SAMTALER MED POLSKE KATOLIKKER :
Ewelina Ewelina Siembida-Jankowska (43) flyttet til Norge i 2006, hun har tre barn (9, 7 og 3 år), og bor i Sofiemyr, en kommune i nærheten av Oslo. Hvordan trives du i Norge?
– Det var vanskelig i starten, men kirken hjalp meg. Her møtte jeg folk som hjalp meg med å etablere meg i Norge.
Hvordan trives du i den katolske kirke i Norge? Er den annerledes enn kirken i Polen?
– Jeg trives veldig godt, både i Den katolske kirke og i Norge. Men helt i begynnelsen ble jeg overrasket over de store forskjellene. Mine første messer i Norge var på norsk. Den gang var det bare én polsk messe i St. Olav domkirke. Det slo meg at alle går til nattverd i den norske messen. Jeg trodde det var veldig fromme mennesker her, men det viste seg å være litt annerledes. Jeg har skjønt at det er en annen tradisjon her, nordmenn går ikke til skrifte like ofte som polakker. En annen ting som sjokkerte meg, var å motta nattverden i hånden og stående. Det er mange konvertitter i den katolske kirke i Norge, i Polen er de nesten ikke-eksisterende. Det er annerledes når du lever i den samme struktur fra generasjon til generasjon, og annerledes når du er ny i Kirken. For meg, som har oppvokst i en tradisjonell katolsk tro som var videreført i arv over mange generasjoner, er visse ting selvfølgelige, hellige og ukrenkelige. En person som ble døpt som voksen, kanskje førti år gammel, vil nok se det annerledes. Den katolske tro ble introdusert på en annen måte i Afrika. Afrikanske katolikker oppfører seg mer spontant, noe som for oss tradisjonelle katolikker kan oppleves som sjokkerende. Men i Norge ble vi etter hvert vant til forskjellene og mangfoldet. Og det er bra. Vi kan lære mye av hverandre.
Hvordan fungerer menigheten din i Norge?
– Min menighet er St. Hallvard kirke i Oslo hvor
16
ST. OLAV | 1–2022
jeg giftet meg. Men da jeg kom til Norge, engasjerte jeg meg frivillig i St. Hallvard og St. Olav menigheter. Jeg har vært med på å koke kirkekaffe, rigge opp juletre for barn og forskjellige andre aktiviteter. Etter at jeg etablerte familie, fikk jeg ikke så mye tid til frivillig arbeid, men jeg føler meg hjemme i flere norske kirker: St. Olav, St. Hallvard og kirkene på Stabekk og i Moss.
Føler du deg ennå knyttet til menigheten i Polen eller bare til dem i Norge?
– Når jeg besøker foreldrene mine, går jeg til messe i den polske menigheten min. Der er dessverre
