SANNHET en kort historie om løgn, idioti og fake news

tom phillips

sannhe t en kor t historie om

løgn, idioti & fa k e ne ws

Sannhet

Sannhet_SATS.indd 1

01/02/2021 14:03

Sannhet_SATS.indd 2

01/02/2021 14:03

Tom Phillips SANNHET En kort historie om løgn, idioti og fake news

Oversatt av Lars Nygaard og Leif Bull

Sannhet_SATS.indd 3

01/02/2021 14:03

Sannhet. En kort historie om løgn, idioti og fake news Originalens tittel: Truth - A Brief History of Total Bullsh*t © Tom Phillips, 2019 Utgitt etter avtale med: Headline Publishing Group Limited Norsk utgave: © Spartacus Forlag AS, 2021 Omslagsdesign: Punktum forlagstjenester Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Garamond Premier Pro 11pt/14pt Papir: Holmen Book Cream 80 g Trykk: Scandbook Printed in EU ISBN 978-82-430-1347-6

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

Spartacus Forlag AS Postboks 6673 St. Olavs plass 0129 Oslo www.spartacus.no

Sannhet_SATS.indd 4

01/02/2021 14:03

Til mine foreldre, som lærte meg verdien av alltid å snakke sant.

Selv om, til info, jeg skjønte at det var dere som var tannfeen. Julenissen kommer til å bli så sint når han får høre at dere løy.

Sannhet_SATS.indd 5

01/02/2021 14:03

Den mest slående selvmotsigelsen i vår sivilisasjon er den fundamentale ærbødigheten vi uttrykker for sannheten, samtidig som vi forholder oss totalt likegyldig til den.

Vilhjalmur Stefansson, Adventures in Error, 1936

Sannhet_SATS.indd 6

01/02/2021 14:03

Innhold Innledning: Sannhetens øyeblikk

11

1. Om avartenes opprinnelse

19

2. Fake news i gamle dager

39

3. Feilinformasjonsalderen

63

4. Bløff jorda rundt

99

5. Bløffmanifestet

121

6. Løgner på høyt nivå

153

7. Løgnaktige forretninger

173

8. Alminnelige villfarelser

191

Konklusjon: Mot en sannere fremtid

207

Forfatterens takk

218

Videre lesning

219

Noter 223

Sannhet_SATS.indd 7

01/02/2021 14:03

Sannhet_SATS.indd 8

01/02/2021 14:03

Kommentar fra forfatteren Dette er en bok om ting som ikke er sant. Av ganske åpenbare årsaker har jeg tilbrakt det siste året i en mer eller mindre konstant tilstand av angst.

Boken handler om historie, og historien er nokså kaotisk selv under de beste omstendigheter – med foreløpige fakta, halvsannheter og rene myter. I den forrige boken jeg skrev, som handlet om menneskelige dumheter, skrev jeg: «Sannsynligheten for at denne boken om feil ikke inneholder noen feil, er, ærlig talt, minimal.» (Og jo da: Vi har funnet noen feil siden den gang, men takk og lov ingen skikkelige brølere.) Det å skrive en bok om dumheter var å utfordre skjebnen, og det å skrive en bok om feil er å stille skjebnen foran åpent mål. Og ærlig talt er det ikke sannsynlig at skjebnen bommer fra to meters hold.

Ikke i den formen den er i nå.

Så det vil åpenbart finnes feil i denne boken. Jeg har gjort mitt beste for å unngå dem: Jeg har dobbelt- og trippelsjekket, gått tilbake til kildene der det har vært mulig for å unngå overfortolkning. Du kan bruke fotnotene for å sjekke (og det oppfordrer jeg deg til å gjøre). Men likevel, noe har alltid sneket seg igjennom. Feil er uunngåelig – vi kan ikke gjøre noe annet enn å fjerne så mange vi kan. Det er et av hovedformålene med denne boken. Så hvis du finner en faktafeil – uansett hvor liten – håper jeg du sender en e-post til truth@tom-phillips.com.

Jeg kommer til å legge ut en liste med rettelser på tom-phillips. com/mistakes-and-regrets/

9

Sannhet_SATS.indd 9

01/02/2021 14:03

Sannhet_SATS.indd 10

01/02/2021 14:03

Innledning: Sannhetens øyeblikk

Du er en bløffmaker!

Nei, vent. Ikke gå. Tilgi meg – det var en uvanlig dum måte å begynne en bok på.

Det er ikke deg personlig jeg sikter til. Særlig ikke hvis du står og blar i boken i en bokhandel og lurer på om du skal kjøpe den. Det burde du absolutt gjøre! Du er så klok. Og dessuten både vittig og velkledd. La det være klart – det finnes ingenting ved deg som person som tyder på at du skulle være spesielt upålitelig eller løgnaktig. (Med mindre du tilfeldigvis skulle være en profesjonell svindler, da. I så fall kan kapittel fire være noe for deg.)

Du er, like fullt, en juksemaker: Du er en løgner, du lurer andre, og du tar sannsynligvis feil på hundrevis av ulike store og små måter om den verden vi lever i. Men det er ingenting å ta på vei for, siden – og her kommer poenget – det gjør alle andre også. Inkludert, hvis vi nå skal være helt ærlige, meg.

Som mennesker tilbringer vi dagene til knes i et hav av tøv, halvsannheter og ren løgn. Vi lyver og blir løyet for. Vårt sosi-

11

Sannhet_SATS.indd 11

01/02/2021 14:03

sannhet

ale liv er avhengig av en stri strøm av små hvite løgner. Vi blir rutinemessig villedet av politikere, media, markedsføringsfolk med flere, og problemet med alt dette er at det fungerer – vi faller gladelig for en velformulert halvsannhet. Men de mest overbevisende løgnene er kanskje de vi forteller oss selv.

Akkurat nå, hvor du enn snur deg, ser du alvorstunge advarsler om at vi lever i en verden preget av «post-truth». Begrepet ble utpekt som årets ord i 2016 av Oxford Dictionaries.

I 2017 ble ikke mindre enn tre bøker med tittelen Post-Truth publisert i Storbritannia på samme dag. Politikere ser ut til å kunne forvrenge, vinkle og lyve stadig mer ustraffet. Folket, har vi fått vite, «har fått nok av alle ekspertene». Internett har forvandlet våre sosiale liv til en slagmark av villedende informasjon, og det er ikke lenger godt å si om onkel Jeff er en ekte person eller bare russisk desinformasjon.

I rettferdighetens navn er det lett å forstå hvordan man kan ha fått det inntrykket. For bare å ta et ganske åpenbart eksempel: USA har de siste fire årene hatt en president som lyver hver dag – eller kanskje handler det ikke engang om løgner. Kanskje han ganske enkelt ikke vet hva som er sant, og heller ikke bryr seg om å ta rede på det. Resultatet blir omtrent det samme.

Ifølge Washington Posts faktasjekkere har president Trump, foreløpig, gjort seg skyldig i 10 796 «feilaktige eller villedende påstander» i løpet av de 869 dagene han har sittet ved makten.1 En tidsperiode som fulgte det de tidligere har beskrevet som «et år med uovertruffent mange villedende påstander».2 Det blir i snitt over ti usannheter om dagen, og det virker som om frekvensen bare øker. Han krysset grensen på 5000 løgner etter intens innsats 7. september 2018, da han presterte hele 125 feilaktige eller misvisende påstander (ifølge Washington Post3) i løpet av bare 120 minutter. Det blir mer enn én usannhet i minuttet. Og det var ikke engang en rekord – den

12

Sannhet_SATS.indd 12

01/02/2021 14:03

Innledning: Sannhetens øyeblikk

tvilsomme æren tilfaller 5. november 2018, kvelden før valgdagen, da The Post noterte sammenlagt 139 feilaktige påstander i løpet av tre valgkampmøter.

Dette, må man kunne si, er ikke helt normalt. Men betyr det at vi lever i en ny tidsalder? Det spørsmålet kan jeg svare på: niks og nei.

Riktignok er det mer enn nok av løgn, bedrag og oppspinn i verden i dag. Det er bare et lite problem: En ny tidsalder ville innebære at det var fundamentalt annerledes før.

Og dessverre er evidensen for en slik tidsalder … mangelfull, for å si det mildt. Forestillingen om at vi nylig har forlatt en slags gullalder preget av samvittighetsfull ærlighet og lidenskapelig lojalitet overfor presisjon og evidens, er, kort sagt, det reneste visvas.

Jo da, det er mye nonsens i omløp for tiden. Alle bidrar på sitt vis, i stort og smått – alle har videreformidlet et løst rykte og delt ting vi ikke har sjekket fordi det appellerte til egne fordommer.

Men sånn har det vært veldig, veldig lenge.

Det er det denne boken handler om: sannheten, og alle de finurlige måtene menneskeheten har unngått den på gjennom historien. For ingenting av dette er nytt. Donald Trump er langt fra den første politikeren som sprøyter løgner i alle retninger som en herpa vannspreder. Vi har aldri trengt en Facebook-konto for å spre uverifiserte og falske rykter fra person til person. Så lenge det har eksistert raske penger og lettlurte mennesker, har det eksistert folk som har vært villige til å utnytte dette. Å definere nøyaktig hva som er sannhet – og hva som ikke er det – har naturligvis aldri heller vært så enkelt som mange kanskje tror. Og så har man jo også en del andre spørsmål, som … hvor kommer alle usannhetene fra? Er uærlighet noe innbakt

13

Sannhet_SATS.indd 13

01/02/2021 14:03

sannhet

i individer og samfunnet? Er mennesker de eneste skapningene som lyver? Det skal vi forsøke å finne ut av i det første kapittelet, Om avartenes opprinnelse, der vi utforsker den subtile forskjellen mellom «løgn» og «oppspinn», oppdager at det finnes løgner i flere farger enn «hvite», samt dveler ved det urovekkende faktum at det finnes så mange flere måter å ta feil på enn å ha rett.

I flere århundrer har nyhetsmediene vært blant våre viktigste kilder til informasjon om den verden vi lever i. Journalistikken utgjør historiens førsteutkast, sies det – men, som vi vil oppdage, er den ofte et bedrøvelig førsteutkast – av typen som får redaktører til å rive seg i håret. Vi skal se nærmere på opphavet til vårt umettelige begjær etter nyheter i kapittel to, Fake news i gamle dager, der vi kommer til å finne en død mann som ikke var død, og oppdage at vår moderne uro over utroverdige nyhetskilder og informasjonsoverflod kanskje ikke er så moderne som vi trodde.

Om nyhetsbransjen var en ganske beskjeden virksomhet til å begynne med, varte det ikke så lenge – den ekspanderte raskt til en industri som formet samfunnet og verdenssynet vårt.

Dette innebærer derimot ikke at den ble stort mer pålitelig. Fra den store månebløffen i 1835 (da avisen New York Sun skapte en landsomfattende sensasjon med en serie fullstendig oppdiktete artikler om hvordan den berømte astronomen sir John Herschel hadde oppdaget en kompleks sivilisasjon på månen) til noe reinspikka ljug om badekar, Hitlers dagbøker og den beryktede katteseriemorderen i bydelen Croydon i London – har en hel del av det vi har lest om hva som skjer i verden, vært det reneste nonsens. Det er også det vi kommer til å se nærmere på i det tredje kapittelet, Feilinformasjonsalderen.

Ikke bare har vi tatt feil av det som skjer i verden – vi har dessuten mislyktes ganske grundig i å forstå hvordan verden

14

Sannhet_SATS.indd 14

01/02/2021 14:03

Innledning: Sannhetens øyeblikk

som sådan ser ut. I kapittel fire, Bløff jorda rundt, gjør vi en reise gjennom flere århundrer, delvis ved hjelp av kart som i beste fall kan kalles «kreative». Enten det handler om enorme fjellkjeder som aldri har eksistert, utrolige historier om mytiske landområder eller om oppdagelsesreisende som kanskje aldri besøkte de stedene de hevdet å ha utforsket, kan vi se hvordan kartene våre har blitt formet av det faktum at det tradisjonelt sett har vært ganske vanskelig å sjekke om folk bare finner på ting om hvordan det ser ut på den andre siden av kloden.

Dette faktum ble utnyttet av det som kanskje var tidenes største bedrager – en mann som svindlet et helt land ved å dikte opp et helt annet land. Han er bare én i rekken av småkjeltringer og storstilte fantaster vi møter i neste kapittel, Svindlerens manifest, der vi utforsker vår evige fascinasjon for bedragere.

Fra den oppsiktsvekkende enkle svindelen til den opprinnelige bondefangeren, William Thompson, via den sovjetiske bedrageren som lurte byråkratiet på egen banehalvdel, til den franske kvinnen som levde i sus og dus i flere tiår kun basert på det ukjente innholdet i en mystisk safe, kommer vi til å se nærmere på historiens mest utrolige sjarlataner og spørre oss selv: Hvor mye var rent bedrageri og hvor mye trodde de faktisk selv på?

Hvis det er noe alle vet om politikere, er det at de lyver. De som leder våre storslagne nasjoner, er ikke alltid ærlige med oss.

Greit, dette er kanskje litt urettferdig mot (noen) politikere, men statsmannskunstens usannheter fortjener likevel sitt eget kapittel. I kapittelet Løgner på høyt nivå ser vi nærmere på det politiske bedrageriets uedle kunst: fra spindoktorer til konspirasjonsteorier, mislykkede mørklegginger og krigspropaganda.

Der det er penger å tjene, er det alltid noen som er villige til å gå på kompromiss med sannheten. I kapittelet Løgnaktige forretninger ser vi nærmere på to av verstingene: handel og medisin. Forretningsverdenen har gjennom historien vært

15

Sannhet_SATS.indd 15

01/02/2021 14:03

sannhet

basert på små og store bedragerier – fra Ea-nasir, en kopperhandler i det gamle Mesopotamia som tok imot folks penger, men som aldri leverte kobberet (noe som ga opphav til historiens første kjente klagebrev) til Whitaker Wright, som tjente en formue ved hjelp av en serie bedragerier på 1800-tallet. Vi kommer også til å møte et utvalg kvakksalvere fra historien, fra den beryktede «geitekjerteldoktoren» – en pioner innen nye medier som også hadde politiske ambisjoner og som ble rik av å transplantere geitetestikler inn i pungen på impotente menn – til mannen som ble udødelig ved å oppdage hypnose mens han prøvde på noe helt annet.

Innen den tid vil vi ha støtt på mange av historiens mest imponerende løgnere. Men hvis vi tror at løgnere er vårt eneste problem, vil vi få en ubehagelig overraskelse. Det viser seg at mennesker i fellesskap er veldig flinke til å skape myter ut av løse luften. I kapittelet Populære villfarelser skal vi se hvordan manier, moralsk panikk og massehysteri får oss til å tro på en del absurde greier – fra de spøkelsesluftskipene som hjemsøkte Storbritannia til den overraskende utbredte forestillingen om at noen eller noe stjeler peniser – fra monsterjakter i amerikanske furuskoger til … ja, faktiske heksejakter. Når det gjelder det å leve et sannferdig liv, viser det seg at vi er vår egen verste fiende.

I det siste kapittelet, Mot en sannere fremtid, spør vi oss: Hva kan vi gjøre med alt dette? Hvis det har vært løgn og bedrag gjennom hele historien, hva innebærer det for kunnskapsbransjen – for vitenskap og historie og alle de andre metodene vi bruker for å etablere fakta om verden? Er vi dømt til å leve i en tåke av feilaktig informasjon eller finnes det noe vi kan gjøre for å vri rattet litt over mot sannferdighet?

Denne boken tar deg med på en tur til noen få av historiens mest utrolige løgner, mest hårreisende bedrag og mest seig-

16

Sannhet_SATS.indd 16

01/02/2021 14:03

Innledning: Sannhetens øyeblikk

livede usannheter. En hel del av det du finner her, er temmelig utrolig – og likevel fantes det noen som trodde på det. Mot slutten vil du forstå hvorfor det aldri har eksistert noen Sannhetens Tidsalder, men du vil også ha lært å sette pris på det fantastiske mangfoldet av løgn og bedrag vi har klart å komme opp med.

Faktisk vil denne boken gjøre deg til en bedre, smartere og mer attraktiv person.

Ville jeg løyet til deg?

17

Sannhet_SATS.indd 17

01/02/2021 14:03

Sannhet_SATS.indd 18

01/02/2021 14:03

1. Om avartenes opprinnelse

Dette er en bok om sannhet – eller, mer spesifikt, om det som ikke er sant.

Dessverre betyr dette at vi, før vi kan komme lenger, må tenke litt over hva «sannhet» egentlig er. Og, ikke minst, hva det ikke er. Problemet er at dette blir kronglete forbausende raskt på grunn av de mange ulike måtene det går an å ta feil på. Dette vil kanskje være en overraskelse for noen. Mange av oss går ut fra at noe enten er sant eller usant, og at det dessuten er lett å skille det fra hverandre. Dessverre er det ikke riktig så enkelt. De som i løpet av historiens gang har fundert over sannheten og dens motsetninger, har gang på gang kommet til samme konklusjon: Mens det finnes ekstremt få ulike måter å ha rett på, kan man ta feil på et nærmest uendelig antall vis.

«Sannheten har aldri hatt mer enn én far, mens løgnene er tusen menns lausunger, og de avles overalt»,1 beklaget den elisabetanske forfatteren Thomas Dekker seg i 1606. Eller, som 1500-tallsfilosofen Michel de Montaigne skrev i essayet «Om løgnere»: «Hvis usannheten, som sannheten, kun hadde ett ansikt, skulle våre utsikter være lyse. Men sannhetens motsats

19

Sannhet_SATS.indd 19

01/02/2021 14:03

sannhet

kan anta hundretusenvis av ulike former, spredt over et uendelig felt, uten grenser eller begrensninger.»

Denne boken gjør et forsøk på å katalogisere i det minste noen få av disse hundretusenvis av former.

Vår tid er langt fra den første perioden i historien der mennesker er blitt besatt av sannheten og sannhetens fravær. Det finnes til og med en periode på flere hundre år i Europa som iblant er blitt kalt for «Hykleriets tidsalder» (Age of Dissimulation) siden løgner var utbredt – fra 1500-tallet og framover ble kontinentet revet i filler av religiøse konflikter, og folk måtte iføre seg en maske av bedrag bare for å overleve.

Machiavelli, en mann så tett forbundet med det politiske bedrageriets kunst at vi fremdeles (kanskje litt urettferdig) bruker navnet hans for å beskrive fenomenet, skrev i 1521: «I lang tid har jeg ikke sagt min mening, ei heller tror jeg på det jeg sier, og om jeg iblant skulle komme til å si sannheten, gjemmer jeg den blant så mange løgner at den blir vanskelig å finne.»2 For å være ærlig har vi vel alle hatt slike dager på jobben.

Folk har gjennom historien vært så bekymret over usannheter at man har funnet et oppsiktsvekkende mangfold av måter å avsløre løgnere på. Vedaskriftene fra det gamle India inneholder en metode basert på kroppsspråk: En løgner «svarer ikke på spørsmål, eller svarer unnvikende; han gir ikke mening, skraper stortåen langs bakken og skjelver; ansiktet hans skifter farge; han drar fingrene gjennom håret, og han forsøker å forlate huset med alle midler …»3 Noen hundre år senere, også i India, ble det lansert en vektbasert metode: Man plasserte den mistenkte løgneren på en perfekt balansert vekt. Den mistenkte måtte så gå av, før man holdt en kort tale om hvor viktig det er å snakke sant, før vedkommende måtte gå på igjen. Hvis den mistenkte var lettere enn før, var vedkommende uskyldig. Hvis vedkommende var like tung eller tyngre, var vedkommende skyldig.4

20

Sannhet_SATS.indd 20

01/02/2021 14:03

Om avartenes opprinnelse

(Dette impliserer interessant nok et helt annet forhold mellom sannhet og vekt enn i mange okkulte retterganger i Europa: I India var det å være lett forbundet med uskyld, mens uventet stor oppdrift i Europa kunne være nok til å felle en som sto anklaget for hekseri. Slik var den indiske metoden et sjeldent eksempel på en rettsprosess der det kunne lønne seg å tisse på seg i rettssalen.)

I andre kulturer har man selvfølgelig foretrukket enklere, mer direkte metoder for å avsløre løgnere, som glødende jern eller kokende vann. Det er imidlertid uklart om disse metodene var mer effektive.

Folk har brukt mye tid og krefter på å forsøke å klassifisere ulike typer usannhet. Allerede i 395 f.Kr. sørget Augustin for en kanonstart ved å identifisere åtte ulike typer løgn, i synkende grad av usselhet: løgner innen religiøs opplæring; løgner som skader andre og ikke hjelper noen; løgner som skader andre, men hjelper noen; løgner som fortelles for moro skyld; løgner som fortelles for å «behage andre i hyggelig samkvem»; løgner som ikke skader noen og som hjelper noen materielt; løgner som ikke skader noen og som hjelper noen i ånden, og til slutt løgner som ikke skader noen og som beskytter noen fra «kroppslig urenhet».

I dag bruker vi naturligvis et annet klassifiseringssystem for løgner. Likevel finnes det fremdeles en del subtile distinksjoner som du kanskje ikke kjenner til. Alle har hørt om hvite løgner – uskyldige små sosiale fiksjoner som gjør det lettere å komme overens og ikke ta livet av hverandre – men visste du at løgner også kan ha en annen farge? «Gule løgner» er de man forteller av forlegenhet, skam eller feighet, for å dekke over en svikt: «Laptopen min krasjet og slettet rapporten jeg lovet å ha ferdig i dag.» «Blå løgner» er det motsatte, når man toner ned egne bedrifter, fortalt av beskjedenhet («Å, for all del, rap-

21

Sannhet_SATS.indd 21

01/02/2021 14:03

sannhet

porten er ikke noe spesielt, egentlig skrev Susanne mesteparten»). «Røde løgner» er kanskje de mest interessante av alle – det er løgner man forteller uten noen intensjoner om å lure noen. Løgneren vet at han lyver, tilhørerne vet at han lyver, og løgnerne vet at tilhørerne vet. Poenget er ikke å villede noen – det handler i stedet om å gi et signal til tilhørerne om noe man ikke kan si rett ut. (Enten det gjelder et «dra til helvete» eller kanskje et litt mildere «vi kan vel late som at det der aldri skjedde»). Se for deg et ektepar som benekter for naboene at de kranglet så busta føyk kvelden før, til tross for at de vet at alle kunne høre det. Sånne ting.

Det sies gjerne at en løgn kan ferdes halve jorden rundt mens sannheten knytter skolissen. (Hvem som egentlig sa det, er derimot en liten nøtt. Sitatet tilskrives ofte Mark Twain, eller Winston Churchill, eller Thomas Jefferson, eller noen av de andre gjengangerne innen berømte sitater. Dette er naturligvis også bare løgner. Den første kjente formuleringen med dette innholdet kan faktisk stamme fra det irske satireikonet Jonathan Swift, som i 1710 skrev at «Løgnen flyr, og sannheten kommer haltende etter».)

Hvem som enn sa det, stemmer det i hvert fall at usannhet kan spre seg med bemerkelsesverdig og fryktinngytende hastighet, noe du vil kjenne til hvis du har forsøkt å dementere et rykte på nettet – det er faktisk det jeg lever av, så tro meg, jeg vet.

Den egentlige grunnen til at usannhet så ofte har et konkurransefortrinn over sannheten, handler ikke om den relative hastigheten eller om sannhetens upraktiske fottøy, men heller den enorme mengden og mangfoldet av usannheter som tilbys oss. For hver løgn som reiser halve jorden rundt, finnes det tusenvis av løgner som aldri kommer seg over dørstokken. Det enorme antallet av mulige løgner som finnes der ute – uhemmet som de er av ethvert krav om å stemme overens med virkelighet-

22

Sannhet_SATS.indd 22

01/02/2021 14:03

Om avartenes opprinnelse

en – utgjør også et enormt darwinistisk forsøksområde der de mest overbevisende og seiglivede løgnene vinner – zombieløgner som aldri dør, men bare kommer tilbake igjen og igjen. Det kan minne om sånne fiskearter som legger to millioner egg bare for at to av dem skal kunne overleve.

Sannheten, derimot … den er litt kjedelig. Den bare sitter der, en liten grå klump av ubestemmelig størrelse – kjent, men likevel uutgrunnelig. I tillegg til å være en smule kjedelig er den også bemerkelsesverdig frustrerende – noe alle som jobber med å bekrefte det minste lille fnugg av sannhet, vil bevitne, har den en lei uvane med å smette unna akkurat idet du tror du har den.

Samtidig finnes det selvfølgelig enkle og udiskutable sannheter: ild er varmere enn is; lysets hastighet i vakuum er en konstant; tidenes beste låt er «Dancing on My Own» av Robyn.

Men så fort man beveger seg ut av dette kjente området, blir det mørkt og dunkelt urovekkende fort. Du tar deg selv i å si ting som: «Den beste tilgjengelige kunnskapen antyder», eller «Ja, men hvis man ser på helheten …» ganske ofte. Enhver som virkelig har lagt seg i selen for å oppnå nøyaktighet og solid kunnskap, vet at hvert nye kunnskapsfragment har en tendens til å resultere i ti nye spørsmål – hver gang du tror du nærmer deg sann innsikt, trekker virkeligheten seg stadig lenger mot horisonten, mens du synker ned i et hav av forbehold. Etter denne måle­ stokken er ikke sannheten egentlig en ting; den minner mer om en lang, irriterende reise mot et mål man aldri når frem til.

Vrimmelen av usannheter som verden har å by på, er derimot forførerisk, tilpasningsdyktig og kan også – hvis vi skal være ærlige – ofte være veldig morsomme.

Det er hele mangfoldet av usannheter denne boken undersøker, for løgner er i virkeligheten bare én manifestasjon av de «hundretusenvis av ulike formene» som det motsatte av sannheten kan anta.

23

Sannhet_SATS.indd 23

01/02/2021 14:03

sannhet

Vi har for eksempel politisk spinn, kunsten å skape politiske illusjoner. Det listige ved politisk spinn er at det ikke engang må være løgn for å være uærlig. Selv om mange politikere faktisk lyver (sjokk!), kan de virkelig dyktige politiske rådgiverne antyde en total usannhet ved bare å si ting som er sant. Så har vi villfarelser og vaneforestillinger – folks usvikelige evne til å ta feil og samtidig overbevise seg selv om at de har rett, fra vår hang til å overvurdere egne evner til hvordan vi kan falle for massehysteri og pøbelvelde. Til slutt har vi det som kanskje er den mest utbredte og mest skadelige usannheten, nemlig det filosofen Harry G. Frankfurt har valgt å omtale som «bull­shit».

Han var den første til å vie betydelig tid og krefter til å analysere dette komplekse emnet i sitt banebrytende verk On Bullshit (Om bullshit). (Jo da, Harry Frankfurt koser seg i jobben som filosof.)

Frankfurts viktigste innsikt – tross hva man kanskje skulle kunne tro – er at løgn og bullshit ikke er det samme. Han skriver: «Det er umulig å lyve hvis man ikke tror man kjenner sannheten. Å generere bullshit krever ikke noen slik overbevisning.»

En løgner bryr seg med andre ord oppriktig om sannheten, slik en sjømann bryr seg oppriktig om isfjell. De må vite nøyaktig hvor sannheten finnes, slik at de kan foreta eksakte og nøye gjennomtenkte tiltak for å omgå den. For den som farer med bullshit, derimot, er sannheten helt irrelevant – de bryr seg ikke om det ene eller det andre er sant eller ikke. Da er sannhet mer som valgfritt ekstrautstyr – hvis den verdenen du skaper, skulle overlappe litt med virkeligheten, er det ikke noe galt i det – det kan til og med være en nyttig bonus. For en løgner, derimot, kan en uvøren erkjennelse av et ubeleilig faktum få skjebnesvangre konsekvenser.

Bullshit følger en slags drømmelogikk og kan pløye videre gjennom alle inkonsekvenser siden, tja, det virket logisk der og

24

Sannhet_SATS.indd 24

01/02/2021 14:03

Om avartenes opprinnelse

da. Frankfurt påpeker at det nettopp er denne «likegyldigheten til hvordan ting egentlig er» som er fenomenets innerste vesen.

Løgn og bullshit har følgelig helt ulik effekt på verden.

Løgnen er som en skalpell, mens bullshit er mer som en bulldoser. Hvis du har sett deg rundt i verden i det siste og lurt på hvordan disse løgnerne kan lyve så frekt og ustraffet, og hvorfor folk ikke påpeker at løgnene deres er løgn … der har du svaret. Det er ikke nødvendigvis løgnen – en slu, detaljfokusert og analytisk virksomhet – som er vårt viktigste problem. Vårt hovedproblem er bullshit.

Utover alle disse variantene av usannhet har vi også det gamle problemet med at folk ganske enkelt kan ta feil.

Som jeg nevnte tidligere, jobber jeg til daglig for en fakta­ sjekkingsorganisasjon, og der kommer vi daglig i kontakt med hele spekteret av de ulike måtene mennesker kan ta feil på. I fjor utviklet vi et tankeeksperiment for å få folk til å fundere litt over alle de ulike typene feil. Tanken er å skrelle bort alle de forvirrende og kaotiske detaljene som omgir det meste her i verden, og destillere hver fortelling til en enkelt faktapåstand fra en enkelt kilde – der du ikke har annet enn selve påstanden å gå på for å bekrefte eller avkrefte den. Vi kaller eksperimentet «klokke­ leken»: Du våkner plutselig av den iherdige ringelyden fra en telefon.

Du åpner øynene. Du befinner deg i et rom du ikke gjenkjenner, kun opplyst av lyset som siver inn rundt det du antar er døra til badet. Innredningsdetaljene gir deg en følelse av «nesten, men ikke helt som et hjem», og du forstår at du befinner deg i et slags hotellrom. Du er ikke sikker på hvor du er eller hvordan du kom dit, men et sted i den omtåkete hjernen gjenkjenner du følelsen av jetlag.

Du aner ikke hvor lenge du har sovet.

25

Sannhet_SATS.indd 25

01/02/2021 14:03