KUNST Norske kirkeskatter
Helgenskrinet fra Hedalen Hedalen stavkirke i Valdres er sjeldent rik på inventarstykker fra middelalderen. Et av dem er det unike relikvieskrinet som til vanlig står på en hylle på korveggen. Nå skal det ut i verden – til London. TEKST: KAARE STANG OG INGEBORG MAGERØY, RIKSANTIKVAREN
V
i har tidligere presentert den fornemme Hedals-madonnaen St. Olav (Nr. 4–2018). Skrinet er et annet praktstykke som er særlig aktuelt denne våren. British Museum arrangerer i år en stor utstilling med tittelen «Thomas Becket: Murder and the Making of a Saint». Utstillingen varer fra 22. april til 22. august. Utstillingen er viet martyrdyrkelsen av Thomas Becket (1118–1170) og hans store popularitet som helgen ikke bare i England, men i store deler av i Europa. En dramatisk mordhistorie og maktkampen mellom konge og kirke i England hører også med. DRAPET PÅ THOMAS BECKET
RIKT INVENTAR:
Hedalen stavkirke i Valdres har flere flotte kirkeskatter. Til venstre ser vi den berømte Hedals-madonnaen. Foto: Leif Anker, Riksantikvaren
Til utstillingen har British Museum bedt om å få låne det flotte relikvieskrinet fra Hedalen. Skrinet har nemlig en fremstilling av drapet på erkebiskop Thomas Becket i Canterbury Cathedral på den ene langsiden. Menighetsrådet i Hedalen har besluttet å si ja til utlånet, og tross koronatidens mange avlysninger og reiserestriksjoner, ser det i skrivende stund ut til at det norske helgenskrinet vil stå på utstilling i London denne sommeren.
Norske kirkeskatter
er et samarbeid mellom Riksantikvaren og St. Olav kirkeblad
Thomas Becket, som var erkebiskop i Canterbury, ble etter en konflikt med kong Henrik II drept av kongens riddere i 1170. Etter hans død gikk det raskt rykter om mirakler ved hans grav. Av kirken ble han derfor hyllet som martyr, og han ble kanonisert som helgen av paven i 1173. Thomas Beckets grav i Canterburykatedralen ble raskt Englands fremste pilegrimsmål, og relikvier etter hans kroppsdeler (negler, hår, benrester) ble fordelt mellom kirker i hele Europa. Under den engelske reformasjonen i 1540 ble gravstedet i katedralen fullstendig rasert. Kong Henrik den åttende sørget for å få helgenens knokler ødelagt og fjernet, og all omtale av ham ble slettet. I dag er minnet om martyren i katedralen synliggjort gjennom en steintavle med inskripsjon som forteller at Becket ble drept her. BEVART GJENNOM REFORMASJONEN
Relikvieskrinet i Hedalen stavkirke skal være utført mellom 1200 og 1250. Det er et utpreget katolsk objekt, men er i likhet med madonnastatuen og andre deler av det middelalderske inventaret, i behold i denne kirken til tross for både reformasjonen og alle senere århundrers skiftende preferanser. Man kan undre seg over at et slikt objekt, med avbildning av St. Thomas’ martyrium, har funnet veien til denne vesle trekirken i en avsidesliggende bygd i innlandet i Norge. Det antas at martyrkultusen over sankt Thomas i Valdres og andre deler av landet må ha kommet til Norge fra England gjennom pilegrimsvandring. Becketkulten ser ut til å ha spredt seg til Norge ganske raskt; relikvier fra sankt Thomas ble ført til Trondheim domkirke på slutten av 1100-tallet. Pilegrimer fra Norge er registrert i mirakelhistoriene som ble samlet etter drapet på Becket i 1170. LIVLIG FERDSELSRUTE
En av de viktigste ferdselsrutene mellom vest og øst i Norge i middelalderen gikk gjennom Valdres, så Hedalen var kanskje ikke så avsides likevel. Det kan også nevnes at St.Thomaskirken som ble reist på Filefjell mellom Sogn og Valdres i middelalderen skal ha vært viet til nettopp Thomas Becket.
56
ST. OLAV | 1–2021
