KATOLSK PROFIL
PAT ER OL AV M Ü L L ER
Ga Kirken en ny og solid norsk rot Mange mistet sin lærer, skriftefar, prest og venn da pater Olav Müller, døpt Dagfinn, døde 6. november 2018. Mange, fordi «Pater Olav» traff hvert menneske på dets ståsted. TEKST: DORDI GLÆRUM SKUGGEVIK
D
ette gjaldt innen menigheten og kirken, men også utenfor kirken, der han ble en skattet foredragsholder, med og uten lysbilder, og skribent. Han ble en markant skikkelse i hjembyen Trondheim i sin grå dress med svart polo innenfor jakken og «munkeklippen» som kuttet det tjukke, mørke håret rett over pannen og det sterke blikket. En attraktiv, respektert «intellektuell» du kunne møte på gaten og gjenkjente med én gang. Folk fikk et intellektuelt ‘kick’. Han ble meget respektert og sett opp til. Livet ble mindre kjedelig med ham i byen. Dette var i 60-årene da katolisismen begynte å bli ‘stueren’ – og ble et spenningsmoment på et høyere intellektuelt nivå på Blinderen i Oslo: mange synlige profiler i universitetsmiljøet konverterte. TJENTE SINE MEDMENNESKER
Pater Olav skaffet seg etter hvert 3 rottweilere, og omgikkes folk i rottweilerklubben i Trondheim. Det var derfor sterkt å se at også en dame med rottweiler stod sammen med oss og ventet på at den ansatte i begravelsesbyrået skulle ankomme kirkegården
50
ST. OLAV | 1–2022
Pater Olav Müller i St. Olav domkirke i 1983, da han var sogneprest. FOTO: ARKIVBILDE
med urnen som inneholdt restene av Pater Olavs jordiske legeme – for han tjente sine medmennesker også etter døden: han gav sitt legeme til vitenskapen. Da det kom ny biskop etter 11 års vakanse i Trondheim stift, meldte jeg til den nye biskopen at nå hadde Pater Olav tjent vitenskapen og sine medmennesker lenge nok – vi måtte få utlevert restene av hans jordiske legeme og ta et endelig farvel med ham. Deretter skjedde ting raskt. Jeg spurte ham da han lå på det andre av de to mest sinistre sykehjemmene Trondheim kommune har, om han tenkte mye på døden. – Ja, sa han, jeg tenker mye på døden. Så sa han ikke mer, mens ansiktet hans var vanskelig å tolke. Det var et merkelig smil der. Han sa ikke et ord om at han ville donere
