BÅTPOLITIKK
TROND RAMSTAD er talsmann for båtfolket i Oslo. 20 000 båteiere tilknyttet 42 båtforeninger, men nå er det striden i Bestumkilen som er mest aktuell.
KJEMPER FOR
Oslos båtliv
Det drar seg til i striden rundt båtopplagsplassen i Bestumkilen på Sjølyst. Striden står mellom de som ønsker å fortette området med høye leilighets- og kontorbygg, og de som vil bevare opplags- og bryggeplassene for båter.
S
triden er ikke den første, allerede i 1984 ville Norol bygge et kontorbygg på tomta, men planene ble endelig stoppet etter innspill fra Kongsgården på Bygdøy, mer offisielt av Miljødepartementet. – Opplagstomten på Sjølyst er allerede en erstatning for fem opplagstomter som ble bygget ut. I 1937 tok Oslo Kommune nemlig ansvar - den gang tildelte kommunen båtforeningene i Frogner- og Bestumkilen, Sjølyst
18 Båtens Verden nr. 2-2021
AV EINAR SCHIE
som opplagsplass i erstatning for at de bygget ut opplagstomtene ved Hjortnes, Lahelmoloen, Skarpsno, Thune og Maritim, forteller talsperson for «Folkeaksjonen for bevaring av båtlivet i Oslofjorden», Trond Ramstad. Her er også Kongelig Norsk Båtforbunds sekretariat og region Øst svært aktive. OPPRINNELIG ERSTATNING – Saken ble behørig behandlet og er signert av Einar Gerhardsen. Dette er senere fulgt opp med reguleringsvedtak i 1953 og Det KGL. Kommunal og Arbeidsdepartement
regulerte området igjen til båtopplag i 1955. Nå kan det se ut som de folkevalgte i Oslo, en by med båtkultur lang tilbake i tid, skal ta fra båtfolket området som ble gitt som en erstatning, men denne gangen vil de ikke stå for sine løfter om å ivareta båtinteressen. Båtfolket mister opplaget, og kulturarven, som de har hatt i nesten 100 år, hvis områdereguleringen på Sjølyst blir vedtatt, forteller Magne Elvik i KNBF region Øst. I følge aksjonsgruppen vil det, hvis foreslått områderegulering trer i kraft, Oslo Motorbåtforening miste 160 båtplasser, Frognerkilens Båtforening miste
