SERIE Sannhetsserum
Nei, Galilei observerte ikke at jorden beveget seg Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt at Galilei på starten av 1600-tallet kunne se med sine egne øyne at jorden beveget seg, mens dogmatiske kardinaler nektet å se i teleskopet hans. TEKST: BJØRN ARE DAVIDSEN
D
ette møter vi i alt fra podcaster på NRK til nye lærebøker. Imidlertid er ikke dette bare feil, det var umulig. LIKEVEL HEVDER læreboken Perspektiver
fra 2021 at da Galilei vendte teleskopet mot himmelen kunne han «observere at Kopernikus’ teorier stemte». Også episoden Universet og oss i NRKs serie Burde vært pensum fra 2022 forteller at Galilei hadde «sett det med sine egne øyne» at jorda ikke er i sentrum av solsystemet, altså det som alle himmellegemer går rundt. For når Galilei ser at Jupiter hadde måner, var det «første gang vi får se at det finnes noe der ute som ikke går i bane rundt jorda». Ja, Jupiters måner var et klart tegn på at ikke alt går i bane rundt jorden. Men det var ingen ny tanke. Den var godt kjent. En mye brukt astronomisk modell i middelalderen var den capellanske (etter romeren Martianus Capella) fra rundt år 400, der to av planetene, Venus og Merkur, gikk i bane om solen - som på sin side gikk rundt jorden. Den mest aksepterte på Galileis tid var enda mer ekstrem. For i den danske
44
ST. OLAV | 1–2022
astronomen Tycho Brahes modell gikk alle andre planeter enn jorden i bane rundt solen. Når Galilei møtte kritikk, var det også fordi han ikke diskuterte hverken denne modellen eller Keplers riktige modell med planetene i avlange baner (ellipsebaner) rundt solen. DET STEMMER HELLER IKKE at kar-
dinalene nektet å bruke teleskopet. Da de hørte hva Galilei hadde sett, skyndte de seg hjem og satte opp sine egne teleskoper. Der kunne de se at flere av hans observasjoner stemte. Men hverken de eller han kunne se at jorden beveget seg. For Galileis observasjoner passet
Sannhetsserum er en serie der Bjørn Are Davidsen retter kritisk søkelys mot myter og vandrehistorier om vitenskapshistorien og den europeiske middelalderen. Davidsen er rådgiver i tankesmien Skaperkraft.
flere av de rundt ti modellene som ble diskutert på 15-1600-tallet. Han viste ikke annet enn at en modell der alt gikk i bane om jorden var feil, ikke at en modell der alle planeter gikk rundt solen måtte være rett. Slik en lærebok på universitetsnivå som Renstrøm & Renstrøm fra 2020 understreker, var Brahes system på dette området like godt som det kopernikanske. Samtidig tydet det man ellers kunne se på at Kopernikus og Galilei tok feil. Hadde de hatt rett, burde man kunne observere stjernene annerledes fra vår til høst, siden jorden i en bane rundt solen da vil være på motsatte sider av solen. Med så forskjellig utkikkspunkt ville man se stjernehimmelen litt forskjellig, noe som kalles «stjerneparallakse». Men på tross av iherdig leting, kunne hverken Galilei eller andre se en slik effekt. Dermed ble Brahes modell bredt akseptert i samtiden, selv om den dessverre er lite forstått i dag. Han er i stedet blitt anklaget for å tilpasse seg Bibelens tilsynelatende tale om at jorden står i ro. Det var nok ingen ulempe, men de vitenskapelige argumentene var viktigere. For modellen stemte langt bedre med observasjonene. Den var altså mer
