SEILAS 2-2022

TUSENVIS

INNHOLD

7 Leder

10 Grundig Ski Yachting

14 Oppsummering KNS-prestasjoner

18 Vil ha jenteboost i seilingen

20 Blåveisen 2022

24 Hedersfest og Kickoff

26 Hva betyr båten for deg: Roy Kenneth Hansen

30 KNS turseilerkurs 2022 31 Flott flaggheis

31 KNS Kalender

32 KNS-brygge på Hankø

34 Færderseilasen feirer 75 år

38 Asker-søstre pusser opp gammel spissgatter

44 Grethe (60) begynte med seiling som godt voksen

48 Team Rebella er godt igang

50 KNS Boatpool

52 Prøveseilt: Faurby 460

58 Storbåttrening med KNS og Gran Seil

60 ORCI-EM på Hankø 62 Møt Erlend Munkeby

66 Pastor, eventyrer og forfatter Bob Shepton

70 KNS Historie

72 Knarren består

Sølvpuss

Båtutleie

76 Skuespiller, oppfinner og seiler Lars Sørbø

Frivillige i KNS – Enquete

Nye KNS-medlemmer

Irenes bysse: Byssa inviterer til sjømat-fest

Sommeren 2022 | 117. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER

Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør

Vetle Børresen

Telefon: 913 41 713

Epost: vetle@vbmedia.no

Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Journalister

Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Forsidefoto 1950/1984: Seilmagasinet 2021: Trond Teigen

Art Director

Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no

Trykk United Press ISSN 0803-0553

Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig

Lene Johansen Telefon: 934 84 380

Epost: lene@kns.no

Regattaansvarlig

Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356

Epost: karl@kns.no

SEKRETARIATET

Medlems- og sponsorkoordinator

Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907

Epost: vibeke@kns.no

Økonomisjef

Per Børstein

Telefon: 926 03 512

Epost: per.borstein@kns.no

Havnesjef

Einar G. Døsvig jr. Telefon: 934 08 820

Epost: einar@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338

Epost: christian@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403

Epost: cathrine@kns.no

Daglig leder KNS Seilsportsenter Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352

Epost: geir@kns.no

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Nils Klippenberg Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen

Følg KNS:

LEDER

Færder’n er 75 år

Færderseilasen, eller Færder’n som vi sier blant seilere, har 75 års jubileum i år. Dette er vi stolte av! 75 år markerer vi med en egen digital jubileumsbok, som lanseres i dagene før årets Færderseilas, som går av stabelen 10.juni. Vi har valgt en digital jubileumsbok slik at vi kan oppdatere den løpende i årene som kommer. Her vil du finne historien tilbake fra starten i 1947, beskrivelse av banene, båter, spesielle pokaler, resultater og ikke minst noen flotte intervjuer av seilere som har satt sitt preg på Færder’n gjennom flere år.

Færder’n er et viktig varemerke for KNS, og er blant verdens største over-night regattaer. Vi er glade for å endelig kunne gjennomføre en normal Færderseilas etter to år med restriksjoner. I år blir starten igjen fra Aker Brygge og med målgang i Tønsberg. Vi ser frem til god deltagelse, mange spennende utfor dringer med vekslende vind og strøm, samt mye sosialt samvær i Tønsberg ispedd flotte røverhistorier.

KNS er en fantastisk dyktig regattaarrangør i verdensklasse. Færder’n er et bevis på det. I sommer skal vi arrangere VM i 5,5m og EM i ORCi på Hankø. Slike

arrangementer må vi konkurrere om i det internasjonale seilmiljøet, og det å få lov til å arrangere slike viktige regattaer forteller oss at vi er gode, svært gode. Vi er gode fordi vi har mange engasjerte og dyktige frivillige som stiller opp og gjør en fantastisk jobb i planlegging og gjennomføring av slike arrangementer. Planleggingen starter lang tid i forveien og mange møter skal gjennomføres for å få alle detaljer på plass som igjen sikrer kvaliteten. Vi utdanner og videreutvikler både banemannskap og dommere til nasjonalt og internasjonalt nivå.

2022 er Frivillighetens år forankret i regjeringens Frivillighetsmelding. Målene for markeringsåret er økt deltagelse, økt mangfold og økt kunnskap og synlighet. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen er den høye beskytter for Frivillighetens år.

KNS har mere enn 200 frivillige som engasjerer seg på regattabanen, i turseiling, i havnen og på seilsportsenteret. Det legges ned et utrolig stort arbeid i alle deler av klubben og samarbeidet mellom sekretariatet og de frivillige er avgjørende for et inspirerende og morsomt miljø. Jeg vil takke de frivillige for den store innsatsen de legger inn i klubben vår!

Om du ønsker å engasjere deg og jobbe sammen med oss for å videreutvikle

klubben vår så ta kontakt med sekretari atet eller en frivillig du kjenner. Jeg ønsker dere en god sommer med vind i seilene enten det er på regattabanen eller bare det å nyte en velfortjent seilas.

Seilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder i KNS

«KNS er en fantastisk dyktig regattaarrangør i verdensklasse. Færder’n er et bevis på det»

simply beautiful - because we can

Sesongen innledet med GRUNDIG SKI YACHTING

Grundig Ski Yachting innledet årets sesong med konkurranse, fart og moro i både alpinbakken og på vannet. For første gang var det like mange kvinner som menn påmeldt.

AV CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: KENNETH MYHRE / MYHRE MEDIA

Alpinkonkuransen ble avviklet i to omganger i Ingierkollen slalomsenter. Her var det et skikkelig profesjonelt opplegg, og en meget god ramme rundt rennet. På lørdagen skulle de samme lagene konkurrere på vannet, da i J/70-regatta rett utenfor Dronningen.

På lørdagskvelden var det bankett på Dronningen, med middag og prisutdeling.

En stor takk alle frivillige som står på for at alle deltakerne kan ha det moro i slalåmbakken og på regattabanen.

Og, en stor takk til sponsorer; Helly Hansen, Maritim Båtutstyr Slependen, for flotte premier, og en ekstra stor takk til tittelsponsor Grundig, for et morsomt arrangement.

PRISENE:

Best sailing team: Team Gode Vibber 2 – Vant seilbager fra Helly Hansen

Best skiing team: Team Bulldog – Vant seilbager fra Helly Hansen

Fastest skier men: Knut Heje –Vant kjøkkenmaskin fra Grundig.

Fastest skier women: Yvonne Lunde Sohlberg – Vant redningsvest fra Maritim Båtutstyr Slependen.

Overall winner: The Family Business – Vant gavekort fra Grundig til en verdi av 20.000 kr.

2.plass: Sinnatagg Sailing Team – Vant gavekort fra Maritim Slependen

3.plass: Team Gode Vibber 2

Best outfit: The White Rabbit

«Det er veldig motiverende å se at toppnivået vårt er godt nok til å kunne fighte mot verdens beste 49er-seilere»

Mye og god

i

– Etter de to første dagene med kvalifiseringsrace lå vi på 25. plass. Vi hadde samme poengsum som Canada og Singapore som lå på 26. og 27.plass, sier Pia. De 25 beste båtene kom med i gullfeltet, og den norske båten ble rangert foran de to andre fordi de hadde beste enkeltrace. Vi kan legge til at både Canada og Singapore ble topp 10 under OL i Tokyo.

– Det var utrolig gøy. Vi gikk inn i gullfeltet med senkede skuldre, og var veldig motiverte for å vise at vi hørte hjemme der. Det var første gangen vår i gullfeltet, med et så høyt nivå, sier Pia. Jentene klatret på resultatlista de neste to dagene til en flott 18. plass.

– Det er veldig gøy å se at all treningen vi har lagt ned i vinter vises på resultatlisten, sier Pia videre, og legger til at været på den spanske ferieøya overhodet ikke var som de håpet på forhånd.

Pia og Nora reiste etter påsken videre til Hyeres i Frankrike, der de deltok i French Olympic Week i 49erFX.

I klassen IQ Foil Kvinner kom Mina Mobekk på en 20. plass, mens Oda Sverre kom på 25. plass. I klassen IQ Foil Menn endte Christian Linnerud på en 44. plass.

– Det var veldig lærerikt og morsomt å reise og konkurrere, som et norsk lag. Det var spennende å bli kjent med de ulike grenene, og lære av hverandre. Dette var min første Worldcup, og jeg er veldig fornøyd med seilingen og resultatet. Det var en uke med mye bra vind hver dag, og det ble derfor mye bra seiling, sier Mina Mobekk.

Oda Sverre hadde mange gode enkelplasseringer i løpet av konkurranseuka, som hun mener gir god motivasjon for videre innsats.

– Det er fortsatt mye å lære, men en veldig god start på sesongen, sier Oda, og er samtidig klar på at hun ikke hadde en anelse om hva hun kunne forvente før denne konkurransen.

– Målet var derfor å få en oversikt over hvor jeg er i forhold til de andre, og hva jeg må gjøre for å ta det neste steget. Jeg

har trent mye slalom (Pwa) i vinter, og veldig lite IQ Foil. I tillegg er jeg fortsatt ikke fullt restituert fra Covid, så å starte regattaen på 16. plass var virkelig et sjokk for meg! forteller Oda videre.

I Nacra 17 kom Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen til slutt på 31. plass, etter at de var nødt til å trekke seg før de siste sju racene.

– Vi hadde egentlig en god start på regattaen, hvor vi lå på 16. plass halvveis. Men vi måtte trekke oss fra de to siste dagene av regattaen. Vi sliter fortsatt etter skaden jeg hadde for ett år siden, sier Martine Steller Mortensen. Det var Ruggero Tita og Caterina Banti fra Italia som vant Nacra-klassen.

I 49er-klassen endte Mathias Berthet og Jeppe Nilsen til slutt opp på en meget god 22. plass av totalt 77 båter. De innledet sterkt, med tredjeplass og andreplass, og fikk også en fjerdeplass noe senere i regattaen. 49er-klassen ble vunnet av franskmennene Erwan Fischer og Clement Pequin.

LANDSLAGET, utfordrerlandslaget og støtteapparat samlet på stranden i Palma. (Foto: Morten Jensen)

“NORSKE VÆRFORHOLD” PÅ

MALLORCA GA FORDEL

Ifølge Mathias og Jeppe minnet været på den første delen av oppholdet på Mallorca mer om en typisk norsk høst, med mye vind og regn. Det var neppe noen ulempe for de to norske seilerne.

– Jeppe og jeg trivdes veldig godt med det, noe resultatlisten viste. De avsluttende dagene var det fin solgangsbris og mye bølger. De siste par dagene fant vi ikke helt rytmen i de rotete bølgene, og det ga store utslag i et såpass sterkt felt, sier Mathias Berthet. Han og Jeppe Nilsen var likevel veldig fornøyde med prestasjonen.

– Det var utrolig stas å kunne kjempe i toppen, og ligge på tredjeplass etter dag to, og inn mot finaledagen. Det er veldig motiverende å se at toppnivået vårt er godt nok til å kunne fighte mot verdens beste 49er-seilere, som inkluderer mange OL-medaljører og deltakere i SailGP, sier Mathias.

De to hadde i forkant av regattaen én uke med trening, der de blant annet hadde mye felles opplegg med de andre norske seilerne (hele NSF), og fikk testet de siste seilene sine.

– 49eren har byttet seildesign, og derfor går nå klassen gradvis over til å benytte seg av sorte 3DI-seil. Jeppe og jeg valgte å stille til start i verdenscupen med den gamle modellen, siden vi så vidt hadde fått prøvd den nye modellen, forklarer Mathias.

Også Mathias og Jeppe reiste videre til French Olympic Week i Hyeres i Frankrike etter påske, sammen med Pia Dahl Andersen og Nora Edland. Ingen tvil om at KNS sine to 49er-lag satser tungt fram mot 2024.

Det var også en del påskeregattaer i utlandet der KNS var representert. I italienske Garda var det både en stor optimist-regatta (Lake Garda Meeting Optimist) og ilca-regatta (Ilca Youth Easter Meeting). Optimist samler over 1000 seilere og KNS hadde med fem seilere her, mens ilca-klassen hadde ca. 300 seilere. Her hadde KNS med seg to seilere. Mange familier har tradisjon for å legge påskeferien til Garda i forbindelse med disse eventene.

I påsken seilte KNS`eren Jacob Wærstein EM i Mar Menor, Spania, sammen med fire andre Waszp-seilere fra Norge. Mesterskapet gikk over fem dager.

Wærstein endte på en veldig god 20. plass totalt, i et felt på 45 seilere. Blant juniorene kom han på femteplass.

Sverre Langaas Holt deltok for første gang i Europamesterskapet for U21 i ILCA7, og gjennomførte på en imponerende måte. EM gikk i Hourtin i Frankrike, og Sverre nådde gullfinalen, som var hans mål. Det ble 14. plass i U19 og 50.plass totalt i U21.

Helgen etter Blåveisen på Seilsportsenteret arrangerte Moss Seilforening årets første Norgescup. Det

var 239 seilere som deltok, og av disse var hele 65 seilere fra KNS. Her var det mye god seiling med mange KNSere blant topp tre.

I begynnelsen av mai var det duket for årets første Seilsportsligastevne, som ble arrangert i Bjørvika.

KNS´ ligalag hadde sin debut i eliteserien, etter opprykket fra 1. divisjon i fjor. Laget endte til slutt på en fin 6. plass, med lik poengsum som 4. og 5. plassen etter 9 race. Vi gleder oss til å følge fortsettelsen i Bergen på stevne 2.

PIA DAHL ANDERSEN OG NORA EDLAND.

SVERRE LANGAAS HOLT.

Vil ha jenteboost i seilingen

KNS ønsker å legge til rette for at enda flere jenter og damer kommer inn i seilsporten. Sammen med Grundig og #Hunseiler har KNS i år derfor samlet jenter en rekke ganger på Dronningen, for å skape et gryende miljø.

De fire kveldsarrangementene har vært åpne for alle seiljenter som ønsker å seile regatta, men ikke vet helt hvordan man skal komme i gang, eller som bare har ønsket å utvide seilnettverket.

Formålet med samlingene har vært å opplyse deltagerne om hvor de kan finne viktig informasjon om seiling, trening, og regattaer, og hvilke regattaer som kan passe den enkelte best. I tillegg til det

informative har kveldene vært viktige også som en arena for mingling og å danne bekjentskaper i seilmiljøet. På det meste har over 40 jenter og damer deltatt på møte, der det var en god blanding av erfarne og nye seilere. I møtet som fant sted på selveste kvinnedagen 8. mars kom Eline og Marie fra ligalaget til KNS der de «avmystifiserte» J/70-en, og fortalte om hvor enkelt og gøy det er å seile J/70.

I løpet av møtekveldene har det i tillegg til gode samtaler og kunnskapsbyg ging vært mulighet for å prøveseile J/70. Et naturlig tema for vårens siste møte var

Grundig Women´s Regatta, som finner sted i Bjørvika tidlig i juni.

KNS retter en stor takk til samar beidspartner Grundig, som har stilt med pizza og mineralvann, Baker Brun for kake, Silje With og ikke minst alle som har kommet for å spre glede og kunnskap. Vi gleder oss til å møte dere på regattabanen.

I år skal KNS arrangere to rene jenteregattaer – Grundig Women´s Regatta og Dame-NM, begge i J/70.

En vaskemaskin laget med resirkulerte plastflasker. Det er vakkert.

Visste du at over 8 millioner tonn plast havner i havet årlig? Plasten samler seg til kunstige kontinenter på størrelsen med India og finner veien til tallerkenene våre via næringskjeden.

Dette må vi gjøre noe med. Vi har satt bærekraft på agendaen og produserer hvitevarer med innovative løsninger som gjør det enkelt for deg å bidra i kampen mot marin forsøpling.

Ta vare på klærne dine, samtidig som du tar vare på miljøet.

Les mer ved å scanne QR-koden nederst.

– Det skal være litt brutalt og tøft

Den tradisjonsrike vårregattaen samlet 32 Optimister, 21 ILCAer, sju 29ere, seks BIC-seilere og 22 IQFoil-seilere. Vi pratet med fire tilfeldig utvalgte deltagere.

MINA MOBEKK, IQFOIL

Den unge IQFoil-seileren kom i mål foran konkurrent og lagvenninne Oda Sverre i sin klasse, og var veldig rask med å skifte til tørre klær på brygga etter at hun kom inn fra vannet.

– I dag ble det kjølig, smiler hun til Seilas, og sier litt om hva hun syns om Blåveisen som arrangement;

– Blåveisen er en klubbregatta som vi har hatt så lenge jeg kan huske. Det er starten på sesongen, og er en hyggelig regatta. Det er jo en treningsregatta, og det er ikke viktig å vinne, men viktig å prøve og teste utstyret, og se hva som funker og ikke. I år har jeg endret litt på foilen, og prøvd ut hvor mye løft jeg skal ha, sier Mina.

VUK APIC, ILCA 6

– I dag var det litt svakere vind enn i går, men det gikk greit. Det har vært skiftende forhold, men man blir vant til det. Det er en naturlig utfordring, sier Vuk til Seilas, mens han ruller båten sin over bryggeplattformen etter at Blåveisen er over for i år. Han kom til slutt på niendeplass i klassen Ilca 6. Vuk liker arrangementet godt.

– Blåveisen er en fin måte å starte seilsesongen på, spesielt for de yngste. Det er en morsom opplevelse, og like koselig hver gang. Man får øvd mye, og sett hva man kan og ikke kan. Alle må følge reglene, og selv om denne regattaen ikke er like viktig som for eksempel NM, er det et arrangement der man får mestring og kan øve, sier Vuk. Han er klar på hva han kan, og hva han må bli bedre på.

– Jeg vil bli bedre på båtteknikken. Jeg har nok kraft, og kan taktikk ganske godt, men jeg sliter litt med teknikken, så målet mitt er å forbedre dette, sier han.

SIGURD MELLEBY, OPTIMIST

– Det har gått ganske bra, men har vært

litt vanskelige forhold. Det gjelder å finne trykkene. Jeg har fått solide plasseringer, sier en fornøyd Sigurd Melleby etter å ha sikret andreplassen i klassen Optimist U15. Han liker Blåveisen veldig godt.

– Blåveisen er et veldig fint arrangement, med mange hyggelige seilere. Det er gøy å være med på dette, sier Sigurd, som ser fram til NCene som venter framover, og kanskje EM og VM. En bedre læremester enn pappa Eivind Melleby kan unggutten knapt få.

– Jeg håper jeg kan bli like god som ham, men det blir ikke lett. Jeg seiler litt Yngling med ham på hytta på Hvasser, og da tar jeg opp noen tips, sier Sigurd.

ODA SVERRE, IQFOIL

– Dette er en bra treningsregatta. Det har vært vanskelige og skiftende forhold, noe det er fint å få trent på. Og så er det masse ivrige seilere her og god stemning. Blåveisen er en tradisjon, man har gått gradene fra optimist og fram til foil. Det er hyggelig med lokal regatta, og det er kult at så mange unge er her og fighter med oss. Her har vi også tid til å prate sammen og være sosiale på brygga, og slikt skaper et godt miljø, sier Oda. Kontrastene er store fra å seile i varme Tenerife i vinter, til noe mer kjølige Oslo i april.

– Det har vært ganske kaldt her, og vi seiler jo stort sett uten sko og hansker. Vannet er kanskje ikke mer enn seks grader. Men dette er tradisjon på Blåveisen, det skal være litt brutalt og tøft. Vi lever jo veldig på følelser, og få «feelingen» på høyde og fart, og når man mister litt følelsen i beina og føttene er det litt utfordrende. Men vi fryser ikke så mye på overkroppen, sier Oda.

ODA SVERRE OG MINA MOBEKK kjempet om seieren i klassen sin.

NIKOLAI LØHREN KUHLE OG FREDRIK UGLESTAD kom på andreplass i 29er-klassen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

SAMLING: Suayb Ozhan (Turkish Airlines), Hermann Tomasgaard, Line Flem Høst, Mathias Berthet, Endre Funnemark, Pia Dahl Andersen, Nora Edland og Nils Klippenberg.

En rekke personer ble hedret i løpet av kvelden. Kristoffer Spone ble kåret til Årets seiler, men han hadde dessverre ikke anledning til å komme og motta prisen pga. sykdom. Spone får også to økonomibilletter fra vår hovedpartner Turkish Airlines. Hermann Tomasgaard fikk prisen Årets seilprestasjon, etter sin imponerende bronsemedalje i Tokyo-OL samt 7. plass i VM. Han får to business class-billetter fra Turkish Airlines. I tillegg ble det delt ut hederstegn til Sivert Magnus Kalvik, Iens Ludvig Høst, Hermann Tomasgaard, Endre Funnemark, Martine Steller Mortensen (ikke til stede) og Nicholas Fadler Martinsen (ikke til stede). Line Flem Høst har fått hederstegn tidligere. Hermann Tomasgaard fikk også innbudt medlemskap, og det fikk også tidligere styreleder i KNS, Karl Christian Agerup.

ÅRETS SEILPRESTASJON: Hermann Tomasgaard ble hedret med Årets seilprestasjon. Her flankert av Suayb Ozhan fra Turkish Airlines og styrelder i KNS, Nils Klippenberg

HVA BETYR BÅTEN FOR DEG:

Seiljolla inspirerte til havseiling og seilkurs

Roy Kenneth Hansen fra Vestlandet har logget mange nmil i seil- og motorbåter. Han ferdes mest langs norskekysten i området sørover fra Bergen via Sørlandet til Sverige og Danmark, og årlig er han på tokt med reiselystne som vil seile over Nordsjøen til Shetland. I tillegg til å drive med seilkurs og opplæring, er han også interessert i impulser fra seilsporten på Østlandet.

AV BJØRN ECKHARDT

eg var heldig og fikk min første båt da jeg var 12 år. En 10 fots Withjolle som jeg fartet rundt med i all slags vær - på tokt til fjernere steder på Vestlandet. Gjerne langt unna hjemmehavnen ved Nordåsvannet. En kan vel si at jeg hadde en fri barneoppdragelse - på godt og på vondt. På den tiden følte jeg ikke på skolemestring og jeg kunne like gjerne havnet på «kjøret». Min far døde plutselig og mine beste minner var på sjøen med han, i lånebåter ettersom han var mekaniker og fikset «fiffen» sine båter i Bergen. Da han falt fra skulket jeg mye skolen, men jeg fant ingen feste i negative miljøer rundt meg blant andre. Jeg dro heller ut med båten og følte meg fri, gjerne i kombinasjon med fiske, som har vært en annen lidenskap i livet. Hobbyen sjø og fiske hadde jeg sammen med min far og bror - som dessverre etter hvert måtte lide drukningsdøden etter en fisketur på egenhånd, forteller Roy Kenneth Hansen.

–JSEILJOLLE BLE STARTEN

– Via en kompis fikk jeg i ungdommen tilfeldigvis testet en A-jolle og selv om det gikk mange år før jeg investerte i en havseiler, så vil jeg påstå at den korte stunden i jollen var det som fikk meg på sporet av seilsporten. Seilbåt har betydd mye for tro på egen mestringsevne. På sjøen i båt har jeg funnet friheten og jeg har en sånn enorm respekt for omgivelsene på sjøen. Båten setter meg på helt andre tanker og er et verktøy for mestring, som også bygger selvtillit, gir kunnskaper og læring på svært mange områder. Dessuten bemerket jeg at jeg var dårligere med planlegging av aktiviteter på land - fremfor når aktivitetene skulle skje i båten på sjøen. Etter svært mange år i båt kan jeg kalle meg erfaren, men langt fra utlært. Kanskje er det sistnevnte som er motivasjonen.

Nå har også Roy Kenneth meldt seg inn i KNS, og kursbåten fører KNS-flagget.

– Jada, selvsagt er det gildt å seile med splittflagget som medlemskapet i KNS muliggjør. Jeg må nok «stryke» det ofte, da jeg helst søker meg til havet i hardt vær. Dette med flagget med splitt

er en gammel drøm som realiseres nå som jeg har passert de femti, og båten er gjeldfri. Det er noe andektig og symbolsk over det flagget. Jeg bryr meg lite om andres meninger i denne sammenheng. Å føre flagget langs vår vidstrakte kyst og på reiser til våre naboland er et stolt og ærefullt oppdrag jeg lenge har ønsket meg. Forhåpentligvis blir jeg ikke bare å se vankende i indre havn, siden målet

fremover er å tilbringe mer tid i uthavner. Jeg representerer også seilsporten med diverse seilkurs og «events» for bedrifter.

At jeg sånn sett «flagger» litt ut og representerer KNS blir spennende og nytt. Kanskje noen av KNS-medlemmene ønsker seg til vår vakre skjærgård her på Vestlandet og at de kan få opplevelser og losji via meg og S/Y Blue Dawn. Jeg tar gjerne en dialog om det og lover god medlemsrabatt, gjerne på turer som kombinerer fjordseiling og fjellvandring. Det er bare å ta kontakt, reklamerer Roy Kenneth Hansen.

ØNSKER IMPULSER

– Jeg melder meg også inn i KNS for å følge med og få impulser fra seilsporten på Østlandet - som har overføringsverdi i samtaler i egen klubb, Bergens Seilforening. Førsteinntrykket av KNS

er hittil veldig bra. Det er stor bredde i tilbudet til foreningen og jeg anbefaler alle å ta en kikk og la seg inspirere! Ryddige nettsider og godt system på medlemstjenestene er det i KNS. Medlemsservice over telefon var helt enestående. En følte seg velkommen fra første stund, forteller han, og fortsetter like entusiastisk:

– Det er også, etter mine foreløpige betraktninger, et godt fokus i KNS på rekruttering til seilsporten. Her er det tilbud for flere målgrupper og har en ikke båt så kan en benytte foreningens «boatpool» som består av J70/80. Sistnevnte som gjelder for medlemmer med og uten båt er jo et veldig bra tilbud som fronter at seilsport er for alle!

Medlemsfordelene til KNS, som blant annet er rimeligere forsikring og halv egenandel ved skade, vektla jeg også da jeg meldte meg inn. Jeg kjenner jeg allerede

er litt stolt som er medlem.

SØROVER OG SHETLAND

Roy Kenneth Hansen har logget mange sjømil på sjøen i seil- og motorbåter. Han ferdes mest langs norskekysten i området sørover fra Bergen via Sørlandet til Sverige og Danmark, og årlig er han på tokt med reiselystne som vil seile over Nordsjøen til Shetland.

– Tidligere har jeg vært toktleder og skipper i varmere strøk, deriblant i områdene rundt Middelhavet, Karibiahavet og det Indiske hav. Jeg har også vært leieskipper for større motoryachter inntil 24 meter. Som instruktør ønsker jeg å legge til rette for at opplæring om seiling og båthåndtering blir enklere om en benytter prinsipper under veiledningen som «need to know» og «nice to know», inspirert av seiler og

HER ER «BLUE DAWN» fotografert under overfart til Shetland.

forfatter Magne Klann. Jeg ser en forebyggende hensikt med å være deltager på seilkurs fordi det kan gi en «boost» til læringskurven. Grunnleggende ABC-kunnskap om seil- og båthåndtering som erverves på et seilkurs kan redusere kostbare feiltrinn senere, er min klare påstand, forteller instruktøren. – Det handler spesielt om å bli trygg på seg selv i samvirke med båten, både under seil og ved manøvrering i havn. Å opparbeide mestringsfølelse og bli trygg på egne evner er en nøkkel jeg vil du skal ha. Målet mitt er at du etter kurset skal besitte forkunnskap som gjør deg bedre i stand til å planlegge og gjennomføre en sikker ferd på sjøen i en seilbåt, sammen med andre, forteller Hansen.

FRA EN AV ROY K. HANSENS mange nordsjøkryssinger.

SEILINGSPLANEN settes opp ved hjelp av kart, parallellforskyver, kurslinjal og passer. Fra venstre Aslaug Mari Stubberud, Cato Backer, Thomas Nordengen og Ingrid Hagelund. Den femte kursdeltageren, Einar Bakkevig, var forhindret fra å være med på denne økten.

TURSEILERKURS

KNS Turseilerkurs skal gjøre deg bedre på å møte turlivets gleder

utfordringer. Gjennom instruksjon og trening øker

blir bedre i stand til å møte både kjente og nye

opp under seilas langs kysten.

AV SVEN ELLEFSEN (KURSINSTRUKTØR)

De to kursene som var satt opp på kursplanen denne våren er nå avviklet, med fem deltagere på hvert kurs. Alle deltagerne har fått prøve seg til rors under seil og motor, og spesielt er det blitt brukt mye tid på havnemanøvrering. Det er gjerne i havn man bli satt på prøve på sommerkysten. Den typiske kursdeltager har vært med i andres båt og ønsker å ta steget opp til å være et mer fullverdig mannskap, eller ta ansvar for egen skute.

Båtførerkurset danner det teoretiske

grunnlaget for kurset, og deltagernes praktiske erfaringer skal utfylles og utvikles gjennom de fem kurskveldene. Sjømannskap, sikkerhet, navigasjon og sjøveisregler går vi gjennom mens vi seiler. Vi skifter seil, har mann-overbordøvelse, rever og gjennomgår setting av spinnaker. Ferger og andre båter i farvannet gjør av vi må ha stor oppmerksomhet på vikepliktsregler.

Legger ut i mørket på nattseilas Kursleder er opptatt av å lære bort visuell navigasjon, dvs. å bruke sjøkartet

for å finne sjømerker, holmer og skjær og legge kursen etter dem. Å bare kunne styre ved hjelp av en dataskjerm er ikke nok. Den siste kurskvelden er viet nattseilas. Vi lager en seilingsplan med kurser og distanser, setter opp tider ved 5 knops fart og finner fyr og lykter vi skal seile etter. Vi letter anker etter å ha spist middag og kledd oss godt, og legger ut i mørket. For mange er nattseilas ganske ukjent, og det er nyttig å erfare hvilket enormt viktig og flott «vei-system» vi har langs kysten.

flaggheis

.april ble KNS-flagget heist på Dronningen, og markerte startskuddet for årets sesong. Mange mennesker hadde tatt turen i finværet på Bygdøy

for å overvære begivenheten. Styreleder Nils Klippenberg gikk gjennom hva som venter oss av store og små arrangement og regattaer i månedene som kommer. Den unge og svært talentfulle fiolinisten

Tind Kirvil Haaland Tjore spilte, sammen med Ole Christian Haagenrud på piano, «Amazing Grace» da flagget ble heist til topps, før det hele ble avsluttet med nasjonalsangen.

Oslo 24.-25. september

Oslo

TIND KIRVIL HAALAND TJORE OG OLE CHRISTIAN HAAGENRUD spilte nydelig musikk under markeringen.

STYRLEDER NILS KLIPPENBERG fortalte om hva som venter i årets sesong. (Foto: Cathrine Gjerpen Størmer)

KNS-FLAGGET ble heist til topps på Dronningen.

NY

KNS-BRYGGE PÅ HANKØ

KNS og Hankø Yacht Club har gleden av å tilby ekstra båtplasser på Hankø, etter at vi fikk planene om ny bryggeutstikker godkjent av Fredrikstad kommune.

Brygga har plass til 15 båter, og er forbeholdt båter som fører KNS splittflagg, og som har booket plass på forhånd, i inntil tre døgn. Dette gjelder

også utenom regattaer. Når det arrangeres regatta må brukerne av brygga, i tillegg til å føre splittflagg, også være registrerte deltagere på regattaen.

Da Seilas gikk i trykken var det ikke helt avgjort på hvilken praktisk måte booking av bryggeplass skal skje, men dette vil vi informere om via nyhetsbrev så fort det er klart.

I følgende perioder i sommer er brygga blokkert for de KNS-båtene som ikke er regattadeltagere:

• 25.juni-5.juli: Grundig Hankø Race Week, 5,5m VM, Scandinavian Gold Cup

• 15.-17.juli: Vikingtreffet

• 21.juli-22.juli: NM Killing

• 5.august-14.august: ORCi EM

Årets Færderseilas er historisk. Da er det nemlig 75 år siden den første seilasen ble arrangert, med seks båter til start ved Nakholmen i 1947.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

KNS har i anledning jubileet laget en digital jubileumsbok, det vil si en nettside der vi presenterer alt tilgjengelig stoff om den ikoniske overnight-seilasen. Denne gleder vi oss til å lansere. Her vil man finne historisk stoff, resultater og bilder fra den spede start til i dag. I tillegg vil du finne spennende videointervjuer med sentrale personligheter. Jubileumsnettsiden er ikke en statisk nettside, men snarere en levende portal der fremtidens Færderhistorie kontinuerlig oppdateres. Det er en av grunnene til at KNS har valgt å ikke lage en tradisjonell bok, men satser på en digital variant.

FØRSTE VINNER

Da KNS i 1947 inviterte til distanseseilas for turseilerne var oppslutningen svak. Starten gikk kl. 1730, noe som

var etter arbeidstid da lørdagsfri ennå ikke var innført i Norge. «Sitra», tegnet av Chr. Jensen og bygget ved Anker & Jensens båtbyggeri i Vollen i 1914, ble Færderseilasens første vinner. Båten er senere kjent som «Carmen», og ble fullstendig restaurert av Klassisk Treseiler Klubb til seilasenes 50 års jubileum i 1997. Båten seiler stadig i beste velgående. Mer historie om «Carmen» kan man se og høre i et av videointervjuene på jubileumsnettsiden, der Peter Ennals forteller om Klassisk Treseilerklubb (KTK), og hvordan ildsjelene her tok vare på «Carmen».

FÆRDER`N SPEILER SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Historien om Færderseilasen viser hvordan samfunnet har påvirket båtlivet for flere generasjoner seilere. Å delta i denne regattaen dreier seg ikke bare om å vinne, men om gleden over å ferdes på sjøen, oppleve dag- og nattseilas i all slags vær og å tilpasse seg stadig økende krav til sikkerhet ombord. Historien om Færderseilasen handler også om vår kystkultur og viser utviklingen fra tre-til plastbåter i fritidsflåten. Mye mer om dette kan du lese på jubileumssiden.

I et av videointervjuene kan du få høre seilmaker og regattaseiler Christen With fortelle om opplevelser han har hatt opp gjennom de utallige Færderseilasene han har deltatt i. With røper også noen strategiske «hemmeligheter», og hvordan man best kan ruste seg for å få best mulig resultat.

– Det er kanskje den morsomste seilasen gjennom året. Det er mange aspekter. Den går fra Aker Brygge, gjennom den trange fjorden, og ender opp nesten ute i havet, og alt over et døgn med masse forskjellig vær og strøm. Og man er sammen med et lag. Færderen byr på alt, sier With i intervjuet.

– Resultatene kommer gjerne av at man har det moro. Å ha det gøy gjennom å gjøre sitt beste. For meg starter forberedelsene to-tre kvelder før start. Jeg sitter foran PCen, laster ned værmeldinger, strøm og vannivå, og vannstand i Drammenselva og Glomma. Alt dette betyr noe på denne tiden av året. Og så titter man på kartet, da. Det er en regel at man navigerer på forhånd før man seiler inn i farvannet. Det er ikke som i bil, der man kjører til man ikke vet hvor man er, før man titter på kartet. På vannet kan det bli fatalt. Og det er viktig å spre kunnskapen til mannskapet, sier With.

– I seiling har man lagt en plan som man holder seg til, og så er vi avhengige av værguder og andre forhold som kanskje gjør at man ikke vinner likevel. Andre ganger får man en premie, men vet innerst inne at man fikk veldig godt betalt, sier han.

Christen forteller i intervjuet detaljert om hvordan han legger veivalget sitt fra startområdet og gjennom hele løypa.

– Jeg gjør meg tidlig opp en formening om hvor jeg vil starte. Jeg følger godt med på båtene rundt meg, og har jeg et godt mannskap er jeg ikke redd for å gå inn et sted det er trangt og mye båter.

I tillegg til With vi du også finne meget interessante intervjuer med Bård Tobiassen, som forteller om Caspar Brochmann og Færderseilasen. Sven Meyer, som forteller om "Nora", den mestvinnende båten i Færderseilasens historie. Knut Frederik Horn, som forteller om Finn Ferner og "Gambling". Svein Ivarsson, som forteller om sine ca. 40 Færderseilaser, den første for 55 år siden. Eira Naustvik, som forteller om å seile shorthanded i lange, tøffe regattaer.

Det vil også være en liten intervjuoverraskelse for alle som besøker nettsiden, som vi ikke røper her.

KNS gleder seg stort til å ønske alle seilere velkommen til årets Færderseilas, og alle andre interesserte til å lese om den fantastiske historien på vår nye jubileumsnettside, som lanseres noen dager før seilasen starter 10. juni.

Hvor kan du følge Færderseilasen?

Følg Færderseilasen via faerdern.com og på Færderseilasens facebook-side.

ASKER-SØSTRE PUSSER OPP GAMMEL SPISSGATTER:

Satser på

Færder`n 2023

Søskenparet Thea (25) og Lise Ytreland (27) er ikke helt som andre unge damer på samme alder. De er ivrige idealister i et trebåtmiljø som gjerne har vært dominert av voksne menn.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Søstrene fra Asker avliver myten om at trebåtmiljøet og maritime oppussingsprosjekter kun handler om godt voksne mannfolk i arbeidstøy, som jobber med pussemaskinen så støvet virvler. De bidrar nemlig i høy grad til at miljøet får god rekruttering fra de yngres rekker. Nå har de kjøpt en 40 kvadratmeters spissgatter som det skal legges ned mange arbeidstimer på, før den skal være i tipp, topp shape til Færderseilasen 2023.

Jentene er ikke helt ukjent med trebåter; De har en far som er trebåtentusiast og trebåteier, og de har vokst opp med å seile trebåt i familien. Men det var altså i fjor at de tok steget og investerte i en egen båt, som nå ligger pent og pyntelig ved siden av farens båt på Blommenholm Båtforening.

BLE BÅDE SJARMERT OG NYSGJERRIGE PÅ «VANITIE»

– Vi var på et høsttreff med Klassisk Treseilerklubb da vi fikk høre at det var en båt til salgs, og som ville passe ypperlig for

oss. Det var snakk om «Vanitie», og vi ble både sjarmert og nysgjerrige. Vi tok med oss faren vår, som er aktiv treseiler og godt involvert i trebåtmiljøet, og han mente at dette var full klaff for oss. Vi ville ha båten, men slik ble det ikke i første omgang. Den ble solgt litt under nesa på oss til noen andre. Vi ble litt lei oss, og la det på hylla, forteller Lise.

Men så tok historien en ny vending. Lise forteller;

– Da «kjærlighetssorgen» etter hvert hadde lagt seg, fikk plutselig Thea en litt kryptisk melding om at «Vanitie» plutselig var til salgs igjen. Det var noen ildsjeler som mente at denne båten skulle jentene ha. Han som kjøpte båten i september solgte

den til oss. Da ble det en skikkelig fin seilas fra Grimsøykilen utenfor Sarpsborg i slutten av oktober i fjor. Vi har hatt båten i drøyt et halvår. Vi rakk ikke å gjøre så mye mer enn å seile hjem, for to dager

EID AV SEILMAKER PÅ SØRLANDET

«Vanitie» ble bygget i 1948 i Grimsøykilen i Skjeberg, Østfold, som en av fire spissgattere. Thea og Lise forteller at skuta var lenge i eie hos en far og sønn Fredrik og Ole Brodersen i Lyngør på sørlandet. Faren var seilmaker, og alle fire seilene på «Vanitie» er laget av ham.

– Hun er derfor perfekt rigget for å seile! sier jentene, og legger til at det er mange, spesielt på sørlandet, som vet om båten, siden den var eid av en kjent seilmaker.

senere stod «Vanitie» på land. Nå har vi prøvekjørt henne to ganger, og i mellomtiden har vi pusset veldig mye. Vi har ikke vært lite om bord, men mye om bord - på land.

– Hvis vi forteller folk fra Lyngør, eller noen som har hytte der nede, at vi har kjøpt «Vanitie», båten til Brodersen, så vet alle hvilken båt det er, smiler Thea og Lise.

Hva så med arbeid og vedlikehold?

«Det er mange, spesielt på sørlandet, som vet om båten, siden den var eid av en kjent seilmaker»

VANITIES BOM.

VANITIE er en flott spissgatter, der hun for tiden ligger i havn på Blommenholm.

Joda, søstrene har allerede brukt mange arbeidstimer om bord.

– Vi startet med det helt enkle, årlige vedlikeholdet, som å pusse ned og lakke, og sparkle og shine fribordet. Alt skal jo læres når vi har ny båt. I god tro kjøpte vi en maskeringsteip som ikke fungerte så bra i solen. Da vi dro den av etter å ha lakket treverket, dro vi samtidig med mye av malingen på dekk. Så da er disse stygge flekkene sparklet og pusset opp, og dekket er malt på nytt, forteller de.

GIKK PÅ EN LAKKERINGSSMELL

Det måtte lakkeres i tre runder, fordi søstrene gikk på en smell når det gjelder viktigheten av å unngå minusgrader eller fukt i luften de neste 24 timene etter lakkering.

– Etter at vi ble ferdige med å lakke i sekstiden på kvelden i påsken, våknet jeg i femtiden morgenen etter til minus tre grader, og fikk naturlig nok litt panikk. Da jeg kom tilbake til båten så jeg at vi måtte pusse ned og gjøre alt på nytt, sier Thea.

Lise har måttet lære seg å bruke symaskin under oppussingsprosjektet.

– Jeg har sittet mye inne i båten. Vi kjøpte inn en hel haug med stoff, og jeg har trukket om putene i salong og i stikkkøyer, og stiftet på trekk på ryggene i salongen, sier hun.

Jentene har ikke vært redde for å kaste seg ut i det ukjente, selv om de ikke har vært helt blottet for praktisk erfaring.

– Vi har lært at det er 80 prosent selvtillit og 20 prosent kunnskap. Siden far også har en trebåt, har vi hjulpet til med å pusse opp den. Vi kunne litt fra før, men er heller ikke redde for å begi oss ut på noe. Men det er mye facetiming med pappa om lakken er blandet godt nok, eller om vi har brukt nok tape og spiker. Så han bidrar han også, sier Thea og Lise, som skryter av farens evne til det de beskriver «å veilede på avstand». Det betyr at pappaen trekker seg vekk slik at døtrene kan få prøve og feile litt på egenhånd.

FIN SIKT fra cockpit.

ALT PÅ VANITIE er av gjennomført kvalitet.

I SALONGEN har jentene selv trukket om puter og trekk.

«Vi har lært at det er 80 prosent selvtillit og 20 prosent kunnskap»

TRELUKE fra dekket.

– Det er sånn man lærer. Vi gjør alt selv, og så griper han inn før det går helt gæernt – før båten synker, ler de to jentene. De legger til at faren finner gode løsninger når de selv har malt seg opp i et hjørne.

– Hvilket vi gjør med jevne mellomrom, sier de med et glis.

Selv om båten er et oppussingsprosjekt er den seildyktig, og Thea og Lise har planer om å bruke den i sommer.

– Vi kan bruke den mens vi pusser opp. Vi skal også være med i noen mindre regattaer. Det blir ikke Færderseilasen på første forsøk. Vi må trene på å seile, få inn kunnskapene om regattastart og seilingsregler, og vi må samle et godt team. Så skal vi få båten i stand til Færder`n 2023, avslutter Thea og Lise Ytreland.

RORKULTFORLENGEREN er av det spesielle slaget.

GRETHE MEGRUND ferie i ruskevær.

Grethe hadde ingen seilerfaring fra før, da hun og hennes mer seilerfarne mann Ove Megrund Bartho kjøpte sin første seilbåt i 2010, en Fenix. Grethes svigerfar kjøpte en soling til ektemannen og hans to brødre da de var unge, og i tillegg eide Ove også en optimistjolle og en yngling.

Det var da dattera til Grethe og Ove begynte å seile at de fant ut at det var på tide å kjøpe seilbåt.

– Eldstedattera seilte optimist, og vi fant ut at det passet fint å bo i en seilbåt under samlinger. Mannen min var dessuten trener, sier Grethe.

Etter hvert meldte behovet seg for en større båt.

– Det hadde litt med at ungene begynte å bli større. Eldstemann nektet å dele lugar med yngstemann, sier Grethe. Dermed kom familien opp i et dilemma;

– Skal vi ikke kunne bruke båten i ferien lenger, eller er vi nødt til å kjøpe større båt? Skal vi ha en ren regattabåt, eller en båt vi også kan bruke i ferien? vurderte paret.

FRA FENIX TIL DUFOUR

Det ble noen diskusjoner. Ove ønsket en Dehler 31. Grethe ville heller ha en større båt med tre lugarer, noe hun mente at en

34 foter hadde. Mannen hennes nektet for at dette eksisterte. Grethe hadde imidlertid gjort god research - hun visste at det fantes. I og med at hun fant en 34 fots Dufour seilbåt med tre lugarer, og prisen ikke var avskrekkende, fikk hun Ove med på å kjøpe den. Det var i 2016.

– Det var et lurt kjøp. Det er en veldig god båt som egner seg både som familiebåt og i regatta. For oss som bruker den til begge deler er den helt ideell, sier hun. Også Grethes svoger ble med som deleier. Han hadde ymtet frampå at han kunne tenke seg å kjøpe sammen med dem. Svogeren synes egentlig at tre lugarer var for stort, men fant fort ut at det var perfekt å ha en unge i hver lugar.

PERFEKT BÅT TIL Å KOMBINERE FAMILIE OG REGATTA

– Båten seiler godt, samtidig som den er stor nok til å romme en familie. Den har god balanse, sier Grethe, og nevner at den har fått de beste skussmål fra folk med spesialekspertise.

– Broren til en venninne av meg er seilmaker. Han sa at dette er en av de beste båtene i sin klasse, som kan kombineres som både familie- og regattabåt.

Det har blitt flere deltagelser i Færderseilasen; èn gang i Fenexen, og to ganger i Dufouren med et mixed mannskap med både menn og kvinner,

der mannen Ove har vært skipper. Årets Færderseilas blir dermed den femte gangen med denne båten. At Grethe har hatt en bratt læringskurve siden hun seilte første gang i 2010 er det ingen tvil om, og det tok ikke mange årene før hun følte seg så trygg at hun tok venninneflokken med på Færder`n. To ganger deltok hun og venninnene i en ren jentebåt i Færderseilasen, der Grethe selv var skipper.

– Jentene jeg har med om bord er flinke. Jeg står ikke selv til rors, men det er likevel naturlig at jeg er skipper, siden det er jeg og mannen min som eier båten. Flere av jentene er langt mer drevne seilere enn meg, men som skipper er det jeg som tar de endelige avgjørelsene. Gir jeg beskjed om at vi skal bytte seil er det ikke rom for diskusjon, sier Grethe, som opprinnelig er byjente fra Vålerenga i Oslo. Da hun traff Nøtterøy-mannen Ove for over 20 år siden, bosatte hun seg i hans hjemtrakter, der de nå er svært aktive i Tønsberg Seilforening.

EKTEPARET DELER PÅ SKIPPERROLLEN

– Vi seiler onsdagsregatta fast på Fjærholmen i Tønsberg SF. Da er det et mixed mannskap, der mannen min er skipper. Det er han også når vi er på familieturer. Og så får jeg skipperrollen når jeg

"BERTHA".

MIRA MEGRUND BARTHO tar roret.

GRETHE MEGRUND

har med meg venninnene, og vi er en ren jentebåt.

– Ei venninne er fast mannskap, og noen andre jenter er med av og til. Vi har også seilt Nøtterøy Rundt med rent jentemannskap, sier Grethe.

– Jeg må jo si at det er morsomt å seile Færder`n, og enda morsommere å seile jentebåt enn med det mixede laget. Jeg føler jeg er mer inne i det når jeg selv er skipper. Når mannen er skipper blir jeg litt mer på sidelinja, sier hun, og legger til at for mannen er det uaktuelt å ikke være skipper når han er om bord.

– Det er egentlig helt greit for meg. Det er vi vel enige om begge to. Han har jo mer erfaring enn meg, så det er naturlig at den av de tre eierne med mest erfaring er skipper, fastslår hun.

Det har heller ikke manglet på uforglemmelige opplevelser og dramatikk for Grethe under Færder`n. Som den gangen været ikke spilte helt på lag, og båten fikk tekniske problemer.

BÅT I TRØBBEL – MANNSKAP FÅR STOR MESTRINGSFØLELSE

– Det var i 2017, og vi seilte ren jentebåt. Det kom noen skikkelige regn- og tordenbyger, og det var vindstille. Mens vi lå helt stille i Drøbaksundet var det en av jentene som ikke oppfattet at bomopphavet til spinnakerbommen ikke var festet. Hun skulle heise opp spinnakeren, men sjakkelen var løs, og hun dro spinnakeren helt opp i masta. Da får man den jo ikke ned igjen uten at noen må klatre opp i masten for å få den ned. Heldigvis hadde vi med oss seilmakerstolen og et løst spinnakerskjøte. Vi festet seilmakerstolen i det andre spinnakerskjøtet, og fikk en av jentene opp i toppen, mens vi var omringet av øsende regnvær, lyn og torden, forteller Grethe. Det kom ikke rent lite vann fra himmelen den dagen, for da Grethe snakket med mannen, som var hjemme på Nøtterøy, på telefon fortalte han at gata var omgjort til en elv.

Det er nettopp i slike stunder man finner ut hva mannskapet er laget av.

– Vi løste det jo, og fikk byttet forseglet. Hvis ikke hadde vi gått sideveis. Det er klart at vi fikk mestringsfølelse etter dette. Vi ordner alt! smiler Grethe.

Også året før opplevde Grethe og teamet uforutsette hendelser under Færder`n som måtte løses kjapt.

– Vi seilte også da ren jentebåt. Vi

OVE MEGRUND BARTHO mekker spinnakerbom

«Flesteparten av oss er gamle speidere. Vi er vant til å ta ting på hælen og fikse det»

måtte kappe det ene forseglskjøtet fordi det hadde kilt seg på vinsjen. Da røyk også bomnedhalet på spinnakerbommen. Det var første sommer vi hadde den båten, og vi hadde ikke fått gått gjennom alt utstyret skikkelig. Vi var ikke helt klar over at bomnedhalet var så utslitt. Det er jo sånn at det er i regatta ting skjer. Men vi løste problemet, sier Grethe, og kan ikke skjule sin stolthet over hva hun og mannskapet får til i slike situasjoner.

– Det er bestandig noe som skjer i den første regattaen for året. Da er vi jo rustne, fordi vi ikke har seilt på ett år. Og ikke har vi fått festet og satt på ting som det var året før. Når ting ikke er der det var i fjor, men vi samtidig gjør slik vi pleier, da kan det oppstå problemer, sier Grethe, og trekker fram en stor fordel mannskapet faktisk har;

– Flesteparten av oss er gamle speidere. Vi er vant til å ta ting på hælen og fikse det. Når vi har mixed mannskap er dessuten tre personer også snekkere.

GOD FAMILIEREKRUTTERING

Regattamannskapet utgjør en fast stamme på fem mennesker, samt noen som er med nå og da. På onsdagsregattaen er det Ove og Grethe som har med hver sin bror, i tillegg til en venninne av Grethe.

– Men på Færder`n må vi være flere. I år skal yngstebroren min få være med, sier Grethe, som også har to døtre på henholdsvis 19 og 23 år, som har lyst til å være med.

– Utfordringen med jenter i den alderen er at det ikke er så lett å langtidsplanlegge med dem, ler Grethe.

Eldstemann til svogeren hennes har også begynt å seile litt regatta, og alle sammen tar noen familieturer i helgene.

– Rekrutteringen er med andre ord god, sier Grethe.

De bruker onsdagsregattaene som trening til Færder`n. Og ifølge Grethe har de en policy om at de som skal være med å seile Færderseilasen må delta i minst to onsdagsregattaer i forkant.

– Hva er i dine øyne perfekte forhold under Færderseilasen?

– Jeg foretrekker naturligvis at det er litt vind. Men mye og lite vind er slitsomt på hver sin måte; Blåser det skikkelig må man jobbe mye hele tiden. Er det lite vind kan det fort bli kjedelig og langtekkelig, og det er også slitsomt sier hun. Den lengste regattaen hun har vært med på var i 2019.

Da var det nesten ikke vind, og båten kom ikke i mål før langt ut på dagen.

Når de kommer seg i mål, og etter hvert inn til målbyen Tønsberg, har de klare prosedyrer på hva som skal skje.

– Da pleier vi å ta oss litt mat og en ankerdram. Når det er vi jentene som har seilt har vi hatt pølser og prosecco. Så

mingler vi litt rundt på brygga i Tønsberg, og treffer mange kjente. Noen drar hjem og andre overnatter i båten. Vi bor jo bare ti minutter med bil fra sentrum, og vi har båten på Fjærholmen, sier Grethe, som ikke legger skjul på at de var veldig glade for at Færder`n ble flyttet fra Horten til hjemmehavnen i Tønsberg.

KLARE FOR FÆRDERN: Mariann Askjer, Grethe Megrund,  Linn Eve Krogholm, Elin Mathisen, Hilde Stenbakk,  Bergljot Ferdinanda Nysæter

LINN EVE KROGHOLM OG HILDE STENBAKK, Nøtterøy Rundt.

Team Rebella

Ganske umiddelbart etter Team Rebellas oppstart på sensommeren 2021 satte laget ned en gruppe som tok ansvar for å lage et sportslig opplegg, både på land og til vanns.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

FRA VENSTRE HJØRNE: Tonje E. Waaler, Iselin Caroline Kirkaune, Beate Haugen, Helena Rönnkvist, trener Espen, Kristin Nesheim, Gunnlaug Kuløy, Nina Bjerkely, Annelise Kullmann og Victoria Prøitz. (Foto: Kristine Marie Berg).

er godt i gang

God planlegging og godt samarbeid var ensbetydende med at laget kunne ha minst én ukentlig trening ute på båt helt frem til 28. november i fjor. Team Rebella-medlem Kristine Marie Berg synes det er kult med en gjeng damer - som nesten er ugjenkjennelige under mange lag med klær - satser så hardt at de bruker det lille dagslyset man har i helgene i høst/vinterhalvåret på å trene.

– Det var ikke alltid så mange andre på brygga da vi var ute. Ingen kan alt, så vi prøver dele på roller ombord for å bygge bred kompetanse i laget. Vi har gjentatte ganger, med litt varierende stressnivå, erfart at kommunikasjon er nøkkelen til suksess, sier Kristine.

INTERESSANT OG KREVENDE Å

BYGGE ET LAG FRA SCRATCH

Laget, som fra i våres har fått inn Espen Guttormsen og Thomas Nilsson som trenere, har hatt to treninger i uken, og ukentlige teorikvelder på vinteren. Antallet deltagere på treningene har naturlig nok variert, men laget består av totalt 18 damer. I gjennomsnitt har de vært rundt 10 damer på trening; noen ganger har «alle-mann-alle», andre ganger en håndfull.

– Det er alltids noe å trene på, enten man er mange eller få, sier Kristine.

Blant annet har de fokusert på å bygge sterk kompetanse på håndtering av båten, uansett roller. På den måten kan alle på laget sette seg inn i hva de andre på laget trenger av kommunikasjon og aksjon.

– Vi er et lag med varierende erfaring med regatta, så det rent tekniske rundt å seile en stor båt i en konkurransesetting trener vi også mye på, forteller Kristine, før hun sier mer om hva som konkret forberedes før em økt;

– Avhengig av hvilken rolle man har, så må båten gjøres klar, og trekk/deksler ryddes vekk. Bager sikres under dekk. Fokka tas opp på dekk, og vi gjør en vurdering av vind og om genakker også skal klargjøres. Så fordeler vi roller ut fra hva vi skal trene på den dagen, og hvor mange vi er. Ruta finner vi litt ut av underveis, avhengig av vinden. Deretter kaster vi loss, setter storseil når vi er ute forbi Kongen marina, og får opp fokka innen vi er ute i leia. Hvis vi er litt få ombord, så trener vi på roller vi ikke har hatt så ofte før, i et litt roligere tempo. Er vi godt «kvinnskap» ombord, så trener vi gjerne på så mange slag at tracker på kart ser ut som en sikksakksøm, smiler Kristine.

Etter trening rigger de ned fokken og storseilet utenfor Kongen marina, og tar en debrief i båten eller innendørs hvis seil må til tørk.

– Det er nok alltid interessant og krevende å bygge et lag fra scratch, med sterke personligheter og høye ambisjoner. Men vi har masse gøy sammen, jobber hardt, og har mye potensiale vi gleder oss til å få realisert. Kjerneverdien vår er at vi er bare så gode som laget som helhet er, understreker Kristine Marie Berg.

FØLG TEAM REBELLA:

Instagram: @team_rebella

Facebook: 'Team Rebella'

Vil du seile uten

å eie egen båt?

Du trenger ikke å eie båt for å ha full tilgang til både seilbåt og sjøen.

Alt du trenger er å bli medlem av KNS boatpool.

Ønsker du tilgang til KNS sine J/70 og J/80 båter? Visste du at KNS har fem J/70er og tre J/80er til rådighet?

Disse er tilgjengelig for alle medlemmer som har betalt treningsavgift.

Book båten gjennom et bookingsystem – velg selv når du vil seile.

Onsdager er det organisert trening. Tirsdager er det regatta. Resten av dagene i uken kan båtene brukes i egentrening.

Boatpool-medlemmer kan booke båt til regattaer, og de kan også booke J/80-er på helgene for seg selv og gjester som ikke

er medlemmer.

Som medlem i boatpoolen slipper du å gjøre vedlikehold – båtene driftes og vedlikeholdes av KNS. Alt du trenger å gjøre for å komme deg ut på vannet er en kort praktisk gjennomgang.

Prisen for medlemskap er kr. 5500,for sesongen 2022 (1.april-1.november).

Tilbakemelding fra brukere:

Frederic Courivaud, fransk seiler bosatt i Oslo

«Vi bruker båtene til å dyrke våre regattaferdigheter i trivelig stemning. Det unike er at du ikke trenger å eie en båt. Boatpool gir lavterskel-tilgang til de som

har lyst å lære seg regatta. Det er ingen teknisk forskjell på privat båt og klubb-båt, men klubb-båten gir tilgang, og det er nye båter av god kvalitet. Økonomien er ikke avgjørende, det koster mindre å være med i Boatpool-ordningen enn å være medlem på et treningssenter. Man skal lete lenger i Europa og i verden for å finne maken til tilbud»

Les mer om Boatpool på kns.no. Har du spørsmål, send epost til: karl@kns.no

skreddersydd for båtkjøperens

Faurby tilbyr semi-custom båter av ypperste kvalitet. Dette er båtmerke for deg som har skapertrang og vil bygge noe eget. Vi finner Faurby i X-Yacht sine gamle lokaler i Kolding, der de deler lokaler og eier med Norship.

Den første Faurby 460 var custombygget for en meget høy eier, og det var behov for lange senger og ekstra stor takhøyde. Resultatet er at båten vi testet ekstremt komfortable takhøyde og god plass i kabinene. Vinduene i skroget slipper

KRISTENSEN

lys inn og gir god utsikt fra salongen.

FAURBYS DNA

DNAet er det kjente, tidløse utrykket i båten, med flushluker og vinsjer som står på en skulder ut på dekket, og et lite baugspyd til Code 0. Den dufter av skikkelig trearbeid, med kvalitetsmaterialer og en lukt som sitter igjen i båten, og som kan spores gjennom hele verftet. Innerst inne i verftets snekkerverksted fikk vi se plansjen med profiler som brukes for å danne

Faurbys DNA. Mye av DNAet er skjult som kjølen, og tekniske installasjoner og

Generalsekretær i KNS

CHRISTIAN LANGLO Båttakstmann og seilekspert, KNS

SVEN ELLEFSEN Seilinstruktør og båtekspert, KNS

ANDERS fortøyer seilbåten etter prøveseilingen.

«Fra du ser den når du nærmer deg på bryggen, til lenge etter at du har gått i land, går smilet fra øre til øre»

CHRISTIAN LANGLO:

kjøpere av disse båtene vet hvor pengene har gått når de ser bak overflatene.

På skulderen på akterdekket ville jeg satt en drenering så ikke vannet står fast, og blåser opp i ansiktet til rormannen. Nede er det håndlagde profiler og limtre-profiler, som dikterer radiusen på buer og vinkler. Jeg er jo litt «nerd» når det kommer til slikt. Masse interiørdetaljer viser hvordan eier har egne ønsker, som muligheten for å gjøre om forpigg til et lite kontor. Det blir litt lite synes jeg.

Inne i verftets støperi var det trangt om plassen, for der sto pluggen til 46-foteren, som de nylig hadde trukket skrog nr. 4 fra. Båt nr. 5 er under planlegging, men her er det mulig å få en plass i køen for dem som vil ha noe helt spesielt. Når man bygger fra hanplugg, så planlegger man ikke masseproduksjon, for da er hunform rimeligere, og hver gang pluggen blir brukt er det en del jobb med å klargjøre den igjen neste.

Faurby bygger lette og stive båter med håndlagde dyvinicell-sandwich konstruksjon i vinylester, som er håndlaminert etter god båtbyggerpraksis. Jeg savnet å se bruk av vakuumbag for best mulig kvalitetskontroll på heft av dyvinicell. I bunnen av rammen kommer den galvaniserte stålramme i god dansk stil, der kjølen blir festet. Jeg kommer tilbake til danske kjøl konstruksjoner i neste utgave av Seilas, for her foregår det innovasjon vi må snakke om. Men så mye kan jeg røpe at kjølbladet

er støpt i glassfiber og limt på en stålramme som holder bulben.

Båten er svert lett og stiv, for å ha en danskvennlig kjøldybde på 2,10. Ballastforholdet på 40% oppleves enda bedre enn tallene tilsier, og det forstår du når man setter seg inn i kjølkonstruksjonen. Der den rigide rammen holder bulben og glassfiberprofiler, dannes optimale løftprofiler. Ulempen er at det ikke lar seg gjøre å inspisere rammen periodisk eller

ved grunnstøting. Fordelen er at ballasten er konsentrert i bulben og ikke i kjølbladet.

Rammen er så boltet til stålrammen som er montert inne i skroget.

Vi prøvespilte Faurby 460 i flau bris, med litt varierende trykk, og den kontante rormotstanden (rudderfeedback) kom til sin rett. De vertikale spilene i rullemasten gjør det enkelt å seile med et godt seil.

Rattene har mekanisk overføring kombinert med svært lite motstand i lagrene, så det er minimal dødgang mellom rattene.

Det høye overbygget danner svært god beskyttelse for vind og sjø i cockpit.

Vi seilte med sprayhood nede og bimini oppe, og også her har noen tenkt helhetlig. Sprayhood og binimi kan også danne heltelt, og støttestagene er ikke montert i veien for fri ferdsel, som de vanligvis er på budsjettbåter. Dette åpner allværsbruk.

Det kan diskuteres om 300 liter vann og 190 liter diesel er i minste laget, men så er allikevel tallene vi sammenligner med tomme båter. Det er nok mulig å bestille et par tanker til, eller sette inn en watermaker.

LDR 5,85 plasserer båten i det lettere segmentet, og SDR på 23,32 i det øvre segmentet, og det merkes når vi seiler henne i lett bris, der hun løper lett.

LDR (lengde deplasement forhold) LWL/Δ⅓ = 5,85 SDR (Seil deplasement forhold) SA/ VΔ⅔ = 23,32 BR (Ballast forhold) 0,4

SVEN STORKOSER seg til rors i danske Koldingfjorden

SVEN ELLEFSEN OG CHRISTIAN LANGLO sjekker bordet i cockpit.

SVEN ELLEFSEN:

Faurby Yacht, som var det første verftet av tre vi besøkte i Danmark høsten 2021, gav umiddelbart det inntrykket som vi dagen etter fikk bekreftet hos Dragonfly og Luffe: Her drev man med håndverk og kvalitet! De fineste materialer ble formet av båtbyggere som lager alt selv, med lidenskap for sluttproduktet.

Hos Faurby velger kjøperen et standardisert skrog (seks størrelser fra 33 til 46 fot) og avtaler seg frem til en «one-off» luksusbåt. Man velger innredningsløsninger, farger og utstyr.

Vi fikk prøveseile en ny Faurby 460 som lå klar i nærmeste havn. Fra du ser den når du nærmer deg på bryggen, til lenge etter at du har gått i land, går smilet fra øre til øre. For slike som meg, som ikke først og fremst skal ha de største akterlugarene, men søker god ror-følelse og manøvrerings-egenskaper, som gleder seg over finish, fine seil og vakre beslag.

Faurby 460 virker «lett» i sjøen. Svingradiusen er liten. Det er godt å sitte til rors. Rattene løper lett så du kjenner presset på rorene.

En slik båt koster, akkurat som Dragonfly og Luffe, men har du råd kjøper du deg mye glede som båteier. Det er det tydelig at noen gjør, for verftet har to års leveringstid.

ANDERS demonstrerer sikkerhetsnett når man skal sove i litt sjø.

FAURBY er et stilig håndverk.

EKSPERTPANELET betrakter båtstøp i verftet.

with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA DISCOVER MORE:

Storbåttrening med

KNS og Gran Seil

MORTEN RØISELAND OG JACOB HAUG følger godt med fra ribben i en strategisk god posisjon, før de gir gode råd over ripa til rormannen.

–Det er god vind nå, og morsomt å få prøvd teknikken til mannskapet om bord i båtene. Det er tidlig i sesongen og kan være utfordrende å få alle manøvrene til å gå helt glatt.

Ordene tilhører Terje Wang i Gran Seil. Han har med seg tre andre seileksperter som i løpet av de to dagene skal følge opp storbåtene med gode råd. To av dem er kollegaer med Terje i Gran Seil, mens tredjemann er broren Hans.

– Vi stiller med to ribber og fire mann. Det er erfarne seilere og trenere. Vi er stolte over at Jacob Haug jobber hos oss, han har jo vært trener i OL-sammenheng og jobbet flere år i Norges Seilforbund. Han er en eksperttrener. Han har med

seg erfarne Morten Røiseland, som har seilt fordekk på mange av båtene, og er bra på det tekniske. Slik bistår vi også på tekniske manøvere med bakgrunn i erfaringen som Morten og Jacob har. I tillegg har vi med broren min, Hans, som var min læremester da jeg var liten, en erfaren storbåtseiler, sier Terje, som selv er seilkonstruktør i Gran Seil, og jobber med

seiltrimming og seil til daglig.

Ute på fjorden følger ribbene opp hver storbåt ved å legge seg i en god posisjon, for å se spalten på seilene og trimmen på båten.

– Når vi ser det fra utsiden har vi muligheten til å kjøre opp på siden av båtene og gi gode råd, sier Terje.

Treningen er også en god anledning til å teste båt mot båt.

– Vi legger opp til at båtene skal seile parallelt i formasjon uten å dekke hverandre for å få fri vind, for å teste fart og trimming. I god vind ser man om man har god trim og om båten styrer godt, om man har god gli. Vi skal også teste ulike seilkombinasjoner. Der vil jo vi kunne bidra til å overvåke og se på at det blir trimmet riktig, forklarer Terje Wang.

«Når vi ser det fra utsiden har vi muligheten til å kjøre opp på siden av båtene og gi gode råd»

TERJE WANG er ute på vannet og gir god veiledning til båtene under treningen. (Foto: Christian Ruscetta)

– Det blir en stor opplevelse

Mellom 7.-13. august tar Hankø imot 80 storbåter og rundt 800 seilere/støtteapparat til det som blir det største internasjonale seilmesterskapet som noen gang er avholdt i Norge.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

esterskapet går over seks dager, mellom 7.-13.august, og i denne perioden skal det avvikles to offshoreseilaser og en rekke baneseilaser med noen av verdens beste storbåtseilere, på den idylliske Østfold-øya.

– Det blir det største internasjonale seilmesterskapet som noen gang har blitt avholdt i Norge. Det blir en stor opplevelse, sier generalsekretær Anders Kristensen i KNS.

Søndag 7. august avvikles det en prøveregatta, og det blir både skippermøte og en åpningsseremoni. Mesterskapet åpner knalltøft for deltagerne, som allerede på den første konkurransedagen på mandagen sendes ut i en 30-36 timers «long offshore» seilas i Skagerak, i samme

Mområde som Skagerak-seilasene gikk i tidligere tider. Nøyaktig hvor denne skal gå geografisk vet vi i skrivende stund ikke, da det er laget flere alternativer det vil tas en avgjørelse på – basert på vær- og vindprognoser - når det nærmer seg. Det vil være kjempefine muligheter for publikum og nysgjerrige å se starten på havseilasen fra øya Garnholmen. Båtene skal også trackes, slik at det blir gode muligheter til å følge med på utviklingen gjennom seilasen.

OPPFORDRER BÅTFOLKET Å KOMME OG SE

– Det blir helt sikkert et spektakulært syn, og vi oppfordrer virkelig folk til å dra ut på Garnholmen for å se dette på nært hold, sier Anne Wichstrøm i mesterskapets organisasjonskomité. Hun oppfordrer også generelt båtfolket, enten det er lokalbefolkning, turister eller

tilreisende, om å ta turen ut i egen båt for å se på begivenhetene som foregår under europamesterskapet.

På onsdagen starter baneseilasene, som skal foregå på to «inshore»-baner både onsdag og torsdag. Fredag 12. august får deltagerne mulighet til å konkurrere i en ny havseilas, denne gangen i en 16 timers «short offshore» seila, også den med start fra Garnholmen. På lørdagen blir det finaleseilaser på to baner, før ORCi-EM avsluttes med premieutdeling.

Et så stort mesterskap som ORCi-EM er det naturligvis ikke mulig å gjennomføre uten viktige samarbeidspartnere. Mesterskapet har fått offentlig støtte fra Kulturdepartementet, Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune. I tillegg har mesterskapet fått inn Mills som hovedsponsor.

MILJØPROFIL

KNS har søkt om å bli sertifisert «godkjent miljøarrangement», noe som betyr at vi som arrangør må tilfredsstille ulike krav. KNS legger derfor til rette for blant annet kildesortering. I tillegg involveres EM-deltagerne i strandrydding, all bruk av engangsplast kuttes ved at funksjonærer og deltagere får utdelt gjenbruksdrikkeflasker. Alt funksjonærtøy er laget av 100% resirkulert materiale, blant annet av plastavfall som er plukket fra kystområder og land som er rammet av stor plastforurensning.

Anne Wichstrøm forteller at ORCi-EM skal ha en mest mulig grønn profil, som er i tråd med KNS sin bærekraft-strategi.

– Vi legger opp til en grønn miljøprofil der vi tar sikte på å redusere miljøbelastningen, og å være et bærekraftig arrangement, sier hun.

PROGRAM:

august Innmåling og

august Innmåling og registrering

august Prøveregatta – skippermøte Åpningsseremoni på kvelden

august Havseilas - langca. 30-36 timer

august Båtene kommer inn fra havseilas

august Baneseilaser på to baner

august Baneseilaser på to baner

august Havseilas – kort –Ca. 16 timer

august Finaleseilaser – 2 baner Premieutdeling

Seiling var helt fremmed for Erlend Munkeby (52), da han som ung idrettsmann satset liv og lemmer fra hoppkanten med ski under bena for å vinne metere, gjerne avsluttet med et perfekt telemarksnedslag. Det var først da han la hoppskiene på hylla for godt, bare 24 år gammel i OL-året 1994, at seiling vekket hans oppmerksomhet.

– Mine lidenskaper er seiling, hopp og kombinert. Da jeg ga meg med hopping, og ble student, fant jeg fort ut at det manglet noe. Det var kjedelig å ikke konkurrere. Jeg ble med en kamerat som hadde en First Class 8, og vi deltok i noen regattaer sånn for moro skyld, sier Erlend.

Fra da av var han bitt av seilbasillen, og har siden viet mye av livet til seiling. Han gikk fra null seilkompetanse til å eie tre seilbåter, og bli en ivrig og habil regattaseiler.

– Vi bare kastet oss ut i det, det var «learning by doing» som gjaldt. Og så lærte jeg jo etter hvert mye av drevne folk som Terje Wang, Stefan Winberg fra Sverige, og den dyktige shorthanded-seileren Elling Rishoff, forklarer Erlend.

HELE FERIEØYA KOMMER OG SER PÅ

Han kjøpte en 11-meter i 2001, og for ti år siden investerte han i to lasere, til bruk på hytta si på Havsøya utenfor Arendal. Etter hvert har det utviklet seg til et aldri så lite konkurransemiljø der nede på det

BIL: Erlend kjøpte bil og lærte å skru som 18-åring. Han kjøpte en Triumph tr4 1963-modell som han pusset opp og fikk på veien. Den har blitt så lekker at hans niese brukte den som brudebil i sitt eget bryllup. Her en fornøyd bileier sammen med kona Sabine.

sørlandske feriestedet.

– Grunnen til at jeg kjøpte to lasere var for å ha noen å seile mot. Det er en svenske som bor på andre siden av sundet som også har laser, og nå er vi vel totalt seks lasere i sundet, sier 52-åringen. Hvert år er det landskamp i laser på øya, en kamp det ifølge Erlend er svært viktig å vinne.

– Det er faktisk dødsseriøst, sier han og ler.

– Det er ganske morsomt, for hele øya kommer for å se på. Folk koser seg med god underholdning, og så er det grillmat og premieutdeling etterpå. Jeg inviterer noen seilvenner slik at vi er rundt 14-16 seilere. I fjor hadde vi også med en flink speaker fra Kollenhopp, noe som tiltrakk seg enda flere tilskuere fra fastlandssiden av Havsøysundet. Dette sundet er trangt, og dermed veldig publikumsvennlig. Jeg juger ikke hvis jeg sier at det er opp mot 100 tilskuere, smiler Erlend. Regattaen har til og med egen dommer; Erlends egen kone, Sabine, er regattasjef og dommer.

På spørsmål om det er helt rettferdig at en av seilerne er gift med regattasjefen og dommeren, kommer svaret kontant;

– Du, jeg lover deg at det er overhodet

LANDSKAMP

«Jeg lover deg at det er overhodet INGEN fordel å være mannen til dommeren!»

INGEN fordel å være mannen til dommeren!

Om publikum får se så mye toppseiling er heller tvilsomt, men ifølge Erlend mangler det ikke på underholdningsverdien med mye kullseiling og moro.

SLANKET MANNSKAPET 40 KILO FØR VM I 11-METER

Etter at Erlend kjøpte 11-meteren for over 20 år siden var det derimot seriøst opplegg. Da trente de nemlig hele vinteren fram mot VM i Oslo i 2002.

– Vi slanket oss 40 kg. for å være sikre på å hevde oss. Ja, 40 kilo til sammen i mannskapet altså, smiler Erlend.

Det fungerte tydeligvis, for de greide en imponerende 11. plass av totalt 35 båter.

Årlig blir det fire, fem regattaer på Erlend, i tillegg til onsdagsregattaene. Han er gjerne fast inventar på klassikere som Grundig Hankø Race Week, Færderseilasen, Hollænderseilasen og Nesodden Cup. I år skal han delta på NM i 11 meter. Erlend reiser ned til Ungarn i høst for å seile i det ungarske mesterskapet, der den norske båten han er en del av skal forsvare tittelen de vant i fjor. Det blir imidlertid ingen Færderseilas på Erlend Munkeby i 75-års jubileumsåret til den ikoniske havseilasen.

– Jeg får dessverre ikke vært med på

Færderen i år. Det krasjer med skitinget i Molde. Årets skiting er ekstra viktig, da det skal velges nytt skistyre og skipresident, sier Erlend, som beroliger med at hans båt skal delta i Færderen, men da med en annen skipper.

FAKTA:

Erlend Munkeby 52 ÅR

Varamedlem i KNS-styret

Gift med Sabine, ingen barn Yrke: Daglig leder i Kollenhopp. Trener for ungdomsgruppa 12-16 år

Medlem i KNS siden 1995

Eier: 11-meter og to lasere

TREKKER GODE VEKSLER MELLOM KOLLENHOPP OG KNS

At Erlend befinner seg på skitinget er forøvrig ikke spesielt oppsiktsvekkende, da han i sin sivile jobb er daglig leder i Kollenhopp.

– Jeg hadde en bra jobb i Det norske Veritas, men da jeg fikk muligheten til å jobbe med lidenskapen min som daglig leder i Kollenhopp i 2019, tok jeg sjansen, sier Erlend, som også er trener for ungdomsgruppa 12-16 år i klubben. Kollenhopp har blitt en forholdsvis stor idrettsklubb, med syv heltidsansatte og en årlig omsetning på 9,7 millioner kroner.

– Vi samarbeider nært med Wang toppidrett og Oslo kommune. Og så er

det ingen hemmelighet at jeg og Anders (generalsekretær Anders Kristensen i KNS journ.anm) har mye kontakt og glede av hverandres kompetanse. Vi snakker mye sammen, deler felles utfordringer og jobber sammen om forskjellige ting vi kan søke på, sier Erlend.

Han har vært medlem i KNS siden 1995, og jobbet også som seilinstruktør for voksne i foreningen i mange år, før Kollenhopp etter hvert spiste opp tiden slik at det ble mindre tid til å lære bort seilkunnskaper.

– Jeg liker å lære bort ting. Det er veldig givende å lære bort til andre, sier Erlend, som også er formann i Norsk 11-meterklubb. I 2021 ble han valgt inn som varamedlem i KNS-styret.

– KNS gjør veldig mye bra. Det er gøy å få være med å utvikle klubben. Det skjer mye spennende her. Det er også et veldig morsomt styre å være del av. KNS har vært gjennom en stor utvikling, og det skjer bra ting på mange områder, både på sport, turseiling, og å ha bra tilbud til de som driver med hobbyseiling. Som varamedlem i styret mener jeg at har noe å komme med, siden jeg har den jobben jeg har i det daglige, sier Erlend.

Han er for tiden fullt opptatt med å forberede ORCi-EM på Hankø, men trekker også fram jenteprosjektet Team Rebella, som han har involvert i.

ERLEND sammen med norsk medmannskap under det ungarske mesterskapet.

«KNS har vært gjennom en stor utvikling, og det skjer bra ting på mange områder!»

Vier en del av sin siste bok til seiling i norsk farvann

Hva gjør en godt voksen pastor når han ikke står i menigheten og forkynner det hellige ord? Jo, da henger han enten i en fjellvegg, seiler på de syv hav, eller utfører strabasiøse oppdagelsesreiser i fjerne strøk. Møt britiske Bob Shepton, som er aktuell med boka «Addicted to More Adventure: Risk is Good, Enjoy It», der også seiling i norske farvann blir omtalt.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Bob Shepton (86) –medlem i Ocean Cruising Club (OCC), er en pastor og eventyrer, som har seilt rundt 149.000 nautiske mil, og besteget mange topper og fjell. Han har vært marineoffiser i den kongelige britiske marine, ungdomsleder på Londons østkant, sjefsinstruktør på et utendørssenter i Skottland, og kapellan for to skoler. Han er utdannet ved Oak Hill Theological College og ble ordinert i

Salisbury-katedralen i 1961. Bob oppdaget og utforsket Limestone-klippene i Lulworth og Portland på den engelske sørkysten, og skrev om dette i «Climbers Club Guide Dorset» i 1978. Han har selv gjennomført et stort antall fjellklatringer. Bob organiserte og ledet seilprogrammet «Første skole til å seile tvers over Atlanteren og tilbake», som gikk ut på å seile fra Portland i England til Portland i Maine, USA. Han har seilt jorda rundt i en Westerly 10-meter seilbåt med skoleeiere fra Kingham Hill School. Bob har seilt

over Atlanteren 15 ganger, ingen av dem i «easy route». Han har 13 besøk i Arktis og tre besøk i Antarktis.

RIB FRA BERGEN TIL TRONDHEIM

Bob Shepton har også avlagt tre reiser til Norge, inkludert seiling rundt Nordkapp og rundt sørlandskysten. Han har også hatt det han selv betegner som en «highspeed, hopp og sprett» tur i en 11-meters

RIB fra Bergen til Trondheim.

Hans eventyr er grafisk presentert i bøkene «Addicted to Adventure: Between

Rocks and Cold Places» og den sist utgitte «Addicted to More Adventure: Risk is Good, Enjoy It!» fra 2021. Han har også skrevet en nyttig manual som heter «High Latitude Sailing», som også inneholder fantastiske bilder, sammen med en mann vi i KNS kjenner godt, nemlig Jon Amtrup.

I boken «Addicted to More Adventure: Risk is Good, Enjoy It!» vies et kapittel til seilingen i Norge, en opplevelse som har fortryllet den erfarne eventyreren.

– De innerste kanalene gjennom åsene og fjordene på det norske vestlandet kan

ta pusten fra deg med sin skjønnhet, enten du dundrer forbi i høy fart i en RIB, som vi gjorde, eller trolig enda mer dersom man beveger seg litt mer rolig i en seilbåt, sier Bob Shepton om Norge.

Boken er tilgjengelig og kan kjøpes på Amazon.com.

Nedenfor kan du lese anmeldelse av boken av den anerkjente skribenten Ellen Massey Leonard. Hun er frilansskribent og fotograf, som selv har seilt 60.000

«De innerste kanalene gjennom åsene og fjordene på det norske vestlandet kan ta pusten fra deg med sin skjønnhet»

EN VELFORTJENT TEPAUSE I GOD, britisk ånd, under brevandring på Grønland.

nautiske mil, inkludert en jordomseiling via Kapp det gode håp, og en reise til Polhavet nord for Alaska. Ellen har blitt hedret med priser for skriving og fotografering fra Cruising Club of America, Ocean Cruising Club, Boating Writers International og Sailing Today Awards. Ellen er medvirkende redaktør for magasinet Ocean Navigator, og en hyppig bidragsyter til flere andre magasiner i USA, Storbritannia og Canada.

BOKANMELDELSE AV «Addicted to More Adventure: Risk is Good, Enjoy It» av Bob Shepton (Uavhengig publikasjon, 2021. Tilgjengelig på Amazon. 265 sider, $20, ISBN-13: 979-8521256938)

Skrevet av Ellen Massey Leonard, 2021. Oversatt av Christian Ruscetta

Hvor mange mennesker i en alder av 86 år har seilt gjennom øyene på den skotske kysten, og deretter fra England til Kanariøyene via Biscaya og Madeira?

Selvsagt; Den ustoppelige polarseileren og fjellklatreren Bob Shepton!

Bob Shepton, en ordinert prest i Church of England, har krysset det åpne hav og gjort førstebestigninger av formidable fjellvegger og topper i mer enn 35 år. Han var først en klatrer, og derfor var det naturlig at når han begynte å seile, ville han kombinere de to bestrebelsene, akkurat som den anerkjente Bill Tilman, seil- og fjellklatringslegenden fra tidlig på 1900-tallet. Faktisk har Bob blitt tildelt Royal Cruising Clubs Tilman-medaljen to ganger. Han har også blitt hedret med Ocean Cruising Clubs Barton Cup (to ganger), og med klatringens høyeste utmerkelse, Piolet d'Or. Den britiske yachtpressen kåret ham til Årets Yachtsman i 2013 og tildelte ham en Lifetime Achievement-pris i 2020.

For noen år siden skrev Bob en utmerket bok som forteller om mange av disse bestrebelsene. «Addicted to Adventure: Between Rocks and Cold Places» (2014) åpner med en katastrofal brann i løpet av vinteren om bord i hans «Dodo's Delight» på Grønlandsisen. Den fortsetter med å fortelle historier om banebrytende ruter på ikke-klatrede klipper, om en masteknekk i Antarktis, og om Nordvestpassasjen, for å nevne noe. Men han lot mange historier stå ufortalte. Heldigvis fyller hans nyeste bok hullene.

NORDKAPP: Seileruta rundt Nordkapp fra Vardø til Tromsø.

SØRLAND: Bob seilte fra Oslo rundt sørlandskysten og opp til Trondheim.

Boken «Addicted to More Adventure: Risk is Good, Enjoy It» begynner med Bobs første ungdom, i Nord-Afrika i 1954 med Royal Marines. Da han tydeligvis ikke fant at treningen i ørkenkrigføring var nok for energinivået hans, la han og to andre marinesoldater ut på en 80 kilometer gåtur gjennom den varme ørkenen til Tripoli. De dekket de 80 kilometerne

på bare én dag, og fikk til og med tid til å drikke kaffe med en beduin i dennes telt underveis. Eventyrere som fullfører noe lignende i dag vil sannsynligvis kalle det ultramaraton, og lage oppstyr om det på sosiale medier. Men ikke Bob. Det var bare et innfall, og en fottur for ham.

Denne typen forfriskende underdrivelser preger hele boken. Enten han

beskriver de hyppige kulingene han og hans unge mannskap møtte på den lange passasjen fra Antarktis til Påskeøya, eller vanskelighetene med å få ned fjellklatrere fra store vegger rett ned på skipsdekket til «Dodo's Delight» på Grønland, gjør han det med humor, letthet og stille «understatements».

I tillegg til polarhistoriene forteller

Bob oss om opplevelser i Peru, en annen fra Middelhavet, og ikke minst om å utforske de spektakulære fjordene i Norge. Boken avsluttes med en reise til den antarktiske øya Sør-Georgia ombord i en venns båt.

I «Addicted to More Adventure» er det selvsagt mange flotte bilder. Etter å ha lest begge bøkene nå, undrer jeg meg over at

en person faktisk har fått plass til så mye fantastisk eventyr i livet sitt. Hvis du ikke allerede er kjent med Bob, oppfordrer jeg deg til å lese denne boken. Jeg håper du vil nyte det like mye som jeg gjorde.

SEILING MELLOM ISFJELL. (Foto: Rich Haworth)

KNS HISTORIE

10/ 1945-1960

ÅRENE ETTER VERDENSKRIGEN

KILDER: KNS 1883-1983 OG SEILAS AV SVEN ELLEFSEN

DRONNINGEN OSLOFJORDENS FUNKISPERLE Helt perle var neppe Dronningen i 1945. Som vi har skrevet ble «perlen» skadet av den store eksplosjonen på Filipstad i desember 1943. De fleste vinduer var knust, dører slått inn og tårnet falt ned. I løpet av vinteren 1946 ble det reparert og pusset opp slik at restaurant og klubblokaler kunne gjenåpnes 4. mai, samtidig med sesongens flaggheis. Begivenheten ble feiret av til sammen 350 damer og herrer i restauranten, og i havnen lå det flere båter enn noen gang før: 166 seilbåter og 12 motorbåter. En aktiv regattasesong fikk startskuddet. Det var bygget tre nye 6-metere, 10 IOD’er og 10 draker pluss turbåter og mindre seilbåter.

Pengesluket Dronningen ble et diskusjonstema i mange år fremover. Bygget var ikke isolert for vinterbruk; således var restauranten i første etasje kun en sommerrestaurant, kanskje byens fineste. Klubblokalene var også kun til sommerbruk, men hvorfor ikke kunne bruke dem om vinteren også, spurte noen seg. Isolering, problemer med fundamenter og broen som var en pongtongbro ga hodebry for styrene i flere tiår.

OLYMPISKE SEILASER

Verden kom seg tilstrekkelig på fote til å arrangere Olympiske Leker i London i 1948. Seilasene ble lagt til Torquay på Englands sydkyst. Det var tid for å gjøre noe med båtprogrammet, og gledelig var det at Johan Ankers Drake ble valgt. Draken fortsatte som OL-båt helt til 1972, dvs. i syv OL, og slår derved 6-meterens seks OL og 5,5-meterens fem ganger som OL-båt. Ekstra morsomt er det at den norske draken Pan med rormann Thor Thorvaldsen og mannskap Sigve Lie og Håkon Barfod kapret gullet både i 1948 og

olympiader hver: begge har sølvmedaljer fra 1952 (6mR og 5,5mR), og ingen seiler har vel greidd å glemme 18-årige Peder Lunde jrs. og Bjørn Bergvalls gull i Flying Dutchman i 1960. De var i alle fall de store, store heltene for oss som var tenåringer.

FÆRDERSEILASEN –HVERT ÅR SIDEN 1947

1952. Forøvrig er Star den «lengstlevende» OL-båt, men norsk deltagelse har vi sett kun i 1936, 1968 og 1972 ifølge oversikt i Seilas’ sommerutgave i 2021.

KNS, som har hatt deltagere i samtlige OL siden 1908, unntatt i 1980 da vi var med og boikottet det sovjetiske OL, var på banen også i andre båter i årene 19481960. Magnus Konow som seilte med Johan Anker i OL 1908, styrte den norske 6-meteren til 4. plass i 1948. Finn Ferner og Peder Lunde sr. var rormenn i to

Det begynte med seks båter til start i vår første over-nattenseilas i 1947. I 1948 var det kun tre deltakere, så markedsføring måtte til for å få antallet opp i 33 i 1949. Start og mål var i Oslo. Løpet gikk da som nå rundt Tristeingrunnen to nautiske mil syd for Færder fyr. Med start lørdag ettermiddag kunne det nok for noen bli vanskelig å rekke kontoret mandag morgen. Båtene hadde selvsagt ikke motor den gang. Vinner av den aller første Færderseilas var Roald Holmen med Sitra, en 8-meter tur fra 1914; for mange bedre kjent som Carmen IV, som ble restaurert til 50-årsjubiléet i 1997 og seilt med Bjørn Løken, daværende KNS-leder, som skipper. Kronprins Olav, som vi vel mest kjenner som en dreven baneseiler, så også positivt på den nye, etter hvert årlige nattseilas. Han seilte 8-meteren Sira og vant Tristeinpokalen i 1949.

STOR REGATTADELTAKELSE

KNS er inne i et aktivt regatta-år i 2022. Årbøkene forteller om meget stor aktivitet også i de siste årene av 1940-tallet og de første av 1950-tallet. Antall båter i Landsregattaen lå langt over 100, med topp i på 175 i 1948, hvorav drakene utgjorde hele 57. Så mange båter ble et «stort» problem som førte til at KNS fra 1949 opprettet Småbåtlandsregattaen for joller og andre småbåter, arrangert i Tønsberg, Kragerø, Kristiansand, Bergen og andre byer langs kysten. De større fortsatte med Landsregatta på Hankø.

Foreningens tradisjoner i de internasjonale pokalseilaser ble godt fulgt opp: Entonnerpokalen, Gullpokalen, Kattegatpokalen. Ny pokalseilas var Drakegullpokalen der Thor Thorvaldsen samlet topp-plasseringer og fikk sine likemenn i Peder Lunde, Øivind Christensen og Torleiv S Corneliussen. Magnus Konow vant

Gullpokalen i 1946 og Finn Ferner i 1951 og 1952. Sira med Kronprins Olav vant Kattegatpokalen flere ganger.

I VM for Sniper ble det i 1947 norsk 3.-plass til Emil Lund-Baltzersen.

I 1950 så man de første av de nye R-båtene – femogenhalveren – på vannet. Allerede i Landsregattaen året etter deltok 14 båter. Kronprins Olav var selvsagt tidlig ute og stilte med sin Norna VII. 5.5mR ble snart 6-meterens arvtaker i seilasene om Gullpokalen som var satt opp av NJK/ Finland i 1921.

Vi avslutter med å fortelle at den første norske deltakelse i Fastnet Race fant sted i 1947. John Turner med sin nye 9-meter havseiler Peter seilte inn til 5. plass i sin klasse som tellet 18 båter. Vel begynt!

Det er mere å fortelle om denne perioden. Det kommer i neste nummer. Først skal vi glede oss over seil-sommeren.

GULLPOKALMANNSKAPET I 1951: Stående; Arne Sejersted Bødtker. Fra venstre; Basse Arneberg, Erik heiberg, Carl L. Mortensen, Finn Chr. Ferner

ANNONSE FRA «SEILAS» om sommerrestaurant på Dronningen

Tiden går

– Knarren består!

KNARR: Bygget

På vannet ferdig rigget opp 3. mai for en trebåt.

Knarrklassen har prydet fjorden i 70 år, og har i den første «post covid»-sesongen et godt program. Knarrene deltar i OSFs tirsdagsserie både i vår- og høstsesongen, i tillegg til regattaer som Bunnefjorden vårcup, Færderseilasen, KNS høstregatta og Vikingknarren. Av større regattaer er det NM, som i år arrangeres i Bergen, samt International Knarr Championship (IKC) som arrangeres i Rungsted utenfor København. IKC er verdt en omtale i seg selv. Det er knarrens uoffisielle VM der det stiller fire lag fra

henholdsvis Bergen og Oslo, åtte lag fra San Fransisco, og 17 lag fra Danmark. Danmark stiller med 33 svært velholdte båter, som lånes ut til de besøkende lag, og der båtene roteres hver dag. Danskene har slått på stortromma og kjøpt intet mindre enn 33 sett med nye seil, som vil være forbeholdt IKC i Danmark i årene som kommer. Dette gir svært gode og like forhold for seilerne. Den eneste fordelen danskene har er lokalkunnskapen om strøm og vind på Øresund.

Deltakelsen i IKC er forbeholdt de seilerne som kvalifiserer seg til deltakelse basert på plasseringene i foregående nasjonale sesong. Det er ikke til å komme fra at det er noen år siden de norske

seilerne toppet resultatlisten under IKC. Mens vår sesong starter i midten av mai, starter de i San Francisco sesongen i februar. Danskene er også tidligere ute enn oss i Norge. Som alle seilere vet, bringer man med seg mye erfaring, kunnskap og inspirasjon etter å ha seilt internasjonalt.

Det minnes om tidligere artikler om Knarrklubbens egen båt som inngår i KNS’s lånebåtordning. Erfarne seilere kan prøve seg i knarrklassen, og hvem vet –kanskje det blir født en ny knarrseiler?

Følg gjerne Knarrklubben på www.knarr.no

Bygget i skjul for tyskerne

Det var ikke lov å seile under krigen. Tyskerne var redde for at nordmenn skulle flykte til Sverige, og de ville bruke båten selv. Bygging av båter var selvsagt forbudt. Båtbygger Einar Iversen i Skjeberg fant allikevel mulighet til å bygge en knarr med de materialer som var å få tak i; eik til kjøl og bunnstokker, ask til ribber og spant, og furu til bordganger. Gran til mast fant han lokalt. En jernvarehandler i Oslo skaffet beslag i galvanisert jern. Til tross for bygging i det skjulte, ble han i 1944 oppdaget av tyskerne, som gjorde krav på båten. Iversen sa at han holdt på med en prototype; den var ikke ferdig og måtte først prøveseiles. Han fikk lov til å fortsette, men måtte love

at okkupantene skulle få den når den ble ferdig. Båten ble sjøsatt høsten 1944 og fikk seilnummer O 1. Seilmerket til knarren var og er en ring. Nå ville tyskerne ha båten, men Iversen svarte:

«Båten er nå blitt testet, men har flere feil og svakheter, og den er ikke sjødyktig. Det må bygges en ny båt med spenstigere spring og høyere fribord. Denne båten er ikke bra nok for Herrefolket».

Etter noe diskusjon godtok tyskerne at de skulle få båten neste sommer. Men da båten var ferdig var tyskerne ute av Norge. Slik forble den første knarr i Norge.

Nylig ble første tirsdagsregatta avholdt med deltakelse av 6 knarrer, plast og tre – ikke dårlig å være på vannet ferdig rigget opp 3. mai for en trebåt.

«Erfarne seilere kan prøve seg i knarrklassen, og hvem vet – kanskje det blir født en ny knarrseiler?»

Ex-klubben tok seg av pokalpussen

For de av dere som har vært på Dronningen i det siste, har dere kanskje sett at alle de fine sølvpokalene som står utstilt, har blitt

blanke og fine. Det er takket være denne gjengen fra Ex-klubben (tidligere styremedlemmer) som tok på seg oppdraget.

KNS er ikke helt sikre på når pokalene ble pusset sist, men vi synes dette var veldig hyggelig. Tusen takk skal dere ha!

Vil du leie ut båten?

Frem mot sommeren er det ikke uvanlig at KNS får forespørsler om vi kjenner noen som leier ut båter, både motor- og seilbåter. Vi har foreløpig ikke hatt noen klare svar å gi, men ønsker nå å sondere hva slags muligheter som ligger for utleie av båter fra vår egen marina. For vi har registrert at det ligger ganske mange båter igjen her selv midt i de mest attraktive sommermånedene. Så hvorfor

ikke da leie ut båten, og gjennom det få inn et lite bidrag til skipskassa?

Har du noen tanker omkring dette, eller selv har vurdert utleie, send gjerne en epost til havnekontoret på einar@kns. no.

NB: KNS har ikke noe ansvar for leieforhold etc. men kan være en ren kontaktformidler.

FRA VENSTRE; Jorunn Doornbos, Haakon Horn, Per Undrum og Lise Landmark.

SKUESPILLER, OPPFINNER OG SEILER LARS SØRBØ:

LARS ER AKTUELL MED TO FORESTILLINGER FOR TIDEN. Her driver han med litt ablegøyer på forestillingen «Refusert», som blir spilt på turné til høsten (Teater Ibsen).

Fra rebell til

KNS-medlem

Du har kanskje sett ham i fjernsynet, i såpeserier eller filmer. Eller på teater- og revyscenen. Kanskje har du hørt stemmen hans i animasjonsfilmer? Eller du kan rett og slett ha sett ham i KNS-marinaen på Dronningen. Møt skuespiller og altmulig-kunstner Lars Sørbø.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

eg kjenner de samme kreftene i meg når jeg skal skape noe, enten det er en karakter på scenen, innholdet i en tekst, eller et produkt som skal utvikles.

Ordene faller ut av munnen til Lars Sørbø (65), mens han forklarer hvordan han får ut sin enorme kreativitet, som har boblet i ham fra barnsben av. En kreativitet som har fått sitt utløp i utallige fremføringer på scene og på filmlerretet, men også i helt konkrete produkter, som freebagen; En genial liten pute som kan omformes til ulike formål og posisjoner, og hele tiden sørge for topp ergonomisk kroppsstilling. Perfekt om bord i en seilbåt. Freebagen er utviklet i hodet på Sørbø, og deretter produsert og solgt på markedet til alt fra seilere til håndverkere.

– Klart jeg blir jo stolt når jeg kommer inn i ulike båthavner og ser folk jeg aldri har møtt før sitter i båtene sine med freebagene. Det har faktisk hendt at jeg har

ropt over ripa til dem; «Hei, det er jeg som har laget den puta du sitter på», sier Lars og brister ut i latter. Han er utvilsomt stolt av denne oppfinnelsen. Det hører med til historien at vedkommende som ble ropt til i havnen returnerte henvendelsen med et noe skeptisk blikk, og kanskje en tanke om at noen har fått i seg et par ankerdrammer for mye.

TOK TANTAS AMERIKA-LAKEN

OG RIGGET EN PRAM

Lars tar imot Seilas i sin flotte båt «Fri», midt i marinaen på Dronningen. Det er tidlig i mai, og nydelig vær, selv om det kun er solstrålene som avgir varme. Med et stort glis viser han oss «overheaden» som skjermer for solen over cockpit. Også dette er en oppfinnelse som Lars står baken slags kalesje som er svært enkel både å få opp og ned, og som tar liten plass.

Det er ikke nok for Lars å få utløp for sin indre drive og kreativitet som skuespiller. Han må ha mer. Der mange ville hatt mer enn nok med å pugge manus og replikker, har Lars brukt ledig kapasitet på å tenke, tegne, prøve og feile for å

skape disse produktene. Prosjektene ble så seriøse at han i en lengre periode kun jobbet med dette på heltid, mens skuespillergjerningen lå på vent. Han har solgt selskapet, som i dag er et sveitsisk foretak, slik at han fra nå av kan vie sin tid fullt og helt på skuespilleri.

De 25 siste årene har Lars vært medlem i KNS. Seilingen vekket interessen hos ham da han som barn rigget en gammel pram.

– Jeg var vel ikke mer enn ti år gammel da jeg tok amerika-lakenet til tanta mi og rigget den gamle prammen. Jeg har alltid vært fascinert av seil, og at du kan forflytte deg ved hjelp av vinden, i tillegg til friheten det gir, smiler Lars.

Deretter skaffet han en 12,5 kvm krysser sammen med sin bror Tommy.

–J – Jeg er jo fra Porsgrunn, og var mye i Nevlunghavn. Da lå Odd Børretzen der ute. Han var jo da kjent fra radio på den tiden. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være fantastisk å både være kunstner og å seile. Å være kreativ og samtidig være ute i naturen på den måten. Det var en fri mann, sier Lars.

Han har hatt forskjellige seilbåter opp gjennom årene, og kona hans elsker også båtlivet.

– Dette er hytta vår.

FRIHETSSØKENDE UNG MANN HAIKET RUNDT I STATENE

Når Lars snakker går ordet «frihet» og det å være «fri» igjen. Båten hans heter «Fri», og hans signaturproduktet heter Freebag.

– Frihet er tydeligvis en viktig del av livet ditt?

– Ja, det er det. Jeg setter frihet utrolig høyt. Jeg stakk av hjemmefra da jeg var 14 år. Jeg skal ikke påstå at jeg kunne blitt kriminell, men jeg levde nok litt på kanten, og kan vel karakteriseres som en ung rebell. Jeg var langhåret i parken, og køddet med politiet, og køddet vel egentlig med det meste. Jeg ble ingen dropout, men jeg kjente litt på det miljøet. Jeg reiste til Statene som 21-åring på 1970-tallet, og haiket fra New York til Los Angeles, opp til Vancouver og ned igjen. Jeg måtte ut. Og jeg var helt alene. Det var ikke noen mobiltelefoner den gang, sier Lars, som heller ikke brukte penger på komfortable hotellsenger.

– Jeg hadde spart opp noen kroner, og kunne få meg litt losji nå og da, men stort sett bodde jeg utendørs, i parker og sånn.

Å haike seg rundt helt alene i USA i tre måneder høres ut som en risikosport,

i alle fall for de som sverger til en trygg A4-charterferie med reiseleder og ferdigspikret logistikk. Slik føltes det ikke for den unge Lars Sørbø.

– I dag er det kanskje annerledes, men den gang var det ikke så galt. Men klart, jeg kom til New York sommeren 1977, da tok de «Son of Sam» (massemorderen David Berkowitz), og det var full baluba. Da stod jeg på New Jersey turnpike helt alene, som lille Lars. Det var forlokkende med Amerika. Jeg måtte se det lissom, sier Lars, som var sønn av en sjømann, og kanskje derfra hadde litt av den samme utferdstrangen iboende.

Det ga ham stor lærdom å reise til andre siden av jordkloden, der han var fullstendig overlatt til seg selv.

– Jeg lærte litt om ensomhet, og hvor liten man kan være i verden, sier Lars, og forteller om en episode da han våknet en morgen i Market Street i San Francisco. Der spurte han et par fremmede om de kunne passe på ryggsekken mens han gikk

«Jeg setter frihet utrolig høyt. Jeg stakk av hjemmefra da jeg var 14 år. Jeg skal ikke påstå at jeg kunne blitt kriminell, men jeg levde nok litt på kanten, og kan vel karakteriseres som en ung rebell»

LARS HAR ALLTID GITAREN OM BORD der han hygger seg med spilling mens han sitter på sin egen oppfinnelse, puten «freebag».

«GAMLE OG NYE PENGER» er den mest aktuelle forestillingen nå, og spilles på Tjøme i sommer. Tekstene er ved Tommy Sørbø og Odd Børretzen, mens de to medvirkende er Lars Sørbø og Iver Bjurgren (med gitar i bakgrunnen).

for å sjekke rutetidene til en Greyhoundbuss. Da han kom tilbake var beskjeden følgende fra de to ryggsekk-passerne; «Lars, du er så dum og naiv at vi ikke hadde hjerte til å rane deg».

– Er du åpen og grei mot folk går det jo som regel greit, smiler Lars.

AKTUELL MED SOMMERFORESTILLING PÅ TJØME

45 år senere sitter denne rebellen altså i sin båt i den flotte marinaen på Dronningen, og med et kvart århundres medlemskap i KNS bak seg.

– Det er en praktisk havn med en fantastisk beliggenhet. Og det er ikke dyrere her enn andre steder. Jeg har hatt stor glede av KNS, sier Lars, som avviser enhver påstand om noen form for snobberi i foreningen.

– Jeg har aldri opplevd noen snobbefaktor her. Den er oppskrytt, og er nok også mer mytisk, fra gamle revyviser og sånn. Jeg er stolt av å være medlem i KNS, og det er veldig morsomt å ha flagget. Det er et fint flagg, sier 65-åringen.

Lars er i sommer aktuell med en sommerforestilling som heter «Gamle og nye penger» på Gamle Ormelet gård i Tjøme. Den skal inneholde det man forventer av en typisk sommerforestilling.

– Man skal sitte og nyte et glass vin og drømme seg bort, le og humre, og høre gode tekster. Min bror Tommy har laget gode, satiriske tekster, og sammen med noen tidlige Odd Børretzen-tekster bør dette bli bra. Jeg håper dette blir en opplevelse for folk å høre disse bli formidlet med morsomme formuleringer og en god porsjon satire, og noen livssannheter som går litt dypere, forklarer Lars.

– Forestillingen skal ta litt tak i at vi spiller roller, at vi stæsjer oss opp, enten det er med hytter, båter, klær eller titler. Vi pirker rett og slett borte i forfengeligheten til folk, fortsetter Lars, før han avslutningsvis fremfører et kåseri fra forestillingen, som omhandler KNS og splittflagget;

– Hyttelivet kan ha sine tragiske sider. Da tenker jeg ikke på været, råte, eller at du må bruke en uke av ferien på å finne

den pensjonerte rørleggeren ved navn Iversen eller Aanonsen, som bor i Stavern, eller i hvert fall i nærheten av Langesund, og som er den eneste som kanskje har den pakningen som gikk ut av produksjon for syv år siden, og som du trenger til vannpumpa som gikk i stykker på vinteren. Nei! Jeg tenker på at verdier er i ferd med å bli borte. Ta for eksempel hyttenaboen min. Han pleier å ligge ute i fjorden og pilke i den gamle tresjekta si, mens skjærgårdsjeeper store som to etasjers busser raser forbi, og tar ham for å være en uføretrygdet Hydro-arbeider. De ser ikke at tresjekta har KNS` splittflagg. Og at den skinner som et nypolert møbel. At mannen om bord er sunn, senete og brun, som kun gamle abonnenter av Norges handels- og sjøfartstidende kan bli, etter å ha vært på jakt i skauen med bikkja. Det vil si, de ser det. Men de skjønner det ikke. At dette betyr bare èn ting; Nemlig gamle penger! Gamle penger forsøker nemlig å være diskrete.

LARS SØRBØ koser seg om bord i «Fri» i marinaen på Dronningen. Han er stolt av å seile med KNS-flagget.

FRIVILLIGE I                   ENQUETE

Jan-Erik Sverre

-Hvorfor er du frivillig i KNS? Jeg ble frivillig i KNS fordi min datter Oda begynte å seile brett. Det startet med at noen måtte ta ansvar for å koordinere opp mot Geir på Seilsportsenteret, så har det gradvis blitt mer. Jeg har i dag gleden av å være klassekaptein for IQ-foil sr. gruppen. I tillegg er min kone Elise både leder av sikkerhetskomiteen og styremedlem på Seilsportsenteret.

-Hvordan er det å være frivillig? Det har vært en veldig positiv opplevelse, og spesielt spennende å få være en del av den store utviklingen i KNS de siste årene. Jeg er imponert over profesjonaliteten til begge styrene og KNS sin administrasjon, som har høye ambisjoner og evner å få omsatt disse til faktisk handling.

-Hva er mest givende med å gjøre en innsats for foreningen? Jeg synes det mest givende med å være frivillig har vært opplevelsen av å bidra til å realisere et bra sosialt og sportslig tilbud til de aktive. Det har også vært gøy å følge utviklingen til mange av seilerne fra nybegynnere til seilere på høyt internasjonalt nivå.

-Hvorfor vil du anbefale andre å bli frivillig? Det er både sosialt og hyggelig, og gir en unik mulighet til å ta del i egne barns liv i en viktig fase av livet. Som frivillig i KNS får man også mulighet til å tilbringe mye av fritiden utendørs både på land og til sjøs.

Christiansen

-H

vorfor er du frivillig i KNS? Det er givende og noe jeg virkelig brenner for.

-Hvordan er det å være frivillig? Veldig morsomt, godt miljø, og lærer mye om det grunnleggende ved å arrangere regattaer, for ikke å snakke om å være på sjøen.

GILEGNOK N O R S K SEILFORENING ROYAL NOR W E G I A N AY THC BULC

-Hva er mest givende med å gjøre en innsats for foreningen? Det å bidra til fellesskapet for en sunn og bærekraftig forening er givende.

-Hvorfor vil du anbefale andre å bli frivillig? Er du glad i å være på sjøen og delta i et aktivt og godt seilemiljø, er dette rette stedet å være.

Cecilia Landmark

-Hvorfor er du frivillig i KNS? Fordi det er gøy og jeg liker seiling. Mitt engasjement i KNS startet med at barna begynte å seile i klubben. De var relativt små og vi foreldre «hang» på brygga under trening. Å ha en felles interesse og aktivitet med barna er utrolig fint. Å være en del av klubbmiljøet, engasjere seg og bidra, er en selvfølge og en måte å vise takknemlighet for alt som klubben stiller opp med for seilerne.

-Hvordan er det å være frivillig? Å stille som frivillig i KNS innebærer at du er en del av et positivt og spennende seilmiljø og du blir kjent med masse hyggelig, engasjerte folk.

-Hva er mest givende med å gjøre en innsats for foreningen? Å se alle seilere som har det gøy, seiler og hygger seg sammen, det er veldig inspirerende. Jeg håper at innsatsen jeg gjør for klubben kan bidra til et godt klubbmiljø.

-Hvorfor vil du anbefale andre å bli frivillig? Det er en kjempefin mulighet for å få være med i et aktivt seilmiljø, bli kjent med andre seilinteresserte voksne og ungdommer. Bare det å ha tilgang til et slik anlegg som Seilsportsenteret er helt unikt. Et slikt miljø må man verne om. Selv om klubben er resurssterk, er KNS som alle andre klubber, avhengig av frivillig innsats fra foreldre, medlemmer for å kunne ha et slikt unikt tilbud til ungdommen.

«Er du glad i å være på sjøen og delta i et aktivt og godt seilemiljø, er dette rette stedet å være»

sjarmerende. Det er her BRIG og nå NorthStarbåtene selges. I gjestehavna kan du reservere plass for lange eller korte opphold. Drivstoff får du også. I tillegg er Hankø Marina samarbeidspartner til KNS under seilaser på Hankø. Nå er han KNS-medlem også. Av erfaring, oser det av Atle. Han kan skilte med verdensmesterskap i båt-motorsport. Ja, fem ganger faktisk. Men, han er seiler også:

• Vant sin klasse i Færdern et år.

• Seilte til Lanzarote på ’80-tallet. Fant øya ved hjelp av sekstant.

SERTIFIKATER:

• Yacht Master Ocean, kystskipper.

• Båtførerprøven, sikkerhetskurs for sjøfolk.

• Alle PADI dykkersertifikatene, med rett til arbeidsdykking.

Hva jeg forventer av KNS?

– KNS er kvalitet. Tvers gjennom. Flott å kunne støtte dette. Slik som vi gjør med HYC, Fredrikstad Seilforening også. Som sagt, kvalitet er hyggelig og viktig å levere.

Hva som jeg mener er fordeler ellers med KNS?

– KNS har verdens fineste splittflagg. Det er en ære å føre dette. Min far var medlem i alle år og var veldig stolt av det. Å føre dette flagget i utlandet åpner mange havner. Vi viser seriøsitet og anerkjennelse. Å få «Seilas» i posten er alltid herlig.

Velkommen til KNS, Atle!

Tellef Ormestad

Tellef Ormestad er oppvokst på sekstitallet, et steikast fra Mefjorden og Ormestadvika, nærmest med saltvann i årene og en pappa som var nyutdannet skipper den gangen. På farsiden er det skippere fra seilskutetida og en far som jobbet hele livet på sjøen og var kaptein i Thor Dhals Rederi på sekstitallet. Det var før han startet sitt eget rederi.

– Ormestadvika og Medfjorden ble min boltreplass med en 14 fots Askeladden. Min neste seilbåt ble en 15 fots katamaran. Så ble det selvbygging i haven hvor vi støpte fire båter totalt, og jeg støpte 2

seilbåtskrog og beholdt det ene. Denne gangen var det en 26 fots seilbåt designet av Van Der Stadt. I 2014 kjøpte jeg en Trintella 47, en Ron Holland design, som jeg har i dag med et deilig doghouse som skjermer deg fra sjø og vind. Jeg seiler mye og koser meg med det. Norskekysten er herlig og noen turer vestover i havet har det også blitt. Grunnen til at jeg meldte meg inn i KNS er at en av mannskapet mitt på en Islandtur vi hadde sammen i 2019, anbefalte dere. Han snakket godt om klubben og fordelelene med å være medlem i KNS. Og så kan jeg jo ha splittflagget bak i hekken.

Byssa inviterer til SJØMAT-FEST

Seilas #2 kommer ut i den siste vår-måneden. Det vil si at juni med sommeren er rett rundt hjørnet. Med reker på brygga, krabber i garnet eller teinene, eller kanskje en fisk på kroken. Derfor har vi tatt en «Ingerid Espelid».

«Me har juksa litt...»

AV IRENE ECKHARDT

HER SER DERE «DEN GLADE LAKSEN», RUNE MIKALSEN, med det nylagede

jeg

Og det må være tillatt, selv for Byssa, da vi var invitert i et 2x70-års lag. Jeg hadde hørt om fiskebutikken i Drøbak «Laksen», som leverer ferdige fat med skalldyr. Jeg bestilte med henting dagen etter.

Om han var influert av butikknavnet, vet jeg ikke, men den glade laksen bak disken strålte om kapp med sola i Drøbak, denne vårdagen.

Rune Karlsen er et ansikt de fleste i byen

kjenner, og hans frodige fat er blitt godt kjent utenfor byen.

Ferdig innpakket, ble godsakene hentet. Og maken til bugnende delikatesser, må jeg nok lete lenge etter. Nydelig anrettet, hummer (på denne tiden kanadisk), snøkrabbe, ja, slike som Hansson og de andre amerikanske fiskerne på tv risikerer livet for.

Reker, krabber, sjøkreps og blåskjell hvor hele skjellet er fyllt. Masse dill og friske sitroner. Store beger med skalldyrsalat og aioli.

Dette lover godt. Deilig ferskt brød til

er viktig. Og godt var det. Rikelig til alle gjester. Vi prøvesmakte forskjellige viner. Terningkast ser dere nederst.

Dette er samtidig tips til alle som seiler i Oslofjorden. Jeg ser for meg en vennegjeng som ligger sammen i Sandspollen, får lyst på noe spesielt. Da kan en telefon til «Laksen» redde kvelden. Han leverer på brygga til avtalt jolletid...

Klart, det koster å være kar.., men noen ganger er det veldige moro. De leverer til 2 eller flere.

LUXUS-FATET er servert.

STOR SJØKREPS: den fyller hele tallerkenen.

SNØKRABBE var for oss en ny opplevelse.

DET MANGLET IKKE på tilbehør.

DEN HVITE CRUDO FRA ITALIA (finnes også som 3liter), rosévinen til Casillero del Diablo fra Chile (også som 3liter) og Cava Campo Viejo fra Spania får alle terningkast 6.

FOR BÅTSERVICE

Husk vest i båt

Det skal være flyteutstyr til alle om bord, i alle fritidsbåter. I båter under åtte meter skal flyteutstyret være på. God båtsommer!

Foto: Anette Tysnes Ungar

BELONG IN THE MOMENT

Pip Hare is one of only ten women to ever complete the Vendée Globe. She has to trust herself, her team and her gear to sail in extreme conditions, thousands of miles from land. But no matter what the ocean throws at her, Pip knows this is where she belongs.