Gutta i
RØKELSEN Ivan Vu og Martin Nguyen ønsket å bringe messeofferet nærmere de troende. Så strømmet de det like gjerne rett inn i de tusen trønderhjem. TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN FOTO: PRIVAT
B
egge NTNU-studentene kan sin messe, for den digitale duoen i St. Olav katolske domsogn, Trondheim, har tjent som ministranter i mange menigheter og år. De brenner så sterkt for ministrantgjerningen, at man kjenner lukten av røkelse når de forteller. – Du ministrerte i St. Hallvard menighet i flere år. Hvordan vil du beskrive følelsen det gav deg å ministrere i messen? – Jeg følte at barna som ministrerte, så opp til meg. Å kunne se at jeg er et forbilde som ministrant i kirken, varmer hjertet mitt, sier Ivan Vu (f. 1997), som nå tar en master i HMS ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Martin (f. 1999) ministrerte i St. Olav domkirkemenighet i flere år, og er fortsatt ministrant i Trondheim. – Ministrering er en viktig tjeneste i liturgien, det fører en nærmere alteret, og gir en dypere forståelse av troens mysterium. Ministranttjenesten gir på mange måter et bredere perspektiv på messen som offer og invitasjon til påskemåltidet, sier Martin, som studerer til elektroingeniør ved NTNU. Som ministrant «... får du være med på å forme liturgien i fellesskap med presten, koret, organisten og menigheten. Messen er et møte med Gud – derfor er det en hellig handling», heter det i Norges unge katolikkers (NUK) ministranthåndbok. – Har ministrantgjerningen påvirket ditt forhold til egen tro og Gud? – Å innse at messen er en invitasjon til det måltidet Kristus stiftet på skjærtorsdag, gjorde inntrykk på meg og har preget min forståelse av ministrantgjerningen, sier Martin, som har ministrert siden tredje klasse. Han retter en stor takk til sognepresten og barne- og
6
ST. OLAV | 1–2021
