REISEBREV
Fanget i isen
V
AV LINN CHARLOTTE KLUND
i befinner oss på King William Island, nærmere bestemt Gjøa Havn i det nordlige Canada. Bukta Roald Amundsen ga navn til. De røffe forholdene har akkurat tvunget kapteinen vår til å ta ekspedisjonens tøffeste avgjørelse. Han har innsett at en overvintring i Arktis er uunngåelig. Det innebærer solid planlegging og utrustning av ”Infinity”. Alle vannrør må tømmes og stenges av og vi kan se langt etter sanitære forhold. Menyen vil hovedsakelig bestå av bønner, linser, quinoa og ris – og pannekaker. Forutsett at forsyningsskipet med brennstoff til byssa når fram i tide... Privatliv kan vi bare glemme. Hele arealet under dekk skal avgrenses, slik at styrehuset blir både oppholdsrom, kjøkken og soverom for en håndfull personer. Allerede i ”Desperation Bay” hadde folk røket i tottene på hverandre, så dette kunne bli spennende. Det er duket for ”Arctic Big Brother”! Paul og Capt. Clemens forbereder seg på meddele resten av mannskapet den dystre nyheten. Vi må se til å komme oss videre sørover. Et par timer senere beveger Linn Charlotte & co. seg mot brygga der jolle-transporten venter. De blir bedt om å få opp dampen og ingen skjønner riktig hvorfor. Svaret får de tilbake ombord. Båten er i ferd med klargjøres for videre seiling nordover. Hva i all verden?! Tipper leserne blir minst like forvirret som kapteinen ble da han for moro skyld skulle sjekke nyeste iskart. Beslutningen om overvintring var uansett tatt. Men så – på mirakuløst vis – konstaterte han at farleden opp mot Bellotsundet hadde åpnet seg. Kunne det være sant? Vi var overbeviste om at det måtte være et iskart fra året før som hadde funnet veien inn i systemet...
DEN NYE AMUNDSEN
Ekspedisjonens desidert største Amundsen-beundrer, Paul, angret bittert på at han ble igjen på båten ved King William Island. Men hvem hadde vel trodd at Gjøa Havn kun skulle by på en snarvisitt? Mens alle var sjeleglade for værvinduet vi hadde fått, ble Paul temmelig molefonken. Han var nemlig
40
