samfunnsstoff
borgerråd for klimaet Extinction Rebellion har lagt frem borgerråd som et forslag for å skjerpe Norges klimapolitikk. Er en slik løsning demokratisk?
Helt i frontlinjen blant dagens klimaaktivister står Extinction Rebellion. Gruppen opererer som et internasjonalt systemkritisk nettverk av aktivister, og har gjennom et utall ikke-voldelige demonstrasjoner opparbeidet seg status blant verdens ledende klimaforkjempere. Siden oppstarten i 2018 har sivil ulydighet vært Extinction Rebellions fremste virkemiddel i kampen for å påvirke styresmaktene til å ta mer ansvar for klimakrisen. Gruppens norske fløy har tatt til orde for at myndighetene bør utnevne et borgerråd – et rådgivende, representativt utvalg som skal «sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn.» Et slikt borgerråd skal ifølge Extinction Rebellion kunne bidra til at for andringer blir gjennomført raskere enn i dagens politiske system. Dette har skapt reaksjoner, og flere har omtalt den foreslåtte ordningen som udemokratisk. En av dem er Høyres stortings representant Peter Christian Frølich. Han er i utgangspunktet ikke kritisk til Extinction Rebellions aksjoner med sivil ulydighet, som flere andre har reagert på, men stiller seg tvilende til hvordan borgerråd-konseptet
faktisk vil kunne fungere i praksis. – Extinction Rebellion har et mål om å flytte politiske beslutninger ut av Stortinget og inn i et «borgerråd». Hvem skal oppnevne dette borgerrådet? Hvem skal sitte i det?
En demokratisk løsning Konfrontert med Frølichs utsagn, reagerer Christian Hansson fra Extinction Rebellions mediegruppe sterkt. Hansson ser på dette som et aktivt forsøk på å sjekke dem ut av debatten.
«extinction rebellion mener vel antakelig at borgerrådet skal bryte med klima- og energipolitikken som folket har ønsket gjennom flere stortingsvalg» Hvilken politikk skal det føre? Er et borgerråd i det hele tatt kompatibelt med Grunnloven? spør Frølich. Videre argumenterer han for at en borgerråd-løsning – som en tidligere har sett i land som Storbritannia, Irland og Polen, imidlertid ikke tilknyttet Extinction Rebellion – er udemokratisk. – Extinction Rebellion mener vel antakelig at borgerrådet skal bryte med klima- og energipolitikken som folket har ønsket gjennom flere stortingsvalg. Det finnes ikke noe annet ord for dette enn udemokratisk, poengterer Høyre-politikeren.
Han kan også fortelle at dette ikke er første gang Extinction Rebellion opplever at politikere fra Høyre stempler dem som udemokratiske. – Extinction Rebellion er demo kratisk. Det er overraskende at Frølich fortsetter å spre drøye, usanne anklager om oss. Han har fått borgerråd forklart flere ganger, fra eksperter, politikere og Extinction Rebellion, skriver Hansson i en e-post. Hansson viser til at borgerråd er et anerkjent eksempel på et samtaledemokrati. I praksis vil det fungere slik at tilfeldig ut valgte innbyggere diskuterer seg frem til mulige løsninger i samråd med eksperter. – Det vil være rådgivende til Stortinget. Verktøyet egner seg til komplekse og politisk vanskelige saker og kan være nyttig for å finne klimaløsninger som befolkningen stiller seg bak, avslutter Hansson.
Peter Christian Frølich, foto: Høyre
40 stoff
Christian Hansson, foto: Privat
Som svar til Hansson peker Frølich igjen på at Extinction Rebellion
selv har lansert borgerrådet som en måte å få folkevalgte politikere ut av veien. Videre spør han seg hvorfor de ønsker en rådgivende enhet til Stortinget når de mener at det politiske systemet ikke fungerer. – Extinction Rebellions retorikk oser av idyllisert, revolusjonært svermeri, hevder Frølich. Frølich mener at dette koker ned til at Extinction Rebellion ikke anerkjenner at Stortinget kan bidra til å løse klimakrisen, og at det er nett opp der han selv er fundamentalt uenige med dem. Veien videre I skrivende stund pågår FNs 26. klimakonferanse i Glasgow. Her er representanter fra verdens land samlet for å stramme inn på klima målene og bli enige om hvordan disse skal nås. På de 26 årene som har gått siden den første klima konferansen i regi av FN, vil man ta hardt i dersom man påstår at arbeidet med å redde jordkloden har gitt nevneverdig fremgang – siden 1995 har de globale CO2-utslippene bare steget. Allerede på klimakonferansens tredje dag ble Norge hengt ut som et verstingeksempel hva gjelder klima politikk, og ble tildelt «prisen» dagens fossil. Under konferansen deles prisen daglig ut til land som «gjør mest for å bidra minst». Om dette gir den nyinnsatte regjeringen ytterligere insentiv for å stramme opp i klimapolitikken de kommende årene, vites enda ikke, men dette er svar vi forhåpentligvis vil få i uken som kommer. Tekst Endre Holm Vassenden Illustrasjon Hanne Hauge november 2021
