K U LT U R S T O F F
TØY’N HOLDNING Raptekster har i mange år fått kritikk for kvinnediskriminerende syn. Likevel er det ennå rappere som fremmer slike holdninger. Tekst Hauk Fevang Foto Nina Thuestad Forus Illustrasjon Nadja Asghar For faglig tyngde har vi denne gang tatt en kopp te med rapperen Doriansgrave. Vi møter ham på Litteraturhuset, der han til daglig jobber som prosjektleder. Michael W. Opara, som det står på hans Helfokort, har vært aktiv i det norske rap- og slam-miljøet i 20 år. Denne formiddagen vandrer han ned fra kontoret sitt i Hobbitentøfler. En mann med tykk hud klar til å bevandre et sensitivt tema. Gammelt grovt brød For å forstå kontroversene rundt dagens rapmusikk må vi tilbake til 90-tallets old-school rap. Tradisjonelt er rap en mannsdominert uttrykksform med tekster om individets rolle i rapmiljøet. I motsetning til å skildre hvordan miljøet påvirker jeget, har det ofte handlet om å fremme jeget som dyktig og tøft i relasjon til andre. Vi spør
APRIL 2022
Opara hvorfor det har blitt slik. Han påstår at det har å gjøre med at rapartister ikke er vant med å snakke om følelsene sine. – Rap er utrolig egodrevet. Mange holder seg til å skryte av jeget fordi de aldri har blitt bedt om å uttrykke hvordan de egentlig har det, mener han. Å kapre damer er en av flere egenskaper som det skrytes av, og skildringene av dametekke har blitt drøyere og drøyere. Dette har resultert i at eksempelvis Asap Rocky i dag rapper «sniffing lines off my dick//put the tip of my dick in her nose». Opara påpeker at det på 90-tallet også var en rekke kvinnelige rappere som spilte på sex, og har bidratt til at vi i dag finner den samme
tematikken hos kvinnelige artister som Cardi B. – Lytter du til Nicki, eller Cardi B hører du all denne sex-praten. Du hører at det er så hyperseksualisert. Dette mener han dessverre kan skape en negativ spiraleffekt. – Det som skjer er at når mannen nå lager sine låter tenker han at det er det kvinner liker, selv om det selvfølgelig i realiteten ikke egentlig gir noen mening, sier han. Inn(hip-)hoppet Flere musikksjangere har skapt blest i det de entret den populærmusikalske scenen, og denne prosessen har rappen gjennomgått de siste tiårene. Rap har et rebelsk uttrykk som fanger lytterskarenes oppmerksomhet, med drøy sjargong og glorifisering av hedonistiske verdier.
Spør du besteforeldregenerasjonen passer denne beskrivelsen rock, spør du foreldregenerasjonen er dette rap. – Rock har gjort alle disse greiene i gamle dager, om du ser på Sex Pistols eller Elvis Presley. Jimi Hendrix var en sexmaskin på scenen. Sex selger, forklarer Opara. Hvis artister forsøker å sjokkere med drøye utsagn kan det la døren stå åpen for usunne holdninger i det allmenne raptekstuniverset. «Sjokkerende» er et relativt begrep og sjokk gjenkjenner lytteren kun ved at påstandene er grovere enn de man er vant med. Eminem gjorde seg for eksempel notorisk og kontroversiell ved å skildre at han dreper sin ekskone i låten «Kim» på albumet The Marshall Matters LP (2000).
STOFF 09
