Farvel, kneproblemer!

SMERTER RUNDT KNESKÅLEN ER EN AV DE VANLIGSTE SKADENE LØPERE UTSETTES FOR. DEN HYPPIGSTE ÅRSAKEN ER AT DU HAR BLITT FOR IVRIG OG ØKT TRENINGSVOLUMET FOR RASKT.

Vår og løpeskader går dessverre litt for ofte hånd i hånd. Og i mange av tilfellene er det knærne som rammes på en eller annen diffus måte når våryre løpere møter bar asfalt.

Årsakene

Symptomene ved fremre knesmerte, såkalt patellofemuralt smertesyndrom, kan være diffuse. Har du sittet i flere timer og deretter reiser deg opp, kan det gjøre mer vondt. Løping i nedoverbakker provoserer ofte mer enn løping på flata eller oppover.

Et vanlig røntgenbilde pleier ikke å kunne vise noen betydelige forandringer. Diagnosen stilles i stedet klinisk ved hjelp av en nøye beskrivelse av vondtenes plassering, symptomer og forekomst, i tillegg til en undersøkelse. Denne undersøkelsen går ut på å bedømme grunnene til smerten og hvilke eventuelle svakheter og stive punkter som kan påvirke belastningen mot kneskålen negativt.

Muskelsvakhet i fremside lår samt nedsatt kontroll i hofte, kne og ankel er vanlig. Svakheten kan være en av grunnene til fremre knesmerte, eller en konsekvens av at du har forsøkt å beskytte det vonde kneet fra belastning. Gamle skader kan også være en del av problemet. Har du for eksempel hatt et kraftig overtråkk som har resultert i en stiv ankel, så påvirker også dette hvordan kneleddet belastes i løpesteget. Eller har du kanskje byttet til et par nye løpesko som muligens ikke passer deg og ditt steg?

Den vanligste grunnen til fremre knesmerte er imidlertid at du har blitt for ivrig og økt treningsvolumet og/eller intensiteten for raskt. Kanskje har du lagt inn et par bakkeøkter for mye, økt distansen for fort eller rett og slett lagt inn litt for lite restitusjon mellom øktene?

Rehabiliteringen

Rehabiliteringen går ut på å skape gode forutsetninger for nettopp din kropp. Ved å bygge opp muskelstyrken blir belastningen mot kneskålen mindre. En del løpere trenger også å trene opp kontrollen over hofte-, kne- og ankelledd. Hvis det er løping som provoserer kneet, så må den reduseres. Ikke kuttes helt ut, men reduseres såpass at smerten forsvinner eller i det minste holdes på et rimelig nivå.

Stege t ditt

En løpsanalyse kan være lurt for å se hvordan steget ditt påvirker belastningen på knærne og om det er noe som kan justeres for å redusere denne belastningen. Fokuset ligger på fotisett, knevinkel, hoftestabilisering og steglengde.

Som oftest er ditt naturlige løpesteg og tempo det mest optimale for deg, men i blant kan det lønne seg å forsøke å gjøre små justeringer for å se om dette reduserer knesmerten. Det finnes studier som viser at løpere med fremre knesmerte luter overkroppen noe mer fremover og at de har en dårligere hoftestabilitet sammenlignet med løpere uten knesmerter. Et kraftig oppovervinklet ankelledd (som ved markant hælisett) og et overstrekt kne gir naturlig nok en høyere belastning på kneskålen.

Hvis stegfrekvensen økes med 5–10 prosent og løpesteget kortes ned noe, vil belastningen mot kneskålen bli mindre. Men dette er vanskelig hvis du allerede ligger på cirka 175 steg i minuttet eller enda høyere. Hvis du har en tendens til å løpe med knærne mot hverandre, har du ofte nytte av å forsøke å justere dette og få knærne til å peke litt mer framover. En del løpere synes at taping av kneskålen føles bra, så det kan også være verdt å teste.

Opp trappingen

Når du etter hvert har fått dreisen på kneproblemene og kan begynne å løpe normalt igjen, er det viktig at økningen av antall kilometer skjer gradvis. Start med korte løpeturer, gjerne i slak motbakke og med tilstrekkelig restitusjon mellom løpeturene. I løpet av denne perioden kan du forsøke å lære deg å tilpasse løpesteget ditt slik at det føles bedre i kneet. Med jevne mellomrom økes deretter distansen, så lenge knesmerten ikke provoseres.

Vær beredt på at rehabiliteringen kan ta tid. De involverte strukturene restituerer seg sakte og trenger tid for å bli sterke og utholdende igjen. Det er vanskelig å forebygge fremre knesmerte, men et smart opplegg med gradvis opptrapping og tilstrekkelig hvile er i hvert fall en god start!

Training Camp for alle løpsinteresserte

Springtime og Breaking Marathon Limits har gleden av å invitere alle mosjonister, spontantrimmere og eliteutøvere – ja, alle løpere og løpsinteresserte – til treningsleir i optimale omgivelser: Monte Gordo på Algarvekysten i Portugal.

Dette blir en sosial og artig uke, med hovedfokus på trening, restitusjon og kunnskapsutveksling, og en ideell anledning til å legge et solid treningsgrunnlag mot et høstløp.

BML stiller med aktive trenere og bidrar med instruks- jon, veiledning, og inspirasjon. I tillegg blir det naturligvis forelesninger, livepodkaster og sosiale sammenkomster.

BML skreddersyr et kvalitetssikret opplegg for samtlige deltagere, uavhengig av nåværende nivå og fremtidige ambisjoner. Slik vil alle forhåpentligvis oppleve treningsglede underveis, men ikke minst ta med seg både løpeform, inspirasjon, tips og triks i bagasjen hjem igjen.

Springtime.no

AV ASKILD VATNBAKK LARSEN