KLIPP i øst suppleres med opplysende historiske fakta. Boken er dermed et overflødighetshorn for dem som interesserer seg for ortodokst og østeuropeisk kirkeliv og religiøs mentalitet. Ved sitt store omfang – hele 551 sider – kan den likevel oppleves som repeterende og langdryg, til tross for sitt lette og ledige journalistiske språk. Boken kunne med fordel ha vært kortet ned med minst hundre sider. Det virker som om forfatteren har hatt vansker med å velge noe bort. Dette gjelder så vel intervjuobjekter som illustrasjoner. Selv den mest interesserte leser kan falle fra i møtet med atter en ortodoks fader eller synet av ett og samme kirkebygg fotografert fra ulike vinkler. Historien om skismaet i den russiske kirken på 1600-tallet gjentas også unødig mange ganger. Forlaget må ta sin del av ansvaret for den manglende stramheten, og for at det tidvis glipper med henblikk på språkvask og korrekturlesning. BEGEISTRING OG EMPATI
En stor styrke ved boken er at forfatterens begeistring for emnet og medmenneskelige empati aldri går på bekostning av hans kritiske sans og integritet. Bærugs oppriktige søken etter sannheten skinner glimtvis igjennom underveis, og bryter fullt frem i etterordet. Her langer han ut mot enkelte av de ortodokse kirkene, som etter hans mening bidrar til å spre falske løgner, propaganda og oppdiktede legender. Dette gjøres for å opprettholde makt og for økonomisk vinnings skyld. Kritikken rettes også mot den stadig tettere alliansen mellom kirke og stat som fremfor alt kommer til uttrykk i «det største ortodokse landet med dets fortsatt levende imperieambisjoner». Bærug ble utvist fra Russland i 2018 etter å ha skrevet en bok om de russiske mediene under Putin. I denne nye boken ligger forfatterens hjerte hos «dem som våger å stå opp og velge troen fremfor makten». •
«Mens patriarken av Moskva legitimerer Putins nasjonale visjon, finnes det andre prester i den russiskortodokse kirke om fordømmer det som skjer. Fra Paris ba den russiskortodokse erkebiskopen av Vest-Europa innstendig om at Kirill måtte løfte sin røst mot den meningsløse og morderiske krigen. Fra Madrid ble det organisert en kampanje som nå er underskrevet av over 300 russiskortodokse prester verden over.» EIVOR A. OFTESTAD I KLASSEKAMPEN
«Den russiske kirken ser veldig diskreditert ut nå i dag. Men jeg har fortsatt tro på kirken. Selv om den russiske kirken opplever nederlag, kanskje delvis fortjent, så kommer det også en tid da man har lært noe og reiser seg opp igjen. Det lærer ydmykhet. Kanskje havner kirken i en viss grad på feil side av historien. Da kreves det omvendelse.» DEN RUSSISK-ORTODOKSE FADER KLIMENT TIL VÅRT LAND OM UKRAINA-KRIGEN
– Mange norske intellektuelle søker mot Den katolske kirke. Hva med deg? – Jeg har sansen for det skarpe, tydelige og rituelle i den katolske kirke. Religion blir mer handling i møte med mysteriet. FORFATTER MORTEN BJERGA TIL SANDNESPOSTEN
«Det er som om samfunnet vil at tro skal høre til i en egen, adskilt sfære. Det er en sekulær måte å tenke om religion, for som jeg utforsker i romanen: For den som tror, er troa et blikk på virkeligheten som former alt.» ULLA SVALHEIM, FORFATTER AV ROMANEN TIL TROENDE, TIL VÅRT LAND
1–2022 | ST. OLAV
85
