Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2021 by VALUE PUBLISHING

N o2 2021

fremtidensbygg.no

Fra science fiction til realitet 48

Miljøkrav: Må få opp farten 77

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Det må bli mer lønnsomt å ikke rive ned et bygg

år på ra med Norg d es fornøyde mest kunder EPSI 2020

Til evigheten og forbi Grip morgendagens muligheter med Norges råeste fiberbredbånd! Fiber direkte inn i hver boenhet gir nett av overlegen kvalitet. Få lynraskt nett og magisk underholdning nå - og i fremtiden. Les mer på altibox.no/nybygg

Vi dekker alle dine adgangsbehov

Våre produkter og løsninger benyttes når man går inn i eller forlater en bygning eller et rom. Vi tilbyr alt fra dørløsninger til låsesystemer, tilpassede adgangssystemer og fleksible romløsninger. Vi utvikler og tilbyr deg sikre, pålitelige adgangsløsninger for bygninger og rom, skreddersydd til dine individuelle krav og sikkerhetskonsepter.

Bruk QR-koden for å lese mer om våre produkter og løsninger, eller kontakt oss så forteller vi deg mer.

T: 06866 firmapost.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

– INNHOLD

N o2 2021

127

113 08 Vennlig arkitektur

Årets vinnere av Pritzkers internasjonale arkitekturpris har som prinsipp å aldri rive, men renoverer isteden eksisterende bygg med omhu for å øke beboernes livskvalitet.

Bør vi bygge med tre eller betong?

Selv om betong har vært en versting på klimagassutslipp, vil nye produksjonsmetoder gjøre betong mer miljøvennlig.

23 SINTEF: Fordeler og ulemper med begge materialer

Sjefforskere Berit Time og Harald Justnes ved SINTEF Community i Trondheim, oppsummerer fordeler og ulemper med de to materialene.

27 Her kommer Norges største sentral for ombruk av byggevarer

I løpet av høsten 2021 vil Sirkulær Ressurssentral settes opp i et 4500 kvadratmeter stort telt på Økern.

37 Må bygget virkelig rives?

Det er ett av de viktigste spørsmålene mennesker som arbeider med bygninger må stille seg oftere, mener Nicolai Riise som er konsernsjef i Mad Arkitekter.

44 Sirkulær økonomi gir lønnsom business

Den danske arkitekten og tidligere seniorpartner ved arkitektkontoret 3XN, Kasper Guldager Jensen, mener at de økonomiske fordelene med sirkulær økonomi er for lite kjent.

48 Nullutslipp – fra science fiction til realitet

HENT ville ikke sitte på gjerdet og vente, men ønsket å ta grep nå ved å ta klimautslippene der de ser dem.

57 Helhetlig omstilling

Vi snakket med konserndirektør for SINTEF Community om hva som trengs i byggebransjens grønne omstilling.

66 Profilen: Må jobbe sammen for å bli mer miljøvennlige

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener bransjen allerede jobber mye for å få ned direkte utslipp.

77 Miljøkrav: Må få opp farten

Bransjen har stor vilje til endring, og mange initiativ. Men i omstillingen fra lineær til sirkulær økonomi ønsker byggebransjen tydelige miljøkrav og retningslinjer pluss offentlige virkemidler for mer uttesting.

N o2 2021

INNHOLD –

66 87 IPD: Helse i hver eneste byggekrone

Ansatte, pasienter og pårørende har fått nye sykehusbygg i Tønsberg, som er bygget på en såkalt IPDkontrakt. Resultatet er mer helse i hver krone.

95 Visste du at eldre bygg kan Svanemerkes?

Cathrine Pia Lund har nettopp blitt administrerende direktør for Svanemerket Norge.

105 Skaper det nye kontoret

En kontorarbeidsplass er ikke et fysisk sted, men en variasjon av tilbud, mener utvikleren bak ”kontordestinasjon” Valle i Oslo.

113 K7 HasleLinje: Legger opp til gjenbruk

HasleLinje skal bli et inspirerende bymiljø for både beboere og de som skal på jobb. Og grep er allerede gjort selv for fremtidige brukere.

121 Betong gir allsidighet for bærekraftig sirkulærøkonomi

Betongprodusenten Aaltvedt Betong er et ledd i en bedre sirkulær økonomi som gir bedre utnyttelses grad og lønnsomhet i metall egeringsindustrien.

127 Bærekraftsenteret i Trondheim: Aktører i bygge næringen partnere for grønnere utvikling

Gjennom samarbeid om innovasjon og omstilling er målet å gjøre byggeprosjekter i Trondheim mer bærekraftige.

133 Avfallet fra byggeaktiviteter skal mer enn halveres

I samarbeid med SINTEF skal Omsorgsbygg Oslo KF, Asker og Bærum kommune utvikle anskaffelser som kan redusere avfallsmengden i de kommunale byggeprosjektene.

137 Så skal fasadene leve videre i nye hundre år

Byggenæringen har de siste årene blitt stadig mer opptatt av å ta vare på de ressursene som allerede er lagt inn i byggene.

143 Vil ha slutt på «materialkrigen»

Tre, stål eller betong? Kanskje plast, halm eller leire? Det beste klimaregnskapet kommer med god planlegging, og ikke materialvalg alene, advarer eksperter.

151 Gammel skole får nye klær

Sofienberg skole blir ny i sommer. Det ærverdige bygget blir et strømproduserende passivhus med røde, teglsteinslignende fasader.

157 Ny løsning for ombruk i byggebransjen

Ombruk av bygningsmaterialer gir mindre avfall, lavere utslipp og gjør byggenæringen mer bærekraftig. Nå får byggebransjen en åpen markedsplass for kjøp og salg av ombrukbare bygningsmaterialer.

– LEDER

N o2 2021

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@

Byggebransjens sirkulære mål

fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

I denne utgaven har vi blant annet tatt for oss temaene: ombruk, sirkulær økonomi og bærekraft. Hva mener eksperter og sentrale fagpersoner er utfordringene? Hvilke faktorer må på plass for at byggebransjen skal gå fra ”bruk og kast” til å bli sirkulær? Bør bransjen være mer opptatt av å forbedre de bygningene som finnes og ta vare på ressursene som allerede er lagt inn i byggene? Må bygget virkelig rives? Det er ett av de viktigste spørsmålene mennesker som arbeider med bygninger må stille seg oftere, mener Nicolai Riise, konsernsjef i Mad Arkitekter. I løpet av høsten 2021 vil Sirkulær Ressurssentral settes opp i et 4500 kvadratmeter stort telt på Økern. Det blir landets største markedsplass for mellomlagring og distribusjon av brukte bygningsdeler og materialer.

I omstillingen fra lineær til sirkulær økonomi ønsker byggebransjen tydelige miljøkrav og retningslinjer pluss offentlige virkemidler for mer uttesting. Vi har sette nærmere på hva som trengs juridisk sett. Det er kjempeviktig å få til en sirkulær omlegging, men det krever en helhetlig endring i alt fra anskaffelser, prosjektering, produksjonsmetoder, merkeordninger – til forretningsmodeller og livsløpsvurderinger som er annerledes enn det vi har i dag, mener Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør for SINTEF Community. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener bransjen allerede jobber mye for å få ned direkte utslipp. Hva mener han ellers må gjøres for en mer bærekraftig næring? God lesing! Administrerende direktør Reza Shojaei

Savner du å møte bransjekollegaer for faglig oppdatering?

BLI MED PÅ NORSK BETONGDAG 2021 Clarion Hotel&Congress, Trondheim 20.-22. oktober Velg om du vil delta fysisk eller digitalt. Les mer på betong.net Om det blir nødvendig av smittevernhensyn gjøres konferansen heldigital.

garpcity.no

Velkommen til vårt Smarthjem Med en ytterdør fra NorDan med ferdig montert ID Lock fra fabrikk, er du klar for en nøkkelfri hverdag og klargjort for Smarte Hjem! Alle våre dører har en unik konstruksjon med doble stålplater som garanterer formstabiliteten og sikkerheten. Du kan bestille døren i din favorittfarge og med en mengde forskjellige tilleggsvalg. Glem nøkkelen for godt En dør med ferdig montert ID Lock er oppdatert, testet og klargjort på fabrikken, slik at du kan tilpasse den perfekt til ditt bruk. ID Lock er FG-godkjent, har et populært design og en mengde ulike funksjoner.

nordan.no

– ARKITEKTUR

N o2 2021

Hus i Bordeaux. Foto: Philippe Ruault

– Det er ikke alltid slik at det å bruke mer penger på et byggs fotavtrykk er det mest fordelaktige for miljøet.

Alejandro Aravena

N o2 2021

ARKITEKTUR –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO DIVERSE

Vennlig arkitektur Årets vinnere av Pritzkers internasjonale arkitekturpris har som prinsipp å aldri rive, men renoverer isteden eksisterende bygg med omhu for å øke beboernes livskvalitet.

– ARKITEKTUR

N o2 2021

Alejandro Aravena. Foto: Sergio Lopez

– Jeg vil si at for den tiden vi lever i, så er det behov for demokratisering innen arkitektur

Alejandro Aravena

N o2 2021

ARKITEKTUR –

«Det må ikke være iøynefallende eller pretensiøst, men heller noe velkjent, nyttig og vakkert, som på en ubemerket måte kan ivareta livet som foregår inne i bygget.» Slik beskriver vinnerne av årets prestisjetunge Pritzker Architecture Prize, Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal, sin tilnærmingsmåte. Valgkomitéen hos Pritzker Architecture Prize roser dem for deres evne til å avspeile arkitekturens demokratiske ånd, samtidig som de beviser «at et engasjement for restaurerende arkitektur som på samme tid er teknologisk, innovativt og miljømessig ansvarlig, kan praktiseres uten nostalgi». De sier videre at arbeidet deres “besvarer vår tids klima- og miljø-kriser, så vel som sosial nød, spesielt når det gjelder sosialboliger», mens de nøye revurderer «bærekraft i sin respekt for eksisterende bygg, og tar fatt på prosjekter ved å først gjøre inventar over det som allerede eksisterer».

I alt sitt arbeid prioriterer de å øke livskvaliteten «gjennom generøsitet og bruksfrihet». I rehabiliteringen av et 17 etasjers boligprosjekt fra tidlig 60-tall i Paris, istedenfor å rive og bygge nytt, utvidet de bruksarealene med å bygge balkonger og vinterhager. Rehabiliteringen av et annet sosialboligprosjekt (3 bygg med 530 leiligheter) ble – til eksempel – utført til en tredjedel av kostnaden med å rive og bygge nytt. Og når de designer nye bygg, dekkes gjerne betong- og stålrammer med uttrekkbare vegger i polykarbonat og skyvedører. Uspesifiserte og fleksible områder kan åpnes opp slik at innendørs områder utvides til å inkludere uteområdene, og takene er gjerne funksjonelle samlingssteder.

Transformasjon av sosialboliger med balkonger og vinterhager. Foto: Philippe Ruault

Riving = vold «Rehabilitering betyr muligheter for å gjøre noe mer og bedre med det som allerede eksisterer», sier Lacaton. Riving er «sløsing av energi, sløsing av materialer, og sløsing med historie» og kan oppfattes som «en voldshandling». Isteden foretar de «målrettede tiltak for å oppdatere utdatert konstruksjon samtidig som mer varige kvaliteter beholdes». Vi snakket med komitéformann for Pritzkers arkitekturpris, Alejandro Aravena fra Santiago, Chile, om vinnernes tilnærming: – Jeg vil si at for den tiden vi lever i, så er det behov for demokratisering innen arkitektur, påpeker han. Han mener prosessen med å forme stedene der mennesker bor bør være så gjennomtenkt som mulig, og bevisst på alle aspekter som må ivaretas. Og jo mer gjennomtenkt prosessen er, jo gunstigere er det for livskvaliteten. Og ved å utforske hvordan de kan oppnå best mulig resultater og få mer utav et begrenset budsjett, har Lacaton og Vassal bidratt til demokratisering ved å øke godene i samfunnet når de transformerer områder med negativt stempel og skaper høyere standard. Vennlig arkitektur – Vil du kalle tilnærmingen deres vennlig arkitektur? – Det er relevant for denne typen arkitektur, og faktisk når det gjelder alle typer god arkitektur, svarer Aravena, fordi det integrerer to dimensjoner som ofte ses som gjensidig utelukkende – nemlig grunnleggende behov og ønsker. >>

– ARKITEKTUR

N o2 2021

– Og vennlig betyr ikke bare å forhindre skade, men forhåpentlig også at man skaper noe positivt. Og mens arkitekter kanskje er opplært til å sette arkitekturen i fokus, er Lacaton og Vassals arkitektur vennlig og vakker samtidig som den klarer å «forsvinne» i bakgrunnen og la livet ta overhånd. – En annen viktig dimensjon er at de klarer å skape verdi der hvor vi har en tendens til å gi opp, fortsetter Aravena, ved å transformere bebyggelsesområder og tilføre verdi. Han peker på den svært reelle, daglige opplevelsen av sosial ulikhet i byene. Når noen utjevner forskjellene ved å øke levestandarden i mindre attraktive områder, bidrar det til utligning av slike forskjeller.

– Det er ikke alltid slik at det å bruke mer penger på et byggs fotavtrykk er det mest fordelaktige for miljøet. Det kan være jeg velger mer tradisjonelle byggematerialer, men istedenfor å bygge i periferien velger jeg å bygge i sentrum og bruker pengene på tomten isteden. Vi har kalkulert dette for noen sosialboligprosjekter, og energien spart på reising, på transport, ender til slutt opp med å gjøre det mer bærekraftig, hevder Aravena. Og på seismisk aktive steder må bygningene være solide. Så materialer som har høyere karbonfotavtrykk i utgangspunktet, ved å vare lenger, ender opp med å ha et lavere karbonfotavtrykk i det lange løp. – Optimale løsninger er variable, ikke absolutte, konkluderer han.

Bærekraft – ikke «one size fits all» – Dine taker om bærekraftig bygging? – Det er svært viktig å utvide forståelsen av begrepet bærekraft så mye som mulig, understreker Aravena. I Norge kan bærekraft bety noe helt annet enn i utviklingsland. Det største boligbehovet er i tropene, i verdens fattigste land. Her er kanskje ikke det å unngå energitap så relevant, mens skygge og kjøling er viktig for livskvaliteten. – Vi må være forsiktige så vi ikke tenker at én metode, én løsning passer for alle, advarer han. Noen land gir tilskudd til energieffektive bygninger. Med faste subsidiebeløp, jo mer du bruker på et bygg, dess mindre har du til tomten, så sosialboliger bygges typisk på billig land på avsidesliggende steder.

Det motsatte av mote – Dine tanker om å designe for fleksibilitet, gjenbruk og lengre bruk? – Stikkordet er tidløshet. Jo mer tidløst et bygg er, dess lenger vil det kunne vare. Og den tidløsheten har mange aspekter. Det er et spørsmål om å virkelig forstå at arkitektur må være det motsatte av mote. Så, jo klarere, enklere, mer nøytral arkitekturen er, jo bedre er sjansene for at det vil kunne tilpasses nye bruksområder over tid. Det viktigste er konstruksjonen. Jo mer optimalt du konstruerer rammeverket, jo enklere er det å bytte fasade. Jo mer innviklet designet er, jo mer spesifikt og tidsbestemt blir det, og vanskeligere å tilpasse, avslutter han, ettersom behovene endrer seg. /

– Det viktigste er konstruksjonen. Jo mer optimalt du konstruerer rammeverket, jo enklere er det å bytte fasade.

Alejandro Aravena

Sikkert innfestingssystem for solceller til flate tak

Innfestingssystem til solceller med baseplater for mekanisk innfesting til de fleste underlag. Utprøvd system med dokumenterbare verdier på innfestingen. Unngå unødvendig ballast på taket som også kan skade belegget over tid.

SFS intec AS/ Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

Attention Foto: Johner

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder. PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter. Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

N o2 2021

TRE VERSUS BETONG –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bør vi bygge med tre eller betong? Selv om betong har vært en versting på klimagassutslipp, vil nye produksjonsmetoder gjøre betong mer miljøvennlig. Tre er et naturmateriale med mange, velkjente fordeler. Derfor gir vi ordet til Treindustriens Heidi Finstad og Jan Eldegard Hjelle i Norsk Fabrikkbetongforening (FABEKO).

Jan Eldegard Hjelle og Heidi Finstad

– Tre har mange fordeler og mange gode egenskaper. Det er et fornybart materiale som lagrer karbon, og kan derfor inngå som del av et sirkulært kretsløp. Norge har overskudd av bærekraftig skog. All skog som anvendes til industrielle formål her, er sertifisert med enten PEFC eller FSC, som sikrer ivaretagelse av naturinteresser og biologisk mangfold. Bruk av tre i bygg gir på denne måten ofte god innvirkning på klimaregnskapet. Tre er også et lett, fleksibelt og formelig materiale, noe som kan gi mange fordeler med tanke på fundamentering, konstruksjon og påbygg, sier Heidi Finstad, administrerende direktør for Treindustrien. Forlenge levetiden – unngå å rive Hun forteller det skjer mye spennende ute hos bedriftene som arbeider med tre som byggemateriale. – Treindustrien har løftet fram viktigheten av å forlenge levetiden på byggene vi allerede har, slik at vi unngår å rive, sier hun. Påbygg i høyden og fasaderehabilitering med energieffektivisering er et viktig marked framover, og det samme er utvikling av fleksible løsninger egnet for ombruk. – Dessuten har vi et sterkt fokus på avfallsminimering i byggenæringen. Prefabrikasjon, slik som ved elementer, er en viktig del av løsningen, sier Heidi Finstad. >>

– TRE VERSUS BETONG

N o2 2021

Siden en stor del av bygg-avfallet stammer fra nybygg, må svinn kuttes, og her kan tre ha en nøkkelrolle, forklarer hun. – For det er også prosjekter på gang knyttet til ombruk og materialgjenvinning av tre, sier Finstad. Flere får miljødeklarasjoner på produkter Normen anno 2021 er at flere får miljødeklarasjoner (EPD-er) på sine produkter. Hun sier at slike kvalitetsstempler bidrar til at kunden kan gjøre opplyste klima- og miljøvalg. Men de er også et verktøy for at produsenten kan jobbe med å bli stadig bedre. – Dette henger også sammen med digitalisering, der produktinformasjonen kan følge bygget i en digital tvilling gjennom hele levetiden, fra vugge til vugge. Treindustrien retter derfor også innsatsen inn mot å følge opp Digitalt Veikart 2.0, sier Heidi Finstad. Siden tre fraktes i store volum er også transportløsninger viktig for bærekraft, understreker hun. – Treindustrien er med i Grønt Landtransportprogram som har til hensikt

TRE VERSUS BETONG –

å erstatte fossile energikilder og forsere overgang til ny teknologi for næringstransporten, slik at vi når målet om halverte klimagassutslipp innen 2030, sier Finstad. Heidi Finstad sier at byggevarer må brukes til det de er egnet for, og i gode materialkombinasjoner, dette gir de beste byggene. Dette gjelder naturlig nok også for tre. – Riktig utførelse er nødvendig for at ytelsene til produktene kommer til sin rett og slik at man unngår feil, sier hun. Betong kan gi bygg lang levetid Jan Eldegard Hjelle, daglig leder i FABEKO, sier at det ikke er uten grunn at betong er et velegnet og velbrukt materiale til bygg. – Betong brukes i dag i alle bygg fra grunnmur til tak. Hovedårsakene til den utbredte bruken er at betong lages lokalt av kortreiste råstoffer, kan beskrives av alle rådgiverselskaper, støpes av fagpersoner i lokalmiljøet og er og et relativt rimelig materiale, sier Eldegard Hjelle. Dessuten gir betong bygg og anleggskonstruksjoner lang levetid med lite vedlikeholdsbehov, beskrives og utføres etter anerkjente standarder, nevner han. >>

– Tre har mange fordeler og mange gode egenskaper. Det er et fornybart materiale som lagrer karbon, og kan derfor inngå som del av et sirkulært kretsløp.

Heidi Finstad

– TRE VERSUS BETONG

– Armert betong er et svært sterkt materiale som gir stor fleksibilitet for konstruksjonens form, struktur og farge, sier han. Unngå å bygge «vedlikeholdsbomber» Han mener at betong passer best i bygg der målene om bærekraft løftes opp og vurderes.

N o2 2021

– I tillegg til gode klima- og miljøegenskaper er det viktig at de økonomiske forholdene tas med i betraktningen, sier han. Bygg skal som oftest stå i mange år og framtidig vedlikeholdsbehov påvirker sterkt miljø- og økonomiske egenskaper. – Det eksisterende etterslepet i vedlikehold av for eksempel offentlige

N o2 2021

TRE VERSUS BETONG –

bygg og anlegg, gjør det viktig å ikke bygge vedlikeholdsbomber. Her kan betong bidra med sin lange holdbarhet, påpeker han. Karbonnøytral betong innen 2030? Likevel er det ikke til å stikke under en stol at betong tradisjonelt er forbundet med store klimagassutslipp fra sement: Limstoffet som binder sand, stein og vann sammen til herdet betong. – De siste årene har imidlertid miljøavtrykket fra betong blitt sterkt redusert. Vi i FABEKO jobber nå sammen med sementleverandører og betongprodusenter for å levere klimanøytral betong i Norge innen 2030, sier han. Betongbransjen var dessuten tidlig ute med et nettbasert EPD-verktøy som dokumentere betongens miljøegenskaper. Dette benyttes i dag av de aller fleste produsenter for å sikre en kontinuerlig forbedring i produktenes miljøavtrykk. Betongbransjen har utviklet en norsk betongtype som kalles lavkarbonbetong, og som kontinuerlig utvikles i retning av karbonnøytralitet. – Parallelt med denne utviklingen har vi en plan fram mot null avfall fra betongproduksjon, og fullt ombruk av både betongprodukter og resirkulering av gammel betong, sier Jan Eldegard Hjelle. Han forteller at i sirkulærøkonomien vil all betong kunne gjenbrukes som stein og sand inn i nye betongprodukter og til bærelag i bygg og veianlegg. >>

– TRE VERSUS BETONG

N o2 2021

– Vi ser for oss at alle leverandører av sand og stein vil ha en andel resirkulerte materialer i sine produkter som de leverer til bygg- og anleggsbransjen. Sertifiseringssystemer som BREEAM og CEEQUAL for bygg og anleggsnæringen, vil bidra til å øke bransjens tempo inn i sirkulærøkonomien, tilføyer han. Nye betongløsninger må bli bedre kjent og mer brukt FABEKOs daglige leder mener at en av utfordringene for bruk av betong, er å sørge for at kunnskap om klimavennlige betongløsninger, blir beskrevet i de kommende byggeprosjektene. – For det er en utfordring å følge med i utviklingen når produkter endres kontinuerlig og det naturlig nok går tid mellom planlegging i tidligfase av prosjektet og tidspunktet for bygging, sier han. Han sier at på byggeprosjekter der rådgivende ingeniør og entreprenør har nær kontakt gir gode resultater. – Dersom de tekniske materialløsningene låses tidlig i prosessen, vil partene ofte bli tvunget til å bruke gårsdagens teknologi. Vi oppfordrer i stedet til samspill rundt både de tekniskeog miljøvennlige betongløsningene, forklarer han. /

– Armert betong er et svært sterkt materiale som gir stor fleksibilitet for konstruksjonens form, struktur og farge.

Jan Eldegard Hjelle

N o2 2021

TRE VERSUS BETONG –

BÆREK R A FT

LA V ENBRUK J G

G N

N EKSTREM B O ET RB O A K

MONTERBAR T DE Lavkarbon Ekstrem Betong

Global Miljøpåvirkning reduseres inntil 80% Samarbeider med forskningsmiljø om utvikling av betong uten sement (Romersk Betong)

Bærekraft

Sterke og solide konstruksjoner som skal vare lenge etter oss!

Demonterbart

Hos oss får du bruksanvisning på hvordan bygg i betongelementer enkelt kan demonteres og remonteres til nye bygg på andre tomter.

Gjenbruk

Vi gjenvinner alt av ressurser vi bruker i produktene våre.

Ta kontakt

WWW.BLOCKBERGE.NO

N o2 2021

TRE VERSUS BETONG –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SINTEF

SINTEF: Fordeler og ulemper med begge materialer Sjefforskere Berit Time og Harald Justnes ved SINTEF Community i Trondheim, oppsummerer fordeler og ulemper med de to materialene slik.

Foto: iStockphoto

– TRE VERSUS BETONG

Time og Justnes har sin spesialitet innen områdene arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. Lett å bearbeide, men brennbart Berit Time er også senterleder for SFI Klima 2050. Hun sier at en av fordelene med tre er at det er et fornybart, lett materiale som er enkelt å bearbeide. – Å bruke tre gir ofte lave klimafotavtrykk for en bygning. Det er et lokalt materiale, og vi har lange tradisjoner for å bruke tre i vårt klima. Norge har utviklet gode byggeteknikker for å bruke tre, og dessuten har det også estetiske kvaliteter som mange setter pris på, sier hun. Ulempene er at tre er et brennbart materiale. Men også at materialet er lett, gir noen utfordringer med lydgjennomgang i bygninger. – Siden tre er et organisk materiale, vil det råtne om det blir utsatt for fuktighet over tid. Det er også utsatt for biologisk vekst, eller muggvekst, dersom forholdene er ugunstige, sier hun.

N o2 2021

Han minner om et annet viktig argument i favør av betong: Utgraving av bestanddeler til sement eller betong gir mindre inngrep i naturen, enn snauhogst av trær til trevirke. – Jeg synes det er lite debatt om påvirkning av biotoper (et sted levende organismer holder til. Red.merk.) ved snauhogst, sier Justnes. Frem til ganske nylig har produksjon av betong hatt et høyere karbondioksid-utslipp enn trevirke. – Men det jobbes for å redusere dette. Med CO2-fangst og lagring er nær null-utslipps-betong mulig, sier han. /

Lyddempende og mindre inngrep i naturen Hennes kollega, Harald Justnes, forteller at betong er sterkt egnet i høye bygg. Betong jevner ut temperatursvingninger i kraft av sin varmekapasitet. I tillegg er det ikke brennbart. – Betong er dessuten lyddempende på grunn av sin masse, og er derfor gunstig å bruke som etasjeskillere, sier Justnes. Harald Justnes

Berit Time

PRODUSERT I NORGE

Massivtre for nordiske forhold Splitkon leverer komplette byggesystemer i massivtre og limtre. Moderne og miljøvennlige trebygg er fremtiden. Fra en av verdens største massivtrefabrikker, forsyner vi den norske byggebransjen med bærekraftige løsninger. Massivtre fra Splitkon lages kun med PEFC-sertifisert trelast fra norsk skog. Dette gir den høyeste kvaliteten – tilpasset nordiske forhold.

Avansert CNC-teknologi gir oss uendelige muligheter, og en presisjon på millimeternivå, selv på elementer som er opptil 3,5 x 16 m. Tre er både sterkt, lett i forhold til styrke og kan formes i alle fasonger. Tre er det mest miljøvennlige byggematerialet vi har. Fakta: Miljøgevinsten/ besparelsen ved bruk av massivtre vs betong er 1 tonn CO2 per m3.

Les mer på splitkon.no

Spor X - et av verdens mest miljøvennlige kontorbygg Spor X i Drammen blir et tietasjers kontorbygg med kortreist massivtre fra Splitkon. Prosjektet består av over 200 tilpassede limtrebjelker og 2500 m3 massivtre. Helt uten betong og stål fra grunnmur og opp.

ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER

BEWI Byggesystem Lavenergihus etter byggekloss-prinsippet, den absolutt enkleste veien til et nytt bolighus, fritidsbolig, industribygg, svømmebasseng etc. Med BEWI Byggesystem er alt mulig!

Egenskaper: • Miljøvennlig • Permanent, isolerende forskaling • Kort byggetid • Flatpakkede elementer = lavere transportkostnad = markedes mest miljøvennlig byggesystem • Fleksibel betongkjerne. • De innstøpte ”spikerslagene” gjør festing av kledning/fasade/bygningsplater enklere

• Ingen kuldebroer i konstruksjonen • Alle produkter som lagervare = kort leveringstid • Rask, landsdekkende distribusjon • Lett å bygge med • Tåler høyt støpetrykk • Spesialtilpasset støttesystem • Element størrelse 600x1200 mm = 0,72 kvm

MARKEDETS MEST FLEKSIBLE BYGGESYSTEM An initiative from BEWI

bewi.com

N o2 2021

OMBRUK –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Her kommer Norges største sentral for ombruk av byggevarer I løpet av høsten 2021 vil Sirkulær Ressurssentral settes opp i et 4500 kvadratmeter stort telt på Økern. Det blir landets største markedsplass for mellomlagring og distribusjon av brukte bygningsdeler og materialer.

Anders Fylling, Martin S. Eid og Håkon Iversen

– OMBRUK

N o2 2021

OMBRUK –

– Bærekraftig byutvikling henger tett sammen med ombruk av ressurser. Vi vet at byggenæringen både i Norge og utlandet ødsler mye med ressurser og bidrar til enorme klimagassutslipp. Når bygg skal reises så kjøpes det ofte inn store mengder, nye materialer. Resultatet er at mange, fine materialer som blir igjen, bare kastes. Dessuten brukes det ofte jomfruelige materialer når et nytt bygg settes opp. Når bygg skal rives, så knuses de ofte til pinneved, i stedet for å demonteres for ombruk, sier Håkon Iversen, daglig leder for Sirkulær Ressurssentral. Det gigantiske teltet ble donert av Statsbygg, og Norges største fagspesialist på ombruk av byggematerialer, Resirqel, står bak ideen til sentralen. De fikk med seg organisasjonen Pådriv, som arbeider for mer bærekraftige byer og bymiljøer, Statsbygg og Oslo kommune. Ikke bare for store entreprenører Selv om den profesjonelle bygg- og anleggssektoren er hovedmålgruppen for sentralen, så utelukker ikke det mindre aktører. – Slik som et mindre snekkerfirma eller privatpersoner, som for eksempel vil sette opp en garasje på mer sirkulært vis. Vi må i tillegg tenke på samfunnsrollen Sirkulær Ressurssentral vil kunne få. Det vil bli et kunnskapssenter også for skoler og nabolag. Vi ønsker å skape endringer for hele samfunnet, sier Håkon Iversen. Leieavtalen varer frem til 2025, og sentralen vil kunne være et nyttig mellomlager for entreprenører, slik at det er enklere for dem å ombruke bygnings-

komponenter og materialer fra bygg som rives. – Men det er også mange aktører som har overskudds-ressurser fra nybygg som de står i fare for å kaste, som de ønsker å mellomlagre for eget bruk, eller at andre skal få nytte av, sier Iversen. Ikke for rivningsmasser Han forteller at ombrukssentralen ikke vil være egnet for rivningsmasser, slik som betong, treverk, glass og stein som er oppkvernet eller knust. – Men for betongelementer, stål og limtredragere, teglstein, ventilasjonssystemer og rørdeler, kontormøbler og annet interiør, dører, vinduer - med mer. Gjennom data fra Resirqels arbeid har vi noe informasjon om hva det er mest behov for, men dette skal vi finne ut av med dette pilotprosjektet, sier Håkon Iversen. Store, sirkulære prosjekter for ombruk av byggematerialer, er det ikke mange eksempler på. Håkon Iversen sier det derfor er mye upløyd mark som må tråkkes opp i de nærmeste månedene og årene. – Spørsmål vi trenger å få svar på er blant annet disse: Hva slags type materialer og produkter er det mest behov for? Hvordan skal vi effektivt dokumentere kvaliteten på materialer som skal ombrukes? Hvilke digitale løsninger skal vi benytte for å skape en fungerende markedsplass for slike gjenstander? Det blir et prosjekt der bransjen, kommunen og andre aktører må være med å bidra med innspill, erfaringer og innsats, sier han. >>

– Ressurssentraler som denne er en fundamental hjørnestein i realisering av mer ombruk i bygg, anlegg og eiendomsnæringen.

Martin S. Eid

– OMBRUK

Han sier at Sirkulær Ressurssentral vil øke ombruket. Både fordi bransjen får en effektiv løsning for mellomlagring, og fordi sentralen skaper enklere tilgang til brukte produkter og materialer. – Men vel så viktig blir det som et kunnskapssenter, hvor bransjen, myndighetene, akademia og privatpersoner, kan involveres i å skape og dele kunnskap, sier Iversen.

N o2 2021

Ombruk skaper arbeidsplasser og bevarer ressurser Resirqels gründer, Martin S. Eid, er ombruksrådgiver og fagansvarlig partner for bygg og teknologi. Han sier at ombruk tar vare på ressursene, får ned utslipp, og skaper lokale arbeidsplasser. – Det er nødvendig å skille mellom ombruk og gjenvinning. Derfor er vi tydelige på at vi driver med ombruk.

N o2 2021

OMBRUK –

Telt. Foto: Statsbygg

Materialgjenvinning innebærer å sortere ressursene i henhold til ulike avfallsfraksjoner. Hvorpå det benyttes energi på å knuse, bearbeide og granulere materialer for å anvende dette som råstoff inn i energikrevende produksjon av nye produkter, eller bare hente ut restenergi gjennom forbrenning, sier han. Selv om materialgjenvinning har en plass i det sirkulære kretsløpet, så skal Sirkulær Ressurssentral ombruke komponenter. – Vi plukker ut produkter fra avfallsstrømmene, bevarer kvaliteten de har og gir dem et lenger liv. Slik begrenses unødvendig energibruk i langt større grad, vi unngår uttak av primære ressurser, og reduserer både avfall og klimagassutslipp på en mer effektiv måte, sier han. Martin S. Eid mener ressurssentralen vil ha en stor betydning for grønn byutvikling fremover. – Ressurssentraler som denne er en fundamental hjørnestein i realisering av mer ombruk i bygg, anlegg og eiendomsnæringen, sier han. Sirkulær Ressurssentral skal samle gode, bærekraftige byggevarer som kan brukes igjen og igjen. Som del av prosjektet skal det også lages et kunnskapssenter for å utvikle, utveksle og spre kunnskap. – Å prosjektere nybygg for fleksibilitet og ombruk er også et viktig satsningsområde. Likevel kan vi ikke se bort fra de store mengdene avfall som byggenæringen allerede har lagt grunnlaget for. Med riktig håndtering vil disse ressursene bli gull verdt fremover, sier han. Ikke nok med avfallssortering og gjenvinning Hvor «flinke» mener Resirqel at bygg- og anleggsbransjen er i dag på ombruk og gjenvinning? Hva mener de er det viktigste sektoren må gjøre for å bli bedre? – Bygg og anlegg har blitt gode på avfallssortering og gjenvinning, men dette monner ikke dersom vi skal nå lokale, nasjonale og globale bærekraftsmål. Vi skal og må bevege oss oppover i avfallspyramiden. Fokuset må skifte fra energigjenvinning og materialgjenvinning, over på ombruk, sier Martin S. Eid. Han sier at det ombruk er et avgjørende og effektivt virkemiddel, som må prioriteres i større omfang enn i dag. Regelverket har lenge vært en brems. >>

– OMBRUK

N o2 2021

– Store, sirkulære prosjekter for ombruk av byggematerialer, er det ikke mange eksempler på. Derfor er mye upløyd mark som må tråkkes opp i de nærmeste månedene og årene.

Håkon Iversen

N o2 2021

OMBRUK –

– OMBRUK

N o2 2021

– Ombruk av bygg, bygningsdeler, produkter og materialer er viktig for å få ned behovet for nye ressurser og klimabelastningen i byggenæringen.

Anders Fylling

– Men nå vil vi få en ny veileder fra Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK), etter bestilling fra kommunal- og moderniseringsdepartementet og minister Nikolai Astrup. Den blir viktig for vårt arbeid fremover. Det må satses på ombruk, for at vi i det hele tatt skal kunne være i nærheten av å nå Norges bærekraftsmål og avtaler, sier han. Han sier at mange aktører de siste årene har jobbet for å ta ombruk fra uregulert nisjestatus til industriell standard. Av dokumentert ombruk i dag, er det registrert mindre enn 1 prosent årlig. – Nå er dette i rask endring, fordi rammebetingelser, ambisjoner og insentiver presser i retning av økt ombruk i BAE-næringen. Fremtidsrettede byggherrer som Statsbygg og Oslo kommune, organisasjoner som Pådriv, og private initiativer som Sirkulær Ressurssentral, viser vei: Sammen med arkitekter, entreprenører, og mange andre, sier han. I slutten av mai, arrangerte menneskene bak Sirkulær Ressurssentral en digital konferanse med rundt 150 deltakere fra små og store virksomheter. Rasmus Reinvang (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, snakket om hvorfor ombruk av byggematerialer og tiltak som sentralen, var så viktig for at Oslo kommune skal nå sine ambisiøse klimamål. – Det ble klart at bransjen har stor interesse av å øke ombruksgraden av byggematerialer, men det er mange hindre fortsatt på system- og organisatorisk nivå, og med hensyn til dokumentasjon, regelverk og jus, økonomi, og kompetanse, sier Eid. Å finne rett bruker til rett materiale Direktør i Statsbyggs faglige ressurssenter, Anders Fylling, sier teltet opprinnelig ble brukt av dem, som

lagringsplass for viktige byggematerialer under arbeid med regjeringskvartalet. – Ombruk av bygg, bygningsdeler, produkter og materialer er viktig for å få ned behovet for nye ressurser og klimabelastningen i byggenæringen. De siste årene er det gjennomført flere gode ombruksprosjekter som demonstrerer hva som er mulig å få til, sier han. Men en av problemstillingene som dukker opp stadig, er behovet for en markedsplass for mellomlagring og distribusjon av bygningsdeler og materialer. – Tanken er at sentralen skal dekke dette behovet gjennom å bidra til at det blir lettere å knytte sammen kjøper og selger både i tid og rom, sier Fylling. Statsbygg håper at ressurssentralen vil føre til mer ombruk og at den vil bidra til nye samarbeid og til læring og kompetanseheving i næringen. – Dette vil sette byggebransjen i bedre stand til å utnytte potensialene som ligger i eksisterende ressurser. Potensielle forretningsmuligheter er også til stede, sier Anders Fylling. Han sier at de har som ambisjon å være en pådriver i omstillingen til sirkulærøkonomi. – Dette gjør vi blant annet ved å arbeide aktivt med næringen gjennom tiltak som Sirkulær Ressurssentral, gjennom å alltid vurdere muligheter i eksisterende bygningsmasse og gjennom å stille konkrete krav til ombruk i våre kontrakter, sier Anders Fylling. At Statsbygg donerte sitt telt til formålet, og at Pådriv som en ideell organisasjon tok på seg ansvaret for forvaltningen, var avgjørende for realiseringen av sentralen, påpeker Martin S. Eid. – Uten deres bidrag ville ikke våre ambisjoner for en sirkulær ressurssentral for Oslo og omegn ha materialisert seg, sier han. /

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

orv er et organisk materiale, og dannes ved delvis nedbryting av våtmarksplanter uten oksygentilgang, over hundrevis av år. Torv finnes i store mengder, og kan kategoriseres i ulike kvaliteter. Hvor stor er norsk torvproduksjon?

• • • •

Norsk myrlandskap dekker 27.000 km2. En tusendel av dette brukes i dag til torvproduksjon. Norsk torvuttak er på 300 000 kubikkmeter (m3) årlig. Svensk torvuttak er på 3-4 millioner m3 årlig, fra et totalt myrareal på 70.000 km2. Finsk torvuttak er på 60 millioner m3, fra et myrareal på 104.000 km2.

Hva betyr torvproduksjon for klimaet? Myra er et viktig karbonlager i norsk natur. Når en myr dreneres til skogbruk, jordbruk eller annet, kommer det luft til i torva, slik at nedbrytning starter og det frigis CO2. Derfor skjer torvproduksjonen effektivt, på noen få arealer. Nedbygging av norske myrer til veier og annen infrastruktur legger beslag på mange ganger det arealet som benyttes til torvuttak. Areale som benyttes til torvuttak kan revitaliseres til våtmarksområder, med ny fangst og lagring av CO2. «Det grønne skifte» og fokus på resirkulering og gjenbruk gjør at vi faser inn kompost i mange jordblandinger. Kompost kan som regel ikke brukes ublandet til å dyrke i, ettersom kompost kan være så rikt på næringsstoffer eller tungmetaller at det tar knekken på plantene. Riktig mengde torv og kompost gir gode vekstforhold for plantene, slik at behovet for gjødsel og kalk blir mindre. Konsekvenser ved en utfasing av norsk torvproduksjon • Norske, drenerte myrer vil fortsatt lekke CO2. • Eksport og import av torv og torvprodukter omfattes av EØS- avtalen. • Særnorske regler vil ramme innenlandsk produksjon. • Økt import vil medføre økte transportbelastninger • Økt import vil øke behovet for å drenere myr i andre land • Økt import av planter og blomster vil medføre betydelig høyere risiko for import også av skadelige og uønskede skadegjørere. Dette kan være sopp, ugress, skadedyr og tungmetaller/miljøgifter.

Nittedal Torvindustri A.S Telefon: +47 62 95 58 20 firmapost@nittedal-torvindustri.no

WWW.NITTEDAL-TORVINDUSTRI.NO

N o2 2021

SIRKULÆR ARKITEKTUR –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Må bygget virkelig rives? Det er ett av de viktigste spørsmålene mennesker som arbeider med bygninger må stille seg oftere, mener Nicolai Riise som er konsernsjef i Mad Arkitekter.

– Vi må få ned de enorme klimagassutslippene, og det enorme råvareuttaket og ressursbruken i BAEbransjen. Alle i vår næring har fått med seg at vi er 40 prosent-forurenserne, fordi 40 prosent av globale CO2-utslipp og 40 prosent av alt avfall kommer fra byggeprosjekter. Det er noen klimaskeptikere igjen, men de er få. Vi har begynt å skjønne at noe må gjøres. Derfor er jeg optimist, for jeg ser at en hel byggebransje er i gang med å hoppe uti det og undersøke muligheter, sier konsernsjefen, som også er partner og arkitekt MNAL. Eksempelets makt og skalering Han mener at vi som lever i den privilegerte, vestlige del av verden har ressursene som skal til for å designe og bygge bygg som er miljøvennlige, vakre og funksjonelle. Skalering vil bli et nøkkelord for lønnsomme, sirkulær økonomiske byggeprosjekter. – Det vi nå starter med i Norge og andre vestlige land, vil ha en påvirkningskraft på land som kanskje ikke har ressursene ennå til å iverksette miljøvennlige byggetiltak. Her har arkitekter en veldig viktig rolle, fordi vi kan designe forbilder på ideelle bygg, sier Riise. Siden vi også må bo tettere i fremtidens byer, kan arkitekter designe bygg som spiller på lag med miljøet og med mennesker. – Jeg representerer en av verstingene, for jeg arbeider i en sektor som forurenser mye, men jeg har også muligheten til å skape endring, sier han. Han mener det altfor lenge har vært veldig mye snakk om at bygg skal forbruke minst mulig energi - og slippe ut minst mulig varme. >>

– SIRKULÆR ARKITEKTUR

– Først i den siste tiden snakker vi mer om hvor mye energi som faktisk brukes når vi produserer og transporterer materialene til et bygg. Indirekte utslipp fra bygg er en viktig del av utslippsregnskapet, sier Nicolai Riise. Miljøvennlige bygg dreier betyr ikke kun CO2-kutt, men også om bedre bruk av ressurser. Et sirkulært bygg skal i prinsippet kunne leve i evig tid, fordi alle materialene i bygget vil kunne få nytt liv et annet sted. – Sirkulær økonomi handler om å ta vare på de ressursene vi har. Slik situasjonen er nå, så forbruker vi mer enn det jorda kan levere av råvarer. Vi brenner avfall, og med det så kremerer vi ressursene våre. Den moderne forbruksmodellen med sløs, kast og kort levetid på produktene, er ikke bærekraftig, sier han. Når byggeforskrifter skaper trøbbel for ombruk En del rigide byggeforskrifter slår også bena under mulighetene for å gjenbruke nok materialer på en kostnadseffektiv måte. Slik som CE-merking av bygningselementer, trekker Nicolai Riise frem. – Alle som jobber med ombruk av bygningsmaterialer får store problemer på grunn av byggevareforskriftene. Et godt eksempel er hvordan en brukt, velfungerende dør som er tatt ut av et bygg i Oslo, må sendes til SINTEF i Trondheim for CE-godkjenning. Det må gjøres før den kan settes inn i et nytt bygg igjen. Dette er kostbart og lite miljøvennlig. Nå mykes heldigvis forskriftene opp, sier Riise.

Dessverre er det fortsatt mest lønnsomt å rive ned, for deretter å bygge nytt. Den fremgangsmåten er et resultat av den økonomiske modellen vi har i dag. – Verdien av et bygg settes på bakgrunn av leieinntektene. Jo høyere leieinntekter- jo høyere verdi. Det er således lønnsomt for aktørene å foreslå å rive ut alt innredning og å bygge nytt, sier Nicolai Riise. >>

N o2 2021

SIRKULÆR ARKITEKTUR –

– De som ikke endrer seg vil forsvinne, og internasjonale krav og lover vil drive forandringen frem raskt.

Nicolai Riise

– SIRKULÆR ARKITEKTUR

N o2 2021

– Jeg representerer en av verstingene, for jeg arbeider i en sektor som forurenser mye, men jeg har også muligheten til å skape endring.

Nicolai Riise

N o2 2021

SIRKULÆR ARKITEKTUR –

Å rive ned koster mindre enn å bevare Noe av det mest problematiske ved bygg er nettopp (u)kulturen med å rive, fremfor å bevare som en ryggmargsrefleks, forteller han. – Når avgiftsnivåene stiger på nye materialer, da vil det koste mer å kjøpe nytt og å bygge nytt. Det vil skje når vi må begynne å betale CO2-avgift på nye materialer, sier Riise. Han sier at det heldigvis er en endring på gang der moderne bedrifter ikke ønsker å flytte inn i nye bygg. – Flere og flere leietakere vil ikke inn i et nytt bygg, fordi det er viktig for selskapet og for de ansatte, sier han. For selv om vi ikke kommer til å slutte med å bygge nytt, så vil de nye byggene reises på et helt annen måte et før: De er nye bygg, i optimalisert, «gammel drakt». – Da vil bygg konstrueres med materialer og andre bygg-komponenter

som ikke er nye, men ombrukte. Ser vi på byene våre nå, så er 80 prosent av bygningsmassen allerede der. Derfor er det ekstremt viktig at vi tar vare på de byggene som allerede eksisterer, sier han. Rundt halvparten av kostnadene for et bygg går til automatikk: Ventilasjon, varme, kjøling, og elkraft. – Det er fordi vi stiller krav til en perfekt temperatur og ideelle lysforhold. I tillegg er lovverk og forskrifter for rigide. Myndighetskrav er til stor hindring for en god ombruk av eksisterende bygg, sier Nicolai Riise. Styrevedtak på å flytte inn i gammelt bygg Da Mad Arkitekter nylig flyttet fra sine tidligere lokaler i Nydalen, og ned til Pilestredet 27 i Oslo, så var det inn i et eldre bygg. – Faktisk hadde vi et styrevedtak på at vi ikke skulle flytte inn i et nytt bygg. Alle ønsket dette, så jeg kan ikke si at det var en kamp å få gjennomslag for, sier han. Byggets eksisterende ventilasjonsanlegg er fortsatt i bruk: For Nicolai Riise forteller at firmaet ville beholde mest mulig, for å ha et minst mulig CO2-utslipp fra lokalene sine. – Noe nytt har kommet inn, men det er norske treprodukter som er ombrukbare, skyter han inn. Alle innerveggene er produsert av norsk gran, et byggesystem som egentlig ble utviklet for yttervegger: Tewoflex. – Treveggene ble klikket på plass som et slags Legokloss-system. De tilfører et negativt karbonregnskap fordi trærne har spist karbon i sin levetid. For ekstra lyddemping skal de vakre rillene i treet fylles med resirkulerte, oppkvernede jeans, som gir et dynamisk fargespill, sier han. Ja. Han bekrefter at veggsystemet er noe dyrere enn tradisjonelle veggsystemer. – Men Tewoflex har en levetid som overgår alt annet. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Når leieavtalen vår går ut her etter 7 år, så kan vi ta veggene med oss, sier han. Som en liten, sirkulær-relevant digresjon, kan nevnes at Mad også driver en kafé i bygget. Den er dessuten et visningsrom for ombruk av materialer og gjenstander. Ingen møbler er nye, og mye er laget av resirkulerte materialer. – Mens jeg snakker med deg nå på telefonen, så ser jeg på en lampe som er produsert av resirkulert papp, holdt >>

– SIRKULÆR ARKITEKTUR

sammen av bremsevaiere fra en sykkel. Jeg drikker kaffe fra en nydelig kopp som er laget av avfallsleire, gravd ut fra en byggeplass. Leirmasse vil forresten kunne brukes som kledning i fremtiden, i stedet for å deponeres, sier han engasjert. Arbeidsplasser skapes med sirkulær økonomi At arbeidsplasser vil gå tapt med sirkulær økonomien, er han ikke enig i. For selv om virksomhetene som ikke klarer å tilpasse seg, vil forsvinne– kommer nye virksomheter til å blomstre frem. – Vi vil skape flere og mer nyttige arbeidsplasser enn det vi har i dag. Da vil vi bruke mer tid og ressurser på å designe og å fikse på ting. Men sirkulær økonomien er fortsatt bare i startgropen, sier han. Likevel tror han at vi om kort tid vil se at store, norske byggevarekjeder som Maxbo, får en mye større ombruksavdeling, og en krympet nybyggavdeling. – Hvis de, og andre lignende aktører, ikke kjenner sin besøkelsestid, vil ressurssentraler som Resirqel raskt overta som handelshus, sier Nicolai Riise. Når skalering blir mer vanlig blant flere aktører, vil materialene bli rimeligere. Da vil vi bruke mer arbeidskraft for å tilpasse dem til flere funksjoner. – På yrkesskoler i dag så utdannes ikke snekkere for fremtiden. De er ofte kun montører. Kanskje er det rimeligst og gir et mindre omfattende utdanningsforløp,

N o2 2021

men det er ikke tilpasset behovene som kommer, sier han. Han avkrefter samtidig at sirkulærøkonomi rundt byggeprosjekter er et pengesluk som aldri vil lønne seg. Tvert imot. – Jeg er selv kommersiell som få. Men hvis jeg kan gjøre business på å gjøre noe bra, så er det helt genialt. Sirkulærøkonomi vil bli bare mer og mer lønnsomt. Kundene våre etterspør det også mer og mer, sier han. Vi må gjøre det tidligere generasjoner alltid gjorde Markedet for kvalitet er helt klart der. Det er ikke kun et marked tilpasset de velstående, sier han. Sirkulær økonomi i praksis er tross alt ikke et nytt konsept for de rike. – Våre besteforeldre og oldeforeldre tok vare på tingene sine bedre. Klær gikk i arv, sofaen ble trukket om flere ganger, og møbler ble fikset på. Vi må alle begynne å satse på og kjøpe mer kvalitet og ta vare på det vi har, sier han. Han tror endringene mot sirkulær økonomiske businessmodeller, nå vil skje i et hurtig tempo. Nicolai Riise minner om hvor mye som har skjedd i Norge og Europa kun de siste to årene. – De som ikke endrer seg vil forsvinne, og internasjonale krav og lover vil drive forandringen frem raskt. Vi snakker ikke om 20 år frem i tid, helt klart ikke, konkluderer han. /

– Ser vi på byene våre nå, så er 80 prosent av bygningsmassen allerede der. Derfor er det ekstremt viktig at vi tar vare på de byggene som allerede eksisterer.

Nicolai Riise

Hva Oslo Murmesterbedrift AS har gjort i Trondheimsveien 170

• Vi har utvidet 33 eksisterende bruksbalkonger og etablert 57 helt nye. • Vi har betongrehabilitert eksisterende brannbalkonger. • Alle balkonger er malt på underside, fått ny fuktsikring på oversiden og nye rekkverk. • Balkongene er levert plasstøpt uten understøtting eller skråstag, som gjør at de ser originale ut på den eldre murgården.

• Gjennomført flere vedlikeholdstiltak; utskifting av vinduer, takfornying, nye nedløpsrør, nye beslag, utskifting av radiatorer m.m. • Vi er totalentreprenør og har styrt prosjektet fra byggesøknad til ferdigstillelse. Har du balkongønsker? Ta kontakt, så kommer vi på gratis uforpliktende befaring.

Oslo Murmesterbedrift AS er totalentreprenør innenfor alt av rehabilitering/vedlikehold og oppgradering av borettslag og sameier. Spesialisert på mur, puss og betong. Tverrfaglig kompetanse.

Strømsveien 200, 0668 Oslo | Tlf. 22 12 00 51 | oslomurmester.no | post@oslomurmester.no

– SIRKULÆR ØKONOMI

N o2 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO TOM JERSØ

Sirkulær økonomi gir lønnsom business Den danske arkitekten og tidligere seniorpartner ved arkitektkontoret 3XN, Kasper Guldager Jensen, mener at de økonomiske fordelene med sirkulær økonomi er for lite kjent.

Han har vært medforfatter av boken «Building A Circular Future». Hovedkonklusjonen i boka er at vi må begynne å fokusere på den positive økonomien som potensielt ligger i sirkulære bygg. – Om vi lager en sirkulær businessmodell, så kan den skaleres. Bygget vi brukte som case study i boka, «Circle House», vil i dag koste 15 millioner danske kroner å rive ned. Men ved å følge bokens prinsipper for materialpass; ID-merking av materialer som katalogiseres, og design for ombruk, så er dette resultatet: Utgiftene på 15 millioner danske kroner, vil i stedet kunne omgjøres til mer enn 35 millioner danske kroner i positivt resultat, sier Guldager Jensen til Fremtidens Byggenæring. Skalering er nøkkelen Han mener at om byggebransjen skal bli mer sirkulær, er det nødvendig med skalering og konkurranse på løsningene. Akkurat nå sitter Kasper Guldager Jensen som formann for CEN-utvalget, for European Standards for Circular Construction. – Derfor mener jeg naturligvis at fastsatte bransjestandarder for hvordan man måler, rapporterer, leverer og dokumenter sirkulære verdier er helt essensielt, sier han.

Hvordan tenker Guldager Jensen at arkitekter skal klare å designe bort avfall og skape bygg som er ressurser? – På mitt siste sirkulære byggeprosjekt «Circle House» laget vi sirkulære systemløsninger sammen med produsenter, entreprenører, ingeniører og rivningsselskaper, sier han. I det offentlige anbudet ba utbygger om dokumentasjon av designet for gjenbruk. – Som et resultat kan 90 prosent av konstruksjonen resirkuleres til høy verdi, sier han. Standardisering ga billigere bygg Kasper Guldager Jensen, som har vært med å starte den sirkulære eiendomsutvikleren Home Earth, forteller hva som var årsaken til suksessen med «Circle House»: – Blant annet bygget vi i standard størrelser og med mulighet for demontering. Og alt fikk vi til på et relativt trangt budsjett, sier han. Byggeprosjektet ble ikke kun økonomisk bærekraftig fordi bygge-komponentene kunne gjenbrukes når levetiden i bygget var over, forklarer han. – Metodene for standardisering, sørget også for et billigere byggesystem, som kunne settes raskt opp. Bedre driftog vedlikehold ble da sluttresultatet, sier han. /

N o2 2021

SIRKULÆR ØKONOMI –

Kasper Guldager Jensen

Tarketts bærekraftsarbeid er sirkulær økonomi i praksis Gjenbruk og gjenvinning er helt avgjørende for å nå klimamålene. Sirkulær økonomi vil være en forutsetning i fremtiden, og leverandører og kunder må samarbeide for at vi skal få til en reell endring, sier nordisk bærekraftsjef i Tarkett, Dag Duberg.

– Som en av verdens største gulvprodusenter har vi i Tarkett et stort ansvar for å tenke langsiktig og levere bærekraftige produkter og løsninger. Vi er overbevist om at en sirkulær omstilling er den rette strategien for å spare jordens ressurser, redusere avfallsmengden og bidra til å bremse den globale oppvarmingen. Tarkett reduserer sitt klimafotavtrykk blant annet ved gradvis å redusere avhengigheten av fossil energi på fabrikkene, resirkulere prosessvann og erstatte fossile råvarer med biobaserte alternativer. Men det er i arbeidet med resirkulerte materialer vi finner de største klimafordelene. Som en del av dette arbeidet lanserte vi for to år siden, en ny banebrytende teknologi som vasker bort lim og sparkel fra utrevne vinylgulv slik at materialet kan gjenvinnes. Tarkett har også åpnet et gjenvinningsanlegg som muliggjør prosessen med å skille garn fra gamle teppefliser. – Gjenvinning handler ikke bare om tekniske løsninger – hele verdikjeden må fungere, fra tegnebordet til gjenvinning. Derfor legger vi mye arbeid i å få rutiner og logistikk på plass, for å få gjennomført innsamlingen. Vi vil vise at sirkulær økonomi i praksis er reelt, og være et forbilde som inspirerer andre ved å gå fra ord til handling.

Les om det verdensunike sirkulære gulvprosjektet med IKEA og Tarkett.

Klimagevinsten ved gjenvinning er betydelig. Hvis en kvadratmeter vinylgulv resirkuleres i stedet for å gå til forbrenning, vil klimagassutslippene reduseres med rundt 10 kilo. For teppefliser er tilsvarende beregning omtrent 6 kilo. Dette betyr klimabesparelser på flere tonn for et gjenvinningsprosjekt på noen hundre kvadratmeter. – Men for å få den virkelig store effekten trenger vi hjelp fra kundene til å finne alle disse gulvene som vi kan resirkulere. Vi har en nogenlunde oversikt på hvor gulvene våre ligger, men vi har ikke kjennskap til når en eiendomsutvikler bestemmer seg for å rive dem ut. For å få til det grønne skiftet trenger vi at også eiendomsutvikleren gjør en kartlegging av resirkulerbarheten av de mindre fraksjonene før de river. En sirkulær omstilling skjer gjennom godt bransjesamarbeid.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulvog veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 33 produksjonsenheter og 12.000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2020 omsatte virksomheten for 2,6 mrd Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktportoføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer om vårt arbeid for bærekraft på tarkett.no

– BÆREKRAFT

N o2 2021

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO HENT

Nullutslipp – fra science fiction til realitet HENT ville ikke sitte på gjerdet og vente, men ønsket å ta grep nå ved å ta klimautslippene der de ser dem. Her deler de noen synspunkter på bærekraftig materialvalg, ombruk, rehabilitering og renovering.

Vi snakket med konserndirektør for teknologi og bærekraft, Tomas Jonsson og leder for seksjon bærekraft, Lars Lægran i HENT, om omstillingen til en grønnere bransje. – Kan dere si litt om viktigheten av bærekraftige materialvalg? – Reduksjon av klimagassutslipp ved produksjon av materialer bidrar til utslippskutt i dag. Du har et direkte utslippskutt i dag når du bygger, i motsetning til energieffektivitet hvor man heller har kutt i utslipp fremover, svarer Lægran. – Det vi bygger i dag, det er såpass bra kvalitet når det gjelder U-verdier og tetthet og energieffektivitet på bygningskroppen. Det vi må jobbe hardt med er nettopp ombruk og gjenbruk av materialer, samstemmer Jonsson. – Hvordan skal man definere bærekraftig materialvalg – mange vil kanskje tenke trebygg. Men betongbransjen er jo også veldig innovativ og proaktiv når det gjelder klimagassreduksjon i betong, påpeker Lægran. Tre etterspørres i stadig større grad. HENT har bygget og bygger blant annet verdens to høyeste trehus, Mjøstårnet i Norge og Skellefteå kulturhus og hotell i Sverige som er under oppføring. I Skellefteå gir det 57 % reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg. – Det er ikke dermed sagt at trebygg alltid er bedre enn betong. Vi ser at jo høyere man bygger, og i hvert fall hvis man bygger bolig og hotell, så kan man få utfordringer med trinnlyd og lyd-

utfordring som gjør at man må inn med en del betong også. Man må finne løsninger sammen, mener Lægran. Materialbanker – Hvordan best fremme ombruk og resirkulering av byggematerialer? – Fokus på klimagassutslipp og at det stilles strengere krav til lavere utslipp og reduksjon av klimagass blir svært viktig fremover. Her har byggherren og myndighetene en viktig rolle i å sette en standard prosjektene må følge, sier Lægran. Vi skal ikke legge alt ansvaret over på byggherre, men det er klart at byggherre må gå foran og være pådriver. – Vi har god erfaring med at byggherre henter inn ombruksrådgivere tidlig for å kartlegge mulighetene og tillate litt slakke i fremdriften for å kunne ta seg av uforutsette ting. Og store byggherrer bør ideelt sett ha god oversikt over egen portefølje og mulighetene for ombruk og gjenbruk når de skal bygge nytt. De byggene vi bygger i dag er jo fremtidens rehabiliteringsprosjekter, og når man bygger nytt i dag så burde man hatt større fokus på rehabilitering i fremtiden, understreker Lægran, eksempelvis ved å sette krav til demonteringsanvisning i FDV-dokumentasjonen. – Hva med bruktmarkeder for byggevarer? – Vi har et verktøy som vi har valgt å kalle HENT-torget, som er vår markedsplass internt for materialer og hvor man i dag sender de mellom prosjektene kostnadsfritt, forteller Lægran. >>

N o2 2021

BÆREKRAFT –

Tomas Jonsson og Lars Lægran. Foto: Maiken Johansen

– BÆREKRAFT

– Jeg tror at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder dette, så det er nesten viktigere å starte i det små enn å skulle prøve å fange alt med en gang, sier han om større, åpne bruktmarkeder. Andre krav – Kan dere si litt om utfordringene med å rehabilitere? – Kravene før var helt annerledes, påpeker Jonsson, både byggteknisk og materialmessig.

N o2 2021

– Dokumentasjon finnes jo ikke nødvendigvis på det som er gjort for så mange år siden. Det er så mange ting som kan dukke opp som gjør at både fremdrift og økonomi blir litt usikker når man åpner opp. Så det er utfordringer med det, men det er absolutt løsbart, forsikrer Jonsson. – Dette må håndteres fortløpende eksempelvis med noe slakke i fremdriftsplanen eller fleksibilitet i bemanning. Dette er noe HENT har lang erfaring med gjennom flere store og komplekse

N o2 2021

BÆREKRAFT –

rehabiliteringsprosjekter. HENT jobber stadig med å bli bedre på gjennomføring av denne type prosjekter, og ønsker sterkt å bidra til at rehabilitering og ombruk og gjenbruk er og blir lønnsomt, understreker han, både miljømessig, økonomisk og fremdriftsmessig. – Hvis vi skal se fremover må vi planlegge for fremtidige utfordringer når det gjelder rehabilitering med tanke på klimarisiko, fortsetter Lægran, og at det kanskje stilles større krav i den sammenheng. – Det er større utfordringer på prosjektering fra rådgiverne når det gjelder eksisterende bygg, som også krever fokus og kompetanse hos underentreprenører og rådgivere. Det er ikke for å dytte ansvaret over på noen, men det er mer for å rette fokus på at det omfatter alle ledd. Hva monner mest – Er renovering bedre både miljøog kostnadsmessig, i forhold til å rive og bygge nytt? – Hvis man klarer å bruke opp igjen de tunge konstruksjonene, så er det jo en veldig besparelse i klimautslipp, sier Lægran. – I rehabiliteringsprosjektet Tempeveien 15 i Trondheim er det stor andel gjenbruk. Her blir det 70 % lavere utslipp i forhold til å bygge nytt og ofte ser vi at man ligger i størrelsesorden 50 – 70 % lavere utslipp ved gjenbruk av de tunge konstruksjonene. Når det gjelder kostnad er det et vanskelig spørsmål, siden det er mange faktorer som spiller inn. Vi ser på Tempeveien 15-prosektet vårt at vi også tilfredsstiller dagens standard til energi og myndighetskrav, legger han til. >>

– Istedenfor å kjøpe klimakvoter og plante trær, så ønsket vi å ta klimautslippene der vi ser dem.

Lars Lægran

– BÆREKRAFT

N o2 2021

– Det vi bygger i dag, det er såpass bra kvalitet når det gjelder U-verdier og tetthet og energieffektivitet på bygningskroppen. Det vi må jobbe hardt med er nettopp ombruk og gjenbruk av materialer.

Tomas Jonsson

N o2 2021

BÆREKRAFT –

– Hvilke løsninger gir størst effekt for miljøet? – Det er jo klart at man bør gjenbruke de tunge materialene som søyler og bjelker, dekker, fundament, bunnplater og de virkelig ressurskrevende komponentene i et bygg, sier Lægran. – Vi må skille litt mellom det som monner og det som høres hyggelig ut. Rask utvikling – Hvordan ser dere på utsiktene i den grønne omstillingen? – HENT ønsker å bygge flere grønne prosjekter, vi har derfor måltall når det gjelder andel bærekraftighet i prosjekter, svarer Lægran. I starten av januar 2020 var andel omsetning i bærekraftige prosjekter 25 %. Omsetningen økte til 50 % i desember 2020 og i april 2021 var den 58 %. – Og da er det ikke bare standard bærekraftige prosjekt. Det er prosjekter med en tydelig bærekraftprofil. Der ser man en markant økning, altså, påpeker han. Og i 2020 var det en fordobling på andel prosjekter med fossilfri byggeplass, det samme med BREEAM. – Vår omsetning i BREEAM øker også markant år for år. Fossilfri byggeplass er jo mer eller mindre standard når det gjelder store byggeprosjekt og for byggherrer med fokus på bærekraft. Nå ser man også at utslippsfri byggeplass er litt der fossilfri byggeplass var utopi for noen år siden. Så det synes vi er veldig, veldig spennende. Vi ønsker jo dette skiftet her velkommen, understreker Lægran. >>

– BÆREKRAFT

– Er nødvendig kompetanse på plass? – HENT har en bærekraftsavdeling med 20 energi- og miljørådgivere, så kompetansen og viljen til å bidra med nye løsninger inn i det grønne skiftet er absolutt til stede, men både vi og resten av byggebransjen har fortsatt en vei å gå, sier Lægran. – Vi blir jo også stadig bedre. Og det må bli interessant for byggherre både når det gjelder økonomi og fremdrift, at vi er gode på den gjennomføringen. Vi gjør våre ting for å bli god og effektiv både på prosjekter og design når det gjelder rehabilitering og bygging. Ville ta grep nå – 2020 var et merkeår for HENT? I 2020 laget HENT en klimavei frem mot nullutslipp. – Alle skal bli klimanøytrale. Det vi ønsket å gjøre var å sette opp en konkret plan for hvordan vi skulle løse det. Fordi nullutslipp i 2045 er jo egentlig science fiction i dag. Det er ingen som har en plan for hvordan man skal løse det. Man er jo avhengig av myndighetene hvordan lovkravene blir. Istedenfor å sitte på gjerdet og vente i flere år fremover, så ønsket vi å ta grep allerede nå, forteller Lægran. – Istedenfor å kjøpe klimakvoter og plante trær, så ønsket vi å ta klimautslippene der vi ser dem. Vi har satt en plan for de nærmeste årene for hvordan vi skal redusere utslippene med 50 % til 2030. Det er også dypt forankret på topp

N o2 2021

og noe hele firmaet jobber mot. Og da ser man jo at det er avfall fra byggeplassene våre og byggvarme som er de store utslippsfaktorene, sammen med arbeidsreiser for ansatte. – Det her er jo veldig spennende og vi ser bare at trenden øker når det gjelder bærekraftige prosjekter også. Spennende og viktig – Har dere noe nytt og spennende på trappene? – Vi har et pilotprosjekt i Trondheim, Tiller videregående skole, hvor vi gjenvinner trevirke fra prosjektet, forteller Lægran. Trevirket resirkuleres og omgjøres til sponplater som kjøpes tilbake til prosjektet og monteres. – Hvorfor jobbe med dette? Lægran så at HENT var et fremoverlent firma som satset på bærekraft, og begynte i HENT for fem år siden for å kunne jobbe mer med energi. Etter hvert har han rykket opp i gradene og får nå også ansvaret for miljø og bærekraft. – Jeg ser at det er ekstremt spennende og viktig for framtida, selvfølgelig, og at enkle grep kan gjøre mye. Byggebransjen er jo en bransje med betydelig utslipp, og det er ekstremt spennende å få være med og gjøre den litt grønnere, sier han. – Så har vi sammen jobbet med å bygge den her kulturen i HENT med at bærekraft er en del av vår hverdag og våre prosjekter, og det har vi kommet langt med, avslutter han. /

– Hvis vi skal se fremover må vi planlegge for fremtidige utfordringer når det gjelder rehabilitering med tanke på klimarisiko.

Lars Lægran

VARTDAL RINGMUR LOOP

RINGMUR BASERT PÅ 100 % RESIRKULERT PLAST

Det blir stilt stadig strengere krav til klimafotavtrykket til byggematerialer. Vartdal Plast tar dette på alvor og lanserer en helt ny produktserie bestående av mer bærekraftige produkter. Å bygge sitt eget hus er som regel den største investeringen vi gjør. Da er det viktig med et godt fundament, slik at investeringen holder seg over tid. Med ringmursløsninger fra Vartdal Plast får man akkurat dette. For mange husbyggere er det populært å sette opp ringmur som en del av egeninnsatsen. Det er både raskt og enkelt å utføre dette med ringmursløsningene fra Vartdal Plast, og om man trenger hjelp finnes det gode veiledninger og support både fra Vartdal Plast og forhandler. SIRKULÆRE PRODUKTER ER FREMTIDEN Vartdal Plast har utviklet VARTDAL RINGMUR LOOP. Produktet tilfredsstiller nøyaktig de samme kravene som standard Vartdal Ringmur (TG 2398), selv om råstoffet som brukes (Ccycled fra BASF) er laget av 100 % resirkulert plast. Dette er en ny milepæl i satsningen på sirkulære produkter for Vartdal Plast. VARTDAL RINGMUR LOOP er del av produktserien VARTDAL LOOP. Navnet er valgt fordi alle produktene i serien stammer fra 100 % resirkulert plast eller fra ikke-fossile råvarekilder. Plastavfall som før ble brent, blir nå en del av loopen og brukt som råvare av BASF. Råvaren blir kalt pyrolyseolje og erstatter delvis fossil olje, som vanligvis blir brukt i fremstillingen av polystyren. Andelen av resirkulert råvare fordeles på spesifikke Ccycled-produkter etter massebalanseprinsippet og er sertifisert av en tredjepart. Denne sertifiseringen garanterer at mengden resirkulert råvare som trengs for å produsere et Ccycled-produkt, blir brukt helt i oppstarten av råstoffproduksjonen. VARTDAL RINGMUR LOOP er produsert av 100 % resirkulert materiale og sertifisert av Ecoloop.

VARTDALPLAST.NO

Vi har over 20 års erfaring i Norge med å lage støyskjermer og gjerder i pil og lerk. Vi tilbyr rask levering av produkter i naturlig trevirke, som demper støy og bidrar til opptak av CO2. Ta kontakt for en hyggelig prat!

www.miljoogstoyskjerm.no

Foto: Hundven-Clements photography

+47 992 54 312 post@miljoogstoyskjerm.no

Svanemerket. Nordens offisielle miljømerke.

Vi stiller over 80 klima- og miljøkrav til bygget, slik at du bare trenger å stille 1.

N o2 2021

GRØNN OMSTILLING –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO TITT MELHUUS

Helhetlig omstilling Vi snakket med konserndirektør for SINTEF Community om hva som trengs i byggebransjens grønne omstilling. Hun tror både sirkulær økonomi og innovasjon er nødvendig.

Siri Hunnes Blakstad startet som konserndirektør for SINTEF Community i februar i fjor. Før det var hun senior forretningsutvikler ved SINTEF Byggforsk. Blakstad har bred erfaring fra forskning, undervisning og næringsliv. Tidlig i karrieren var hun også innom SINTEF som forsker og forskningssjef. Blakstad er utdannet sivilarkitekt med doktorgrad innen arkitektur, eiendomsutvikling og forvaltning. Her er et utdrag fra vårt intervju med Blakstad: – Hva er ditt perspektiv på den grønne omstillingen? – Jeg mener at byggenæringen skal og må være en viktig del av løsningen når det kommer til tema som klima. Det krever digitalisering og omstilling i næringen. Det krever samarbeid; det krever innovasjon og forskning kommer til å bli en viktig faktor for å løse utfordringene. – Hvordan kan byggenæringen bli mer bærekraftig? – Temaet sirkulær økonomi må komme mye sterkere inn i planleggingen til bedriftene. Rehabilitering for å forlenge levetiden til eksisterende bygninger er en viktig del av dette. I tillegg vil sirkulære forretningsmodeller og nye måter å planlegge, bygge og bruke bygninger på, kanskje være det viktigste. Vi har jobbet lenge med energieffektivisering, fra lavenergi til passivhus og i dag bygg som produserer energi. Det er viktig i energiomstillingen. Jeg drømmer om at vi skal gjøre det samme når det gjelder utslipp av klimagasser. At vi i fremtiden kan ha bygninger og infrastruktur som fanger klimagasser, som er klimapositive. Blakstad tror også at aktørene vil måtte samarbeide på litt andre måter, gjøre ting annerledes og gi rom for nye typer aktører. >> Siri Hunnes Blakstad

– GRØNN OMSTILLING

N o2 2021

GRØNN OMSTILLING –

– Hvordan blir vi bedre på avfallshåndtering og materialbruk? – Byggenæringen er jo en verdikjede med veldig mange aktører. For å få redusert avfall så må man få til en mer effektiv flyt av materialer og prosesser. Og vi må også kunne merke ting så vi vet hva vi har med å gjøre fra den ene fasen til den andre. Dette stiller krav til godt samarbeid og informasjon mellom aktørene, understreker Blakstad. Virkemidler kan være gode anskaffelsesprosedyrer med insentiver, krav til dokumentasjon og å sette mål i forhold til avfall. I prosjektering og design må det planlegges for gjenbruk og ombruk. Standardisering og presis bestilling på byggematerialer og elementer er andre virkemidler. En optimalisert og digitalisert produksjon behøver ikke å bety at alt skal se likt ut, digitaliseringen gir oss nye muligheter for å produsere effektivt og tilpasse elementer til bruk og god design. Dette kan redusere materialbruken. I tillegg er det viktig å velge materialer som kan gjenvinnes eller ombrukes. Sporing av materialer kan vise om de kan gjenbrukes, og hvilke bestanddeler og egenskaper de har. Sertifisering og testing er også viktig, så man vet at gjenbrukte materialer tilfredsstiller gjeldende krav. Vi må også lage systemer for å kunne måle og følge opp. – I dag er det krav til sortering i byggeprosjekter men ikke krav til avfallsreduksjon, så det kan være noe å hente også på kravsiden, legger hun til.

mulig å få ned klimagassutslippene i praksis. Jeg tror det er viktig at vi har noen fremoverlente aktører som kan gå i bresjen, og vi trenger en kombinasjon av både pisk og gulrot. – Hva med sirkulære bygg – betydning og nødvendige endringer? – Det er kjempeviktig å få til en sirkulær omlegging, men det krever en helhetlig endring i alt fra anskaffelser, prosjektering, produksjonsmetoder, merkeordninger – til forretningsmodeller og livsløpsvurderinger som er annerledes enn det vi har i dag, gjentar Blakstad. I fjor publiserte SINTEF en scenarioanalyse hvor de så på hva som skal til for å nå klimamålene. I to av fire scenarier ble FNs 1,5 gradersmål nådd. Det ene baserer seg på ny teknologi og digitalisering, det andre krever redusert levestandard, sirkulær økonomi og kreativ gjenbruk av ressurser. – Jeg tenker at en kombinasjon av de to er egentlig det vi trenger: både å bruke mindre ressurser og å ta vare på det vi har, kombinert med innovasjon, nye løsninger og digitalisering. – Og hva med ombruk? Blakstad forundrer seg over at man bygger nye kontorbygg når mange står tomme. – Da går det jo ofte på holdninger, eller hva som gir høyest prestisje. Vi må renovere mer. Vi trenger insentiver for å renovere mer, og det må bli kulere å være i brukte bygg.

Pisk og gulrot – Hva skjer med klimagasskrav? – I dag er det jo sånn at kravene stilles til energibruk, svarer Blakstad, som tror på endringer, spesielt siden det jobbes med problematikken i EU. – For å få til endringer trenger vi krav og insentiver som gjør at det faktisk blir

– Jeg mener at byggenæringen skal og må være en viktig del av løsningen når det kommer til tema som klima.

Siri Hunnes Blakstad

Internasjonal anerkjennelse – SINTEF rehabiliterer også? Blakstad viser til rehabilitering av Forskningsveien 1 i Oslo, hvor de beholder betongskjelettet. – Dermed blir det CO2-reduksjon i forhold til å bygge nytt siden vi både gjenbruker de delene av bygget som er bra, og fordi vi monterer en fasade >>

– GRØNN OMSTILLING

Rehabiliteringen av fasaden til Sintefs 65 år gamle lab- og kontorbygg i Oslo er nylig begynt. Foto: Sintef

N o2 2021

GRØNN OMSTILLING –

– Det krever digitalisering og omstilling i næringen. Det krever samarbeid; det krever innovasjon og forskning kommer til å bli en viktig faktor for å løse utfordringene.

Siri Hunnes Blakstad

– GRØNN OMSTILLING

N o2 2021

– Temaet sirkulær økonomi må komme mye sterkere inn i planleggingen til bedriftene. Rehabilitering for å forlenge levetiden til eksisterende bygninger er en viktig del av dette.

Siri Hunnes Blakstad

N o2 2021

som gir bedre dagslys og energiytelse enn det som var der fra før. Vi klarer faktisk passivhusstandard, og det blir noe rimeligere å rehabilitere og så slipper vi å flytte. – Kan du si litt om ARV-prosjektet? Blakstad forteller at prosjektet ved Voldsløkka skole i Oslo er et av seks europeiske pilotområder som går inn i det EU-finansierte forskningsprosjektet ARV. NTNU er i førersetet, SINTEF er samarbeidspartner og Oslobygg er utbygger. – Det er veldig viktig for næringen at noen tar ledelsen i slike forsknings og utviklingsprosjekter, understreker hun. – At vi posisjonerer oss på helhetlig omstilling i den norske byggenæringen og får internasjonal anerkjennelse for det, er jo kjempeartig. Den beste jobben – Kan du si litt om jobben? – Det er jo den beste jobben du kan ha, svarer Blakstad. SINTEF Community jobber med næringsrettet forskning der alle prosjekter har direkte relevans inn mot næringslivet. Og det er spesielt i brytningen mellom forskning, det akademiske og næringen hun trives best. – Det var en av grunnene til at jeg ønsket meg tilbake til SINTEF etter å ha gjort andre ting i noen år. Og så er det omstillingen i næringen. Vi er med [på] å forske frem fremtidens løsninger for bygg og byer, og de fysiske omgivelsene rundt oss. Det synes jeg er kjempemotiverende. Mine ambisjoner for instituttet er at vi skal bli ledende på vårt område og være med i den nødvendige omstillingen av byggenæringen som vi står overfor. Målet er et vi sammen med næringen skal komme frem med de gode løsningene vi har snakket om. – Og hva liker du å drive med privat? – Når jeg ikke er på jobb er jeg på tur eller så holder jeg på med hage og dyrking, kompost og drivhus. [Og] vi er en familie med mange dyr: kanin og katt og hund og hest. Og best for hagen er hesteskitt og kjøkkenkompost. Jeg er opptatt av å ha sirkulære løsninger også privat. Jeg er også opptatt av biologisk mangfold, og arter som forsvinner i raskt tempo på verdensbasis. Det er et stort miljøproblem som vil påvirke oss mye i framtida. Blakstad bor i fødebyen Trondheim, hvor hun har kjøpt barndomshjemmet sitt. Og hun har selvfølgelig rehabilitert huset. I hagen er det mange planter som biene og humlene liker. – Det som er godt for naturen er også godt for folk. /

MASSIVTRE E-læringskurs

Nysgjerrig på bygging i massivtre? Nå kan du få en solid innføring i emnet, - fra egen kontorpult! ♦ Bruksområder ♦ Dimensjonering ♦ Bygningsfysikk og klimaskall ♦ Brannegenskaper ♦ Lyd og akustikk ♦ Montering Lær det grunnleggende i vårt E-læringskurs utviklet i samarbeid med SINTEF Byggforsk.

INFO OG BESTILLING

www.byggmesterskolen.no

Snakk med noen som vet at bærekraft handler om mer enn bare snakk. Heidi Lyngstad Miljøsjef Maxbo

Maxbo Proff og Løvenskiold Handel er med på Plastløftet. Det er fordi vi ønsker å bidra til et bærekraftig samfunn og for å være en pådriver for det grønne skiftet. For oss betyr dette blant annet at vi nå bruker resirkulert plast i trelastfolien. Vi har også redusert tykkelsen på strekkfilmen vi bruker på våre logistikksentre, noe som betyr at vi

bruker 25 % mindre av denne plasten. I noen tilfeller kutter vi plasten helt og erstatter den med fuktbestandig papp. I tillegg samarbeider vi med våre leverandører om å utvikle produkter og emballasje som lettere kan gjenvinnes. Og det synes vi er ganske godt gjort.

– PROFILEN

N o2 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Må jobbe sammen for å bli mer miljøvennlige Bygg- og anleggsbransjen globalt og i Norge slipper fortsatt ut enorme mengder klimagasser. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener bransjen allerede jobber mye for å få ned direkte utslipp. Hva mener han ellers må gjøres for en mer bærekraftig næring?

N o2 2021

PROFILEN –

– PROFILEN

N o2 2021

PROFILEN –

– Det er et veldig stort spørsmål, som det er vanskelig å gi et enkelt svar på. For det er enormt mye som er viktig å få gjort. Kutt av klimagasser og ombruk av materialer har en stor rolle. Særlig verdt å merke seg er at utslippene ikke har gått i riktig retning i bransjen. Bygg- og anlegg står fortsatt høyt på utslipp, selv om utslippene har gått ned de siste årene. Det må vi få gjort noe med, og for deler av utslippene så finnes det effektive løsninger, sier Sveinung Rotevatn til Fremtidens Byggenæring.

Å få byggebransjen til å bli grønnere, er det god timing for akkurat nå: Bærekraft, ombruk, kildesortering, energieffektivisering og sirkulærøkonomi er i skuddet som aldri før. Han forteller at det derfor er enklere å få gjennomslag for grønne, politiske vedtak. – Som med alt annet er miljøbevissthet en pågående prosess. Når vi blir mer og mer bevisste på klimaendringene, da blir det også mer forståelse for nye regler, sier Rotevatn. Han har ikke sansen for politikere som kun sier de skal gjennomføre det «folk vil». Årsaken er politikeres viktige rolle i å realisere endringene mot et mer bærekraftig samfunn. – Men det er en felles oppgave å gjennomføre, og jeg har stor tro på at markedet skal jobbe frem gode løsninger. Et grep vi blant annet kan ta er å heve CO2-utgiftene, da vil grønne tiltak og strategier automatisk bli lønnsomme, sier Rotevatn.

Langskip og CO2-fangst Han trekker blant annet frem CO2-fangstprosjektet Langskip til regjeringen, som skal realiseres i løpet av 2024. Totalt vil prosjektet koste 25, 1 milliarder kroner, der staten står for 16 milliarder kroner. – I Norge starter vi blant annet med bruk av CCS-teknologi for å skape mer miljøvennlig betong. Globalt så står tross alt sementproduksjonen for rundt 7 prosent av de totale CO2-utslippene. Får vi ned kostnadene på CCS-teknologien på sikt, da vil det bety enormt mye for utslippene. Vi har allerede gitt de første bevilgningene til Langskip i budsjettet for i år, sier han. Ombruk er vi allerede veldig flinke på i Norge, mener han. – Selve anleggsutslippene er det mulig å få ned gjennom bruk av biodrivstoff, og med elektrifisering. Vi arbeider også med å få opp resirkuleringsandelen på gips, sier Sveinung Rotevatn.

Utfordringene for ombruk, resirkulering og fossilfritt – Men hvorfor har den grønne omstillingen i bygg- og anleggsbransjen tatt så lang tid? Og hvorfor er utslippene fortsatt så høye? – Det er ikke så mystisk. Alle store forandringer tar tid. Og forandring som krever hjelp fra umoden og kostbar teknologi, er ikke gjort i en håndvending. På de direkte utslippene fra anleggsvirksomhet så er heller ikke batteri- >>

– Alle store forandringer tar tid. Og forandring som krever hjelp fra umoden og kostbar teknologi, er ikke gjordt i en håndvending.

Sveinung Rotevatn

– PROFILEN

teknologien kommet langt nok; det er ikke enkelt å drive store maskiner på et lite batteri. Men i min oppfatning så skjer det enormt mye på omfanget av direkte utslipp – i tillegg til arbeidet på materialbruk og kildesortering. Så jeg opplever virkelig ikke at byggebransjen er en sinke nå i 2021. Mange aktører er langt fremme i skoene, sier Sveinung Rotevatn. Han bekrefter at på avfallsgjenvinning er det fortsatt et langt stykke å gå for å nå målsetningene. – På avfallsgjenvinning ligger Norge for lavt, på rundt 50 prosent materialgjenvinning, mens målet er 70 prosent. Vi har derfor gjort en del for å få fart på det. For eksempel så kom vi med et nytt kapittel i avfallsforskriften i 2020. Forskriften legger til rette for mer ombruk av betong og tegl. Denne typen ombruk av byggematerialer må vi gjøre mer av fremover, sier han. Men ombruk er dessverre ikke alltid mulig, påpeker han. Blant annet er en av utfordringene med ombruk, at flere byggematerialer ikke er egnet til å brukes om igjen. – Mange materialer kan inneholde helsefarlige stoffer. Det er for eksempel ikke så vanskelig å gjenbruke plastmaterialer som kom på markedet i fjor, men å gjenbruke materialer fra et bygg fra 50-tallet? Som ble bygget i en tid der det knapt fantes miljøreguleringer? Men jeg tenker at denne hindringen ikke er uoverkommelig, og vi er på rett vei, sier han. Han mener det derfor er viktig at vi fremover bygger nybygg som er designet slik at de kan demonteres ned til minste bestanddel: For senere gjenbruk. – Her ligger det en hel del muligheter. Vi har i Norge hatt noen flotte prosjekter som har gått foran i bresjen på ombruk, slik som det nyåpnede FutureBuiltprosjektet Tullinløkka. Her har man klart hele 80 prosent ombruk. Det synes jeg er kult, og viser at det er mulig å tenke sirkulært, sier han.

N o2 2021

– Om politiske vedtak er et viktig virkemiddel for en grønnere byggebransjen, er da enkelte regelverk til hinder for ombruk? – Da vi endret byggforskriften i 2020, så var årsaken at den var i veien for ombruk. Regelverket må vi se på og utvikle videre tilpasset dagens virkelighet. Flere aktører har sagt at en del lover og regler er i veien for at de skal bli mer bærekraftige og miljøvennlige, og deres bekymringer tar vi på alvor. Vi må alltid passe på at regelverket er oppdatert, sier han. – Grønn byutvikling: Hva med grønne tak? Bygg har en viktig rolle i grønn byutvikling, og kanskje i byene våre spesielt, mener han. – Vi må bygge kompakt og fortette rundt knutepunkter, noe som reduserer transportbehovet. Men så bidrar denne fortettingen til at man kan ivareta grønne lunger i byene, men også utenfor byene, sier han. Rotevatn sier at en bærekraftig by er en by med redusert transportbehov. I tillegg til en by som eksisterer i pakt med natur og mennesker. – En bærekraftig by må ha nok grønne lunger, og menneskevennlig arkitektur. Dessuten må de ha energisystemer som er effektive, sier han. Han ønsker å utdype, for å jobbe mot mer bærekraftige byer er tross alt punkt 11 i FNs bærekraftsmål. – Venstre var det første partiet i norsk politikk som løftet bærekraftsmålene frem på 1970-tallet. Vi tenker bærekraft uavhengig av sektor, og også i politikken inn mot bygg. For meg er det et privilegium å jobbe med klima og miljø. Det er det viktigste vi gjør for kommende generasjoner. Vi må sørge for at vi ivaretar ressursgrunnlaget og jorda vi bor på, sier han. Klima- og miljøministeren innrømmer at han ikke har så sterke meninger om temaet grønne tak, som del av grønn >>

– Da vi endret byggforskriften i 2020, så var årsaken at den var i veien for ombruk. Regelverket må vi se på og utvikle videre tilpasset dagens virkelighet.

Sveinung Rotevatn

N o2 2021

PROFILEN –

– PROFILEN

– Det må bli mer lønnsomt å ikke rive ned et bygg.

Sveinung Rotevatn

N o2 2021

byutvikling. Mest av alt fordi et grønt tak på et nytt bygg, kan fungere som en beleilig dekkoperasjon. – Hva hjelper det om utbygger har plassert en plen eller eng på et digert, nytt bygg - skapt av nye materialer? Men ja, grønne tak kan utvilsomt skape trivsel. De kan legge til rette for urbant landbruk og være et godt sted for pollinatorer. Dessuten kan de hjelpe med regnvannshåndtering. Konklusjonen er at grønne tak er en veldig positiv greie, et positivt

PROFILEN –

tillegg, men ikke en erstatning for andre, enda mer viktige miljøtiltak for bygg, sier Rotevatn. Bevaring av bygg og ny sirkulær strategi Et viktig element i grønn byutvikling er renovering. Å klare å gjenbruke bygg som allerede er der, må vi gjennomføre mer av i fremtiden. – I en Stortingsmelding vi la frem i fjor, så kom det ganske tydelig frem at om et bygg virkelig skal være klimavennlig – >>

– PROFILEN

N o2 2021

– Jeg ble tidlig eksponert for enkelte deler av byggfagene i oppveksten. Da vi fremkalte filmrullene fra ferieturene, hadde min far tatt enormt mange bilder av konstruksjoner.

Sveinung Rotevatn

så er det best å la det stå. For å bygge nytt vil alltid skape et netto negativt klimaregnskap. En slik strategi reduserer belastningen på miljøet og på råvarer. Bonusen er at man da i flere tilfeller også ivaretar kulturhistoriske verdier. Men det har historisk vært billigst og enklest å jevne alt med jorda. Det er en utfordring, og det må bli mer lønnsomt å ikke rive ned et bygg, sier Sveinung Rotevatn. Akkurat nå arbeider regjeringen med en ny, nasjonal strategi for sirkulærøkonomi – en strategi han håper blir ferdig før sommerferien. – I kunnskapsgrunnlaget for strategien ble nettopp bygg, anlegg og eiendom trukket fram som en av bransjene i Norge med størst potensial for å bli mer sirkulære, sier han. Han forteller at EUs mål og strategier, slik som European Green Deal, er et viktig grunnlag for den nye, sirkulære strategien. – Men European Green Deal er enorm, og vi må tilpasse strategien til norske forhold. Mye av det vi har snakket om i dette intervjuet vil være aktuelt: Gjenbruk og å designe bygg for gjenbruk. Vi har til nå arbeidet mye med kildesortering og avfallspolitikk, men poenget med den strategien er å ta steget over til hele kretsløpet og livssyklusen til bygg og materialer. Sønn av en bygningsingeniør: Søsknene er musikere Sveinung Rotevatn er sønn av en bygningsingeniør, men selv har han mastergrad i rettsvitenskap fra UiB. Årsaken til at han ble interessert i politikk og meldte seg inn

i Unge Venstre som 20-åring, var blant annet partiets miljøpolitikk. – I oppveksten var jeg nok alltid ganske samfunnsinteressert, og valgte Venstre da jeg startet å studere på universitet. Mye fordi jeg følte det var et parti som brydde seg om miljøet. Dessuten var det et parti som bygget på et liberalt partisyn, det var viktig for meg. I tillegg er det et parti som jeg synes var balanserte på økonomisk politikk, sier Rotevatn. 34-åringen fra Nordfjordeid i Sognog Fjordane, er den eneste i søskenflokken på tre, som valgte jus og politikk. Broren Andreas og søsteren Marie er begge musikere. Andreas er frilans jazzmusiker og ble nettopp Spellemannsnominert, og Marie arbeider med musikk gjennom kulturskolen. – Musikk er riktignok en viktig del av livet mitt. Jeg spilte mye da jeg var yngre, men ikke så mye nå lenger. Mine instrumenter er tverrfløyte og piano, og i fjor kjøpte jeg meg et brukt trekkspill i Kristiansand for å ta med på seiltur, sier han. Moren, Siv, og faren, Svein, er henholdsvis fysioterapeut og bygningsingeniør. Sveinung Rotevatn sier at hovedgrunnen til at han ikke valgte verken fysioterapeut eller ingeniør, var at han ikke er en realfagsperson. – Jeg ble tidlig eksponert for enkelte deler av byggfagene i oppveksten. Da vi fremkalte filmrullene fra ferieturene, hadde min far tatt enormt mange bilder av konstruksjoner. Faktisk gikk det mest i alle mulige typer dører. At han arbeidet med bygg hele livet, gjør nok at jeg har fått en del interesse og kunnskap om bygg, sier han. /

N o2 2021

PROFILEN –

Vi har prosjekter å utvikle i flere generasjoner fremover Bane NOR Eiendom har flere utviklingsprosjekter på gang ved knutepunkter enn noen gang tidligere. Utviklingspotensialet er enormt.

- Tomtene våre ligger ved knutepunkt og har et utviklingspotensial på cirka fem millioner kvadratmeter. Det betyr at vi har spennende prosjekter å utvikle i flere generasjoner fremover, utviklingsdirektør Morten Austestad i Bane NOR Eiendom.

Statseid og kommersiell eiendomsaktør

Stadig flere boligprosjekter

Bane NOR Eiendom har et unikt ståsted som både statseid og kommersiell. I tillegg til tomtebanken har selskapet store finansielle muskler og et handlekraftig team på 27 eiendomsutviklere. De utvikler boliger, kontor- og næringsbygg, hoteller, togverksteder og serviceanlegg for jernbanen. Det store antallet prosjekter gjør det ofte hensiktsmessig å etablere Single-purpose-selskaper med entreprenører eller eiendomsselskap som kan bidra med blant annet lokal kunnskap og kapasitet.

- Vi utvikler og fortetter ved knutepunktene slik at det blir attraktivt og enkelt for folk å gå, sykle eller reise kollektivt. Derfor kan vi kalle oss Norges ledende knutepunktutvikler, forteller utviklingsdirektøren. Vi går nå inn i en fase med lansering av mange nye prosjekter, og i løpet av 2021 vil vi alene og sammen med partnere ha salgsstart i om lag ti nye boligprosjekter. Det er resultatet av mange års arbeid med prosjektutvikling og regulering, og vi har mange flere på perrongen, sier utviklingsdirektør Austestad.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt. Les mer på banenoreiendom.no

N o2 2021

MILJØKRAV –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Miljøkrav: Må få opp farten Bransjen har stor vilje til endring, og mange initiativ. Men i omstillingen fra lineær til sirkulær økonomi ønsker byggebransjen tydelige miljøkrav og retningslinjer pluss offentlige virkemidler for mer uttesting.

Sirkulær økonomi gir gevinst både for ressursbruk og klima, og blir kanskje noe av det viktigste på miljøfronten de neste årene. – Hvis vi skal lykkes i Norge og som selskap, er vi nødt å se på ressursbrukens betydning for klima. Vi er jo en veldig lineær bransje med et enormt ressursforbruk, erkjenner Randi Lekanger, direktør for bærekraft og miljø hos Skanska. – Den norske anleggsnæringen er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, slår hun fast, og gjør mye basert på egne målsetninger. Det er mange cutting edge initiativer, som Powerhouse-prosjektene, utslippsfri maskiner og fossilfri byggeplasser. Bransjen ønsker å bidra, men det er behov for tydelige retningslinjer fra myndighetene. Og det er viktig at det stilles krav fra byggherrene, slik at det blir forutsigbarhet. – Forutsigbarhet gir oss trygghet med hensyn til investeringer og kompetansebygging i egen organisasjon. For å lykkes er også vår leverandørkjede svært viktig. Dette er en jobb for hele verdikjeden, og i de siste årene har vi opplevd en tettere dialog mellom aktørene i bransjen. Da tenker jeg at vi sammen finner virkelig gode løsninger, sier Lekanger. Og med mer samspillskontrakter får entreprenørene sin kompetanse inn mye tidligere i prosjekter, mens leverandørkonferanser skaper felles forståelse. Må få opp farten – Vi må være fremoverlent, vi må tørre ting, involvere leverandørene, være åpne og dele løsninger, oppfordrer Lekanger. – Vi står egentlig i en kjempeomstilling til en mer sirkulær bransje. I en slik omstilling vil man oppdage barrierer, >> Randi Lekanger og Knud Jacob Knudsen

N o2 2021

– MILJØKRAV

– Samhandling og samarbeid i bygg og anleggsbransjen tror jeg er det helt avgjørende. Ingen løser dette alene.

Knud Jacob Knudsen

det er så mange faktorer som vi må analysere og forstå. Lekanger viser til ombruk av hulldekker fra Regjeringskvartalet: – Det viktige med det prosjektet er å forstå hva slags prosesser som må til for å lykkes med ombruk, forklarer hun, og man lærer ekstremt mye i slike prosesser. – Vi er nødt til å øve mye. Da tror jeg det er viktig med muligheter for offentlig støttemidler så vi kan kjøre øvingsrunder. Vi har jo dårlig tid. Innovasjonstakten avhenger av å få opp farten. Gjenbruk kan bli Cutting edge Videre er det viktig å bygge kunnskap om hvordan dagens bygg kan gjenbrukes, og det trengs flere plattformer som formidler brukte byggematerialer. – Så lenge vi sikrer at de produktene vi ombruker er helsefremmende i brukerperspektiv, for de som bruker bygget, og har de tekniske funksjonene som kreves, tror jeg vi vil få like gode bygg som de vi har i dag, mener Lekanger. – Det går an å bruke om, å renovere og gjøre til cutting edge bygg, understreker hun, og viser til Powerhouse Kjørbo. Manglende oversikt over innhold i materialer gir økt risiko og får betydning for økonomien. Her vil mer kartlegging og erfaring redusere risiko. – Det ligger mye kostnader i uttesting. Hvis vi skal bli skikkelig gode må det være virkemidler. Det er viktig at det også settes fokus på sirkulær økonomi i det offentlige virkemiddelapparatet. >>

N o2 2021

MILJØKRAV –

– MILJØKRAV

N o2 2021

MILJØKRAV –

– Den norske anleggsnæringen er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, og gjør mye basert på egne målsetninger.

Randi Lekanger

Utfordringer kan løses – Det er mange fremoverlente kunder både i det offentlige og private. Det er mange som vil det samme, da er det fint å jobbe med bærekraft og sirkulær økonomi, sier Lekanger, og utfordringer kan løses. – Vi har jo klart å løfte gamle bygg til dagens kvalitet. Det gjør vi jo i dag. Noe av det viktigste er hvis vi får til å ombruke bærekonstruksjon – stål og betong – det er de største på utslippssiden. På bygg der man har strippet og brukt bærekonstruksjon kan man spare mye penger. Vi forsøker å forstå både klimagevinst og økonomiske konsekvenser. Vi må være bærekraftig både på klima og den økonomiske siden og den sosiale biten. Det å klare å balansere de tre elementene, da har vi suksess, avslutter Lekanger. Vi spurte Knud Jacob Knudsen, advokat og partner i Advokatfirmaet Arntzen de Besche hva som trengs juridisk sett: – Vi bør nok ha klarere og mer konkret regelverk fra myndighetenes side når det gjelder miljøkrav, svarer han. En grønn bølge Det skyller en grønn bølge over bygg- og anleggsbransjen, men skal ambisjonene nås må myndighetene sette tydelige krav til klimagassutslipp. – Ikke det at det vil løse alt, men det er et steg fremover, mener Knudsen.

Myndighetene bør gå foran, og klare utslippsbegrensninger i Byggteknisk forskrift vil være et steg i riktig retning. Byggherrer kan også bruke sin innkjøpsmakt og stille strengere miljøkrav i anbudskonkurranser. – Det handler om å bruke de mulighetene man har som offentlig byggherre å bestemme hva slags leveranser man ønsker. Vi har et juridisk rammeverk som gjør det mulig å stille miljøkrav i offentlige konkurranser. Det brukes, men ikke av alle. Både strengere regelverk og innkjøpsmakt er viktige juridiske elementer, sier Knudsen, som erkjenner at det kan være krevende å gi presis angivelse av miljøkrav. Dagens regelverk innebærer også begrensinger. Myndighetene kan for eksempel trolig ikke kreve utslippsfri byggeplass når det gis byggetillatelse. I likhet med offentlige krav, er det viktig at miljøkravene som stilles i kontraktene også er ambisiøse og klare. Men selv med klare miljøkrav i kontraktene, viser erfaring fra flere prosjekter at det likevel kan leveres produkter som ikke overholder kravene. Derfor er gode rutiner for kontroll og håndheving også viktig. Samhandling nødvendig – Myndighetene kan ikke løse alt, det trengs også private initiativ, understreker Knudsen. >>

– MILJØKRAV

N o2 2021

– Hvis vi skal lykkes i Norge og som selskap, er vi nødt å se på ressursbrukens betydning for klima.

Randi Lekanger

N o2 2021

MILJØKRAV –

– MILJØKRAV

– Ikke bare offentlige byggherrer, men private aktører er opptatt av miljøet og vil helst bygge miljøsertifiserte bygg. Og i påvente av en strengere miljøregulering fra myndighetenes side eller parallelt med det, pågår en stor del private initiativ. Vi ser blant annet økt fokus på miljøsertifisering av byggeprosjekter, fortsetter han. – Men miljøsertifisering må også avtalereguleres for å sikre at man får det man har bestilt. Derfor utarbeider nå Arntzen de Besche i samarbeid med Grønn Byggallianse en kontraktsveileder for BREEAM-prosjekter. Knudsen peker også på at EUs regelverk vil få betydning. Det er usikkert hvilke konsekvenser EUs taksonomi (klassifisering av hvilke aktiviteter som anses bærekraftige) vil få for det norske markedet, men det vil nok stimulere ytterligere til grønne initiativ. Her ventes mer utfyllende regelverk etter hvert. Imens revideres BREEAM for å matche EUs taksonomikrav, slik at BREEAM-sertifiserte bygg også vil oppfylle EU-kravene. – Samhandling og samarbeid i bygg og anleggsbransjen tror jeg er det helt avgjørende. Ingen løser dette alene.

N o2 2021

Til hinder for ombruk – Hva med ombruk? – Man kan si at dagens regelverk egentlig er til hinder for ombruk. I den grad man får til ombruk er det til tross for regelverket, svarer Knudsen. – Skal materialer gjenbrukes, må man vite hva de inneholder og at de fyller kravene i teknisk forskrift. Det kan være vanskelig å dokumentere. EUs Byggevareforordning stiller blant annet krav til produsenter om CE-merking, men ved gjenbruk blir det problematisk når det ikke lenger er produsenten som er selger. – Byggevareforordningen gjelder imidlertid kun hvis selger er forskjellig fra kjøper. Eier man både gammelt og nytt bygg, gjelder ikke forordningen. Det pågår imidlertid revisjon av forordningen, som nok er nødvendig for å stimulere til mer gjenbruk, ifølge Knudsen. – Det er mange faktorer som spiller inn. Det tar nok tid før det får fart på seg. Regelverket er uansett ikke tilstrekkelig i seg selv. Derfor er det positivt å se at det er mange gode bransjeinitiativ på gang og at det allerede har begynt å etablere seg ulike markeder og plattformer for gjenbruk av byggevare avslutter han. /

– Man kan si at dagens regelverk egentlig er til hinder for ombruk. I den grad man får til ombruk er det til tross for regelverket.

Knud Jacob Knudsen

Kombinerte solfanger- og solcellepaneler på taket spiller på lag med jordvarmeanlegget.

Borebrønnene ble rehabilitert, og alle komponentene i teknisk rom ble byttet.

Bygget skal selv produsere 93,5 prosent av energibehovet Smart kombinasjon av solceller, solfangere og jordvarme kan gjøre det mulig å oppnå en svært høy andel egenprodusert, fornybar energi.

år disse energiprinsippene spiller på lag, kan det nemlig bidra til å øke utnyttelsesgraden av hver enkelt energikilde. I Klukhagan barnehage på Hamar skal et slikt kombinasjonsanlegg nå gi kommunen verdifull erfaring inn i et solenergiprosjekt. – Bakgrunnen for anlegget i Klukhagan var at vi ville teste ut kombinasjonen av solfangere og bergvarmepumpe. Å se hvordan man kan få maksimalt ut av det ved å tune disse elementene sammen med hverandre, er spennende, sier Kjersti Wold i Driv prosjektstyring. Hun er leid inn som prosjektleder for innlandskommunens solenergiprosjekt. – Bygget hadde allerede et jordvarmeanlegg med tre brønner som trengte rehabilitering. Barnehagens tydelige miljøprofil gjorde det også spesielt interessant å teste ut et slikt anlegg der, kommenterer Marius Westlie, forvalter for tjenestebygg i kommunen. KOMBINERTE SOLCELLEPANELER OG SOLFANGERE Solcellespesialisten ble engasjert til å designe og utføre anlegget, men foreslo i tillegg å bruke et kombinert solcelle- og solfangerpanel.

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no +47 69 10 90 65

– Panelene er fra en fransk leverandør, DualSun, og har integrerte solfangere på baksiden av solcellene. Solfangerdelen av panelene kobles inn i hverandre slik at glykolen kan sirkulere gjennom hele anlegget på taket, forklarer Bjørn Ekren i Solcellespesialistens Hamar-avdeling. Den sirkulerende væsken føres ned til teknisk rom, der varmen fra taket er koblet til den samme varmepumpa som jordvarmeanlegget. Dette er gunstig for solcellene, siden varmen absorberes av den sirkulerende væsken og dermed bidrar til å kjøle solcellene og gjøre solstrømproduksjonen mer effektiv. – Det som også er spennende, er at vi har gjort det mulig å kjøre brønnvannet rett ut i panelene for å smelte snø og is, sier Ekren. KUN 6,5 PROSENT FRA STRØMNETTET Når varmepumpen er i drift, vil solvarmen fra taket forvarme brinevæsken og effektivisere varmepumpen. Om sommeren, når solfangerne leverer høy temperatur til lagringstanken, kan driftstimene på varmepumpen reduseres. Dessuten kan overskuddsvarmen fra solfangerne brukes til å lade borehullet når lagringstanken er fullt oppvarmet.

– På den måten gjenopprettes temperaturen i energilageret i brønnen fortere og sørger for at den har mer kapasitet til vinteren. Dette gir igjen høyere effektivitet fra varmepumpen, sier Ekren. Oppvarmingsbehovet i barnehagen er estimert til 45.500 kWh i året. Beregningene viser at det nye energianlegget vil levere 93,5 prosent av dette. Borebrønnene vil levere 50 prosent, solvarmen 30 prosent og solcellene 17,5 prosent. Kun 6,5 prosent, eller 2750 kWh, trengs fra strømnettet. – Jeg ble overrasket over beregningene som sier at vi kan oppnå så stor utnyttelse ved å kombinere solenergi og jordvarme, sier Westlie. – Energibesparelser, hvordan det fungerer i praksis og hva slags driftsoppfølging anlegget krever, er ting vi skal se på når vi skal vurdere å gjøre tilsvarende installeringer på andre kommunale bygg, legger prosjektleder Wold til. I barnehagen er det også planer om nytt drivhus, og det er derfor klargjort for å varme opp dette med overskuddsvarme fra anlegget. Det er også klargjort for å koble ventilasjonsaggregatet til anlegget, for å varme tilluften om vinteren og kjøle den om sommeren. For Ekren og Solcellespesialisten er prosjektet i Klukhagan ekstra spennende: – Vi er spesialister på solceller, men vi kan også levere hele energiløsningen til bygget og hjelpe med å komme i mål på hele energibehovet. Ikke bare solstrøm, men også alt det andre, avslutter han.

Annonse fra

Tønsbergprosjektet I Tønsbergprosjektet erstatter Sykehuset i Vestfold gamle og uhensiktsmessige bygninger (ca. 20.000 m2) med nye psykiatribygg og nytt somatikkbygg på til sammen 45.000 m2 – en investering på ca. kr. 3 milliarder. Psykiatribyggene (12.000 m2) inneholder bl. a. akutt- og alderspsykiatri og somatikkbygget på 33.000m2 inneholder bl. a. akuttsenter, nyfødtintensiv, barneavdeling og sengebygg. I akuttsenteret er det lagt til grunn en ny driftsmodell som skal gi bedre og mer smidig pasientbehandling. Tønsbergprosjektet har vært et pilotprosjekt med utprøving av en ny kontraktmodell - det er det første IPD prosjektet i Norge der prosjektresultatet er styrende for alle parters suksess. – Alle partnerne i prosjektet kan vise til svært gode resultater og det er gjennomført med et lavt konfliktnivå. Tønsbergprosjektet er det første sykehusprosjektet i Norge med BREEAM-NOR sertifisering.

Foto: Skanska

HIRE K VA L I F I S E R T A R B E I D S K R A F T

N o2 2021

TØNSBERGPROSJEKTET –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO SKANSKA

IPD: Helse i hver eneste byggekrone Ansatte, pasienter og pårørende har fått nye sykehusbygg i Tønsberg, som er bygget på en såkalt IPD-kontrakt. Resultatet er mer helse i hver krone.

– Økonomien har vært stram. Vi gikk derfor inn for en samhandlingsmodell med tidlig involvering av nøkkelpersoner fra entreprenør, prosjekterende og de tre tekniske fagene. Denne modellen har veldig mye fornuft i seg, konkluderer direktør hos byggherre Sykehuset i Vestfold, Tom Einertsen. Brukte IPD-modell (Integrated Project Delivery) – IPD innebærer at du kun risikerer egen profitt. Den ligger over målprisen. Det vil si at dersom det økonomisk går dårligere enn målpris, spiser aktørene krone for krone av deres egen profitt. Går det bedre enn målpris, deler vi overskuddet 50/50. Skulle hele profitten vært spist opp, ville vi som byggherre vært ansvarlig for å betale selvkost. Tønsbergprosjektet er et pilotprosjekt med nye former for kontraktsstrategi, verktøy og arbeidsprosesser, BIM, informasjonslogistikk og digital samhandling. Prosjektet utgjør 45.000 m2, med en investeringsramme på cirka 3 milliarder kroner. Målene for prosjektet er i tråd med ambisjonene hos Helse Sør-Øst og Sykehusbygg om å effektivisere sykehusbygging. Resultatet er blitt nye psykiatribygg, med 50 senger og poliklinikker, sengeposter, akuttpsykiatri og alderspsykiatri. Det består av et lavt sengebygg i tre etasjer + kjeller, og et høyere poliklinikkbygg over fem etasjer + kjeller. Bygget har også et åpent og transparent mellombygg med hovedinngang. Arealet er på 12 000m2. Over sommeren er også somatikkbygget ferdigstilt, med totalt 176 senger, et akuttsenter med avklaringsenhet, >>

– TØNSBERGPROSJEKTET

avdeling for barn og ungdom, poliklinikk og dagbehandling, nyfødtintensiv og sengeområder. Tekniske arealer er etablert i egen etasje på tak. Bygget består av ni etasjer inkludert underetasjer/ kjeller og teknisk etasje. Arealet er 33 000 m2. Én for alle, alle for én – I samspillskontrakten tok Skanska med seg tre store, tekniske entreprenører –

N o2 2021

innen rør, ventilasjon og elektro. Målet var at incentivene skulle være bedre ivaretatt. Det skulle være en felles ”drive”. Det mener jeg vi lykkes med – fordi de tre tekniske entreprenørene er med i helheten. De har lagt sin fortjeneste i potten på samme vis som oss andre, forteller leder for de prosjekterende og CURA-gruppen Hans Ole Haugen hos Multiconsult.

N o2 2021

TØNSBERGPROSJEKTET –

CURA-gruppen består av representanter for Multiconsult, Bølgeblikk Arkitekter, LINK Arkitektur, og Erichsen & Horgen, og de jobbet tett med Skanska AS på entreprenørsiden og byggherreorganisasjonen i Tønsbergprosjektet for Sykehuset i Vestfold (SiV) som oppdragsgiver. Tønsbergprosjektet har allerede vunnet Bygg21-prisen for Beste Praksis i >> Tom Einertsen Foto: Sykehuset i Vestfold

– IPD innebærer at du kun risikerer egen profitt. Det vil si at dersom det økonomisk går dårligere enn målpris, spiser aktørene krone for krone av deres egen profitt.

Tom Einertsen

digitalisering, samt én av fem Gullhammere i 2018. Prosjektet vant også prisen «The buildingSMART International Awards» i 2017 og i 2020. Kuttet kostnader i fellesskap – Vi har holdt både kostnadsrammen og det tidsløpet som ble satt i 2016. Det fine med kontraktsformen er at det ikke nytter å skylde på andre. Vi som prosjekterer vil også begå feil. Da setter gruppen seg ned og finner ut hvordan vi løser dette best mulig – altså raskest og billigst mulig. Til syvende og sist er det byggherre som tjener på et slikt samarbeid og en slik smidighet, konkluderer Haugen. – Rammen i dette prosjektet var veldig stram. Det var ikke gitt i utgangspunktet at vi i en slik grad skulle få det til. Vi satt med en kostkalkyle som var langt over målet, så vi var nødt til å gjøre noen kutt i fellesskap. Vi ble imidlertid enige både med sykehuset og byggherre om at vi kunne gjøre ting litt annerledes for å spare penger. Det gikk fint. Tom Eilertsen er enig: – IPD er nok ikke den beste løsningen for alle prosjekter, men for sykehus- og komplekse prosjekter er det fantastisk godt egnet. Alle uenigheter og konflikter må løses fortløpende og kan ikke samles opp til et sluttoppgjør. Dette har fungert svært godt: Nå før vi er ferdige med somatikkbygget er alle saker løst, økonomien er gjort opp og vi har ikke brukt én krone til juridisk bistand. Nyttig og lærerikt Hans Thomas Gaarder er prosjektleder hos entreprenør Skanska Norge: – Skanska har arbeidet mye med sykehus de siste årene, og vi dro med oss >>

– TØNSBERGPROSJEKTET

N o2 2021

TØNSBERGPROSJEKTET –

– Normalt sett møter vi kun ledere. Her satt vi sammen i kantina. Denne kulturbyggingen, og kommunikasjonen som kom med den, var svært nyttig for oss. Samarbeidet gikk som smurt. Det har vært utfordrende, lærerikt og en positiv erfaring.

Hans Thomas Gaarder

Hans Thomas Gaarder. Foto: Multiconsult

– TØNSBERGPROSJEKTET

kompetanse blant annet fra UK og Sverige i dette prosjektet. Noe av det nye for oss var kontraktsmodellen. Å dele potten, samt ha selvkost dekket var en fin måte å gjøre det på. Gaarder mener det var veldig nyttig og lærereikt å komme tettere på de prosjekterende. – Normalt sett møter vi kun ledere. Her satt vi sammen i kantina. Denne kulturbyggingen, og kommunikasjonen som kom med den, var svært nyttig for oss. Samarbeidet gikk som smurt. Det har vært utfordrende, lærerikt og en positiv erfaring. Godt fornøyd med resultatet Sivilarkitekt Hugh Serendahl har vært prosjektansvarlig somatikk hos Link Arkitektur: – Alt i alt synes jeg det var et interessant samarbeid. Noe av det mest utfordrende var koblingen mellom nye og eksisterende konstruksjoner. Vi brukte mye tid på de detaljene, fordi vi må lage alle overgangsdetaljene på forhånd. Ofte når vi river eksisterende vegger og konstruksjoner er ikke ting helt slik vi har trodd. Dokumentasjonen på eksisterende bygg stemmer ikke alltid med det som faktisk ble bygget. Det var tidkrevende for oss. Vi måtte ofte tegne detaljer på nytt. – Byggene er blitt veldig funksjonelle. Alle pasienter har også fått enkeltrom, hvilket er et viktig tiltak for å hindre smitte. Standarden er sånn sett blitt enormt mye bedre. – Kvaliteten på metallarbeidet er også god. Firmaet SBM, som leverte fasadekledningen, har gjort en utmerket jobb. Kvaliteten på fasaden preger hele prosjektet. De har gjort et svært presist stykke arbeid. Resultatet er et svært godt førsteinntrykk. Skanska har også vært svært flinke innendørs. Resultatet er svært bra, mener Serendahl.

Godt samarbeid med brukerne Bølgeblikk arkitekter jobbet for å skape gode rom for de som skal bruke de to nye byggene. Tone Overå ledet arbeidet, sammen med Morten Staubo fra Link Arkitektur: – Jeg liker å jobbe i team, og det var flott å kunne dra veksel på Mortens brede erfaring fra denne type bygg. Jeg er også glad i brukerprosesser, og liker å jobbe tett med de som skal bruke bygget. Jeg må si at brukergruppen på dette prosjektet var veldig flotte. Det var allerede et stort ønske om endring, og noe av det viktigste var at de som jobber der skal være ute blant pasientene. Innstillingen var at de ”gjerne kunne jobbe i et bøttekott, bare pasientene får nok plass”, forteller Overå. Psykiatribygget er utformet med atrier for å få dagslys og grønne oppholdsområder i kjernearealet. På terreng er det etableres store uteareal med terapihager og aktivitetsområder. Alderspsykiatrien har også fått en stor takterrasse for helårsbruk. /

N o2 2021

Til Tønsbergprosjektet leverte vi resirkulerbare fasadeløsninger av typen Petal Classic og Petal Spesialpanel.

Kontakt oss på petal.no

Til alle typer terrassebord

Ingen synlige skruer på overflaten

Ingen sprekker eller fliser fra festemateriellet

Camo Drive Skrueautomat er et brukervennlig og allsidig proff-verktøy for montering av terrassebord hvor du kan stå å skru. Camo Drive passer til alle driller og kan brukes til alle typer terrassebord. Brukes sammen med Camo Kantskrue Båndet A4 (syrefast) eller C4.

Atero AS www.atero.no Borgundfjordvegen 108 6017 Ålesund

N o2 2021

SVANEMERKET –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Visste du at eldre bygg kan Svanemerkes? Cathrine Pia Lund har nettopp blitt administrerende direktør for Svanemerket Norge. Vi intervjuer henne om miljømerkede byggematerialer og nybygg. Men også om deres prosess for Svanemerking av eldre bygg.

– Vår oppgave er å fortsette å være relevante, slik at det blir lettere for myndigheter, produsenter og forbrukere å ta de mest miljøvennlige valgene. Det er et stort privilegium å få muligheten til å arbeide med Svanemerket, nå som miljø og bærekraft har begynt å bli allemannseie. Vi pleier å si at vi ønsker å redde verden litt hver dag. Det er en ekstremt kompetent organisasjon jeg har blitt del av nå, sier Cathrine Pia Lund til Fremtidens Byggenæring. Hun ble formelt ansatt som administrerende direktør i slutten av mai 2021. Over 30 år i Norden Svanemerket har mer enn 30 års fartstid i Norge og de andre nordiske landene. Alt startet i 1989. Da valgte nordisk ministerråd å opprette et felles, nordisk miljømerke for Norge, Danmark, Finland, Sverige og Island. Svanemerket har også ansvar for EUs miljømerke: EU Ecolabel. Lund mener det er en stor fordel at alle de nordiske landene har valgt det som sitt felles miljømerke. – Svanemerket har de samme kriteriene i alle land, det favner bredt og stiller krav til hele livssyklusen i en prosess. Det er et kvalitetsstempel som hjelper forbrukerne til å ta gode valg. Men det er også et kvalitetsbevis på en prosess som reduserer miljøbelastning, sier hun. Mer miljøvennlige materialvalg for bygg Når noen skal gjøre et stort innkjøp, som til et bygg, så vet de at Svanemerkede produkter er minst mulig miljøbelastende. – Svanemerket er et helhetlig miljømerke som stiller strenge krav både til >> Cathrine Pia Lund

– SVANEMERKET

N o2 2021

– Vår oppgave er å fortsette å være relevante, slik at det blir lettere for myndigheter, produsenter og forbrukere å ta de mest miljøvennlige valgene.

Cathrine Pia Lund

N o2 2021

SVANEMERKET –

selve bygget, til alle materialene som blir brukt og til selve byggeprosessen, sier hun. Hvor viktig for miljøet er det at byggebransjen arbeider mer med bærekraft nå? Og hvor viktige er mer miljøvennlige materialvalg for bygg? – Bærekraftige materialvalg i byggebransjen er særs viktig. Dette fordi bransjen bruker en stor mengde materialer, enten det gjelder betong, tre eller stål. Da er det viktig at bransjen velger det mest bærekraftige, både på kort sikt – og for hele livssyklusen til et bygg, sier Cathrine Pia Lund. Dessverre så er det globale forbruket av materialer bare økende, men gjenbruket øker ikke, minner Lund om. – Derfor har byggebransjen en helt spesiell og viktig rolle med å gjøre gode miljøvalg og redusere miljøbelastningen, sier hun. Men som en positiv utvikling, så kan Cathrine Pia Lund fortelle at Svanemerket byggevirksomhet er i sterk vekst. – Veksten øker enda mer her i Norge, enn i de andre nordiske landene akkurat nå. Det er definitivt veldig inspirerende å følge byggebransjen og se hvordan de arbeider med bærekraft hver dag, sier hun. Sverige har flest Svanemerkede bygg og boenheter Det er 9 ganger så mange Svanemerkede boenheter og bygg i Norge i dag sammenlignet med i 2018. Tallet for hele Norden er 48 220 Svanemerkede boenheter og bygg totalt. Men for øyeblikket er rundt 90 prosent av disse leiligheter.

– SVANEMERKET

– For Norge er det de siste 3 årene snakk om 3500 Svanemerkede boenheter og bygg. De er enten allerede ferdigstilte, eller under oppføring, sier Cathrine Pia Lund. Sverige har topplasseringen med hele 38 598 bygg og boenheter. Danmark har 4 214, Finland har 1 770, mens Island kun har 76. – Markedet i Sverige har vært mer modent, mens det i Norge har tatt litt lenger tid før markedet responderte. Derfor er det såpass stor forskjell mellom Sverige og oss. Men det er en anerkjennelse til bransjen at antallet svanemerkede prosjekter øker, sier hun. De tre store entreprenørene JM, Peab og Bonava har allerede tatt i bruk Svanemerket på flere prosjekter, forteller hun. – Det har en stor signaleffekt. I flere år har vi snakket om det grønne skiftet og om bærekraft, men flere gjør nå ord om til handling. Utbyggerne ønsker å ta et samfunnsansvar, sier hun. Norges første Svanemerkede bygg: Slipper ut 56 prosent mindre CO2 Sydskogen skole i Asker (bygget Cathrine Pia Lund fotografes foran til denne artikkelen) er Norges første Svanemerkede skolebygg. – Bygget, materialene og byggeprosessen oppfyller strenge krav til lav klima- og miljøbelastning og høy kvalitet, sier hun. 140 elever og 14 ansatte bruker det 5300 kvadratmeter store bygget, som stod ferdig i 2019. Bermingrud Entreprenør bygget skolen. – Bruk av massivtre, lavkarbonbetong og forproduserte moduler, er eksempler >>

N o2 2021

SVANEMERKET –

100

på tiltak som bidro til et klimagassregnskap som viser 56 prosent mindre CO2-utslipp sammenlignet med et referansebygg, sier hun. Utstrakt bruk av blant annet Svanemerket maling, lim og fugemasse, ga lavere eksponering for skadelige kjemikalier og bedre innemiljø. Har en pris – men gir verdi på flere måter Svanemerket er en frivillig merkeordning, og en boligprodusent kan velge å sertifisere alle bygg eller bare noen av oppførte bygg. Svanemerket er heller ikke mulig å få tilgang på ved å gå for en «light versjon», forteller Cathrine Pia Lund. – Svanemerket er absolutt. Det betyr at enten oppfyller bygget alle nødvendige krav, eller så gjør bygget ikke det. Vi har klare retningslinjer for hvordan produsentene kan bruke Svanemerket. Det skal være lett å se hva som er sertifisert, og merket skal bare brukes på de byggene som har lykkes med Svanemerkingen – ikke på bedriften som helhet, sier Lund. De som ønsker Svanemerket, må betale en viss avgift for å få behandlet sine søknader. Omlegging av produksjonen kan dessuten gi endringer i kostnadene. – Men ofte ser vi at prosessen med å Svanemerke et produkt også gir innsparinger, på grunn av en bedre innkjøpspraksis og materialbruk, med mer. En så nøyaktig gjennomgang av verdikjeden kan i tillegg redusere risikoen for at uønskede og uventede ting skal skje. Det har også en verdi, sier Lund. >>

– SVANEMERKET

N o2 2021

SVANEMERKET –

101

– Bærekraftige materialvalg i byggebransjen er særs viktig. Dette fordi bransjen bruker en stor mengde materialer, enten det gjelder betong, tre eller stål.

Cathrine Pia Lund

102

– SVANEMERKET

Mulig å miljømerke eldre bygg Selv om det er logisk å tenke at miljømerking kun kan gjøres på nybygg, så har faktisk Svanemerket nå en prosess for å miljømerke eldre bygg. – Jakten på lavere klimagassutslipp, behovet for mer sirkulærøkonomi og EUs store satsing på renovering, gjør at en renoveringsbølge kommer til å slå inn over oss. Foreløpig venter vi på første kunde til denne Svanemerkingene, sier hun. Som en organisasjon som arbeider med miljømerking av mange ulike produkter, ønsker hun ikke å komme med for sterke meninger om lønnsomheten i renovering av bygg. – Det er det vanskelig å svare kategorisk på, for dette avhenger jo veldig av byggets tilstand i utgangspunktet. Men en ting er sikkert: Om du renoverer med Svanemerket, så sitter du igjen med et bygg som er like energieffektivt som et nybygg. Dessuten er du sikret streng kontroll med alle materialer og kjemikalier som er brukt. Dette er en mulighet vi håper flere aktører ser nytten av, sier Lund.

N o2 2021

Flere byggevarer miljømerkes: Tredobling på fire år Cathrine Pia Lund forteller at mer enn 10 000 byggevarer i Norge i dag er sertifisert med Svanemerket. Dette er en tredobling på fire år. – En slik utvikling kommer både produsentene, samfunnet og privatpersoner til gode, og er en viktig forutsetning for lavere miljøbelastning, sier hun. Forbrukermakt er et nøkkelord i denne sammenheng, og hun minner om resultatet fra en av deres egne undersøkelser: 84 prosent av befolkningen ønsker å velge miljøvennlig om de har muligheten til det. – Grønnere valg i byggebransjen styres av mange faktorer. Både den globale drivkraften, men også forbrukermakt og innkjøpsdimensjonen spiller inn, sier hun. En positiv tilleggseffekt av økt etterspørsel etter miljømerkede materialer, er at det blir et konkurransefortrinn å legge om til mindre miljøbelastende produksjon. – Dette igjen gjør de gode miljøvalgene lettere tilgjengelig for innkjøpere og forbrukere, sier Lund. /

Valle View Med det nye prosjektet Valle View på Helsfyr i Oslo har byggherre NCC Property Development AS utviklet et topp moderne bygg med over 22.000 kvm kontorlokaler over 13 etasjer. Fra takterrassen ut fra personalrestauranten «Valle SKY» har man utsikt over nesten hele Oslo sentrum. Valle View er spesielt utformet for nye arbeidsformer med god samhandlingssoner som forbindes med interntrapper mellom etasjenes sosials soner. I Valle View er alle arbeidsplassene plassert slik at det er gode lysforhold og alle har unik utsikt. Byggets hovedleietaker er Utlendingsdirektoratet som tar over 70% av bygget. De resterende arealene har også funnet sin leietaker og pr i dag er nesten 90% av bygget utleid til blant annet, Hitachi Power Grids Norway, Niras og Krogsveen. Bygget vil oppnå BREEAM-NOR Excellent utmerkelsen.

LUND+SLAATTO A R K I T E K T E R

N o2 2021

VALLE VIEW –

105

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Skaper det nye kontoret En kontorarbeidsplass er ikke et fysisk sted, men en variasjon av tilbud, mener utvikleren bak ”kontordestinasjon” Valle i Oslo.

– Vi i NCC ser for oss et kontorbygg i fremtiden først og fremst fungerer som et verktøy for den som drar dit for å jobbe. Vi tror ikke på én fast arbeidsplass, det være seg cellekontor eller et åpent kontorlandskap. Fremtidens kontorbygg må være mer fleksibelt enn det. Lettere å løse oppgaver I Hovinbyen har Utlendingsdirektoratet (UDI) denne våren flyttet inn i nye lokaler i bygget utvikler NCC kaller Valle View. For UDI har nærheten til T-bane, raust med sykkelparkering og gode servicetilbud vært viktig. De ansatte der har vært så imponert over konseptet at de valgte å legge møter dit, allerede før de formelt flyttet inn i lokalene, forteller utviklingssjef i NCC Christian Hvass. – Jeg må berømme UDI. De har vært dyktige til å navigere gjennom et så komplisert flytteprosjekt. De var 900 ansatte fordelt på flere lokasjoner, og flyttet til et nytt sted. Det er i seg selv et kjempeprosjekt. De samarbeidet godt med oss, og de var gode på å lande beslutninger i god tid. Bygget tilrettelagt for åpne planløsninger, hvor NCC i utgangspunktet oppfordrer leietakere til å tilby ”free seating”. Tanken er at hver enkelt ansatt har ulike oppgaver de skal gjennom i løpet av dagen, inkludert møtevirksomhet, konsentrasjonsarbeid og kanskje noen sosiale treff med kolleger. Da er det viktig at du har en arbeidsplass som er laget med tanke på hva du skal gjøre gjennom dagen din, mener Hvass. Bygger ny bydel Valle view er en del av NCC-prosjektet Valle, som i 2019 ble solgt videre til UNION Real Estate Fund II Holding AS. Prosjektet består av fire kontorbygg: Valle Wood, Valle View, Valle Vision og Valle Value på >>

106

– VALLE VIEW

N o2 2021

VALLE VIEW –

107

– Valle er det beste prosjektet jeg har vært med på, når det gjelder samarbeid mellom de ulike fagene. Det gikk fort unna, både under prosjektering og senere under bygging, men alle parter har dratt i samme retning.

Morten Hovind Storbråten

108

– VALLE VIEW

N o2 2021

VALLE VIEW –

til sammen 60 000 kvm med fremtidsrettet kontorareal. Byrommet vender mot stadiontorget foran Intility Arena i Hovinbyen, og grøntområdene bak binder området sammen. Valle skal være en ny og pulserende kontordestinasjon med aktivitet hele døgnet, sier Hvass.

109

– Vi bygger egentlig en helt ny bydel i Oslo. Vi kalte området derfor helt bevisst for Valle. Vi gjorde det valget etter at vi i en undersøkelse fant ut at de områdene folk utenfor Oslo kjenner best er Frognerparken og Valle Hovin. I reguleringen skulle det egentlig være en slags mur, et tydelig skille mellom vårt bygg og Vålerengas stadion. I stedet har vi etablert et torg med en laksetrapp, for å gi en sømløs opplevelse for de som bruker området. Det spiller ingen rolle om det er våre eller Vålerengas kunder. Området skal være tilgjengelig for alle, uten barrierer. I tillegg er alt tilrettelagt for sykkel. Det blir sykkelsti, garderober og sykkelparkering med ”mekkestasjon”. Lund + Slaatto har vært ansvarlig arkitekt for prosjektet, som får sertifiseringen BREEAM - NOR excellent. Partner og faglig leder i arkitektselskapet, Espen Pedersen, mener resultatet er blitt svært bra, fordi de har hatt en fantastisk byggherre. – Christian Hvass er – i beste mening – mer en byutvikler enn en eiendomsutvikler. Han ser verdien av å skape synergieffekter i området rundt. Det gir en ekstra verdi i prosjektet. Det er med andre ord ikke slik at det bare er vi som har påvirket byggene. Byggherren har satt en agenda for dette resultatet, sammen med oss. Vi har utviklet et veldig godt tillitsforhold underveis, hvor vi har forstått byggherrens behov. Tilbake har vi fått handlingsrom til å skape god arkitektur, sier Pedersen. >>

– Vi bygger egentlig en helt ny bydel i Oslo. Området skal være tilgjengelig for alle, uten barrierer. I tillegg blir det sykkelsti, garderober og sykkelparkering med ”mekkestasjon”.

Christian Hvass

110

– VALLE VIEW

– Jeg synes vi har fått til en spenstig fasade, med heftig fargebruk, både inn og ute. Det er blitt veldig frodig og rikt. Det er blitt mangfoldig. Det tror jeg er svært viktig i et kontormiljø. Folk bruker så store deler av livet sitt på jobb, så jeg tror slike variasjoner i alt fra fargebruk til valg av materialer er avgjørende for trivselen. Vi er tilhengere av både stram og rasjonell arkitektur, men den menneskelige faktoren – og den håndverksmessige kvaliteten du får i enkelte materialer – er avgjørende. Jeg tror de som drar dit blir veldig positivt overrasket. Det er deilig å være der, med flott lys og masse utsikt. Roser fint samspill Prosjektleder for VVS Joakim Haatveit hos Norconsult mener det var gøy å utvikle løsninger sammen med de andre aktørene, i en samspillskontrakt. – Det var stimulerende å sitte sammen med arkitekter og entreprenører for å finne løsninger som de også hadde sans for. Vi fikk dessuten en mye bedre forståelse av byggherres perspektiv. Haatveit jobbet for Bright rådgivende ingeniører Vvs as, et rådgivende selskap som holder til i Drammen, da han ble involvert i Valle-prosjektet i 2016. – Vi hadde ett område vi satte av til grid for cellekontorer, og ellers var det lagt opp til større soner. Vi hadde så gode

N o2 2021

dimensjoner som vi kunne få. Det gav en fin robusthet, og et grunnlag for fleksibilitet i bygget for senere tilpasninger. I ventilasjonsanlegget la vi opp til ringledninger, fra hvert enkelt ventilasjonsaggregat. Det gir god kapasitet i bygget. Vi har en del å gå på, for å si det sånn. Morten Hovind Storbråten var prosjektleder innen rådgivende elektroteknikk. Kontrakten i forbindelse med Valleprosjektet er den største hittil for oppstartsbedriften Konsel. – Den største utfordringen var fremdriftsplanen. Det var svært kort tid fra oppstart av detaljplanlegging til første spadetak. Det gikk fort unna, både under prosjektering og senere under bygging. Det handlet for vår del om å bli enige om omfanget, altså hvor fleksible skal vi være. – Valle er det beste prosjektet jeg har vært med på, når det gjelder samarbeid mellom de ulike fagene. Det har vært svært gode team, fagene imellom. Alle parter har dratt i samme retning, og det har ikke oppstått noen problemer som ikke kan løses. Kontraktsformen er avgjørende, men bare i den grad du har med partnere som ikke først og fremst tenker på egen vinning. Den personlige kjemien aktørene imellom er viktig, den også. – Jeg vil benytte anledningen til å takke NCC og vår oppdragsgiver Lys og Varme for tilliten. /

– Området er blitt veldig frodig og rikt. Det er blitt mangfoldig. Det tror jeg er svært viktig i et kontormiljø. Folk bruker store deler av livet sitt på jobb, så alt fra fargebruk til valg av materialer er avgjørende for trivselen.

Espen Pedersen

Totalleverandør på trelast og byggevarer

NYHET THAUGLAND EKSPRESS - levering av butikkvarer

LISTVERK MER ENN 300 TYPER

- høvler også etter ønske

NETTBUTIKK KLIKK&HENT-LØSNING

- utlevering på avdelingene

Vi har alt du trenger til ditt neste byggeprosjekt! Stikk innom oss - vi deler info om produktnyheter og smarte løsninger. Hos oss ﬁnner du de ﬂinkeste fagfolka, som gir den beste kundeservicen i Oslomarkedet. Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer - og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til et bra valg.

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5 | Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

HASLELINJE - K7 K7 bygges som et kombinasjonsbyggHotell og kontor på ca. 21 000 m². Hotelldelen utgjør ca. 14 500 m², mens kontordelen utgjør ca. 6 500 m². Prosjektet startet i høst 2018. Höegh Eiendom sammen med AF Eiendom eier og utvikler bygget. Höegh Eiendom har prosjektlederansvaret i byggeperioden og vil forvalte og drifte kontorbygget. Leietakere for hotelldelen er Nordic Choice Hotels og har egen drift av hotelldelen. Hotellet skal ha 217 rom og bygges som et konferansehotell hvor fellesareal vil knytte hotellet og kontorbygget sammen. En romslig lobby/foajé på bakkeplan vil fungere som sambruksareal, og binde hotellet sammen fordelt over syv etasjer. Bygget skal oppleves som åpent og tilgjengelig for menneskene som beveger seg i byrommet på Hasle. I tillegg vil prosjektet inneholde et større trenings- og behandlingssenter, som vil være tilgjengelig for hele lokalområdet fra gateplan. Prosjektet har en kontraktsverdi på 490 MNOK, og er miljøsertifisert Breeam-Nor «Very Good»

Foto: Erik Burås/ Studio B13

MØLLERGATA 12, 2nd FLOOR, 0179 OSLO WWW.GHILARDIHELLSTEN.COM

N o2 2021

HASLELINJE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

K7 HasleLinje: Legger opp til gjenbruk HasleLinje skal bli et inspirerende bymiljø for både beboere og de som skal på jobb. Og grep er allerede gjort selv for fremtidige brukere.

113

114

– HASLELINJE

– Höegh Eiendom jobber med bedre løsninger for ombruk og gjenbruk. Det er viktig å komme opp med fleksible løsninger. Byggene skal ha en grid og et bæresystem som gjør at de enklest mulig kan omdisponeres i fremtiden, forteller prosjektdirektør Atle Sundby. Tilbud til alle i området Karvesvingen 7 (K7) blir et kontorbygg integrert i et hotell, med alle fasiliteter tilgjengelig også for kontorbrukerne; restaurant, bar, uteservering, treningssenter, møteromssenter, businesslounge og lobby. – Det jeg er aller mest fornøyd med er første etasje, den såkalte T-lobbyen. Det er et høyt, stort rom hvor det skal være et gulv som skal brukes av hotellet, av kontoret og av de som bor og jobber på området. Det blir et by-gulv, rett og slett. Hotellkjeden Choice flytter inn denne sommeren. Det gjør også medieselskapet NENT Group. – Choice overtok lokalene 30. april. De bruker sommeren på innredning og klargjøring. Hotellet ligger i et større felt der det skal være næringsbygg. På tomten har vi beholdt to av de gamle byggene. Det ene er Vinslottet, etter Vinmonopolet, som drev produksjon der. Det er et stort mursteinsbygg, som ligger mer eller mindre midt på tomten. Der er det i dag leiligheter, og et mindre kjøpe- eller nærsenter. Det andre bygget vi har beholdt er det gamle fyrhuset. Ellers er det boliger på oversiden. Vi kaller det feltet for Krydderhagen. På nedsiden er det næringsbygg. – Vi har ennå ikke overlevert kontornøklene til NENT, gamle MTG. Fra neste år blir Premier League-sendingene overført fra K4. Det blir gøy.

N o2 2021

Legger opp til ombruk Ghilardi + Hellsten Arkitekter AS har jobbet tett med Choice hotels, for å dra ut flest mulig synergieffekter, forteller arkitekt Henrik F. Poulsson: – Choice har vært inne som rådgiver, hele veien. Det har fungert veldig bra. Det har vært viktig for både utbygger og leietaker å utforme hotellet sånn at det gir mest mulig tilbake til nabolaget i form av åpenhet og tilbud. NENT kom inn litt senere, så der har det vært litt omprosjektering og endringer underveis. De har jo andre behov, blant annet med bygging av radio- og TV-studioer. Noe av det mest spennende med prosjektet har vært kravene til fleksibilitet, fortsetter Poulsson: – Det har vært gøy å jobbe med en bygningsmasse som kan transformeres til annet formål på sikt, kanskje også til boliger, samt utvikle løsninger som er demonterbare i etterkant. Vi har konstruert hele bygget med elementer, fra bærekonstruksjoner til fasade, med tanke på sirkulær-økonomien. Gjort mange fine grep – Som arkitekter ser vi at langt mindre blir bygget nytt i fremtiden. Det vil bli mye mer gjenbruk av eksisterende bygg. I dette prosjektet betyr det for eksempel at hotellrommene har en romsligere takhøyde enn strengt nødvendig, for å tillate ombygging til kontorbygg. Hotellrom gjør det lettere å konvertere bygget til boliger, eller studentboliger, senere – om det noen gang skulle bli aktuelt. Mye av infrastrukturen er allerede på plass, som vann, ventilasjon og føringene som ellers ligger i bygget. – Bygget har et fint uttrykk, med tanke på områdets industrielle fortid. >>

– Det har vært gøy å jobbe med en bygningsmasse som kan transformeres på sikt, samt utvikle løsninger som er demonterbare i etterkant. Vi har konstruert hele bygget med elementer, fra bærekonstruksjoner til fasade, med tanke på sirkulær-økonomien.

Henrik F. Poulsson

N o2 2021

HASLELINJE –

115

Jon Semb, Henrik F. Poulsson og Atle Sundby

116

– HASLELINJE

Vi har brukt mye mørkt stål, som har en historisk referanse over seg. Uterommene er også blitt veldig rause. Hovedinngangen til hotellet ligger foran en vakker plass, hvor alle kan oppholde seg. Det er uteservering der, og et godt innslag av grønt. – Det er også et prosjekt der vi ikke har endt opp med en konkret ”bakside”. Bygget henvender seg ganske likeverdig til byrommet på alle sider. Det er også mye

N o2 2021

luft i førsteetasjen, med en ganske stor lobby. Taket er høyt, også i baren og restauranten. Det fremstår som generøst, mener Poulsson. Fleksibilitet i alle ledd Entreprenør AF Bygg Oslo har også gjort mange grep for å ta høyde for fremtidig bruk av bygget, forteller prosjektleder Jon Semb. >>

N o2 2021

HASLELINJE –

117

– Det jeg er aller mest fornøyd med er første etasje, den såkalte T-lobbyen. Det er et høyt, stort rom hvor det skal være et gulv som skal brukes av hotellet, av kontoret og av de som bor og jobber på området. Det blir et by-gulv, rett og slett.

Atle Sundby

118

– HASLELINJE

N o2 2021

– Fleksibilitet har ligget i bunn av alle valg som er gjort. Det har lagt føringer på akser, søyler, bæresystemer, valg av materialer og måten å bygge på.

Jon Semb

– Fleksibilitet har ligget i bunn av alle valg som er gjort. Det har lagt føringer på akser, søyler, bæresystemer, valg av materialer og måten å bygge på. Mye er lett demonterbart, og mulig å demontere uten å påvirke den bærende konstruksjonen. Vi har lagt opp til stor akseavstand mellom bærekonstruksjonene, lange hulldekker og stor spennvidde – som gjør at det er et ”åpent” og fleksibelt råbygg om man en dag stripper det hele ned. – Det er også stort sett åpne kontorlandskaper i bygget. Tekniske anlegg er bygget slik at det er lett å innrede kontorer til flere løsningsalternativer. Det skal være enkelt både å sette opp cellekontorer senere, eller ta ned de eksisterende. Kostnaden skal være lav når det gjelder slike endringer, understreker Semb. – Vi har gjort litt for oss nybrottsarbeid. Vi har for eksempel badekabiner montert i et hulldekkebygg. Badekabinene står oppå dekkene, som bygger 20 centimeter opp til ferdig flis. I stedet for å isolere og støpe opp denne høydeforskjellen, har vi brukt skumbetong – en veldig lett

og porøs betongmiks. Det har vært en veldig effektiv og tidsbesparende måte å løse utfordringer gitt høydeforskjell. Dette sparte oss for masse transport, logistikk og manuelt arbeid. – Klimaanlegget på hotellrommene er også litt spesielt. Normalt er det en aktiv komponent lokalt per hotellrom som gir varme og kjøling. Vi har valgt et sentralisert ventilasjonsanlegg, med tre kanaler som styrer luften per hotellrom. Det er ett avtrekk; en konstant tilluftsventil og en variabel tilluftsventil. Temperaturen i rommene blir regulert kun på luft via å styre og variere temperaturen og luftmengden på disse kanalene etter hotellgjestens ønsker, noe vi tror gjør vedlikehold mye enklere og billigere. Samarbeidet med Höegh Eiendom/AF Eiendom og Ghilardi + Hellsten Arkitekter har vært inspirerende. – Det arkitektene tegner ser veldig stilig ut, så det var kjempespennende å jobbe med dem. Höegh Eiendom kjenner vi godt fra før, så vi visste det ville bli et strålende samarbeid, og at vi ville komme godt i mål. /

EN GOD NATTS SØVN, SELV MED ROCKEKONSERT I UNDERETASJEN. AF Gruppen har bygget nytt hotell for Choice på HasleLinje i Oslo. Hotellet blir en pulserende møteplass i en av de hurtigst voksende bydelene i hovedstaden. Det har vært en spennende jobb med et bygg som nå kan håndtere sovende gjester, konsertarrangementer, yrende barliv, romantiske middager og konferanser om hverandre.

Virtuell byggeplass. Ekte suksess. PART OF

BIM med Doka

Økt produktivitet på stedet

Mer pålitelig planlegging

uction upbeabteactcoonnsstrturction.com ww w.up

Mindre ressurskrevende planlegging av gjennomføring

Integrerte forskalingsløsninger på den virituelle byggeplassen din, og øking av produktivitet på den virkelige byggeplassen

Sømløst og friksjonsfritt samarbeid Finne ut mer!

Intelligent tilkobling, pålitelig planlegging og betydelige tidsbesparelser er viktige fordeler ved bruk av BIM. Vi muliggjør 3D-design av forskalingsrelaterte strukturdata i Revit og Tekla inkl. eksport av 2D-planer og delelister, 4D-simulering av byggeprosess for definerte arbeidstrinn og mye mer. Alle de ovennevnte resulterer i mindre planlegging på grunn av direkte eksport fra BIM og en tydelig klarhet i hva som kreves i den påfølgende prosessen.

facebook.com/dokanorge

linkedin.com/company/doka-norge

instagram.com/dokanorge

www.doka.com/BIM

Forskalingseksperten.

N o2 2021

BETONG –

121

TEKST LARS HOLM FOTO AALTVEDT BETONG

Betongproduksjon:

Betong gir allsidighet for bærekraftig sirkulærøkonomi Betongprodusenten Aaltvedt Betong AS er et ledd i en bedre sirkulærøkonomi som gir bedre utnyttelsesgrad og lønnsomhet i metallegeringsindustrien. Betong er et allsidig produkt som kan være med å avhjelpe både lokale og globale utslipp.

Betong er i bruk i de fleste konstruksjoner vi ser i hverdagen. Et gammelt ordtak sier at en gjennomsnittlig bonde ikke synes hun har hatt et godt år om hun ikke har fått støpt noe betong i løpet av året. I Aaltvedt Betong AS er man selvsagt helt på linje med dette, men har også kommet et stykke lenger som brikke i en større gjenvinningsøkonomi. Ved å utnytte produksjonsutstyret til fulle er de i full gang med å hjelpe smelteverksindustrien til å ta kontroll over finstøv og gjenbruke det som en verdifull ressurs. – Dette støvet har tidligere vært regnet som et problemmateriale, det utgjør en del av råstoffet fra gruvene. I smelteovnene vil ikke finstoffer synke ned i smeltesonen, men flyr opp i filtrene, sier Knut Arne Aaltvedt, Daglig Leder i Aaltvedt Betong AS. – Disse finstoffene er det imidlertid ikke noe galt med, tvert om så inneholder de fortsatt verdifulle mineraler for smelteverksindustrien. Få metallene ut av støvet! Finstøvet fra smelteverket samles sammen, og kjøres til Aaltvedt, der det går gjennom en prosess som gjør at det blir mulig for industrien å nyttiggjøre seg de verdifulle stoffene som fortsatt befinner seg i støvet. – Betong er egentlig en blanding der sement utgjør bindemiddelet som fungerer som lim, forteller Aaltvedt. >> Knut Arne Aaltvedt

122

– BETONG

– Vi samarbeider med mange av de store smelteverkene i Norge, som er store produsenter av metallegeringer. Råstoffet deres blandes med sement og vann. For at betong skal bli hard trengs det vann. Denne blandingen setter vi deretter under høyt press. Så skjer det en tørkeprosess der sementen bruker vannet, slik at steinen blir hard. Det ferdige produktet er miljøbriketter som vi så returnerer til kundene, som ferdig råvare. Disse brikettene kan de så legge inn i smelteovnene, og trekke ut de verdifulle mineralene fra råstoffet som tidligere ble deponert. Gjenbruk har også en kostnad som må betales Aaltvedt Betong hjelper i dag smelteindustrien i flere ledd i verdikjeden. De tar hånd om flere sidestrømmer, slik at hele råstoffet blir benyttet. er dermed et viktig ledd i sirkulærøkonomien i metalllegeringsindustrien. Et annet aspekt med dette er gjenbruk av betong. Aaltvedt blir engasjert når han snakker om dette. – Det er mulig å gjenbruke betong, selv om det finnes noen utfordringer. Vi kan for eksempel knuse ned betong til riktig størrelse for å gjenbruke i belegningsstein. Dette innebærer imidlertid å fjerne unødvendige og uvedkommende materialer som for eksempel jern i restbetong. Å fjerne dette har imidlertid en kostnad. Og det er da vi som produsenter stilles

N o2 2021

ovenfor valget mellom å bruke grus fra steinbrudd og sandtak eller å bruke gjenbruksmaterialer. Begge disse har en pris, og det er som regel gjenbruksmaterialet som er dyrest. Samtidig er for eksempel sand en ikke fornybar naturressurs som det kan være lurt å begrense bruken av. Dette reiser politiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger. Skal det være en høyere kostnad ved å deponere, eller kan det for eksempel lages en tilskuddsordning for å gjøre noe med gjenbruksmaterialer? Slik det er nå avgjøres det ved kassa i butikk. Vil forbruker betale denne merkostnaden? Til syvende og sist er det jo for deg og meg et spørsmål om pris når vi står i butikk og handler. Permeable dekker mot overvann Utslippene og klimaendringene medfører ny problematikk særlig i urbane strøk. Globalt medfører det mer nedbør større deler av året, og lokalt har vi behov for å redusere avgassutslippene. – Her kan faktisk våre produkter være svært behjelpelige, forteller Aaltvedt. – Overvannsproblematikken i litt større byer er et velkjent fenomen, og her kan faktisk betongprodukter være behjelpelige. Vi kan for eksempel legge permeable dekker på store områder, som gjør det mulig for vann å synke ned i grunnen i stedet for å lage flom. >>

– Overvannsproblematikken i litt større byer er et velkjent fenomen, og her kan faktisk betongprodukter være behjelpelige.

Knut Arne Aaltvedt

N o2 2021

BETONG –

123

124

– BETONG

Dette gjøres ved at vi skaper små hulrom mellom belegningssteinene. Permeabel masser er en grus uten finstoff som legges mellom steinene og dermed siver fuktigheten ned i grunnen. Under massene legger vi en membran, så kan vannet ledes til et fordrøyningsbasseng. Deretter kan dette vannet for eksempel brukes til å spyle toaletter med, i stedet for dyrebart drikkevann. Dette er brukt med suksess flere steder i Norge, et eksempel er bussterminalen i Drammen.

N o2 2021

Nitrogenoksidgasser kan være føde for noe Produsert belegningsstein kan også gis egenskaper som sørger for å redusere lokale miljøgiftutslipp. – Vi produserer NOx - reduserende stein. Belegningsstein kan tilsettes stoff som når det kommer i kontakt med sollys suger til seg NOx - gasser i en syntese, og skiller ut salter. Dette gir altså steindekker en høyere allsidighet enn den sedvanlige olje baserte asfalten: samfunnet får drenerende dekker som spiser NOx gasser i universelt utformede byområder, avslutter Aaltvedt. /

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

BUBBLEDECK -

RÅDGIVENDE INGENIØRER I BYGGETEKNIKK Vi prosjekterer med de beste løsningene og de største spennene. Vårt brede spekter av kompetanse gjør at vi kan ta alle type jobber. Kulene i BubbleDeck-ene reduserer ca. 30 % av betongen. Mindre betong, færre søyler, mer besparelse.

www.BubbleDeck.no

Tlf: 67 11 66 20

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

N o2 2021

BÆREKRAFT –

127

TEKST LARS HOLM FOTO TRONDHEIM KOMMUNE

Bærekraftsenteret i Trondheim:

Aktører i byggenæringen partnere for grønnere utvikling Gjennom en partnerskapsavtale har Trondheim kommunes bærekraftsenter tilknyttet seg to sterke aktører i byggenæringen, COWI og Skanska. Gjennom samarbeid om innovasjon og omstilling er målet å gjøre byggeprosjekter i Trondheim mer bærekraftige.

I 2019 ble Trondheim Kommune utnevnt som FN-senter for bærekraftig omstilling, med det offisielle navnet Geneva UN Charter Centre of Excellence on SDG City Transition in Trondheim. Senteret skal jobbe for kunnskapsutvikling og formidling om hvordan lokalsamfunn kan bidra til bærekraftig verdiskapning. Kommunen har ambisiøse klimamål: klimautslippene skal ned med 30 prosent innen 2023 og ned 80 prosent innen 2030. – Trondheim kommune ønsker et sterkere fokus på forbindelsen mellom næring, samferdsel og miljøsektorene, og vår ambisjon er å oppnå økt samarbeid mellom aktørene innenfor disse sektorene, sier Kristian Dahlberg Hauge, Direktør for Næring, miljø og samferdsel i Trondheim kommune. – Målet med bærekraftsenteret er å stimulere til omstillinger som medfører reduserte klimagassutslipp. Aktørene i forskjellige næringer kan jobbe grenseoverskridende for å være med på å skape reelle utslippsreduksjoner på alle områder i kommunen. Disse tingene henger nøye sammen, her kan kommunen som stor aktør og bestiller stimulere til innovasjon og klima- og miljøvennlige løsninger. Byggenæringen er god på dette, de har jobbet med slikt i lang tid. Ikke minst kan aktørene vinne på å gjøre seg mer konkurransedyktige gjennom å tilpasse seg bærekraftskrav. >> Kristian Dahlberg Hauge. Foto: Trondheim kommune

128

– BÆREKRAFT

Forskjellig kompetanse stimulerer Kommunen har satt i gang utvikling av bærekraftsenteret i samarbeid med NTNU, SINTEF og Trøndelag fylkeskommune. I tillegg har mange bedrifter meldt seg på, som Møller Mobility Group, Natural State / Nordic Circular Hotspot, Xplora og United Cities. Byggenæringen er foreløpig representert med COWI og Skanska. – Dette er helt ferskt, vi signerte avtalen helt nylig, sier Vibeke Nossum, Prosjektog markedssjefi COWI. – Vi er glade for å være med å utvikle bærekraftige prosjekter i kommunen.

N o2 2021

Vi kan forskjellige ting, dermed kan det være greit å kople sammen aktører med ulik kompetanse slik at vi kan utnytte komplementære fordeler. Vi har jo allerede litt med Skanska å gjøre, og vi har lyst til å koble på Ikea som er flinke på logistikk og å sette sammen ting. Kartlegging av gjenbruksverdier COWI fokuserer på å kunne bruke mest mulig av materialer om igjen. Bant annet ved å ta i bruk digitale tvillinger av eksisterende bygg. >>

N o2 2021

BÆREKRAFT –

129

Vibeke Nossum. Foto: COWI

– Vi driver og kartlegger bygg som skal rives, og tar i bruk verktøy som er utviklet av Loopfront, dette er en app for kartlegging av gjenbruksverdier i byggene.

Vibeke Nossum

– BÆREKRAFT

N o2 2021

Illustrasjon: COWI

130

– Vi driver og kartlegger bygg som skal rives, og tar i bruk verktøy som er utviklet av Loopfront, dette er en app for kartlegging av gjenbruksverdier i byggene. Dette blir så tilgjengeliggjort for kommunen eller andre byggeiere. – Vi har jobbet mye med å utvikle digitale modeller, der en digital tvilling kan utvikles med å legge inn miljø- og tekniske data på materialene, slik at informasjonen i fremtiden kan brukes til å kartlegge hva som kan ombrukes og resirkuleres. Digitalisering presser aktører i riktig retning COWI har også inngått samarbeid med Xeris om utvikling av materialdatabasen X-trade linket inn i BIM, som ikke bare angir mengde, men også type materialer som brukes. – Vi kobler på produsenter av for eksempel stål, legger inn dokumentasjon i basen, så kan entreprenører velge materialer med de egenskapene som sørger for oppnåelse av utslippsreduksjon, forteller Nossum. – Her kan en også legge inn andre miljøvariabler, slik at en i skolebygg velger materialer som er bra for inneklimaet. Når andre faktorer enn bare pris blir viktige så presser dette også produsentene i retning utslippsreduksjoner og miljøvennlighet.

Flytting av kunnskap til nye områder I Trondheim har Skanska nylig ferdigstilt signalbygget Powerhouse Brattøra, som er et forretningsbygg med solceller på takene samt en energisentral som henter ut jordvarme. Bygget produserer dermed mer strøm enn det bruker, og overskuddsenergien overføres til omgivelsene. – Bygget er bygd med gjennomgående miljøvennlige materialer, sier Kari Sollie, Prosjektsjef i Skanska Eiendomsutvikling i Trondheim. – Powerhouse er et godt eksempel på at vi har egne bærekraftmål. Vår visjon er «Vi bygger for et bedre samfunn», og i samsvar med denne jobber vi for tiden med å flytte den nye kunnskapen over fra næringsbygg til privatboliger. Dra sammen i riktig retning Skanska stiller med klare forventninger til å være med i utviklingen av Bærekraftsenteret i Trondheim. – Dette henger jo sammen med at vi alle har forpliktet oss til å oppfylle målene i Paris-avtalen, og der ønsker vi å bidra. Vi synes det er fint å få være med i en gruppe som drar i riktig retning og å få være med på lokalt prosjekt for å utvikle egen by er vi glade i. Vi gleder oss til å være med å utvikle gode bærekraftløsninger i bygg i kommunen i tiden fremover, avslutter Sollie. /

Kari Sollie. Foto: Skanska

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute. Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro. Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe. Les mer på daloc.no

Vi utfører byggrenhold av alle typer bygg, både leilighetsbygg og næringsbygg. Vi tilbyr også renhold av brakkerigger samt levering av papir, såpe og matter. Vi er godt kjent med Rent Tørt Bygg (RTB) hvis formål er å oppnå et godt inneklima i lukkende bygg. RTB bidrar også til et bedre arbeidsmiljø samt en sikrere og mer effektiv arbeidsplass for de som arbeider på bygget. Vi kan tilby kontinuerlig støvsuging, fjerning av søppel, oppsett av soner, m.m.

Vi er godt kjent med alle BREAAM standarder. Vi er med fra begynnelsen av prosjektet til overlevering til byggherre.

Referanseprosjekter: Mjøstårnet, Nye Nasjonalmuseet, Nye Deichmanske Folkebibliotek, Nye Munch museet, Nye Jodal Amfi Referansekunder: NCC, Betonmast, SKANSKA, HENT, AF-gruppen, Kruse Smith, Veidekke.

E-post: post@maid4you.no

Tlf: 22 56 52 69

N o2 2021

BYGGAVFALL –

133

TEKST REDAKSJONEN FOTO ISTOCKPHOTO

Avfallet fra byggeaktiviteter skal mer enn halveres Gjennom bedre planlegging og målrettet oppfølging av prosjekter, skal avfallet fra byggeaktiviteter mer enn halveres. I samarbeid med SINTEF skal Omsorgsbygg Oslo KF, Asker og Bærum kommune utvikle anskaffelser som kan redusere avfallsmengden i de kommunale byggeprosjektene.

I dag produserer de fleste byggeplasser ca. 40-60 kg avfall per kvadratmeter. Avfallsreduksjon utgjør derfor et stort potensial for miljø-, ressurs- og kostnadsbesparelser, men med dagens metodikk har det vist seg krevende å redusere avfallsmengdene i praksis. – Det er ingen nasjonale krav til avfallsmengder i dagens byggeprosjekter, og derfor er det vi byggherrer som må stille slike krav, opplyser rådgiver for bærekraft og innovasjon i Omsorgsbygg Oslo KF, Christoffer Venås. – For å oppnå mindre avfall i byggeprosjektene våre har vi behov for et felles rammeverk med andre offentlige byggherrer. Slike krav til avfallsfrie byggeplasser vil være unike, og kan sørge for at vi tar en ledende rolle internasjonalt på linje med den vi allerede har for utslippsfrie byggeplasser, sier han. En fjerdedel av avfallet kommer fra bygg og anlegg Gjennom utvikling av anskaffelsene til de tre kommunale byggherrene i forskningsprosjektet NADA (Nye Anskaffelser for Dokumentert Avfallsreduksjon) skal byggenæringen kunne levere bygg uten å generere store avfallsmengder. Prosjektet skal øke kunnskapen til de kommunale byggherrene om hvordan de kan bidra i prosessen mot avfallsfrie byggeplasser og hvilken effekt dette har. – Bygg og anlegg står for en fjerdedel av avfallet i samfunnet i dag. Med økt oppmerksomhet om klima og miljø, skulle en tro at dette var lavthengende frukter. >>

134

– BYGGAVFALL

Tross økt kunnskap og bevissthet, blir fortsatt store mengder nye byggematerialer kjøpt inn og fraktet til byggeplass for etter kort tid å ende som avfall, opplyser miljørådgiver for byggeprosjektene i Asker kommune, Jonas Tautra Vevatne. – Med digitalisering og industrialisert byggeri kan vi optimalisere ressursbruken, forenkle bygge- og montasjefasen og i langt større grad forebygge at avfall oppstår. Vi gleder oss til å samarbeide med fremoverlente leverandører og entreprenører, sier Vevatne. Pilotanskaffelser skal utfordre markedet Gjennom tre pilotanskaffelser skal markedet utfordres til å skape innovative løsninger for radikalt lavere avfallsmengder på byggeplass. – De norske forskningsmiljøene er i front i arbeidet med utslippsfrie og avfallsfrie byggeplasser. Vi ser at det fortsatt er et behov for tydeligere definerte systemgrenser, at man stiller målbare krav og har gode oppfølgingsmetoder for å beregne effekten av tiltak på blant annet direkte og indirekte utslipp, sier SINTEFforsker Kristin Fjellheim. Utvikling av robuste metoder for å måle, evaluere, følge opp og dokumentere avfallsmengden gjennom byggeprosessen er essensielt. Dette er noe det vil legges vekt på i prosjektet. – Det gjennomføres i dag flere tiltak for å bidra til lavere avfallsproduksjon fra byggeplasser, men det er ikke nok. Bærum kommune ønsker å redusere generering av avfall i byggeprosessen som et tiltak for å redusere klimafotavtrykket og indirekte klimagassutslipp, og ser på NADA som et viktig bidrag her, sier rådgiver for energi, miljø og klima i Bærum kommune Eiendom, Thea Mork Kummen. Prosjektresultatene skal gi offentlige byggherrer et felles rammeverk, med konkrete ambisjoner og et kravsett til avfallsfrie byggeplasser. I tillegg til reduserte kostnader, vil innovative avfallsreduserende løsninger med mindre sløsing resultere i mer effektiv oppføring av bygninger med bedre kvalitet i utførelsen. /

N o2 2021

Fakta om prosjektet: Forskningsprosjektet NADA – «Nye anskaffelser for dokumentert avfallsreduksjon» er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor støttet av Forskningsrådet gjennom programmet for «Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning». NADA er ledet av Omsorgsbygg Oslo KF sammen med forskningspartneren SINTEF i samarbeid med Asker kommune og Bærum kommune. Prosjektperiode er fra 2021-2024.

Dark Arkitekter AS

Vi er muliggjørerne av den opprinnelige visjonen og jobber for å tilpasse den til virkeligheten. Leidar

Vår kjernekompetanse er prosjektering av bæresystem i stål og betong.

Hvert eneste prosjekt har sin opprinnelige idé, med behov for forankring i regelverk og gode tekniske løsninger.

Adresse Sentralbord

DJERVING.NO

STEIN HA LVORSEN ARKITEKTER A S

Firmapost

Hausmanns gate 6 0186 OSLO 22 99 11 10 firmapost@djer ving.no

www.steinhalvorsenarkitekter.no Tlf. 911 31 900 / 913 37 023

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

N o2 2021

REHABILITERING –

137

TEKST LARS HOLM FOTO KIRKESTUEN

Rehabilitering:

Så skal fasadene leve videre i nye hundre år Byggenæringen har de siste årene blitt stadig mer opptatt av å ta vare på de ressursene som allerede er lagt inn i byggene. Å fremme ombruk og resirkulering er blitt stadig viktigere for næringen. Rehabiliteringsprosjekter er gode eksempler på at dette nå gjennomføres i praksis.

I Oslo og flere av landets store byer finnes mange gamle bygg med stor antikvarisk verdi som samtidig har stor verdi for byggeierne. Interessemotsetningene kan til dels være store, men det foreligger konsensus om at man skal klare å kombinere det bevaringsverdige med moderne forretningsdrift og eiendomsforvaltning. Bærekraftig restaurering med stor grad av materialgjenbruk har dermed blitt stadig viktigere under rehabilitering av byggene. – For oss ligger det mye utfordringer og arbeidsglede i å samarbeide med antikvariske myndigheter og byggeiere om å finne nye teknikker for gjenbruk som innebærer en stor kostnadsbesparelse for byggeieren og samtidig muliggjør lang tids videre bruk, sier Kamil Wyszynski, Daglig leder i Kirkestuen AS. – Vi har jobbet med utviklingen av denne kompetansen over lang tid, og er spesialister på å gjenskape bygg til sitt opprinnelige utseende etter antikvariske prinsipper. Vi forsøker så mye som mulig, og har jobbet på en rekke signalbygg i Oslo. Fornyet levetid Et eksempel på dette er Rådhusgata 27 i Oslo, som nylig ble ferdigstilt. Dette er et over 50 år gammelt forretningsbygg der 4000 kvadratmeter fasade er kledd med 2 millimeter tykke messingplater. Platene ble demontert og merket for senere å bli montert i samme posisjon, >>

138

– REHABILITERING

mens dette skjedde rehabiliterte vi bakenforliggende betongfasader, forteller Wyszynski. – Vi endret også innfesting og utbedret lekkasjeproblematikk til nye og bedre løsninger før fasadeplater ble montert tilbake. Dermed fremstår bygget som 100 prosent visuelt likt, samtidig som at fasadene har fått nye hundre års levetid.

N o2 2021

Bærekraftige byggematerialer I alle slike prosjekter bruker håndverksentreprenøren mineralske og diffusjonsåpne mur- og pussmørtler og maling samt overflatebehandlingssystemer med minst mulig tilsettingsstoffer. Ulike myndigheter og spesielt byantikvaren er ofte en god samarbeidspartner for denne type prosjekter, og dermed stilles det

N o2 2021

REHABILITERING –

139

grunnleggende krav til produkter og materialbruk. – For hundre år siden brukte håndverkerne og entreprenørene mer bærekraftige materialer enn det som har blitt brukt i moderne tid, sier Wyszynski. – Puss-systemet i fasadene bør ha diffusjonsåpne materialer slik at pussen ved vanninntrengning slipper fukten lett ut igjen, og det har ofte ikke vært tilfelle under rehabiliteringer og vedlikehold de siste femti årene. Dette har medført en god del skader på bygårdsfasader. Alle bygg vi jobber på rehabiliteres med rene mineralske produkter der alle kalk-, mur- og pussprodukter samt maling er diffusjonsåpne og lar underlaget puste. Kortreiste byggdeler Skippergata 22-26 i Oslo sentrum blir i disse dager ferdigstilt til å bli Pressens hus, og her har Kirkestuen stått for antikvarisk fasaderehabilitering, båndtekking av et antikvarisk rehabilitert sinktak og en omfattende rehabilitering av eksponerte teglsteinsflater innvendig. – I årenes løp har det vært mye reparasjoner og fjerning av detaljer som vi har tilbakeført i henhold til antikvariske prinsipper i samarbeid med byantikvaren, som har godkjent materialvalg og måter å gjennomføre på frem til ferdig resultat, forklarer Wyszynski. >>

Kamil Wyszynski

140

– REHABILITERING

– Fasadeelementer og ornamentikk er støpt på stedet med tradisjonelle håndverksteknikker og ingenting er prefabrikert. Alle fasadekonsoller og gesimser er trukket opp på stedet med sledetrekking og stålsjablonger, så vi kan trygt kalle den fornyede fasaden kortreist. – Opprinnelig hadde Pressens hus takdekke av sink, som i årenes løp har blitt skiftet ut til profilerte takplater. Byggeier og antikvar ønsket å sette bygget tilbake til sitt originale uttrykk, så her ble det ikke til gjenbruk, men tilbakeføring til det opprinnelige. Ved rehabilitering av innvendig murverk er det benyttet erstatningsstein fra andre bygningsdeler som er revet i byggefasen, her er det altså gjenbruk. Vi oppgraderte samtidig med en teknisk løsning i takkonstruksjonen så bygget fikk en bedre energiprofil.

N o2 2021

Program for kildesortering av gjenbruksmaterialer Dagens krav til byggeplasser stiller høye krav til kildesortering på alle rehabiliteringsprosjekter. Den nye sirkulærøkonomiske tankegangen innebærer at store deler av alle materialer skal sorteres og gå videre til gjenbruk. Pressens hus - prosjektet ble sertifisert til Very Good-karakter i BreeamNor, og avfallssorteringen som kreves for å oppnå dette sertifikatet ble gjennomført ved hjelp av big-bags på fortauet. – Vi har et stort program for kildesortering bak prosjektene våre. Nedtaksprodukter blir kildesortert i flest antall fraksjoner som stål, puss, treverk og restavfall. Eksempelvis tas avfallet etter nedbanking av gammel kalkpuss til gjenvinningsanlegg og brukes på nytt. Det samme skjer med andre materialer. Vi har et system med storsekker for gjenbruksavfall på byggeplass som gjør det naturlig å sortere fraksjoner der de skal være, og dermed bidrar vi på alle mulige måter til å fremme ombruk og resirkulering av byggevarer og materialer i byggenæringen, avslutter Wyszynski. /

M A N G F O L D

O G

07 Media

K V A L I T E T

G O D T

S A M A R B E I D

PREFA® Strong as a Bull!

Alt fra falsbar aluminium coil til takog fasadeshingle, takog fasaderomber, tradisjonelle takpanner, FX12 fasadepaneler, SIDINGS fasadepaneler, renner og nedløp og mye mer.

State o the Ar f t

• • • • • • •

70 år med innovasjon og Know How Europas største leverandør av falsbar aluminium Over 60 farger på lager Et mangfold av produkter & løsninger Prefalz®, FALZONAL®, Finspong FP12® Teknisk rådgivning PREFA® 40 års garanti

PREFA® – komplette og varige løsninger i aluminium for tak og fasade

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80, Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Skaper i dag. Utvikler for i morgen. VI HAR KOMPETANSE INNEN PROSJEKTERING AV: BYGNINGSKONSTRUKSJON VEIER OG BYGATER UTENDØRSANLEGG OPPMÅLING

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen. Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

GLASSREKKVERK

SOLID, TESTET OG FORSKRIFTSMESSIG Våre design leveres som rekkverk, levegger og gjerder.  Glass og øvrige elementer innfestes i stolpen – bedre estestikk, ly og støydemping.  Større stolpeavstand, bredere glassflater – bedre utsyn og design.  Kan bygges etter behov og ønsket design  Stolpene i børstet rustfritt/syrefast stål (AISI 316) har bestått testing hos SINTEF  Produseres i Norge

FOREFENCE HAR STOR FLEKSIBILITET DER PRODUKSJON, KVALITET OG SIKKERHET MØTER GOD DESIGN

SHOWROOM (etter avtale): Slemdalsveien 129 | 0777 Oslo Tlf. 948 71 045 | post@forefence.com

forefence.com

Det er bedre å vite enn å tro

Har du god kunnskap i bunn blir resultatet ofte bedre. Hos Quality Norway har vi et av landets beste tilbud av nettkurs og digitale konferanser med høyt faglig innhold og dyktige, inspirerende og motiverende forelesere. Sjekk hvordan du kan bli enda bedre på det du er god på: qualitynorway.no

Vi er stolt leverandør av kurs, konferanser og sekretariatstjenester til blant andre KranTeknisk Forening, Norsk Forening for Vedlikehold og Norges bygg- og eiendomsforening.

N o2 2021

MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER –

143

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

Vil ha slutt på «materialkrigen» Tre, stål eller betong? Kanskje plast, halm eller leire? Det beste klimaregnskapet kommer med god planlegging, og ikke materialvalg alene, advarer eksperter.

Byggenæringen kan redusere klimagassutslippene 60 prosent, dersom vi kombinerer rehabilitering med klimavennlige materialer i stedet for å bygge nytt. Det er konklusjonen i en rapport laget av Asplan Viak på oppdrag fra Enova, som også tar for seg potensialet for å redusere utslipp fra byggenæringen gjennom mer bruk av klimavennlige materialer. Interessen for rapporten har vært stor, men Asplan Viak har fått innspill fra aktører om at rapporten har satt ”deres” materialer i et dårlig lys, sier klima- og miljørådgiver Mie Fuglseth. – Vårt hovedformål har vært å vise hva vi kan oppnå, for å gi et bedre grunnlag for å stille krav til utslippsreduksjon. Vi bør stille materialnøytrale krav som gir hvert prosjekt fleksibilitet til å velge hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Får vi til det, vil vi kanskje redusere antall trefninger i den materialkrigen som herjer næringen i dag. – Rapporten slår fast at det fortsatt er de materialene som forekommer i størst mengde som er de viktigste for utslipp, og at vi har de verktøyene som trengs for å få til betydelige kutt, i form av gode lavutslippsalternativer. Ikke alle gode ting er tre – Er det blitt mote å bestille et bygg i massivtre, for å markedsføre miljøbevissthet? – Det er riktig at det har blitt stilt litt ukritiske krav til bruk av massivtre. Klimavennlig trebyggeri handler om å optimalisere konstruksjonene, og bruke materialene mest effektivt – både tre, stål og betong. Det er viktig at vi ser materialene i sammenheng, og at vi bruker dem der hvor de fungerer best. >> Mie Fuglseth. Foto: Asplan Viak

144

Én som mener nordmenn er blitt for dogmatiske, særlig med tanke på massivtre, er daglig leder Max Vittrup Jensen i Lavkarbonbygg, som sammen med selskapet LehmTonErde tilbyr seksjoner av leire til ”jordstampet hus” (rammed earth/ Pise). Vittrup Jensen selger også seksjoner i halm, i samarbeid med EcoCocon. – Vi har optimalisert halmballer, plassert dem i rammer, slik at du får flotte seksjoner, som er mobile. Du kan altså sette opp yttervegger på et vanlig bolighus i løpet av én dag. Når vi bygger noe større, som et kontorbygg, tilbyr vi elementer basert på stampeleire, opp mot

– MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER

20 prosent leire, brukt sammen med ekspandert glass. De kan stables opp til seks meters høyde, og da erstatter de veldig mye stål og betong. Savner alternativer Vittrup Jensen forteller at det i dag er mer enn 1.000 halmhus i Danmark. I Norge er det knapt 100. – Asplan Viaks rapport ble en skuffelse for oss, fordi elementer på halm og leire ikke ble vurdert. Slike elementer kan enkelt benyttes til å lage hus med passivhus-standard, og disse materialene har svært god brannsikkerhet. >>

N o2 2021

MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER –

145

Sveinung Ørjan Nesheim Foto: SINTEF

Foto: LehmTonErde

– Det har blitt stilt litt ukritiske krav til bruk av massivtre. Klimavennlig trebyggeri handler om å optimalisere konstruksjonene, og bruke materialene mest effektivt – både tre, stål og betong. Det er viktig at vi ser materialene i sammenheng, og at vi bruker dem der hvor de fungerer best.

Mie Fuglseth

146

– MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER

Max Vittrup Jensen Foto: Lavkarbonbygg

Mie Fuglseth sier at grunnen til at de ikke har vurdert halm- og leirevegger i deres vurderinger er at det krever endrede løsningsvalg. – Det ligger utenfor oppgaven vår med denne rapporten. Vi har kun sett på substitusjon mellom teknisk likeverdige løsninger. Samtidig har jeg sett eksempler på flotte bygg der denne type materialer er brukt, med god klimagevinst. Hos SINTEF sitter seniorrådgiver Sveinung Ørjan Nesheim i avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner: – Beregninger fra UN Environment og IEA viser at vi frem til 2060 kommer til å bygge eller rehabilitere rundt 230 milliarder kvadratmeter bygg. Bygge-, anlegg- og eiendomssektoren er den tredje raskest økende kilden til klimagasser, og er helt avhengige av klimavennlige løsninger allerede nå. Om byggesystemer av jord, leire og halm slik foreslått av Lavkarbonbygg blir dokumentert, er dette velkomne bidrag i verktøykassen for klimavennlig byggeri. Modulusering og prefabrikering vil gjøre det enklere for næringen å benytte dem. – Jeg kan forstå at noen mener massivtre blir brukt ukritisk for å oppnå godt miljøregnskap i byggenæringen, selv om jeg ikke deler den oppfatningen. Det kan virke som om flere byggherrer trenger mer kompetanse på hvilke muligheter som finnes. Det finnes andre trebaserte byggeprinsipper enn massivtre og dette er nok underkommunisert. Vi som jobber med tre har en oppgave der. Det foregår noen prosjekter som viser slike alternativ, som for eksempel et samarbeid mellom NTNU og SINTEF som nylig ble avsluttet. Woodsol-prosjektet ble etablert for nettopp å utvikle bærekraftige løsninger i tre for høye bolig- og næringsbygg med spennlengder som gir en helt annen fleksibilitet enn massivtre, sier Nesheim. >>

N o2 2021

MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER –

147

Foto: LehmTonErde

– Elementer basert på halm og leire kan enkelt benyttes til å lage hus med passivhusstandard. Og disse materialene har svært god brannsikkerhet.

Max Vittrup Jensen

148

Må slutte å tulle med tall Mie Fuglseth mener det blir helt feil å plukke ut noen materialer som ”verstinger”. Såkalt ”plastfrie” bygg fører for eksempel ikke nødvendigvis til reduserte klimagassutslipp, fordi det kan føre til bruk av materialer med høyere utslipp. – Materialkrigen er ikke formålstjenelig for å redusere klimautslipp. Vi ender bare opp med en kunstig debatt hvor vi skal kåre det ”beste” materialet. Tall på bordet vil kunne hindre grønnvasking. – Hvis det kommer krav i byggteknisk forskrift om å beregne utslippene, er mye gjort. Beregninger må være transparente og etterrettelige, og vi som beregner må bli bedre på å synliggjøre usikkerhet.

Foto: Arkitektselskapet Løvseth+Partner

– MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER

Nesheim hos SINTEF mener det i dag er litt for enkelt å bare bestille et stort bygg i stål eller betong. Det finnes gode løsninger som har langt lavere klimagassutslipp. – Bestillere og byggherrer bør ta til seg at de har en mulighet til å bidra til miljøvennlige valg, selv om det kan betyr å gå opp noen nye veier. Her må vi utfordre næringen. /

N o2 2021

www.ruukki.no

RUUKKI RENOVATION REHABILITERING AV FASADER. ®

Med vårt brede utvalg av anerkjente fasadesystem, fasadeprodukter og brede sortiment av sandwichpaneler blir rehabiliteringen av din eksisterende nærings-, industri-, lager- eller kontorbygning enklere å realisere. Øk verdien på din eiendom, med en ny fasade eller en kombinasjon av nytt utseende med økt energieffektivitet og bedre brannbeskyttelse. Kontakt Ruukki for mer informasjon.

Eller på firmapost@ruukki.com

Blågrønne tak:

En ny måte å håndtere overvann Håndterer overvannet på egen tomt. Muliggjør utnyttelse av 100% byggeareal på tomten. Beskytter takmembranen og forlenger levetiden. Bidrar til biologisk mangfold og bedre luftkvalitet.

Vega Scene, Oslo

Vega Scene, Norges første blågrønne tak, designet for å håndtere en 20-års flomhendelse. Bergknapp designer blågrønne tak for å håndtere eksakt fordrøyningsvolum. Se www.bergknapp.no. Vannmengden som havner i sluk begrenses av restriktor.

Grasrotagruppen består av Grasrota, Bergknapp og Nordstein. Felles er grønne løsninger og trivelige uterom. Kontakt oss på 51 62 75 48 / post@bergknapp.no

N o2 2021

REHABILITERING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO/ILLUSTRASJON OLA ROALD ARKITEKTUR

Gammel skole får nye klær Sofienberg skole blir ny i sommer. Det ærverdige bygget blir et strømproduserende passivhus med røde, teglsteinslignende fasader.

Illustrasjon - blikk fra skolegård – Klimaskallet skal opp på passivhus-nivå. For å få det til, river vi langfasadene både i øst og vest i sin helhet, inkludert vinduer og tettvegg i horisontalbåndene mellom vinduene. Da står vi igjen med dekkeforkanter og

søyler. Gavlveggene er bærende, så disse etterisoleres på utsiden, samt at vi sager ut for noen nye vinduer i nordfasaden. Slik får vi inn lys og en åpenhet ut mot gata, forteller prosjektleder Anders Løkke hos Undervisningsbygg. >>

151

152

– REHABILITERING

Anders Løkke Foto: Undervisningsbygg

Ambisiøse miljømål Multiconsult og Ola Roald arkitekter har detaljprosjektert Generalentreprisen. KF Entreprenør utfører rehabiliteringen, mens Undervisningsbygg Oslo KF er byggherre. – Bærekraftsmålene i Oslo kommune er ambisiøse. Det er noe vi i Undervisningsbygg ønsker å få til, også i rehabiliteringsprosjekter. I dette prosjektet satser vi derfor både på lavere energiforbruk ved bedre isolerte fasader, samt energiproduksjon ved solcelleanlegg. Vi får en årlig produksjon på cirka 40 MWh årlig, fortsetter Løkke. Betongbygget fra 1970 er i fire etasjer på vel 2600 m2. VI har fått til noe ombruk i dette prosjektet. En del materialer som radiatorer og elektrokanaler på yttervegg, en port, ytterdører og fasadebelysning samt noen vinduer er blant materialene som brukes på nytt. Dette ligger ute på ombruksportalen hos Loopfront. – Energisparing og energiproduksjon blir tatt inn i undervisningen i pedagogisk hensikt. En skjerm med informasjon om prosjektet skal monteres i mellombygget mellom bygg A og B. Det er et mål å illustrere energiforbruk, månedlig og årlig, gjerne også real-time. Det skal også inn i naturfagundervisningen. Elevene vil se solcellene i sørfasaden. Dessuten skal elever og ansatte få vite hva de kan være stolte av, sier Løkke. Hastverk før det ringer inn – Bygget står tomt i tre måneder. Skolen flyttet inn i midlertidige lokaler siste helgen i mai. Entreprenør hadde dermed tilgang til en tom skole fra 1. juni. 1. september skal elever og lærere flytte tilbake. Da må bygget være tett, men det er anledning til å utføre noe kompletterings-

N o2 2021

arbeid også etterpå. Endelig overtagelsesdato er 1. desember i år. Entreprenøren KF skal bygge videre både ute og inne frem til den datoen: – Ganske mye skal demonteres og bygges opp igjen. Tiden er alltid en bekymring i slike prosjekter, men vi regner med at dette går fint og at vi har gjort bygget tett før lærere og elever er tilbake

REHABILITERING –

153

på skolen over sommeren, sier prosjektleder Jacob Strøm Jenssen hos KF Entreprenør. – Det er alltid spennende å rive en fasade, og sette opp en ny. Fasaden er temmelig kompleks. Vi merker oss også at det er mye som skal gjenbrukes. Det blir spennende å se hvordan fasaden tar seg ut når vi er ferdige. >>

– Bærekraftsmålene i Oslo kommune er ambisiøse. Vi satser vi derfor både på lavere energiforbruk ved bedre isolerte fasader, samt energiproduksjon ved solcelleanlegg.

Anders Løkke

154

Mikkel Stagis hos Ola Roald Arkitektur forteller at den stramme tidsplanen begrenset alternativene i valg av materialer. – I begynnelsen gjorde vi noen analyser, i forbindelse med valg av farger og materialer. Vi inkluderte også historien i området rundt skolen og Sofienbergparken. Det gav oss ideer om tematikk som går igjen. Det har for eksempel vært mye teglstein og gamle bygg i denne delen av Oslo, samt mye ulike arkitektur fra ulike tiår. Både karakter og kvalitet har vært varierende opp gjennom historien. Det er et veldig sammensatt område. Vi bestemte oss derfor for et ganske enkelt uttrykk eller system i fasaden. – Samtidig har den stramme byggetiden tvunget bort noen alternativer. Vi ville for eksempel neppe hatt tid til å bruke teglstein, fordi elevene skal være tilbake i september. Vi har derfor valgt en rødfarge som gir assosiasjoner til teglstein, og som derfor likevel gir bygget et historisk sus, mener Stagis. Gjenbruk er gøy – Det er alltid gøy å jobbe med ombruk og gjenbruk. Vi hadde en idé helt i begynnelsen av prosjektet om å gjenbruke en god del mer enn hva det senere viste seg å være mulig. Iblant er det bedre å bruke materialer eller elementer på nytt, rett og slett fordi kvaliteten kan være bedre enn hva som er tilgjengelig i dag. Det er noe av det som gjør rehabiliteringsprosjekter så spennende. Vi spurte oss selv om det ville være mulig å bruke deler av de eksisterende betongpanelene, for eksempel. Det viste seg imidlertid at det var en del giftstoffer i den gamle malingen, så vi måtte droppe det.

– REHABILITERING

N o2 2021

Mikkel Stagis. Foto: Ola Roald Arkitektur

– En utfordring i forbindelse med slike rehabiliteringsprosjekter er at deler av bygningsmassen skal leve opp til dagens standard, Tek 17. Det kan gi litt ekstra jobb. Vi må ta hensyn til eksisterende struktur, og det er mye overganger til det nye. Det er mye vi må forholde oss til, og det er elementer vi ikke kan forandre på. Prosjektet tillater ikke den samme fleksibiliteten som du har når du bygger nytt. – Jeg håper dette bygget står naturlig sammen med andre historiske bygg i området. Samtidig skal bygget også ha en karakter. Det bør ha en identitet som skolebygg. Vi ønsker å speile at dette er en ærverdig skole med en lang historie, sier Stagis. /

– Jeg håper bygget står naturlig med andre historiske bygg i området. Bygget skal også ha karakter, en identitet. Dette er en ærverdig skole med en lang historie.

Mikkel Stagis

Få større oppdrag og mer ansvar som Mester!

Ta utdanningen som et rent nettstudium, som kombinert undervisning eller i klasserom på kveldstid. Mer info/påmelding på våre nettsider.

BLI MESTER DU OGSÅ! https://www.folkeuniversitetet.no/

Folkeuniversitetet Mesterutdanningen

Bachelor i byggeplassledelse Erfaringsbasert utdanning - en mer praktisk og erfaringsbasert utdanning som kan kombinere det teoretiske med en praktisk tilnærming. Vi tar imot søknader til nytt studieår! Bachelor i byggeplassledelse tilbys som fulltideller deltidsstudium. Bestått fagskolegrad kan gi godkjenning av inntil 90 studiepoeng. For informasjon om bachelor i byggeplassledelse og nye studier fra høsten 2021, se hfy.no eller kontakt firmapost@hfy.no

R I K T I G

F U K T I G H E T

Byggtørking

Levér et tørt bygg til rett tid Null utslipp

F-Tech er ledende leverandør av avfuktere og befuktere, og kan tilby kunnskap og et komplett utvalg til alle behov.

Spar 70% på energiutgifter Tørt og sunt bygg

Helt nye muligheter for kontroll

• Full kontroll på nøkkelverdier • Søk og trend data i egendefinerte tidsperioder • Opprett egendefinerte regler som kan generere alarmer på push meldinger (App), SMS eller epost. • Sett regler for “start” og “stopp” av avfuktere.

Idè/ konsept: Annerledeslandet | Design: Artgarden

Ingen fare for kondens

Les mer om byggtørking på f-tech.no

KVALITET FOR FREMTIDEN

Rosenborg Reklame LILL0112

Dyktige medarbeidere som bruker de beste materialene til å produsere energieffektive og vedlikeholdsfrie vinduer som varer veldig lenge. Det kaller vi bærekraft!

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

N o2 2021

OMBRUK –

157

TEKST REDAKSJONEN FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Ny løsning for ombruk i byggebransjen Ombruk av bygningsmaterialer gir mindre avfall, lavere utslipp og gjør byggenæringen mer bærekraftig. Nå får byggebransjen en åpen markedsplass for kjøp og salg av ombrukbare bygningsmaterialer. Den digitale plattformen Rehub løser barrierene for ombruk og bidrar til grønn omstilling i næringslivet.

– Rehub er en nettbasert markedsplass som kobler tilbud og etterspørsel av ombrukbare bygningsmaterialer. Løsningen er tilrettelagt og åpen for hele byggebransjen, entreprenører, arkitekter og rådgivere, men også privatpersoner, sier Sunniva Baarnes, grunnlegger av Rehub og miljørådgiver i Rambøll. Legg ut og søk gratis På rehub.no kan man enkelt legge ut eller søke etter brukte bygningsmaterialer helt gratis. Med en enkel søkefunksjon får man tilgang til materialer på tvers av ulike markedsplasser og databaser. I tillegg vil løsningen inneholde automatiserte tjenester for logistikk, teknisk testing, CO2-regnskap og risikofordeling. I sum vil dette gi en mer sømløs prosess for både kjøp og salg av bygningsmaterialer. – Tanken bak Rehub er å gjøre ombruk til et naturlig valg i byggeprosjekter. Da må vi gjøre prosessen enkel og trygg, for begge parter. Det må bli enklere for byggeiere å legge ut ombrukbare materialer, og det må bli enklere for mulige kjøpere å få en oversikt over hvilke materialer som finnes. I tillegg må vi fjerne en rekke av dagens barrierer. Dette handler blant annet om å finne gode løsninger for logistikk, tydeligere risikofordeling, samt tilbud om teknisk testing og CO2-regnskap. Dette vil Rehub løse for brukerne, forteller Baarnes. Enklere kjøps- og salgsprosess Sirkulærøkonomi og ombruk har vært et tema i byggebransjen i mange år, >> Sunniva Baarnes

158

– OMBRUK

N o2 2021

men likevel tar det tid før de gode intensjonene omsettes i konkrete handlinger. Det er fortsatt kun 8,6 prosent av verdens materialer og ressurser som forblir i kretsløpet. Hvert år destrueres enorme verdier, og potensialet for ombruk er enormt. En av de største utfordringene har vært å gjøre kjøps- og salgsprosessen enklere. Rehub fungerer som en «hub», som dekker alle behov i prosessen, og vil derfor være et viktig bidrag til at ombruk blir det naturlige valget i byggeprosjekter. Hos Rehub logger du deg inn og lager en bruker helt gratis. Vinn-vinn for Storebrand Eiendom En av virksomhetene som allerede har testet Rehub er Storebrand Eiendom. – Storebrand investerer i eiendom på vegne av våre pensjonskunder, for å bidra til å sikre en god pensjon og en fremtid å glede seg til. Da er det viktig å ha klare bærekraftskrav til investeringene. Ombruk og sirkulæritet bidrar til at vi når våre mål om reduserte klimagassutslipp og bruk av naturressurser i eiendomsprosjekter, samtidig som vi bidrar til grønn omstilling i næringslivet for øvrig. Derfor er Rehub en vinn-vinn-løsning, fordi vi enklere vil finne ombrukbare materialer til våre prosjekter, i tillegg til at vi lettere sikrer nytt liv til bygningsdeler vi selv ikke klarer å ombruke etter demontering. En slik markedsplass er viktig for å unngå at verdifulle materialer blir avfall, sier Unn Hofstad, leder for bærekraft i Storebrand Eiendom. Rehub er en løsning for hele byggebransjen, på tvers av konkurrenter og tilbyr et lavterskeltilbud både for kommersielle og private aktører. – Vi ser at kunder, ansatte og finansinstitusjoner legger press på selskaper, som igjen stiller krav til byggherrene. Derfra må hele verdikjeden ta sitt ansvar på alvor for å være konkurransedyktige. Vi kan ikke lenger se bort fra konsekvensene av langvarig sløsing og store CO2-utslipp, sier Sunniva Baarnes. /

Foto: Terje Elvsaas, Rambøll

Fakta – Rehub.no – –

Du betaler ingenting for å registrere deg som bruker, og du kan laste opp materialene dine og søke i ombrukbare bygningsmaterialer på tvers av databaser. Abonnenter kan i tillegg reservere materialer og få følgende tjenester: Informasjon om «best practice» og relevant lovverk kontaktinformasjon til riktig kompetanse Tilbud på transport, lagring og teknisk testing Håndtering av risiko i prosjektet Beregning av kostnader og bespart CO2 utslipp

Når kvalitet teller!

Kirkestuenas.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no

Fremtidens Byggenæring 2 utgave 2021

Articles inside

Ny løsning for ombruk i byggebransjen

Vil ha slutt på «materialkrigen»

Gammel skole får nye klær

Så skal fasadene leve videre i nye hundre år

IPD: Helse i hver eneste byggekrone

Skaper det nye kontoret

Bærekraftsenteret i

Avfallet fra byggeaktiviteter skal mer enn halveres

Betong gir allsidighet for bærekraftig sirkulærøkonomi

K7 HasleLinje Legger opp til gjenbruk

Visste du at eldre bygg kan Svanemerkes?

Miljøkrav: Må få opp farten

Profilen: Må jobbe sammen for å bli mer miljøvennlige

Nullutslipp – fra science fiction til realitet

Sirkulær økonomi gir lønnsom business

Bør vi bygge med tre eller betong?

Her kommer Norges største sentral for ombruk av byggevarer

Må bygget virkelig rives?

Vennlig arkitektur

SINTEF: Fordeler og ulemper med begge materialer