ER LØPING BLANT DE VIKTIGSTE FOR MANGE

Unntakstilstanden berører alle, men hvordan krisen rammer den enkelte varierer enormt i omfang både fysisk, mentalt og økonomisk. Mange har en legitim grunn til å kjenne på selvmedlidenhet, skuffelse, resignasjon, kjedsomhet, rådløshet, frustrasjon, hevnlyst og sinne. Det har liten hensikt å vekte folks skjebne og ulykke opp mot hverandre. Alle fortjener medfølelse.

I løpemiljøet opplever mange en spolert sjanse til å få utløsning for treningsinnsats, og rettferdiggjøre alle forsakelsene. I denne sammenheng blir det respektløst ikke å nevne arrangører og ildsjeler, men samtidig bortimot umulig å beskrive deres offer og tap. Heldigvis kan vi konstatere at det fi nnes langt viktigere ting enn løping her i verden. Likevel, av alle uviktige ting, er løping blant de viktigste for mange.

Krisen sett fra en løpers perspektiv På et forum for løpeinteresserte, introduserte Øyunn Bygstad begrepet ”egoistisk skuffelse”. Hun utdyper at det ikke er noen motsetning i det å erkjenne den globale unntakstilstanden og følge offentlige myndigheters retningslinjer, og det å kjenne på egen skuffelse. Vi utgjør alle en del av det store bildet. Verden kan være et dystert syn fra fugleperspektiv. I mangel av en bedre beskrivelse, er tilstanden helt syk. Verden er syk, og løpemiljøet er smittet. Fra en løpers perspektiv er det trist å se den ene konkurransen etter den andre utsettes eller avlyses. Løpingen er ingen vaksine, men kan være balsam for sjela – ja, til og med oppleves som medisin for den enkelte.

Løpingen er fremdeles like tilgjengelig. Til forskjell fra en rekke andre aktiviteter, livnærer menneskets kanskje mest grunnleggende aktivitetsform seg ikke av publikum, sponsorer, TV-sendinger, PR, entusiasme, engasjement og store stjerner. Konkurransene defi nerer oss verken som løpere eller mennesker. Man kan løpe godt og ingen bryr seg.

Man kan løpe dårlig, og ingen bryr seg da heller. Det er ikke noe nytt at vi går glipp av konkurranser grunnet sykdom, skader og kanselleringer.

Therese Johaug ble utestengt fra all organisert idrett i to år. Da hun returnerte til den store scenen, var hun sterkere og mer motivert enn noen gang. Med konkurransenekt for hele Idretts-Norge, har vel aldri så mange hatt så mye å lære av skidronningen.

Hvordan kan man bearbeide tankesettet, fra å være bortimot utelukkende krise-/problemorientert, til i større grad å være løsningsorientert? Kan vi utnytte fraværet av konkurranser og en forlenget treningsperiode til å introdu- sere nye stimuli, nye øvelser og vaner i treningen? Kan vi bruke løpetreningen som medisin mot den nevnte selvmedlidenheten, skuffelsen, resignasjonen, kjedsomheten, rådløsheten, frustrasjonen, hevnlysten og sinnet? I så fall vil det for mange faktisk kunne fi nnes hell i uhell.

Både skog, sti, tartan, tredemølle og landevei fungerer som det alltid har gjort. Det frarådes og/eller forbys at aktiviteten er sosial, men utnyttet på rett vis kan unntakstilstanden gjøre løperen godt – både fysisk og mentalt.

Som treningsform kan løpingen fremdeles brukes til så mangt, og den bidrar fremdeles med en rekke gunstige bieffekter. I slike tider, kan det være hensiktsmessig å minne om noen av disse: Løpingen gir gjerne en generelt sunnere livsstil, bedre fysisk form og mental helse. Videre gjør den løperen mer målrettet, strukturert og effektiv, samt øker vedkommendes selvtillit, viljestyrke og gjennomføringsevne. For mange bedrer løpingen også søvnkvaliteten, tilrettelegger for kjærkommen alenetid og avkobling, intensiverer fokuset og bedrer hukommelsen. Helt basalt kan løpingen gi livet mening, retning og grunnlag. Med andre ord: Ikke spør en løper hvorfor vedkommende løper.

Konkrete tips

Heldigvis finnes det konkrete tips for hvordan man kan utnytte situasjonen. Ingen skal kapitalisere økonomisk på andres nød, men man kan kapitalisere fysisk på egen konkurransepause. Man kan videreutvikle sine styrker og forbedre sine svakheter. Dette vil man kunne ha stor glede av underveis, og det vil formodentlig gjøre en til en bedre løper idet man en vakker dag kan feste startnummeret til brystet igjen. Denne nødssituasjonen er midlertidig. Det du får ut av den, varer evig.

Idet unntakstilstanden inntraff, var mange løpere i siste fase av forberedelsesperioden før en konkurranse. Enkelte var i ferd med å nå klimakset for mengde og kvalitet, mens andre allerede var i gang med nedtrapping og formtopping. Mest sannsynlig er det ingen god idé å fortsette i samme spor. Den nye realiteten krever en ny treningshverdag.

Da alle (potensielle) konkurransedatoer tilhører en uviss fremtid, kan det være fornuftig å moderere totalbelastningen, tilføre ny stimuli i treningen, og ikke minst rette fokuset mer mot en hensiktsmessig intensitet enn utelukkende hastighet (min/km).

Det finnes ulike måter å håndtere situasjonen på. For noen vil det være hensiktsmessig med et strukturert treningsprogram, med tydelig oppbygging og periodisering av både økttyper, treningsuker og måneder. Andre foretrekker å trene mer etter innfallsmetoden.

Uavhengig av fremgangsmåte, kan det være kjekt med noen tips og inspirasjon. I de følgende avsnittene presenteres konkrete forslag til hvordan du kan få langvarig effekt av unntakstilstanden.

• Passer for: Dette tipset egner seg spesielt for konkurranselystne løpere, som var godt i rute med opptreningen/forberedelsene til en konkurranse, og som ikke ”gamblet” med helsen/skader for å oppnå en sportslig prestasjon i vår.

En naturlig strategi er å iverksette den planlagte – eller allerede påbegynte – formtoppingsperioden og gjennomføre et testløp på en gitt distanse. Dette kan også innebære å løpe fort på et eller flere Strava-segment. Slik får man pleiet konkurranseinstinktet, og dannet et sammenligningsgrunnlag man kan ha glede av ved en seinere anledning. Samtidig vil man få utløsning for treningen. Denne fremgangsmåten er per dags dato det nærmeste man kommer en typisk løpskonkurranse. Metoden fører løperen gjerne naturlig inn i den typiske syklusen, med konkurransespesifi kk periode, etterfulgt av en restitusjonsperiode, før man igjen går i gang med grunntrening, fartstrening og en ny konkurransespesifi kk periode.

TIPS 2: HVILE/RESTITUERE OG RESTARTE

• Passer for: Dette tipset egner seg spesielt for løpere som har presset kroppen til bristepunktet, og/eller ”gamblet” med helsen/skader for å oppnå en sportslig prestasjon i vår.

En annen tilnærming er å slappe av noen uker, og virkelig la både kropp og sjel få innhentet seg. Treningen kan reduseres til et minimum, og generelt være nokså lystbetont. Med en slik modell, kan man kanskje også påta seg rollen som sparringspartner og hjelpe venner/bekjente med deres økter.

TIPS 3: NYE FOKUSOMRÅDER

• Passer for: Alle!

En svært hensiktsmessig måte å utnytte situasjonen, er å introdusere nye ting i treningshverdagen. Dette kan være elementer man kanskje ellers ikke ville prioritert av hensyn til totalbelastning, skaderisiko og tidsbegrensninger. For eksempel kan man bruke mer tid på styrketrening av vitale muskelgrupper som kjernemuskulatur, hamstring, legger, samt fremside og bakside av lår. Videre er spenst, balanse, koordinasjon og bevegelighet egenskaper man gjerne nedprioriterer eller direkte neglisjerer, men som man nå kan benytte anledningen til å fokusere på. I tillegg kan løping på sti og i bakker være både skadeforebyggende og prestasjonsfremmende. Denne type trening kan utføres med egen kroppsvekt og derfor gjennomføres hvor som helst. Se faktarammer for fremgangsmåter.

• Passer for: Alle, men kanskje spesielt viktig for løpere som har hatt lite variasjon i langturene. Med en ny eller forlenget treningsperiode, finnes det tid til å videreutvikle langturen. For noen kan det enkelt bety å tillegge noen ekstra kilometer. For andre kan det være hensiktsmessig å tilføre flere høydemetre. Sannsynligvis vil det for de aller fleste også være gunstig å variere innholdet i langturen. Se faktaramme for forslag til langturen.

TIPS 5: GÅ TILBAKE TIL GRUNNTRENINGSPERIODEN

• Passer for: Alle, men kanskje spesielt viktig for løpere som har fulgt et strengt, konkurransespesifi kt treningsregime, og hatt lite variasjon i treningen den seneste perioden.

I motsetning til å iverksette en formtoppingsperiode, kan man prøve og legge et enda bedre treningsgrunnlag. Et gjennomgående fokus kan eksempelvis være å søke variasjon , i form av: a) Intensitet: Utsett kroppen for et vidt spekter på intensitetsskalaen (men løp gjerne hovedsakelig med relativt kontrollert intensitet – under terskel fremfor over terskel/ syretrening). b) Terreng: Flatt, slak motbakke, småkupert, bratt motbakke. c) Underlag: Asfalt, grus, tartan, skog, sti, tredemølle, vann, gress. d) Sko: Lavt dropp/høyt dropp, mye demping/lite demping, konkurransesko, stabile/nøytrale. e) Treningsform: Sykkel, styrke, skadeforebyggende øvelser, ellipsemaskin, langrenn/rulleski, trappeløp, svømming.

• Passer for: Alle!

Man skal heller ikke kimse av det mentale utbyttet en slik unntakstilstand kan gi. En periode med alternative treningsformer kan potensielt intensivere motivasjonen, treningsviljen, tålmodigheten, evnen til å presse seg, smerteterskelen, selvtilliten og selvdisiplinen. Forbedrer man disse elementene har man gjerne bedre forutsetninger for langsiktig prestasjonsutvikling.

• Passer for: Alle!

Om man er ekstra bevisst og nøye med disse elementene, står man gjerne bedre rustet til å tåle og absorbere løpetreningen.