LEDER
Fritt ord D
et finnes mange meninger om hvordan det bladet du holder i hånden bør være. St Olav har da også gjennom årene endret profil mange ganger, i takt med nye tiders behov og nye redaktørers preferanser. Vi som har ansvaret nå, tar gjerne imot kritikk av det vi gjør og den redaksjonelle linjen vi følger. Vi vurderer kritikken så godt og velvillig vi kan, men vil nok ikke alltid være enig. FORRIGE NUMMER av St Olav hadde et mangfol-
10
Dominikanerne feirer 100 år i Norge!
74
Mange lar seg forføre av løgner
dig innhold: biskoppelige ord, intervjuer, reportasjer, forkynnelse, kunsthistorie, menighetsbesøk, kulturkritikk m.m. Det noen imidlertid reagerte heftig på, var noe som sto i en sak om en dokumentarfilm om pave Frans. Vi korrigerte mistolkninger av pavens uttalelser om partnerskap og likekjønnede relasjoner, gjenga hva katekismen sier om saken og intervjuet to katolikker om deres syn. En av dem uttalte seg kritisk om Kirkens lære om homofili. Dette førte til at St Olav ble beskyldt for å spre vranglære. Noe som etter vanlig språkbruk betyr at man prøver å overbevise folk om noe som er i strid med rett lære. Det kan knapt sies i dette tilfellet. Intervjuede personers uttalelser og signerte artikler er ikke uttrykk for redaktørenes, bladets eller Kirkens oppfatninger. Man kan selvfølgelig mene at redaksjonen bør prioritere annerledes, og avholde seg fra å informere om synspunkter som er i strid med Den katolske katekisme, men det mener ikke vi. Det ville blitt et for trangt rom å operere i for et blad som har mange funksjoner. SAKLIG DEBAT T bør ingen frykte, heller ikke
når den dreier seg om sider ved Kirkens morallære. Historien viser at denne ikke er uforanderlig. Synet på dødsstraff er et nærliggende eksempel. Trient-konsilets katekisme (1566) fastslo at dødsstraff kan være legitimt, det samme gjorde Den katolske kirkes katekisme (1992), men pave Frans endret dette i 2018: dødsstraff er utillatelig under enhver omstendighet. Andre eksempler på utvikling i Kirken er synet på jødene, senest dokumentert grundig i siste SEGL. Det kan være at Kirkens lære om homofilt samliv blir stående for all fremtid. Men det er ikke sikkert, og vi bør i hvert fall ikke avholde oss fra å diskutere saken. Den angår mange katolske medkristne, dypt og eksistensielt.
DET UFORANDERLIGE i vår tro er vel forvart.
Kirken er klar på hva som er tidløst. Dens dogmer legges ikke ut til diskusjon. Det vi her snakker om, er Kirkens holdninger og praksis i konkrete moral- og livsførselspørsmål. Selv et pavelig rundskriv kan diskuteres, når det utlegger noe som er erkjennbart for den menneskelige fornuft: den naturlige morallov. Det skjedde i 1968 da encyklikaen Humanae vitae ble offentliggjort. Det gjaldt særlig forbudet mot kunstig prevensjon. Det kom kritiske synspunkter, ikke bare fra legfolk, men også i et hyrdebrev fra de nordiske katolske biskoper: «Ingen, heller ikke kirken, kan løse noen fra forpliktelsen til å følge sin samvittighet og til å bære det ansvar dette medfører.» DA TIDSSKRIFTET ST.OLAV ble slått sammen
med kirkebladet Broen i 2010, var ett av biskop Eidsvigs ønsker at bladet skulle forbli «åpent for kritikk og debatt.» Her var han på linje med hva bladets mest markante redaktør, dominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn sto for. I en lederartikkel om den frie debatt blant katolske kristne, skrev redaktøren i 1965: «I Kirkens liv er slike samtaler selvregulerende. Innebygd i meningsbrytningene mellom katolske kristne er der nemlig er stort, usynlig fellesskap: Nestekjærlighetens lov, enhetens imperativ under biskopens selvsagte lederskap og ansvar, forpliktelse til å fordype troen til troskap, nødvendigheten av en større innsikt og kunnskap i våre kristne holdninger.» VÅRT MÅL er å finne en rett balanse mellom au-
toritet og frihet, i troskap og lojalitet mot våre oppdragsgivere. Vi skal gi svar, men også stille spørsmål. Vi har mange oppgaver. Blant dem er å gi interesserte katolikker av norsk eller utenlandsk opprinnelse informasjon om hva som foregår i den universelle og den norske katolske kirke. Og å formidle kunnskap om katolsk tro og tanke, samt gi innsyn i hvordan katolikker forholder seg til aktuelle spørsmål, også når de er uenige. Slik håper vi at St Olav fortsatt vil fremstå som en troverdig katolsk stemme i norsk offentlighet.
Nils Heyerdahl
Redaktør 1–2021 | ST. OLAV
3
