BERGEN
•
A P R I L 2022
•
N R 54
•
Å R GA N G 8
NAPP? UTEPILSGUIDE
•
K R I G S FA N G E D E R U S S E R E
•
R AG N A R H OV L A N D
•
YTRINGSROM I HIP-HOP
VIL DU VÆRE MED I STOFF? Har du lyst å tegne, arbeide kreativt med layout og grafisk design eller jobbe med vår nettside? Bli med i Bergens feteste redaksjon! Vi søker:
Illustratører Grafikere Webmaster send en søknad til red@stoffmagasin.no Håper å høre fra deg!
INNHOLDSSTOFF
4
LEDER
5
TRE KULE
6
OPPGJØR MED EVENTYRENE
7
KRIGSFANGEDE RUSSERE
9
YTRINGSROM I HIPHOP
12
MÅNDENS DEBUTANT
14
FISKE I BERGENSOMRÅDET
18
FOTOSTOFF
23
BROSTEINSTELEGRAFEN
25
UTEPILSGUIDE
29
RAGNAR HOVLAND
32
SKAPEREN INGO
34
LØST GJENFORTALT
36
KULTURELL FØRSTEHJELP
37
QUIZ
38
SE OG HØR, HER OG NÅ
39
SIDEN SIST
12 14
18 25
32 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør
Endre Holmd Vassenden Tollef Yttri Solsrud Kaspara Stoltze
nettredaktør
Joakim Holmen Egenæs
fotoredaktør
Thea Victoria Mendez Okklemo
art director illustrasjonsansvarlig some-ansvarlig redaksjonen
foto
Elina Ulén Marie Haugen Nina Thuestad Forus Joakim Holmen Egenæs Astri Nyaas, Borghild Homlong, Hannah Johansson, Hauk Fevang, Hedda Meland, Ida Otilde Haugland, Ingrid Borvik, Isabel Engelsen Fox, Jonas Vedeler Gudmundson, Julie Strand Klausen, Kjartan Gjerde, Mats Vederhus, Oskar Haltbrekken Tveitdal, Saskia Brennen, Yngvar Bonde
grafikere/illustrasjon
Benedikte Bergevik, Fride Sørensen, Nina Thuestad Forus, Terkel Eikemo, Sofie R. Berrefjord Ingvild Hauglid, Kais Chaouch, Mariane Guldager, Nadja Asghar, Ulva Vikse, Oline Løseth
daglig leder
Nora Marie Mjølhus
styreleder
Nina Thuestad Forus
forside
Terkel Eikemo
publiseringsdato
26.04.2022
trykkedato
25.04.2022
trykkeri
Schibsted Trykk
LEDERSTOFF
BRUK STEMMEN DIN – ALLTID Når presidentvalget i Frankrike nå nærmer seg slutten, ser vi igjen konturene av hva en befolkning preget av politisk likegyldighet gjør mot et samfunn. Mens Emmanuel Macron går seirende ut av også dette valget, er det skummelt å se hvordan en nasjons manglende evne til å mobilisere velgere påvirker det politiske landskapet. For velgerne er tross alt mer ulike som de to presidentkandidatene. Marine Le Pen, leder for partiet Nasjonal Samling, står for en svært innvandringskritisk politikk. Blant annet omfatter den kutt i utlendingers sosialstøtte og hijabforbud i offentlige rom. I tillegg har hun også knyttet tette bånd til Putin og det russiske regimet. På den andre banehalvdelen finner vi sittende president Macron. Klassens desidert flinkeste og mest ambisiøse, fra tidlig sett på som et politisk vidunderbarn, men også ofte omtalt som «elitens president». Men selv om Le Pen beveger seg langt mer mot ytre høyre enn Macron, er det strengt tatt ikke mellom dem at det største tomrommet på den politiske skalaen befinner seg. Kandidatene på venstresiden ble nemlig faset ut av konkurransen etter første valgrunde. Men der de trofaste tilhengerne av Macron og Le Pen strømmer til valglokalene, fylles gjerdet opp av dem som avstår fra å stemme. En undersøkelse utført av det franske byrået IFOP har estimert at hele 28 prosent av de stemmeberettigede holder seg hjemme under den andre valgrunden. En økning på to prosentpoeng fra andre valgrunde i 2017. Dette er innbyggerne som har fullstendig mistet tillit til politikken, i tro om at deres mening ikke endrer noe som helst.
også viktige nyanser som representerer det store deler av befolkningen mener. Det er også derfor Macron og Le Pen de siste ukene har jobbet knallhardt for å få disse velgerne ned fra gjerdet. Befolkningen som blir hjemme, er ofte nettopp de som potensielt kunne avgjort et valg. Og nyansene som går tapt i det en stor andel av befolkningen sitter hjemme på valgdagen, er det som gjør at vi nå var farlig nær å få en europeisk variant av det amerikanske valget fra 2016. For det var dette som skjedde i USA også, da bare litt over halvparten av den amerikanske befolkningen avla sine stemmer. Og i det franske valget gjorde dette at Putin nesten fikk seg en ny presidentvenn i Europa. Det er også dette som gir grobunn for polariserte samfunn, der de som kjemper om makten representerer vidt forskjellige ideologier. Og der befolkningen står på hver sin side av barrikadene, mens stein og skjellsord flyr over hodene på dem. Og det er nettopp dette som gjør din stemme uvurderlig.
Så bruk stemmen din for det den er verdt – ikke bare ved stortingsvalg, men i alle situasjoner du har stemmerett. Det være i folkeavstemminger, student- og universitetspolitikken, ja, til og med på generalforsamlingen i studentforeningen din. Lenge leve demokratiet!
Faktum er at de i aller høyeste grad gjør det – men når resten av det politiske spekteret ikke dekkes mister en
Endre Holm Vassenden ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no
Illustrasjon Elina Ulén
04 STOFF
APRIL 2022
K O M M E N TA R S T O F F
TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv. Ronny Brede Aase programleder Foto: Discovery+
Jørgen Watne Frydnes Daglig leder på Utøya og medlem av Nobelkomiteen Foto: Paul Patrick Børhaug
Kva du skal gjera? Du skal lage pasta bolognese, sjølvsagt! Og invitere nokon du har lyst til å henge med på middag. For å skravle, drikke noke digg, ete god mat. Tilbringe tid. Og det seier eg fordi det er dei augneblunka eg ser attende på som dei beste i studietida. Då eg brukte tid saman med folk eg sette pris på å bruke tid med. Det er dei opplevingane som formar livet, byggjer oss for framtida. Sørg for å kose deg med dei du er glad i. Gjer ting som får hjartet til å banke hardare. Gå på fest framfor å lese, reis ut i verda om du får moglegheita. Eg heldt på å droppe utveksling til London, fordi det var så stort og omfattande og skummelt. Eg er så uendeleg lukkeleg for at eg reiste! Og for at eg valgte jobb i radioen framfor å fullføre ein bachelor. Men det var dei tinga eg valde. Dei tinga som fekk min kropp til å kitle. Poenget mitt er vel eigentleg berre at du må gønne på, og gjere tinga som følast rett, ikkje bere det som verkar rett. Og livet blir uansett alltid betre av ein deilig pasta bolognese.
Undring er en oppdagelsesreise, skrev den polske forfatteren og journalisten Ryszard Kapu ci ski. Og det er det du skal gjøre: undre deg. Undre deg over verden, over mennesker, over natur og opplevelser. Undre deg over hva du skal bruke utdanningen til, undre deg over om du skal bli boende i Bergen, verdens vakreste by, undre deg om hva det egentlig er som gjør deg komplett og lykkelig. Men du skal ikke bare undre deg mens du ligger hjemme i studenthybelen. Hjernen trenger inspirasjon for å undres. Det er undringen som gjør at jeg elsker å reise til utradisjonelle reisemål. Hva i alle dager kan andre siden av jordkloden tilby? Pakk sekken og dra på fjelltur i Tadjikistan. Elsker du strender? Dropp Granca og dra til Sierra Leone i stedet! De flotteste pyramidene i verden finner du i Sudan, utestedene i Colombia er vanvittige, maten i Mexico uforglemmelig, jungelen i Kongo spektakulær og vannmelonene i Somalia vil aldri smake så godt noe annet sted. Finn deg en globus, snurr i vei og la den finne ut hvor du skal reise. Smil så mye du kan, dra ut i den fantastisk verden vår. La deg fascinere og la deg undre. Blir disse stedene litt langt unna? Ta med deg liggeunderlaget, soveposen og en tarp, dra opp på vidden, finn deg et lunt sted med utsikt over byen. Tro meg, den utsikten gir en perfekt ramme for å undre seg!
Erika Fatland forfatter og antropolog Foto: Privat Hvis du går rundt og bærer på en drøm burde du prøve å leve den ut. Enten det er å gå fort på ski, lære arabisk eller å gi ut en bok. Mange unge mennesker er fornuftige, og det er ikke noe galt i det. Jeg har venner som er yngre enn meg som bekymrer seg for pensjonspoeng. Det er fint og lurt, men livet er mer enn pensjonspoeng. Og livet er kort og man bruker mye av det på studier og jobb. Da er det viktig å havne på en hylle hvor man faktisk trives. Ikke alle kan leve av drømmen, og det kommer sjelden gratis. Likevel er det viktig å prøve, selv om det kan ta tid. Etter studiene var jeg kronisk fattig i mange år, mens jeg gjorde alt jeg kunne for å følge forfatterdrømmen. Jeg visste at det fornuftige var å søke en fast jobb, men da ville skrive-drømmen forbli nettopp en drøm. Til sist: Det er aldri dumt å ta en utdannelse. Men når du velger er det viktig å kjenne etter hva du har lyst til. Ikke studer noe kun fordi det gir deg en god jobb og flotte pensjonspoeng. Studer det du er interessert i. Da blir studietiden morsommere også.
Evnen til undring er en av de fineste evnene vi mennesker har. Det er det du skal gjøre dette året!
APRIL 2022
STOFF 05
K O M M E N TA R S T O F F
SNØHVIT OG OVERGRIPEREN Overgripere må aldri omtales som helter. Ikke en gang i eventyrene.
Tekst Saskia Brennen Foto Maiken Larsen Solholmvik
Som stolt feminist synes jeg dette er litt flaut å innrømme. Da jeg var yngre drømte jeg om en kjæreste som var en slags heltemodig prins. Han kunne ha reddet meg ut av et brennende hus eller fra en krig i en intergalaktisk verden. Det faktiske innholdet varierte, men hovedpoenget forble: Han reddet meg.
prøver å engasjere. Det skal sies at jeg elsker rosa, men om jeg kommer til å lese de samme gamle eventyrene til mine fremtidige barn? Neppe. Ta for eksempel fortellingen om Snøhvit, hvor klimakset av historien skjer når det foreldreløse barnet ligger på dødsleiet, og vekkes av et overgrep fra sin fremtidige ektemann.
Som en jente som alltid har likt å føle seg tøff, har jeg måttet gå en runde med meg selv for å forstå hva som var så fint med å bli reddet. En person i fare trenger jo hjelp, ikke romantisk oppmerksomhet. Men med en gang jeg snudde om situasjonen fra «hvorfor ville jeg bli reddet?» til «hva slags “helt” prøver seg på noen i en sårbar situasjon?» satt jeg ting litt i perspektiv. Og nå som jeg har begynt å stille meg dette spørsmålet, dukker det samme opp i alle deler av samfunnet.
Vondt blir verre når vi snur blikket vekk fra barneeventyr, og mot den virkelige verden. Seksuell utnytting av sårbare kvinner er et krigsvåpen. Det blir brukt både strategisk for å forsterke kjønnsforskjeller og normalisere seksuell vold, og brukt uten beordring. Folkeretten karakteriserer konfliktrelatert seksuell vold som en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten, men til tross for dette ser vi det utspille seg gang på gang. Fra krigen i Ukraina kommer det stadig rapporter om seksuelle overgrep av russiske soldater på sivile kvinner og barn. FN har sagt det før, og de sier det nå også: Kvinner betaler alltid den høyeste prisen under krig og konflikt. Det er for så vidt ikke bare krig som får folk til å gjøre utenkelige ting. Akkurat nå sitter en nordmann varetektsfengslet for å ha voldtatt en 17
Jeg er fra en generasjon hvor kvinner har bedre forutsetninger enn noensinne, men vi er likevel en generasjon oppvokst med et klart kjønnsskille. Om babyklær er rosa så vet man at det er rettet mot jenter, og handler eventyret om en prinsesse så er det nok ikke gutter de
06 STOFF
år gammel ukrainsk flyktning som nettopp kom til Norge. Han voldtok en traumatisert jente på flukt i et land som skulle være trygt. Det er en slags personifikasjon av ondskap. Det er ingenting seksuelt med en sårbar kvinne. En kvinne i nød er et menneske i nød. Ingen kvinner burde være automatisk romantisk involvert med den som hjelper henne. Det er et seksualiserende narrativ uten noe plass i samfunnet, og likevel virker det som det er en slags aksept for at dette er noe som bare skjer. Som en uunngåelig, men uheldig situasjon.
Spesielt ikke en premie i form av sex. Om du prøver deg på kvinner i sårbare og utsatte situasjoner, har du ingen heroiske trekk. Du har et mindreverdighetskompleks og et manglende moralsk kompass. Der barneeventyr gjerne ender med «lykkelig i alle sine dager», håper jeg på liv og død at du som utnytter sårbare kvinner ender i fengsel.
Om det derimot er en ting jeg har fått ut av dette så er det at jeg ikke lenger er særlig flau over å en gang har drømt om en heltemodig prins. En ting er fantasi, en annen er hva man faktisk gjør. Jeg er heller flau på vegne av de som lar sin skjøre maskulinitet lede til dystre overgrep, men jeg unner dem ikke ett gram sympati. Hvis man hjelper noen i kritiske situasjoner, så kan man aldri kreve noe tilbake. Hvis noen er fratatt sine menneskerettigheter, skal man heller ikke premieres for å gi de tilbake.
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF
DETTE ER IKKE DERES KRIG Stoff har snakket med vanlige russere for å høre hvordan de opplever krigen i Ukraina.
Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Marie Haugen
Washington Post kunne i en artikkel i mars melde at 58 prosent av russere støtter invasjonen av Ukraina. Men stemmer egentlig tall fra russiske spørreundersøkelser? Nesten nøyaktig én måned senere kunne Radio Liberty referere til en undersøkelse publisert av forskere fra London School of Economics. Den konkluderte med at 53 prosent av deres respondenter - til sammen 3000 voksne - støttet krigen, og enda viktigere: at russere i spørreundersøkelser ikke forteller hele sannheten når de blir spurt om sin mening om krigen i Ukraina. Vi har dykket dypere ned i dette temaet. Hva slags meninger gir vanlige russere uttrykk for når de ikke blir spurt av et statlig kontrollert opinionsbyrå? For å få tilgang til disse meningene har vi benyttet oss av en kryptert app, Telegram, og tilbudt full anonymitet til kildene våre. Dette på grunn av at russere nå kan risikere femten år i fengsel for å snakke ut om krigen. Sjokk og maktesløshet «Sasja» fra Moskva er 21 år og var hjemme da hun åpnet Telegram. Hun hadde fått meldinger fra vennene sine. Slik fikk hun vite at krigen var startet. Hun forteller at hun kjente på sjokk og maktesløshet. Det er følelser hun fortsatt bærer på. Sasja har alltid vært imot krig, sier hun, og imot Putin og hans parti Forent Russland. Det er også hennes foreldre. – Krig fører aldri noe godt med seg, og ingen har rett til å ta noen andres liv.
APRIL 2022
Sasjas venninne «Julija», fra Josjkar-Ola, den største byen i republikken Mari El, ble også sjokkert. Da hun fikk vite om krigen, trodde hun først at det var en militærøvelse, men forstod etterhvert at det var en fullskala krig. – Jeg diskuterte denne situasjonen med noen venner for noen dager siden. Jeg sa at jeg først ikke trodde det var mulig at Russland kunne gå til invasjon på grunn av konsekvensene jeg visste det kom til å få, forteller Julija.
Føler seg fremmed Sasja er usikker på om majoriteten av russerne er for demokratiske verdier. – Streber de virkelig etter frihet? Jeg vet med sikkerhet at selv om vi som er imot krigen er en minoritet, føler vi oss medskyldige i det som foregår. På grunn av denne usikkerheten har hun vurdert å forlate landet.
«KRIG FØRER ALDRI NOE GODT MED SEG, OG INGEN HAR RETT TIL Å TA NOEN ANDRES LIV.»
Sasja føler ikke noe behov for å skjule meningene sine for dem hun har rundt seg. Men, som hun påpeker, er omgangskretsen hennes begrenset. Hun er sikker på at majoriteten av hennes jevnaldrende fra store byer er imot krigen.
– Jeg tenkte på det også før krigen begynte. Jeg er misfornøyd med landets politiske kurs. Russland er et stort land, og mentaliteten til en stor andel av samfunnet er konservativ og fremmed for meg. Noen ganger uroer det meg, forteller hun.
– Men jeg kan ikke si det samme om de eldre generasjonene, for dem er situasjonen helt motsatt, forteller hun.
Sasja tror også at 22 år med propaganda har spilt en rolle for folks mentalitet, og for at hun nå føler seg som en minoritet.
Julija, på sin side, studerer ved et av Moskvas eliteuniversiteter, og påpeker at hun risikerer å bli utvist hvis hun uttrykker at hun er imot krigen.
For at Russlands fremtid skal endres, er Sasja overbevist om at folk må slutte med å være apolitiske.
STOFF 07
SAMFUNNSSTOFF – Jeg har møtt mange som var imot myndighetene, men som sluttet å tro på muligheten for endring. Derfor følger de ikke med på politiske hendelser og deltar ikke lenger i valg. Hun tror dette var en konsekvens av at dagens politikere fikk enda mer ubegrenset makt over alle livets sfærer. Likevel velger Sasja å fortsette å tro. – Selv om forventningene til fremtiden er uklare og pessimistiske, ønsker jeg å tro på at det finnes en mulighet for endring. Forlot landet «Dasja» er en annen ung kvinne fra Moskva. Hun er 24 år, og lå i sengen sin om morgenen da hun åpnet nyhetsappen Meduza. Der fikk hun vite om krigen. Der og da klarte hun ikke å evaluere det fulle omfanget av det som skjedde. – Det gjør jeg ennå ikke. Det er helt uforståelig. Dasja føler at hun kan være åpen om sine meninger med foreldrene sine, venner og kolleger, men forteller at hun synes det er skummelt å være åpen med mennesker utenfor disse sfærene. Dasja håper at krigen tar slutt så fort som mulig. – Jeg vil bare at folk skal slutte å dø på grunn av denne forferdelige katastrofen. Hun har i likhet med Sasja tenkt på å forlate landet. – Jeg har tenkt at det er moralsk vanskelig å bli her, forteller hun. En annen russer, som allerede har forlatt landet, er 29 år gamle «Irina» fra St. Petersburg. Hun var redd for at grensene skulle stenge, og valgte å dra til Istanbul. Tyrkia er et av landene som enda ikke har stengt flyplassene for russiske fly. – Jeg har ikke lyst til å bli stengt inne i ett land resten av livet mitt, forteller hun. På flyplassen ble hun grepet av redsel, men hun kom seg gjennom det og satte seg på flyet. Ikke alle russere er tilhengere av krigen. Med store sprik i publiserte meningsmålinger kan det være nyttig å også lytte til enkeltmenneskers uttalelser. Kanskje kan vanlige unge russeres personlige opplevelser av situasjonen bidra til et mer nyansert bilde av russeres forhold til konflikten. Til tross for at de ikke bidrar til offentlige tall og statistikk. Putins krig er ikke alles krig.
08 STOFF
APRIL 2022
K U LT U R S T O F F
TØY’N HOLDNING Raptekster har i mange år fått kritikk for kvinnediskriminerende syn. Likevel er det ennå rappere som fremmer slike holdninger. Tekst Hauk Fevang Foto Nina Thuestad Forus Illustrasjon Nadja Asghar For faglig tyngde har vi denne gang tatt en kopp te med rapperen Doriansgrave. Vi møter ham på Litteraturhuset, der han til daglig jobber som prosjektleder. Michael W. Opara, som det står på hans Helfokort, har vært aktiv i det norske rap- og slam-miljøet i 20 år. Denne formiddagen vandrer han ned fra kontoret sitt i Hobbitentøfler. En mann med tykk hud klar til å bevandre et sensitivt tema. Gammelt grovt brød For å forstå kontroversene rundt dagens rapmusikk må vi tilbake til 90-tallets old-school rap. Tradisjonelt er rap en mannsdominert uttrykksform med tekster om individets rolle i rapmiljøet. I motsetning til å skildre hvordan miljøet påvirker jeget, har det ofte handlet om å fremme jeget som dyktig og tøft i relasjon til andre. Vi spør
APRIL 2022
Opara hvorfor det har blitt slik. Han påstår at det har å gjøre med at rapartister ikke er vant med å snakke om følelsene sine. – Rap er utrolig egodrevet. Mange holder seg til å skryte av jeget fordi de aldri har blitt bedt om å uttrykke hvordan de egentlig har det, mener han. Å kapre damer er en av flere egenskaper som det skrytes av, og skildringene av dametekke har blitt drøyere og drøyere. Dette har resultert i at eksempelvis Asap Rocky i dag rapper «sniffing lines off my dick//put the tip of my dick in her nose». Opara påpeker at det på 90-tallet også var en rekke kvinnelige rappere som spilte på sex, og har bidratt til at vi i dag finner den samme
tematikken hos kvinnelige artister som Cardi B. – Lytter du til Nicki, eller Cardi B hører du all denne sex-praten. Du hører at det er så hyperseksualisert. Dette mener han dessverre kan skape en negativ spiraleffekt. – Det som skjer er at når mannen nå lager sine låter tenker han at det er det kvinner liker, selv om det selvfølgelig i realiteten ikke egentlig gir noen mening, sier han. Inn(hip-)hoppet Flere musikksjangere har skapt blest i det de entret den populærmusikalske scenen, og denne prosessen har rappen gjennomgått de siste tiårene. Rap har et rebelsk uttrykk som fanger lytterskarenes oppmerksomhet, med drøy sjargong og glorifisering av hedonistiske verdier.
Spør du besteforeldregenerasjonen passer denne beskrivelsen rock, spør du foreldregenerasjonen er dette rap. – Rock har gjort alle disse greiene i gamle dager, om du ser på Sex Pistols eller Elvis Presley. Jimi Hendrix var en sexmaskin på scenen. Sex selger, forklarer Opara. Hvis artister forsøker å sjokkere med drøye utsagn kan det la døren stå åpen for usunne holdninger i det allmenne raptekstuniverset. «Sjokkerende» er et relativt begrep og sjokk gjenkjenner lytteren kun ved at påstandene er grovere enn de man er vant med. Eminem gjorde seg for eksempel notorisk og kontroversiell ved å skildre at han dreper sin ekskone i låten «Kim» på albumet The Marshall Matters LP (2000).
STOFF 09
K U LT U R S T O F F
Selv om mye av rapmusikken har skapt stor ståhei, er det den myke varianten som i første omgang aksepteres av storsamfunnet. – Rap måtte kjempe sin vei inn, og når det kom inn var det i form av Fresh Prince, som utvannet tyggegummi rap, sier Opara. Derimot er det en forskjell mellom responsen rocken mottok, og rappen mottar. – Hvis du ser på rock så har det alltid blitt karakterisert med «sex, drugs and rock ‘n roll». Man kunne ikke si det om hip-hop før. Det kan du nå, men man kaller det misogyni i stedet. Om dette grunner i dagens vektlegging av politisk korrekthet, eller at musikksjangrene stammer fra ulike etnisiteter lar vi forbli et ubesvart spørsmål. Dukketeater Arven fra old-school rap ligger nå i nye hender, og å vite hva som er lov å si er ikke alltid like lett. Noe som tydeliggjøres av de sterke reaksjonene Tyler, the Creator fikk for homofobiske tekster på albumet Goblin (2011). – Med Tyler slo man raskt ned på det, men misogynien mot kvinner fortsetter. Hvorfor slås ikke det ned på? Det er fordi det er dette de som styrer scenen i bakgrunnen vil ha, mener Opara. Han forklarer at artister må balansere mellom politisk profittskapende og uakseptable holdninger i industrien. En tynn knivegg når homofobi slås ned på mens kvinnediskriminering betyr inntekter. I tillegg forteller han at artistene ikke selv bestemmer hvordan deres narrativ legges fram, og at imaget ofte seksualiseres. Selv på bekostning av det som kunne vært sterk tematikk.
10 STOFF
APRIL 2022
K U LT U R S T O F F
«”SEX, DRUGS AND ROCK N ROLL”.
MAN KUNNE IKKE SI DET OM HIP-HOP FØR. DET KAN DU NÅ, MEN MAN KALLER DET MISOGYNI I STEDET» – Å høre om opplevelsene som homofil rapper før han kom ut av skapet hadde vært en sterkere opplevelse. Det vil jeg høre om, forteller Opara. Det eneste spørsmålet som gjenstår er hvem det er som drar i disse trådene? – Ledelsen i plateselskaper, hevder han Dårlig vane? På den ene siden er banning og grove fraser sentrale virkemiddel innen sjangeren. Selv om artistene åpenbart ikke alltid står inne for den ordrette tolkningen, har de hvert fall tenkt at frasen er kul å nevne. På en annen side går dette ofte kun utover en annen rapper eller lignende, og er ikke samfunnsmessig problematisk. Noe som derimot er mindre harmløst er gjennomgående holdninger med potensiale til å forplante seg hos formbare lyttere. Dette har blitt kritisert tidligere. For eksempel oppsto
APRIL 2022
det en debatt i Norge da Phil T. Rich, nå kjent som Arif, vant Urørt i 2013 med låten «Gal». Daværende kulturredaktør i Adressa, Stian Wallum, kommenterte hvordan sangteksten kunne påvirke hans døtre og mente dette ikke var noe statskanalen burde kringkaste. «Det føltes som å kaste en pølse i en gymsal». Denne sexskildringen er ikke hentet fra en russelåt, men fra «Pekka Pekka» av Cezinando. Russelåter gjennomgår fra tid til annen i media, men Opara mener vi i større grad nøyer oss med å kritisere rappere fra andre land. – I Norge er det mulig å kritisere noe langt unna. Vi er mer forståelsesfulle for våre egne, sier han. Dette er grunnleggende gruppepsykologi, men som sagt har Arif skapt kritiske overskrifter med sine tekster. Opara mener derimot det ville vakt sterke reaksjoner om Cezinandos gymsal-sammenligningen var hans.
– Cez er en av oss. Om jeg sa det ville jeg nok bli steinet, fordi jeg ikke er norsk, sier han. Kan man slenge håret løs med ørene på spiss? Det er lett å spørre seg om kontroversiell rap i stedet kunne hatt et konstruktivt budskap? Ifølge Opara trenger vi både sanger med alvorlige budskap og lettbeinte festlåter. De to typene appellerer til ulike stemningsleier vi kjenner på fra tid til annen. Dessuten framheves artistenes respektive kvaliteter desto mer av kontrastene. Drake sine sømløse hooks gjør at Kendrick Lamars enderim treffer hardere. – Grunnen til at vi setter pris på Kendrick og J. Cole er at vi har Drake på den andre siden. Det er i de lettfordøyelige låtene man ofte finner de grove skildringene. Til gjengjeld har de en mer smittsom stemning, og inviterer lytteren til å slippe seg løs.
På den andre siden har man blant annet rapperen Earl Sweatshirt, som har skapt et levebrød av introspektive tekster over dekonstruerte beats. Derimot erkjenner han at den type rap ikke alltid er egnet til å matche lytterens humør. I 2019 ønsket han å avslutte en konsert med et brak, men da publikum ba han spille en av sine låter som ekstranummeret svarte han: «Not my music. I’m tryna’ turn up!» Opara mener kvinnediskriminerende holdninger omsider vil forsvinne, men at det avhenger av lytterne. – Misogyni fortsetter til det når et metningspunkt eller det skjer et paradigmeskifte hos lytteren. For at forbrukerne skal gjennomgå et holdningsskifte er bevisstgjøring av innholdet i raptekster det første steget. Om vi skal tro Opara vil dette skje.
STOFF 11
K U LT U R S T O F F
MÅNEDENS DEBUTANT: EA OTHILDE 29. april slipper 17 år gamle Ea Othilde EP’en hun har arbeidet med siden ungdomsskolen, How I’d Like It to Fade. Den har vært med henne i store overganger i livet, og nå er den plutselig ferdig. Tekst Kjartan Gjerde
Foto: Koke Plate
Vi møter den slippklare artisten en regntung dag i midten av påsken. Hun ønsket å ta intervjuet på Java i Oslo, en kafé hun knytter mange barndomsminner til. – Jeg bodde rett borti her. Her pleide jeg og broren min å drikke bringebærbrus fra sugerør.
Jeg får nesten skrive en sang om stedet, sier hun spøkefullt. En melodisk dagbok Videregåendeeleven fra Oslo ble tidlig introdusert til musikk av sin familie. Hun spiller, i tillegg til å synge, både piano og gitar. Låtene sine skriver hun selv, basert på hendelser og følelser fra sitt eget liv.
Lokalet lukter søtt av mandelmelk og alkohol, og kryr av folk som har valgt vekk Hemsedal og afterski til fordel for bypåske. Nå pleier artisten å komme hit alene med en bok og se på folk som går utenfor.
– Jeg legger ikke så mye mer i tekstene enn hendelsene jeg skriver om. Det føles ikke helt riktig, men jeg gjør tekstene litt generelle for at folk skal kunne relatere til dem.
– Det er alltid morsomme folk her.
Musikken
12 STOFF
ligger
i
sjangeren
bedroom pop. Det er nedstrippet og intimt, og preges av drømmende beats, tunge basslinjer, og en myk og svevende vokal. – Det å skrive sanger er som å skrive dagbok, sier hun med et lurt smil om munnen og tar en liten pause. Når jeg hører gamle sanger vekkes ofte de samme følelsene som jeg hadde da jeg skrev dem, fortsetter hun. Den spirende artisten forteller at hun synes det er forvirrende når folk tror hun satser. – Jeg vet ikke om jeg satser i det hele tatt. Det er bare for gøy.
Interessen for musikk stikker langt dypere enn ønsket om å bli oppdaget. Hun mener at mange som driver med musikk har et så stort fokus på å bli oppdaget at de mister fokuset på musikken. – Hos meg har det vært helt motsatt, jeg har nesten holdt det igjen. Det gjør kanskje at det føles mer ekte, og jeg tror folk hører det, forteller Ea før hun fortsetter. – Det å skrive og lage musikk er bare en nødvendighet i livet mitt. Det er en måte å oppleve livet på. Til tross for musikkens sentrale del
APRIL 2022
K U LT U R S T O F F
Foto: Nina Thuestad Forus
i Othildes liv, er det ikke først og fremst en musikkarriere hun drømmer om når hun legger seg om kvelden. – Min største drøm er å lage dokumentarfilmer. Jeg vet ikke om hva, men jeg har lyst til å lage noe viktig. Scenedebuten – Det var helt fantastisk. Jeg visste ikke hvordan jeg kom til å reagere, men det føltes likevel naturlig. Ea tar oss tilbake til en marskveld i Oslo, da hun debuterte på scenen. Det var en spent artist som tidligere i år spilte sin første solokonsert på Havstrøm, en opplevelse som ga mersmak. – Jeg tror det var det som gjorde at det gikk så bra og jeg følte meg så avslappet. Det var en så naturlig situasjon å være i. Hun forteller at noe av det hun
APRIL 2022
liker best med liveopptredener er mulighetene det gir til å kommunisere med publikum. – Det var helt fantastisk å se publikum når jeg formidler det live, det er noe helt annet. I tillegg kan man gjøre liveversjoner av låter. Othilde forteller også at hun følte at publikum ikke bare var der fordi det var gøy med konsert, men at de kom for å se og høre henne. Hun fortsetter med å si at hun synes det er kleint når artister leverer dårlige vitser på scenen. Hun måtte holde seg i skinnet for ikke å fortelle vitser da hun sto på scenen. – Jeg er ikke veldig god til å fortelle vitser. Da jeg sto der måtte jeg bite meg i tunga for ikke begynne å fortelle vitser. EP-debut Om kort tid slipper Ea Othilde en EP hun har arbeidet med siden
ungdomskolen. Selv beskriver hun det som et barn hun skal slippe ut i verden.
Etter hvert som slippet nærmer seg kjenner hun på både nerver og spenning.
– Mange av sangene som er på EP’en skrev jeg for flere år siden. Da var jeg en helt annen person med helt andre problemer.
– Jeg føler meg veldig spent om dagen. Iver, er det et ord?
Othilde forteller at hun har mange minner fra EP’en. Både tekstene og melodiene har egne plasser i hjernebarken.
– Da er det det jeg føler. Og veldig inspirert.
– For meg er EP’en mer enn det ferdige sluttproduktet. Det er liksom prosessen som betyr noe. Prosessen med å lage EP’en har foregått lenge, og har gått i et varierende tempo. – Det har vært veldig flytende. Det har gått måneder uten vi har gjort noen ting. Det har tatt veldig lang tid.
Ja.
Når slippet nærmer seg, og ting ferdigstilles får artisten tid til å skrive låter igjen. Hun har flere musikalske ideer og inspirasjoner til en ny EP hun planlegger å slippe neste år. Hva tekstene skal handle om er fortsatt i det blå. – Vi får se hva som skjer i livet. Men det blir ganske nice, sånn jeg har hørt det for meg.
STOFF 13
SAMFUNNSSTOFF
SHIT! FISKE, AS
Glem vadebukser, fiskekort og bestefars hemmelige fiskesteder. Her er litt inspirasjon til lavterskel-fiske i Bergen. «Gi en student et stipend, og han er mett en halv måned. Lær en student å fiske, og han er mett en integrert master.» To utsendte journalister står ved Munkebotsvatnet og ser vekselvis på kartet og på det som skulle være Bergens lettest tilgjengelige fiskevann. Det er andre påskedag, 15 rause varmegrader og strålende solskinn. Rundt oss svirrer solkåte bergensere i tights. Vi blir tatt igjen av en eldre herremann som humret litt av fiskestengene våre da vi på vei opp fra busstoppet spurte om veien til Munkebotsvatnet. – Spørs om det er så mye som rører seg der nå, fortalte han. For kommunen har nemlig bestemt seg for å demme opp vannet. Bak inngjerdinger og gravemaskiner ligger to gråbrune vannpytter på hver sin side av en anleggsvei. Neppe et eldorado for våryr ørret.
14 STOFF
Ekspeditøren ved en av byens fremste sportsfiskebutikker visste tydeligvis ikke om bygningsarbeidet da han anbefalte Munkebotsvatnet som et enkelt og greit fiskested for to amatører. Heller ikke bibelen til enhver bergensfisker, Fiskeguide for Bergensvannene fra 2014, kunne informere oss om vannets litt stusselige tilstand. Det beskjedne forsøket på en fiskereportasje fikk brått et litt dårligere utgangspunkt.
langs turstien. Slentrende ned fra anleggsområdet tindrer det plutselig blått mellom trestammene. – Er det ikke litt cheeky H2O, utbryter fotografen.
– Hva skal det fiskes? spurte ekspeditøren. – Ehh, fisk? svarte vi.
Ferskvannsfiske: Langevatnet 20 meter nedenfor den asfalterte turstien mellom Eidsvåg og Munkebotn, ligger Langevatnet. En bratt fjellvegg avgrenser vannet på østsiden, mens det på vestsiden går en småkupert sti langs vannkanten.
«DET BESKJEDNE FORSØKET PÅ EN FISKEREPORTASJE FIKK BRÅTT ET
LITT DÅRLIGERE UTGANGSPUNKT.»
Men i guideboken står det om ett sted til, et «idyllisk lite vann», som bare skal ligge 200 meter nordover
sneiet vi innom en sportsbutikk for å fikse noen sluk.
Vi slenger fra oss utstyret og flekker frem turens nyervervelser. Løpende til togstasjonen på vei til påskefjellet,
Det gikk som det måtte gå, vi kjøpte selvfølgelig alt vi ble anbefalt. Fire hundrelapper fattigere kan vi til gjengjeld nå rade opp flust med naturtro kopier av ørretens favorittmat.
Etter å ha montert stengene og forsøksvis festet sluken, ved hjelp av masse kjerringknuter, er vi klare for å prøve lykken. Vi har vannet for oss selv, en andeflokk duner innerst i viken, og ølen ligger til avkjøling i vannkanten. I fiskeguiden står det at vannet har en «beskjeden bestand av tildels småfallen ørret». Innbyr ikke til enorme forhåpninger, med andre ord.
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF
Første kast Likevel, allerede på første kast, omtrent før vi har rukket å gjenoppfriske kunnskapen om hvordan en snelle fungerer, biter det. På turen opp gikk vi gjennom kjøreplanen i tilfelle napp. «La fisken slite seg ut før du løfter den på land», for deretter å «knocke den ut Lars Monsen-style, det er mest humant.» I tillegg må vi rekke å få stilt inn kameraet. Den stakkars ørreten får derfor en langsom tur mot sitt endelikt når den fåfengt prøver å røske med seg middagsfangsten.
Omsider ligger den i den usikre hånda til en Stoff-journalist som minst av alt hadde regnet med å få fisk på første forsøk. Snodig første møte med overvanns-verden for den lille fisken, virker det som. Den gidder ikke engang å sprelle. Det er klart det er tøft å skulle «Lars Monsen-knocke ut» den lille krabaten her. Kraften går ut av oss. Skulle man kanskje vist litt nåde? Vi slipper den ut i vannet igjen, og mens den fortumla venner seg til sitt rette element, konfronteres vi med naturens brutalitet.
– Tror dere den helbreder seg selv? spørres det. – Ja ja, det er sikkert litt som et munnsår for oss, svares det.
Det er liv og mangfold i byfjellene, med andre ord, men ingen fiskere.
«DET ER LIV OG MANGFOLD I BYFJELLENE, MED ANDRE ORD, MEN INGEN FISKERE.» Etter den litt vel begivenhetsrike starten, får vi ro til å gjøre det ikke-fiskere på fisketur egentlig skal. Finne noen flate steiner å sitte på. La seg bedøve av den behagelige vårsolen. Sippe på litt medbrakt og prøve et lite kast her og der. Vi lar oss samtidig forundre av at vi tilsynelatende er de eneste fiskerne her. Det er årets hittil beste vær, helligdag, og vi befinner oss bare 15 minutters gange fra Handelshøyskolen. Det trengs heller ikke fiskekort her, som ved alle Bergen Kommunes vann utenfor drikkevannsområder. Når vi trasker rundt vannet for å prøve lykken fra fjellvegg-siden, møter vi bare en barnefamilie, i
APRIL 2022
tillegg til en dame med ansiktsmaling og høyttaler som fotograferer seg selv med selvutløser.
På plass nederst i fjellveggen får vi nok en småørret. Nå, uten engang å diskutere, slipper vi den ned i vannet igjen. Man skal være bra hard for ikke å vise barmhjertighet på en såher dag! Det ser ut til at fangsten ved Langevatnet ble med de to småørretene, uten at noen av dem ligger i sekken når vi pakker sammen. Kanskje ikke vannet for å brødfø kollektivet, dette, men desto bedre for den ikke-fisk-relaterte delen av aktiviteten fisking. – Jeg føler at jeg er i en Stein Torleif Bjella-sang her, sies det når vi pakker sammen utstyret og setter kursen mot sjøen.
STOFF 15
SAMFUNNSSTOFF
«DENNE GANGEN ER DET INGEN NÅDE, BARMHJERTIGHETEN LIGGER IGJEN PÅ FJELLET. DE TO LYRENE ENDER SINE DAGER DER PÅ KAIA.»
Sjøfiske: Biskopshavn Under researchen til reportasjen fikk vi vite av de fiskekyndige at når det kommer til sjøfiske, så er det bare å slenge ut snøret hvor enn det er sjø. Selv langt inne i byfjorden skal det visstnok være mulig å få svære torsk, lyr og makrell. Vi tok dem på ordet, og går derfor bare strake veien nedover fra Langevatnet mot Stemmemyren og Handelshøyskolen. I NHHs skolegård tar flittige økonomistudenter tæne- og kaffepause, og gir oss et stikk av dårlig samvittighet over egne akademiske forsømmelser. Men vi får også høre fra en fyr, som bruker fridagen til å kjøre radiobil med datteren, at han dro opp mye torsk nede i Biskopshavn da han var liten. Så da går turen ned til Biskopshavn, hvor vi tar plass på bryggen rett under en nyoppført boligblokk. Lett solbrente pensjonister ser rart på oss fra balkongen mens de nipper til ettermiddagskaffen, men forsikrer oss likevel om at det bare er å fiske. – Men jeg vet ikke om dere kommer til å få noe, sier de. Vi burde selvfølgelig hørt på lokal og erfart kunnskap, men unge og dumme som vi er forsøker vi
16 STOFF
likevel. Med tyngre sluk på snørene merker vi med en gang at dette er en annen idrett. Kastene går lengre, vinden er sterkere, og havet er villere. Harmoniske ender er byttet ut med skrikende måker. Oppe i byfjellene følte vi oss som herrer over vårt lille, overskuelige rike. Her blir vi ydmyke stilt overfor havets krefter. Kanskje er det miljøskiftet som gjør at den lovede storfangsten uteblir? Uansett hører vi omsider på den eldre gardes råd. Vi kaster sekken på ryggen, og går slukøret videre mot en utstikker vi har sett oss ut 300 meter nærmere sentrum. Industri og lyr Rett ved det nye padeltennis-senteret i Sandviken er det et industriområde med en kai som går langt ut i fjorden. Til tross for et avskrekkende piggtrådgjerde er porten halvåpen. Så da er det vel bare å traske rett inn. Ytterst på kaia blir vi endelig akklimatisert til sjøfisket. Vi setter pris på vinden i fjeset, og med bena dinglende fra bryggekanten ser vi solen bevege seg sakte over mot Askøy mens den bader sentrum i ettermiddagslyset. Også dette er et sted man kan fiske uten å bry seg så mye om fiskingen.
Når fotografen må ta dagen for å spise pinnekjøtt med familien, er det ingen bilder av storfangst på kamerarullen. Ei heller noen byfjords-sværinger i plastposen. Men nå er vi i siget, truffet av en slags behagelig daffhet her vi sitter i ettermiddagssola. Ikke har vi noen familie eller venner som kan by oss på pinnekjøtt, heller.
– Her sitter vi bredbeint med en øl i hånda og bedriver verdens eldste yrke, altså.
Så vi blir sittende, og to minutter etter avskjeden biter det på begge stenger samtidig. På den ene er det et beist av en lyr som følger med sluket opp fra havets mørke. På den andre sitter det en litt mindre en, men begge røskes opp på land og ender opp sprellende i grusen.
Fangsten lå kanskje litt for lenge ubeskyttet i sola. Det er derfor en småråtten eim vi bringer med oss på bussen i retning sentrum. Men bak klypingen for nesen, aner vi ikke også noe annerkjennelse i våre medpassasjerers blikk?
Denne gangen er det ingen nåde, barmhjertigheten ligger igjen på fjellet. De to lyrene ender sine dager der på kaia. Ironisk at fangsten kom etter at fotografen dro, naturligvis, men da trenger vi ikke å tenke på avlivningsteknikk som tar seg godt ut for kameraet. Med mobilen knipser vi et enkelt bilde av dagens største fangst. Vi sitter en time til, drikker opp ølen, og får et par småfisk til som vi slipper ut. Skuldrene er lave og barmhjertigheten tilbake nå som plastposene inneholder noe å putte i stekepannen når vi kommer hjem.
– Er ikke det prostitusjon? Det kan være det samme. Etter en siste lyr, som nå dras opp som om vi ikke har gjort annet, pakker vi sammen stengene.
Fasit etter dagen er uansett varme i kinnene, frisk luft i lungene, og en kollektivmiddag i plastposen. To blide og fornøyde eksempler på at fisking ikke er forbeholdt de fiskekyndige.
Tekst Yngvar Gotaas Bonde & Jonas Vedeler Gudmundson Foto Terkel Eikemo
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF
Fiske i Bergen • Langevatnet og Munkebotsvatnet kan nås ved å ta buss til Handelshøyskolen og deretter gå 15 minutter oppover mot Sandviksfjellet. • I alle kommunale vann som ikke er vanntilsigsområde for drikkevannskilder, kan man fiske uten spesiell tillatelse eller fiskekort. En oversikt finnes på kommunens nettsider. • Andre regler kan gjelde for vann på privat grunn. I sjøen er det derimot fritt frem. • Fiskeutstyr kan lånes hos Skattkammeret (blant annet i Kong Oscars gate) eller Bua (blant annet på Melkeplassen). • Fiskeguide til Bergensvannene kan kjøpes for 70 kroner hos flere sportsbutikker i Bergen sentrum. Her står det om fiskeregler, type fisk, tilkomstmulighter og tips for de fleste fiskevannene i Bergen.
APRIL 2022
STOFF 17
FOTOSTOFF
I SITT RETTE ELEMENT
Christine Bouché (27) har gått to år på Oslo fotokunstskole, etterfulgt av tre år på KMD her i byen. Hun står nå for første gang på andre siden av «akademiet», men stresser ikke med prosjekter og karriere. Det er tydelig at prosessen er like viktig for Bouché som resultatet: Å fotografere får henne til å se, gir rom til refleksjon, og muligheten til å bli kjent med seg selv i møte med andre. Og skulle en filmrull bli ødelagt i fremkallingen har hun likevel fått en fin dag ut av det. Det er helt sikkert.
18 STOFF
APRIL 2022
FOTOSTOFF
Hvordan vil du beskrive fotografiene dine? De lever som regel i sin egen virkelighet, og endres sammen med hva som kommer dem i møte i ettertid. Det er spennende. Jeg kunne sagt at serien er et slags selvportrett, men jeg tror det også har mulighet til å være mye mer. En ikkelineær fortelling, basert på visuell assosiasjon.
Hvordan jobber du med foto? Observerende og tenkende. Det ble naturlig å jobbe analogt, for det er et medium jeg kan bruke tid på og bygge tillit til personen jeg fotograferer. Den analoge prosessen gir rom for refleksjon, og etterarbeidet lar meg se det helhetlige. Det er kanskje den største delen av arbeidsprosessen. Redigere, sortere, bestemme. Henge opp. Ta ned.
APRIL 2022
STOFF 19
FOTOSTOFF
20 STOFF
APRIL 2022
FOTOSTOFF
Hva inspirerer deg? National Geographics-samlingen min. Jeg har vokst opp på en øy, med havet rundt meg, og tilbringer mye av tankene mine der. Jeg har levd både på havet og over tregrensen. Det inspirerer meg. Jeg tar mye bilder av familien min, og ser en del i familiearkivet. Jeg kunne likt å kjøre rundt og sett i andres familiealbum, som et vitne til en tid jeg ikke var en del av – det er så fruktansvärt interessant, som man sier på svensk.
Hva gjør du når du ikke fotograferer? Jeg tror jeg har muligheten til å være interessert i mange ting samtidig. Det kan få meg til å spore av, og det er en god ting. Da vil jeg alltid være tilgjengelig for hva enn som måtte falle meg inn å gjøre. Jeg har nettopp funnet en kjeller rett ved der jeg bor, som skal bli et sted jeg kan bråke litt på søndager, for eksempel. Når impulsen byr seg.
APRIL 2022
STOFF 21
FOTOSTOFF
22 STOFF
APRIL 2022
K KU U LT LT U UR RS ST TO OF FF F
SMÅBY STATE OF MIND Et skjønnlitterært dypdykk inn i et helt vanlig øyeblikk. Tekst Astri Nyaas Foto Kais Chaouch
«Du har elleve arrangementer denne uken» «Elleve?»
mellom ladestasjoner for elbiler. Hvor setninger som «hadde vært villig til å drepe for et godt vintagemarked nå», har en helt selvfølgelig plass i ens vokabular.
«Ja, elleve.» Facebook-kalenderen er klar og tydelig. Her er det lite rom for diskusjon. Jeg trekker pusten sakte. Plantebytting, vinsmaking, nyåpnet bruktsjappe, utstilling, konsert, foredrag, utsalg av brukskunst. The list goes on. Min manglende entusiasme for en uke fullstappet med innholdsrike begivenheter er vanskelig å ignorere. Det kjennes som en tullete kontrast til et liv i en hjemby hvor det er like langt mellom interessante kulturbegivenheter som det er
APRIL 2022
Tegnene er der, jeg trenger sosial detox. Det kan virke som om det dreier seg om et akuttbehov. Men det er vanskelig å finne små lommer av egentid, når man svømmer i konserter, dansbare DJ-sett, paint and sip og performancekunst. Når man drukner i bruktmarkeder, vintagekupp og pop up keramikk-utsalg. Her kan man aldri være sikker på om den beste kvelden i ens liv kanskje foregår et helt annet sted akkurat nå. I et pilsetilbud man avslo, en konsertbillett man takket
nei til eller et Facebookarrangement som man rett og slett ikke orket å klikke seg videre på.
tilfeldig onsdag, heller enn en digital to do-liste som bitchslapper deg ved ukestart.
Her venter det nye muligheter rundt hver eneste sving. Her må man aktivt rømme fra potensielt fete opplevelser.
«Astri!»
Jeg haster over brosteinen, holder meg for øynene. «Det hadde egentlig vært kult å være litt alene akkurat nå!» Også haster jeg hele veien nordover. Hjem til påske. Hjem til et bysentrum som får Loddefjord til å se ut som Upper East Side Manhattan. Behagelig begivenhetstomt. Hvor timeplanen din er noe du snubler over en
En bil har stanset på tvers av handlegaten. Irriterte bilister tuter. All ferdsel har stoppet. «Karin?» Hun stikker hodet ut av det nedrullede vinduet, gliser med alle smilerynkene på en gang. «Så nå er du tilbake på påskeferie? Tre dager for seint til markedet.» «Jeg vet, Widerøe suger!» Hun ler, totalt uheftet av trafikkorken hun er opphavskvinne til.
STOFF 23
K U LT U R S T O F F
«Flaks for deg at jeg skal holde en ny pop up. Hva passer best for deg, helgen eller neste uke?»
du kjenner. Familiære fjes som sild i tønne. Crowden er en lun og lett klaustrofobisk klem.
«Helgen er best. Kanskje søndag?»
En hakket mer behagelig klem enn enkelte av byens andre alternativer. Kjøpesenterbaserte Lucero som kombinerer de folkekjære konseptene taco og disko. Kjellerpubbete Nordlænningen hvor jeg en gang observerte tre trampstamps på en kveld. I januar.
«Done deal. Vi sees!» Hun råner videre. Jeg tenker på håndplukket vintage. På da jeg anså den som en luksusvare, og ikke som overpriset mas på annethvert gatehjørne. På sassy kommentarer og livsråd fra en vintage-matriark og life coach fullstendig uten filter. «Let’s be honest, skulderputer har vel aldri vært helt din greie.» Det legendariske mekkaet Overfloden hadde opphørssalg i Karin elsker mote og pensjonere seg.
secondhandvintage, som tre år fordi ikke greier å
Men de er også byen. Byen hvor nye typer arrangementer og steder får status som sjeldne eksotiske fugler. De speides etter, markeres i kalenderen. Sees frem til. Fotobokkafé? Har vi det her? Holder de til i Nord-Norge? Utstillingsåpning? En hvilken som helst slags utstillingsåpning? En drivhusbasert plantekaffebar? Så langt utenfor sitt naturlige habitat? Det kan man selvsagt ikke gå glipp av.
«LET’S BE HONEST, SKULDERPUTER HAR VEL ALDRI VÆRT HELT DIN GREIE.» Også tenker jeg på Dama di. Som ikke er damen din, men hele Bodøs dame. Eller navnet på det eneste dugelige lokale utestedet, om du vil. Titt og ofte gjenstand for puns av tvilsom karakter, tidvis gjenstand for kulturelle arrangementer. Dit kommer en middels kjent artist utenbys fra, og dit kommer alle
24 STOFF
Og lokal keramikk og brukskunst? Det finnes. En gang i året, på Rønvik Velforening. Marianne leier ut håndsydde lamper og enorme malerier av hunden sin. Som ellers kanskje også er Nord-Norges stiligste mynde. Hun har lyst til å ha et malekurs for oss. Eller muligens lære oss en ting eller to om linosnitt. For det er jo
«så hyggelig med unge kunstentusiaster». En tittel vi strengt tatt ikke har ofret noe annet enn vårt eget oppmøte for å fortjene.
«Ja!» «Du drømte at du prostituerte deg i bytte mot kunstglass?»
«EN DRIVHUSBASERT PLANTEKAFFEBAR? SÅ LANGT UTENFOR SITT NATURLIGE HABITAT?» Ingunn fra håndverkstimene på ungdomsskolen stiller ut noen tekstiler. Venninnen hennes disker opp med noe keramikk. Her kan man snuble over en håndlaget vase eller tre i foretrukket glasur. Hvis man er heldig.
«Nei, nei! Jeg måtte jo betale for tingene. Jeg drømte at jeg prostituerte meg for å få lov til å komme inn i en butikk og kjøpe kunstglass!» Latteren min lager ekko inne på badet. Det knitrer i telefonen når hun fortsetter.
Men kunstglass? Det blir nok vanskelig. Det kan man bare drømme om. Det gjør ett av mine Bodøbaserte favorittmennesker med jevne mellomrom.
«Kanskje jeg burde tolke det som et tegn på at det er på tide å flytte vekk fra Bodø snart?»
«Det var helt sykt!»
«Eller kanskje du burde tolke det som et tegn på at man aldri burde bo noe annet sted.»
Og jeg tenker at hva det nå enn var, så var det nok neppe så sykt, men holder likevel telefonen tettere inn til øret mens hun forteller. «Den nye butikken var stengt ikke sant. Også ble jeg så desperat etter å kjøpe glass og krus hos han fyren som eide den, at jeg lot han ta på rumpa mi. Jeg var nesten i ferd med å ha sex med han for å få det jeg ville ha!»
Jeg tror hun smiler i sin ende av røret. Det blir stille en stund før hun snakker igjen. «Men sånn helt seriøst. Du skulle virkelig ha sett hvor mye fint han hadde!»
«Som var... håndblåste glass og krus?»
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF
SOLFAKTOR
4,7%
En pils ute er som kjent bedre enn ti under taket. Bergens beste uteservering, hvor er du? Tekst Julie Strand Klausen Foto Nina Thuestad Forus
Bergen er verdens fineste by når solen skinner, og mange har kanskje merket at det rykker litt i utepilsfoten i det siste. Derfor har vi testet oss gjennom malt og humle for å finne en hagestol og et vaklende bord til din fremtidige ultimate utepilsopplevelse. Dette gjorde vi selvsagt slik at du ved neste solglimt vet akkurat hvor du skal rette styret på bysykkelen for en pilsende brus.
APRIL 2022
STOFF 25
SAMFUNNSSTOFF Egon Kjøttbasaren Pris: 98kr for 0,45L Ringnes Hjørnet av hjørnesofaen som utgjør Bryggen og Torget finner vi på uteserveringen til Egon. Egon tilbyr mye forskjellig, og man rekker nesten å bli solbrent på tiden det tar å lese menyen. Plasseringen gir deg utsikt til både Torgallmenningen og Bryggen, og samtidig er det sol mesteparten av dagen og varmelamper til kvelden. Det er i tillegg kort vei til omtrent alle typer nattmat som finnes – så kort vei er det faktisk at uteserveringen preges av sultne måkeskrik og truende stup. Stup så nære at enkelte journalister får lyst til å gjemme seg under bordet. Ikke stedet å gå om man er redd for fugler, altså.
Kolonialen Pris: 80 kr for 0,5 L Hansa Kolonialen, nærbutikken på Sydneshaugen med skjenkebevilling, er sjarmerende og autentisk, og gir følelsen av å være et sted der naboer kan møtes tilfeldig. Inne i lokalet finnes kun én tapp, og det spilles koselig, generisk jazz. Kolonialen er akkurat det de lover – en liten hjørnebutikk der du kan spise is og drikke pils etter jobb. Her er det dessverre noe dårlige solforhold på dagen, men perfekt om du møter en gammel bekjent på vei hjem fra lesesalen.
Pergola mat & vinbar Pris: 99 kr for 0,4 L Birra Moretti Godt gjemt i Skostredet finner man Pergola. Søken etter vinbaren minner om en skattejakt med flytende gull i vente. Foruten et lite skilt med en vinranke på, er det lite som tyder på at man finner en bar inne i smuget. Fremme i bakgården finner vi noen halvveis vintage hagemøbler i plast, som heldigvis er det eneste som er halvveis med Pergola. Inne i baren får man virkelig følelsen av å ha dratt til et annet land, noe uteplassen også bærer preg av. Solvinduet i båkgården er dessverre kjempekort, noe som gjør at Pergola passer best på varmere dager. Vi ser for oss pizza og aperitivo her på en lun sommerkveld.
26 STOFF
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF Café Opera Pris: 86 kr for 0,4 L Hansa Uteserveringen var allerede full på solsiden da Stoff ankom, så her bør man være tidlig ute! Det er neppe verken lunsjmenyen eller påskeliljene på Café Opera som trekker både Bergens studenter og B-kjendiser hit, men det skader ikke. Her får du servert skikkelig fortauskafé-stemning, uten at det blir for selvhøytidelig. Det eneste som trekker ned er at uteserveringen er liten og ikke har plass til alle i Bergen. Kle deg lett, vær forberedt på å vinke til kjente som går forbi og ikke sitt for lenge uten solkrem.
Nobel Bopel Pris: 78 kr for 0,4 L Frydenlund På Nobel Bopel er det feriestemning med en gang solen titter frem. Da Stoff stakk innom en varm onsdag formiddag, kunne man ha trodd det var juli og fellesferie allerede. Bilfrie gater, smijernsbalkonger og pastellfarger på Møhlenpris gjør at Nobel Bopel føles koselig og helt passe forlatt. Bypåske-fredelig, rett og slett. I tillegg serveres det skikkelig digg kaffe og lunsj, noe som gjør Nobel Bopel til den komplette sommerpakken.
Cornerteateret Pris: 99 kr for 0,5 L Frydenlund I sin pistasjgrønne drakt finner vi Cornerteateret nedenfor Nygårdsparken. Huset skiller seg ut fra sine stål- og glasskledde naboer, og myten sier at det har fått navnet etter cornerflagget på fotballbanen like ved. Cornerteateret er kanskje det stedet som byr på mest festivalstemning i Bergen, og uteserveringen ligger så åpent og ubeskyttet at pilsen føles på kanten til ulovlig. Vi anbefaler å kombinere utepilsen her med en is fra deres geniale isdisk.
APRIL 2022
STOFF 27
SAMFUNNSSTOFF Trikken 106 Kafé og bar Pris: 52 kr / 70 kr (student/voksen) for 0,4 L Hansa På Trikken får du både by og strand. Nabolagspuben har en plassering som både har trafikken susende forbi og samtidig utsikt til badestemning på Nøstet. En stor fordel er at man kan trekke inn i hjemmekoselige lokaler om det skulle suse en byge forbi – slik det i kjent bergensk stil ofte kan gjøre på en sommerdag. En annen stor fordel er de hyggelige studentprisene, noe som kan komme godt med når Lånekassen doesn’t come through. Med et navn som Trikken var det kanskje ikke uten grunn at ordet Bybane ble tema for flere av samtalene Stoff hadde her. Det kan med andre ord være greit å styre unna akkurat dette stedet om du har mange venner i bystyret. Noen trikk så vi riktignok aldri noe tegn til.
Landmark Pris: 84 kr for 0,4 L Hansa Uteserveringen til Landmark langs Lille Lungegårsdvann er bare åpent når det er fint vær, og er så liten at man nesten glemmer hvor den er om vinteren. Men når den først er der, er det virkelig stemning: som ved et brått sceneskifte går Lille Lungegårdsvann fra å være en forblåst fuglekoloni til å ligne mer på en europeisk storby. Den lille flekken med bord føles som en viktig del av våren i Bergen. Noen vil si at den er et like viktig vårtegn som både gjøken og bladene på trærne. Solen skinner omtrent fra morgen til kveld: Det eneste hinderet for kveldssolen er KODE 1, noe man kan vurdere å rive for en god sak. Det skal ikke mer enn et grønt teppe, fargesterke hagemøbler og en bar på hjul til for å skape en utepils-vibe. Dette har Landmark skjønt verdien av. Vi også! Tommel opp.
28 STOFF
APRIL 2022
K U LT U R S T O F F
HUMORISTEN HOVLAND Ragnar Hovland har også skrevet i studenttidsskrift, gått i filmklubben, og brent stipendet på kafé. I år feirer han 70 år og 40 årsmarkering av studentromanen Sveve over vatna. Tekst Thea Mendez Okkelmo Illustrasjon Marie Haugen
– Boken var grusomt kjedelig, så jeg la den bare i ovnen. Skulle den vinne nobelpris liksom? Det er ikke politikk eller religion som får Ragnar Hovland til å begå bokbrenning. Saul Bellow ble rett og slett for kjedelig for en mann som har blitt omtalt som Norges morsomste forfatter. Vi møter han i Oslo, der den vestlandske forfatteren har bodd de siste 30 årene. Nærmere bestemt, det litt overelegante Hotel Bristol, for et glass vin og et sildesmørbrød. Kaffistova, sentral i boka Dr. Munks testamentet, var dessverre påskestengt. Det synes ikke Hovland noe om. – Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal drive og dra på påskefjellet. Det er jeg imot. Det er et par dager til han fyller 70 år, noe han bekjenner at han gruer seg litt til. Han ble født en vårdag i Bergen og flyttet i oppveksten mye rundt på Vestlandet ettersom faren var prest. Oppveksten har trolig hatt betydning for at mye av det han har skrevet nettopp skildrer «reisen som selve målet». I flere bøker møter vi karakterene på en reise eller leting, men som ender opp med å drive dank, drikke og bare leve livet. «Det var ein fyr som hadde sagt til meg: Kvifor begynner du ikkje på universitetet? Der kan du gå i år etter år og likevel ikkje bli til noko når du er ferdig».
APRIL 2022
STOFF 29
K U LT U R S T O F F
Hovlands univers er fullt av absurditeter, språklige tvetydigheter og rappkjefta karakterer som fletter sammen det hverdagslige og livets hardere undertoner. – Jeg henter fra eget liv, selv om det ikke er selvbiografisk. Det er også inspirert av bøkene jeg har lest. Nysentimentalisme, vestlandssurrealisme og ironisk naivisme er ord ofte brukt for å beskrive det hovlandske språket. Selv vil han helst slippe å beskrive det – det er bare slik han fører pennen. Ja, er det like uredigert som det virker? – Det varierer. Jeg skulle gjerne ha jobbet mer uredigert, det er jo tross alt en viss struktur i bøkene mine. Men det er lite som er planlagt på forhånd. Hovland forteller at han til romanen 1964 bare visste at han skulle kopiere siste setningen i en Charles Dickens-bok som avsluttning på sin egen. Hva er setningen? – Nei, det husker jeg ikke. Men det er en fin en. Passer til å avslutte en bok med.
30 STOFF
Pensum for en bergensstudent Den hovlandske bibliografien består ikke bare av romaner, noveller og dikt, men også en e-post-samling, et popleksikon, og en bok med 20 bøker og nesten like mange sjangre i én – for å nevne noe. Likevel er det én bok han alltid blir spurt om: kultboken Sveve over Vatna. Den forteller historien om en prestesønn som flytter fra bygd til by for å studere på 70-tallet, fordriver tiden med kjærlighet og musikk, og møter den legendariske Dr. Munk og Waglen, som hver har sin egen oppfølgerbok. Og her kommer vi og spør om den igjen. Er du lei av å prate om den? – Ja, litt. Jeg skrev i et forord et sted at det kan føles som at det er den eneste boken jeg har skrevet. Det er den alle vil at jeg skal skrive om igjen, hele tiden. Men jeg har tenkt å skrive en avsluttende bok om de tre karakterene. Hovland er ikke sikker på hvorfor den fortsatt treffer så godt 40 år etterpå, men tror det har noe å gjøre med at den ikke er skrevet slik romaner pleier å skrives.
– At den er gjennomsyret med respektløshet appellerer til enkelte sjeler. Særlig litt yngre sjeler, sier han og smiler lurt. Selv er han en mer lavmælt og rolig mann enn det man kanskje ville trodd etter å ha lest bøkene hans. Beskrivelsen «introvert eksibisjonist» går ofte igjen. Men boken, som er så full av one-liners at den har en egen wikiquotes-side, sparer ikke på kruttet. – Det er gøy å få dem til å si og gjøre ting jeg selv ikke ville gjort. Munk og prestesønnen har nærmest levd sitt eget liv siden de først ble skapt i en novelle til et tidsskrift. Der var han selv med i redaksjonen, noe som i en periode tok så mye tid at studiene havnet på sidelinjen. Mer litteratur og film enn politikk Han forteller at politikken var en stor del av studiehverdagen. AKP var store og det hang plakater til solidaritetsaksjoner over alt. Han kunne alltids gå i en demonstrasjon eller to, men lot seg aldri helt engasjere. Dr. Munks iherdige kommunisme harselerer med tidsånden og språk-
bruken på det politiske 70-tallet. Hovland vedgår at prestesønnens litt uengasjerte bidrag gjenspeiler det som var hans egen tilnærming til det. – Jeg var mer interessert i å se film og lese bøker enn å drive med politisk arbeid. Men det var gøy også, det var liv og røre og folk brant for ting. Han har inntrykk av at studentlivet har blitt mindre politisk siden da, selv om han poengterer at han ikke er oppdatert på studentbergen nå. I tillegg tror han det er hardere kår både for å komme inn på universitetene og å klare seg i arbeidslivet. – Før fikk man seg jobb om karakterene var bra eller dårlig. Man kunne alltids få en jobb i skoleverket. Noe han selv fikk med sine studier i filologi og fransk, selv om prestesønnens sløve studietid ikke kan sies å samsvare helt med hans egen. Bare en metroulv Selv slappe semestre i utlandet var mer avslappede på 70-tallet. I likhet med prestesønnen dro unge Hovland til Paris, men for å skrive hovedoppgave om Boris Vians Dagenes skum. Ved universitetet Sorbonne var det ingen som hadde
APRIL 2022
K U LT U R S T O F F
VI SKULDER ALLE HERREN EIN DØD, OG VI SKULDER LÅNEKASSEN EIN EKSAMEN. - SVEVE OVER VATNA
fortalt han hvor veilederen hans var, og det første og siste møtet med han ble kort. – Da jeg fant han beit jeg meg fast og sa «du skal være min veileder». Det hadde han ikke hørt noe om, og ikke kjente han til boka heller. Da gikk jeg og hevet stipendet, og så kunne jeg leve herrens glade dager og gå på kino og kafé. Men Metroulven, som terroriserte undergrunnen i Paris, er ikke inspirert av den virkelige byen.
skrevet det jeg skulle skrive, og om så var kan jeg ikke si meg misfornøyd. Men jeg skal nok fortsette så lenge det er liv i meg. Jeg er litt avhengig av å skrive. Den mystiske siste setningen i 1964 og Dickens bok, som utrolig nok ikke passer for å avslutte et portrettintervju, lyder som følger: «Og eg såg ikkje lenger nokon skugge av at eg nokon gong skulle skiljast frå henne igjen.»
Er det en metaforulv? – Bare en metroulv. En dag var den der, passa liksom. Jeg bruker nesten aldri metaforer. Avhengig av å skrive Siden han skrev om metroulven har han skrevet omkring 50 andre bøker, pluss gjendiktninger, samt oversatt over 70 bøker. Et tiår utga han hele to bøker i året, men det begynner å bli noen år siden han var like produktiv. Selv om han ikke skriver like mye lenger kan han fortelle at han nå jobber på en barnebok og en roman han ikke helt klarer å avslutte. – Jeg har tenkt at jeg kanskje har
APRIL 2022
STOFF 31
K U LT U R S T O F F
ET BEHOV FOR Å SKAPE Tekst Jonas Vedeler Gudmundson Foto Benedikte Bergevik
Ingo er en stilstudie i å ha mange baller i luften. Allikevel ser det ut som musikeren, kjent for de fleste gjennom rapgruppen Hester V75, har full kontroll på utallige prosjekter.
32 STOFF
APRIL 2022
K U LT U R S T O F F
– Det er ingen som egentlig har kontroll, smiler Ingebrigt Ryland «Ingo› Røyrane. Vi sitter på tynt utemøblement i solsteken utenfor Café Opera. Røyrane reflekterer over hva han egentlig driver med. – Jeg tror ikke jeg er den beste på å gjøre mange ting på en gang. En vandrende kontradiksjon, muligens. For er det noe Røyrane gjør, er det mange ting på en gang. I 2015 entret Røyrane rapscenen sammen med kompisgjengen i Hester V75, og har siden vært en del av Bergens yrende kulturmiljø. I skrivende stund er han aktuell med en rekke prosjekter. To singler, «Hengt seg opp» og «Nær meg», sistnevnte i samarbeid med også bergensbaserte Gabben, har satt sounden til den nyetablerte soloartisten. – Nå gleder jeg meg til å slippe en mer rappete låt, konstaterer han. Singlene til Ingo har så langt vært en sammensmeltning av pop, rap og R&B, med tematikk som kjærlighet og nærhet. Han reflekterer over hiphopens utvikling, og er litt lei av den skrytete rappen, og fornøyd med at man nå kan skildre følelser og virkelige opplevelser i låter. – Jeg liker å være han kisen som kan snakke om følelser, og være litt sårbar, sier han. Tomlene intakt I tillegg til alle de andre prosjektene studerer han ved Bergen Arkitekthøgskole, hvor han har gått to år. I fjor sommer bestemte han seg for å ta et friår fra studiene for å få tid til seg selv og alle prosjektene. Parallelt med soloprosjektet som musiker, er Ingo dirigent i flere store prosjekter. I smuget på østsiden av Kulturhuset bygges det et nytt tilskudd til Bergens uteliv. Der skal en ny bar og samleplass for bergensfolket stå. Det er en kreativ gjeng som er satt sammen for å lage den nye baren, på initiativ fra Kulturhusets egne. – Det er jo en sammensatt gruppe av kreative folk, som lager et sted for andre kreative, forteller han. Og i spissen av en arbeidsgruppe på syv står han med ansvaret for interiør, bygging av bar, elektrisitet og flere essensielle aspekter av en bars
APRIL 2022
nødvendigheter. Røyrane er en mann med tomlene intakt. Med lenende positur mot døren til den nye baren innrømmer han at han har vanskelig for å si nei til nye prosjekter, før han med stor livlighet forteller han om gruppens studietur til Berlin. Der bodde de i en shitty AirBnb med spy i oppgangen, og utforsket Berlins mange barer og miljøer.
var også her Ingo spikret sin neste singel. En beat fra prosjektet ble til hans kommende singel «Rastløs».
– Det var ganske tidig, vi bare gikk rundt på barer.
Lauritzen har også satt i gang et nytt prosjekt i Balestrand, hvor han restaurerer et hotell. Her igjen dukker Ingo opp, som en evig hardtarbeidende protagonist.
Forhåpentligvis gir studieturen til Berlin avkastning i form av en bar som kan tilføre noe nytt til byens uteliv. Å skape noe for andre – Jeg har et veldig behov for å utrykke meg selv, og for å skape ting. Han vipper på kaffekoppen, i takt med knipsende lyder fra fotografens kamera. Vi diskuterer hvorfor og hvordan han har endt opp med å bli en stor bidragsyter til kulturscenen. Ivrig forteller han om det som driver ham mest: Å skape områder og steder for folk, og gjerne bidra i å samle mennesker sammen. Skape sosiale og kreative plasser. – Musikk er jo også sånn, noe som samler folk. Jeg digger å lage musikk og å stå på scenen, bekrefter han.
– Det er litt førstemann til mølla. Vi lagde demoen [til låten] i Balestrand, fordi vi tenkte at det var en «Ingo-låt», også gjorde jeg den ferdig i Oslo, forteller han.
I mangel av presis, real journalistisk informasjon om Ingo som arbeidsmann, har vi fått tak i en beskrivelse fra ingen ringere enn Mr. Balestrand selv: – Jeg kan ikke snakke for Ingo, men jeg elsker å jobbe med han fordi han og jeg er veldig like på at vi er store drømmere med store ambisjoner. Han er ekstremt bestemt på hva han liker og hvordan han vil ha ting, forteller Kjartan Lauritzen via tekstmelding. At Lauritzen er en kødden fyr er gammelt nytt for de fleste, men den kildekritiske sansen til undertegnede stoler blindt på lovordene.
«JEG HAR ET VELDIG BEHOV FOR Å UTRYKKE MEG SELV, OG FOR Å SKAPE TING.»
Det å ta mye ansvar og være en fremtredende figur, kan være krevende. Men det virker ikke som om Røyrane har tenkt så altfor mye på det. Selv forklarer han at hvis det er noe man er god til, så må man gjøre det. Enkelt eksemplifiserer han sin egen tankegang: – Om du er flink til å lage keramikkrus, må du bare gjøre det. Så blir du flinkere, og til slutt kan du gjøre det resten av livet. Med andre ord – Røyrane har funnet det han er god på, og han gjør det.
– En mer arbeidsom og flink fyr skal du lete lenge etter! avslutter han. Det er neppe tilfeldig at Ingo ansees som en arbeidsom og flink fyr. Farssiden består nemlig av en lang rekke tømrere. Med gode karakterer var det prakket på han at han skulle gjøre noe akademisk, men til slutt tok han det uunngåelige valget, og begynte på yrkesfag. Han gikk sin egen vei, og det har i ettertid vist seg å være riktig valg. Nå høster han fruktene, til musikalske rytmer.
Musikalsk tømrer i Balestrand Til Balestrand, like utenfor Sogndal, har Ingo blitt en fast pendler. Han har flere vers på Balestrand Badeklubb, et sammensatt musikalsk prosjekt arrangert av rap-kollega Kjartan Lauritzen. Det
STOFF 33
SAMFUNNSSTOFF
ETIKK OG ØKOHVETE En dag som sjef i oljefondet. Løst gjenfortalt. Tekst Oskar H. Tveitdal Illustrasjon Ingvild Hauglid
Himmelen har satt slusene på fullt, så regnet trommer hardt og ustoppelig mot vinduene. Du titter oppgitt ut på takrennene som spyr ut uhorvelige mengder med vann som danner grumsete bekker i vannavlederne. «Neimen om jeg vet», tenker du i et øyeblikks motløshet, men tar deg raskt i det. Ikke før Dovre faller vil det sømme seg for en fremragende og ytterst yndet finansmann – hvis hele Norges befolkning avhenger av – å la seg tynge av noe så trivielt som været! Du titter bort på nattbordet. Oppslått på side 48 og demonstrativt plassert oppå rapporten om Global Investment Performance Standards, ligger Petter Stordalens Endelig mandag!. Natten igjennom har du ligget våken og grublet. «Som å sette bukken til å passe hvete-sekken», hadde en Rødt-fyr sagt om ansettelsen din. Dette summet konstant i bakhodet natten igjennom. Uansett hvor hardt du knyttet nevene, liksom for å presse mer lystbetonte stemninger frem, sank disse foruroligende ord ned over alt annet. Men så! I febrilsk jag etter ditt indre zen, fant du sitatet. Og jaggu for et sitat! «Å være fryktløs er å være redd, men hoppe likevel.» Du smiler tilfreds: det hele er ikke så ille som du først trodde. Det skal gå greit liksom. Månedene har gått, og kontroversene rundt ansettelsen din har duftet hen. Du stod på ditt, og dette ditt, det var bra saker. Du var redd, men hoppa likevel. Mobilen vibrerer i lomma. Det er på tide å komme seg på jobb. Skikkelig frokost blir det ikke tid til. Får bli noe jafs fra 7-Eleven ved kontoret.
34 STOFF
Ned trappa, ut i skitværet. Haste bort til kontoret på el-sparkesykkel. Vinden river i ansiktet. Heller enn å la seg irritere av været skal du la deg inspirere. Tenk Stordalen! Tenk Stordalen! Okei... Er det ikke herlig tilfredsstillende hvordan regnet liksom vasker gatene for skitt og støv? Dette er riktig innstilling, tenker du idet du småløper inn på 7-Eleven. Mens du står der og noe forfjamset forlanger en rollerburger, slår det deg. Plutselig og uventet. Regnet er et bilde på fondets fremtidige vekst. Alt regnet treffer, det er fondet. Regnet er penger som strømmer på, liksom flommer inn, hardt og ustoppelig som på soveromsvinduet. Shit, hvor du er god! At slikt et bilde skulle la seg oppdrive i det du i natt anså for å være et altfor begrenset hode kan bare bety én ting: Du er ment for denne jobben. Og ikke bare ment for den, du med ditt knirkefrie og storslagne vesen er skapt for den! I ekstase nærmest hopper du opp trappene til kontoret. Du hilser blidt på de du møter. Godt plassert bak skrivebordet slår du på PC-en og sjekker planen for dagen. Det er ikke skrevet opp voldsomt mye. Først ut er et møte om revurdering av tredje forslagsrunde til nye etiske retningslinjer. Det er ennå ti minutter til møtet starter, så du rekker å gire deg opp med en to-tre inspo-videoer på YouTube. Du kjører den vante rekka. Først en om personlig utvikling, deretter en litt dypsindig (man skal jo bryne seg litt), før det hele avsluttes med en trist om sultende barn som gir fra seg alt de eier. Idioter. Videoene drar deg inn i rett modus, men den siste blir litt for trist. Du
rekker heldigvis å summe deg før det banker på døren. «Kom inn», roper du. Og inn kommer de, stolte som få. Du har alltid irritert deg over dem. De på etisk avdeling. Dette med etiske retningslinjer var vanskelig. For det handla jo om mer enn sympativekkende YouTubevideoer. Såpass skjønner du. Men som i samtlige møter med etisk avdeling sitter du møtet igjennom og skjønner nada. Merkelige utregninger for risikofaktorer blir kastet frem og tilbake. Selskaper du aldri har hørt om og knapt skjønner hva driver med gås etter i sømmene som om de skulle ha bedrevet slaveri. For det meste sitter du taus, men passer på å komme med bifallende nikk når det blir sagt noe som trolig er viktig. Konsentrasjonen varer bare så lenge. Og for deg som har nok å stri med varer den knappe to timer. Det merkes av de andre. De ser på deg, noen tydelig irritert. Du ser tilbake på dem, smiler dumt. En av dem skal til å si noe, men så ringer telefonen din. Det er Sting. «Jeg må nok ta denne», sier du viktig. En av dem himler med øynene. Hun får anerkjennende trekk på skuldrene fra noen av de andre. Så går de.
samme, men at det ikke lot seg gjøre grunnet etiske hensyn og manglende investeringsvilje i eget land. Han blir glad og letta. Så spør han om du og USA-gjengen er ledige neste søndag. Det er dere helt sikkert. Og du kan banne på at du skal få med Stordalen. Kvelden var rå. Alle utenom Stordalen ble med videre på nach. Sting dro i gang allsang. Han hadde også tatt med seg noen sekker med økohvete. Og da det mot slutten ble foreslått at dere skulle prøve dere på noe Sting kalte «weet» var ingen vonde og be. Morgenen etter våkner du i tidenes bakrus. Du ligger halvveis oppi en av sekkene med økohvete. Mens de andre var en tur ute i parken, tenkte du å vise deg fra din mer dristige side, og tjuvstarte på denne «weeten». Men til din skuffelse skulle det vise seg at Hurum Mølles «organic wheat» ikke ga artig rus. Bare vondt i magen. Og ikke nok med det. Det er mandag. FAEN.
Dere har vært litt av og på siden USA-turen. Det er en stund siden dere snakket sist. Da var det du som ringte først, så du er letta og selvtilfreds idet du svarer. Han skal til Oslo på møte med norsk hveteforening og forhåpentligvis få enerett på å importere økohvete fra Hurum til England. Han er tydelig engasjert og lurer på om du er enig i at det er «good business». Du sier som sant er at dette er ypperlige saker og juger om at du har prøvd å få Oljefondet til å investere i det
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF
«DU ER MENT FOR DENNE JOBBEN. OG IKKE BARE MENT FOR DEN, DU MED
DITT KNIRKEFRIE OG STORSLAGNE VESEN ER SKAPT FOR DEN!»
APRIL 2022
STOFF 35
K U LT U R S T O F F
KULTURELL FØRSTEHJELP
Tekst Isabel Engelsen Fox Illustrasjon Kari Olvik Olsson
Med førstehjelpskurset fra jobben friskt i minnet utfører du de livreddende første stegene i ABC-metoden på din livløse medstudent. De kommer etter hvert til sans og samling, men det er fortsatt noe som ikke stemmer. Vi må gå hardere til verks: vi trenger kulturell førstehjelp.
Vi har entret årskvartalet hvor solen ikke lenger går ned innen arbeidsdagen er omme. Var du som flere andre reiselystne studenter i påsken? Da røk kanskje du også på en chartertur med storfamilien, som plutselig ikke ga like stor avsmak som da du var en radikal fjortenåring. På mange måter går vi lysere tider i møte, kun overskygget av en snikende eksamensangst. For å forhindre at studentbergen skal bli kronisk på tuppa av dette må vi gi dem noe å se frem til. De trenger en oppdatert kulturkalender, og de trenger det nå. Selv om det blir deiligere å være ute fremover fins det likevel én viktig anledning der du burde holde deg inne, og det er på Stoff sin slippfest. Vår 54. utgave skal feires onsdag den 27.april med hjemmesnekret dansegulv, DJ-sett og generelt god stemning. Denne gangen har vi søkt nye impulser og lanserer utgaven for første gang på Bergen Assembly. Dersom du har et ironisk ønske om å havne på glattcelle for kvelden er politistasjonen i praktisk nærliggenhet. Kødda! Please vær grei. Etter slippfestens morsomheter kan du sette ditt alkoholforbruk under det filosofiske søkelyset. Studentersamfunnet arrangerer debatt om rusreformen den 28. april på Kvarteret. Seansen kan forventes
36 STOFF
å bli både krydret og stimulerende til den gode samtalen. Allerede den 29.april kan du gå inn i det kulinariske sjiktet av pilsing: 7Fjell arrangerer nok et åpent bryggeri etter suksessen fra mars. Kun en kort busstur fra sentrum står i veien mellom deg og en etterlengtet reparasjonspils. Dersom du trenger et musikalsk innslag for at fredagen din skal bli komplett kan du ta deg en tur innom Studinekoret Sirenene sin 25-års jubileumskonsert på Verftet samme kveld. Er du en av dem som faktisk bruker vinylspilleren du har på display i kollektivstuen? Da kan du få valuta for pengene ved å ta turen innom Vinylmania Platemesse på Hulen den 30. april. Forhåpentligvis finner du et nytt bangeralbum fra 70-tallet du kan spille på din neste lyttesession, eller hva enn det er man gjør som vinylentusiast. Er du videre interessert i å utforske hva Bergens suburbane strøk har å tilby, er det nok en gang kun en kort busstur mellom deg og neste gastronomiske opplevelse. Lystgården på Landås byr nemlig på torsdagsmiddag den 5.mai. Langbordet skal dekkes med mat fra Norges første plantebaserte foodtruck, Vegan Pop Up Café.
Skulle du mot formodning ikke ha anledning til å komme er det heldigvis ikke mange dagene før neste plantebaserte attraksjon finner sted på Lystgården. Den 8.mai arrangerer de et plantemarked med fokus på spiselige vekster. Her vil de stille med kafé og veiledning fra ulike plante- og hagebruksentusiaster. Ferske sveler og klimavennlig kompetanse? Ja, takk! La oss imidlertid ikke være for rask på avtrekkeren nå. Før du stiller opp på plantemarked er det flere kulturelle snask og slikkerier som kan være verdt å få med seg. På KODE er det åpning av arkitekturutstillingen NABO: Hvordan skal vi bo sammen? den 6. mai. Utstillingen inviterer til diskusjon om et vidt spenn av samfunnsutfordringer som ensomhet, klimakrise, boligpolitikk og eldrebølge. Alt skal være sentrert rundt tre ulike innslag de kaller en møteplass, nabokveld og nabonatt utenfor KODE 2, med innslag av mat og drikke fra Smakverket. Etter du har tilegnet deg omfattende kunnskap om arkitektoniske løsninger som kun er en akademiker verdig, kan du dra til Hulen for en fullstendig utblåsning på konsert. Oslobandet From Scratch spiller der den 7. mai, og for de av oss som så dem spille på Vill Vill Vest i fjor
kan vi garantere at dette er noe man ikke burde gå glipp av. Som support har de med seg den bergensbaserte kvartetten Vepsestikk, som melder at vi kan forvente varme vibber og groovy rytmer. Om konserten blir allergivennlig er derimot en annen sak. Er stumfilmkonsert mer din nisje er det akkurat dette du kan få med deg den 11.mai, når Bergen Filmklubb holder stumfilmkonsert av 1928-filmen The Passion of Joan of Arc. Til lydspor stiller Bergens egne Fucales. Et perfekt arrangement for de som elsker grov, energisk og drømmende musikk i søt harmoni med en filmatisert rettssak fra 1431 med lange tagninger, pregende nærbilder og tankevekkende skildringer. Som sagt en nisje, men utvilsomt en severdig opplevelse! Til sist gir slutten av mai deg en unik mulighet til å utvide algoritmen din på Spotify. Den 20.mai arrangeres to-dagersfestivalen FOMO, med lovende ord om at det er her du kan finne din nye favorittartist. Up and coming artister fra nært og fjernt inntar Kulturhusets scene, deriblant navn som Sipho, Ekkstacy, Santino Le Saint, Bo Milli og Blomster. Vår herre har gitt deg to ører, og nå er det på tide å bruke dem.
APRIL 2022
QUIZSTOFF
PSYKO Q U IZ Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Oline Løseth
Diagnoser og parterapi, psykoanalyse og personlighetstyper. Det er tid for å teste kunnskapene dine i faget alle elsker å kunne: Psykologi.
01 02 03 04 05 06 07 08 09
Fra hvilken gresk myte kommer betegnelsen “narsissistisk personlighetsforstyrrelse“ fra? Hva er navnet på Freuds beryktede teori om gutters konfliktfylte følelser rettet mot sin far og dragning mot sin mor i 5-årsalderen?
Hva er mest støttet av forskning i psykologien når det gjelder par: “Like barn leker best”, eller “opposites attract”?
Hvilket kjønn ser ut til å ha mer variasjon i IQ, menn eller kvinner?
Hvilken filosof er kjent for å ha kommet med følgende utsagn om bevissthet: “Cogito ergo sum”? På norsk: Jeg tenker, altså er jeg. Hvilket begrep, som beskrev en dramatisk emosjonell tilstand med ukontrollerte følelser, ble brukt som diagnose for mange kvinner (og noen menn) på 1700- og 1800-tallet? Hva er navnet på forskeren som fikk hunder til å sikle ved lyden av en bjelle?
Hvilke to psykologer har i vår vært i hardt vær for å snakke om «markedsverdi» når det gjelder kvinner i datinglivet?
Hvilke symptomer har man ofte hvis man blir diagnostisert med “histrionisk personlighetsforstyrrelse”?
10 11 12
Hva er det tidligere navnet på schizofreni?
Hvilken nevrotransmitter er ansvarlig for belønningsfølelse og er også sentral i avhengighet? Hvordan pugger man best til eksamen: Avslutte lesedagen med å dra ut på fylla, eller avslutte lesedagen med å dra hjem og se på Netflix?
Poengscore 1-4 riktig: Uff da. Kanskje på tide å komme seg inn i podcast-verdenen. 5-8 riktig: Alle kan jo litt om psykologi – deg inkludert. 9-12 riktig: Gratulerer! Du har herved fortjent æren av å alltid kunne sette en diagnose på folk du ikke liker.
Fasit: 1. Myten om Narkissos, jegeren som ble forelsket i sitt eget speilbilde. 2. Ødipuskomplekset. 3. Like barn leker best! Nåværende forskning antyder par, generelt sett, fungerer best dersom de er mer like enn ulike. 4. Menn. 5. René Descartes. 6. Hysteri. 7. Ivan Pavlov. 8. Frode Thuen og Peder Kjøs. 9. Man er ofte dramatisk og teatralsk, kokett, overfladisk, og har et behov for å være midtpunktet i sosiale settinger. 10. Dementia praecox. 11. Dopamin. 12. Dra ut på fylla! Når man drikker alkohol øker konsolideringen av minner fra perioden rett før. APRIL 2022
STOFF 37
K U LT U R S T O F F
BRUS: Jarritos I skrivende stund skinner solen ned på Bergen og belyser alt det vakre med byen. Alt som kan gå på både to og fire bein, samler seg i parkene eller på byfjellene. Det som trengs på en solskinnsdag er en god brus, og siden Tab X-tra har gått ut av produksjon må man prøve noe nytt. Dermed har vi den meksikanske brusprodusenten Jarritos som leverer så til de varmegrader. Med et variert utvalg av smaker som mango, ananas og mandarin laget på en naturlig måte, blir smaksløkene tilfreds og tørsten slukket. Det pene femtitallsdesignet på glassflaskene kommer til å vende blikk i hver park du besøker. Folk kommer til å spørre «hva drikker du?», og da kan du svare med et lurt smil. «Nei, det er jo Jarritos».
PODCAST:
Ballspark Alle kan bli en bergenser. Du trenger bare å bo her og skaffe deg en funky regnjakke. Ikke stol på paraplyer. En essensiell del av bergensopplevelsen er SK Brann. Det er hele byens lag og knytter oss sammen på godt og vondt. Bergens Tidende sin podcast Ballspark er en perfekt introduksjon for de som vil lære mer om Bergens stolthet. Ledet av Mads Bøyum, Anders Pamer, Eduardo «Doddo» Andersen og Håkon Lorentzen, er denne podden knall for å få med seg nyheter, hva som skjer på banen og debatter om å bruke unge talenter eller etablerte spillere. Debattene fører ofte til flere krangler, som er hetere enn hva man hører i Fredrik Solvang sitt studio. Jeg anbefaler en Jarritos med vannmelonsmak til denne podcasten.
ALBUM:
Another Side of Bob Dylan av Bob Dylan Dette albumet viser to sider av Bob Dylan. Den poetiske siden hvor Dylan er på toppen av sitt kreative, lyriske og kunstneriske uttrykk og den useriøse siden, hvor han bare tuller og ikke vil bli tatt seriøst. Den poetiske siden av platen kommer til høyde med sangene «Chimes of Freedom» som maler bilder i hodet ditt med hver linje, kraftig inspirert av den franske poeten Arthur Rimbaud og symbolismen. Den samme påvirkningen finner man i «My Back Pages» hvor Dylan tar avstand fra sitt profet-stempel. Disse sangene blir møtt med «I Shall Be Free No. 10» som er en surrealistisk reise hvor Dylan bare tuller og vil komme vekk fra den seriøse tematikken. Jeg anbefaler å drikke en Jarritos med guava smak til dette albumet.
OPPSKRIFT:
SANG:
Mama, You Been On My Mind av Bob Dylan Dette er den fineste sangen jeg vet om, som jeg kan høre på når som helst. Enten det regner på Fløyen eller jeg ligger i parken med en Jarritos i hånden. Denne sangen skulle egentlig vært inkludert på Another Side of Bob Dylan albumet, men ble av en eller annen grunn ikke med. Hver eneste linje i denne sangen treffer noe dypt inne i meg, og jeg er grepet med en gang første setning er sunget. Dette er ikke en håpløs kjærlighetssang, det er mer en bekjennelse av sine egne følelser. Dylan vet nøyaktig hva han vil formidle med denne sangen. Jeff Buckley sin versjon av låten er for øvrig også veldig vakker. Jeg anbefaler å drikke en Jarritos med jordbærsmak til denne sangen.
38 STOFF
Tekst Joakim Holmen Egenæs Foto Sofie R. Berrefjord Illustrasjon Elina Ulén
Det bruser over i Bergen, solen skinner og alt er bra.
Pasta all’Arrabbiata Denne oppskriften er enkel å lage for en mulig stor pay-off. Det eneste du trenger er litt tid. Arrabbiata betyr «sint» på italiensk, så her trenger du litt chili, men vi begynner med tomatene. Ta noen mellomsmå tomater i en tørr panne, stek de til de har blitt myke og forkullet, og legg disse i en skål i 20 minutter til de har kjølt seg ned. Når tomatene har kjølt seg ned så skreller du av skallet på tomatene. Finn fram en kjele og dekk bunnen med olivenolje, finhakk fem fedd hvitløk og en til to chilier, fres disse i kjelen til hvitløken får litt farge. Ta tomatene og hell de oppi kjelen, og la dette koke i 20 minutter. I mellomtiden koker du pastaen din. Når 20 minutter har gått bruker du en blender eller stavmikser på sausen til du får en smooth konsistens. Anbefaler å drikke en Jarritos med limesmak til denne retten.
APRIL 2022
SAMFUNNSSTOFF
SIDEN SIST Tekst Hannah Emilie Rørslett Johansson Illustrasjon Kais Chaouch
Siden forrige utgave har det vært påskeferie og forhåpentligvis har du logget litt av og nytt påskesolen. Samtidig har du kanskje følelsen av at du ikke har fått med deg hva som har skjedd. Her kommer en oppdatering.
Det er fortsatt krig Dessverre kan vi ikke melde om fred i Ukraina, men heller om at store ødeleggelser og tap av liv holder frem. Russland har ikke lyktes å invadere Kyiv og kampene nå hovedsakelig er i øst. Det meldes om krigsforbrytelser, og forferdelige bilder dukker stadig opp i media. Over fem millioner Ukrainere har flyktet landet. Sanksjonene mot Russland har vært sterke. Nato og EU, inkludert Norge, har bistått med militært utstyr. Ukraina har nå også sendt søknad om medlemskap til EU. Korn og energimangel Før krigen stod Ukraina for 12 prosent av verdens hveteeksport. Egypt, for eksempel, får 80 prosent av sin hvete fra Ukraina og Russland. Krigen får dermed store konsekvenser for de mange brødelskende land i Europa og Midtøsten. Russland er også Europas hovedeksportør av gass, og denne avhengigheten har
APRIL 2022
gitt enda en utfordring i et allerede presset energimarked. Det er bare å glede seg til enda høyere drivstoffpriser i tiden fremover. Valg Det har vært valg i både Ungarn og Serbia. I Ungarn ble høyrepopulisten Viktor Orbán gjenvalgt og i Serbia ble nasjonalisten Aleksandar Vučić sittende ved makten. Begge har nektet å slutte opp om vestens harde linje mot Russland, og Vučić mottok gratulasjoner fra sin gode venn Putin etter valgseieren. Observatører har kritisert valget for ikke å være fritt, blant annet fordi Orbáns parti eier store deler av media. I Frankrike kjemper Marine Le Pen og Emmanuel Macron om presidentjobben. Le Pen representerer partiet Rassemblement national, på norsk oversatt til «Nasjonal samling» (gulp), og vil blant annet forby hijab. Macron representerer sentrumpartiet La Republique en
Marche. Hvilken retning Frankrike marsjerer, vet du bedre enn meg. Store demonstrasjoner på Sri Lanka I Sri Lanka har innbyggerne sett seg lei på korrupsjon og økende energiog matpriser. Store folkemasser har tatt til gatene med krav om at presidenten Gotabaya Rajapakse går av. Politiet har møtt demonstrantene med vannkanoner og skudd. Corona Nei, jeg snakker ikke om ølen du kanskje har nytt i løpet av påsken, men et virus med samme navn som du kanskje har vage minner om. Her i Norge har livet begynt å gå tilbake til normalen, men i Kina er flere store byer i lockdown. I Kina kjører de nemlig en null-covid strategi der hele samfunnet stenger ned ved nye utbrudd. Det er fortsatt mange uvaksinerte eldre, og vaksinen brukt i Kina har også vist seg å være mindre effektiv enn andre varianter. I Shanghai, som nylig var i full
lockdown, gikk mange innbyggere tomme for mat da de i flere uker ble nektet å forlate husene sine. Kamp for kjærligheten Det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. For bare 50 år siden var det å være mannlig homoseksuell likestilt med seksuelt misbruk av dyr. Regjeringen beklaget kriminaliseringen av homofile, men kampen er ikke over. Homofile blir fortsatt utsatt for vold på åpen gate i Norge og prester får fortsatt lov til å nekte å vie homofile par. Samkjønnede par har heller ikke automatisk foreldrerett til barn de får ved donor eller surrogati. Det er en overvekt av unge skeive som forteller at de har selvmordstanker eller som har forsøkt å ta eget liv. På verdensbasis er tilstandene mye verre og sju land har fortsatt dødsstraff for homofili.
STOFF 39
2 5 . MAI — 08 . J U N I 202 2
70 ÅR M E D FE STS PI LLE N E I B E RG E N
UNDER 30/STUDENT: KUN KR 190
G R I EG HALLE N LØ RDAG 04 . J U N I KL 2 1 : 0 0
LE S M E R : W W W. FI B . N O
Peaches Musikk kjent fra The Handmaid's Tale, Sex Education, This Way Up, Mean Girls og Lost in Translation.
Foto: Hadley Hudson
The Teaches of Peaches Anniversary Tour 2022
