SIGNERT
Kvinneopprør i Polen handler om mer enn abortloven Hvordan møter Kirken det pluralistiske samfunn som katolikker og Kirken selv befinner seg i?
østen 2020 var vi vitne til kvinnedemonstrasjoner i Polen, etter at landets høyesterett vedtok å innskrenke abortloven. Dette var en kompromisslov fra 1993 der man nå fjernet muligheten for abort i tilfeller hvor fosteret har for store skader til å kunne overleve. Når det ikke var mulig å få flertall for denne endringen i parlamentet, prøvde den polske regjereringen å gjennomføre endringen via Høyesterett, en domstol som i mange polakkers øyne ikke lenger er et uavhengig organ. Saken og protestene ble bredt dekket også i norske massemedier og støtten til polske kvinner kom fra mange steder. Vedtaket i abortsaken var den utløsende årsaken til protestene i fjor høst, men frustrasjonen som kom til uttrykk, er mer fundamental. Det er ikke første gang kvinner i Polen protesterer, men høsten 2020 var det annerledes. Det var mange flere, opp til 400.000 mennesker gikk ut i gatene, og protestene spredte seg fra hovedstaden til mange mindre byer.
H
FLERE MENN ENN TIDLIGERE deltok sammen med
sine venninner, søstre og koner. Stemningen ble også annerledes enn før: sinne og aggressiv retorikk dominerte. Sinnet var rettet både mot regjeringen og Kirken, mot mannfolk i dress eller sutan, som ble overrasket og forskrekket. For denne gang var det ikke bare radikale feminister som tok til gatene, men mange vanlige mødre og døtre, til og med noen bestemødre, velutdannede kvinner, fra lavtlønte yrker og hjemmeværende. Mange kom med barnevogn. De brukte sterke, ja, nokså vulgære ord på plakatene, ord «som ikke passer for kvinner». Er det mulig at alle disse kvinnene ikke vil beskytte
82
ST. OLAV | 1–2021
det ufødte liv? Er de virkelig så påvirket av det «dekadente, ugudelige Vesten» - som det hevdes fra polske prekestoler? DERSOM DETTE STEMMER , er det i realiteten en fal-
litterklæring for Kirken. For religionsundervisningen i Polen er i Kirkens regi, den gis gjennom barne- og ungdomsskolene i Polen, og den må dermed ha vært en fiasko, når det gjelder å forme samvittigheten. Det må også bety at Kirken er maktesløs i møtet med den sekulære verden og de utfordringer som man ikke har ønsket eller klart å forberede seg til. Undersøkelser gjennomført både av organisasjoner som PEW Research Center, Det polske statistiske sentralbyrået (GUS) og Kirkens eget statistiske institutt (ISKK), viser at tilliten til Kirken blant unge mennesker faller raskt. De unge forlater nå Kirken. Ikke bare uteblir de fra søndagsmessene og slutter å motta sakramentene; stadig flere sier at de ikke tror på Gud og ønsker å formalisere apostasi (frafall/utmeldelse). De vil ikke identifisere seg med Kirken slik den nå er. De betrakter den ikke som Kristi mystiske legeme, ei heller som et fellesskap av kristne, men de ser den som en gammeldags og undertrykkende institusjon. I en situasjon der flere rystende pedofilisaker er blitt avslørt blant prester og biskoper i Polen, og Vatikanet har reagert med sanksjoner, er det ikke så rart at Kirkens seksualmoralske pekefinger kan oppfattes som hykleri, og at den autoriteten som Kirken tradisjonelt har hatt, forsvinner. LIKEVEL ER DET IKKE SLIK AT kvinnene, og menne-
ne, som protesterte i gatene i fjor høst bare var radikale
