STOFF #52

BERGEN

P U T I N S SJA LU S I

•

•

F E B R U A R 2022

GRINDSET

•

•

N R 52

•

W E L H AV E N S KO L L E K T I V

Å R GA N G 7

•

BJ Ø R N O G M U S TA FA

VIL DU VÆRE MED I STOFF? vi søker:

webmaster illustratører grafikere send en søknad til red@stoffmagasin.no søknadsfrist 4. mars

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

UKRAINA PÅ BRISTEPUNKTET

8

KORSETTET

10

MÅNDENS DEBUTANT

12

GRINDSET

15

DIKTATURGUIDE

18

FOTOSTOFF

22

DETTE ER IKKE OSS

24

WELHAVENS KOLLEKTIV

27

MUSTAFAS STØTTEGRUPPE

29

KLEMMEDILEMMA

31

KONFLIKTEN I BOSNIA

34

BROSTEINSTELEGRAFEN

36

KULTURELL FØRSTEHJELP

37

DEN STORE BOB-KVISSEN

38

SE OG HØR, HER OG NÅ

39

SIDEN SIST

10

18

38 ansvarlig redaktør Endre Holm Vassenden samfunnsredaktør Tollef Yttri Solsrud kulturredaktør Kaspara Stoltze fotoredaktør Thea Victoria Mendez Okkelmo nettredaktør Joakim Holmen Egenes illustrasjonsansvarlig Marie Haugen art director Elina Ulén some-ansvarlig Nina Thuestad Forus Joakim Holmen Egenes

redaksjonen Astri Nyaas, Hannah Johansson,

Hedda Meland, Ida Otilde Haugland, Ingrid Borvik, Isabel Engelsen Fox, Julie Strand Klausen, Kjartan Gjerde, Mats Vederhus, Saskia Brennen, Yngvar Bonde, Sofie R. Berrefjord, Fride Sørensen, Jonas Vedeler Gudmundson, Hauk Fevang, Borghild Homlong

29

foto/illustrasjon Benedikte Bergvik, Kais Chaouch, Ingvild Hauglid, Nina Thuestad Forus, Mariane Guldager, Tora Kyllingstad

grafikere Mathilde Cutler van den Heuvel, Ulva Vikse daglig leder Nora Marie Mjølhus styreleder Nina Thuestad Forus publiseringsdato 22.02.2022 trykkedato 21.02.2022 trykkeri Schibsted trykk

LEDERSTOFF

POST-PANDEMISK STORRENGJØRING I gledesrusen etter å ha gjenåpnet samfunnet, skal en ikke glemme at oppvaskmaskinen begynner å bli full. På et tidspunkt blir en nødt til å stille spørsmål ved hvilke prinsipper vi stiller oss bak i møte med krisesituasjoner.

Faktum er at det er en hel del å ordne opp i.

Slik jeg ser det er det største problemet idéen om en normaltilstand. Når vi lever i den er vi av den oppfatningen at ingenting galt kan skje. Når en krisesituasjon oppstår, er vi derfor helt uten pekere for hvordan den kan håndteres på best mulig vis.

Under pandemien har det blitt snakket mye om risikogrupper, og at en skal prioritere de som er spesielt utsatt. En kan ikke si noe på helsemyndighetenes prioriteringer og vurderinger på det medisinske feltet. Likevel kan en undre seg over hvorfor en ikke har tatt med seg dette solidaritetsprinsippet på andre områder.

Det samme gjelder når vi står midt i den. Gjennomgående for uttalelser som har kommet i løpet av pandemien er at det meste handler om å «komme tilbake til normalen».

En slik holdning er naiv, fordi den legger føringer for hvordan en skal forholde seg til virkeligheten. Hva om krisesituasjonen ikke opphører?

For er det én ting vi har lært er det hvem som får en hjelpende hånd, og hvem som blir vist en kald skulder.

Barer og utesteder har rukket å både åpne og gå konkurs.

Utallige kunstnere, musikere og andre frilansere har blitt stående uten mulighet til å tjene til livets opphold (les: arbeid). Studentmassene har måttet vende seg til digitalisert undervisning, inkonsekvent i formatet og tidvis uten datakompetente forelesere. Permitteringer har forekommet over en lav sko, og med åtte tusen i form av studiestipend å rutte med i måneden, har studentenes kjøpekraft vært lavere enn noen sinne.

Det skal legges til at det antakeligvis skyldes møysommelig utklekkede retoriske fremgangsmåter for hvordan en skal beholde tilliten til befolkningen. Men idet dette begynner å dreie seg om tillit, kan en argumentere for at det hele reduseres til et politisk maktspill. Da handler det ikke lenger om hva som faktisk er det beste for samfunnet.

Samtidig er det de aller rikeste som har dratt best nytte av støtteordningene. Der Kurt Nilsens juleforestillinger fikk 13,3 millioner som kompensasjon for avlyst juleturné, satt mindre etablerte artister mer eller mindre tomhendte igjen. I næringslivet er det bedrifter som er eid av milliardærer som har fått mest støtte. De som har noe å lene seg tilbake på, er de som har blitt kompensert mest for tapene sine.

Hvorfor skal vi ikke hjelpe de som er i den økonomiske risikogruppen? Myndighetene har blitt stående fullstendig maktesløse på sidelinjen. Inkapable og tafatte i forsøket på å redusere skadeomfanget for de som faktisk blir hardest rammet – ikke i form av hvem som går i størst tap, rent økonomisk.

Nå er ikke poenget mitt at bekymringer skal prege alles hverdag. Det er heller en oppfordring om at en fra statlig hold skal løfte hodet ut av sanden, planlegge og gjøre risikovurderinger, slik at en ikke blir løpende rundt som hodeløse høns neste gang en krisesituasjon oppstår. Slik vil en forhåpentligvis kunne unngå at den økonomiske, så vel som den sosiale, risikogruppen blir liggende nede med brukket rygg i kjølvannet av en nasjonal eller internasjonal krise. Nøkkelordet er, som i de fleste andre sammenhenger, balanse.

En brukket rygg kan heldigvis med tiden heles. Men vi må forebygge, for ved neste krisesituasjon kan nakken ryke, også.

Allerede i 2019 varslet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at det med høy sannsynlighet ville inntreffe en pandemi innen kort tid. De fikk helt rett. Spørsmålet en stiller seg er da hvorfor staten da ikke var forberedt på dette? Og hvordan vil en slik situasjon bli håndtert i fremtiden? For med stadig varmere konflikter i verden og flere flaggermus i kinesiske grotter er det ikke siste gang en krisesituasjon oppstår.

Endre Holm Vassenden ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Elina Ulén

04 STOFF

FEBRUAR 2022

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Steinar Jakobsen Kunstner Foto: Daniel Franck

Gaukur Grétuson (GKR) Rapper Foto: William Glandberger

Pernille Sandberg Fotograf Foto: Ole Henrik Dyrseth

Hadde jeg truffet meg selv på bar som 20-åring tror jeg den yngre utgaven hadde blitt satt ut.

Han hadde nok prøvd å finne enhver anledning til å smette unna og inn i crowden igjen.

Hadde jeg klart å få han med på en øl ville jeg ha rådet han til å legge vekk forventningene til livet. Det høres kanskje pessimistisk ut, men resultatet er i høyeste grad positivt. Å ha forventninger til livet bringer bare med seg skuffelser. Man kan og bør drømme, men ikke forvente noe. Drar du på en fest uten forventninger har du det stort sett alltid gøy. Slik er det med det meste.

Hei! Hva er gærent med å være litt ålreit med deg selv? Leser du dette uten å jobbe med deg sjæl? Hvorfor ikke? Vi gjør alle feil, selv om det suger. Til og med den snilleste personen i verden kan være slem fra tid til annen.

Når noen forteller oss hva vi skal gjøre, har vi ofte en tendens til å gå rett i forsvarsmodus – uansett hvor høyt vi elsker de som prøver å hjelpe oss. Ofte føler vi oss provosert av de som velger å bruke energien sin på å gi oss råd. Vi kan føle at de er selvsentrerte, at de ikke kjenner oss godt nok, eller at de ikke har like mye livserfaring på visse områder som oss selv. Vi kan føle det så sterkt at vi anser dem som manipulative. Men ofte lar vi oss irritere fordi vi innerst inne vet at de har rett, i større eller mindre grad.

Det å søke lykken i livet er ganske banalt og meningsløst. Veien mot det målet bringer bare med seg skuffelser. Ting er og vil alltid være kjipe og vanskelige. Det er en del av livets konsept. Jo tidligere man blir komfortabel med at livet er en oppoverbakke, jo større er sjansen for å få det godt med seg selv.

Sist men ikke minst: bryt ut av mønsteret. En vanlig hverdag har ofte en kjent innholdsfortegnelse. Å aktivt prøve å bryte ut av denne komfortsonen er veldig viktig. En god metode er å snakke med fremmede. Har personen i kassa på Kiwi en fin genser? Se personen inn i øynene og gi dem det komplimentet. Du vil se at det åpner opp for at nye ting kan skje. Man skaper dynamikk i en ellers grå hverdag. Du både får og skaper energi. Generelt sett burde man ikke være så veldig opptatt av seg selv.

Andre mennesker er langt mer interessante.

FEBRUAR 2022

Det hadde vært dødskult hvis livet var en evig fest og du aldri hadde en dårlig dag, men sånn er ikke virkeligheten. Det å være nedfor kan være en god ting, med så mange muligheter og så mye å lære – for det er ikke kun det gode som gjør deg godt.

Er du stressa? Jeg og. Det er nice å kommunisere med de rundt seg, det kan bidra til å løse problemer du har båret med deg i timer, dager, og år.

Takk for denne samtalen, vi snakkes forhåpentligvis igjen snart! Vær stolt av deg selv, du er god til å lytte. <3 Ps: Jeg spiller konsert på Kulturhuset 2. april - Håper vi sees!!

Jeg mener ikke at vi skal lytte til hvem som helst. Langt ifra. Men du må gi plass til de som står deg nærmest. Du må tørre å lytte.

Hvis du går gjennom en periode med mye frustrasjon, stress eller avmakt, så la dem hjelpe deg. I usikre og vanskelige tider er det ofte lettest for dem som står på utsiden å se hva som faktisk er best for deg. Vi må tørre å lene oss på menneskene rundt oss, tørre å tro på at vi kan være sårbare i deres øyne. Jeg vil tørre å påstå at dette er universelle visdomsord som vi alle kan lære av.

Tilgi deg selv når ting slår feil. Tilgi deg selv når du ikke oppnår det du ville. Tilgi deg selv hvis kommunikasjonen slår feil. Tilgi deg selv når du mister noe, eller noen, du elsker. Tilgi dem. Sinne siver meningsløst ut som en tåke.

Det dekker over det du egentlig trenger å se for å komme deg videre ut i verden. Aldri fri for sorg, men i aksept.

STOFF 05

K O M M E N TA R S T O F F

Foto: Thea Victoria Mendez Okkelmo

KRIG OG FRED

Som et gufs fra den kalde krigen er forholdet mellom Vest-Europa og Russland kjøligere enn det har vært på flere tiår. Hvordan har vi endt her?

Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Marie Haugen

I skrivende stund står hundre tusen tropper langs Ukrainas grense. Samtidig forsøker utenriksministre fra USA, Russland, og mange NATO-land å finne en diplomatisk løsning på det som ser ut til å kunne bli en krig i full skala. Hvorfor kan ikke Putin godta at Ukraina vender seg mot vesten?

Sjalusi For å forstå situasjonen ved grensen til Ukraina må man forstå én mann: Russlands president Vladimir Putin, som oppfører seg som en sjalu ekskjæreste som nekter eksen sin å date noen andre.

I et essay kaller han Russland og Ukraina for «i bunn og grunn det samme historiske og spirituelle rommet». Et eksempel på hvor tette disse båndene har vært er den siste presidenten i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov. Som mange russere hadde han en ukrainsk mor, kunne begge språkene, og kunne aldri sett for seg at Russland og Ukraina skulle være to separate land. På den ene siden er det lett å forstå perspektivet til Putin – Russland og Ukraina har lange og tette historiske og kulturelle bånd. Det som i dag er Russland oppstod faktisk i Kyiv for cirka 1143 år siden, som riket Kiev-Rus.

06 STOFF

Putin er livredd for at Ukraina skal bli med i NATO og, Gud forby, EU, og at disse båndene da skal bli brutt.

NATO har uttrykt at de ikke vil tilby medlemskap til Ukraina med det første, men at de ikke vil nekte dem å bli medlem i all fremtid. Det siste strider mot et av ultimatumene til Putin som han har stilt som krav for å fjerne troppene: ingen flere land får bli medlem.

På den andre siden er det vanskelig å forsvare en fullskala invasjon av Ukraina kun fordi de velger å snu seg mot vesten.

Atomkrig Den uttalte grunnen til at Putin ikke vil ha Ukraina med i NATO er at han ikke tror på vestlige lands forsikringer om at NATO er en forsvarsallianse.

Til en viss grad har han rett – russerne viser ofte til NATOs bombing av Bosnia-Herzegovina i 1995 og deres militære inngrep i Libya i 2011.

Men det russerne ikke ønsker å forstå er at NATO aldri ville gått til angrep på Russland uten at de ble angrepet selv. Den mest åpenbare grunnen til

det er at Russland har det største kjernefysiske arsenalet i verden med 6257 stridshoder. Til sammenligning har neste land på listen, USA, 5550. Kan det være en annen grunn til at russerne ser ut til å late som om de ikke forstår dette?

Korrupsjon versus demokrati Det mange kommentatorer og journalister overser er det faktum at det finnes en bakenforliggende grunn til at Putin aldri kan godta at Ukraina vender seg mot vesten. Denne grunnen blir aldri direkte uttalt, men er nok sterkere enn noen sjalusi og redsel for brutte bånd. Den dreier seg om korrupsjon versus demokrati. Putin kan nemlig ikke tillate at russerne får se at deres tidligere brødre og søstre i Ukraina velger en vei som leder bort fra korrupsjon, og mot demokrati. Det utgjør en eksistensiell trussel for Putins regime. Derfor er han villig til å sette alt på spill, til og med Russlands økonomi, selv om den allerede er hardt rammet av sanksjoner.

Likevel spiller Putin med høye odds. For å forstå hvorfor må vi tilbake til 2014.

FEBRUAR 2022

Verdenshistoriens største bestikkelse Frem til 2014 hadde nemlig Putins regime operert med en uuttalt avtale. Den fungerte slik at den fremvoksende urbane middelklassen kunne få tilgang til globaliseringens goder og fordeler mot at de ikke blandet seg inn i politikk, og ignorerte den himmelropende korrupsjonen som gikk for seg mellom Kremlin og oligarkene.

Korrupsjonen i Russland er svært utbredt. Dette ble for eksempel belyst da Russlands fremste opposisjonspolitiker, Aleksej Navalnij, klarte å skaffe videobevis for at Putin har fått et palass i Sør-Russland. Prislappen? I overkant av 100 milliarder rubler, eller rundt 12 milliarder kroner.

Gudene vet hvor mange offentlige bygningskontrakter, private barnehageavtaler og stemmer i Dumaen man får for en slik sum.

FEBRUAR 2022

Korrupsjonen i Russland er faktisk så omfattende, så gjennomgripende og ekstrem at den har est utover landegrensene. Russiske politikere og oligarker har nå så mange stjålne penger, eiendommer og yachter lagret i vesten at den mest effektive måten å stoppe Putins utenrikspolitikk på ville være å beslaglegge disse. Grunnen til at vestlige politikere er redde for å gjøre dette er nok fordi mange av dem er avhengige av russisk olje- og gasseksport. Likevel, da Russland annekterte Krim førte sanksjoner fra EU og USA til at Russlands økonomi fikk seg en kraftig trøkk.

Ser ingen fremtid Jeg kjenner selv mange unge russere som har lyst til å flytte utenlands fordi de ikke ser noen økonomisk fremtid i landet. Putin vet at det finnes grenser for hvor lite penger den urbane

middel-klassen kan ha før de bestemmer seg for å gjøre opprør. Denne strikken har allerede blitt tøyet ganske langt, noe som er grunnen til at alle opposisjonelle som utgjør en trussel enten har blitt fengslet eller tvunget til å flytte utenlands de siste par årene.

Samtidig har regelverket rundt offentlige demonstrasjoner og alle former for opposisjonelle medier blitt kraftig skjerpet. I et forsøk på å ha bedre kontroll på sosiale medier, har også Russlands medietilsyn vokst til et monster av en organisasjon med flere tusen ansatte. I en slik kruttønne av en situasjon er det klart at et eller annet før eller siden må gi etter. Spørsmålet er om det blir Ukraina, Putin eller den jevne russer.

STOFF 07

K O M M E N TA R S T O F F

KORSETTETS KORSFESTELSE Hvorfor brukes korsettet så hyppig som symbol i populærmedia?

Ligger det noe mer der enn bare skadefryd?

Tekst Julie Strand Klausen Illustrasjon Elina Ulén

Kvinnefiguren har endret seg kraftig gjennom århundrene, og idealfiguren har vært alt fra et timeglass til en firkant. Likevel virker det som vi har et feilaktig bilde av hvordan det var å være kvinne før i tiden. Diskriminering, stive kjønnsroller og ikke minst – stive korsetter. Korsettet er kanskje et av de beste eksemplene på misvisende fremstillinger av historiske kvinnelige figurer i populærkulturen.

I Netflix-serien Bridgerton møter vi karakteren Prudence, en pen, ung og gifteklar kvinne i London i 1813. I en av de første scenene holder Prudence seg fast i en av tjenerne, mens hun blir snørt inn i korsettet, nærmest med livet som innsats. Vi blir fortalt at målet er at midjen skal bli på størrelse med «en og en halv appelsin», og prosessen ser svært smertefull ut der hun står og gisper etter luft. Etterpå kler hun på seg en løs kjole. Vi ser aldri noe tegn til den smale midjen som forvoldte så mye smerte og arbeid. Dette meningsløse ritualet er et godt eksempel på historisk venstrehåndsarbeid av produsentene.

Korsettet kort fortalt I virkeligheten var korsettet et funksjonelt støtteplagg og anses ofte som en forløper for dagens brystholdere. I likhet med BH-er som

08 STOFF

brukes i dag kom de i mange former og fasonger: Noen var lange og myke, mens andre var stive med den klassiske timeglassformen. De ble i stor grad brukt for å støtte kroppen, men også for å beskytte mot gnagsår fra mange lag med klær.

Det var svært uvanlig å snøre det stramt inn, og man brukte for det meste puter på hoftene og brystet for å skape en illusjon om en annen kroppsform, litt som dagens pushup-BH-er.

Menn brukte faktisk også korsett for å skjule magen om den hang ut. Det er ikke uvanlig at populærmedia tar seg kunstneriske friheter for å gjøre ting mer seervennlig og spennende, men korsettet har blitt et særlig offer for seervennlighetens historieløshet. Det er ofte i sammenheng med nettopp kvinnerollen korsettet blir brukt, og gjerne da som et symbol på de strenge samfunnsnormene.

Symbols snøring Korsettet blir ofte fremstilt som et slags dagligdags torturredskap skapt for å kue kvinner. Symbolikken bak er som regel ganske enkel: Kvinner var pyntegjenstander som skulle underkaste seg og ta så lite plass som mulig.

Spesielt snøringen av et korsett er et populært virkemiddel. Det har du

Foto: Nina Thuestad Forus

FEBRUAR

kanskje sett på film, ofte tett etterfulgt av klaging på hvordan det føles å være underlagt disse forventningene som kvinne. Noen ganger ender til og med historien med at kvinnen kaster korsettet, som et symbol på sin frigjørelse. Det er en litt vel enkel fremstilling av kvinnekampen.

Den gjennomsnittlige kvinnen var ikke villig til å ofre bevegelsesfrihet og lungekapasitet for halvannen appelsin rundt midjen. Kvinner var en del av arbeidermassen lenge før korsettet forsvant. Kvinner arbeidet, drev med sport, var kokker, syersker, renholdere, oppdagere, forfattere og fabrikkarbeidere. Alt dette gjorde kvinner i korsett. Populærkulturens fremstilling av korsettet som noe som hindret kvinnefrigjøringen kan ikke kalles annet enn villedning, enten det er med vilje eller ei.

representasjoner. I serien Downton Abbey blir vi kjent med både kammerpiken Anna og herskapsfruen Mary.

De mister både ære og ektemenn på forskjellige vis, og vi får et innblikk i hvordan livet kunne være som kvinne på den tiden. Godt manus erstatter behovet for billig og overdreven symbolikk (les: korsettet).

Måten rollene er skrevet på bidrar til et positivt inntrykk av kvinners tæl og autonomi, i en tid der man ikke engang hadde stemmerett. De har lite frihet, men mye menneskelighet.

Kvinnene er et godt eksempel på forståelse av kjønnsrollene i samfunnet på tiden, uten å måtte gjøre forskjellene overtydelige.

Hva nå?

Jeg er ingen forkjemper for korsettet.

Tvert imot mener jeg det er svært positivt at flere og flere har muligheten

«DET BLIR SOM Å KASSERE SIN EGEN BARBERHØVEL OG STILLE SEG UNDRENDE TIL HVORFOR DET IKKE PLUTSELIG HAR KOMMET FLERE KVINNER I LEDERSTILLINGER.

Fritt valg Vi trenger så mange gode og nyanserte historiske fremstillinger av kvinner som mulig. Om vi godtar for enkle historiske fremstillinger kan det også påvirke hvordan vi tenker om kvinner i dag. Det er lett å se sammenhenger med dagens likestillingsdebatt. Det blir like feil å tenke at kvinner var mindre intellektuelle enn menn for hundre år siden som det blir å tenke det i dag. Det blir like feil å fremstille kvinnefrigjørelsen som et individuelt valg – for eksempel valget om å ikke bruke korsettet – som det blir å si at Neil Armstrongs første steg på månen var én manns arbeid. Du kunne velge å ikke underkaste deg korsettet, men du ble ikke frigjort av den grunn. I dag finnes de som mener at vi ikke trenger å ha en likestillingsdebatt, fordi «likestilt» er noe man kan velge å være.

Det blir som å kassere sin egen barberhøvel og stille seg undrende til hvorfor det ikke plutselig har kommet flere kvinner i lederstillinger.

»

til å droppe dagens støtteplagg.

Samtidig er det viktig å annerkjenne at det fortsatt er mange som velger å bruke BH for støtte og beskyttelse.

Korsettet gikk ut av motebildet som følge av flere grunner. Når vi ser trendy korsetteter på kjendiser i dag, er det gjerne som en ting man viser frem istedenfor noe som er skjult. Da blir det kanskje vanskeligere å se den opprinnelige nytten det hadde for tidligere generasjoner.

Problemet oppstår når man tenker rundt kvinner slik man tenker rundt klær, og når man fremstiller kvinnefrigjøring som et personlig valg, uten å skape en forståelse av konteksten rundt valgene. Det er på tide at også populærkulturen forstår at kvinnebevegelsen ble drevet frem av kvinner i korsett. Det var ikke mange som hadde tid til å sitte hjemme og holde pusten.

Det er fortsatt et problem at nyansene forsvinner, men de siste årene har vi heldigvis fått mange flere gode

FEBRUAR

STOFF 09

K U LT U R S T O F F

MÅNEDENS DEBUTANT: SISTE SKVADRON Spenstig, rocka og fengende. Siste Skvadron slapp debutalbumet Symbiose i starten av februar.

Galskapen skal snart vises frem på scenen.

Tekst Sofie Berrefjord Foto Presse

Rockebandet med jagerflypilotimage har lusket i skyggene lenge.

Stoff møtte låtskriverne, Ask Riktor Johansen og Steffen Lindjak Riis, digitalt fra øvingsrommet i Oslo.

Sammen med fire andre musikere har de realisert guttedrømmen.

– Vi vil at folk skal høre at det er oss, og at det ikke er noen tvil om det, sier Ask. Albumet egner seg til å bli med på flere av dagens gjøremål. Enten man er i stemning for melankoli, magi, eller har behov for energi. Låtene

«I MOTSETNING TIL JAGERFLYPILOTER ØNSKER SISTE SKVADRON Å SETTE

SPOR OG BLI SETT. FORHÅPENTLIGVIS VIL PUBLIKUM HUSKE DET DE HAR VÆRT VITNE TIL.»

Symbiose Rockealbumet byr på fengende tekster om erfaringer fra deres egne liv. Det veksles mellom energifulle bangers og tårefremkallende ballader. I tillegg preges det av elementer fra hiphop, pop og et snev av elektronika.

– Hvordan skulle vi stå for det i et album, spør Steffen ut i luften.

Tittelen Symbiose var uunngåelig.

Ingen spor er like. Likevel gjennomsyrer sounden deres debutalbumet.

Selv beskriver de det som lekent, energisk og rått. I samme gate som Rolling Stones og Turbonegro.

10 STOFF

skal kunne leke med hele spekteret av følelser.

de til gi-og-ta-metoden.

– Når han sier noe som kanskje ikke ville gitt mening for andre, gir det veldig mening for meg, forteller Ask. De mimrer tilbake til første bandøvelse, og nevner hvor takknemlige de er overfor resten av bandets medlemmer: Eirik Ask (keys), Tibor Teskeredzic (trommer), Magnus Westgaard (bass) og Tov Espelid (gitar). Lovende lyd ga fremtidshåp.

De tenkte allerede da at «dette kommer til å bli så jævlig bra.» Nå er de spente på hva publikum vil mene.

Det er deilig å gi det videre, erklærer de.

Har dere noen favorittlåter selv?

– Om fem år! Da kan vi røpe det, smiler Steffen lurt.

– Eller etter release, legger Ask til.

Tilfeldighet etter tilfeldighet Låtskriverne møttes for første gang på folkehøyskole for ti år siden. På slutten av året lagde de et coverband av Guns N’ Roses i forbindelse med en musikkfestival.

– Det var første gang vi stod sammen på scenen. Det var så stemning!

Vi tenkte at vi måtte gjøre noe i fremtiden, mimrer Steffen.

De tidligere romkameratene har holdt kontakten siden, men det er først nå at de inntar scenen sammen igjen. Tilfeldigheter har ført til at det

– Et spor i midten der er ganske interessant, og for vår del litt komisk, nevner Ask. – Det er noe som kler det sirkuset bandet vårt er. Det er litt galskap, men vi trives i den galskapen, legger han til.

Veien hit Med mye felles musikksmak går låtskrivingen organisk for seg. De har veldig sansen for det melodiske.

Sammen kler de opp melodiene med passende ord og metaforer.

Der de blir stående i opposisjon, tyr

Låtskriverne. Foto: Amanda Louise Jenssen.

FEBRUAR 2022

K U LT U R S T O F F

Bandet. Foto: Anine Desire.

er nå det skjer.

– På en nyttårsaften for noen år siden traff vi en venn av en venn. Vi begynte å snakke, og tenkte «Ja, vi skal ikke bare lage et rockeband?», minnes han.

– Et halvt år senere spurte vi om han kjente flere som ville være med.

Resten er historie, fortsetter Ask. Etter å ha frigjort noen singler til Urørt ble de oppdaget av et plateselskap. Intensjonen om å gi ut låt for låt ble raskt erstattet av ambisjonen om et album. Innspilling ble neste steg på veien. To store live sessions har gitt dem det uttrykket de ønsket.

– Endelig har vi fått grønt lys, sier Steffen lettet.

I slutten av februar finner du dem på John Dee i Oslo. Der vil publikum kunne rocke løs med alle hemninger tatt av dagsordenen. Bandet er godt i gang med å forberede opptredenen.

– Vi har våre tanker, men vi synes at det er gøy at folk ser på og tenker «hva er det her for noe.» Desto mer av det, jo bedre er det, ler Ask. Fremtidsutsikter Med konsertdato spikret, og både album og musikkvideo ute, gleder

«PÅ EN NYTTÅRSAFTEN FOR NOEN ÅR SIDEN TRAFF VI EN VENN AV EN VENN. VI BEGYNTE Å SNAKKE, OG TENKTE JA, VI SKAL IKKE BARE LAGE ET ROCKEBAND?»

– Mer brusete sound, beskriver Steffen.

– Mye mer levende, utdyper Ask. De ønsket å skape et rockeband de selv ville sett, og har derfor gått hardt til verks med konseptet sitt.

Både albumslippet og slippkonserten er allerede på overtid. Da en ny smittebølge rammet landet i høst, ble det, som alt annet, satt på vent.

Tiden er igjen kommet for et storslagent slipp.

FEBRUAR 2022

– Vi gleder oss til å vise frem hva denne galskapen er, forteller de smilende.

På scenen blir de å se utkledd, samlet som en enhet. De forteller at musikken er så energisk og ambisiøs. For å prøve å matche den måtte de kle seg deretter. Med inspirasjon fra steampunk er resultatet slående.

de seg til festivalsommer. De håper å få vist frem sitt energiske opplegg.

Aller helst på en stor scene.

– Vi skriker på mange måter etter oppmerksomhet. I kostyme, i et hjørne på en liten pub kan det bli litt kleint. På en stor scene er det kanskje mer rettferdiggjort. Det er vår teori i hvert fall, forteller de.

– Å lage en opplevelse etter beste evne, poengterer Ask. I motsetning til jagerflypiloter ønsker Siste Skvadron å sette spor og bli sett. Forhåpentligvis vil publikum huske det de har vært vitner til.

Hver for seg har de begge opptrådt før.

– Jeg har sett ham på scenen, og det er noe av det beste som finnes for meg. Han kan omfavne alle som er i et rom alene, deler Ask. – Nå er jeg med deg og et helt band, roper Steffen ut.

Dette året skal enda mer tid dedikeres til musikken. Nyttårsforsett hjelper dem å holde fokus. Mens Steffen snakker om å kjøre på og gi alt drar han frem armen sin. En splitter ny tatovering vises frem. Ask viser også frem sin. Det er begges første. I anledning Ask sin bursdag ble albumcoveret foreviget.

– Det var en spesiell type smerte, forteller Ask. – Go hard or go home, sier Steffen lattermildt.

Å lage et show?

STOFF 11

SAMFUNNSSTOFF

ENTER THE GRINDSET Frykter du et liv som underbetalt kontorrotte i hamsterhjulet de kaller det ordinære arbeidsliv? Grøsser du av ord som kjernefamilie og medmenneskelighet? Ta dine bekymringer på alvor! Omfavn grindsetet, hvor alt som teller er deg, deg og deg.

Tekst Yngvar Gotaas Bonde Illustrasjon Tora Kyllingstad

De siste par årene har det dukket opp utallige kontoer på sosiale medier med formål om å veilede unge menn i deres søken etter å bli rike, veltrente og usårlige. Kall det hva du vil: «Grindset», «hustle culture» eller «sigma males». Her florerer

«Å sette deg selv foran andre er ikke egoistisk – det er nødvendig» memes og videoer med motiverende sitater, business- og livsråd og fete biler. Inspirert av 80-tallets japper og deres fokus på individualisme og selvhevdelse, tilbyr grindsetet en enda mer omfattende filosofi: Det profesjonelle så vel som det sosiale livet skal leves med kun ett mål i sikte – å oppnå den suksessen du

12 STOFF

så inderlig ønsker. Vi gir deg herved grindsetets 5 bud, ledsaget av motiverende sitater fra respekterte grindere.

Ikke tilpass deg Første bud: Grindsetet handler om deg.

Og kun deg. Tenk Patrick Bateman i American Psycho, Jordan Belfort i Wolf of Wall Street, eller Elon Musk i virkeligheten. Gode, gamle japper: Hardtarbeidende, vakre, vellykkede (men litt skrudde og lett deprimerte) menn, likegyldige til hva andre måtte mene om livsførselen deres.

Disse gutta er sigma-hanner: sidestilt med alphaen i det sosio-seksuelle hierarkiet, men uten å anerkjenne rangeringen. «En introvert alpha uten en flokk – en ensom ulv», ifølge en, neppe veldig vitenskapelig, definisjon.

Blir du en ekte sigma og kvitter deg med flokken, kvitter du deg også med den drepende flokkmentaliteten. «Å sette deg selv foran andre er ikke egoistisk – det er nødvendig»

Kjør solo Vil du virkelig jobbe hele livet for andre, være tvunget til å slite ni til fire for å få endene til å møtes? Nei? I så fall: Start din egen business. Det er ikke så nøye om denne businessen er etisk, samfunnsgagnlig eller interessant. Det viktigste er at du blir din egen sjef. En populær meme blant grinderne forklarer det godt. Skolen er ikke laget for entreprenører, den er laget for arbeidere. Når du uansett ikke skal bli en arbeider, skrekk og gru, kan du like gjerne droppe utdanningen.

Få avslører skolesystemet bedre enn tiktok’ern BullTradesNorway: «Barne- og ungdomsskole i 10 år, videregående i 3 år, videreutdanning i 3-5 år. Og deretter jobbe 9-4 helt til du dør. Er dette hvordan du har lyst til å leve livet ditt?»

Ha det dritt Krum nakken, og stå på. Omfavn

«Barne- og ungdomsskole i 10 år, videregående i 3 år, videreutdanning i 3-5 år. Og deretter jobbe 9-4 helt til du dør. Er dette hvordan du har lyst til å leve livet ditt?» dritten. Den protestantiske etikks arbeidsmoral, men uten den kvelende nestekjærligheten og pietismen. Med alle mulighetene for rask fortjeneste som finnes der ute kan hvem som helst bli rik. Ship inn noen billige

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

«Fortiden er i hodet ditt, fremtiden er i hendene» gadgets fra Kina, stæsj greiene på gutterommet, selg det videre med en pen fortjeneste. Saumfar Reddit for å være først på den neste Gamestopballen. Eneste som skiller vinnerne fra taperne, er vilja.

«Fortiden er i hodet ditt, fremtiden er i hendene» Grindset-influencerne fôrer deg ikke bare med motivasjon, men også foretningsidéer. En litt vag blanding av aksjer, netthandel, uslåelige tradingstrategier og obskure kryptovalutaer er som regel oppskriften.

Helst styrt fra mange PC-skjermer med fargerike grafer på svart bakgrunn. Det virker kanskje ikke som et helt vanntett opplegg? Kanskje ikke,

FEBRUAR 2022

men det var vel heller ikke Musks opplegg da han droppa Stanford for å kode i garasjen.

Hvis din gjeng ikke diskuterer ...

Diskuterer gjengen din: Fylla, gamledager og ligg? I stedet for: Aksjer, eiendom, entreprenørskap og trening? Da er det på tide å bytte ut gjengen.

«Your network is your net worth» Så dessverre, av nettverkshensyn er det iblant nødvendig å gi avkall på gode venner og gammel moro.

Fåkke omelett uten et par knuste

«Your network is your net worth» egg, si! Nok en gang viser grindsetideologien sin kompatibilitet med det 21. århundre: Mennesker som er

verdt å omgås finnes ikke på hvert gatehjørne, men de finnes i hopetall på nettet. Så lukk døren, skru på skjermen, og la deg svøpe inn av internetts kjølige felleskap.

BullTradesNorway treffer nok en gang, men nå med en litt bekymringsverdig passiv-aggressivitet, spikeren på hodet.

«Alle: – Vi ser deg aldri på fest.

Meg: – Jeg ser dere aldri på toppen.»

jobb. Klassisk feil. Helsa og fitnessen er vel så viktig. En populær utfordring, som unektelig krever sin grind, er 75 Hard. I fem og sytti dag-

«Hvis det var lett, ville alle gjort det.» er må du følge en sunn diett, kjøre to 45 minutters treningsøkter (hvorav én utendørs), drikke en gallon vann (3,78 liter) og lese minimum ti sider oppbyggelig litteratur (les: businessbiografier og -psykologi). Til slutt skal alt dokumenteres med et daglig progresjonsbilde. Én dag med juks og du rykker rett tilbake til start.

«Alle: – Vi ser deg aldri på fest. Meg: – Jeg ser dere aldri på toppen.»

«Hvis det var lett, ville alle gjort det.»

Optimaliser kroppen Nå er det lett å tenke at grindsetet utelukkende handler om penger og

Grinden er målet Så ja, det koster å bryte ut av flokken, slutte å høre på andre og

STOFF 13

SAMFUNNSSTOFF

dedikere seg fullt og helt til grinden.

Men store belønninger kommer sjelden gratis. Og man kan alltids ty til de evinnelige ordtakene som hjelper oss mennesker med å akseptere kjipe tilværelser. Går du gjennom et helvete, fortsett! Bli komfortabel i det ukomfortable. Veien er målet.

Kanskje er det grinden som er selve målet (:o)?

Når det kommer til stykket er vel heller ikke grindsetet noe mer hokuspokus enn andre filosofier for personlig utvikling og måloppnåelse. I stedet fremstår tankesettet

14 STOFF

«Går du gjennom et helvete, fortsett!

Bli komfortabel i det ukomfortable.

Veien er målet.

Kanskje er det grinden som er selve målet (:o)? »

som en litt selvsentrert og langdryg versjon av militære mestringsøvelser eller riks-motivator Erik-Bertrand Larsens metoder, ispedd en dæsj kvasi-evolusjonspsykologi og mindreverdighetskomplekser. Og alle samfunn har vel hatt sine grindere og sigmaer – målrettede menn med himmelhøye ambisjoner, uanfektet av andres forsøk på å begrense dem.

Hvem tør le av Musk når det, i kaoset av ti milliarder desperate sjeler på flukt fra en brennende klode, blir trengsel om plassene på Space Xs avgang med destinasjon Mars?

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

DIKTA TURGUIDE

Tekst Kjartan Kaatee Gjerde Illustrasjon Kais Chaouch Foto Thea Okkelmo

Norgesferiens tid er forbi, og det er på tide å sette kursen mot nye destinasjoner. Vi utvider perspektivene dine, og gir deg fire reisedestinasjoner du garantert ikke kommer skuffet tilbake fra.

FEBRUAR 2022

STOFF 15

SAMFUNNSSTOFF

Etter to år med nedstengning er det nok mange som kjenner det krible i reisefoten. Det eneste problemet er at de populære reisemålene enten er overfylte eller kjedelige. Det finnes nok av historier om kelnere på Granca som kan navnet på Ole Gunnar Solskjær.

Heldigvis finnes det en hel verden der ute, proppfull av land som ikke kan måle seg med det Norge vi stamper rundt i. Hvis du higer etter å komme ut i verden og oppleve andre turistattraksjoner, og ikke minst mindre demokratiske styreformer, er dette guiden for deg.

Nord-Korea Er du en av de uheldige utvalgte som har fått visum til Nord-Korea? Da har du et eventyr i vente. Verdens minst demokratiske land byr på flere severdigheter. Øverst på TripAdvisor finner du den demilitariserte sonen på grensen til Sør-Korea. Her kan du blant annet se steder hvor det pleide å stå militært utstyr og trær. Om du blir lei av Nord-Korea allerede kan du se og drømme deg over til naboen i sør.

16 STOFF

Andre stopp på eventyret er Rungrado May Day Stadium, verdens nest største idrettsarena.

Utover at den er veldig stor, og at den ligger i Nord-Korea, er det likevel lite som skiller denne arenaen fra andre idrettsarenaer.

Til tross for at det er mye spennende man kan se i Nord-Korea, er det likevel viktig å ta forholdsregler når du besøker landet. I 2008 ble en sørkoreansk turist skutt og drept av nordkoreanske soldater mens hun gikk langs stranden i Kumgang-san.

Soldatene hevdet hun kom innenfor grensene til et militært anlegg og nektet å stoppe da hun fikk beskjed, men ingen fikk etterforske saken.

Det vil nok uansett være lurt å stoppe dersom du hører noen rope 그만 – koreansk for stopp.

Er du riktig uheldig kan du etter en tur til landet ende som Otto Warmbier. Den da 20 år gamle amerikanske studenten ble arrestert på flyplassen etter å ha feriert i Nord-Korea, anklaget for å ha stjålet en propagandaplakat. For det ble han dømt til 15 års fengsel med hardt fysisk arbeid. Etter 17

måneder returnerte han til USA i vegetativ tilstand.

Turkmenistan Er ikke store idrettsarenaer og utsikt til Sør-Korea din greie? I så fall faller kanskje Turkmenistan i smak. Landet ligger fem plasser over Nord-Korea på The Economists demokrati-rangering , og byr både på severdigheter å besøke og helligdager å feire.

For Turkmenistan er et land for den festglade. Landet har flere offisielle helligdager enn det er regimekritikere i landets fengsler. Blant de offisielle helligdagene finner vi dagen til minne om det nye statsflagget, feiringen av Turkmenistans vannreserver, teppedagen, vanndagen, melondagen, olje-, gass-, energi- og geologiarbeidernes dag, og godt naboskap- og innhøstingsdagen.

Perfekt for deg som syns 17. mai bør feires minst tre ganger i året.

Første stopp på reisen er hovedstaden Asjkhabad. Byen er rikelig utsmykket, og Asjkhabad holder i dag verdensrekorden for mest marmor per kvadratmeter. Etter å ha

tjent seg rike på store olje- og gassforekomster, valgte myndighetene å bruke spenna på å kle hovedstaden i gull og marmor. Fremfor å bekjempe landets massive problemer med arbeidsledighet, et sviktende helsevesen og analfabetisme. Onde tunger skal ha det til at analfebetismen er selvforskyldt, da presidenten i 1993, for å distansere Turkmenistan fra sin Sovjetiske fortid, byttet ut landets alfabet – uten å gi noen opplæring i det nye alfabetet på forhånd.

Som turist er det også greit å være klar over forbudet mot røyking i offentligheten, et forbud som ble innført i etterkant av at presidenten hadde gjennomgått en hjerteoperasjon og selv prøvde å slutte. Røyking er derfor kun lov innendørs. Kanskje ikke så rart Turkmenistan er et av verdens minst besøkte land.

Om Turkmenistan ikke allerede gir deg vann i munnen, er dette også landet for deg som liker store brennende hull. Cirka 26 mil nord for Asjkhabad finner vi et 60 meter bredt, og 20 meter dypt brennende hull i ørkenen, med det passende

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

navnet “Porten til Helvete”. Det oppsto da geologer på jakt etter olje- og gass ved et uhell boret inn i et gassfylt hulrom. For å unngå en farlig gasslekkasje bestemte de seg for å tenne på gassen, som de trodde bare skulle brenne i et par dager.

Det er godt over nitten tusen dager siden, og hølet brenner fortsatt den dag i dag. Presidenten gjorde likevel det beste ut av det, og omgjorde hele området til en turistattraksjon som kunne komme hele landet til gode. Dette gjaldt kanskje ikke den lokale landsbyen som ble tvangsflyttet så deres fattigdom og lidelse ikke skulle være til sjenanse for besøkende turister.

Hviterussland Hviterussland er diktaturenes it-land, og kan by på både spennende attraksjoner, omfattende valgtriksing og undertrykkelse.

Lonely Planet sier det kanskje best når de skriver at «til tross for at politisk motstand undertrykkes, virker det som at landet har det gøy igjen».

Ikke bare Europas soleklart minst demokratiske stat, Hviterussland kom også på 8. plass i Lonely Planets liste over anbefalte land å besøke i 2019. Vel å merke var dette før flere hundre tusen hviterussere deltok i voldelige demonstrasjoner i etterkant av et valg preget av fusk og der den sittende presidenten fikk 80 prosent av stemmene. Kanskje ikke så rart når den fremste opposisjonspolitikeren ble fengslet tidlig i valgkampen.

Hviterussland er berømt for flere store slott og palasser. Særlig Nesvizhslottet er kjent for sin mangfoldige arkitektur, en konsekvens av dens utallige gjenoppbygninger.

Hvis du sender en e-post i tilstrekkelig god tid i forkant får du til og med en guidet tur på engelsk.

I tillegg til vakker arkitektur er også slottet omgitt av storslagen natur. I denne naturen finner vi zubr. Mange kjenner kanskje zubr best som den polske pilsen som kunne kjøpes rett ut av bakluka på en gammel volvo i en avsidesliggende gate, men om du skulle være så uheldig å bestille en zubr på en Hviterussisk pub vil du etter all sannsynlighet få servert en bison på 600 kg.

FEBRUAR 2022

Eritrea Landet på Afrikas horn er kjent som kontinentets mest undertrykkende land, men vi kjenner det kanskje først og fremst som Afrikas svar på Italia. Etter mange år som italiensk koloni finner man nå gelato og spagetti på ethvert gatehjørne.

Første stoppested i landet er hovedstaden Asmara, som for øvrig er en av Bergens tidligere vennskapsbyer.

Byen var sentral i Mussolinis ekspansjonsplaner, og skulle bli Afrikas nye maktsentrum. Som et ledd i dette skulle byen bli en oppvisning i moderne italiensk arkitektur. Byen holder rekorden for mest og tettest modernistisk arkitektur i verden.

Likhetene mellom Italia og Eritrea stopper imidlertid ved arkitekturen i Asmara. Om du hadde ambisjoner om å ta del i landets frie presse, som jevnlig avdekker myndighetenes maktovergrep overfor egen befolkning, må du finne deg en annen destinasjon. Landet er nemlig det eneste landet i verden med mindre pressefrihet enn Nord-Korea. De av oss som hevet et øyenbryn da myndighetene forbød all fri presse i 2001 så den komme.

Eritrea er heller ikke landet for deg som liker å observere frie og rettferdige valg. Heller ikke for deg som liker å ta del i ufrie og urettferdige valg. Det har faktisk ikke vært valg i landet siden 1993. Derimot er dette landet for deg som synes det holder med ett politisk parti, og synes at samfunnslivet preges av for lite korrupsjon og tortur. Eritrea kan i tillegg til dette smykke seg med både tette bånd mellom rettsvesenet og militæret, etnisk diskriminering, og forbud mot å forlate landet. Det perfekte stedet å reise om man lengter tilbake til koronarestriksjoner.

«LONELY PLANET SIER DET KANSKJE BEST NÅR DE SKRIVER AT «TIL TROSS FOR AT POLITISK MOTSTAND UNDERTRYKKES, VIRKER DET SOM AT LANDET HAR DET GØY IGJEN».»

STOFF 17

FOTOSTOFF

SNØBLIND Martin Hofseths fotoserie «Snøblind» skildrer den følelsesladde mørketiden vi snart legger bak oss.

De mystiske bildene vitner om isolasjon og forvitrede tidsperspektiv i det dag blir til natt, og natt blir til dag. Fotografen mener det føles lettere å bruke kunst til å formidle vinterens påkjenninger, et tema som lett kan bagatelliseres i samtale.

21 år gamle Hofseth har tidligere deltatt på Henie Onstads talentprogram for unge fotografer og gått på Bilder Nordics fotoskole. Likevel studerer han grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo, og er tilfreds med foto som en hobby han kan

18 STOFF

arbeide med i rykk og napp. Hofseth henter inspirasjon fra omgivelsene, og prøver å unngå å arrangere fotografiene for mye. Selv om de ofte fremstiller egne følelser er han opptatt av at enhver tolker bildene i sin egen betydning.

mer makt over fremvisningen av bildene, og at det kan være en mer autonom prosess enn for eksempel en utstilling. I tillegg finner han glede i å holde det fysiske eksemplaret i hånden.

– Jeg liker å se mønstre i helt vanlige ting, for så å ta det ut av kontekst og spørre hva det egentlig er, forteller han.

En utvidet versjon av Snøblind ble til et bildemagasin, en uttrykksform han gjerne vil fortsette med i sine neste prosjekter. Han mener det beror

Tekst Thea Victoria Mendez Okkelmo Foto Martin Hofseth

FEBRUAR 2022

FOTOSTOFF

FEBRUAR 2022

STOFF 19

FOTOSTOFF

20 STOFF

FEBRUAR 2022

FOTOSTOFF

FEBRUAR 2022

STOFF 21

K U LT U R S T O F F

LITT KJEDELIG IDENTITETSKRISE En dysfunksjonell familie har begynt med eksistensialistisk selvrefleksjon.

Frustrasjon og kommunikasjonsproblemer er tydelig til stede, men hvor mange ganger kan man krangle før nyansene forsvinner?

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Sebastian Dalseide

Hva ligger i frasen «dette er ikke oss»? Fortrenging, identitetskrise eller mislykkede idealer? Det er med denne frasen som tittel og bakteppe at DNS presenterer oss for den første forestillingen for sesongen, en urpremiere på et stykke skrevet på bestilling av Norges forfatterstjerne Monica Isakstuen.

Vi møter en navnløs familie, et navnløst sted, uten mer tidsangivelse enn at vi vet at stykket foregår over ett døgn. Personene heter «min mor», «min far», «min søster» og «min bror». Som en barneregle har

22 STOFF

man hele familien på rams, og de sitter tidvis til og med på rekke på skolestoler. Men man mangler jeget, referenten, den som alle disse personene er i familie med. Er det en person som ikke er med i stykket?

Eller er det oss – publikummerne?

Før stykket begynner legger personene på scenen hver sin rose på en lang trekasse som dekker hele scenens lengde mot publikum. De snakker litt med suffløren. På bakveggen vises video av grunt vann. En sønn, en lillebror, har dødd. Druknet? Er det ham?

En familie i oppløsning Tidlig etableres de to mest fremtredende personene: Min søster og Min mor, spilt av henholdsvis Emilia Roosmann og Reny M. Gaassand Folgerø. Det er moren som først tar tittelen i sin munn: «Dette er ikke oss». Replikken kommer som en del av en rekke, lignende utsagn hvor hun beskriver hvordan hun ikke er en del av situasjonen rundt seg: «Dette er ikke min kropp, dette er ikke mine naboer…» Utsagn av denne typen gjentas mange ganger i løpet av stykket. Og, som med gjentakelsene i Jon Fosses stykker, får

den samme setningen ny mening i de ulike familiemedlemmenes munn.

Hos datteren, avkreftende på at de ikke er en glansbildefamilie, hos faren som en oppfordring til å oppføre seg bedre. Moren virker nesten manisk etter å endre virkeligheten.

Datteren skal være tillitsfull, hun skal løpe på joggetur, barna skal bade og dra på sykkeltur, selv om de hverken kan svømme eller eier sykler. Hos henne handler «dette er ikke oss» om fornektelse.

Familien virker preget av en, kanskje pandemiforsterket, brakkesyke. Alt

FEBRUAR 2022

K U LT U R S T O F F

er klamt og trangt og usagt. Man snakker intenst, mye og høyt, ja, man skriker ut sin frustrasjon, uten at man klarer å kommunisere sine følelser til noen andre. Familiesituasjon må nødvendigvis bli satt på spissen, med stykkets eksistensielle tittel som bakteppe. Hvorfor lever vi i grunnen sammen? Hva er vår rolle, og hva ønsker vi at familien skal være?

Hva er tillatt, oppfordret – og hva er forbudt?

Hverdagslig Fra det første møtet mellom mor og datter, en morgen før frokost, kommer de ulike svarene på disse spørsmålene til syne. Skal man forsøke å kaste seg inn i idealet, drømmen om den fine familien? Sitte tett og posere med falsk tillitsfullhet og påtatt nærhet? Fikse familien utenfra og inn? Eller skal man rive av livsløgns-plasteret først som sist, og navngi problemene for å nå katarsis: Se her, hva vi kaller familie!

Datteren går fullt inn for det siste. Moren for det første.

Konfrontasjonen mellom de to før frokost, som ved første øyekast virker som en typisk mortenåringsdatter-krangel, blir fort tredimensjonal og svært nyansert.

Moren vil at datteren skal komme

FEBRUAR 2022

og fortelle hvorfor hun er lei seg, og la mamma trøste. Datteren roper tilbake at moren vil bruke hennes betroelser som springbrett til å snakke om sin egen sorg – og seg selv.

Stykkets ramme er gjenkjennelig, med stabler med barneskole-stoler, tygging av frokost, velkjente fraser og småkrangling. Samtidig er grensen mellom virkelighet og fantasi, drøm og mareritt flytende, og gjør at det blir vanskelig å skjønne hva som faktisk skjer og hva som ikke skjer.

Og hele tiden bak: Tragedien, sorgen, tanker om vann og drukning.

Uorginalt uttrykk I tråd med Monica Isakstuens øvrige tekster, handler også «Dette er ikke oss» om moderne mennesker som lever mellom idealer og virkeligheten, med hverdagen som bakteppe. Det er DNS’ husregissør Annika Silkeberg som har regien, og stykket bærer umiskjennelig preg av hennes uttrykk. Sammen med scenograf, lys-, maske- og kostymedesigner Jenny André har hun skapt et visuelt uttrykk som er hardt, fargeløst og kaldt. Alt underbygger den eksistensialistiske tvilen som er stykkets bakteppe, uten at stykket dermed er originalt i sitt uttrykk. For nærmest identiske

scenerom, med en digital eller filmatisk bakvegg og kalde nyanser har vi sett mange ganger før, for eksempel i «De urolige» og «Et dukkehjem».

At det sceniske virker så kjent, gjør at man vet litt hva som kommer - et dysfunksjonelt parforhold, barn som står utenfor foreldrenes konflikter og samtidig midt i dem.

Hvordan skal man forholde seg til familien og samtidig ikke miste seg selv?

Relasjonen mellom Reny M. Gaassand Folgerø som Min mor og Emilia Roosmann som Min søster, er kanskje den mest spennende å følge. Roosmann kroppsliggjør Min søster ut i hver ytterste fingerspiss.

Folgerøs frustrasjon og sinne er mangesidig og fint spilt. Men den aller fineste tolkningen er det Thomas Bipin Olsen som gjør i rollen som Min bror. Han er svært overbevisende og nesten rørende som den unge gutten som reagerer på sine omgivelser.

Hva nå?

Hva vil skje når dagen er over? Når stykket går mot slutten har Min mor og Min far snudd «dette er ikke oss» til «dette er meg, dette er oss, dette skjer» når de finner tilbake til hverandre. Vil de våkne fra fantasien eller fortrengningen? Eller vil man på ny starte dagen med å stille de samme spørsmålene?

Dette er interessante spørsmål, og på sitt beste er stykket både tankevekkende, intens og undersøkende moderne norsk dramatikk. Når jeg likevel ikke klarer å fenges av historien, er det ikke fordi stykket ikke lykkes. På sitt verste er imidlertid stykket begredelig kjedelig, med lange perioder uten utvikling og uten å tilføye noe mer enn det som allerede er sagt. En time føles som to, og man blir til slutt lei av alle gangene stolene skal veltes.

Som helhet plasserer det nyskrevne stykket seg derfor midt på treet, med noen mindre gode og en rekke gode kvaliteter.

Men jeg lengter etter noe mer - flere nyanser, utvikling. For vi står stort sett på stedet hvil fra begynnelse til slutt. Det er mye skriking og konflikt, uten å tilføye mer enn det som allerede er sagt.

STOFF 23

K U LT U R S T O F F

VIBBER OG VÅR MED WELHAVEN KOLLEKTIV I sin tid var nasjonalisten Ole Bull og den danomane Welhaven sterke motpoler i Bergens kulturliv. Les her om du vil vite hva dagens Welhaven Kollektiv og Lille Ole Bull har til felles!

Tekst Isabel Engelsen Fox Foto Nina Thuestad & Mats Vederhus

Amalie Brochmanns videoinstallasjon der hun kysser vilt fremmede i loop.

Har du en ti-tjue venner som interesserer seg for kunst og musikk? Ønsker dere samtidig å reetablere betydningen av å være indie, nemlig independent? Gjør som Welhaven Kollektiv og lag en kunstnergruppe. Men vær forberedt på enorme mengder jazzing og å måtte bære en sofa når det trengs. Ole Martin Aasmul, også kjent under artistnavnet Duvét, forteller om oppstarten til Welhaven Kollektiv.

– Jeg vet ikke om vi alle har en slags oppmerksomhetssyke eller bare et formidlingsbehov, men vi tenkte at vi kunne gå under én paraply for å hjelpe og støtte hverandres prosjekter. Og

24 STOFF

sånn ble vi til Welhaven, forteller Aasmul.

Ved siden av han sitter fire andre medlemmer av musikk- og kunstkollektivet: Edvard Nordbø, Kaja Malena Håvik, Mathias Haukjem og Mikkel Baltasar. De er alle aktuelle med sine egne opplegg, henholdsvis soloprosjektene Edvard Borneo, Kalena og Matte Juno, og bandene Flanell og Fucales. Selv om de fleste har sine egne arbeid å ty til er de ikke fremmede for å samarbeide med hverandre.

– Vi har våre soloprosjekter, men samtidig hjelper vi hverandre. Ikke

som en tjeneste eller noe sånt, men fordi alle genuint har lyst til å spille med hverandre og ha det gøy. Det er veldig fint, utdyper Haukjem.

«FOR Å BESKRIVE PERIODEN SOM NABOER SAMMENLIGNER GJENGEN VENNSKAPET SITT MED SITCOMSERIEN SEINFELD.» Uavhengig indie Selv om medlemmene i Welhaven Kollektiv har en tilsynelatende

flytende grense for samarbeid, betyr det ikke nødvendigvis at alle er i samme gate sjangermessig. Gjengen er enige i at de grovt sett opererer innenfor indie-sjangeren. Samtidig mener de at indie er et såpass vidt begrep at de mellom alle subsjangrene likevel viser stor musikalsk bredde til å være ett og samme kollektiv.

– Vi føler at mange kollektiv begrenser seg til én stil. Jeg mener at vi biter over en enda større kake som inneholder alt fra folk and roll til shoegaze, sier Aasmul.

Apropos indie kommer Nordbø

FEBRUAR 2022

K U LT U R S T O F F

Bildetekst: Bildetekst

Hulemalerier: Adrian Birkeland var en av flere som stilte ut bildene sine på konseptslippet på Hulen.

med et viktig poeng. I tillegg til å være indie i musikalsk sammenheng er de også independent, eller selvstendige, i ordets opprinnelige forstand. De tilhører nemlig ikke noe plateselskap. Det vil si, nesten alle.

– Ingen av oss tilhører noe plateselskap. Unntatt Mathias som er

Håvik understreker at hun har som mål å ende opp i gaten på et eller annet tidspunkt. Hun er nemlig den eneste i gjengen Stoff møter som ikke har bodd der.

For å beskrive perioden som naboer sammenligner resten av gjengen vennskapet sitt med sitcomserien Seinfeld. Hvem som er hvem fra se-

«VI SKAL ALLTID PRØVE Å FÅ TIL EN OVERRASKELSE. DU SKAL ALDRI HELT VITE HVA DU FÅR.» blitt en sellout, sier Nordbø lurt og refererer til Haukjems nylige signering med 9AM Records.

Sitcom i Welhavens gate Småslibrige kommentarer satt til side er det gode kameratskapet mellom medlemmene i Welhaven åpenbart. Noe de fleste i gjengen har til felles er at de har vært innom samme adresse i løpet av tiden som kollektivbeboere, i Welhavens gate.

FEBRUAR 2022

rien er det derimot ikke like lett å komme til enighet om. Flere ser på seg selv som gruppens Jerry, mens de andre er Kramer eller George. Hvem som var Elaine får vi nok aldri vite.

– Vi var kanskje hverandres Kramer, foreslår Haukjem diplomatisk og legger diskusjonen død.

Festival og overraskelser på Lille Ole Bull

Når vi spør hva som opptar Welhaven Kollektiv mest for tiden, kan de med iver fortelle om sin innholdsrike fremtid. Siden kollektivet startet opp for et snaut år siden har de nå landet sin største avtale hittil: fire kvelder på Lille Ole Bull som går av stabelen 19. mars og frem mot sommeren. Hvert arrangement skal bestå av fire konserter og minst én kunstutstilling. Gjengen beskriver hver kveld som en slags festival pakket inn i rundt fem timer med kunst og musikk.

– Det er jo en unik mulighet til å få etablert navnet vårt. Også på en så godt kjent kulturscene, påpeker Håvik engasjert.

De utdyper at det blir spennende å se hvordan kollektivets kunstneriske uttrykk vil la seg forene med Lille Ole Bull som konsertscene. De trekker blant annet frem utestedets tidligere renommé som nattklubb, særlig hos den yngre garde. Likevel tror de at stedet nå kanskje vil gå tilbake til å gi mer rom til livemusikk og kulturelle innslag.

– Jan Eggum og mange av våre store helter har jo spilt der tidligere, så jeg håper at vi kan bli den nye bølgen

innenfor samme musikkmiljø som får opptre der, bemerker Nordbø.

Baltasar tilføyer også at på Lille Ole Bull vil kollektivet få muligheten til å gå litt dypere inn i hvert band og kunstner. På fire kvelder får de tross alt flere anledninger til å vise seg frem, i motsetning til en vanlig konsert hvor alle innslag må komprimeres til én kveld.

Den 18. februar holdt de sitt første arrangement som samlet konsept på Hulen. Det utsolgte eventet var en salig miks bestående av billedkunst, en videoinstallasjon og diverse musikkinnslag.

Om dette ikke var intrigefylt nok å skulle se frem til, kan kollektivet også lokke publikum til konseptkveldene sine med et og annet overraskelsesmoment.

– Vi skal alltid prøve å få til en overraskelse for hver kveld. Plutselig er Mikkel naken i olje og skal fanges.

Eller noe helt annet. Du skal aldri vite helt hva du får, legger Aasmul til med et glimt i øyet.

Welhaven Kollektiv arrangerer kunstog musikkonsept den 19.mars, 16.april, 21.mai og 18.juni på Lille Ole Bull.

STOFF 25

K U LT U R S T O F F

26 STOFF

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

EN KAMP MOT SYSTEMET Mustafa Hasan kjempet for å bli i landet.

Med Bjørn Normann og førti tusen Facebook-aktivister i ryggen sikret han seg endelig oppholdstillatelse.

Tekst Saskia Brennen Illustrasjon Ulva Vikse

Facebook-gruppen «Stopp utkastelsen av Mustafa» spilte en avgjørende rolle i Mustafa Hasans kamp mot deportasjon, som endte 1. februar 2022 med innvilget oppholdstillatelse. Stoff har tatt en prat med personen bak støttegruppen, Bjørn Norman, en engasjert tenåring fra Oslo.

Norman er talspersonen til støttegruppen og én av seks styremedlemmer. Gruppen er slått sammen med en annen Facebook-gruppe, «Kampen for Hasanbarna». Per dags dato har de over førti tusen medlemmer som har engasjert seg i kampen om Hasans oppholdstillatelse.

Undertittel En “calling” til Hasan-saken Engasjementet for denne saken startet i 2020, da Norman så musikkvideoen til Hasan «Hva er det som skjer». Der rapper Hasan om frykten for utkastelse og hvordan det har påvirket både han og familien. Etter å ha undersøkt saken på nett ble han sjokkert.

– Jeg fikk flashbacks til de gangene vi snakket om nazisme og deportasjon i samfunnsfagtimen. Jeg hadde aldri forestilt meg at vi kunne gjøre det i Norge, fordi det strider mot alt vi har tillit til i samfunnet, sier han.

Sjokket ble etterhvert til engasjement. Norman grunnla derfor facebookgruppen «Stopp utkastelsen av Mustafa!» Han forteller videre om hvordan engasjementet først ble møtt.

«YO, BJØRN, DET ER JÆVLIG WHOLESOME AT DU PRØVER Å STOPPE EN DEPORTASJON OG

GREIER, MEN DENNE GRUPPA KOMMER IKKE TIL Å FÅ MER ENN 200 MEDLEMMER.»

FEBRUAR 2022

– Da jeg lagde Facebook-gruppa sa vennene mine til meg «yo, Bjørn, det er jævlig wholesome at du prøver å stoppe en deportasjon og greier, men denne gruppa kommer ikke til å få mer enn 200 medlemmer.»

Til tross for at han bare var 17 år gammel på det tidspunktet, hadde Norman flere år med frivillig arbeid og aktivisme bak seg.

– Før jeg lagde denne gruppa så jobbet jeg i sentralstyret til Changemakers. Vi drev med tverrpolitisk arbeid med alle ungdomspartiene. Det var interessant fordi vi jobbet med de samme sakene fra veldig forskjellige ståsteder, forklarer han.

På et tidspunkt var han også med i tre forskjellige ungdomspartier – samtidig. Han ønsket å finne ut hva partiene mente fra innsiden. Norman er med andre ord en som ser etter enighet og samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Når det kom til Hasan sin sak forklarer han at han følte en slags calling.

– Jeg tenkte at hvis folk vet om dette, så kommer ikke utkastelsen til å skje. Jeg jobbet også i Leger Uten Grenser en periode, hvor vi har et ordtak: «færre dør når flere vet».

Når man prater med Norman er det fort gjort å glemme at han bare er 19 år. Språket minner tidvis om det man kan forvente fra en jurist med mange års erfaring innen asylpolitikk. Kanskje er det denne kombinasjonen av erfaring, kommunikasjon og engasjement som har gjort Norman så viktig i Hasan sin sak.

Spleis for å dekke rettens kostnader Saken til Hasan var lang og komplisert, og Utlendingsnemndas (UNE) håndtering har høstet kritikk fra flere hold. UNE sin hovedregel for utkastelse er at når man får avslag om oppholdstillatelse, har man tre uker på å dra fra landet.

I løpet av disse tre ukene har individet som blir kastet ut selv ansvar for å bevise sin uskyld, men uten fri rettshjelp. Norman påpeker at uten oppholdstillatelse har du hverken personnummer eller mulighet til å jobbe og tjene penger.

Derfor var Hasan avhengig av frivillig hjelp for å dekke rettens kostnader.

Foto: Fredrik Krogstad Gulseth – Dette er jo stikk i strid med alle prinsipper man har lært i samfunnsfag på barneskolen om hvordan en rettsstat skal være, sier Norman på sitt engasjerte vis.

Støttegruppen Norman lagde ble derfor helt avgjørende. De opprettet en Spleis hvor de førti tusen medlemmene kunne bidra til å betale for rettsprosessene til Hasan.

– Vi har samlet inn godt over en million kroner, fra folk over hele landet. Fra Lillehammer til Mo i Rana, sier han.

Til tross for at støttegruppen har samlet inn en imponerende sum, er Norman uinteressert i å snakke om pengene. Han vil langt heller prate om saken.

– Det var vi som var nødt til å samle inn penger for å sikre hans rettshjelp og ta kontakt med psykologer for å evaluere hans psyke.

STOFF 27

SAMFUNNSSTOFF Da Hasan vant i retten i år, vektla UNE at nye opplysninger hadde kommet frem i saken hans, blant annet en psykologisk vurdering.

Når Norman blir spurt om han har forandret sitt syn på Norge etter denne prosessen blir det stille i noen sekunder, før han sier:

– De opplysningene hadde ikke kommet frem hvis det ikke hadde vært for støttegruppa som samlet inn midler for at Mustafa skulle kunne ta saken sin til retten, sier Norman.

– Det er så lett å leve i en slags boble der man tror ansvar blir tatt uansett om man følger med eller ikke. Tillit gjennomsyrer samfunnet vårt. Når du går i retten stoler du på at dommerens vedtak er gyldig. I denne saken så følte jeg at det ikke var Norge verdig å ha en praksis som denne.

Stoff har forsøkt å ta kontakt med UNE, for å gi de anledning til å svare på Normans kritikk.

UNE har ikke svart på vår henvendelse.

200 plakater på gutterommet «Stopp utkastelsen av Mustafa!» står det på over 200 plakater som aldri kommer til å prege Oslos gater. Hasan til slutt fikk oppholdstillatelse. Nå er ikke plakatene mer enn en suvenir fra en krevende og engasjerende sak om en gutts kamp for å få bli i Norge, og et symbol på et komplisert, byråkratisk system.

Framtidas lærere.

Sterkere sammen.

Vi er nesten 21 000 lærerstudenter som alle skal bli lærere i barnehage eller skole.

Bli en del av fellesskapet du også!

28 STOFF

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

Tekst Ingrid Borvik Illustrasjon Mariane Guldager

Å KLEMME ELLER IKKE KLEMME Det er spørsmålet.

Da meteren kom skylte en bølge av lettelse over meg. Jeg slapp det evigvarende dilemma: å klemme, eller ikke klemme?

Hjertebank, klamme hender og lyden av blodet som bruser idet adrenalinet kicker inn. Dette er vanlige symptomer i møte med post-pandemiens største fiende, Klemmern og hans fremste våpen, klemmen. Livet er igjen blitt en evig sjonglering av dilemmaer.

Hvem skal klemmes? Når skal det klemmes? Hva om vedkommende lener seg inn, men blir møtt med avvisning? Jeg mimrer skrekkslagent til den ikoniske klemmen mellom Jens Stoltenberg og Trond Giske i 2006. Det er på tide med et oppgjør.

I min familie omfavner vi hverandre en gang i året, og denne favnen

FEBRUAR 2022

er forbeholdt bursdagsfeiring. Da representert som et kjapt klask der kinn møter kinn og et kameratslig klapp på ryggen. Heldigvis varer aldri affæren lenge og vi unngår all form for øyekontakt både i for- og etterkant. Det er først etter at hendelsen har funnet sted at skuldrene senkes og vi igjen går tilbake til gaveåpning der vi later som om hele seansen aldri fant sted.

Protagonisten vs antagonisten Gjennom generasjoner har vi utviklet og finjustert sosiale normer, koder og kutymer som setter føringer for klemmen. Hvem klemmes, hvem nikkes det til og hvem krever kun et godt håndtrykk og en takk for sist. I hetens øyeblikk gjelder det å handle lynraskt, da tonefall, kroppsspråk og tidligere historie er faktorer i ligningen. Jeg får puls bare av

tanken. Hver dag står en ny kamp for tur. Bak ethvert hjørne lurer Klemmern, antagonisten, i ferd med å hive seg over det neste byttet. Som forkjemper og protagonist for denne viktige saken føles kanskje veien mot frigjørelse lang og ensom, men du skal vite at du ikke er alene. Vi er mange som har det sånn.

Da meteren ble innført Det var derfor uproblematisk for meg da Bent Høie trakk frem målestokken og slo et karateslag gjennom håndhilsing og nærkontakt mellom fremmede. I kaoset av dopapirhamstring og isolering kunne jeg ikke annet enn å trekke på smilebåndet. Endelig slapp man unna den klamme klemmen. For første gang kunne jeg bevege meg smertefritt mellom menneskemasser.

Vi forflyttet oss som glassmaneter

mellom hverandre, med unnskyldende blikk over munnbindene og en beklagende hånd på brystet. Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Misforstå meg rett, selv en eremitt trenger nærhet en gang i blant, men det inkluderer ikke fremmede på byen eller å motvillig klemme onkler i familiesammenhenger. Kan jeg ikke forbeholde meg retten til å velge når, hvor og med hvem det skal klemmes?

Den skamfulle klemmen La oss ta en analyse av denne såkalte «klemmen». Brystkassene mot hverandre, ansiktene pekende hver sin retning og sensasjonen ved det å føle konturene av den andre personens kropp nær ens egen. Det hele er rett og slett utenomjordisk.

Stillheten som følger av klemmens

STOFF 29

SAMFUNNSSTOFF nærhet og de klossete stegene vekk fra hverandre etterpå. Hva nå? Jeg skjemmes, og det bør du som leser også.

stryke deg over armen eller lene seg litt ekstra nærme. Født sånn eller blitt sånn, Klemmern er selve roten til alt ondt og klemmen er hens fremste våpen.

«MITT LOVE LANGUAGE ER PHYSICAL TOUCH, SKJØNNER DU.» Så til antagonisten selv, Klemmern.

Denne personen som bare må ta på.

«Jeg bare stjeler en klem her, jeg».

Vi kjenner typen. Unnskylder gjerne seg litt med at de bare er sånn, liker kroppskontakt. «Mitt love language er physical touch, skjønner du».

De gjenkjennes på lang avstand, og bruker gjerne enhver anledning til å

30 STOFF

Den sterkeste rett I min levetid har jeg erfart at det er den sterkestes rett som overlever.

Nemlig de som går inn for en klem før du rekker å flykte. Det ligger i Klemmerns egoistiske natur å møte andre med åpne armer. Midt i skuddsonen er det ingen annen utvei enn å motvilling tre armene rundt

denne tilfeldige personen som nå holder rundt deg og vugger fra side til side mens ånden deres varmer i nakken din. Handler dette om at jeg også bør assimileres til en som klemmer for å endelig få sinnsro?

På forskning.no skrives det at britiske forskere mener vi trenger minst en klem om dagen for takle den stressende hverdagen. En klem kan bidra til økt tilhørighet og får oss til å senke skuldrene, spekuleres det. Både nettsidene KK og TV2 spår at mangelen på klemming i 2021 vil få fatale konsekvenser, og oppfordrer til økt nærhet nå i kjølvannet av pandemien. Dette blir kun mine antagelser, men jeg mistenker at det er replikaer av Klemmern som står bak denne statistikken. Vi mangler jo helt perspektivet til ofrene av klemmen i disse situasjonene. Det har blitt klart i politiske valgkamper,

propaganda under konflikter og bak kjendissladder: virkeligheten er noe helt annet enn det vi leser på internett.

Selv er jeg glad jeg har unnsluppet klemmens skarpe klør, enn så lenge.

Etter gjenåpning følger jeg med nervøse øyne med på hvordan Klemmern sakte, men sikkert er i ferd med å kreve verdensherredømme, igjen. Varsellampene mine blinker nå som jeg innser at det snart er duket for klemmefare ved hvert et gatehjørne. Mitt nyttårsforsett er i hvert fall å møte disse dumme åpne armene og det tomme blikket med armene i kors, for deretter å muntlig fremføre denne tiraden. Gang på gang.

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

BOSNIA-HERCEGOVINA EN HISTORIE OM ETNISKE SKILLELINJER Etniske skillelinjer, religion, politisk spill, korrupsjon, og økonomiske utfordringer. Hva dreier konflikten i Bosnia seg egentlig om?

Tekst Hannah Johansson Foto Thea Okkelmo & Sofie Berrefjord

Bosnia-Hercegovina, et konfliktfylt fjelland på Balkanhalvøya. Den siste tiden har konflikten blitt varmere og mange er urolige for at det skal bryte ut en ny borgerkrig. Tone Bringa, professor i Antropologi ved Universitetet i Bergen, Damir Botić og Aida Hadžihasanović, to unge bosniere, har alle gitt spennende perspektiver på konflikten i hjemlandet.

– Vi må tilbake til da Bosnia ble født ut av Jugoslavia etter Berlinmurens fall.

Først falt muren, så falt Jugoslavia og

de forskjellige republikkene ønsket uavhengighet, forteller Bringa. Men Bosnia var annerledes enn de andre statene. Landet besto av flere etniske grupper med muslimer (nå bosnjaker), serbere og kroater som de største.

Muslimer i denne sammenheng er en etnisk identitet uavhengig av religion, så du kunne tilhøre denne gruppen uten å være praktiserende muslim, forteller Bringa.

Det tok ikke lang tid før det brøt ut borgerkrig mellom regjeringsstyrkene, kroater og serbere. Mellom 1992 og 1995 raste krigen i Bosnia.

En krig preget av krigsforbrytelser og etnisk rensing. I 1995 kom fredsavtalen, Daytonavtalen, og flere politiske og militære ledere ble dømt i krigsforbryterdomstolen i Haag.

Likevel er konflikten på ingen måte over.

– En generasjon etter krigen lærer serbiske bosniere én historie, kroatiske bosniere en annen og bosnjaker en tredje. De har forskjellige minnesmerker fra krigen. De som har blitt helter for noen er krigsforbrytere for andre, påpeker Bringa.

FEBRUAR 2022

I Daytonavtalen ble de etniske skillelinjene opprettholdt i statsapparatet. Det ble opprettet et roterende presidentskap mellom de etniske gruppene, alle med vetorett. Dette

har boikottet alle felles institusjoner og lagt ned veto mot det meste. I tillegg har han en egen politistyrke, eller heller militærpoliti, med støtte fra Russland. Nylig har det blitt

«EN GENERASJON ETTER KRIGEN LÆRER SERBISKE BOSNIERE ÉN

HISTORIE, KROATISKE BOSNIERE EN

ANNEN OG BOSNJAKER EN TREDJE. DE HAR FORSKJELLIGE MINNESMERKER

FRA KRIGEN. DE SOM HAR BLITT HELTER FOR NOEN ER KRIGSFORBRYTERE FOR ANDRE, FORTELLER BRINGA.»

har gitt et komplekst styresett gjennomsyret av en slags etnisk nøkkel.

Siden krigen har serbisk-bosniske politikere jobbet for en selvstendig serbisk del, Republika Srpska. Uten uavhengighet var krigen forgjeves. Den serbiske representanten til presidentskapet, Milorad Dodik,

ulovlig å forhøye krigsforbrytere.

Dette ble siste dråpe for Dodik. Nå vil han for alvor bryte ut av Bosnia.

Så hvorfor kan man ikke bare la Dodik få viljen sin? Jo, Republika Srpska ble til gjennom etnisk rensing. Blant annet ble 8000 muslimske gutter og menn drept av

STOFF 31

SAMFUNNSSTOFF

«FOLK SOM HAR DET BRA, ER IKKE SÅ OPPTATT AV FORSKJELLENE MELLOM OSS OG DEM, MENER DAMIR.»

serbisk bosniske styrker i Srebrenicamassakren under Bosnia-krigen.

– På grunn av dette kan ikke det internasjonale samfunnet godkjenne løsrivelsen, fordi man da legitimerer folkemord, avslutter Bringa.

En oppvekst preget av «oss og dem» Botić er 23 år og skriver for tiden bacheloroppgave i sosialantropologi ved UiB. Han er født og oppvokst i Sarajevo. Som 17-åring kom han til Norge.

– Allerede fra barndommen merket jeg skillet mellom de etniske gruppene. Hvis en elev var serber, visste du hvem han var, forteller Botić.

Fordi navnet hans ikke var typisk for den muslimske befolkningen i Bosnia, som Botić selv tilhører, skilte han seg ut på skolen. Han forteller at han på skolen ikke lærte om andre religioner enn islam.

Botić forteller også at de visuelle sporene etter krigen gjør det vanskelig å gå videre.

32 STOFF

– Hvis du spør hva som skjedde, vil du få til svar at «her ble en muslimsk familie drept av serberne». Det er hele tiden fokus på oss og dem.

Et system som ikke fungerer – I dag, 30 år etter krigen, er levevilkårene fortsatt veldig dårlige i Bosnia. Dette kan være en grunn til splittelsen i folket. Folk som har det bra, er ikke så opptatt av forskjellene mellom oss og dem, mener Botić.

Botić forteller at korrupsjon heller ikke er uvanlig. Han peker på at politikerne bruker polariserende retorikk om krigen for å dekke over egne feil.

Et steg i feil retning Han forteller at konflikten har blitt verre, og at flere av barndomsvennene hans har blitt radikalisert.

Venner som ikke brydde seg om religion tidligere har nå begynt å dele radikale islamske innlegg på Facebook, og hyller krigsforbrytere.

Hijab har også blitt mer vanlig.

– Mødrene deres er ikke dekket til, men konene deres er det, påpeker Botić.

Det er ikke uvanlig at konflikten diskuteres på kaféer. Botić forteller at bosniske menn er glad i våpen. Når folk møtes, diskuteres våpen og hva man kunne brukt dersom det brøt ut en ny krig.

Botić sliter med å forstå hva som skjer i hodene til de unge som har blitt så fulle av sinne og hat.

– Denne generasjonen er jo født etter krigen. Hvorfor er de så radikaliserte og sier at de ikke kan tilgi?

Du må velge en side – Da krigen brøt ut måtte man velge en side. Det må man fortsatt, påpeker han.

Selv kommer han fra blandet ekteskap og opplevde identitetskrise som ung. Hvis du ikke velger en identitet faller du mellom stolene.

Da er alle mot deg.

– Det er ingen som snakker om fremtiden, bare det som har vært. Det er feil fokus, avslutter Botić oppgitt.

En oppvekst preget av krig Aida Hadžihasanović ble født i 1992, da krigen raste som verst.

Mens moren var på sykehuset med henne, ble sykehuset bombet, og hun måtte søke ly i kjelleren.

– Mine første 4 år var preget av krig. Jeg husker ikke så mye, men det var tøft for min mor, forteller Hadžihasanović.

Moren tok henne noen ganger ut for å få frisk luft. En dag bestemte hun seg for å ta Hadžihasanović med på markedet.

– Plutselig stod hun midt i et angrep. Heldigvis kom hun seg unna, men det var forferdelig. Mange mennesker døde den dagen, sier Hadžihasanović alvorlig.

I dag tar både Botić og faren avstand fra etnisk gruppering. Faren deltok i krigen og ble skadet av en bombe.

Likevel forteller Hadžihasanovićom en fin barndom i etterkrigstiden.

Likevel sier faren at alle har like mye skyld.

– Vi klarte å beholde et flerkulturelt tankesett i Sarajevo. Naboen

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

«VI PRØVER Å GLEMME KRIGEN OG GÅ VIDERE. VI ØNSKER Å VISE HVA SARAJEVO OG BOSNIA PLEIDE Å VÆRE. DESSVERRE BLIR VI SOM ØNSKER FRED OVERDØVET AV EKSTREMISTENE FORTELLER AIDA.»

Foto: Privat

min tilhørte den serbisk bosniske befolkningen, mens jeg er bosniskhercegovinsk muslim. Han hjalp familien min og vi dem. På skolen hadde jeg mange venner med forskjellige religioner, forteller hun.

Politisk spill og mangel på forsoning Hadžihasanović mener det hele er et politisk spill. Politikerne skaper disse historiene for å gjøre oss redde.

For å få oss til å stemme på de nasjonalistiske partiene.

Aida tror ikke det vil bli ny krig, men er redd for at Republika Srpska vil bli adskilt fra Bosnia.

– Det er synd om det skjer. Det blir enda et skritt mot å bli fullstendig adskilt og mer religiøst drevet, sier hun.

Hadžihasanović forteller at noen grupper ikke anerkjenner det som skjedde under krigen. Det har nylig vært protester.

– Folk gikk gjennom byene som ble etnisk renset og sang sanger fra krigen. Det er skremmende. Når du ikke har hatt forsoning kan ingen av oss gå videre.

FEBRUAR 2022

En usikker fremtid Hun forteller at mange av vennene hennes har flyttet til utlandet.

Hadžihasanović peker på demokrati og økonomisk utvikling som viktige faktorer for å komme seg videre.

– De kan ikke leve vellykkede liv her.

De offentlige institusjonene er knyttet til de politiske institusjonene og feil partitilhørighet kan fort sette en stopper for å få jobb. I den private sektoren derimot er ikke dette noe problem, forteller Hadžihasanović.

– Jeg håper at det kommer nye politikere som gjør jobben sin. Som ikke er drevet av religion og nasjonalitet.

Et forsøk på å se videre Selv identifiserer Hadžihasanović seg som bosnisk-hercegovinsk.

– Det er det jeg er oppdratt til å være. For meg er det å koble religion med der du hører til absurd.

Likevel må man ikke glemme at Bosnia er mer enn konflikt.

– Det er sinnsykt vakkert og folket er flott. Hvis du går i gatene i Sarajevo, har du østerriksk-ungarsk arkitektur på den siden og arkitektur fra det osmanske riket på den andre. Og naturen er vakker. Sarajevo er omgitt av fjell, avslutter Hadžihasanović med et smil.

Generelt er religion og etniske grupper et ikke-tema blant Hadžihasanović sine venner.

– Vi snakker om vanlige ting, som kjærlighetslivet, ler hun. Vi prøver å glemme krigen og gå videre. Vi ønsker å vise hva Sarajevo og Bosnia pleide å være. Dessverre blir vi som ønsker fred overdøvet av ekstremistene. Det er synd, sier hun.

STOFF 33

K U LT U R S T O F F

SNIK Et skjønnlitterært dypdykk inn i et helt vanlig øyeblikk Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Ingvild Hauglid

«Det må da gå an å vise litt slingringsmonn. Noen ganger har man jo uflaks!»

«Stakkars» tenker jeg, men er usikker på hvem av dem jeg egentlig sikter til.

Hun er et par år eldre enn meg, kanskje litt mer. I slutten av tyveårene, hvis jeg skulle ha gjettet. Vi deler den samme litt skakkjørte kroppsholdningen, og det som fremstår som et geografisk litt malplassert beklednings valg. Vårjakke i desember, ingen paraply, high five. Hun ser ganske vanlig ut, der hun sitter med halve fjeset bak munnbindet. Helt ordinær liksom.

«Men jeg har jo mistet pengeboken min sier jeg! Hvordan skulle jeg da kunne kjøpe meg en billett?»

Men vi har enda en lang busstur foran oss.

Hun hiver armene oppgitt i været.

Små vanndråper tar av fra ermene

forklare at dette faktisk ikke er hans problem. Han blir dessverre nødt til å skrive ut en bot, selv om han ikke har lyst. Han ser ut som om han har aller mest lyst til å sage av henne hodet. Ingen av alternativene fremstår særlig gjennomførbare. Det er dårlig med tilgang på stikkvåpen på tierbussen. Og bot? Det kan han bare

«DET MÅ DA GÅ AN Å VISE LITT SLINGRINGSMONN. NOEN GANGER HAR MAN JO UFLAKS!»

Nokas-mannen har lagt seg i et anspent toneleie. Han høres ut som om han hadde foretrukket å kjøre pengetransport med David Toska og vennene hans i 2004, fremfor nåværende bussrute.

«Jeg sier jo at telefonen min er utladet!»

Han trekker pusten sakte, uvitende om hvor absurd mye snålere den pågående meningsutvekslingen skal bli.

«Så du husker ikke ditt eget telefonnummer?»

«Nei.»

Nokas-mannen står med armene i kors. Han er midt i et monotont forsøk på å forklare henne at en utladet mobiltelefon faktisk ikke er en god nok unnskyldning til å ta bussen uten å betale for seg. Den lille monologen har en innøvd og automatisert karakter, av typen som ofte preger replikker som gjentas på daglig basis.

34 STOFF

To av dem treffer meg i fjeset.

Stemningen er opphetet. Jeg lener meg litt lengre frem.

drite i. Damen uten bussbillett har lagt seg i et trassig toneleie. All legitimasjon har forsvunnet på tragisk vis sammen med den savnede pengeboken. Det kan vel selv en idiot forstå.

Nokas-mannen biter tennene sammen og gjør et høflig forsøk på å

«Javel, javel. Hva er telefonnummeret ditt da?»

på den klissvåte kåpen og flyr ut over samtlige medpassasjerer.

Damen uten bussbillett legger armene i kors og stirrer bestemt ut i luften fremfor seg.

Nokas-mannens ansiktsuttrykk kan best leses som «jeg angrer på yrkesvalget mitt.»

«Greit. Hva er navnet ditt?»

Irritasjonen

ligger

tykt

på

FEBRUAR 2022

K U LT U R S T O F F

stemmebåndene hans. Damen uten bussbillett tenker seg om. Ingen av de skuelystne medpassasjerene er helt klare for det som kommer.

«Jeg vet ikke.»

Setningen blir hengende i luften.

Nokas-mannen vet ikke helt hva han skal svare. Når han til slutt finner ordene sine, spyttes de ut i et volum som strengt tatt ikke passer seg helt på tierbussen en tirsdags morgen.

«Du har GLEMT ditt eget navn?»

Folk snur seg.

«Ja.»

nobelpris-verdig geni? Det største nepehode som noen gang har satt sin fot på bergensk kollektivtransport? Hører hun hjemme i fengsel, eller på hyttetur med Mensa-foreningen? Jeg aner ikke.

har begynt å hyperventilere.

«DU SKJØNNER AT DU BARE GJØR DET VANSKELIGERE FOR DEG SELV NÅR DU IKKE SAMARB-»

«Han høres ut som om han hadde foretrukket å kjøre pengetransport med David Toska og vennene hans i 2004, fremfor nåværende bussrute.»

på en aggressiv rope-konkurranse, har tiltrukket seg hele bussens oppmerksomhet. Passasjerene venter spent mens Nokas-mannen flytter seg. Jeg prøver meg på et høflig lite nikk i det jeg passerer. Det når ikke helt frem.

En episk showdown er rett rundt hjørnet. Fredsmegling eller voldshandlinger, alt kan enda skje. Bussen er ikke stor nok for dem begge. Jeg misunner passasjerene som skal sitte på videre til Gyldenpris.

Kanskje burde jeg også bli med noen stopp lengre? Følge Nokas-mannen og damen uten bussbillett til deres endestasjon?

Fristende. Men kanskje ikke så lurt.

Hva faen.

Jeg har tross alt heller ikke kjøpt billett, og den beste unnskyldningen er allerede tatt.

Damen uten bussbillett er kort og kontant, Nokas-mannen nærmer seg et slags kokepunkt og bussen begynner å nærme seg mitt stoppested.

Jeg kjenner på en plutselig trang til å gi dem begge en klem.

«Unnskyld? Må bare kjapt forbi her.

Jeg skal av nå.»

Jeg smiler med hele fjeset bak munnbindet. Hvem er hun? Et

Bussen svinger ut fra tunnelen og inn mot Møhlenpris. Nokas-mannen

Ukomfortabel stillhet fyller buss kabinen. Samtalen, som nå ligner mer

FEBRUAR 2022

STOFF 35

K U LT U R S T O F F

KULTURELL FØRSTEHJELP Hvordan er prognosene etter to pandemiår?

Livløse studenter ligger strødd i stabilt sideleie på slitne sofaer over det ganske land. De trenger livsgnistreddende førstehjelp, og de trenger det nå.

Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Kari Orvik Olsson Legg vekk Bee Gees. Glem hjerte og lungeredning til rytmen av Staying Alive. Her trengs det kulturell førstehjelp til rytmer fra duggfriske DJ-sett. Folket trenger konserter, de trenger klubb og de trenger disko.

Hvert sekund teller.

Heldigvis for folket skorter det ikke på solide liveopptredener den kommende måneden. Indiepunkbandet Bundy Bunch inntar Hulen den 25. februar. Gabifuego inntar Havrommet med reggaeton og gode vibes den 26. februar. Popdronning Bendik inntar USF Verftet den 19. mars. TØFL inntar kulturhuset med lovnader om boblende liveshow den 22. mars. Dette er bare fire fete blomster i en ellers ganske bugnende konsert-bukett. Korona er en fjern vond drøm, og dansegulvet er ditt!

Danse kan du også gjøre på Mørkerommets jubileumsutstilling og klubbkveld på Bergen Kjøtt.

Fotokollektivet feirer seks år den 25. februar, og markerer dagen med fotoutstilling, vernissage og «bursdagsklubb», som de selv kaller det.

De lover bobler, bred utstilling med

36 STOFF

ulike fotografier, dansegulv og god stemning!

Musikkfestivalen Borealis, som finner sted fra 16. til 20. mars, er perfekt om du befinner deg litt i det eksperimentelle musikkhjørnet. Et ganske kult hjørne, synes mange.

Et litt ukomfortabelt hjørne, synes

og bøtte nedpå, men noe ustødig på nettopp smaking av vin? Da kan du vurdere å stikke innom Colonialens arrangement «Lær å smake vin i Matbaren». Pretensiøst bullshit?

Obligatorisk voksenkunnskap? De lærde strides, men drikkekultur er jo også kultur. Tross alt.

«DET KAN VIRKE SOM OM BERGENSFOLKET RETT OG SLETT DIGGER Å TEGNE NAKNE FOLK».

noen. Om du skulle befinne deg blant sistnevnte er det aldri for sent å utsette seg for litt eksponeringsterapi! Kanskje lar du deg overraske? Den årlige festivalen stiller ikke bare med konserter, de disker også opp med filmvisninger, foredrag og installasjoner.

Myke tanniner, baby, myke tanniner! Er du god til å drikke, tylle,

Det er kult å lære om vin, men det er også kult å lære om andre ting.

Lite stimulerer uinspirerte hjernevinninger så godt som tilegning av ny kunnskap. Men hva slags kunnskap? Har du, som de fleste av oss andre, midt i et lunsjforedrag om kompliserte utenrikspolitiske anliggender noen gang tenkt: Men hva med Spice Girls egentlig, skal ikke noen snart lære oss litt mer om

dem? Jo, heldigvis. Maren Fuchsia Celius-Blix har påtatt seg det viktige ansvaret. Du finner henne på Bergen Bibliotek 31. mars.

Forrige gang Bergen Akt og Kroki arrangerte Drink and Draw, ble billettene revet vekk. Det kan virke som om Bergensfolket rett og slett digger å tegne nakne folk. Digger du å tegne nakne folk? Eller vil du bare utvikle litt generelle tegneferdigheter i lystig lag? Either way, 25. februar er dagen, Kulturhuset er stedet. Kanskje blir du til og med så flink at du kan tegne din utkårede som «en av dine franske jenter» ved en senere anledning, uten å fornærme hen med resultatet?

For å unngå å outshine de andre kulturelle anbefalingene har vi rett og slett valgt å spare det beste til sist. Stoffs slippfest går av stabelen på Cafe Opera 23. februar.

Stikkordene er pils, dansegulv, minglefaktor og god stemning! Får du bare presset inn ett arrangement denne måneden? La det for guds skyld bli dette. Be there or be square. Sees!

FEBRUAR 2022

QUIZSTOFF

D E N STORE BOBQ UI Z E N Det har vært mange store og små Robert, Bob, Roberta og Bobbies gjennom historien. Nå er det på tide å teste din kunnskap om disse store skikkelsene.

Tekst Joakim Holmen Egenæs Illustrasjon Tora Kyllingstad

01 02 03 04 05 06 07 08

La oss begynne lokalt. Hva heter vokalisten i bandet Hjerteslag?

Hva står akronymet i selskapet BOB for?

Siste Bergenspørsmål. Hva heter den skotske angrepsspilleren som spilte for Brann, da gullet kom «hem» i 2007?

Hvem spilte sammen med Kristen Stewart og Taylor Lautner i den kjente vampyrfilmen fra 2008?

09 10 11 12

Robert E. Lee var generalen som ledet sørstatshæren under den amerikanske borgerkrigen. Kan du nevne et av årene som denne krigen ble utkjempet?

Hvem spiller hovedrollen som Tony Stark/ Iron Man i Marvel-filmene?

Hva heter kvinnen som i januar ble valgt inn som president i Europaparlamentet? Hun er den tredje kvinnen i denne stillingen, og den yngste noensinne.

Hva heter sangen Bob Dylan skrev, som i senere tid har blitt enormt kjent etter å ha blitt covret av en av verdens største kvinnelige artister? Og hva heter denne artisten? (To poeng)

Hvilket inspirerende sitat er den amerikanske maleren og Youtubesensasjonen Bob Ross kjent for å si?

(På engelsk)

POENGSCORE

Den kjente og kjære låtskriveren Roberta «Joni» Mitchell gjorde nettopp som Neil Young, og trakk musikken sin fra Spotify i protest. Hva var grunnen?

1-4 riktig: «Don’t worry be happy» - Bobby McFerrin.

5-8 riktig: Bob Bob! Du er midt på treet!

9-13 riktig: Wow! Bob Dylan fikk en Nobelpris i litteratur, du fortjener en Nobelpris i kviss!

Etter seks år i fengsel ble denne amerikanske rapperen sluppet fri i februar 2021.

Hva er artistnavnet hans?

Hva heter Disney+ serien som hadde premiere i desember 2021, som er en oppfølger til «The Mandalorian» og er satt i Star Wars-universet?

Fasit: 1. Robert Eidevik. 2. Bergen & Omegn Boligbyggelag. 3. Robbie Winters. 4. Robert Pattinson. 5. «We don’t make mistakes, just happy little accidents». 6. Spotify markerte ikke innhold som ga misvisende informasjon om Covid-19/ Joe Rogan-podcasten. 7. Bobby Shmurda. 8. The book of Boba Fett. 9. 1861-1865. 10. Robert Downey Jr. 11. Roberta Metsola. 12. «Make You Feel My Love» og Adele.

FEBRUAR 2022

STOFF 37

K U LT U R S T O F F

LÅT: Heart of Glass - Blondie Nedtellingen på et kvarter har nettopp startet i det låten settes på. Det er en av de første sangene Blondie skrev, men det tok sin tid å finne låtens rette stil. Når den kom ut, kledd i funky disco-punk, klatret bandet oppover topplistene. Det er høy risikofaktor for at denne klassikeren klistrer seg på hjernen. Låter om tapt kjærlighet har en tendens til å gjøre det. Mens Debbie Harry synger «seemed like the real thing only to find, seemed like the real thing, but I was so blind» avsløres to streker på hurtigtesten. Den svake streken sjokkerer all sunn, symptomfattig fornuft.

OPPSKRIFT: Brusebadeboller Når resten av kollektivet har forlatt leiligheten, er det din tur til å bruke kjøkkenet. Bruksanvisningen til rundstykkene er nøysom, og kjøkkenskapene rommer ofte det som trengs. En halv kilo mel, en teskje sukker, en teskje salt, en teskje tørrgjær og fem desiliter vann transformeres til en klissete deig.

Den kan settes i kjøleskapet og være en trofast følger gjennom isolasjonen. Alternativt kan en skje være behjelpelig i arbeidet med å legge deigklumper på et bakepapir. Samtidig som virus skylles av i dusjen, kan rundstykkene bade på 200 grader i ovnen. Steketiden på 20 minutter er derimot lite solidarisk å dusje ut. Se på den lyse siden! De resterende minuttene kan brukes til å sprite kontaktpunkt.

SE OG HØR

er H NA og

38 STOFF

Boken forsterker drømmen om å flytte ut av byen, og ut på bygda. Isolasjon mister all sin betydning når nærmeste nabo bor flere hundre meter unna.

Forfatteren er bedre kjent under artistnavnet Tønes. En skarp låtskriver og visesanger fra Sokndal. Han har alltid vært en sørlandsk perle for meg, men Sokndal ligger visst lenger vest enn sør.

I all sin prakt lå debutboken vidåpen i en bokbutikk. Alle bøkene kunne ikke tas med hjem, så jeg tok kun med den.

Gjennom solide karakterer og humoristiske skildringer blir tettsteders sjel utlevert til bokens innehaver. Karakterene er godt selskap, uansett hvilket isolasjonsdøgn du er på. Bak historiene om stjålen fajanse, juletre-tyveri og konfirmasjonsfeiring gjemmes tematikk om ensomhet og tilhørighet.

PODKAST:

Mellom oss - NRK Sliter du med å forstå hva som skjer med følelseslivet ditt i blant? Kanskje spesielt innenfor dine fire vegger? Er du på søken etter nøkkelen til å bevare forhold eller på vandring gjennom et sorglandskap? Ønsker du å lære av andres erfaringer? Denne podcasten vil være til hjelp. I seriene Havarikommisjonen, En helt vanlig familie, Sorgens kapittel, Usagt, Da jeg ble meg og Følelsen utforskes livets tema. Sammen med en rekke forskjellige podcast-verter og gjester får man muligheten til å bli bedre kjent med seg selv og livets faser.

Enten det er i farta gjennom Nygårdsparken eller i ren kjedsomhet på ditt foretrukne isolasjonsrom. Dette er en podcast du neppe vil angre på at du lyttet til.

LÅT: Up From a Dream - HAIM

ALBUM: Sliteneliten - Sliteneliten Volumet til den melodiøse viserocken skrus opp mens enorme vannmengder drukner byen. Det mimres tilbake til allsang og frihetsfølelse på Det Akademiske Kvarter i høst. I stedet for å tilføre mer slitenhet til den allerede eksisterende slitenheten i kroppen klarer dette albumet (tross navnet) å spe på med energi. På magisk vis gir tekstene tilbake lysten til å ta seg sammen. Det er på tide å revolusjonere hverdagen.

Også verden for øvrig. Respawn-tiden forsvinner gradvis. Gjenåpningen er nær. Dansa til the world ends!

BOK: Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem - Frank Tønnesen

Tekst Sofie Berrefjord Foto Benedikte Bergevik

Det amerikanske poprock-bandet slo i 2013 gjennom med låtene «Falling» og «The Wire». Deres nyeste album Women in Music Pt. III. klarte å snike seg under radaren min. Der lå denne meditative låten. Siden oppdagelsen har den vært en fast hånd å holde i mens urolighetene i verden spisses. Trioen sier selv at sangen ble inspirert av følelsen av å være i en drømmetilstand til en hver tid. Å ikke kunne skille mellom det som er ekte og fantasi. Noe som passer godt nå som isolasjonen snart er omme.

Hele albumet er for så vidt verdt å sjekke ut. Med forskjellige musikalske uttrykk og gjenkjennbare allmennmenneskelige temaer, skapes noe man lett kan føle seg hjemme i og danse til på vei ut av isolasjon.

FEBRUAR 2022

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST Det viktigste av nyheter fra måneden som har gått, håndplukket for den jevne student som har glemt å følge med.

Mye har skjedd siden sist, men etter en lang juleferie er det nok lenge siden du har åpnet en avis. Kanskje har du begynt å stole bekymringsverdig mye på Facebook som nyhetskilde? Isåfall behøver du ikke frykte! Stoff har håndplukket de viktigste nyhetssakene for deg – politisk nøytralt, selvfølgelig.

Obligatorisk koronaoppdatering Siden sist har Norge rukket å stenge ned og åpne opp igjen, etter at omikronvarianten først ble erklært en «stor trussel» og deretter ikke var så farlig likevel. Til tross for at de fleste har blitt tilbudt en tredje vaksinedose, har du og alle du kjenner likevel blitt smittet av korona minst én gang. Meteren er nå lagt på hylla for andre gang, og det er uansett ikke lenger like imponerende å ringe hjem til mamma og klage når isolasjonstiden har blitt kortet ned til bare fire frivillige (!) dager.

Boris Johnson har blitt avslørt etter å ha holdt et aldeles latterlig antall fester mens Storbritannia har hatt strenge restriksjoner. Til tross for at han har blitt utskjelt og forbannet av sine kollegaer i parlamentet, nekter han fortsatt å gå av. Det gjenstår

FEBRUAR 2022

å se hvordan han planlegger å vinne tilbake folkets tillit. Er tiden inne for storming av parlamentet kanskje?

Besøk av Taliban Nå som koronarestriksjonene løsner, åpner også grensene. Taliban fikk førsteprioritet, og landet i Norge i januar for å diskutere forholdene i Afghanistan. Besøket skapte protester fra mange nordmenn, som uansett aldri har vært kjent som et spesielt gjestmildt folk.

Det ble imidlertid understreket at vi som nasjon ikke anerkjenner Taliban, og at møtets formål var å hjelpe befolkningen i Afghanistan, i god NATO-ånd. Vi kan jo spørre hvordan de i Libya synes det gikk…

Raner eller sjakkekspert?

TV2 skapte kontroverser da de bestemte seg for å ansette David Toska som sin kjendis-sjakkekspert.

Toska har riktignok spilt sjakk i sin ungdom og det rapporteres at han er «relativt talentfull», men for de fleste blir sjakkomdømmet hans noe overskygget av hans rolle i norgeshistoriens største ran. Beslutningen er særdeles omdiskutert, men man kan tross alt ikke benekte at Toskas kjendisfaktor er høy. Ei heller kan

man benekte at det var et sjakktrekk av TV2 å peile seg inn på de som synes bankran er mer spennende enn sjakk – sannsynligvis en ganske stor gruppe.

Russland-Ukraina Konflikten mellom Russland og Ukraina har trappet seg opp den siste tiden, da Russland har økt militær tilstedeværelse ved den ukrainske grensa. Vestlige medier spådde invasjonsdato onsdag 15. januar klokken 02.00, men det skjedde ikke, og Russland har attpåtil respondert på utsagnet med åpenbar latterliggjøring.

Humoristiske er de iallefall. I mellomtiden florerer det av fryktinngytende overskrifter i alle aviser.

Verden venter foreløpig i spenning.

OL i Kina OL i Kina har kommet i gang, og (de fleste av) våre norske idrettsutøvere har kommet seg helskinnet til Beijing uten karantene eller koronasmitte. Etter rapporter om at stresset for smitte har vært så høyt at utøverne er blitt anbefalt psykologhjelp, kan man jo spørre seg selv om det hele var verdt det, eller om man kunne utsatt det ett

år? Men så er det kanskje få som tør å spørre Kina om noe som helst.

Det går også rykter om at frykten for å stjele Kinas thunder er det eneste som hindrer Putin å invadere Ukraina, så sånn sett kan vi vel alle si oss takknemlige. Norge har for øvrig rukket å slå rekorden for flest gullmedaljer i et vinter-OL – en bragd som styrker egoet til alle nordmenn, selv de som aldri har tatt på en ski.

Comeback av Jens Etter en lang og spennende debatt om hvem som skulle bli den nye sentralbanksjefen, ble Jens Stoltenberg fredag 5. februar endelig valgt.

Også dette var en kontroversiell beslutning, da det i forkant kom fram at han hadde hatt et par fortrolige samtaler om stillingen med Jonas Gahr Støre, statsminister og Stoltenbergs Arbeiderparti-kompis.

Det vel noen som også hever øyenbrynene over at en kompetent kvinne blir forbigått av en mann som, let’s face it, tross alt har hatt sin tid i rampelyset.

Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Kais Chaouch

STOFF 39

STOFF stoffmagasin.no @stoffmagasin