SAMFUNNSSTOFF
BOSNIA-HERCEGOVINA EN HISTORIE OM ETNISKE SKILLELINJER Etniske skillelinjer, religion, politisk spill, korrupsjon, og økonomiske utfordringer. Hva dreier konflikten i Bosnia seg egentlig om?
Tekst Hannah Johansson Foto Thea Okkelmo & Sofie Berrefjord
Bosnia-Hercegovina, et konfliktfylt fjelland på Balkanhalvøya. Den siste tiden har konflikten blitt varmere og mange er urolige for at det skal bryte ut en ny borgerkrig. Tone Bringa, professor i Antropologi ved Universitetet i Bergen, Damir Botić og Aida Hadžihasanović, to unge bosniere, har alle gitt spennende perspektiver på konflikten i hjemlandet. – Vi må tilbake til da Bosnia ble født ut av Jugoslavia etter Berlinmurens fall. Først falt muren, så falt Jugoslavia og
de forskjellige republikkene ønsket uavhengighet, forteller Bringa. Men Bosnia var annerledes enn de andre statene. Landet besto av flere etniske grupper med muslimer (nå bosnjaker), serbere og kroater som de største. Muslimer i denne sammenheng er en etnisk identitet uavhengig av religion, så du kunne tilhøre denne gruppen uten å være praktiserende muslim, forteller Bringa. Det tok ikke lang tid før det brøt ut borgerkrig mellom regjeringsstyrkene, kroater og serbere. Mellom 1992 og 1995 raste krigen i Bosnia. En krig preget av krigsforbrytelser og etnisk rensing. I 1995 kom fredsavtalen, Daytonavtalen, og flere politiske og militære ledere ble dømt i krigsforbryterdomstolen i Haag. Likevel er konflikten på ingen måte over. – En generasjon etter krigen lærer serbiske bosniere én historie, kroatiske bosniere en annen og bosnjaker en tredje. De har forskjellige minnesmerker fra krigen. De som har blitt helter for noen er krigsforbrytere for andre, påpeker Bringa.
FEBRUAR 2022
I Daytonavtalen ble de etniske skillelinjene opprettholdt i statsapparatet. Det ble opprettet et roterende presidentskap mellom de etniske gruppene, alle med vetorett. Dette
har boikottet alle felles institusjoner og lagt ned veto mot det meste. I tillegg har han en egen politistyrke, eller heller militærpoliti, med støtte fra Russland. Nylig har det blitt
«EN GENERASJON ETTER KRIGEN LÆRER SERBISKE BOSNIERE ÉN
HISTORIE, KROATISKE BOSNIERE EN
ANNEN OG BOSNJAKER EN TREDJE. DE HAR FORSKJELLIGE MINNESMERKER
FRA KRIGEN. DE SOM HAR BLITT HELTER FOR NOEN ER KRIGSFORBRYTERE FOR ANDRE, FORTELLER BRINGA.»
har gitt et komplekst styresett gjennomsyret av en slags etnisk nøkkel. Siden krigen har serbisk-bosniske politikere jobbet for en selvstendig serbisk del, Republika Srpska. Uten uavhengighet var krigen forgjeves. Den serbiske representanten til presidentskapet, Milorad Dodik,
ulovlig å forhøye krigsforbrytere. Dette ble siste dråpe for Dodik. Nå vil han for alvor bryte ut av Bosnia. Så hvorfor kan man ikke bare la Dodik få viljen sin? Jo, Republika Srpska ble til gjennom etnisk rensing. Blant annet ble 8000 muslimske gutter og menn drept av
STOFF 31
