G J E S T E S PA LT I S T
Lars Inge Leirflått
Vi som har en fot i begge Hvordan er det å se kvinnen man elsker leve i et smertehelvete, og oppleve at hun år etter år møter leger som sier at det ikke er noe å gjøre, og man klarer ikke å gi en diagnose? Som pårørende av en med endo metriose har Lars Inge Leirflått stått på sidelinjen over flere år, og blitt godt kjent med livet sammen med en med en underprioritert kvinnelidelse. LARS INGE LEIRFLÅTT (34) AKTUELL: PÅRØRENDE TIL EKTEFELLE MED ENDOMETRIOSE
Jeg har blitt spurt flere ganger om jeg orker dette, og om jeg ikke burde tenke mer på meg selv. Hva med de aktivitetene jeg liker å gjøre og som gir meg energi, skal jeg måtte oppleve alt det alene? Og ja, tanken har slått meg, ting kunne vært enklere. Men er det oppskriften på et godt liv, å kun tenke på seg selv, å gi seg når ting blir vanskelig? Hvem ville jeg vært da?
Tanken forsvant like fort som den kom. Det er ikke slik det fungerer, du velger ikke om du vil støtte den som trenger deg eller ikke. Jeg tok mitt valg. Jeg tok det for snart syv år siden. Dette var kvinnen i mitt liv. Å elske er et verb Vi ble fort kjent, men jeg visste ikke da hvor lite jeg egentlig visste. Hvor
lite jeg kjente til Endometriose. Det har faktisk tatt meg flere år å bli kjent med sykdommen. Ofte har det vært gjennom sykehusbesøk, mest gjennom medisinering og feilslåtte virkemidler. Sterke og avhengighetsskapende preparater. Flere ganger har hun måtte insistere på at det forslaget legene kommer med er en dårlig vurdering og ikke vil hjelpe henne, fordi hun har
Å gå gjennom dette er ikke noe du gjør alene. Åpenhet mellom oss og de rundt oss har vært svært krevende, men også viktig. Det er ikke alle som forstår, eller som vil forstå.
16
FREDRIKKE NR. 1 / 22
