SAMFUNNSSTOFF
DETTE ER IKKE DERES KRIG Stoff har snakket med vanlige russere for å høre hvordan de opplever krigen i Ukraina.
Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Marie Haugen
Washington Post kunne i en artikkel i mars melde at 58 prosent av russere støtter invasjonen av Ukraina. Men stemmer egentlig tall fra russiske spørreundersøkelser? Nesten nøyaktig én måned senere kunne Radio Liberty referere til en undersøkelse publisert av forskere fra London School of Economics. Den konkluderte med at 53 prosent av deres respondenter - til sammen 3000 voksne - støttet krigen, og enda viktigere: at russere i spørreundersøkelser ikke forteller hele sannheten når de blir spurt om sin mening om krigen i Ukraina. Vi har dykket dypere ned i dette temaet. Hva slags meninger gir vanlige russere uttrykk for når de ikke blir spurt av et statlig kontrollert opinionsbyrå? For å få tilgang til disse meningene har vi benyttet oss av en kryptert app, Telegram, og tilbudt full anonymitet til kildene våre. Dette på grunn av at russere nå kan risikere femten år i fengsel for å snakke ut om krigen. Sjokk og maktesløshet «Sasja» fra Moskva er 21 år og var hjemme da hun åpnet Telegram. Hun hadde fått meldinger fra vennene sine. Slik fikk hun vite at krigen var startet. Hun forteller at hun kjente på sjokk og maktesløshet. Det er følelser hun fortsatt bærer på. Sasja har alltid vært imot krig, sier hun, og imot Putin og hans parti Forent Russland. Det er også hennes foreldre. – Krig fører aldri noe godt med seg, og ingen har rett til å ta noen andres liv.
APRIL 2022
Sasjas venninne «Julija», fra Josjkar-Ola, den største byen i republikken Mari El, ble også sjokkert. Da hun fikk vite om krigen, trodde hun først at det var en militærøvelse, men forstod etterhvert at det var en fullskala krig. – Jeg diskuterte denne situasjonen med noen venner for noen dager siden. Jeg sa at jeg først ikke trodde det var mulig at Russland kunne gå til invasjon på grunn av konsekvensene jeg visste det kom til å få, forteller Julija.
Føler seg fremmed Sasja er usikker på om majoriteten av russerne er for demokratiske verdier. – Streber de virkelig etter frihet? Jeg vet med sikkerhet at selv om vi som er imot krigen er en minoritet, føler vi oss medskyldige i det som foregår. På grunn av denne usikkerheten har hun vurdert å forlate landet.
«KRIG FØRER ALDRI NOE GODT MED SEG, OG INGEN HAR RETT TIL Å TA NOEN ANDRES LIV.»
Sasja føler ikke noe behov for å skjule meningene sine for dem hun har rundt seg. Men, som hun påpeker, er omgangskretsen hennes begrenset. Hun er sikker på at majoriteten av hennes jevnaldrende fra store byer er imot krigen.
– Jeg tenkte på det også før krigen begynte. Jeg er misfornøyd med landets politiske kurs. Russland er et stort land, og mentaliteten til en stor andel av samfunnet er konservativ og fremmed for meg. Noen ganger uroer det meg, forteller hun.
– Men jeg kan ikke si det samme om de eldre generasjonene, for dem er situasjonen helt motsatt, forteller hun.
Sasja tror også at 22 år med propaganda har spilt en rolle for folks mentalitet, og for at hun nå føler seg som en minoritet.
Julija, på sin side, studerer ved et av Moskvas eliteuniversiteter, og påpeker at hun risikerer å bli utvist hvis hun uttrykker at hun er imot krigen.
For at Russlands fremtid skal endres, er Sasja overbevist om at folk må slutte med å være apolitiske.
STOFF 07
