Beredskap fra grasrota
TENK OM VI kunne forvandlet de mange grønne hageflekkene i norske nabolag fra plen til kjøkkenhager, etablert våre egne selvvoksende beredskapslager! Hva ville det hatt å si for oss som enkeltindivider, for samfunn og natur? For folkehelsa og nasjonal selvforsyning? Selv om vi lever på en fredelig liten plett på kloden, er jeg overbevist om at vi framover må tenke annerledes rundt hvordan maten vår blir produsert. Mat er grunnleggende for personlig liv og helse, kultur, men også for samfunnstrygghet og beredskap.
I Norge har vi i dag en selvforsyningsgrad på knappe 35–40 prosent. Det er nesten dårligst i verden. Over natta ble det krig i Europa. I tillegg har pandemi og klimaendringer de siste par årene vist oss hvor sårbar importen til landet vårt faktisk er.
Vi har behov for flere som dyrker mat her i landet, ikke færre, slik politikken har styrt mot de siste årene. Effektivisering har gjort at 3–4 bønder legger ned hver dag, og nå er det under 1 prosent av befolkningen som produserer mat til resten av oss.
Det er dessuten ulogisk å effektivisere og sentralisere når selve premissgiveren for verdiskapningen er sola og fotosyntesen. Vi må ha folk der sola skinner – over hele landet, for å høste av de fornybare ressursene den skaper. Jeg tror det er på tide å ta tilbake matproduksjonen vår – først da får vi også demokratisk påvirkning på hvordan den produseres. I tillegg får vi verdiskapning, bedre beredskap samt mer rettferdighet og folkehelse på kjøpet. Vi må bli flere som krever at maten kommer fra jorda lokalt – og ikke fra fabrikken eller ut av munnen på fattige mennesker i andre land – det er bra for oss selv og bra for planeten. Naturen skaper ikke utslipp. Dersom vi forvalter naturens egne ressurser i et kretsløp under sola, og avstår fra å putte fossil energi eller gifter inn i dette, blir matproduksjon en evig nullut-
7 B e R e DS kap FR a GR a SRO ta
E Lykken er en jordbærkompost!
slippsaktivitet – enten maten kommer fra planter eller fra dyr som har spist plantene som er dyrket på denne måten. Problemet er utrolig komplekst – men løsningen er egentlig veldig enkel. Vi må gjøre jobben selv med å lage vår egen mat. Som nasjon – og svært gjerne som enkeltpersoner.
Den gode nyheten er at potensialet for småskalaproduksjon faktisk er enormt. Smådyrkere kan være mye mer effektive og dyrke mer klimavennlig og bærekraftig enn man kan i det konvensjonelle jordbruket. I Norge bør produksjon av mat skje der sola skaper fotosyntese – altså over hele landet. Mat til ferskkonsum med dårlig holdbarhet, som nettopp frukt og grønt, kan og bør dyrkes i mindre skala, lokalt og gjerne i egne hager. I Norge finnes det rundt to millioner hageflekker knyttet til boliger, felleshager og borettslag, med plass til minst 20 kvadratmeter kjøkkenhage. Og dersom vi i hver av disse hagene kunne ha produsert 100 kg mat (5 kg mat per kvadratmeter), kunne vi samlet ha sørget for 200 000 tonn grønnsaker per år – et tall som tangerer hele det norske jordbrukets årlige produksjon av grønnsaker, tenk det!
Historien forteller oss at store endringer ofte begynner på grasrotnivå. Og det er nettopp dette jeg, bokstavelig talt, ønsker å oppnå med denne boka. Kall det gjerne en revolusjon fra kjøkkenhagen. Jeg vil vise hvor mye sunn, god, bærekraftig og sprøytefri mat vi alle kan produsere på liten plass og med lokale ressurser og fotosyntese – fra første pallekarm. Slik kan vi hver for oss og sammen gjøre oss selv og samfunnet vi er en del av, mer selvforsynt og robust.
Noen har en stor villahage, noen har felles bakgård midt i byen, noen har en liten flekk utenfor et rekkehus. En kommunal flekk i nærheten av der du bor, som ikke blir brukt til noen ting, kan forvandles til en «geriljahage». Felles er at de fleste av oss har plass til å dyrke i pallekarm. Vi kan alle drive matauk i egen hage!
8 B e R e DS kap FR a GR a SRO ta
9 kapitteltittel
Hvordan demontere Paller
✲ Fukt opp pallen med vann i forveien så treverket er lett fuktig – da sprekker det ikke så lett og det slipper spikrene lettere.
✲ Understellet kan du banke løs ved å slå på siden av klossene med en slegge til de gir etter (bilde 1). Pass på så du ikke tråkker på spiker som stikker opp! Bank dem ned med en gang dersom de ikke skal demonteres videre. Du kan hjelpe til med et brekkjern (bilde 2).
✲ For å få løs plankene, løft pallen med plankene vendt nedover opp på fire klosser for å skape armslag. Stå på pallen og bank ned plankene med flatsiden av slegga (bilde 3).
✲ Flytt klossene bortover for å frigjøre de neste.
Merk at ingen av disse tingene vi lager av paller varer evig. Det varer en god stund, og etter det takker vi for at vi kan få rive det ned og bygge noe nytt. Pallene kan da få bli til kompost om de er råtne, eller ved dersom deler av dem er tørre. Obs! Deler med spiker bør brennes eller kastes, så du ikke ender opp med hagen full av rustne spiker. En kraftig magnet fisker alle spiker ut fra asken lett som en plett.
Utstyr som er kjekt å ha:
✲ slegge/brekkjern
✲ hammer
✲ sag, gjerne greinsag
✲ stiftepistol
Utstyr for viderekommende:
✲ batteridrevet greinsag
✲ skrumaskin
16 pall D e G ut i ha G en
1 2 3
Du lager enkelt et gratis lokk til pallekarm av en engangspall. Lokket brukes både tidlig og sent i sesongen for å gi litt ekstra drivhuseffekt, og midt i sesongen for å lune for agurker eller tomater.
Dette trenger du:
✲ en engangspall
✲ drivhusplast eller byggeplast
✲ «kjekt å ha»-utstyr nevnt på forrige side
Slik gjør du:
✲ Løsne understellet fra engangspallen.
✲ Fjern alle planker bortsett fra rammen.
✲ Sag til de overskytende plankene og spikre dem på rammen for å gjøre den «dobbel», slett og mer stabil. (Dette skjønner du når du er der!)
✲ Stift på plasten, strekk den så den er stram og fest den også til baksiden.
✲ Se gjerne video for nærmere instruks.
17 pall D e G ut i ha G en
l a G lo KK til Palle K arm
Gratis lokk til plantekasse
Gratis pallekarm
24 pall D e G ut i ha G en
I tripp-trapp-plantekasser trives gresskar som veller utenfor kanten, og bønner som klatrer oppover og kan plukkes fra verandaen over.
t ri PP -tra PP - P lante K asser
Hel- eller halvpaller, gjerne i kombinasjon, kan skrus sammen som de er og danne plantekasser/kompostbinger. De er fine til å utligne terrengforskjeller med. Her har jeg satt dem inntil jordbærkomposten. De fylles som kompostbed, og så kan du dyrke gresskar/ squash på toppen og eventuelt klatrebønner i bakkant. Jeg har festet hyssing til dem oppe i verandarekkverket. I juni plantet jeg spede gresskarplanter og bønner i tripp-trapp-plantekassene. I august veller gresskarene utenfor kanten og vokser oppetter veggen sammen med klatrebønner som vi kan høste oppe fra verandaen. Spa ut jorda neste år og fyll på nytt med hageavfall. Legg så jorda tilbake på toppen og begynn på nytt.
25 pall D e G ut i ha G en
Palle K arm 3
Hagebønner
g runn til å dyrke: Det er litt mer krevende å dyrke bønner enn erter, de vil ha det varmere, men kan du gi dem en lun krok, en mørk vegg, eller en fiberduk eller noe annet lunende, så kan de fleste få til bønner. Det finnes stangbønner som klatrer og kan bli opptil 3 meter høye, og det finnes buskbønner som blir brede lave busker på 30–40 cm. Buskbønnene blir litt tidligere høsteklare enn stangbønner. Vi høster bønner enten for skolmene/belgene eller for de tørre frøene inne i belgen, frøbønner. Stangbønner er en av de mest riktbærende vekstene i kg om sesongen er god, og to gode stangbønne-sorter er den Lilla Blauhild og den gule voksbønnen Neckargold, som begge høstes hovedsaklig for skolmenes del.
Så- S om- S å: Bønner vokser raskt og kan vokse seg fort store inne, så ikke så for tidlig, noen uker
maks før utplanting. Så gjerne 2–3 bønner i en 10 cm potte, eller i plugger/dorullhylser. Kan også sås dirkete når jorden er varm. Så før en varm periode. Blir jorden kald kan frøet råtne.
d yrketi PS : Plant gjerne stangbønner i bakkant av kjøkkenhagen, så de kan skape en le-beplanting og ikke skygger for annet. Gi dem noe å klatre opp etter eller lag for eksempel en portal mellom to pallekarmer hvor bønnene kan vokse over. Så 3–4 bønner per staur om du lager tipi/portaler. Gi dem god innbyrdes avstand og måtelig næringsrik jord, da for mye næring gir mye bladverk, men lite bønner. Er attraktiv for sneglene til å begynne med, men er været varmt vokser de raskt ifra.
Hø S te: Skolmebønner (voks-, snitt-, asparges-, bryt- eller brekkbønner) høstes for belgen, eller
142 GR ønn S ak S p OR t R ette R: B el G vek S te R
E Frøbønner høstes for de tørre bønnene inni belgen. C Tørre frøbønnebelger. B Små bønneplanter utplantet. G Blauhild er en god stangbrekkbønne. A Gi stangbønnene nok høyde de kan klatre opp etter. H Bønner kan være en av de mest riktbærende vekstene
skolmen sin del. Da høster vi dem før bønnene inni svulmer opp. Plukk alle bønner en gang per uke så unngår du at skolmebønnene vokser seg for store. Frøbønner skal vokse ferdig og tørke helt opp på planten før du høster de tørre belgene, ettertørker dem inn og piller ut de tørre frøbønnene. Disse kan oppbevarer på glass eller i papirposer tørt og mørkt. Bløtlegges som tørre bønner fra butikken, og kokes før bruk. Alle bønner må varmebehandles før de spises. Du kan også høste bønnene før de er tørket da får du ferske bønner, som minner om edamame.
143 GR ønn S ak S p OR t R ette R: B el G vek S te R
spinat
g runn til å dyrke: Spinat er en av de mest næringsrike vekstene her på jorda. Den er ekstremt anvendelig – kan spises fersk som bladgrønnsak, stekt, i pesto, forvellet og fryst, og opptint igjen til bruk i supper, sauser, paier, omeletter, stuinger, gryter og smoothier. Den er også en av de dyreste grønnsakene i innkjøp, gjerne rundt 200 kr/kg. Samtidig er den en av de enkleste grønnsakene å dyrke: Den er superrask og gir mengder med mat på kort tid.
Så- S om- S å: Spinat vokser raskt og spirer ved bare 4–5 grader. Den kan forkultiveres en kort periode, men det enkleste er å så spinaten direkte på plass i bedet, gjerne med lokk tidlig om våren. Ofte sår jeg den allerede om vinteren, men den vokser mest fra april, så april er tidsnok. Spinaten går i blomst når dagene blir lengre frem mot
sankthans. Ifølge frøposen får du plass til ca. 80 planter i karmen. Slik får du mest igjen per frø. Men du kan gjerne også bare bredså frøene utover hele karmen og være litt raus med frøene. Har du mye snegler, kan dette være en god ide.
d yrketi PS : For dere nordpå kan det være en tanke å forspire små planter inne noen uker før utplanting under lokk, for å rekke tidsvinduet før midnattssola dukker opp. Du kan også dyrke babyspinat hele sesongen, men midt på sommeren må plantene høstes etter ca. en måned – etter det går de i blomst. Vil du ha jevn tilgang på fersk babyspinat hele sesongen, sår du noen nye rader annenhver uke gjennom sesongen, gjerne mellom rader av annet som vokser seg til, for eksempel løken og de sene kålvekstene fra pallekarmløpene (se sider 67–92).
156 GR ønn S ak S p OR t R ette R: B la DGR ønn S ake R
D Slutten av april: På knapt en måned har spinaten vokst raskt i det lune klimaet under lokket. Vi kan begynne å høste ett og ett blad fra hver plante. C 12. mai: Bare 14 dager senere fyller bladene ut karmen. G 16.mai: Knapt en uke senere veller bladene utenfor kanten, og det er på tide å fråtse og snart høste alt. Karmen blir høstet ferdig før begynnelsen av juni her hos meg.
Hø S te: Når småplantene begynner å danne små rosetter med 4–5 blader, kan du begynne å høste ett og ett blad av de ytterste bladene fra hver plante. Dette kan du normalt gjøre etter 3–4 uker, altså fra begynnelsen av mai. Har du sådd 80 planter, er det lurt å fortsette med høstingen – da vil hver plante orke å produsere mer. Men dersom du har sådd veldig tett, kan du isteden klippe ned bunter med blader fra toppen av og la 5 cm av plantene bli stående og vokse ut igjen. Når plantene begynner å skyte blomsterknopp, setter det punktum for ny bladproduksjon. Da klipper du ned rubb og stubb, forveller og fryser inn.
a vling: Fra en pallekarm kan du forvente 2–4 kg blader mellom mai og juni. (Og da gjenstår nesten hele sesongen.) Fra en pallekarmrad med
babyspinat kan du få rundt 200 gram, tilsvarende en pose vasket spinat av typen du kan kjøpe i butikken.
157 GR ønn S ak S p OR t R ette R: B la DGR ønn S ake R
squash, gresskar og agurk
g runn til å dyrke: Squash, gresskar og agurk er noen av de vekstene som gir flest kg per kvadratmeter – iallfall hvis sommeren blir varm. Gresskar er nesten dobbelt så energirike som squash, men squash gir mat tidligere. Vi kan spise alt på plantene: blader, blomster, frukt og frø. Gresskar og store eksemplarer av squash kan godt lagres innendørs i romtemperatur gjennom vinteren.
Så- S om- S å
Vi sår squash, gresskar og agurk innendørs ca. tre uker før utplanting. Ikke så for tidlig – om plantene blir for store inne, blir de kranglete å plante ut. I begynnelsen av juni kan du så squash direkte ute i bedet dersom jorda er varm. Frøene råtner lett i kald og fuktig jord, men spirer og vokser raskt når den er varm.
Plante: Utplanting bør skje når det er meldt en varm periode utendørs. Jeg venter gjerne til juni. Kommer plantene ut i for kaldt vær, sturer de. Den første tida kan du dekke med fiberduk og/ eller lokk. Det vil også hjelpe mot at plantene blir solbrente. De krever mye plass, dekker jorda totalt med sine store blader og vil ha mye næring. De er derfor perfekte å dyrke der du vil bli kvitt ugress –på toppen av en haug med kompost, for eksempel.
d yrketi PS : Det mest avgjørende er å få til en god overgang mellom plantenes tilværelse ute og inne. Med god utplanting, vann og vern mot snegler den første tida, vokser de veldig raskt framover. Fruktene lar ofte vente på seg, men når de først kommer, har de behov for pollinering, enten av insekter eller ved at du hjelper til ved å ta en hannblomst og dytte den inn i alle hunnblom -
168 GR ønn S ak S p OR t R ette R: annet
C Jeg har tatt egne frø av squash – og fått en morsom krysning av gul med grønn topp og bunn.
stene. (De fleste agurksorter av nyere dato trenger imidlertid ikke pollinering.) Squash, gresskar og agurk er utsatt for meldugg på sensommeren. Jevn vanning hjelper. Tenk på at gresskar kommer til å vokse utenfor karmen. Om det ikke er plass til det, bør du ikke plante to i én karm.
ti PS: Sett en gresskar-/agurkplante i enden av en pallekarm, bøy et armeringsnett over til en annen pallekarm og la planten vokse over gangen og danne en portal. Tunge frukter kan sikres ved hjelp av en hengekøye du lager av en utslitt T-skjorte eller tilsvarende. I kalde klimasoner er squash det sikreste kortet å satse på av squash, gresskar og agurk. Det finnes også rankende/ klatrende squash, Ola Escaladora, for eksempel.
Hø S te: Squash får en stilk som setter frukter på hovedgreina. Her bør du høste fruktene ofte og gjerne mens de er små. Da vil planten produsere
mer og jevnere. Agurk får ofte flest frukter på sideskuddene, så behold opptil 4–5 av dem og tynn bort resten. Agurk høster vi også så ofte som mulig for å sikre jevnere avling. Gresskar vokser voldsomt med mange ranker og sideskudd som kan bre seg flere meter utover. Du kan hjelpe plantene å prioritere ved å beskjære en del sideskudd og frukter. Jo færre frukter du har per plante, desto større vil som regel de gjenværende plantene bli. Gresskar får hele sesongen på å modne fram noen frukter per plante: 1–2 om det er store halloweengresskar, og 4–5 om det er små hokkaido-typer.
a vling: Dette skjer høyst sporadisk, men får gresskarene mye sollys, kan ett gresskar bli 15 kg. De små blir rundt 1 kg – noe som da vil gi 5–6 kg per plante og kvadratmeter. Dette er også realistisk for squash. Agurk gir mindre, etter min erfaring, men kan gi rikelig om sesongen er god –og det må vi bare ta sjansen på at den blir.
169 GR ønn S ak S p OR t R ette R: annet
Fermentering forlenger holdbarheten til maten og gir oss påfyll av gunstige tarmbakterier.
Kunns K a P om K onserverin G
Når du får en kjøkkenhage, blir du ofte utsatt for mer eller mindre frivillig tvang til å finne måter å konservere maten din på som ikke bare dreier seg om frysing. (Fryseren blir fort full.) Har du lært deg å tørke, salte, røyke, hermetisere, fermentere, sylte og safte maten (du trenger ikke kunne alle teknikkene, men bli god på noen av dem), kan du greie å redde den maten du har i fryseren dersom strømmen en dag skulle forsvinne. Venn deg til å lage mat fra bunnen av, og ha en sekk med 25 kg salt, 10 kg sukker og flere flasker 35 prosent eddik i beredskap
vann
Skaff deg en regntønne som samler regnvann fra nedløpet fra hustaket, så har du et ekstra vannreservoar i krisetid. Bonusen er samtidig at vanningen i kjøkkenhagen blir enklere. Dypp og fyll kanna di i en fei.
varme
Hagen leverer også brensel, spesielt for oss som har fylt hagen med palleprosjekter og pallekarmer og kanskje også tatt vare på avkappet til en dag vi trenger det. Da kan vi brenne treverk for å holde oss varme, men også bruke det til å tilberede og konservere mat.
176 B e R e DS kap S ha G en
f rø B ereds K a P
Vi som elsker kjøkkenhage og dyrking, kjøper ofte store mengder frø. Ved å stadig fornye dette frølageret, sitter vi faktisk på et ikke ubetydelig beredskapslager både for oss selv og for hele landet.
Kjøp poser med frø av de viktigste beredskapsgrønnsakene du vil spise i krisetid. Velg gjerne norske kulturarvsorter, så vet du at de fungerer godt i norsk klima. Oppbevar frøposene lufttett i et glass med lokk eller en plastboks og legg dem nederst/innerst i fryseren, hvor de blir utsatt for minst mulig temperaturforskjeller. Det er veldig viktig at frøene er helt tørre før de havner i fryseren. Slik kan de vare i mange tiår. Når du tar frøene ut, må du la all kondens på glasset tørke opp før du åpner det, ellers kan frøene bli fuktskadd.
d yr K e G ne frø
Under pandemien hamstret nordmenn dopapir og gjær. Andre steder i verden hamstret folk frø. Det ble vanskeligere å få tak i frø for norske importører, og utvalget ble dermed mye dårligere enn vanlig. Norge har veldig lav selvforsyningsgrad på frø. Her kan vi hobbydyrkere utgjøre en stor forskjell.
Pastinakkfrø er lett å ta selv om du lar 5–6 pastinakker stå igjen i bedet for å blomstre og frø seg til neste år.
177 B e R e DS kap S ha G en
C Ettertørking av egne frø før pakking i frøposer.
G Det er enkelt å brette egne frøposer.
planter dem igjen til våren. Noen grønnsaker kan overvintre på vekstplass, men dette varierer med klimaet. De som overvintrer på vekstplass hos meg, er pastinakk, vintergulrot, purreløk, grønnkål, rosenkål og persille. Pastinakk sies å være den aller enkleste i denne kategorien og overvintrer i de fleste deler av landet.
8. Rens frøene. Da hindrer du best at de bærer med seg sykdommer eller utøy, dessuten tar de mindre plass. Som regel er frøene tyngre enn rusket rundt dem, så en effektiv måte å skille dem på er å knuse/kna alt rundt frøene forsiktig, for så å blåse rusket bort. For tomater og agurk kan du fermentere frøene for å fjerne geleen som omslutter dem.
9. Ettertørk frøene innendørs til de er knusktørre. Oppbevar frøene tørt og mørkt, da holder de som regel i mange år. Bruk kaffefilter eller brett egne frøposer, og oppbevar dem gjerne også i lufttette beholdere som glass eller plastbokser.
Bevare me G vel
Her har jeg samlet noen tips til hvordan du kan ta hånd om det du ikke får spist opp, både i og utenfor krisetid. Og kanskje viktigst av alt – lær deg å se, lukte og smake på maten, det er den eneste rettesnoren du trenger. Lukter og smaker den godt, kan maten som regel trygt spises, og sår eller skader i skall og lignende kan skjæres bort eller skrelles – som regel er grønnsakene like fin under overflaten. Lagrer vi grønnsakene våre riktig, så kan vi få et stort beredskapslager med sunn og god mat!
Rotgrønnsaker
Nepe, beter, gulrot, kålrot, knutekål, potet, rotselleri etc. legges lagvis i sand/hvitmose og oppbevares frostfritt, men kaldt (0–4 grader er ideelt) og mørkt. Matkjeller, garasje, jordkjeller eller nedgravd i jorda til frostfri grunn er gode alternativ. Rotgrønnsakene har en tendens til å skyte nye bleke skudd og sette røtter, spesielt om lageret opplever økt temperatur slik det ofte gjør på senvinteren. Dette er helt naturlig, og de kan fortsatt spises, men veksten tapper røttene for energi – så det er bedre å spise opp rotgrønnsakene før groingen blir for påfallende.
Jordskokk
Jordskokk er vårmat og overvintrer kjempebra i jorda på vekstplassen de fleste steder i landet. Får plantene bare visne ned, blir de til et isolerende lag over jorda. Vil du være mest mulig selvforsynt, spiser du poteten først gjennom høst og vinter og jordskokk istedenfor potet om våren.
181 B e R e DS kap S ha G en
Brett dine egne frøposer
✲ Tips til hvordan du bygger din egen pallekarmhage
✲ Steg for steg-forklaringer for 11 forskjellige pallekarmløp
✲ Tips til såing og samplanting
✲ Tips til lagring
✲ Topp 10-lister
Tenk om vi kunne forvandlet de mange grønne hageflekkene i norske nabolag fra plen til kjøkkenhager, og dyrke våre egne selvvoksende beredskapslager!
I Matauk med pallekarm gir den folkekjære hageeksperten Maria Berg Hestad deg oppskriften på hvordan du kan dyrke mye grønnsaker på liten plass. Du får praktiske tips til hvordan du på kort tid kan etablere en fullverdig kjøkkenhage med enkle grep og ved hjelp av pallekarmer, og hvordan du kan få til flere avlinger på en sesong. Visste du at 12 pallekarmer faktisk kan gi opptil 100 kg mat på én sesong? Og det er lite som smaker bedre enn egenproduserte grønnsaker høstet like utenfor døra. Boka er tilpasset både små og store hageflekker. Den passer både for deg som vil dyrke dine aller første poteter og gulrøtter og for deg som ønsker å bli mer selvforsynt med egne grønnsaker. 9
ISBN 9788279593508 SKALD
593508
788279
ISBN 978 - 82 - 7959 - 350 - 8 SKALD.NO
