Teater i samfunn
13
siste poenget er kanskje særlig viktig. Fordi teater alltid innebærer et møte mellom mennesker i samme tid og rom, er teater en offentlig kunstform som alltid må sees som en del av et samfunn og en kultur.
Teater i samfunn All kunst reflekterer på en eller annen måte det samfunnet kunsten skapes i, men dette er kanskje særlig tilfellet for teaterkunsten. Få kunstformer er så offentlige og kollektive i sin natur som det teater er. For å eksistere trenger teatret at folk møtes, og de fleste teaterformer som har eksistert opp gjennom historien, har på en eller annen måte vært offentlige. Teatret er dermed alltid en del av samfunnet. Det samler mennesker og forteller historier om menneskers liv. Gjennom de historiene som fortelles, og som oppleves av mennesker i fellesskap, dannes det kollektive identitetsforståelser. Teatret bidrar til å forme hvordan mennesker ser seg selv, og hvordan man ser seg selv som en del av et kollektiv med andre mennesker. Når man studerer historiske teaterformer, er det derfor viktig å se disse formene i relasjon til det samfunnet de var en del av. Teatret har hatt ulike funksjoner i ulike historiske, politiske og kulturelle kontekster. Denne boka reflekterer dette ved alltid å se utviklingstrekk i teatret i relasjon til utviklingstrekk i kunsten, i kulturen og i samfunnet mer generelt. Når vi sier at teatret alltid reflekterer det samfunnet det er en del av, betyr ikke dette nødvendigvis at teatret støtter opp om de sentrale maktfaktorene i det samfunnet. Teater har riktignok ofte vært en del av de hegemoniske strukturene i samfunnet. Med hegemoniske strukturer menes her de verdiene, livsformene og verdensbildene som har vært prioritert, og som har tilhørt maktpersonene i et gitt samfunn. I antikkens Hellas fortalte teatret historier om hvordan mennesket styres av skjebnen, som i stor grad korres ponderte med de religiøse og politiske verdiene i samfunnet. Tilsvarende brukte kirken i middelalderen teater for å spre det kristne budskap til store deler av befolkningen gjennom spektakulære og suggererende forestillinger. Det finnes imidlertid også teaterformer som har gått mot de hegemoniske strukturene i samfunnet. Renessansens commedia dell’arte-kompanier spilte ikke (bare) for konger og adelsfolk, men for folket på markedsplassen i byen. Her kunne de fortelle historier der både over- og underklasse ble gjort
9788215052717_Maagerø_Teaterhistorie.indd 13
31.05.2022 09:30
