religionsfriheten.

Oppsøkende misjonering, slik som at Jehovas Vitner banker på dørene til fremmede mennesker, burde vært ulovlig.

SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) sine demonstrasjoner, der de brenner Koranen offentlig og snakker nedsettende om muslimer, burde være ulovlig ifølge norsk lov.

105KRLE/Religion

106

107Naturfag

108

Kompetansemål Naturfag VG1: Drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder. Naturfag, etter 10. trinn: Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Oppgave 1: Spør om det!

I denne oppgaven skal elevene få muligheten til å stille anonyme spørsmål knyttet til temaene kropp, kjønn, seksualitet og identitet. Læreren må da tilrettelegge for at elevene kan levere sine spørsmål uten at noen andre i klassen får vite hvem som har stilt hvilke spørsmål. Dette kan foregå på lapper, eller så kan læreren motta spørsmål på enten e-post, eller på Itslearning eller Canvas (eller et annet medium der lærer og elev har kontakt). I timen etter viser læreren alle spørsmålene elevene har stilt på en Power Point, eller i et Word-dokument som vises på tavla. Deretter skal elevene diskutere spørsmålene i par eller i små grupper. Internett kan brukes til å finne svar på spørsmål man er usikker på. På slutten av timen kan spørsmålene tas opp i plenum, og det kan også være rom for diskusjoner eller nye spørsmål.

For mange ungdommer er kropp, kjønn og seksualitet spennende tema, som opptar tankene og følelsene deres i stor grad. Samtidig synes mange lærere at det er vanskelige og til tider flaue tema å snakke om. Likevel er det viktig å kunne snakke åpent om dette i klasserommet. For at det lettere skal kunne snakkes om er det viktig at både læreren og elevene legger til rette for et trygt miljø, der man eksempelvis kan stille anonyme spørsmål eller snakke sammen i par eller i mindre grupper.

På denne måten er elevene delaktige i sin egen undervisning, i tillegg til at læreren

Naturfag

Barn og unges bruk av pornografi (seksuellatferd.no, u.å.) og svar på spørsmål 1-9 i par eller grupper. Spørsmål: 1. Se på statistikken i teksten. Hvor mange har sett på porno i de ulike aldersgruppene? For hvem, og hva er porno laget for? Hva er de positive tingene med porno forfatterne av teksten trekker frem? Hva er de negative konsekvensene av å se på porno for barn og ungdom? www.seksuellatferd.no/porno

109

får noe forberedelsestid i forkant av gjennomgangen av spørsmålene. Hvis mulig kan man også invitere med seg helsesykepleier inn i timen der spørsmålene skal diskuteres og besvares. Oppgave 2: Barn og unges pornovaner Mange ungdommer opplever sitt første møte med forelskelse i tenårene, og mange har også sin seksuelle debut. Derfor er det svært viktig at ungdom lærer om grensetting, og hvor grensen går for seksuell trakassering, eller overgrep. Det siste året har flere overgrepssaker blant ungdom rystet både helsepersonell og politi, og grov porno får noe av skylden. God kunnskap om seksuell helse må derfor læres om på skolen, og ikke bare tilegnes gjennom pornografiske og lett tilgjengelige videoer på Lesinternett.teksten

110

5. Hvilke stereotypiske oppfatninger og forventninger finner du i porno?

9. Hvor lærer dere om seksualitet?

Oppgave 3: Grensesetting Grensetting er viktig å lære om på skolen. Amnesty International og Sanitetskvinnene jobber forebyggende mot voldtekt og andre seksuelle overgrep, og begge har gjennomført kampanjer for å øke fokuset på nettopp dette.

I 2021 ble det bestemt at Norge skal få en samtykkelov, noe som betyr at alle tilfeller av voldtekt kan etterforskes og straffes (Amnesty International, 2021).

Levekårsundersøkelsen fra 2020, Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår, viser at bifile kvinner og transpersoner er særlig utsatt for seksuelle overgrep (Anderssen et al., 2020). Organisasjonen Redd Barna viser også at barn med nedsatt funksjonsevne har nesten tre ganger så høy sjanse for å oppleve vold og seksuelle overgrep (Redd Barna, u.å.).

8. Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om seksuell helse og atferd?

6. Hvordan ser kjønnsrollene ut i porno?

7. Hva kan være problematisk med hvordan for eksempel menn og kvinner fremstilles i porno?

Politiet står også sentralt i arbeidet mot seksuelle overgrep. Les teksten Hvor går grensene? (Politiet, u.å.), og svar på spørsmål 1-6 i par eller grupper. overgrep/hvor-gar-grensene/#undefinedwww.politiet.no/rad/voldtekt-og-seksuelle-

3. Hvilke personlige og intime grenser er viktige for deg? Kommer det an på hvilke personer du er sammen med?

4. Lag en plakat der dere lister opp de grensene som er viktige for dere. Start hvert punkt med; «Det er ikke lov å …». Punktene kan gjelde alt fra enkel berøring, klemming, osv.

Naturfag

2. Hvilke typer seksuelle overgrep finnes?

5. Presenter gruppas punkter til læreren og resten av klassen.

1. Hvor og når skjer de fleste voldtekter?

6. Heng plakatene opp i klasserommet. Øvelse - grensesetting Gå sammen i par, gjerne sammen med en person i klassen du ikke ellers er så mye sammen med. Still dere ansikt til ansikt, med omtrent 5-6 meters mellomrom. Se hverandre inn i øynene. Deretter skal den ene personen begynne å gå mot den andre personen som står stille. Personen som står stille skal si «STOPP» når vedkommende føler at den personen som kommer gående, kommer for nærme. Bytt så om på rollene.

111

112

113Geografi

114

Samfunnsgeografi: Gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon.

Kompetansemål Geografi VG1/VG2: Gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden. Historie VG2: Presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkningene av dem for mennesker og samfunn.

Samfunnsfag, etter 10. trinn: Reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst. Sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag.

Oppgaven kan gjennomføres som et prosjekt, eller som et gjennomgående tema over flere skoletimer. I tillegg kan det gjennomføres som et tverrfaglig prosjekt sammen med eksempelvis samfunnsfaglige fag. Før prosjektet eller oppgavene gjennomføres: Det er viktig at læreren gjennomgår det mest sentrale når det gjelder demografiske endringer i Norge, slik at elevene kan besvare oppgavene på best mulig måte.

4. Distriktspolitikk, både på lokalt og nasjonalt nivå, har vært viktig for å forhindre for stor fraflytting fra rurale strøk. Hvilke politiske grep har blitt brukt for å forhindre at for mange mennesker flytter fra rurale til urbane områder?

Geografi

2. Noen av konsekvensene av, og årsakene til endringer i hovednæringsgruppene, er sentralisering og urbanisering. Forklar de to begrepene.

Oppgave 1: Demografiske endringer og fraflytting Målet med oppgaven er at elevene skal finne noen årsaker til demografiske endringer i Norge, og deretter se på noen gruppers levekår, satt i sammenheng med disse endringene. Gjør oppgave 1-6.

115

1. Hovednæringsgruppene primærnæringen, sekundærnæringen og tertiærnæringen, har endret seg drastisk fra rundt 1850 og frem til i dag. Gjør rede for de tre hovednæringsgruppene og forklar hvorfor og hvordan de har endret seg de siste 150 årene.

3. Det skjedde store endringer i demografien i Norge i tiårene etter 2. verdenskrig, dette satt i sammenheng med endringene i hovednæringsgruppene. Forklar hvordan bosettingsmønstrene endret seg disse tiårene.

5. Solberg-regjeringen kom i 2020 ut med en utredning om demografiutfordringer i distriktene.

Les artikkelen: Ny utredning om demografiutfordringer i distriktene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020).

Forklar hvilke tiltak de mener er viktige for å forhindre for mye fraflytting fra distriktene, og for å skape gode lokalsamfunn.

Oppgave 2: Drabantbyer Flere drabantbyer vokste til i etterkrigstiden. Særlig kjent er drabantbydelene utenfor Oslo sentrum, slik som Holmlia, Tveita og Groruddalen. De ble bygget for å skape lokalsamfunn utenfor bykjernen, og for å huse alle de menneskene som flyttet inn til sentrale områder. I dag er disse områdene preget av stigmatisering knyttet til ungdomskriminalitet, lav sosial status og lav inntekt. Forkortet lenke: bit.ly/demografiutfordringer 116

6. Det er både politiske, sosiale og økonomiske faktorer som skaper forskjeller i levekår og levesett i rurale strøk, sammenliknet med urbane strøk.

Hva er viktig for deg i ditt eget lokalsamfunn? Hva tenker du er de positive og negative sidene ved rurale og urbane områder?

3. Hvorfor mener forfatteren at tenåringene i disse drabantbyene er «dobbelt usynlige»?

117

2. Forfatteren trekker frem kriminalitet som et stigma disse drabantbyene er utsatt for. Hvilke forklaringsfaktorer for noe høyere kriminalitet trekker han frem?

5. «Dermed mister ungdommene den «urnorske» referansen når de samtaler med venner». Hvilke er bakgrunnen for denne påstanden?

Les artikkelen: Mener unge i drabantbyer må bli sett: - Vi har et stort problem hvis det bare er de kriminelle lederne som ser når noen faller utenfor (Bortelid Mæland, 2021), og gjør oppgave 1-7.

1. Forklar hva en drabantby er, og hva som kjennetegner en drabantby.

4. Forfatteren beskriver et «gjennomtrekk» blant beboerne i drabantbyene. Hva mener han med dette?

7. Diskuter hvorfor møteplasser er viktig for ungdom. Forkortet lenke: bit.ly/drabantbyer

6. Forfatteren snakker om viktigheten av skole. Hvilke poenger trekker han fram? Hvilke fordommer mot skolene i Oslo øst blir trukket frem? Hvordan reagerer forfatteren og lærerstudenten som er sitert i artikkelen på dette?

Geografi

3. Under kapittelet «Representasjoner av det rurale» trekker forfatterne frem motsetninger og forskjeller mellom by og bygd. Hvilke eksempler blir nevnt? Trenger de være motsetninger?

2. En annen informant forteller om det han opplever som en «typisk bygd». Hvilke eksempler trekker han fram? Se kapittel 8 - «Best på bygda eller i byen?».

4. Informantene har litt forskjellige opplevelser med det å være skeiv på bygda. Noen opplever det å være skeiv på bygda som noe nesten utelukkende negativt. Samtidig opplever andre bygda, elle rurale strøk, som noe fint og trygt. Hvilke faktorer trekkes frem? 72237499/2_2015_lhbt.pdfwww.kun.no/uploads/7/2/2/3/

118

1. Flere informanter i rapporten Skeiv på bygda (Eggebø, Almli & Taylor Bye, 2015) trekker frem anonymitet som en positiv faktor i storbyen, sammenliknet med det å være skeiv på et lite sted. Hva tror dere de mener med det? Se kapittel 8 - «Best på bygda eller i byen?».

Oppgave 3: Skeives levekår i Norge De siste årene har det kommet flere levekårsundersøkelser som tar for seg skeives levekår i Norge. Disse levekårsundersøkelsene viser at skeive i Norge generelt sett har dårligere levekår sammenliknet med majoritetsbefolkningen. I tillegg er fraflytting fra distrikter og småbyer blant skeive en utfordring som det blir satt søkelys på i undersøkelsene. Skriv en tekst der du drøfter hvorfor mange skeive har utfordringer knyttet til levekår, og hvorfor mange flytter fra sine hjemsteder, særlig i distriktene, til større byer. Ta utgangspunkt i rapporten Skeiv på bygda og gjør oppgave 1-4.

119 Finnes det forskjeller mellom aldersgrupper? Finnes det forskjeller mellom kjønn? Se spesielt på kapittel 10 – «Diskusjon». For mer informasjon om skeives levekår i Norge kan du også se på disse to undersøkelsene: Skeives Levekår i Agder (Stokke et al., 2018). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (Anderssen et al.,2020). Forkortet link: bit.ly/skeives_levekar Forkortet link: bit.ly/seksuell_orientering Geografi

121Kroppsøving

1. Les kronikken Nei, alle er ikke hetero (Svendsen & Havnelid, 2020). nei-alle-er-ikke-hetero/www.fotball.no/fotballens-verdier/2020/ 122

Oppgave 1: Homo og fotball Slik som på skolen, er ord som «homo» og «soper» noen av de mest brukte skjellsordene i idretten. Det har kanskje vært mest oppmerksomhet rundt skjellsord i fotballen. Stadig ser vi overskrifter i media der både trenere og spillere har brukt disse ordene med negativt fortegn. I 2020 skrev Terje Svendsen, president i Norges Fotballforbund, og Åsne Havnelid, administrerende direktør i Norsk Tipping, kronikken Nei, alle er ikke hetero. Kronikken handler om hvordan fotballen kan og bør bli mer inkluderende. Oppgave 1-6 kan gjennomføres i grupper.

Kroppsøving etter 10. trinn: Reflektere over hvordan ulike framstillinger av kropp i media og samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde.

Kompetansemål Idrett og samfunn VG2/VG2: Utarbeide og vurdere problemstillinger knyttet til idrett og menneskesyn. Diskutere problemstillinger rundt kjønnsroller og kroppssyn i idretten. Drøfte idrettspolitiske temaer.

Oppgave 2: Rasisme og diskriminering i idretten Stadig kan vi lese i mediene at fotballspillere opplever rasisme på fotballbanen.

6. I grupper, lag deres egne inkluderende regler på en plakat. Her er det lov å være kreativ med både bilder og farger! Reglene trenger ikke utelukkende være tilknyttet fotball, men hvilken som helst annen idrett. Heng plakatene opp i klasserommet eller rundt på skolen.

Kroppsøving

Homohets gir direkte rødt kort, før, under og etter kamp, samt trening! Fotballglede er at alle føler seg inkludert. Vær bevisst på egne holdninger. Fotball er for alle, uansett hvem du er glad i.

2. Hva synes din gruppe om kronikken? 3. Hvordan markerer Norges Fotballforbund Pride?

Etter EM-finalen i 2021 ble flere engelske landslagsspillere utsatt for grov rasisme på sosiale medier, og det diskuteres nå om tilskuere og tilhengere som kommer med

123

4. Kronikken avsluttes med det forfatterne kaller «Fotballens skeive regler»: Ikke alle er hetero. Hvis noen bruker homo eller lesbe som skjellsord: spør hva de mener med Trenere:det! Si på første trening: Her er alle velkommen, mørk eller lys, homo eller hetero. Snakk om og diskuter om temaet på møter i klubben.

5. Reflekter over de åtte «reglene». Er det noe du eventuelt ville ha lagt til eller endret?

124 slike rasistiske utsagn skal straffes enda hardere. Fotballen er en av verdens største idrettsarenaer, og ligaer som Premier League er med på støtte blant annet Pride, «no room for racism», og #blacklivesmatter. Men rasisme skjer ikke nødvendigvis kun på bakgrunn av hudfarge. Den samiske befolkningen, og nasjonale minoriteter, slik som kvener og romanifolket, opplever også rasisme og diskriminering. Den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden skrev i 2020 leserinnlegget Samehets i fotballen, der han blant annet skriver at «Når Tromsø taper, joiker motstanderlagets supportere. Det er livene våre og bakgrunnen vår de håner» (Skåden, 2020). Oppgave: I grupper skal elevene lage en reklame- eller informasjonsfilm som skal handle om at idretten har rom for alle mennesker, uavhengig av funksjon, seksuell orientering, kjønnsidentitet, tro eller etnisitet. Filmen skal vare i maksimum 2 minutter, og skal fremme dette budskapet. Det er opp til elevene hvordan de vil utforme filmen - med snakking, tekst, bilder, stillbilder eller levende video. Oppfordre elevene til å ta i bruk sine egne idrettsarenaer, skolens gymsal eller uteområder. Oppgave 3: Kropp og kjønn i idretten Før, under og etter De Olympiske Leker i Tokyo i 2021 raste debatten rundt transpersoner i idretten. Særlig én utøver ble diskutert: vektløfteren Laurel Hubbard fra New Zealand. Hubbard er transkvinne og konkurrerte i kvinnenes vektløfting under lekene.

Les teksten Four Myths About Trans Athletes, Debunked (Strangio & Arkles, 2020). Forkortet link: bit.ly/lgbtq_rights_myths

Kroppsøving

125

Når elevene har lest artikkelen, skal de i grupper diskutere hva de har lest. Deretter skal de bruke artikkelen som utgangspunkt for en egenprodusert tekst, som skal presenteres enten muntlig eller skriftlig. Andre artikler kan også brukes, i tillegg til at det skal legges opp til at elevene kan ytre sine egne meninger. Bruk gjerne spørsmålene under i gruppediskusjonen. Hva er utgangspunktet for artikkelen? Hva er du eventuelt enig i? Hva er du eventuelt uenig i?

126

127Historie

Oppgave 1: Kim Friele

Karen-Christine Friele, bedre kjent om Kim Friele, var en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i Norge. Hun viet nesten hele livet sitt til det som ble kjent som «homokampen». Hun og Det Norske Forbund av 1948, spilte en stor rolle i å blant annet avkriminalisere homofili, og å fjerne homofili som sykdomsdiagnose. Kim Friele fortsatte kampen helt til sin død 22. november 2021, og ble hedret med begravelse på statens regning.

Historie VG2: Reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker Utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt.

Kompetansemål

Historie VG3: Utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i. Samfunnsfag etter 10. trinn: Drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger.

Reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst. Reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold.

128

129 I juni, under Pride-måneden i 2021, ble Kim Friele intervjuet av NRK og Silje Nordnes i sitt hjem på Geilo. Deler av intervjuet ble også sendt på en historisk Pride-sending på NRK. Se intervjuet: Kim Friele – homokampens førstedame (NRK, 2021), og gjør oppgave 1-5. 1. Hvem var Kim Friele? 2. Hva var Det Norske Forbundet av 1948? 3. Hvorfor har Kim Friele betydd så mye i norsk, historisk sammenheng? 4. Hvordan og hvorfor har Kim Frieles arbeid vært med på å forandre både fortiden, nåtiden og fremtiden? 5. Hvilke andre norske personer har vært viktige for skeives rettigheter og liv i SkrivNorge?enoppgave eller forbered en muntlig presentasjon med utgangspunkt i spørsmålene over. Et godt tips er å bruke Skeivt Arkiv sin hjemmeside. De har mye kunnskap om skeiv historie i norsk kontekst. tv.nrk.no/program/MUHU29500021 Historie

Oppgave 2: Pride og Stonewall For den internasjonale skeive bevegelsen er kanskje Stonewall-opprøret det aller mest kjente. Opprøret startet i New York natt til 28. juni 1969, da det skeive utestedet Stonewall Inn, ble raidet av New York-politiet. Dette var langt fra første gang utestedet ble raidet, og menneskene som oppholdte seg her ble jevnlig utsatt for diskriminering og trakassering. Tusenvis av mennesker deltok i opprøret som varte i fem dager, der de protesterte mot politiets brutalitet, og kjempet for retten til å være seg selv. Mange anser Stonewall-opprøret som selve utgangspunktet for den verdensomspennende skeive bevegelsen. Hvert år arrangeres Pride-festivaler i juni. På NRK nett-tv ligger en dokumentar om Stonewall-opprøret. Se dokumentaren: Stonewall – Veien til Pride (Fassin, 2020): Oppgave: Lag en tidslinje av skeiv historie, fra 1960-tallet og frem til i dag. Inkluder både internasjonale og nasjonale hendelser og personer som har preget den skeive historien. Skriv en kort tekst tilhørende hvert punkt i tidslinjen, ha med bilder av viktige personer, hendelser og steder. Presenter tidslinjen din for læreren eller resten av klassen. tv.nrk.no/program/KOID21002520

130

131 Oppgaven kan gjennomføres for hånd eller digitalt. Dersom oppgaven gjøres digitalt, kan nettsiden Canva tas i bruk (Canva, 2022). Her finnes egne maler for å lage tidslinjer. Nettsider som er relevante å bruke til oppgaven: Stonewall Riots, History (History, 2021): Marsha P. Johnson, Biography (Worthen, 2017): The Stonewall Inn, Biography (Worthen, 2020): canva.com HistorieForkortetForkortetthe-stonewall-riotswww.history.com/topics/gay-rights/lenke:bit.ly/marsha-biographylenke:bit.ly/the_stonewall_inn

Forkortet lenke:

www.skeivtarkiv.nobit.ly/norsk_skeiv_historie

Oppgave 3: Rosa trekant

Forkortet lenke: bit.ly/sylvia-biography

132 Sylvia Rivera, Biography (Pak, 2020): Ein kort intro til norsk skeiv historie på 1900-talet, Bufdir (Bufdir, 2018): Skeivt Arkiv (Skeivt Arkiv, u.å.):

Under 2. verdenskrig ble mennesker av forskjellige grunner sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer. I disse leirene ble fangene tvunget til å bære forskjellige merkelapper, der kanskje den mest kjente er den gule stjernen som jødene måtte bære på sine fangedrakter. Mennesker som nazistene antok var skeive, ble tvunget til å bære en rosa trekant. Seksualforbrytere bar også den rosa trekanten på brystet. Den rosa trekanten blir i dag brukt av flere organisasjoner som jobber for skeives

Les

time.com/5295476/gay-pride-pink-triangle-history/ Historie rettigheter.

10.

11.

133 I tillegg blir symbolet brukt i flere installasjoner og minnesmerker for å minnes de skeive som ble drept og torturert under 2. verdenskrig. TIMES-artikkelen How the Nazi Regime’s Pink Triangle Symbol Was Repurposed for LGBTQ Pride (Waxman, 2018), og gjør oppgave 1-11. Hvorfor er juni «Pride-måneden»? Hvilket symbol måtte jødene bære på sine fangedrakter i konsentrasjonsleirene? Hva er «paragraf 175» fra 1871 som blir nevnt i teksten? Hvordan var Hitler sitt syn på homofile, ifølge artikkelen? Hvordan ble paragraf 175 endret i 1935? Hvor mange menn ble arrestert på bakgrunn av denne paragrafen mellom 1933 og 1945? Hvor mange menn ble sendt i konsentrasjonsleirer på bakgrunn av denne paragrafen? Noen overlevende har fortalt sine historier fra konsentrasjonsleirene. Hvordan ble menneskene som bar den rosa trekanten behandlet i leirene? Når ble paragraf 175 avskaffet? Hvordan har den rosa trekanten blitt brukt etter 2. verdenskrig? Reflekter over hvorfor homofile og seksualforbrytere bar samme symbol på fangedraktene.

134

Musikk 135

Etter 10. trinn:

Elevene skal i tillegg reflektere over hvordan musikk kan brukes til å sette søkelys på problemstillinger knyttet til klasse, rasisme, homofobi og sexisme.

Utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden.

Utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer.

Kompetansemål

Hiphop – fra hat til Oppgavebeskrivelse:kjærlighet Hiphop er en populær musikksjanger som vokste frem i miljø i New York på 1970-tallet. Miljøene var preget av strukturelle utfordringer som rasisme, lav inntekt og arbeidsledighet. Tekstene har i stor grad gjenspeilet disse utfordringene. Men, som flere artister i nyere tid har kritisert, har noen av tekstene også tidvis vært preget av mannssjåvinisme, sexisme og homofobi. Artister som Macklemore & Ryan Lewis, og Lil Nas X, har skrevet tekster som utfordrer hiphopens tradisjonelle teksttematikk.

Målet med oppgaven er at elevene skal forstå hvordan musikk er preget av sin samtid, og hvordan sjangeren har endret seg fra sin begynnelse frem til i dag.

136

Flere av oppgavene i dette kapittelet kan også brukes i historie og i samfunnsfaglige fag.

7. Hvilke typer minoritetshat kommer spesielt til syne i gangsterrap?

Oppgave 1: Hiphop Les teksten Hiphop på Store Norske Leksikon (Kjus Aahlin, 2021), og gjør oppgave 1-11.

137Musikk

9. Hvorfor og hvordan har hiphop og rap fått populærkulturell dominans?

4. Nevn noen av de viktigste kvinnelige rapperne som blir nevnt i teksten.

3. Hvorfor har det tradisjonelt sett vært vanskelig for kvinner å hevde seg innenfor hiphop?

5. Hvorfor og hvordan har hiphop vært preget av homofobi og homohat?

1. Hvilke fire elementer består hiphop-kulturen av?

11. Hvordan endret hiphop populærkulturen utover på 2000-tallet? snl.no/hiphop

6. Hvilke politiske temaer blir ofte tatt opp i hiphop?

8. Hvorfor var det «krig» mellom rapperne på østkysten og rapperne på vestkysten?

10. Hvorfor og hvordan fikk rapperen Eminem innpass i en hiphop-kultur som stort sett er dominert av afroamerikanske artister?

2. Hva er årsakene til at hiphop-sjangeren vokste frem?

The right-wing conservatives think its a decision

And you can be cured with some treatment and religion Man-made, rewiring of a pre-disposition. Playing God youtube.com/watch?v=hlVBg7_08n0

A pre-conceived idea of what it all meant

I 2012 ga rapperen Macklemore, sammen med Ryan Lewis og Mary Lambert, ut sangen Same Love. Sangen og artistene viser støtte til lhbt+-personer og skeive ekteskap. Den setter også søkelys på homofobien som i lang tid har eksistert i Hørhiphop-miljøet.sangen,semusikkvideoen og les sangteksten til Same Love av Macklemore, Ryan Lewis og Mary Lambert, og svar deretter på spørsmålene.

MACKLEMORE & RYAN LEWIS - SAME LOVE feat. MARY LAMBERT (OFFICIAL VIDEO) (Lewis, 2012).

Les gjennom sangteksten: When I was in the 3rd grade I thought that I was gay ‘cause I could draw, My uncle was and I kept my room straight I told my mom, tears rushing down my face, she’s like, “Ben you’ve loved girls since before pre-K” Trippin’, yeah, I guess she had a point, didn’t she?

138

Oppgave 2: Same Love

A bunch of stereotypes all in my head I remember doing the math like “Yeah, I’m good a little league”

For those who like the same sex had the characteristics

a book written 3, 500 hundred years ago

139 Ahh nah, here we go America the brave Still fears what we don’t know And God loves all his children it’s somehow Butforgottenweparaphrase

Yeah, we don’t have acceptance for ‘em Call each other faggots behind the keys of a message board

I don’t know And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to My love, my love, my love She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm If I was gay I would think hip-hop hates me Have you read the Youtube comments lately “Man that’s gay” Gets dropped on the daily We’ve become so numb to what we’re sayin’ Our culture founded from oppression

A word routed in hate, yet our genre still ignores it Gay is synonymous with the lesser It’s the same hate that’s caused wars from religion Gender to skin color the complexion of your pigment

The same fight that lead people to walk-outs and sit-ins, It’s human rights for everybody

Musikk

on!

We turn our back on the cause

Progress,

140 There is no difference Live on! And be yourself! When I was in church, they taught me something else

And that Holy Water, that you soak in is then poisoned

warm

press

Plagued by pain in their heart

A world so hateful, some would rather die than be who they are

If you preach hate at the service Those words aren’t anointed

warm

‘Till the day That my uncles can be united by law Their kids are walkin’ around the hallway

Rather than fighting for humans, that have had their rights stolen I might not be the same But that’s not important No freedom ‘til we’re equal Damn right I support it I don’t know

And a certificate on paper

Isn’t gonna solve it all, but it’s a damn good place to start No law’s gonna change us

Even

When everyone else Is more comfortable remaining voiceless

play

And I can’t change if I tried Even if I wanted to My love, my love, my love She keeps me warm She keeps me She keeps me She keeps me We press Don’t pause march With a veil over our eyes

Musikk

Love is patient Love is kind (Not crying on Sundays) Love is patient, (Not crying on Sundays) love is kind (I’m not crying on Sundays)

My love, my love, my love She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm She keeps me warm Love is patient, love is kind

141 We have to change us. Whatever God you believe in We come from the same one Strip away the fear Underneath it’s all the same love About time that we raised up And I can’t change

Even if I tried Even if I wanted to And I can’t change Even if I tried Even if I wanted to

Love is patient, (Not crying on Sundays) love is kind (I’m not crying on Sundays)

Love is patient, love is kind (Haggerty, Lambert & Lewis, 2012, spor 5).

10. Hvordan kan hiphopsjangeren være med på å utfordre og sette fokus på sosiale og strukturelle utfordringer samfunnet står ovenfor?

2. Hvilke scener i musikkvideoen viser til situasjoner der hovedpersonen har utfordringer knyttet til sin egen seksuelle orientering?

9. Mange rappere har brukt ordet «faggot» på en nedsettende måte. Kan du finne noen artister som har brukt dette ordet i sine tekster? Hvilke reaksjoner har det fått?

6. Musikkvideoen og teksten har av enkelte blitt kritisert ettersom Macklemore er en hvit, heterofil cis-mann. Hva kan være problematisk med dette?

5. Hva tror du Macklemore mener med tekstlinjen «If I was gay I would think hiphop hates me»?

142 Spørsmål: 1. Hva handler musikkvideoen og sangen om?

4. Hovedpersonene i musikkvideoen omfavner mange av de samme verdiene som promoteres i normative heteroseksuelle forhold, som blant annet monogami, ekteskap og middelklassetilhørighet. Kan disse verdiene også virke ekskluderende?

3. Er det noen personer i videoen som bryter med tradisjonelle kjønnsroller – og normer? Reflekter over hvordan kjønn gjøres og eksemplifiser.

8. Ordet «faggot» er et nedsettende engelsk slangord for homofil, og Macklemore skriver i sin tekst: «Call each other faggots behind the keys of a message board». Hva tror du han mener med dette?

7. Tar Macklemore opp andre sosiale og strukturelle utfordringer i teksten til Same Love?

143Musikk

144

Musikk

145

sammen med Billy Ray Cyrus. Han er i dag en anerkjent artist, og bruker sin stemme og kunst til å sette fokus på sosiale utfordringer. Lil Nas X sto frem som homofil sommeren 2019 og har flere ganger, både gjennom sangtekster og sosiale medier, snakket om kjønn og seksualitet. 30. juni 2019, siste dagen av Pride-måneden, skrev Lil Nas X på det sosiale mediet

Oppgave 3: Lil Nas X utfordrer stereotypier Lil Nas X ble for alvor kjent etter at han ga ut sangen Old Town Road i 2019

Twitter: «some of y’all already know, some of y’all don’t care, some of y’all not gone fwm no more. but before this month ends i want y’all to listen closely to c7osure» (Hill, 2019). Han viser her til sin egen låt c7osure. Noen dager senere snakket han på BBC Breakfast, der han fortalte at han er homofil, og at hans seksuelle orientering ikke er akseptert av alle i verken country- eller hiphopmiljøet, som han er en del av. Hør på sangen c7osure, les sangteksten, og gjør oppgave 1-5.

Ain’t no more actin’, man, that forecast say I should just let me grow No more red light for me, baby, only green, I gotta go Pack my past up in the back, oh, let my future take ahold

True say, I want and I need To let go, use my time to be free It’s like it’s always what you like It’s always what you like Why it’s always what you like? It’s always what you like, uh

This is what I gotta do, can’t be regrettin’ when I’m old Brand new places I’ll choose and I’ll go, I know Embracin’ this news I behold unfolding I know, I know, I know it don’t feel like it’s time But I look back at this moment, I’ll see that I’m fine

This is what I gotta do, can’t be regrettin’ when I’m old (Abbas, Kessler, Samuels, Sweet, Ritter & Hill, 2019).

2. Hva tror du Lil Nas X mener med linjen «No more red light for me, baby, only green, I gotta go»?

I know, I know, I know it don’t feel like it’s time I set boundaries for myself, it’s time to cross the line True say, I want and I need To let go, use my time to be free It’s like it’s always what you like It’s always what you like Why it’s always what you like? It’s always what you like, uh

3. Hva tror du Lil Nas X mener med linjen «This is what I gotta do, can’t be regrettin’ when I’m old»?

146

4. Les artikkelen Cover Star Lil Nas X’s Road to Becoming Montero på Out (Anderson, 2021): Forkortet link: bit.ly/cover_story_lil_nas

Ain’t no more actin’, man, that forecast say I should just let me grow No more red light for me, baby, only green, I gotta go Pack my past up in the back, oh, let my future take ahold

Spørsmål: 1. Hva handler sangen om?

147

Hvorfor kalte han albumet Montero, som også er hans eget navn? Se på bildene av Lil Nas X i artikkelen. Hvordan utfordrer han tradisjonell maskulinitet?

Hvorfor sier Lil Nas X i artikkelen at: «…You’ve got to go and break down those walls and say, ‘This is my space too now’»?

Hvilke eksempler gir Lil Nas X på hvordan og hvorfor han måtte skjule sin seksuelle orientering i ung alder? I artikkelen står det: «You’ve got to work twice as hard to get half as far». I hvilken sammenheng tas dette opp? Og hva menes med dette? I artikkelen sier Lil Nas X at det er utmattende å vite hva en rapper bør og skal være, og hva rappere gjør. Hva tror du han mener med dette?

5. Se også musikkvideoen MONTERO (call me by your name) av Lil Nas X. Sammenlikn c7osure og MONTERO (call me by your name). Reflekter i grupper over hvilke virkemidler Lil Nas X bruker for å utfordre stereotypier knyttet til kjønn, seksualitet og musikksjangre. Oppsummerende refleksjon av oppgave 1-3: Reflekter over hvordan sosiale kategorier som etnisitet, seksuell orientering, kjønn og klasse er med på å forme hvordan artister blir mottatt av musikkbransjen og publikum. Bruk artistene Macklemore, Eminem og Lil Nas X som eksempler.

Oppgave 4: Jonathan Larson

Jonathan Larson var en amerikansk komponist og dramatiker som blant annet skrev musikalene Rent og tick, tick … boom. På mange måter var han en revolusjonerende dramatiker i sin tid ettersom han skrev musikaler som inkluderte tematikk som homofobi, kjønnsidentitet, hiv og aids, flerkulturalisme og avhengighet. Musikalen Musikk

2. Hvorfor kjenner få av oss til kvinnelige komponister?

3. Hvorfor kjenner få av oss til melaninrike komponister?

148 Rent, som er hans mest kjente oppsetning, ble spilt 12 år på Broadway i New York. Dessverre fikk han aldri oppleve sin egen suksess, ettersom han døde kvelden før første prøvespilling av oppsetningen (Wikipedia, 2022). Oppgave: Se enten filmen Rent eller tick, tick … boom. Skriv et kort sammendrag av filmen. Deretter skal elevene skrive en tekst der de argumenterer for hvorfor film, musikk og teater kan være gode kanaler for å fremme samfunnsaktuelle debatter og utfordringer. Bruk gjerne eksempler fra filmen dere har sett, musikk du hører på, eller andre filmer du har sett tidligere. Oppgave 5: Joseph Bologne/Chevalier de Saint-Georges Joseph Bologne, også kjent som «Rytteren fra Saint-Georges» (1745 - 1799) var en fransk fiolinist, fekter, komponist og dirigent. Han er i dag mest kjent som den første komponisten med afrikansk opprinnelse som komponerte musikk i vestlig kunstmusikktradisjon. Bologne var meget kjent og ettertraktet da han levde og ble beskrevet som et geni og en multikunstner. Den amerikanske presidenten John Adams skal visstnok ha sagt om Joseph Bologne at han var «the most accomplished man in Europe». Oppgave i grupper: Skriv ned navnet på 5 mannlige komponister, 5 kvinnelige komponister og 5 melaninrike komponister. Sammenlikn komponistene dere har skrevet ned, med utgangspunkt i spørsmålene under: Spørsmål: 1. Hva tror du er grunnen til at Joseph Bologne ikke er kjent i dag?

149Musikk

Disse undervisningsoppleggene er relevante for alle lærere. De er kanskje særlig relevant for kontaktlærere som kjenner sin klasse best, og som har tid til å gjennomføre slike øvelser med sine elever eksempelvis i klassens time. Målet med disse øvelsene er å utfordre elevenes refleksjoner og holdninger, og kan potensielt være med på å skape et tryggere klassemiljø.

undervisningsoppleggNormkritiske

151

Læreren henger opp en lapp i tre av hjørnene i klasserommet der det står «enig» i det ene hjørnet, «uenig» i det andre, og «usikker» i det tredje. Mellom hver påstand, samler alle elevene seg midt i klasserommet. Læreren leser så opp påstanden, før elevene beveger seg mot det standpunktet de ønsker å ta. Etter at elevene har tatt et standpunkt åpnes det opp for diskusjon, slik at de elevene som ønsker det, kan gi en begrunnelse for hvorfor de mener det de mener. Dersom en elev blir stående alene i et hjørne, bør læreren stille seg sammen med eleven og diskutere hvorfor eleven valgte å ta dette standpunktet. Det skal også være rom for at elevene kan bytte standpunkt eller endre mening underveis. Det kan være lurt å starte med en helt enkel påstand, slik at du som lærer er sikker på at elvene har skjønt hva de skal gjøre. En enkel påstand å starte med kan være: «Jeg liker å høre på musikk». Eksempler på påstander: Jeg synes innimellom det er vanskelig å gjøre lekser hjemme. Å bruke homo og trans som skjellsord er greit. Jeg hadde sagt ifra om jeg hørte noen bli kalt hore. Alle jenter baksnakker. Det er viktig for meg å føle at jeg passer inn. Jeg synes det er greit at likekjønnede par kan gifte seg i kirken. Å bruke skjellsord som jøde og muslim er greit.

152 Øvelse 1: Påstander Målet for denne øvelsen er å utfordre elevenes holdninger og refleksjoner knyttet til ulike påstander. En forutsetning for denne øvelsen er et tomt eller ryddet klasserom, der elevene har mulighet til å bevege seg fritt rundt i rommet.

Målet med denne øvelsen er å få elevene til å ta et standpunkt knyttet til forskjellige fiktive situasjoner som de kan kjenne seg igjen i. En forutsetning for denne øvelsen er et tomt eller ryddet klasserom, der elevene har mulighet til å bevege seg fritt rundt i rommet. Rommet må ha fire hjørner, der hvert hjørne representerer et handlingsalternativ. Læreren starter med å beskrive en hendelse, og gir deretter elevene 4 handlingsalternativer. Når elevene har stilt seg i et av hjørnene, får de mulighet til å forklare sitt valg. Det er viktig at elevene får rom og tid til å fremme sine argumenter. Dersom en elev blir stående alene i et hjørne, bør læreren stille seg sammen med eleven og diskutere hvorfor eleven valgte å ta dette standpunktet. Det skal også være rom for at elevene kan bytte standpunkt eller endre mening underveis.

Folk tror jeg er tøffere enn det jeg føler meg som. Jeg synes det er vanskelig å si ifra dersom jeg er uenig med noen.

Det anbefales at læreren prater med elevene både før, underveis og etter at oppgavene er gjennomført. Dette fordi elevene potensielt vil føle at de settes i sårbare situasjoner, avhengig av hvilket svar de gir på de ulike påstandene. Øvelse 2: Ta et standpunkt!

Det er innimellom vanskelig å be om hjelp. Jeg har minst én person i livet mitt som jeg kan snakke med om alt.

Hvor lang tid læreren ønsker å bruke på dette avhenger av hvor stor klassen er, hvor lange diskusjonene blir, og hvor mange påstander man ønsker å presentere.

Det er vanskelig å si ifra hvis jeg føler meg trist eller urettferdig behandlet. Det er lettere å si stygge ting om andre på internett enn ansikt til ansikt.

153

154

4. Jeg ville gjort noe annet. Eksempel 2: En dag passerer du en medelev i kantina som sitter i rullestol. Samtidig hører du en annen elev kalle eleven i rullestol for «mongo» og andre begynner å le høyt. Hva gjør du? 1. Du fortsetter å gå, og forlater situasjonen.

Det kan være lurt å ha spørsmålene og handlingsalternativene skrevet på en Power Point, slik at elevene har alternativene tilgjengelig.

Eksempler på situasjoner elevene skal ta standpunkt til: Eksempel 1: Du overhører noen bruke homo/homse (eller andre varianter) som skjellsord. Hva gjør du?

4. Jeg ville ha gjort noe annet.

3. Du stopper ved eleven i rullestol og spør om det går bra. Deretter går du bort til eleven som sa «mongo», og forteller den eleven at det ikke er greit å kalle andre slike ting.

1. Jeg bryr meg ikke så veldig mye om at de ordene blir brukt som skjellsord, og sier/gjør ingenting.

2. Sier ifra på en tullete måte at det ikke er greit å bruke slike ord som skjellsord.

2. Du stopper ved eleven i rullestol og spør om det går bra.

3. Tar en kritisk prat med den personen som brukte ordet om at det ikke er greit å bruke slike ord som skjellsord.

Eksempel 3: Du sitter hjemme en kveld, og du får en melding fra en av dine lærere på Facebook eller Instagram der det står «Hei. Hva skjer? <3 ». Hva gjør du?

2. Synes det er litt rart, og først ignorerer jeg meldingen. Svarer kort senere på kvelden.

155

1. Synes det er morsomt, og svarer.

2. Ler med, men tenker at dette ikke er morsomt. Senere snakker du om situasjonen med vennen din som er avbildet.

4. Jeg ville gjort noe annet.

4. Jeg ville gjort noe annet. Eksempel 4: I friminuttet viser en venn av deg et bilde vedkommende har lagt ut på Instagram. Bildet er av en annen venn av dere som er muslim, med teksten «Alle muslimer er terrorister!!! Kanskje skolen blir bomba!». Det er åpenbart at vennen din ser på det som humor, og ikke egentlig mener noe vondt med det. Hva gjør du?

3. Synes det er upassende at en lærer sender meg en privat melding, og forteller det dagen etter til en annen lærer jeg stoler på.

3. Du sier til vennen din som har lagt ut bildet at det ikke er greit å publisere slike ting, og at det er åpenbart rasistisk.

1. Ler med og synes det er morsomt.

Mann, 79 år, tidligere psykolog, nå pensjonist. Kvinne, 58 år, frisør, stemmer Rødt. Mann, 34 år, voldelig mot mannen sin, håndverker. Kvinne, 28 år, ufør, rusmisbruker. Jente, 6 år, datter til kvinne 28. Ikke-binær, 34 år, tidligere straffedømt, jobber i en bokhandel. Kvinne, 61 år, lege, stemmer Fremskrittspartiet. Gutt, 19 år, involvert i ungdomskriminalitet, ikke fullført videregående skole.

156 Øvelse 3: Hvem vil du redde? Del klassen inn i grupper på 2-4 personer. Skriv ut oppgaven på forhånd, og gi hver gruppe et oppgaveark. Bakgrunn for oppgaven: Ifølge FNs menneskerettighetskonvensjon er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Til tross for dette har vi alle iboende fordommer og antakelser, noe som er med på å prege hvordan vi vurderer og verdsetter andre. Dette er igjen med på å påvirke hvilke valg man tar både på individnivå og på samfunnsnivå. Eksempler på dette kan være hvem som prioriteres først i en pandemi eller hvem som stiller først i køen for å få god psykisk helsehjelp.

Oppgave: En båt med 10 passasjerer holder på å synke. Båten har en livbåt, men den har kun plass til 6 personer. Dere må velge hvilke 6 personer dere ønsker å redde. Dere får kun vite kjønn, alder og litt tilleggsinformasjon.

Dame, 65 år, aktiv i en kristen menighet, har kuttet kontakt med sin lesbiske datter. Mann, 29 år, ingeniør, oppbevarer barnepornografi på sin datamaskin.

Oppgavene skal gjennomgås i plenum når alle gruppene er ferdige. Da skal de begrunne sine valg. Øvelse 4: Lag inkluderende klasseregler!

Oppgave 1: Diskusjon Det er ikke bare elever som opplever ubehagelige ting innenfor skolens vegger.

157

Det er fint å gjennomgå reglene sammen med klassen én gang i uka, eksempelvis første time på mandager, eller en annen time der kontaktlæreren treffer sin klasse. Oppgaver til refleksjon for lærere og andre ansatte på skolen

Forskning viser at det er mange lhbt+-personer som er usikre på om de skal være åpne om sin kjønnsidentitet og/eller seksuelle orientering på sin arbeidsplass.

Læreren deler klassen opp i grupper på 3-4 elever. Elevene skal seg imellom samarbeide om å lage fem regler de synes er viktige for å ha et trygt og fint klassemiljø, som legger til rette for at alle elevene i klasserommet skal få lov til å være akkurat den de er. Deretter skal hver gruppe presentere sine fem regler for de andre.

Avslutningsvis skal klassen velge seg ut 10 av reglene de synes er viktigst. Klassereglene skrives ned på en felles plakat og henges opp i klasserommet.

Ansatte som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan oppleve annengjøring, diskriminering og utenforskap i møte med en heteronormativ hverdag på jobben.

I begynnelsen av skoleåret er det fint å lage noen regler for hvordan man skal ha det i klasserommet. Det kan gjelde hva som er lov å si, og ikke lov å si. Hva det er lov å gjøre, og ikke lov å gjøre. Og ikke minst: hvordan man skal behandle de andre som går i klassen.

En [annen] informant jobber i skolesektoren og er i kontakt med ungdommer hele tiden. Selv om hun er helt åpen overfor kolleger på jobben, og at det ikke er noe problem, har også hun fått råd av sin leder om at hun bør holde sin seksuelle orientering skjult for ungdommene hun er i kontakt med. Hun oppfatter at vedkommende er velmenende, men 158

Under finner du eksempler på ulike situasjoner man kan treffe på i møte med både elever og kollegaer. Tenk over, eller diskuter med en kollega, hvordan du eller dere ville ha håndtert situasjonene. Diskuter punktene under: - Du overhører én eller flere kollegaer snakke nedsettende om skeive i personalkantina. Hva gjør du? - Sitat fra levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder (2018): Diskuter sitatet. Ville du som kollega ha sagt eller gjort noe dersom du overhørte en slik samtale? Er det noe du er enig eller uenig i? - Sitat fra levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder (2018): På pauserommet så ble det snakk om at en av våre tidligere naboer hadde byttet kjønn. Og da sa hun ene at hun kan ikke forstå hvordan folk kan være sånn. Da skjønte jeg at hun så ned på transpersoner og en av mine nære venner var jo da transperson. Da ble jeg veldig skuffet og ville ikke være åpen for dem [om at de er skeiv]. Hun var jo kristen, veldig kristen, og oppe i årene. De eldre har jo større problemer med skeive folk, det er noe nytt for dem. Men de yngre har jo vokst opp med det her og synes det er helt normalt. Hun sa det var unormalt, og at vi er født med et kjønn og da skulle man ikke fjerne det og sånn (Stokke et al., 2018, s. 47).

159

Frode Aleksander Rismyhr skrev i 2021 kronikken Er du homo eller? Hahaha! (Rismyhr, 2021). Her kommer han med eksempler fra både sitt eget og andres møte med homonegativitet og diskriminering på arbeidsplassen. Han skriver at homohetsen han opplevde på jobb holdt på å knekke han. Han referer også til en venn som sluttet i sin jobb på grunn av liknende hendelser og holdninger.

Diskuter sitatet. Hvorfor tror du denne lederen har gitt dette rådet? Hva er eventuelt problematisk med å gi et slikt råd til en arbeidstaker? Oppgave 2: Er du homo eller? Hahaha!

ikke

skjønner at det blir helt feil for henne. Hun er jo vant med å bruke sitt faglige skjønn i jobben, og vet selv når det er passende å være privat eller ei. Under intervjuet humrer hun og spør seg om heterofile medarbeiderne får det samme rådet (Stokke et al., 2018, s. 42). «Er du homo eller?! HAHAHA!!», «kjøpt deg sånne homsesko», «Han (NN) er en jævla sodomitt», «hva slags sex har dere da?», «Åssen var det med deg igjen, likte du gutter eller jenter?», «Du er sammen med NN? Jaja, det er jo ditt valg om det er det du liker (hånlig latter)».

Dette er noen av sitatene fra kronikken: Les kronikken Er du homo eller? Hahaha! på NRK (Rismyhr, 2021). www.nrk.no/ytring/er-du-homo-eller__-hahaha_-1.15532694

160 Oppgave 3: De skeives representant på arbeidsplassen Mange skeive har opplevd å være en representant for alle lhbt+-personer på arbeidsplassen eller i andre sosiale settinger. Noen av oss kan oppleve å få spørsmål som: - Du er jo skeiv, kan ikke du være med meg inn i undervisningen? Vi skal ha om seksuelt mangfold i timen i dag. - Vi ønsker at en transperson kan komme og snakke om disse tingene for elevene våre neste uke. Men siden du allerede jobber her, kan ikke du ta det? - Vi har lyst til å få besøk av noen homofile personer. Kjenner du noen?

Slike spørsmål er nok ofte velmenende, men kan likevel oppleves invaderende og vanskelige for de av oss det gjelder. Det er for eksempel ikke gitt at alle av oss som er skeive har et stort skeivt nettverk, er skeive aktivister, eller er komfortable med å være såpass personlige og private i undervisningen foran elever. Noen kan til og med føle at de er på «utstilling». Det er like stor variasjon blant skeive som det er i den øvrige befolkningen, og det å være en representant for en hel gruppe kan både være og oppleves problematisk.

Målet er at alle lærere og andre ansatte på skolen skal ha de verktøyene de trenger for å undervise og snakke om kjønns- og seksualitetsmangfold, uavhengig av sin egen kjønnsidentitet og/eller seksuelle orientering.

Tenk over hvordan du som lærer kan opptre, og tilegne deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å være trygg i klasserommet når du underviser om kjønns- og seksualitetsmangfold. Hvilke hjelpemidler kan du ta i bruk? Føles det tryggere om en helsesykepleier på skolen blir med inn i undervisningen? Hvordan kan du integrere undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold hele året på en inkluderende måte?

161

162

Ekstra

163 ressurser På de neste sidene finner du et utvalg av ressurser du kan bruke i undervisningen. Disse kan brukes som et supplement til undervisningsoppleggene fra forrige kapittel. Filmer og TV-serier

Flere av filmene og seriene som er nevnt under har seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet som tematikk, enten implisitt eller eksplisitt. Likevel er det mange av personene som spiller skeive roller på film eller i tv-serier som ikke selv er skeive, noe som har høstet mye kritikk. Kritikken har særlig vært rettet mot cis-personer som spiller transpersoner på film eller i tv-serier. Dokumentarfilmen

Å vise filmer i klasserommet som inkluderer lhbt+-tematikk eller skeive karakterer er en enkel måte å vise mangfold på i undervisningen.

Disclosure, som også er nevnt under, beskriver de problematiske sidene ved dette på en god måte. Love, Simon (2018) Filmen portretterer Simon i sitt møte med sin egen seksuelle orientering, og hvordan han navigerer livet etter at noen mot hans vilje forteller hele skolen at han er homofil. Rørende film om en ungdoms møte med egen identitet og hans forhold til familie og venner. Boys Don’t Cry (1999) Filmen er en dramatisering av den virkelige historien om transmannen Brendan Teena som ble voldtatt og drept av to mannlige bekjente. Boys Don’t Cry var viktig for sin tid, og til dels revolusjonerende da den ble utgitt i 1999, men har i senere tid høstet kritikk ettersom hovedrollen spilles av cis-kvinnen Hillary Swank.

164

The Perks of Being a Wallflower (2012) Filmen tar opp tematikk som utenforskap, psykisk helse og seksuell orientering. Call Me by Your Name (2017) Film om hvordan et vennskap mellom 17 år gamle Elio og den 24 år gamle Oliver etter hvert utvikles til et romantisk forhold.

SKAM (2015-2017) NRK-serie som tar opp tematikk som vennskap, seksuelle overgrep, psykisk helse, religion og seksuell orientering. Pride (2014) Pride er basert på en sann historie om en gruppe homofile aktivister som samlet inn penger til gruvearbeiderne og deres familier under den britiske gruvearbeiderstreiken på 1980-tallet. Disclosure (2020) Dokumentar om hvordan transpersoner har blitt representert i film og TV gjennom historien. Paris is Burning (1991) Dokumentar fra 1990 som blant annet portretterer dragmiljøene i New York på 1980-tallet. Dokumentaren tar opp spørsmål knyttet til etnisitet, klasse, kjønn og kjønnsidentitet og seksuell orientering. MILK (2008) Filmen, som er basert på en sann historie, portretterer politikeren Harvey Milk, hvordan han kjempet for homofiles rettigheter i USA og hvordan han ble den første åpne homofile, folkevalgte politikeren i California.

Filmen er basert på den sanne historien om Ron Woodroof, og aids-pandemien som herjet på 1980-tallet. Transkvinnen Rayon, som er en av hovedrollene, spilles av cismannen Jared Leto. Dette, i tillegg til at personen han spiller på mange måter er en stereotypisk fremstilling av transkvinner, har høstet sterk kritikk i etterkant.

165 Dallas Buyers Club (2013)

Miniserien portretterer livene til flere unge, homofile menn i Stockholm da verden ble rammet av aidspandemien på 1980-tallet. Vi møter hovedpersonene Rasmus og Benjamin, og deres vennegjeng som blir hardt rammet av sykdommen. It’s a Sin (2021) TV-serien omhandler en vennegjeng i London som blir hardt rammet av aidspandemien på 1980-tallet. Vi møter også på konservativ homofobi, vi får innblikk i hvordan aids-pasienter ble behandlet på britiske sykehus, og hvordan styresmaktene håndterte pandemien. Serien har høstet gode kritikker, ikke bare for serien og dens tematikk i seg selv, men at også både regissøren er homofil, og at rollene er spilt av skeive skuespillere. The Miseducation of Cameron Post (2018) Denne filmen tar opp tematikk knyttet til konverteringsterapi. Vi møter 16 år gamle Cameron som blir sendt til en «konverteringsleir» som har som mål å «kurere» skeive ungdommer.

Moonlight (2016) I filmen følger vi Chiron fra barndom til voksen alder. Filmen tar opp tematikk som rasisme, lavinntektsfamilier, rus og seksuell orientering. Tørk aldri tårer uten hansker (2012)

Young Royals (2021) Netflix-serien følger to tenåringsgutter som prøver å manøvrere sine egne liv, og deres felles kjærlighetshistorie. Tematikken dreier seg om tenåringsliv og seksuell orientering. The Danish Girl (2015) Filmen portretterer danske Lili Elbe, en av de første transkvinnene til å få kjønnsbekreftende behandling. Hovedrollen ble spilt av cis-mannen Eddie Redmayne, noe som senere har blitt sterkt kritisert. Skuespilleren har også uttalt at han «ikke ville tatt rollen i dag», og angrer på at han sa ja til å spille Lili Elbe. Portrait of a Lady on Fire (2019) Historien finner sted på en isolert øy i Bretagne sent på1700-tallet. Kunstneren Marianne ankommer øya med et oppdrag - å male et portrett av Héloïse. Portrettet skal sendes til Héloïses kommende ekteman. Filmen skildrer kjærlighetsrelasjonen som oppstår mellom de to kvinnene. UT (2022) Sarah Natasha Melbye er manusforfatter og redaktør av miniserien UT som kom ut i april 2022. I denne serien, som er skapt i anledning at det i 2022 er 50 år siden straffelovens paragraf 213 ble avskaffet, møter vi en rekke skeive, offentlige personer. Disse personene forteller åpent om både sine egne historier, men også om alle de skeive historiene som har vært de siste 50 årene. 166

167

Simon vs. The Homo Sapiens Agenda (Becky Albertalli, 2015)

Call Me by Your Name (André Aciman, 2007)

If I Was Your Girl (Meredith Russo, 2016) Heartstopper, Vol.1-4. (Alice Oseman, 2018-2021) Skeive linjer i norsk historie (Hanne Marie Johansen, 2019)

The Miseducation of Cameron Post (Emily M. Danforth, 2012)

Bøker

La meg bli med deg (Rita Paramalingam, 2017)

Etter hvert vil øynene venne seg til mørket (Bruno Jovanovic, 2020)

The Color Purple (Alice Walker, 1982) Mannen som elsket Yngve (Tore Renberg, 2003) Tørk aldri tårer uten hansker (Jonas Gardell, 2012)

168

Detransition, Baby (Torrey Peters, 2021)

Den sommeren pappa ble homo (Endre Lund Eriksen, 2012) Girl, Woman, Other (Bernardine Evaristo, 2019)

Artisten Lady Gaga har flere ganger snakket åpent om at hun støtter lhbt+-personer. Sangene hennes blir stadig spilt på pridefeiringer verden over, og hun bruker sine kreative evner til å rette fokus mot flere minoritetsgrupper med bruk av sangtekster og musikkvideoer. Sammen med hennes mor, Cynthia Germanotta, har hun også startet stiftelsen «Born This Way Foundation», som er med på å støtte ungdommer

Lil Nas X har mange ganger brukt sine kreative evner og offentlige status for å rette fokus mot forskjellige dagsaktuelle temaer. Blant annet fortalte han offentlighet en at han er homofil gjennom låten «c7osure» og deretter på det sosiale mediet Twitter. I tillegg er han med på å utfordre tradisjonell maskulinitet og tradisjonelle kjønnsnormer, særlig innen hiphop- og countrymiljøet. Mer om artisten finner du i kapittelet «Undervisningsopplegg» under faget musikk.

Lil Nas X Pronomen: han/ham.

169 Musikk Musikk kan være et godt redskap i mange deler av undervisningen. Eksempelvis kan artister og sangtekster brukes for å vise hvordan man på en kreativ måte kan fremme dagsaktuelle temaer. Et godt eksempel på dette fra Norge er hiphop-duoen Karpe som ofte har brukt sin musikk for å sette søkelys på blant annet rasisme i Norge. I tillegg kan musikk være et godt verktøy å ta i bruk i språklæring og i arbeid med analyse av tekst. Under finner du et utvalg av artister som enten selv bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller som har brukt sin stemme for å vise støtte til lhbt+-personer.

Forslag til sanger: «c7osure», «INDUSTRY BABY» og «MONTERO (call me by your name)». Lady Gaga Pronomen: hun/henne.

Den amerikanske artisten, kjent for sanger som «Sorry Not Sorry» og «Dancing With the Devil», fortalte i 2021 at de identifiserer seg som ikke-binær, og bruker pronomenet de/dem (they/them på engelsk). På det sosiale mediet Instagram sa de: «…I am proud to let you know that I identify as non-binary and will officially be changing my pronouns to they/them moving forward. This has come after a lot of healing and self-reflective work” (Blistein, 2021).

170 og unge voksne i arbeidet med å skape en modigere og rausere verden (Assunção, 2018). Stifelsen er oppkalt etter en av Lady Gagas mest kjente sanger, nemlig «Born This Way». Forslag til sang: «Born This Way». P!nk Pronomen: hun/henne. Den amerikanske artisten P!nk har lenge blitt ansett som en viktig alliert for lhbt+-personer verden over. Flere ganger har hun brukt både sang- og videoformat for å sette søkelys på blant annet lhbt+-personers rettigheter og levekår.

Forslag til sanger: «Dancing With the Devil» og «Commander In Chief».

I sangeksten til «Dear Mr. President» spør hun seg blant annet hvordan tidligere president George W. Bush ville ha reagert dersom en av hans døtre var lesbisk, etter at han fremmet et ønske om at ekteskap, etter lovgivning, kun skulle være forbeholdt mellom kvinner og menn. Forslag til sang: «Dear Mr. President». Demi Lovato Pronomen: de/dem (they/them).

171 Frank Ocean Pronomen: han/ham. På mange måter utfordret Frank Ocean både R&B- og hiphop-sjangeren da han ga ut albumet «Channel Orange» i 2012. I forkant av albumslippet publiserte han et åpent brev på sin blogg der han blant annet fortalte at han tidligere hadde vært forelsket i en annen mann i slutten av tenårene. Han slapp albumet to uker senere. På to av låtene fra albumet «Channel Orange», «Bad Religion» og «Forrest Gump», synger Frank Ocean om en mannlig kjærlighetsinteresse. For dette sanket han både ros og støtte fra andre profilerte artister, der mange også mente at Frank Ocean på mange måter var banebrytende både når det gjaldt musikk, men også for åpenheten han viste i bransjen. Forslag til sanger: «Bad Religion» og «Forrest Gump». Nils Bech Pronomen: han/ham. Nils Bech ble for alvor kjent for offentligheten med hans versjon av «O Helga Natt» i NRK-serien SKAM. Artisten er åpent homofil og han gir nå ut kjærlighets duetter med menn. «Det er lite musikk for oss skeive, som vi kan identifisere oss med» (Wold, 2022) sa han til Dagsavisen. Dette ønsker han nå å gjøre noe med og i begynnelsen av 2022 ga han ut to singler der han beskriver kjærlighetsforhold mellom to menn. Den ene singelen har han gitt ut sammen med artisten Kristian Kristensen, som også er åpent homofil.

Forslag til sanger: «Ny fyr», «Jeg elsker han» og «Shame». Sam Smith Pronomen: de/dem (they/them). Den britiske artisten Sam Smith er kjent for sanger som «Stay With Me» og «How Do You Sleep?». Ved bruk av sangtekster og musikkvideoer har de flere ganger utfordret tradisjonell maskulinitet. Musikkvideoen til sangen «How Do You Sleep?»

Det var som en tung bør som ble løftet av skuldrene mine» (Alok, 2019).

Forslag til sanger: «How Do You Sleep?» og «Young». Girl in red Pronomen: hun/henne. Marie Ulven, kjent under artistnavnet Girl in red, er en norsk artist som har vokst kraftig i popularitet de siste årene. Hun skriver og produserer sine egne sanger, der tekstene ofte har romantikk og psykisk helse som sentrale temaer. Hun ble internasjonalt kjent da en ny trend startet på det sosiale mediet tiktok, der spørsmålet «Do you listen to Girl in red?» ble en ny måte å spørre jenter eller kvinner om de var seksuelt og/eller romantisk tiltrukket av andre jenter eller kvinner. Av flere blir hun regnet som et «skeivt ikon» i musikkindustrien der sanger som «i wanna be your girlfriend» og «we fell in love in october» beskriver en romantisk interesse mellom to jenter/kvinner. Forslag til sanger: «Serotonin» og «we fell in love in october». Mykki Blanko Pronomen: de/dem (they/them). Amerikansk hiphop-artist, performance-kunstner, poet og aktivist. Mykki Blanko har med sin særegne estetikk og kjønnsflytende uttrykk hatt en betydelig innflytelse på amerikansk rap- og hiphop-musikk og bidratt til økt synlighet av skeive artister innenfor disse sjangrene. De har også samarbeidet musikalsk med kjente artister som Kanye West, Teyana Taylor og Blood Orange. Forslag til sanger: «Wavvy» og «Feeling special».

172 eksemplifiserer dette. I 2019 fortalte Sam Smith at de identifiserer seg som ikke-binær, og byttet pronomen til de/dem. I november samme året fortalte de til Out Magazine at: «Da jeg endret pronomen, følte jeg på en enorm frihetsfølelse.

Hayley Kiyoko

Pronomen: hun/henne. Hayley Kiyoko er en amerikansk danser, skuespiller og sanger/låtskriver som er mest kjent for sin musikalske suksess som pop-artist. Kiyoko har vært spesielt kjent for sin åpenhet rundt sin egen komme ut-reise og har gjennom musikken sin jobbet for å normalisere skeive forhold og historier innenfor en musikkindustri som hun oppfatter som heteronormativ. Forslag til sanger: «SLEEPOVER» og «Girls Like Girls».

173

174

Barndon,for-lgbtq-community-8475993/culture/pride/lady-gaga-12-times-showed-love-https://www.billboard.com/M.(2015,13.april).SkeivtArkivåpner ved Universitetet i Bergen.

mangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreun Asland,dersokelsen_2020.pdfJ.(2018,7.desember). Partnerskapslov en. I Store Norske Leksikon.

Anderson, T. (2021, 3. august). Cover Star Lil Nas X’s Road to Becoming Montero. Out. Hen tet fra: &Anderssen,nas-x-montero-cover-story-out-bet-awardshttps://www.out.com/print/2021/8/02/lil-N.,Eggebø,H.,Stubberud,E.Holmelid,Ø.(2021).Seksuellorientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Hentet fra: kjonn_identitet/seksuell_orientering_kjonnswww.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/https:// Hentet Assunção,https://snl.no/partnerskapslovenM.(2018,20.september). Hentet fra: Hentet fra:

får en samtykkelov! Hentet

avspiller

175 Aahlin, A. K. (2021, 10. mai). Hiphop. I Store Norske Leksikon. Hentet fra: Abbas,https://snl.no/hiphopI.,Kessler,T., Samuels, M.J., Sweet, J., Ritter, A. & Hill, M.L. (2019). c7osure. På 7 EP. [EP]. Columbia. (2019). Alok. (2019, 18. november). The Out 100 Evo lution of the Year: Mx. Sam Smith. Out. Hentet fra:

som_straffbart_forholdagraf_213_-_seksuell_omgang_mellom_menn_NorskemellomBerge,newsround/52981395tant?MarshaBBC.tet-i-bergenskeivt-arkiv-%C3%A5pner-ved-universitehttps://www.uib.no/aktuelt/87614/(2020,30.juni).PrideMonth:WhowasP.JohnsonandwhyweretheysoimporBBC.Hentetfra:https://www.bbc.co.uk/B.(2021).Paragraf213(seksuellomgangmennsomstraffbartforhold).IStoreLeksikon.Hentetfra:https://snl.no/Par Referanser

12 Times Lady Gaga Showed Love for the LGBTQ Com munity.

fra:

Andem, J. (Manusforfatter) & Andem, J. (Regissør). (2016). – Kan du ikke bare si det? [Episode 6, sesong 3]. M. Magnus (Produsent). Skam. Oslo: NRK. Hentet fra: serie/skam/sesong/3/episode/6/avspillerhttps://tv.nrk.no/

Amnestyout100-evolution-year-mx-sam-smithhttps://www.out.com/print/2019/11/18/International.(u.å.).Endelig!Norge

https://amnesty.no/endelig-norge-far-en-samfra: tykkelov Amnesty International. (u.å). «Ulovlig» kjærlighet. Hentet fra: https://amnesty.no/ ulovlig-kjaerlighet Amnesty International. (u.å.). Å elske er en menneskerett. Hentet fra: https://tv.nrk.no/serie/skam/sesong/3/episode/5/(Produsent).for(Regissør).Andem,https://anchor.fm/Anchorkampanje-elske-er-en-menneskeretthttps://amnesty.no/bySpotify.(u.å.).Hentetfra:J.(Manusforfatter)&J.Andem(2016).–Kanjegblihermeddegalltid?[Episode5,sesong3].M.MagnusSkam.Oslo:NRK.Hentetfra:

Blistein, J. (2021, 19. mai). Demi Lovato Comes Out as Non-Binary. Rolling Stone. Hentet fra:

Bolstad,ing-out-pronouns-1171379/sic-news/demi-lovato-non-binary-comhttps://www.rollingstone.com/music/muS-H.(2019).ICD-11:Helsetilalle kjønn. Psykologtidsskriftet. Hentet fra: et-stort-problem-hvis-det-bare-er-de-krimmener-unge-i-drabantbyer-ma-bli-sett-vi-har-HentetsomproblemungeBortelidicd-11-helse-til-alle-kjonnhttps://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2019/02/Mæland,K.(2021,30.januar).Meneridrabantbyermåblisett:-Viharetstorthvisdetbareerdekriminelleledernesernårnoenramlerutenfor.Nettavisen.fra:https://www.nettavisen.no/nyheter/ inelle-lederne-som-ser-nar-noen-ramler-uten Buckle,for/s/12-95-3424077133L.(2020,1.oktober).

Det Norske Forbundet av 1948. (2018, 14. mars). I Store Norske Leksikon. Hentet rie.Eldevik,loads/7/2/2/3/72237499/2_2015_lhbt.pdf2015:2).(2015).Eggebø,ic:2:198458/resource:1:1850454db2-af00-2ca7d721cb25/topic:2:198170/tophttps://ndla.no/nb/subject:1:78e538a3-78bf-Dæhli,qia-whats-in-a-name-a5608849c9fahttps://medium.com/the-narthex/glbt-lgbt-lgbtLGBTQUIA+?Drescher,https://snl.no/Det_Norske_Forbundet_av_1948fra:E.(2016,18.juni).GLBT?LGBT?What’sinaName?Hentetfra:K.(2019,5.juli).Homofili.Hentetfra:H.,Almli,M.&TaylorBye,M.Skeivpåbygda.(KUN-rapportHentetfra:https://www.kun.no/upA.(2019,11.april).EnskeivhistoHentetfra:https://www.oslopride.no/a/

176

African sexuality and the legacy of imported homophobia. Hentet fra: gi-vedtatt/no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/ny-vigselsliturvigselsliturgiDenhttps://www.canva.com/Canva.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/lhbtiq-personer.Bufdir.norsk_skeiv_historie_pa_1900_talet/Hva_sier_forskningen/Ein_kort_intro_til_https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_og_levekar_norskBufdir.ed-homophobianews/african-sexuality-and-legacy-importhttps://www.stonewall.org.uk/about-us/(2018,13.november).Einkortintrotilskeivhistoriepå1900-talet.Hentetfra:(2021,30.november).HoldningertilHentetfra:https://www.bufdir.(2021).Canva.Hentetfra:NorskeKirke.(2017,30.januar).Nyvedtatt.Hentetfra:https://kirken. en-skeiv-historie Europride. (2020, 13. desember). I Wikipedia. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Euro pride Fardan, C.R. (2021, 24. august). «Fair play» er en illusjon. Aftenbladet. Hentet historie/www.foreningenfri.no/om-oss/organisasjon/mangfoldFRIprogram/KOID21002520pride.ProductionsStonewall,Fassin,rE8wwl/fair-play-er-en-illusjonhttps://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/fra:M.(Manusforfatter&regissør).(2020).PavingtheWaytoGayPride.Zadig(Produsent).Stonwall–veientilOslo:NRK.Hentetfra:https://tv.nrk.no/–Foreningenforkjønnsogseksualitets(u.å).Historie.Hentetfra:https://

nyheter/da-hiv-og-aids-kom-til-norge/komKolstad,aidsbugarden/s/2-2.2643-1.4394271nyheter/slik-var-henki-hauge-karlsens-liv-i-https://www.moss-avis.no/A-K.(2021,16.februar).DahivogaidstilNorge.Hentetfra:https://hivnorge.no/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Ny utredning om demografiutfordrin gene i distriktene. Hentet fra:

ILGA Europe. (2021). Rainbow Europe. Hentet fra: HentetKimthan_LarsonHentetJonathanMUHU29500021NRK.Kimens(Prosjektleder).Ishow,rainboweurope/2021[Bilde].ILGAhttps://www.ilga-europe.org/rainboweuropeEurope(2021).RainbowMap2021.Hentetfra:https://www.ilga-europe.org/E.(Produksjonsleder)&Tørklep,M.R(2021).KimFriele–homokampførstedame.Nordnes,S.(Programleder).Friele–homokampensførstedame.Oslo:Hentetfra:https://tv.nrk.no/program/Larson.(2022,11.januar).Wikipedia.fra:https://en.wikipedia.org/wiki/JonaFriele.(2021,22.desember).Wikipedia.fra:https://no.wikipedia.org/wiki/

den man vil. Hentet fra: ge/1982-homofili-fjernes-som-sykdomsdiagnose/https://human.no/artikler/frihet-til-a-vel

Hentet fra: Human-Etiskno/2014/10/moderne-homohistorikkmohistorikk.Hofstad,the-stonewall-riotshttps://www.history.com/topics/gay-rights/E.(2014,2.oktober).ModernehoHentetfra:https://sykepleien.Forbund(u.å.).Frihettilåelske

pedia.Konverteringsterapi.grafiutfordringer-i-distriktene/id2789581/pressemeldinger/2020/ny-utredning-om-demogen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kmd/regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjerinhttps://www.(2021,31.august).WikiHentetfra:https://no.wikipedia.org/wiki/

Kim_Friele Kjøge, H.P. (2008, 31. desember). Slik var Henki Hauge Karlsens liv i «Aidsbugarden». Moss Avis. Hentet fra:

177 FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitets mangfold. (u.å.). Oppbygning. Hentet https://www.aftenposten.no/kultur/i/wO4nO1/kjærligheten.farvelGøystal,dighet-og-oppreisning-til-transpersoner/https://www.foreningenfri.no/rettferoppreisningGjestvang,ic:1:186732/topic:1:187125/resource:1:131134Hentetutan(Regissør).Gardell,jon/oppbygning/https://www.foreningenfri.no/om-oss/organisasfra:J.(Manusforfatter)&Kaijser,S.(2012).Org.tittel:Torkaaldrigtårarhandskar.Stockholm:SverigesTelevision.fra:https://ndla.no/nb/subject:20/topI.A.(2020,23.juni).Rettferdighetogtiltranspersoner!Hentetfra:A.M.(2021,6.desember).NorgetokmedKimFriele–enforkjemperforAftenposten.Hentetfra: for-kjaerlighetennorge-tok-farvel-med-kim-friele-en-forkjemper-

Haggerty, B, Lewis, R. & Lambert, M. (2012). Same Love. På The Heist [album]. Macklemore LLC. Hayward,(2012).D. (u.å.). About. Hentet History.tus/1145428812404068352https://twitter.com/lilnasx/staHill,https://nakedpastor.com/pages/aboutfra:M.L.(2019,30.juni).Hentetfra:(2021,25.juni).StonewallRiots.

Konverteringsterapi

kritisk tenkning (1.utg). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Seksuellatferd.no (u.å). Barn og unges bruk av pornografi. Hentet fra: Skeivtferd.no/barn-og-unges-bruk-av-porno/https://www.seksuellatArkiv.(u.å.).SkeivtArkiv.Nasjonalt kunnskapssenter for skeiv historie. Hentet fra: https://skeivtarkiv.no/

178 Kristiansen, H. (2019). Skeiv teori. I Store norske leksikon. Hentet fra: Kulturdepartementet.https://snl.no/skeiv_teori(2021).Trygg het, mangfold og åpenhet. Hentet fra: mulighetsrom.NOUmofile-urfolk-eller-har-funsjonsnedsettelseaktuelt/2019/norske-filmer-nesten-ingen-er-hoiNorskresource:1:5904topic:1:0afdaacf-3fff-4b2b-b95e-685c27251ec8/ic:3:b34684b3-3e91-44ee-88b4-1c3e588586dc/fc86d-6566-4a45-a531-d32b82e8bfa1/topHentetNDLA.wiki/Likekj%C3%B8nnet_ekteskap_i_NorgeWikipedia.Likekjønnetg7_08n0https://www.youtube.com/watch?v=hlVBLAMBERT&Lewis,net-del/?lang=nobHentetdelKunnskapsdepartementet.71b9/210624-handlingsplan-lhbtiq_-.pdfsets/023227879f06471793113a7f116ehttps://www.regjeringen.no/contentas(2020).Overordnet–verdierogprinsipperigrunnopplæringen.fra:https://www.udir.no/lk20/overordR.(2012,2.oktober).MACKLEMORERYANLEWIS-SAMELOVEfeat.MARY(OFFICIALVIDEO).Hentetfra:ekteskapiNorge.(2021,31.august).Hentetfra:https://no.wikipedia.org/(2018,5.september).Jostedalsrypa.fra:https://ndla.no/nb/subject:1:50dFilminstitutt(2021).Representativitetnorskfilm.Hentetfra:https://www.nfi.no/2019:19.(2019).Jenterom,gutteromogOslo:Kultur-oglikestillingsde partementet. Pak, E. (2020, 7. januar). Sylvia Rivera Biogra phy. Hentet fra: um=m2m-rcw-biographyactivist/sylvia-rivera?li_source=LI&li_medihttps://www.biography.com/ Politiet. (u.å.). Hvor går grensene? Hentet homofobiRøthing,Oslo:BarnevernRugkåsa,ytring/er-du-homo-eller__-hahaha_-1.15532694Hahaha!.Rismyhr,hurdalsplattformen.pdfcb0adb6c6fee428caa81bd5b339501b0/no/pdfs/fra:Regjeringenhttps://www.vg.no/spesial/2019/homoterapi/dusent).(Programleder).Ree,barn-med-nedsatt-funksjonsevne/i-norge/vold-og-overgrep/vold-og-overgrep-mot-fra:sevneReddsuelle-overgrep/hvor-gar-grensene/#undefinedhttps://www.politiet.no/rad/voldtekt-og-sekfra:Barna.(u.å.).Barnmednedsattfunksjonermerutsattforvoldogovergrep.Hentethttps://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-B.(Regi,researchogklipp)&Hegseth,M.(2019).Bjørgelund,A.(ProHomoterapi.Oslo:VGTV.Hentetfra:(2021).Hurdalsplattformen.Hentethttps://www.regjeringen.no/contentassets/F.A.(2021,16.juni).Erduhomoeller?NRK.Hentetfra:https://www.nrk.no/M.,Ylvisaker,S.&Eide,K.(2017).ietminoritetsperspektiv(1.utg).GyldendalAkademisk.Å.(2007).Homonegativismeogiklasserommet–Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere. Tidsskrift for Ungdomsforskning 2007, 7(1):27-5, 27-51. Hentet fra: http://www.nova. Røthing,no/asset/6662/1/6662_1.pdfÅ.(2020).Mangfoldskompetanse og

179 Skåden, S. (2020, 19. oktober). Samhets i fotball en. Dagsavisen. Hentet fra: GQ.StorméTashjian,en-ar-1349/o/5-95-207042batt/kirkelig-korona-info-la-svartedauhttps://www.nettavisen.no/norsk-delaSørbø,ikke-hetero/fotball.no/fotballens-verdier/2020/nei-alle-er-Nei,Svendsen,myths-about-trans-athletes-debunkedhttps://www.aclu.org/news/lgbtq-rights/four-AboutStrangio,levek%C3%A5r_i_Agder-1.pdfwpcontent/uploads/2018/09/201810_Skeives_(2018/10).iberg,Stokke,nyheter/aids-historien-og-mytene/mytene.Slagstad,isen.no/debatt/2020/10/19/samehets-i-fotballen/https://www.dagsavK.(2019,1.mars).Aids,historieneogHentetfra:https://www.hivnorge.no/M.,Lundhaug,K.,Hammeren,G.,SolA.&Steinland,V.(2018).SkeiveslevekårAgder.EnkvantitativogkvalitativkartleggingHentetfra:https://www.ostforsk.no/C.&Arkles,G.(2020).FourMythsTransAthletes,Debunked.Hentetfra:T.&Havnelid,Å.(2020,25.juni).alleerikkehetero.Hentetfra:https://www.T.(2021,28.mars).Kirkeligkorona-infoàSvartedaudenår1349.Nettavisen.Hentetfra:R.(2019,27.juni).ABriefHistoryofDeLarverie,Stonewall’sSuitingIcon.Hentetfra:https://www.gq.com/story/ storme-delarverie-suiting Thorenfeldt, A. E. (2021, 14. januar). Sagn. Hentet fra: engelskUtdanningsdirektoratet.resource:f6107c12-5f52-468a-8960-4a33f1baf70dtopic:1:0afdaacf-3fff-4b2b-b95e-685c27251ec8/ic:3:b34684b3-3e91-44ee-88b4-1c3e588586dc/fc86d-6566-4a45-a531-d32b82e8bfa1/tophttps://ndla.no/nb/subject:1:50d(2020).Læreplani(ENG01-04).Hentetfra: semaal-og-vurdering/kv159?lang=nobhttps://www.udir.no/lk20/khv01-02/kompetankunstUtdanningsdirektoratet.ing/kv178no/lk20/rle01-03/kompetansemaal-og-vurderKRLEUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv185?lang=nobwww.udir.no/lk20/kro01-05/kompetankroppsøvingUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv280https://www.udir.no/lk20/idr03-02/kompetanogUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv520https://www.udir.no/lk20/hif01-03/kompetantorieUtdanningsdirektoratet.kv84?lang=noblk20/his01-03/kompetansemaal-og-vurdering/rieUtdanningsdirektoratet.ing/kv49?lang=nobno/lk20/geo01-02/kompetansemaal-og-vurdergrafiUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv300?lang=nobhttps://www.udir.no/lk20/eng04-02/kompetangelskUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv4?lang=nobhttps://www.udir.no/lk20/eng01-04/kompetan(2020).Læreplanienprogramfag(ENG04-02).Hentetfra:(2020).Læreplanigeo(GEO01-02).Hentetfra:https://www.udir.(2020).Læreplanihisto(HIS01-03).Hentetfra:https://www.udir.no/(2020).Læreplanihisogfilosofi(HIF01-03).Hentetfra:(2020).Læreplaniidrettsamfunn(IDR03-02).Hentetfra:(2020).Læreplani(KRO01-05).Hentetfra:https://(2020).Læreplani(RLE01-03)Hentetfra:https://www.udir.(2020).Læreplanioghåndverk(KHV01-02).Hentetfra:

180 Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i markedsføring og ledelse (MFL01-03). Hentet fra: petansemaal-og-vurdering/kv494fra:siologiUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv517www.udir.no/lk20/psy01-03/kompetanpsykologiUtdanningsdirektoratet.kompetansemaal-og-vurdering/kv498HentetpolitikkUtdanningsdirektoratet.kv111?lang=noblk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/(NOR01-06).Utdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv78?lang=nobwww.udir.no/lk20/nat01-04/kompetaniUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv259https://www.udir.no/lk20/mdd01-02/kompetanmusikk,Utdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv196?lang=nobwww.udir.no/lk20/mus01-02/kompetaniUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv266https://www.udir.no/lk20/mok01-02/kompetandiesamfunnetUtdanningsdirektoratet.petansemaal-og-vurdering/kv528https://www.udir.no/lk20/mfl01-03/kom(2020).Læreplanime(MOK01-02).Hentetfra:(2020).Læreplanmusikk(MUS01-02).Hentetfra:https://(2020).Læreplanidansogdrama(MDD01-02).Hentetfra:(2020).Læreplannaturfag(NAT01-04).Hentetfra:https://(2020).LæreplaninorskHentetfra:https://www.udir.no/(2020).Læreplaniogmenneskerettigheter(POS05-01).fra:https://www.udir.no/lk20/pos05-01/(2020).Læreplani(PSY01-03).Hentetfra:https://(2020).Læreplanisoogsosialantropologi(POS04-01).Hentethttps://www.udir.no/lk20/pos04-01/kom Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i reli gion og etikk (REL01-02). Hentet gle-history/https://time.com/5295476/gay-pride-pink-trianforgime’sWaxman,bokmal_hvit_rev_131114.pdfprofesjonsetikk/larerprof_etiske_plattform_a3_ningsforbundet.no/globalassets/larerhverdagen/etiskeUtdanningsforbundetsemaal-og-vurdering/kv497https://www.udir.no/lk20/pos02-01/kompetansosialkunnskapUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv48?lang=nobhttps://www.udir.no/lk20/sak01-01/kompetanfunnskunnskapUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv499https://www.udir.no/lk20/pos03-01/kompetanfunnsgeografiUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv147?lang=nobwww.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansamfunnsfagUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv556www.udir.no/lk20/rtl01-04/kompetaniUtdanningsdirektoratet.semaal-og-vurdering/kv172https://www.udir.no/lk20/rel01-02/kompetanfra:(2020).Læreplanrettslære(RTL01-04).Hentetfra:https://(2020).Læreplani(SAF01-04).Hentetfra:https://(2020).Læreplanisam(POS03-01).Hentetfra:(2020).Læreplanisam(SAK01-01).Hentetfra:(2020).Læreplani(POS02-01).Hentetfra:(u.å.).Lærerprofesjonensplattform.Hentetfra:https://www.utdanO.B.(2018,31.mai).HowtheNaziRePinkTriangleSymbolWasRepurposedLGBTQPride.TIMEMagazine.Hentetfra:

181 Westad Stuen, E.A. (2021). Unge gutter bruker skjellsord som humor. Kilden Kjønnsforsk ning. Hentet fra: M.,Ånestad,um=m2m-rcw-biographyots-history-leaders?li_source=LI&li_mediwww.biography.com/news/stonewall-riofInn:Worthen,li_source=LI&li_medium=m2m-rcw-historybiography.com/activist/marsha-p-johnson?JohnsonWorthen,lighetsduetter-med-menn-det-henger-litt-etter/savisen.no/fremtiden/2022/02/12/gir-ut-kjaeretter.kjærlighetsduetterWold,GULkAq7M7MgG8muB3-ZB915gVWWE39E1u2gQx4G4-AwAQSsord-som-humor?fbclid=IwAR3N-0_s6kOFono/nb/2021/06/unge-gutter-bruker-skjellhttps://kjonnsforskning.E.H.(2022,12.februar).Girutmedmenn:-DethengerlittDagsavisen.Hentetfra:https://www.dagM.(2017,14.desember).MarshaP.Biography.Hentetfra:https://www.M.(2020,26.juni).TheStonewallThePeople,PlaceandLastingSignificance‘WherePrideBegan’.Hentetfra:https://A.,Bulai,E.M.,Nylenna,M.,Jostad,Alnes,E.&Fermariello,U.(2021,2.juli).AP og SV hardt ut mot lovforslag om konvertering sterapi – etterlyser fullt forbud. NRK. Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/ap-og-sv-kritiser er-regjeringens-lovforslag-om-konverteringster api-1.15561638

Metodeboka inneholder grunnleggende kunnskap om temaet, med både ordog begrepsforklaringer, historiske linjer, og en innføring i normkritisk pedagogikk og inkluderende språk. Videre inneholder den informasjon om den overordnede delen av læreplanen, kompetansemål tilhørende ulike fag, tips til undervisningopplegg, og filmer, bøker og musikk som kan brukes i undervisningen.

Kjønns-og seksualitetsmangfold i skolen - en metodebok

Articles inside

Ekstra ressurser

Undervisningsopplegg

Normkritiske undervisningsopplegg

Verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Skolen som inkluderende arena

Ord og begreper

Om boka

Bokstavene

Kompetansemål i ulike fag