SEILAS 3-2022

TUSENVIS

INNHOLD

7 Leder

10 Til minne om Tor Møinichen

12 Færderseilasen

22 Nora VI - Mestvinnende båt i Færderseilasen

26 Grundig Womens Regatta 2022

28 Miljøgodkjente og bærekraftige arrangementer

30 ORCi-EM Hankø

38 VM 5.5m og Scandinavian Gold Cup Hankø

44 Grundig Hankø Race Week 2022

48 Kalender

50 ILCA-seiler Sverre Langaas-Holt

52 Gull og sølv i ILCA-NM Kr.sand

54 Vant NM-tittelen i X-35

55 NM RS Feva

56 Hedersregatta for Herman Linge

62 Mina Mobekk – Nordisk mester i IQFoil

64 IQ Foil Youth Torbole

66 The Atlantic Round og 5-klubbsregattaen

68 KNS Juniorleir: – Et 75 års minne

70 H.M. Kongens Serieseilaser

72 Frivillige i KNS

74 Innlandsseiling på fremmarsj

76 Pia og Nora til topps i Nordic Olympic Days

79 Ny brygge på Hankø

80 Vikingtreffet

84 SailGP: Imponerte blant de store stjernene

Nye KNS-medlemmer

88 IQFoil Youth&Junior World Championship

Waszp Games Italia

Irenes bysse

Optimistgjengen på Ulabrand

KNS Seilsportsenter Ulabrand

Vindskift

Høsten 2022 | 117. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER

Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør

Vetle Børresen

Telefon: 913 41 713

Epost: vetle@vbmedia.no

Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Journalister

Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Forsidefoto Trond Teigen

Art Director

Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no

Trykk United Press ISSN 0803-0553

Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig

Lene Johansen Telefon: 934 84 380

Epost: lene@kns.no

Regattaansvarlig

Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356

Epost: karl@kns.no

SEKRETARIATET

Medlems- og sponsorkoordinator

Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907

Epost: vibeke@kns.no

Økonomisjef

Per Børstein

Telefon: 926 03 512

Epost: per.borstein@kns.no

Havnesjef

Einar G. Døsvig jr. Telefon: 934 08 820

Epost: einar@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338

Epost: christian@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403

Epost: cathrine@kns.no

Daglig leder KNS Seilsportsenter Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352

Epost: geir@kns.no

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Nils Klippenberg Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen

Følg KNS:

LEDER

En fantastisk regattasesong

Vi har hatt en fantastisk og krevende sommer bak oss med svært mange regattaarrangementer. Igjen har KNS vist seg fra sin beste side og levert flotte idretts- og seilopplevelser i verdensklasse.

I år feiret vi 75 års jubileet for Færder’n med gode vindforhold, og det ble en flott fest i Tønsberg med yrende folkeliv på brygga og i båtene. Flere store arrangementer som Grundig Hankø Race Week, Scandinavian Gold Cup og VM i 5.5 m, og ikke minst EM i ORCi – offshore. For våre cruiseseilere hadde vi og så et flott Vikingtreff i juli.

Jan Herman Linge ville vært 100 år i år. I takknemlighet for hans flotte bidrag til seilsporten og dens utvikling arrangerte KNS et fabelaktig Linge Memorial regatta som NM for de to OL-klassene Soling og Yngling. Regattasesongen fortsetter utover høsten med blant annet Dame NM med rekordhøy oppslutning.

Også på jollesiden har vi hatt flotte internasjonale resultater med VM gull til Pia Dahl Andersen og Nora Edland i U23 49erFX – Gratulerer til verdensmestrene!

Ny brygge på Hankø som KNS har bygget i samarbeid med Hankø Yacht Club har vært helt nødvendig for å gjennomføre de store regattaene i sommer. Bryggen tjener også som uthavn for KNS seilere som fører KNS flagget.

Jeg vil takke alle våre frivillige som har gjort en formidabel innsats i planleg gingen og gjennomføringen av alle våre regattaer for joller, brett, kjølbåter og cruisearrangementer.

Vi har det godt i Norge og kan drive med det vi liker aller best, nemlig seiling og båtliv. Ikke alle har det slik og våre tanker går til den humanitære krisen vi ser blant annet i Ukraina. Krigen i Ukraina blir nær, og den påvirker oss alle både i tanker og etter hvert i vårt daglig liv i Norge. Vi opplever betydelig høyere infla sjon, dels drevet av høye strømpriser og drivstoffpriser relatert til energikrisen i Europa.

KNS merker også denne inflasjonen som betyr at våre kostnader øker. Det igjen betyr at vi må sette opp våre priser på ulike tjenester og produkter. Dette er en vanskelig balansegang hvor vi forsøker å treffe riktig i våre budsjetter for 2023, samtidig som økningen av priser ikke må føles urimelig.

Denne utgaven av Seilas inneholder flotte beskrivelser av den svært aktive sommeren vi har hatt for regattasei lere, turseilere og for vanskeligstilte i samfunnet vårt.

Seilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder i KNS

«Jeg vil takke alle våre frivillige som har gjort en formidabel innsats i planleggingen og gjennomføringen av alle våre regattaer»

simply beautiful - because we can

Til minne om æresmedlem

Tor Møinichen

Tor Møinichen gikk brått og uventet bort 31. august 2022

bare 73 år gammel. Med det har vi mistet et av våre mest verdifulle og bidragende medlemmer. Tor har innehatt nesten alle de roller det går an i seilnorge, det er derfor ikke kun KNS men hele seilnorge som har mistet en trofast støtte.

Tors brennende engasjement for foreningen viste seg på svært mange måter. Tor ble varamedlem til styret i KNS i 2002, alminnelig styremedlem i årene 2003-2004, senere viseformann 2005-2008 og formann fra 2009 til 2012. Som formann bidro han vesentlig til arbeidet med finansieringen og planleggingen av KNS Seilsportsenter Ulabrand. Tor ble etterpå medlem av Rådet og senere formann i Rådet.

INNSATS FOR ULABRAND

Tor kom tidlig med i Ulabrand-komitéen (1998-99) og var dens formann i 1999 – 2001. Han var da ansvarlig for etableringen av en profesjonell seilskole for ungdom og eldre nybegynnere. I 2000 ble han medlem av lokaliseringskomitéen for foreningens nye senter for sport og regattaaktiviteter, senere byggekomiteen for Ulabrand-senteret. Tor påtok seg formannsvervet i byggekomitéen fra 2010 til 2011.

AKTIV SEILER

Tor har vært aktiv regattaseiler i Norge og Norden siden han var barn til i dag i klassene optimist, Oslojolle, Kutter, Laser, Soling, 470, Yngling, Maxi 999, Baltic 35 og 42, Killing, 11MOD og i de siste årene i Drake.

TRENER, DOMMER OG ARRANGØR

Tor var elitetrener for seilere i Drammen seilforening 1975-1976. Tor var senere aktiv i opplæringsaktivitetene i KNS i årene 2002 – 2004. I perioden 1997 –2006 utdannet Tor seg til dommer og arrangør og ble kvalifisert i begge disipliner klasse III i 2004. I 2006 ble han kvalifisert internasjonal dommer. Tor har deltatt som dommer i en lang rekke regattaer i inn og utland, senest under det store ORCi EM på Hankø nå i sommer.

Andre foreningsaktiviteter

I årene 2003-2008 var Tor formann for et eventforum som hadde ansvaret for utarbeidelse av 5-års planer for regattaaktivitetene i foreningen, og deltok aktivt i foreningens 125 årsjubileum i 2008. Han var styremedlem i diverse fond tilknyttet KNS perioden 1999-2000, og har siden

2017 vært formann i styret for Halfdan Hansens Minnefond, A.W. G. Larsens Fond og Morits Skaugens Fond. Fra 1998 til i dag har Tor vært medlem av foreningens regattakomité.

NORGES SEILFORBUND

Fra 2013-2017 var Tor president i Norges Seilforbund og var senere valgkomitéens leder. Tor har vært dels leder, dels medlem av diverse komitéer og i NSF, så som Dommer- og Arrangørutvalget og Appellutvalget. Tor har vært varamedlem til Council i World Sailing.

Tor ble medlem av KNS i 1977, ble innbudt medlem i 2013 og valgt til æresmedlem i KNS i 2021.

Vi vil savne Tor og hans hyppige tilstedeværesle. Tor minnes med stor respekt, varme og takknemlighet. Våre tanker går til hans kone Inger, deres trillinger Christine, Henrik og Jørgen samt øvrige familie.

På vegne av styret i KNS Nils Klippenberg Styreleder

TOR MØINICHEN foran kongens båt «Stjernen», før H.M. Kongens Serieseilaser 2022. (Foto: Christian Ruscetta)

Tur m/spinnaker 1 «Angelique» (Frognerkilen Seilforening. Av 1860): Vegard Oftedal Rake (skipper), Vebjørn Hagen, Paal Magnus Stigre, Espen Thomassen

Tur m/spinnaker 2 «Sol» (Asker Seilforening): Victor Reis (skipper), John Tvedt, Caroline Reis, Alexander Reis

Tur m/spinnaker 3 «Endepearl» (Holmestrand Seilforening):

Kenneth Bjørklund (skipper), Kaj Haagensen, Erik Asbjørnsen, Megan Denman-Cleaver, Gard Henning Lier, Kristina Bezrodnaja, Lyder Bjørklund, Thor Espen Bjørge, Espen Hansen

Tur u/spinnaker 1 «Perle III» (KNS): Ole Christian Sørlie (skipper), Erik Melsæter, Johan Fjell, Martin Storm Stensholt

Tur u/spinnaker 2 «Zest» (Frognerkilen Seilforening. Av 1860): Morten Nordvold (skipper), Andre Placht, Erik Hoftun, Geir Kjærnes

NOR-Rating m/ spinnaker R1

NOR-Rating m/ spinnaker R2

NOR-Rating m/ spinnaker R3

”Alfa” (Bærum Seilforening):

Lars Magnus Christensen (skipper), Harald Christensen

”Impuls” (Fredrikstad Seilforening): Theodor Nystrøm (skipper), Alexander Hunn, Sondre Jørgensen

”piXeline” (Drammens Seilforening)

Henning Hansen (skipper), Bjørnar Erikstad, Arve Roaas, Stine Mari Sørhaug, Tonje Gran Bergan, Anders Wilhelmsen, Thomas Løberg, Eirik Bjørn Hansen, Andreas Røe, Siri Kamfjord

NOR-Rating m/ spinnaker R9 ”GAME” (Asker Seilforening):

Calle Andersen (skipper), Espen Guttormsen, Bjørn Olav Strandli, Petter Hagelund, Cathrine Andersen, Beate Cathrin Haugen, Torgeir Pedersen Ambjørseid, Geir Begby, Eilert Kamfjord, Anders Pedersen, Lilian Agerup

NOR-Rating m/ spinnaker R4

”Bertha” (Tønsberg Seilforening):

Ove Megrund Bartho (skipper), Grethe Megrund, John Bartho Hansen, Frode Megrund, Knut Bartho Hansen, Erik Bartho Klufthaugen

NOR-Rating u/ spinnaker 1

NOR-Rating u/ spinnaker 2

«First Price» (Hurum Seilforening):

Casper Branting (skipper), Mats Halvorsen, Trym Markveien

«Liverin» (Holmestrand Seilforening): Jan Iverin (skipper), Lise Iverin, Marianne Ingvill Thomassen, Trond Nilsen

Doublehanded DH2 ”Redline” (Bærum Seilforening): Andreas Lawson (skipper), Erik Lawson

Doublehanded DH3 «Off Course» (Røyken Seilforening): Marius Løken (skipper), Truls Haug

Singlehanded «Feelgood» (Bærum Seilforening): Christer Lie (skipper)

Entype – 11meter «LINN II» (KNS): Rune Wahl Nilsson (KNS), Peder van der Hagen, Linn C. Wahl Nilsson

Entype – H-båt «Langbein» (Arendals Seilforening): Kjell Clement Ludvigsen (skipper), Martin Tobiasson, Eskild R. Larsen

Entype – J/70 «Fjærlett» (Tønsberg Seilforening): Sivert Foyn-Andersen (skipper), Jacob Andresen, Marie Jacobsen Lepperød, Emil Schøning-Olsen, Ida-Linn Vittersø

Sportsbåt «Gudrun» (Bundefjordens Seilforening): Øyvind Bangsund (skipper), Thomas Holen, Marius Oustad Andresen, Erik Stueflaten, David Jeffrey

IF-Boat ”Kalebass” (Hurum Seilforening): Jan Kolbjørnsen (skipper), Aud Beston

NOR-Rating m/ spinnaker R5

”Ibb” (Brevik Seilforening):

Henrik Tangen (skipper), Johan Sandersen, Jan Ove Olsen, Atle Skreosen, Torjus Tangen, Dag Halvdan Usterud, William Skreosen, Espen Rønningsland Fløterud, Magnus Lundgren

NOR-Rating m/ spinnaker R6

”Snakkas” (Brevik Seilforening):

Per Sortedal (skipper), Rune Halvorsen, Sondre Ditlefsen, Frode Johansen, Rikard W. Nilsen, Ole Marius Schønberg, Vetle Fink, Jørgen Nilsen

TurGlede «Cortona» (Bærum Seilforening): Jan Erik Ressem (skipper), Kevin Tuttle, Syver Aas-Bakke, Bjørn Remseth, Bjarte Malmedal

Klassiske treseilere «Kryss» (Hurum Seilforening): Peter Ennals (skipper), Lars Erik Mørk, Tom Bratlie, Johan Sunden, Harald Rud, Benno Pratt, Kjetil Løvik

Albin Express «Excalibur» (Moss Seilforening): Vidar Emanuelsen Selju (skipper), Alexander Ayling, Mathias Mollatt, Jens Kristian Hole, Henrik Olsen

Flerskrog: ”SJAMAN” (Tønsberg Seilforening): Jan-Kristian Vedeler (skipper), Øyvind Nilsson, Kristian Aandahl, John Kristian Amundsen

Honour:

Feiret 80-årsdagen med familien i Færder`n

Per Undrum fylte 80 midt under Færderseilasen, og han feiret den store dagen sammen med barn og barnebarn som deltager i seilasen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Per Undrum har vært aktiv i KNS hele livet, og medlem i over 70 år, siden han startet som ung jolleseiler på Ulabrand. Han er fortsatt aktivt medlem i X-klubben.

Båndene fra Per og til Ulabrand er fortsatt sterke, han er nemlig bestefar til Sigurd Melleby, som er en fremadstormende ung seiler på Ulabrand.

På bildet ser man Per Undrum til rors, Ole Rasmus Undrum er taktiker, mens Karianne Undrum Melleby er på storseilskjøtet. I tillegg var Henriette Undrum og barnebarna Helle Undrum og Alexander Undrum Fathi med.

– Det var en utrolig fin seilas, til tross for at vi spjæret genoaen ved Oscarsborg. Vi seilte videre på kryssfokken fra 1982, forteller Karianne.

Båten de seilte med under Færder`n heter S/Y «Kariette», en First 35 fra 1981. Den har vært i familiens eie siden den var ny, og har vært gjennom mye; over Atlanteren, seilt til Brønnøysund, Shetland, mange SkawRace, flere TwoStar, og selvsagt utallige Færderseilaser.

Vi kommer tilbake!

Skipper Per Algotsson og hans fem medseilere i den svenske båten «Farrgo» syns Færderseilasen var både tøff og morsom, og er ikke i tvil om at de skal fortsette å delta i seilasen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

«Jeg kan

–P

å Færder`n var vi et sammensveiset team på seks personer, som seiler ofte sammen, sier Algotsson. Han var selv rormann, mens resterende lag bestod av Josefin Nederman (luke), Cecilia Glittsjö (2.trim), Mattias Ekvall (1.trim), David Johansson (dekk) og Magnus Witting (stortrim).

– De har litt ulik erfaring innenfor seiling, men alle gjør en utrolig bra mannskapsjobb, sier Algotsson. Han er selv 56 år og jobber til daglig som salgssjef hos Länsförsäkringar Göteborg och Bohuslän. Han har seilt i kjølbåt siden han var 13 år.

– Jeg begynte å seile sammen med faren min, og konkurrerte i en Banner 33RC i Sveriges største innsjø Vänern, utenfor Mariestad. Deretter har det blitt noen egne båter som jeg har kappseilet med, som Espress, X-79 og nå Farr30. Den eier jeg sammen med Magnus Witting, sier Algotsson. Denne båten har han seilt de siste seks årene, og er den som ble benyttet i Færderseilasen.

– Jeg kan ikke tenke meg en morsommere båt, som går skikkelig bra i all slags bølger og vær. Båten er en 30-foter, men seiler som en 40-foter. Det er imidlertid en krevende båt der man må være aktiv hele tiden, og den minste trimmefeil straffer seg, forteller 56-åringen.

20 TIMERS TUR TIL START I OSLO Svenskene seilte fra hjemmehavnen

Björlanda Kile i Göteborg onsdag kveld før Færder`n, og var framme i Oslo torsdag ved lunsjtider. Turen til den norske hovedstaden tok ca. 20 timer.

– Vi hadde gunstige sørvestlige vinder på 7-8 m/s og en gjennomsnittsfart på 8-9 knop. Vel framme i Oslo lånte vi feriebåten til Marius Andersen, som vi fikk bo i fra torsdag til fredag. Marius seiler også en Farr30, «Pakalolo II». Vil bare si SUPERTAKK til Marius! sier Algotsson.

Selve Færderseilasen opplevde han og resten av crewet som tøff.

– Vi opplevde Færder`n som ganske tøff, mye pga. ren kryss i 10 timer med ganske hard vind på 10-12 m/s. Kroppen måtte tåle mye juling, med en statisk posisjon mot vinden, og at det ble veldig vått. Det skjedde ikke noe spesiell dramatikk for vårt vedkommende, vi fulgte planen vår og veivalgene som vi hadde bestemt før start. Det var fullt fokus på å finne den mest strømgunstige ruta, forklarer Algotsson, som selv aldri hadde vært med i Færderseilasen før, mens noen i mannskapet hadde deltatt tidligere.

Etter hvert kom de seg ned til Færder fyr for runding.

– Det var en deilig følelse å runde Færder fyr, og sette spinnaker med bra fart på 15 knop mot mål, smiler den svenske rormannen.

Etter seilasen lot de båten bli liggende i Tønsberg, da laget skal tilbake for å seile NM i ORCI helgen etter.

– På søndag etter mesterskapet seiler vi båten hjem til Göteborg. Men vi kommer tilbake til Norge for å være med

på Europamesterskapet i ORCI på Hankø, forteller Algotsson.

– Vi har seilt en del race gjennom årene, men det som er mest likt Færderseilasen er Tjörn Runt. De to regattaene påminner en hel del om hverandre, med mange båter og stor folkefest, sier Algotsson.

Teamet er godt fornøyde med hvordan Færder`n ble gjennomført, med båtfart, høyde- og veivalg, men de mener også at de har litt å gå på resultatmessig. Båten kom inn til en beregnet tid på 13.30 timer, noe som ga dem 10.plass i klassen NOR Rating m/spinnaker R5.

– Resultatet kunne vært bedre, men vi vet at det er vanskelig å slå de større båtene, spesielt når det er mye kryss i hard vind, sier Algotsson.

Opplevelsen av å være med i seilasen ga mersmak.

– Vi syns Færder`n var bra arrangert, og det er ”riktigt kul” at det er et race som tiltrekker seg så mange seilere med ulike kunnskapsnivåer. Jeg gir tommelen opp til arrangørene. Vi kommer tilbake! lover Per Algotsson.

Mattias Wilson:

– Gissar vi är den svenska båt som deltagit flest gånger i Färder`n

Gøteborg-skipper Mattias Wilson (62) kjøpte sin «Draklunne», en Bavaria 38 Match, vinteren 2003. Siden 2004 har han og crewet seilt Færderseilasen hvert eneste år, bortsett fra korona-årene 2020 og 2021.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Itillegg til skipper Mattias bestod SWE3 ”Draklunne” i årets Færderseilas av Arvid Böhm, Tor Eneroth, Kjell Nihlmar, Michael Wallin, Mikael Pousette og Peter Jacobsson fra Göteborgs Kungliga Segelsällskap (GKSS). Med seg hadde de også en norsk representant, Ådne Skålevåg fra KNS. De seilte en reell tid på litt over 12 timer og 35 minutter før de ankom målgang Tønsberg, og det holdt til en sterk andreplass i klassen NORRating m/spinnaker R5.

– Besetningen består for en stor del av gamle venner, alle på 60 år eller eldre, som har seilt både sammen og mot hverandre i veldig mange år. Vi krydrer dette med noen yngre seilere. Så det finns veldig mye seilkunnskap ombord hos oss, våger jeg å påstå, sier Mattias.

Siden 2004 har de i prinsippet vært med hvert eneste år i Færderseilasen, bortsett fra 2020 og 2021. Wilson tror ingen andre svenske båter har deltatt så mange ganger.

– Jeg gjetter at vi er den svenske båten som har deltatt på flest Færderseilaser gjennom årene. Vi vant klassen vår i både 2004 og 2014, men i mange andre år har

vi også hatt gode topplasseringer, sier Mattias Wilson.

– I år kom vi på andreplass i klassen, og femteplass totalt på den lengste banen. Mannskapet gjorde en fantastisk innsats, i prinsippet gjennomførte de hele seilasen uten å gjøre en eneste feil, til tross for vanskelige seilskift under tøffe forhold, fortsetter skipperen.

Han forteller at båten har blitt regelmessig oppgradert, og at den nå blant

årets Tjörn Rundt i august vant for øvrig Wilsons båt klassen sin med fem minutter.

– Dessuten pleier jeg og besetningsmedlem Peter Jacobsson å seile en del shorthanded, blant annet i Bohusracet, som gir veldig utfordrende seiling, smiler Mattias.

– Hva gjør at dere kommer tilbake til Færder`n år etter år?

annet også har fått karbonfibermast.

– Til tross for båtens alder på 20 år henger den med veldig bra på kappseilingsbanen. Og det er jo veldig morsomt at også eldre båter kan hevde seg godt, sier Mattias.

De pleier å seile fem-seks regattaer hvert år. Foruten Færder`n er de som regel med på Marstrand Big Boat Race og Tjörn Rundt. De var også en gang med på ORCi-VM utenfor København i 2016. I

– Vi liker virkelig å seile Færderseilasen. Det er veldig mange båter på startlinjen, og seilingen er utfordrende, med mange ulike veivalg og ofte varierende forhold. Seilingen er også passe lang. I år ble det mye kryss til Færder fyr i ganske utfordrende forhold mellom 7-15 sekundmeter. Deretter ble det en rask medvindsseilas tilbake til Tønsberg. Så i år gikk seilingen fort, sier Mattias Wilson.

Det har ikke blitt altfor mye aftersail og feiring på den svenske gjengen etter målgang i Færder`n ifølge skipperen.

– De siste årene vi har vært med har vi dessverre seilt hjemover ganske direkte etter målgang, som oftest på grunn av tidsnød. Men tidligere år har vi blitt igjen etter målgang og tatt del i festlighetene, forklarer han.

«Det er jo veldig morsomt at også eldre båter kan hevde seg godt»

FAKTA: Mattias Wilson

Seilforening: GKSS Yrke/bransje: Driver sin egen bedrift, Wilfast, sammen med sine søsken. Jobber med kommersiell eiendom spesielt innenfor

Seiling: Seilt siden 15-års alderen i de fletste klasser, blant annet J/24, som har vært verdens største kjølbåtklasse.

Meritter: SM-sølv og tiendeplass på VM i J/24.

Vibeke har seilt Færder`n et par ganger på 1990-tallet, og første gang med Dehleren «Jolie» var i fjor. Da var det kun hun og Anne Bergraf som seilte, men de så seg nødt til å bryte seilasen etter Drøbaksundet under veldig tøffe forhold. Foran årets seilas fikk de med seg Elisabeth Stabell, som de møtte gjennom Team Naomi.

– Team Naomi er en satsning på å rekruttere damer til å seile i Bunnefjorden Seilforening. Vi fikk aldri tid til å trene laget før Færder`n, men vi fant raskt ut av en god arbeidsfordeling, forteller Vibeke.

Damene hadde planlagt en tidlig start, men ifølge Vibeke «glemte» de å studere værmeldingen.

– Det var svært lite vind mellom 07 –09.30, og skulle utsatt start i to timer. Men det ble langt tøffere enn vi hadde trodd, med liten kuling mesteparten av veien, og vi var jo bare tre stykker i en 34-fot. Men det dreier seg om stamina, og vi måtte bare stå på, sier hun, og understreker samtidig at damene hadde det veldig moro underveis, selv om de ble slitne.

– Vi er fornøyde med at vi gikk på vestsiden av Oscarsborg blant annet. Det boostet mestringsfølelsen! sier Vibeke.

De tre damene stilte i Turgledeklassen, og de endte på en 13.plass etter å ha seilt på tiden 13.58.56.

– Ambisjonen var å glede seg over å seile sammen, lære og gjennomføre. For ikke å glemme å være med på god stemning på brygga i Tønsberg. Og det lyktes vi med, smiler Vibeke.

– Vi hadde ingen dramatikk ombord under seilasen, men vi var ganske mørbanka alle tre etter nesten 14 timer på kryssen, høye bølger og mye vind. Men med våre forutsetninger klarte vi oss bra og jobbet godt sammen. Det mest dramatiske var nok armmuskler som svikta etter 12 timer da vi passerte Bastøy, sier Vibeke.

Og følelsen da de kom inn i mål?

– Vi var lykkelige da vi fortøyde «Jolie» etter målgang, og feiret med ankerdram og god varm mat ombord.

Så sov vi vel ekstra godt den natten, sier Vibeke med et glis.

Vibeke er 48 år gammel og utdannet skuespiller. Hun er født i Sandefjord, har to døtre, og bor i Oslo. Hun er vokst opp med seiling, seilturer og noe regatta.

– Jeg hadde Soling et par år sammen med en kompis, og det var da jeg virkelig lærte.

Da jeg flyttet for å studere ble det slutt

med sin mann for å finne en hobby etter at småbarnsperioden var tilbakelagt.

– Vi kjøpte oss en X-95 i 2017, som vi hadde et par år, og seilinteressen vokste seg sterkere. Så når Anne kontaktet meg under covid-19 om et dameregattalag, da sa jeg raskt ja takk, sier Elisabeth.

At Vibeke gikk til innkjøp av en Dehler er ikke tilfeldig. Hun forteller om en episode fra da hun var liten.

– Da jeg var ca. 12 år gammel, på sommerens seilferie med pappa og storebror, så jeg en så utrolig vakker båt, og spurte pappa hva slags båt det var. Det var en Dehler, og det vakre synet satte seg fast hos meg. Det var ikke så mange Dehlere på fjorden den gangen.

på seilingen helt til jeg møtte Anne på jobben, som hadde kjøpt seg seilbåt, og trengte mannskap. Det er fem år siden. Anne inspirerte meg til å kjøpe egen båt, og i dag er jeg stolt kaptein på «Jolie», sier Vibeke.

Anne Bergraf seilte som liten med familien, og har en far som seilte Færder’n og Hollænder’n første halvdel av 1970tallet. Anne kjøpte egen båt i 2016.

Elisabeth Stabell bestemte seg sammen

Det er en morsom båt å seile, som går bra også på lite vind. Når vindforholdene er som på årets Færder er det mer krevende, og her har jeg mye å lære. Den er også enkelt rigget og ett av sesongens mål er å seile den alene. Jeg skal også prøve meg på onsdagsregatta i Bundefjorden etter ferien, og årets Færder inspirerte oss til å melde oss på Hollænderen. Og det blir ny Færder neste år, med utvidet damelag og litt høyere ambisjoner enn vi hadde i år, fastslår Vibeke Lie.

«Det er en morsom båt å seile, som går bra også på lite vind. Når vindforholdene er som på årets Færder er det mer krevende, og her har jeg mye å lære»

«N

ora VI» er 44 fot, og ble tegnet i 195253 for skipsreder Sven

F. Meyer fra Oslo, og bygget ved det daværende Lyngør Båtbyggeri. Formann John Eikeland ledet arbeidet. Det var journalisten og båtkonstruktøren Cecil Chr. Stephansen som tegnet båten. Han kom til Aftenposten i 1939, og etter frigjøringen «oppfant» han båtjournalistikken. Stephansen hadde helt fra barnsben av konstruert, bygget og seilt enklere, sjøgående farkoster. Båtfolket husker Cecil Chr. Stephansen som den som introduserte den negative hekken i norsk båtkonstruksjon. I dag ser man nesten ikke annet på seilbåter, men for 60 år siden var det høyst uvanlig. Det ble nær 40 båter i løpet av årene, og brorparten av dem fikk italienske navn på «F», som

Fortuna, Futura, Favorita, Favola osv. «NORA IV» var en 33 fots båt av typen kjent som Fortuna II, som jeg hadde tegnet i 1947-48, og som ble levert fra Westennoens Båtbyggeri, Mandal i 1949.

Båten Fidelia ble «Nora VI». Fjorten av båtene er eksportert til USA.

Skipsrederen hadde to krav til konstruktøren; Båten skal være rask og den skal være komfortabel.

Sven P. Meyer, barnebarn til Sven F. Meyer, var tredje generasjons eier av båten.

KREVENDE VEDLIKEHOLD AV TREBÅT

En trebåt som «Nora VI» var krevende å holde vedlike, og selv kan Meyer nesten ikke huske annet enn at han har pusset på henne.

– Jeg husker nesten bare at jeg har pusset på den båten. Vi hadde god nok økonomi til å sette bort alt de første årene, men etter 1975 forfalt den, og

familieøkonomien hadde blitt slik at vi måtte foreta oppussingen selv. Da jeg overtok båten i 1994 ble alt under vann nytt, og dekk og cockpit ble nytt samt ny motor. Uten disse tiltakene hadde den ikke overlevd, sier Meyer.

Han forteller om en del morsomme episoder fra Færderseilasen;

– Stig Ebbesen var kokk om bord på «Nora VI» i alle år, og på begynnelsen av 1970-tallet mente far at det var for mye mat med, at det ble for tungt. Egentlig var dette en spøk, men Stig tok det alvorlig, og da vi skulle ha middagsstopp i Sandspollen etter målgang i Færderseilasen, dekket Stig opp et brett bestående av fem piller til hver. Hver pille i ulik konditorfarve. Dette representerte da henholdsvis fordrink, forrett, hovedrett, dessert og avec. Dette hadde vi mye moro med, ler Meyer.

«Nora VI» var ikke en rask båt i lite vind, og Meyer forteller om en episode;

– Hver gang vi stilte til start var det for å vinne. Men da det var blikk stille, over lang tid, visste vi at «Nora VI» kom til å seile dårlig, så en gang tok vi rett og slett opp grillen. Vi visste jo at dette kom til å bli dårlig uansett, sier Sven P. Meyer. Han kommer på en annen gang det var lite vind.

– Jeg husker vi brukte 12 timer på å drive 150 meter bakover. Mange brøt. Men en policy, far hadde, var å aldri bryte et løp, for vinden kunne jo plutselig komme

tilbake. Utenfor Oscarsborg klarte vi å sette oss fast i jetéen (en 1500 meter lang undersjøisk mur, laget for å stoppe store krigsskip). Vannet fosset over baugen pga. mye strøm. Så kommer det en båt der rormannen skriker «STYYYRBORD». For ham så det ut som om vi hadde stor fart. Han ble veldig sint da vi ikke flyttet oss, noe vi jo ikke kunne – vi satt jo fast, smiler Meyer.

DØPTE ALLE SEILBÅTENE «NORA»

Kjølen til «Nora VI» ble strukket senhøstes 1953, etter at jernkjølen var levert fra N.K. Nielsens Jernstøperi i Oslo. Båten ble døpt av eierens datter Nunne, og sjøsatt sommeren 1954, men ble rigget og seilklar så sent på ettersommeren at skipsrederen foretrakk å overta båten først året etter. Sven F. Meyer døpte – i likhet med sin far Peter Kristoffer Meyer – alle sine seilbåter «Nora». Straks «Nora VI» var overtatt fra verftet sommeren 1955 seilte Meyer med mannskap med kurs for Marstrand. Deretter gikk de gjennom Göta Kanal, tvers gjennom Sverige, med bestemmelsessted Visby på Gotland. Der skulle de delta i havseilasen Gotland Rundt (Baltic Race, internasjonalt). Selv om konkurrentene hadde større båter, gikk det bra i starten, og «Nora VI» seilte fra dem. Da de fikk slør, og la bommen an mot forstaget, gikk det imidlertid galt. Innfestingen av beslaget tålte ikke sidepresset, og de måtte ta ned spinnakeren.

«Nora VI» endte til slutt på 4. plass.

«Ikke så verst likevel» uttalte Kong Olav etter premieutdelingen. Han var selv i Sandhamn, antagelig med 8-meteren «Sira».

Etter vårpussen var «Nora VI» satt på vannet hos Brødr. Andersens Slipp ved Hankø. To elektrikere var i ferd med å montere en radiotelefon da det oppstod kortslutning og brann i noen kabler bak et panel. Plutselig var båten full av røyk, og ilden ble ikke slukket før Fredrikstad brannvesen ankom. Skroget ble så skadet at det bare var å få bygget det opp på nytt. Dette ble gjort ved Westermoens Båtbyggeri i Mandal. «Nora VI» ble til slutt like fin igjen, og vel så det, etter oppholdet hos Westermoen.

«Nora VI»s historie videre omfatter mange seire i Skaw Race, utallige topplasseringer i Færderseilasen, Morildseilasen, Hollænderseilasen m.m. Båten ble bygget for å passe inn i RORC-regelen (Royal Ocean Racing Clubs måleregel), som ikke var noen egentlig byggeregel, og fikk en brukbar rating. Men etter at den nye internasjonale IYRU-regelen kom, som blant annet favoriserte bredere båter, ble hun handikappet pga. en mindre gunstig rating.

«Nora VI» hadde opprinnelig en dråpeformet mast i spruce, men i 1966 fikk hun, som en av de første i landet, mast og storbom i aluminium, levert av Sparlight Ltd i England.

Da skipsreder Sven F. Meyer døde i 1970 ble «Nora VI» overtatt av hans sønn, skipsreder Peter Meyer d.y. De neste 25 årene deltok Peter Meyer med sin generasjon av mannskapet i mange kappseilaser, foruten at han seilte på tur med familien, akkurat som sin far. Båten ble stelt etter beste evne, og det ble foretatt en del endringer i den hensikt å bedre ratingen i forhold til den nye regelen. Blant annet ble seilarealet redusert ved at storseilbommen ble kortet ned med ca. halvannen meter. I tillegg ble det installert rattstyring med pidestall i cockpiten, noe som medførte at jollen ble fjernet. Redusert seilareal betyr normalt redusert fartspotensiale, og det at bommen ble kortet forrykket seilsenteret i den opprinnelig så velbalanserte båten. I 1994 overtok tredje generasjon av Meyerfamilien båten, ved Peters sønn Sven P. Meyer.

«Nora VI» har vært registrert i KNS fra 1954. For mange i KNS er båten svært

MIDDAGSPILLENE representerer henholdsvis fordrink, forrett, hovedrett, dessert og avec.

kjent, ikke bare fordi hun er den båten som har deltatt flest ganger i Færder`n, men også fordi hun er den første registrerte havseileren i Norge (N-1). Båten er vakker og har et spesielt utseende, noe som gjør henne enkelt å kjenne igjen. Båten har en svært spesiell skrogkonstruksjon, noe som gjorde henne til en liten revolusjon. «Nora VI» var som en regattamaskin å regne. Ikke som den type moderne regattamaskiner vi har i dag, som er helt ribbet for innredning, og med rørkøyer, men smakfullt sjarmerende innredet, samtidig som hun seiler meget raskt.

OL-vinner og skipper på «Berge Viking», Peder Lunde jr. sier han var veldig glad for den tiden han var mannskap på Nora VI.

– Hun var en av de første båtene jeg seilte havseilaser med. Jeg var bl.a. mannskap ved tre Skaw Race og flere Færderseilaser. Hun ga meg virkelig smaken på havseilas og jeg har mange gode minner fra min tid ombord i Nora VI, sier Lunde.

Sven P. Meyer forteller at han dessverre så seg nødt til å selge henne ut av familien til slutt, da ingen i familien var interessert i å seile. «Nora VI» ble solgt i 2007. Hun har vært med i 13 Færderseilaser etter 2007 og totalt 62. Av disse har hun altså vunnet 16 ganger, "først hjem" åtte ganger. I tillegg har hun 24 plasseringer blant de tre beste. Videre har båten deltatt i mange Skaw Race og vunnet tre ganger. I tillegg har hun deltatt i utallige Hollender-seilaser, Morildseilaser, Skagerrak, Ulabrand, Gotland Rundt mfl. også her med flere seire i alle disse.

– Jeg var med i min første Færderseilas som tolvåring i 1976, og det skulle bli 31 Færderseilaser i «Nora VI», både som mannskap og skipper. Da jeg overtok båten byttet jeg og faren min på å være skipper, sier Sven P. Meyer.

– I år ble jeg invitert, av den nye eieren Jan Hystad, til å være med på 75 års jubileumsregattaen, noe jeg takket ja til og alle de gode minnene fôr gjennom hodet under hele regattaen, som ble den 31. Færderseilasen i «Nora VI», sier Sven P. Meyer.

Han var selv med på to av de 16 seirene «Nora VI» tok i Færder`n.

Jentene storkoste seg midt i Oslo

Grundig Womens Regatta ble akkurat så morsom og vellykket som alle hadde håpet på, med strålende sommervær og topp stemning – og ikke minst seiling midt i hjertet av hovedstaden.

AV

RUSCETTA

idt mellom Operaen, Munch-museet og Københavnfergen konkurrerte 11 damelag ute på regattabanen. Forholdene kunne knapt vært bedre, med sol og vind, og tilskuere på land som bivånet det hele. Seieren gikk til slutt til den danske båten «The Nordic Alliance», etterfulgt av Anette Melsom Myhres lag på andreplass, og Siri B. Kamfjords lag på tredjeplass.

– Vi har et kjempegodt lag, der flere har seilt Seilsportsligaen mange ganger. Vi har den rutinen som skal til for å seile bra, sa Anette Melsom Myhre mellom noen av racene.

– Det er fantastisk. Med god vind blir det utfordrende og gøy med å ta opp og ned gennakeren. Sønnavind her er helt gull, rett på land, med masse tilskuere, fortsetter hun.

– Hva syns du om at jentene har sin egen regatta?

– Det er veldig gøy! Det har vært dame-NM i mange år i Snipe, og det blir dame-NM i J/70 senere i år, så det er kult at KNS tar den jobben, sier Anette Melsom Myhre.

Tonje Edland representerte det eldste og mest rutinerte laget, som bestod av Karin Sophie Andersen, Margit Gyllenhammar-Wiig og Trine Tjøm i tillegg til Tonje selv. Disse damene gjorde sakene sine godt, og kom på en god fjerdeplass.

– Mest rutinerte sier du? Vi er kanskje de mest rustne også. Vi seilte riktignok mye da vi seilte, men det begynner å bli mange år siden. Nå har tre av disse jentene seilt Seilsportsligaen, så da er det nok meg som er den mest rustne. Men det våkner noen følelser når man kommer ombord, det er rart med det, smiler Tonje, som også var begeistret over forholdene og arrangementet;

– Dette er helt fantastisk. Å seile nå så lenge det er vind og sola skinner. Det

Mer helt suverent.

– Har du seilt noe særlig de siste årene egentlig?

– Jeg seiler ingenting. Kun fra land, der jeg har fulgt mye med på døtrene mine. De fikk den interessen etter hvert. Jeg husker jeg sa at dersom jeg fikk barn en gang skal de ikke introduseres for seiling, fordi man vet hva det innebærer. Men i dag er jeg jo glad for at vi gjorde det, sier Tonje.

Hun syns det er flott at damene har sin egen regatta.

– Det er kjempegøy at det er lav inngangsterskel, og vi skal ha det gøy, det er hovedfokus. Men det er jo folk med her som har seilt mye regatta. Det vekker jo noen følelser, som kommer når man er på regattabanen, sier Tonje Edland.

SVENSK REGATTADEBUTANT

Svenske Kristina Holmblad har seilt mye gjennom livet, men det var første gang hun seilte i en regatta. Hun var på lag med Cathrine Gjerpen Størmer, Guri Kjæserud og Ingrid Danielsen. Denne båten kom til slutt på 8.plass.

– Det er første gang du seiler regatta?

– Det stemmer, og det er helt fantastisk. Jeg seilte optimist da jeg var liten, og det har vært en drøm å seile regatta siden jeg var liten, sier hun.

Men seiling generelt er ikke ukjent for Kristina.

– Jeg har seilt store båter, tall ships races og sånn, men da er man lenger fra vannet. Det fantastiske her er at man sitter i en liten båt og får mye mer «känsla» for vannet og teamet, mener hun. Kristina ønsker også å rette en spesiell takk til Silje With;

– Jeg må takke Silje With, det er fantastisk at dette blir arrangert, det er god stemning, og hun har bidratt med å gi mange nye muligheter.

– En egen regatta for jenter, hva syns du om det?

– Det er jo mange ulike regattaer, men det er kult at det er en egen regatta for damer. Det føles lettere å faktisk

våge å være med.

– Her seiler du praktisk talt midt i hovedstaden?

– Ja, det er magisk og inspirerende. Jeg elsker å bo i Oslo som svensk. Tenk at det finnes slike muligheter midt inne i byen!

RESULTATER

TOPP TRE:

1. plass:

Julia Toroi (skipper) - Kongelid Dansk Yacht Club

Sofia Tori - Nyländska Jaktklubben

Kristine Mauritzen - Kongelig Dansk Yacht Club

Christina Andersen - Kongelig Dansk Yacht Club

2. plass:

Anette Melsom Myhre (skipper) - Oslofjorden Seilklubb

Tine Simensen OldereidOslofjorden Seilklubb

Karen KristoffersenÅsgårdstrand Seilforening

Madeleine Østeby - Kongelig Norsk Seilforening

3. plass:

Siri B. Kamfjord (skipper)Tønsberg Seilforening

Janina Bøhmer - Kongelig Norsk Seilforening

Mari Sveen - Soon Seilforening

Anna Gregersson - Oslofjorden Seilklub

«Det er jo mange ulike regattaer, men det er kult at det er en egen regatta for damer. Det føles lettere å faktisk våge å være med»

KRISTINA HOLMBLAD

Miljøgodkjente og bærekraftige arrangementer

I forberedelsene til sommerens to regattaer Grundig Womens Regatta og ORCi-EM jobbet KNS godt for å sikre at arrangementene var så bærekraftige som mulig.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

ålet var at de to regattaene ikke bidro til forsøpling og at utslipp ble minimert. Som arrangører satte KNS i gang en mengde gode tiltak innen avfallshåndtering, innkjøp, gjenbruk, matsvinn, plastemballasje, samt at deltagere og frivillige ble invitert til en ryddedag i strandsonen. Dette resulterte i at begge de to regattaene ble godkjent som «Miljøgodkjent arrangement» etter FEE Norway sine kriterier.

– Vi er veldig stolte over at begge disse arrangementene er miljøgodkjent. KNS har besluttet at vi innen 2030 skal være en forening som netto ikke tilfører CO2 til klimaet og som ikke bidrar til å forsøple

Mnaturen med aktivitetene våre. Selv om vi ikke er der ennå, vil vi fortsette å jobbe med dette litt etter litt. Sjøen, i tillegg til vær og vind, er noe av det viktigste vi har som seilforening og som vi er avhengige av for å kunne drive idretten vår. Vi er forpliktet til å bevare disse naturressursene, og gi dem videre til neste generasjon i samme tilstand som vi ønsker det skal være, sier Vibeke Grenness, som er ansvarlig for bærekraft i KNS.

– Vi er veldig imponert over KNS. De har ikke bare tatt initiativ, men har også jobbet systematisk og grundig med å oppfylle kriteriene som må være på plass for å motta denne utmerkelsen, sier Marit Kjellesvik, daglig leder i Stiftelsen FEE Norway.

MANGE POSITIVE TILBAKEMELDINGER

Miljøgodkjent arrangement er en sertifiseringsordning som er utarbeidet av Stiftelsen FEE Norway. Og er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere sin miljøbelastning. Alle typer arrangementer som kan oppfylle disse kriteriene fra FEE Norway og som ønsker å forbedre sitt miljøarbeid, kan godkjennes.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på vårt miljøengasjement, og at vi har fått miljøsertifisert to arrangementer. Det kreves litt ekstra av alle, både seilere og frivillige for å få det til, men vår erfaring er at alle ønsker å gjennomføre alt så miljøvennlig som mulig og bidra der det trengs, sier Grenness.

På Hankø hadde KNS et godt

«KNS har besluttet at vi innen 2030 skal være en forening som netto ikke tilfører CO2 til klimaet»

samarbeid med Fredrikstad kommune, som satte opp egne tømmestasjoner på fastlandet. Kildesorteringsbeholdere ble fraktet med båt, som kunne stå på selve øya. Med rundt 500 seilere blir det generert mye avfall, men ved hjelp av flinke frivillige og skytteltrafikk med avfall over sundet klarte KNS å holde det rent og pent til enhver tidm samtidig som det ble kildesortert.

– Vi hadde et tett samarbeid med Hankø Yachtclub, som hjalp til både med avfallshåndtering og all matservering. Alle funksjonærer og seilere fikk utlevert en egen aluminiumsflaske som skulle brukes som drikkeflaske under hele arrangementet. Vi hadde påfyllingsstasjoner av vann ute på sjøen sånn at det ikke var behov for plastflasker i tillegg. Vi fikk dermed kuttet bruken av engangsplast

betydelig. Seilerne fikk utlevert handlenett i stoff til matpakker og drikkeflasker sånn, at vi ikke trengte å pakke i plastposer. Selve matpakkene ble bestilt fra lokalt bakeri med beskjed om at vi ikke godtok plastemballasje. Dette tok leverandøren på strak arm og leverte alt pakket i papir.

For å uniformere våre frivillige som deltok på arrangementet ble funksjonærtøy fra Helly Hansen bestilt i 100% resirkulert materiale, laget av plastavfall som er plukket fra kystområder og land som er rammet av stor plastforurensning, sier Grenness.

Giveaways fra sponsorerne var ikke tillatt med mindre det hadde en funksjon som vi visste ville bli brukt. Helly Hansen sine capser og solkrem ble dermed godkjent og flittig brukt av seilerne. Alt

av markedsmateriell som beachflagg, bannere, pressevegger etc. ble utformet sånn at det kan gjenbrukes ved senere arrangementer.

I forkant av EM på Hankø ble KNS tildelt økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, der noe av midlene ble brukt til å investere i selvgående, strømbaserte regattamerker (dronebøyer).

– Vi trengte derfor ikke å benytte bensindrevne bøyebåter til å legge regattamerker og foreta baneendringer ved å trekke opp bøyer med anker. De nye dronebøyene ble styrt effektivt og enkelt via et trådløst kontrollpanel fra startbåten, og blir nå benyttet i alle arrangementer KNS har fremover, sier Vibeke Grenness.

Sterkt EM-sølv

til Asker-båt

Skipper Per Skaaret på Asker-båten «Jokerman» kjempet i

og greide å dra i land EM-sølv i A-klassen i ORCi-EM på Hankø.

AV CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN

et var Michael Berghorns ”Haltbrocken” fra Tyskland som til slutt kunne smykke seg med Europamester-tittelen etter at EM på Hankø var over. Men norske «Jokerman» hang med i toppen hele tiden, og skipper Per Skaaret

innrømmer at han sitter igjen med en god følelse med sølvmedaljene rundt halsen.

– Vi sitter med en god følelse, vi fightet for den andreplassen. Det var ikke gitt før regattaen at vi skulle klare det, sier han. Før siste race var det klart at «Jokerman» var nødt til å komme i mål før utfordreren «Imagine», også det en tysk båt, for at sølvet skulle være sikret. Det greide de.

– Vi hadde fokus på å slå den båten vi måtte slå, og vi klarte det, men ikke med stor margin, sier Skaaret.

Christen With var taktiker om bord på «Jokerman», og hans taktiske grep rett før starten i siste race kan ha vært helt avgjørende for at sølvet ble sikret.

Lå i startfeltet og skulte på konkurrenten

– Vi og «Imagine» lå i startområdet og skulte på hverandre før starten. Så gjorde vi noen «moves» mot dem 30 sekunder før start som ga oss en veldig god posisjon i startfeltet, gliser en fornøyd With.

– Da er vi innenfor reglementet, og ikke noe som ga et protestgrunnlag?

– Ja, ja, helt klart innenfor reglementet. Ellers hadde det blitt protest med en gang, forsikrer With.

– Er en slik manøver noe du som taktiker tar helt på egenhånd, eller er det i et samarbeid med rormannen?

– Det går så fort at det er bare én mann som må ta en avgjørelse på et splitt sekund, og så må rormannen stole på meg, sier Christen With.

– Da har du litt av et press på deg, når du bestemmer deg for et slikt grep?

– Ja, man har jo det. Men det er deilig det, sier han selvsikkert.

– Da må vi jo spørre; Fornøyde med å vinne sølv, eller misfornøyde med at det ikke ble gull?

– Vi er veldig fornøyde med sølv. Vi skal ta gullet til neste år. Men i år hadde vi ikke en sjanse. «Haltbrocken» var et veldig godt samtrent team. Vi slo dem i havseilasen, men i bane var de veldig gode. Vi får tar litt lærdom. Vi har et veldig ung crew, vi satser på unge talentfulle seilere, og har blant annet med oss en padler som er sterk ved grinderne, og en finsk landslagsseiler. Så vi prøver å sette sammen et ung team som har tid til å satse. Dette skal bli bra, sier Per Skaaret.

JOKERMAN BESTOD AV:

Per Ottar Skaaret (Asker SF), Christen With (Asker SF), Robert Davis (King Yachting Club), Sofia Toroi (Nyländska Jaktklubben) m Jacob Undrum (Tønsberg SF), Øystein Misje (Holmestrand SF), Sivert With (Asker SF), Silje Brathagen With (Asker SF), Olai Hagland (Stavanger SF), Roman Scecchuk (Asker SF), Grant Larsen (Sandefjord SF), Alexander Ringstad (Tønsberg SF), Johan Skaaret (Asker SF), Thomas Nilsson (KNS) og Andreas Michalski (Asker SF)

JOKERMAN-MANNSKAP jubler for EM-sølv.

RORMAN Eirik Rosenberg og skipper Torkjell Valland.

jennom hele Europamesterskapet kjempet norske ”White Shadow” i toppen mot «Intermezzo». Det var til slutt tyskerne som kunne juble for EM-gullet, men verken skipper Torkjell Valland eller rormann Eirik Rosenberg var deprimerte av den grunn. Tvert i mot så strålte de på brygga etter at mesterskapet var avgjort, og sølvet var i boks.

– Vi har vunnet sølvet, ikke tapt gullet. Det har vært tette race med Intermezzo gjennom hele uka. Vi har hatt noen seiere over dem, og de har hatt noen seiere over oss. Summa summarum slår de oss med ett poeng. Og det er helt greit. De har seilt flott, og vi er imponerte. Og så er vi stolte over egen prestasjon også, sier Valland til Seilas.

Rormann Eirik Rosenberg

Gforteller om arbeidsfordelingen om bord under de ulike regattaformene, som baneseilas og havseilas er;

– Det er for så vidt veldig greit om bord hos oss. På banerace styrer jeg når vi seiler, og så har vi pauserormann innimellom jeg får et avbrekk. Utfordringen er på langdistansene. Man må jo seile så lenge man er skjerpet, men vi har flere gode rormenn om bord. Jeg seiler så lenge det føles optimalt, og så bytter vi slik at jeg får koblet litt av, og så skifter vi tilbake, og jeg kjører videre, sier Rosenberg.

Under intervjuet står de to solbrune og blide herrene under en stekende sol på Hankø, kan ikke få fullrost mesterskapet og været som har preget hele uka i Østfold.

– Det er ikke mulig å få flottere seileforhold enn det vi har hatt denne uka. Det har vært vindmessig stabilt på retning, stabilt på styrke, og det har vært sol. Det har

vært fantastiske forhold. Utlendingene som har kommet til Hankø i år har skrytt veldig av opplevelsen av å komme hit. Og det er jo kjekt for oss nordmenn da, når vi får mesterskapet på hjemmebane, smiler Valland.

– Vi har hatt det supert. Nå har det vist seg at EM og VM-arrangøren alltid er flinke til å time det med været. Så vi legger alltid sommerferiene våre til et mesterskap, da blir det alltid bra til slutt, gliser Eirik Rosenberg.

«WHITE SHADOW»

MANNSKAP:

Torkjell Valland (skipper) – Bergens Seilforening

Karl Otto Book - Åsgårdstrand Seilforening

Eirik Rosenberg – Bergens Seilforening

Aage Hedegaard Larsen – Bergens Seilforening

Knut Einar Lie Wasbrekke – Haugesund Seilforening

Håkon Sandvold – Haugesund Seilforening

Stian Østlund – Trondhjems Seilforening

Martin Hope – Bergens Seilforening

Stein-Åge Blakstad – Bergens Seilforening

Maren Magda Book – Åsgårdstrand Seilforening

Tredjeplassen i klasse B gikk til Tilt Vihul og hans «Olympic» fra Estland.

WHITE SHADOW: Norske White Shadow tok sølv i B-klassen.

Dramatisk da «Farrari»

på skjær

Skipper Lars Aarum og hans mannskap opplevde alle seileres store skrekk midt

På mesterskapets første race, «Mills Long

på et skjær

RUSCETTA

en

IEuropamesterskapet, der 58 båter og 500 seilere fra en rekke europeiske land skulle kjempe om edelt metall, var det første racet en lang, 30-timers havseilas. Det var her det gikk galt for skipper Lars Aarum, fra Sarpsborg Seilforening, og hans fem medseilere, som vi skal komme tilbake til senere i artikkelen.

– Vi er en kameratgjeng som eier båten sammen. Vi liker å seile ORCi. Vi kjøpte denne båten, en Farr30, egentlig for å seile entype-klasse. Men da klassen ble nedlagt er det ORCi som gjelder for oss, sier Aarum. Sarpsborg-seilerne har vært med i ORCi-mesterskap som EM og VM tidligere, i land som Polen, Sverige og Nederland.

ENESTE LOKALE BÅT

I EM på Hankø var det mange internasjonale båter, mens de fleste norske båtene er fra området rundt indre Oslofjord, som Oslo, Asker og Bærum, samt Vestfold-området, i tillegg til Stavanger og Bergen. «Farrari» var det klart mest lokale innslaget, med hjemmehavn i Skjebergkilen i Sarpsborg, og fem av mannskapet fra Sarpsborg Seilforening, i tillegg til en fra Fredrikstad Seilforening.

– Hankø er rene hjemmebanen for dere i dette internasjonale selskapet?

– Det er for så vidt det, men det er ikke her vi normalt seiler. Det er Skjebergkilen og Singlefjorden som er området vi vanligvis seiler og trener i, sier Aarum. Han forteller at nivået på EM har vært skyhøyt.

– Konkurransen har som vanlig vært knallhard. Det er kun gode seilere her. Det er ingen som er her som ikke seiler fort. På

den siste seilasen gjorde vi for eksempel feil banevalg, og da var det kjørt, sier han, og illustrerer med det de små marginene.

– SMELLER HØYT OG BLIR BRÅSTOPP

Europamesterskapet åpnet med «Mills Offshore Race». Båtene skulle da seile på en 30 timers havseilas fra starten på Hankø, nordover i Oslofjorden, over til vestsiden, deretter sørover og ut mot havet, før de satte kursen mot Sverige. Derfra var det opp mot målgang på Hankø. Det var i dette racet «Farrari» traff på grunn, der de ble sittende bom fast på skjæret.

Aarum forklarer hva som skjedde;

– Det var en blanding av uoppmerksomhet og misforståelser med kartplotteren. Det var en overraskelse som traff oss midt i panna.

Han sier at det ble bråstopp, helt uten forvarsel.

– Vi drev og så på kartplotteren for å finne ut hvor vi var, og mens vi gjorde det smalt det. Det er vel noe av det verste man kan være med på. Det smeller høyt og det blir totalt bråstopp, sier skipperen.

– Blir det tilløp til panikk når slikt skjer?

Fikk bistand fra en av KNS` mediabåter

– Det blir ikke panikk om bord, men det blir en del armer og bein. Først må vi få ned seilet og så må vi få båten av grunn så fort som mulig. Vi var heldige, for det var en mediabåt i nærheten som hjalp oss med å dra oss av skjæret med sine 200 sterke hestekrefter. Det var brutalt, men eneste måten å gjøre det på, medgir Lars Aarum.

– Heldigvis ble ingen av mannskapet skadet, legger han til.

«Farrari» var nødt til å bryte racet, men

fullførte resten av mesterskapet, etter at de først hadde fått heist opp båten på Gressvik Marina for å sjekke skadene.

– Vi fant ut at det er delaminering på skroget, men at vi kunne seile videre i EM. Vi reparerte skadene på blykjølen med sparkel, og det har fungert. Men nå etter mesterskapet blir det en større reparasjon på verksted og en sak for forsikringsselskapet, sier Aarum.

Utover at båten fikk hard medfart på Hankø, har han kun positive ting å si om selve mesterskapet og den idylliske øya i Hankøsundet som mesterskapsarena.

– Det har vært et kjempeflott EM, med sol og pent vær, og fin seilvind hele tiden. Det har vært perfekte forhold, sier Lars Aarum.

«Farrari» endte til slutt på en 15.plass totalt i klasse C, der det var 28 båter med. De fikk også med seg to fine 8. plasser i løpet av de totalt åtte racene i EM.

TOPP TRE KLASSE C:

EM-gull: «Katariina II» med skipper Aivar Tuulberg (Estland)

EM-sølv: ”Matilda 4” med skipper Juss Ojala (Estland)

EN-bronse: ”TEamPro4U) med skipper Patrik Forsgren (Sverige)

Beste norske båt ble «Virginia» med skipper Knut Nygaard fra Stavanger Seilforening. De havnet på 10.plass.

«Det har vært et kjempeflott EM, med sol og pent vær, og fin seilvind hele tiden. Det har vært perfekte forhold»

MANNSKAPET PÅ «FARRARI»: Lars Aarum, skipper (fra venstre), Børre Ørseng, Stian Martinsen, Jonas Monstad og Stian R. Aarum. (Foto: Christian Ruscetta)

ORCi-EM HANKØ

TYSKE "INTERMEZZO" ble europamestere i B-klassen.

KATARIINA II (Estland) vant EM-gull i C-klassen.

BRUNO FINZI, president i ORC, holder tale under avslutningsseremonien.

TYSKE HALTBROCKEN vant EM-gullet i A-klassen.

RUSCETTA

F.V: Sam Haines, Elliot Hanson og Andrew Palfrey var svært fornøyde verdensmestere på Hankø (Foto: Christian Ruscetta)

VANT VM OG SCANDINAVIAN GOLD CUP FOR FØRSTE GANG:

ed en vindstyrke på opp mot 12 sekundmeter og store bølger hadde Storbritannia en klar fordel med sin spesielle optimalisering på båten, og den dro de virkelig nytte av. Britene fikk en vanskelig start på mesterskapet, med 14. plass på den første racedagen. Men siden de kunne stryke sin svakeste plassering stod de igjen med fire førsteplasser, en andreplass og en femteplass, og dro med det i land VM-tittelen foran Bahamas på andreplass, og fram til da regjerende verdensmester Norge på tredjeplass.

– Det er stort. Vi startet mesterskapet elendig, som alle kunne se på resultatlista (14.plass i første race), men vi tok oss kraftig opp. Jeg er stolt over hvordan laget hevet seg siden da, vi bare fortsatte å jobbe på, uten å miste holdningen eller

Mtroen, sier rormann Elliot Hanson, som selv seilte for Storbritannia i OL i Tokyo.

– Dere virker rett og slett uslåelige i denne båten?

– Ja, kanskje vi er det med disse vind-

– Vi har studert og analysert vindforholdene på Hankø. Jeg tenkte på det i går kveld, at virkeligheten er helt identisk med det analysene sier om forholdene her de siste årene. Det var én dag med lite vind, én dag med så mye vind at vi ikke fikk seilt, og resten var det vi kaller «medium jib conditions», med mellom 11-18 knop. Det er en fantastisk arena. Vi har fått nøyaktig det vi ville ha, sier Andrew Palfrey.

En generøs Elliot Hanson ønsker også å hylle de argeste rivalene Bahamas og Norge.

ANDREW PALFREY, VERDENSMESTER I 5.5 METER

forholdene vi har hatt her. Det er litt verre i roligere vær, så det får bli hjemmeleksen vår til neste sesong, smiler Sam Haines.

– Forholdene vi har hatt under VM, med mye vind og bølger, har altså vært perfekte for dere?

– Gratulerer også til de andre gutta. Topp tre båtene var superjevne i seilingen sin, de seilte fantastisk, og det har vært en stor glede å konkurrere med dem denne uka, sier Hanson.

Britene vant ikke bare VM-pokalen. De tok seieren også i Scandinavian Gold Cup i forkant av verdensmesterskapet på Hankø. Dette er faktisk første gang et britisk lag vinner gullpokalen.

«Hankø er en fantastisk arena. Vi har fått nøyaktig det vi ville ha!»

PALLEN med Storbritannia, Bahamas og Norge.

DET BRITISKE LAGET PÅ «THE JEAN GENIE» var overlegne under verdensmesterskapet på Hankø.

PÅ SPØRSMÅL om hvordan det var å vinne VM svarte Sam Haines (høyre) med typisk britisk humor og glimt i øyet, "God Save the Queen".

Nergaard: – Det var røft der ute

Regjerende verdensmester Kristian Nergaard var på forhånd en av de naturlige favorittene i verdensmesterskapet på hjemmebane.

Ikke bare har han vunnet VM flere ganger tidligere. Han gikk også inn i konkurransen for å forsvare VM-tittelen. I tillegg seilte Nergaard nærmest i sin egen bakgård, på hjemmebane på Hankø. Men med så mye og sterk vind som preget VM var det rett og slett lite å få gjort med Storbritannia, som har en båt spesielt optimalisert for nettopp slike forhold.

– Hva engelskmennene gjør kontrollerer ikke vi, for når det blåser mye går de fortere. Blåser det under fem sekundmeter står de helt stille. Vi har mer allroundbåter. Men engelskmennene

seiler bra, de er proffe og veldig flinke folk. Rormannen seilte jo laser for Storbritannia i Tokyo, sa Nergaard til Seilas da det nærmet seg finaledag.

litt skuffet over at VM mistet noen race, men hadde også forståelse for at man valgte å sende seilerne inn før alle race var seilt, da det blåste som verst.

- Det pleier å blåse på Hankø, men at vi har fått et sånt værsystem som har gitt oss så mye vind over så lang tid er jo litt synd da, sier Nergaard.

Den kraftige vinden ga arrangørene problemer, og alle de planlagte racene kunne ikke gjennomføres. Nergaard var

– Det var vel såpass mye vind der ute at skal man ta hensyn til hele feltet ble det litt for tøft å fortsette. Jeg hadde gjerne tatt en til, men det var tøft der ute. Det blåste 12 sekundmeter og var røff sjø, så det var mange som fikk problemer der ute, sa han etter å ha

«Jeg hadde gjerne tatt en til, men av hensyn til hele feltet ble det litt for tøft å fortsette»

KRISTIAN NERGAARD

kommet inn fra banen litt tidligere enn det som var meningen.

På lensen var det til og med en rekke båter som valgte å ikke sette spinnaker.

– Er dette et tegn på at man er helt på grensa?

– Nå er det mange som ikke har fått seilt og trent den siste tiden pga. covid, og da er man ikke klare for en sånn regatta som dette. Men det er en fordel å ha spinnakeren oppe også, da går man mer med surfene. Og man får mindre trøkk på riggen ved å holde farta nedover, mener Kristian Nergaard.

SØLV MED BISMAK FOR BAHAMAS

Bahamas lå lenge godt an i VM, og hadde ledelsen helt til siste konkurransedag. Der måtte de til slutt gi tapt for sine britiske rivaler. Skipper Mark Holowesko var tydelig ikke helt fornøyd med sølvmedaljene, selv om han gjorde sure miner til slett spill overfor Seilas.

– Å vinne sølv burde føles bra, men jeg står her med en bismak i munnen. Vi ledet helt til den siste dagen. Men vi burde vel egentlig være glade for sølvet, for det har vært en veldig tøff regatta. Overall er vi vel ganske glade, men det er litt skuffende at vi gikk inn til siste dag uten at vi maktet å beholde førsteplassen, sier Holowesko.

– Dere følte dere hadde gullet i lomma?

– Nei, vi hadde ikke gullet i lomma akkurat, for det er veldig vanskelig å konkurrere med britene i mye vind. Vi hadde fordelen når det var lett vind. De hadde fordelen i mye vind. Sånn er det. De vant til slutt, helt fair. Man må være klar for alle forhold. De fortjente å vinne VM-gullet, og de to siste racene deres var dessuten overlegne, sier Holowesko, som forteller at han har vært på Hankø tidligere, mange år tilbake.

– Første gang jeg var på Hankø var i 1979, som crew member. Så dette er min andre regatta her siden da. Det er virkelig et fantastisk sted, veldig flotte seilforhold, og flott vær. Menneskene her har vært fantastiske. Dette er et flott og vakkert sted, som jeg gjerne kommer tilbake til når jeg får mulighet, sier Mark Holowesko.

«GIRLS ON FILM»

Louise Morton er skipper på den britiske båten «Girls on film» der hun har med seg Annie Lush og Hannah Diamond. De tre jentene klarte akkurat

MARK HOLOWESKO, BAHAMAS

å innfri målsetningen de satte seg før mesterskapet.

– Vi hadde et håp om å klare å komme blant de ti beste båtene, sier Louise. Og

«Girls on film» kom til slutt på 10.plass.

Det er Louises ektemann som har bygget 5.5-meteren, som hun ikke kan få fullrost nok.

– Det er første gang vi konkurrerer i denne 5.5 båten. Vi har kun hatt trent med den hjemme i Cowes. Det er en nydelig båt å seile. Den er helt ny, og det er mannen min som har bygd den, sier hun.

– Hvordan har det vært å seile på Hankø?

– Det er veldig gøy. Vi har hygget oss veldig her. Det er veldig bra baner, det har vært skiftende forhold og veldig spennende racing. Med ganske korte etapper blir det hektisk og tette race, sier hun. Det er mye action med disse båtene, så det blir ikke mye tid til å slappe av.

– Kan man sammenligne seilforholdene på Hankø med Cowes?

– Vel, i dag regnet det, så det er jo veldig likt Cowes, smiler Louse, og fortsetter;

– Det er skiftende forhold, men lite tidevann i forhold til England.

– Kan du forklare hvor navnet «Girls on film» kommer fra?

– Mannen min liker å kalle opp båtene han lager etter ulike sanger. Som dere kanskje skjønner er navnet «Girls on film» tatt fra bandet Duran Duran, smiler Louise.

– Jeg syns Norge er fantastisk. Jeg har vært her før, men det er første gang jeg seiler her, sier Louise, som forteller at hun, Annie og Hannah er gode venner som seiler masse sammen hjemme i England. Etter VM dro de tilbake til hjemlandet for å seile andre båter enn 5.5m.

«Det er litt skuffende at vi gikk inn til siste dag uten at vi maktet å beholde førsteplassen»

Fredrikstadguttær vant Drake-klassen

på hjemmebane

Fredrikstad-båten «Deja Vu» med Paal Berg, Per Olav Bernhardsen og Øystein Thorup, vant Drake-klassen i Grundig Hankø Race Week Classic.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Paal Berg og Per Olav Bernhardsen er begge fra Fredrikstad Seilforening, og de hadde med seg Øystein Thorup fra Kongelig Norsk Seilforening i Hankøregattaen, der de kjempet i toppen gjennom alle de sju racene. De vant de første tre racene, og hadde i tillegg to andreplasser og to tredjeplasser. Den dårligste plasseringen ble strøket.

– Det endte med at vi strøk en tredjeplass, så det er riktig observert at vi har kjempet i toppen hele tiden, smiler Paal Berg, med en dårlig skjult hentydning til at laget har levert godt fra seg, når en tredjeplass er den dårligste plasseringen gjennom regattaen.

– Vi har vel hatt god kontroll hele veien, men det skal seiles, og mye kan skje i seiling, det vet vi jo litt om, fortsetter Paal Berg.

«Når man jobber på under litt ekstreme forhold får man samtidig ekstra krefter»

HARALD HILDE

Per Olav Bernhardsen var meget fornøyd med å vinne på hjemmebane.

– Dette var fantastisk selvfølgelig. Friskt Hankø-vær kan jo ikke bli bedre, bra konkurranse og god stemning. Det er herlig å seile sammen med disse gutta, sier han.

Paal Berg og Øystein Thorup har seilt sammen i flere sammenhenger, også internasjonalt.

– I tillegg har jeg og Per Olav seilt masse sammen i jollemiljøet, men det begynner riktignok å bli noen år tilbake. Vi kjenner hverandre godt alle sammen, sier Paal.

Øystein Thorup mener at Per Olavs lokalkunnskap kom godt med i regattaen.

– Vi har seilt her ganske mye, men det er vel mest Per Olavs hjemmebane. Det hjalp en god del. Det har vært utrolig

moro, sier Øystein.

– De beste drakeseilerne er her, i hvert fall blant de som satser. Så konkurransen har vært bra, sier Per Olav.

Det var flere fra Fredrikstad som hevdet seg i Drake-klassen. På andreplass var Fredrikstad-mannen Fredrik Prydz mannskap på «Snow White» fra Lillehammer Seilforening, mens på tredjeplass kom «Nini Roll», med Steinar Basberg, Christian Hertz og Alexander Ferner, alle fra Fredrikstad Seilforening.

SØRLENDINGER FIKK TRØBBEL

I Soling-klassen var det et sørlandslag som til slutt sikret andreplassen. Båten "nu.." med skipper Harald Hilde fra Tvedestrand Seilforening. Giorgios Nikoltsis fra Grimstad Seilforening og Kristian Vale fra Arendals Seilforening var lenge i føringen i klassen, men det ble litt dramatisk da fallet løsnet ute på banen, og mannskapet måtte fikse problemet kjapt i mye sjø og vind.

– Fallet løsnet og gikk rett til topps,

så da var vi plutselig uten spinnaker i ett race. Men vi klarte likevel å berge andreplassen, smiler Harald Hilde.

Det var mye vær ute på banene, og

ikke nødvendigvis en enkel oppgave å løse problemet der og da, men mannskapet fikk det til likevel.

– Det ble en liten tur opp i masta der ute for å hente fallet. D utsatte racet litt, så vi fikk tatt det ned, og ble klare. Så vant vi det siste racet etterpå, gliser Hilde fornøyd.

– Å klatre opp i masta med så mye bølger og vind kan jo ikke ha vært enkelt?

– Det gikk i grunn greit, det var ganske stabilt. Vi la en løkke på fokkefallet og fikk dratt det ned, sier Hilde, og innrømmer at når man jobber på under litt ekstreme forhold får man samtidig ekstra krefter.

– Adrenalinet koker litt da, sier han.

– Det er jo ikke en enmannsjobb, men en teamjobb. Mannskapet jobbet godt sammen. Vi liker oss jo litt i mye vind, og syns det er spesielt moro i mye vind. Da er det litt enklere for oss, sier Hilde.

F.V: Per Olav Bernhardsen, Paal Berg og Øystein Thorup var glade vinnere av Drake-klassen i Grundig Hankø Race Week. (Foto: Christian Ruscetta)

HARALD HILDE fra Tvedestrand. (Foto: Christian Ruscetta)

i samme

Vest og

i måtte drive med litt aktiv rekruttering da resten

laget

ferieavvikling. Vi etterlyste noen som ville seile med oss, fortrinnsvis damer, og så vi fikk med oss to veldig trivelige damer i Maria og Ranveig fra henholdsvis Bergen og Stavanger, sier Camilla Foss Hansen. Hun og Ane Berg Tomter kommer fra Oslo Seilforening,

og er fast mannskap på Expressen «Regattamaskinen Asbjørn». Maria Valding Seilm representerer RAN Seilforening og Hjellestad Seilforening, mens Rannveig Vedholmen kommer fra Stavanger Seilforening. Dermed var vest og øst samlet i skjønn forening, for å

VEST OG ØST I SAMME EXPRESS: Rannveig Vedholmen, Maria Valding Seim, Ane Berg Tomter og Camilla Foss Hansen.

delta i Express-klassen i Modern-delen av Grundig Hankø Race Week.

– Dere reiste altså over fjellet ene og alene for å være med på Grundig Hankø Race Week?

– Ja, og her har det vært god stemning, bratt læringskurve, og vi har i grunn utviklet oss veldig, sier Maria.

– Er du en erfaren seiler fra før?

– Ja det vil jeg si. Jeg ble jo sparket opp i en optimist mot min vilje da jeg var liten. Men jeg har aldri vært på Hankø Race Week før. Det svarer virkelig til ryktene, et skikkelig trivelig sted, sier hun.

Rannveig nikker og er helt enig under den stekende sola på brygga.

– Det er en drøm å få komme her. Det er litt annerledes her enn på vestlandet, sier Rannveig.

– Vi er vant til litt mer vind, men det har jeg jo skjønt kan skje her også, sier hun.

– Vi er glade for alt som er oppholdsvær. Vi føler jo at vi har kommet til Syden, så det er vi veldig godt fornøyd med, legger Maria til.

Høsttakkefest:

arbeid gjennom sesongen. Medlemsmøte:

november i Huk Aveny

medlemmer

velkommen. Tema for møte blir annonsert på kns.no.

D5LA Kveldskurs:

november

DESEMBER Medlemsmøte:

november 2022

februar 2023

Torsdager 17:30-20.45. Påmelding på kns.no. Sesongavslutning for KNS seilsportsenter med premieutdeling:

desember

Huk Aveny

medlemmer

velkommen. Tema for møte blir annonsert på kns.no.

with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA DISCOVER MORE:

STERK 7.PLASS I GULLFINALEN I TEXAS

Sverre Langaas-Holt seilte inn til en kjempesterk 7.plass i gullfinalen i ILCA 6 Youth World Championship i Houston, i skarp konkurranse med 51 andre seilere. Jens Kaastad Ørjavik fra Bundefjordens SF kom på 20. plass i gullfeltet. Italienske Mattia Cesana vant, foran svenske Erik Norlèn på andreplass og Caleb Armit fra New Zealand på tredje.

Sverre forteller at han er fornøyd totalt sett med gjennomføringen og innsatsen.

– Jeg er positivt overrasket og holder godt følge med de beste. Men jeg gjorde noen feil, der jeg for eksempel hadde en dobbel kullings i det andre racet, sier han, og forteller mer om forholdene i den amerikanske sørstatsbyen;

– Vi seilte på solgangsbrisen med gode 16 knop de fleste dagene når det var sol og ikke stormer. Det var varmt, 35 grader med 38 som høyeste temperatur. Men Houston Yacht Club var veldig flinke til å gjennomføre mesterskapet. Det

RESULTATER:

Theodor Middelthon (Stavanger Seilforening) 36.plass

Sverre Langaas-Holt (KNS) 81.plass

Jens Kaastad Ørjavik (Bundefjorden Seilforening) 84.plass

Carl Ferdinand Juell-Bergan (Sandefjord Seilforening) 141. plass

var en superfin opplevelse, sier Sverre Langaas-Holt.

TRE ILCA-SEILERE FRA KNS I THESSALONIKI, HELLAS

Sverre seilte inn til 18. plass av 71 seilere i gullfeltet i Europamesterskapet for

juniorer i ILCA6, som ble arrangert i greske Thessaloniki tidligere i sommer. De to andre KNS-seilerne som deltok var Nilas Goa Diab, som seilte inn til 57. plass i sølvfeltet, og Olav Grønlund, som tok en 11. plass i bronsefeltet.

U21 VM I PORTUGAL

Sverre gikk i løpet av sesongen over til OL-klassen ILCA7 (Standard) og seilte i slutten av august ILCA U21 World Championships 2022 i Vilamoura, Portugal.

Etter at han avsluttet sin karriere i ILCA6 med å bli norgesmester, reiste han til Portugal for å konkurrere med de «store gutta». Etter å ha trent en ukes tid i ny båt uttalte Sverre at han syntes det var litt vanskelig, med mye høyere fart og større startfelt med 80 båter på linja, men veldig gøy. Forholdene i Portugal var utfordrende med lite vind men mye strøm og bølger. Av de 158 deltagerne i U21-VM var det fire nordmenn med.

Gull og sølv til KNS i ILCA-NM

Iaugust arrangerte Christianssands Seilforening Norgesmesterskap for ILCA

4, 6 og 7. KNS hadde med en rekke seilere i klassene ILCA 6 Herrer, ILCA 6 Damer, ILCA 4 Mix og Master. Sverre Langaas Holt tok NM-gull i ILCA6 Herrer, mens Una Bryhni Utheim ble beste jente i ILCA 4 Mix, og tok NM-sølv. Det ble gjennomført totalt 10 seilaser på banen i Kristiansand i strålende sørlandsvær, men med krevende, vekslende vind og strøm.

Dette var et aspekt som gjorde seilasene ekstra spennende. Resultatene for de øvrige KNS-seilerne som var med:

ILCA 6 HERRER

6. Nicklas Høst-Verbraak

7.Nilas Goa Diab

12. Olav Grønlund

15. Mikkel Jansen

17. Vuk Apic

ILCA 6 DAME

7. Marthea Haaland Tjore

8. Linn Noak

ILCA 4 MIX

9. Mette Aabye

10. Vilde Bjørland

11. August Sjursen-Eriksen

MASTER

8. Marcus Hillig

9. Christian Henrik Berg

HERRER: Premieutdeling ILCA 6: Sverre Langaas Holt (gull), Oscar Nøttingnes Skovly (sølv), og Erik Bøen (bronse)

KNS har også tatt en rekke medaljer i andre norgesmesterskap i 2022:

11:Meter: Gull - Kjell Inge Heiberg om bord på SSL Team Norway fra Drøbaksund SF, Sølv – Iver Waalen om bord på Team Wanda fra Asker SF, Bronse – Kyrre Tjøm om bord Spin fra Tønsberg SF.

H-Båt: Bronse - Martin Tobiasson og Johannes Goa Ludvigsen om bord på Langbein fra Arendals Seilforening.

Yngling: Gull: Hermann Horn-Johannesen, KNS, sammen med Espen Stokkeland – Færder SF og Paul Davis – Asker SF. Sølv: Kristoffer Spone, Kristian Nergaard og Christen Horn Johannessen. Bronse: Terje Wang, Christian Rieder Sammen med Pål Prøitz – Boxvike Sägelsällskap

Soling: Gull. Eivind, Karianne og Sigurd Melleby. Sølv: Stian Bergsbakk om bord Orca – Oslo SF. Bronse: Simen Granviken om bord Fetter Fart fra Ran SF.

ILCA 4: Sølv: Una Bryhni Utheim

ILCA 6: Sverre Langaas-Holt

ORCi: Klasse A og B: Lillan Agrup og Petter Haugelund om bord på Game fra Asker SF. Klasse C: Gwenael Berthet om bor på Hotshot fra Bundefjordens SF.

Waszp herre: 1. Anders Hylen Klippenberg 2. Jacob Wærsten

Windfoil: 1. Sebastian Wang-Hansen

iQFOiL OL Herrer: 1. Endre Funnemark. 2. August Landmark. 3. Christian Linnerud

iQFOiL OL Damer: 1. Mina Mobekk. 2. Oda Sverre

iQFOiL U19 Gutter: 1. Johan Fiskvik Mjøen. 2. Jesper Syverstad Schultz. 3. Gaspar Klafstad

iQFOiL U19 Jenter: 1. Maya Gysler. 2. Amanda Siem. 3. Oline Lønnum

iQFOiL U17 jenter: 1. Helene Lønnum

iQFOiL U17 Gutter: 1. Felix Dybdahl. 3. Johan Kandari Bleikvin

iQFOiL U15 jenter: 1. Ane Fisk Mjøen

iQFOiL U15 gutter: 1. Axel Espeli-Blankholm

X-35: Gull: Maverix KNS med Aleksander Hylen Klippenberg, Anders Hylen Klippenberg, Sigurd Tveit, Emil Bauck, Daniel Andersen, m.f.

Killing: Gull: Kristian og Kalle Nergaard. Sølv: Kristoffer og Fabian Spone. Bronse: Christen og Stina Sophie Horn Johannsen

PALLEN: Una Bryhni Utheim (til høyre) tok sølv i ILCA4 Mix, Ana Emilie Winther tok bronse og Vetle Støen tok gull

Vant NMtittelen i

Skipper Alexander Klippenberg og hans mannskap ombord på

«MAVERIX» varmet opp til ORCi-EM med å vinne NM-gull i Norgesmesterskapet for X-35 i Åsgårdstrand. «MAVERIX» seilte svært stabilt og godt i hele mesterskapet. Med tre førsteplasser, fem andreplasser, èn tredjeplass og èn fjerdeplass som ble strøket, i løpet av de ti racene, holdt det til en suveren totalseier.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

MAVERIX VANT NM I X-35 I ÅSGÅRDSTRAND. FOTO: Bror Sonne/Seilmagasinet

–Det var en sammensveiset gjeng som nå kjempet om seieren, ifølge skipper Klippenberg.

– Laget og båten har fungert bra. Vi seilte i ORCi-NM med det samme laget, som vi også skal konkurrere med i EM på Hankø, sa Klippenberg etter Norgesmesterskapet.

– Vi har alle seilt jolle tidligere, og nå har vi kommet sammen for å satse litt i storbåt, sier han.

På slutten av NM-regattaen følte de seg som et velsmurt maskineri. Målsetningen i NM var først og fremst å få en god gjennomkjøring til EM i ORCi, men selvsagt deltar ikke denne gjengen i en konkurranse uten å skimte edelt metall i horisonten.

– Vi seilte NM i fjor der vi kom på en bitter fjerdeplass. Derfor var målet pallen i år, sier Alexander Klippenberg.

Han mener at nivået i mesterskapet

var veldig bra, og at det var tett i toppen.

– Det ble mange tette dueller, og det var vanskelig å vinne race, sa han.

Under mesterskapet i Åsgårdstrand var det to dager med medium pluss vind, og veldig skiftende værforhold, og to dager med lite vind.

– Du hadde med deg et erfarent lag med mange drevne seilere. Hvordan er det å styre dem?

– Det har vært litt krevende til tider, men vi har jobbet veldig mye med kommunikasjonen, og hvordan seile båten som et lag. På slutten av regattaen følte vi oss som et velsmurt maskineri, sier Alexander Klippenberg, som hadde med seg følgene mannskap; Morten Andreas, Tomas Mathisen, Anders Hylen Klippenberg, Sigurd Tveit, Emil Bauck, Daniel Andersen og Mads Severin Hassum-Olsen.

MARTIN MOE OG BJØRN VADHOLM KNIVER OM FJERDEPLASSEN

Andre- og tredjeplassen ble okkupert av de to Bergens-lagene «Himlaleite» fra

Askøy Seilforening, med skipper Torbjørn Halvorsen, og «Stjernebris» fra Bergen Seilforening, med skipper Ola Mathias jr. Johannessen.

Fjerdeplassen ble en ren duell mellom Martin Moes «Vortex» og Bjørn Vadholms «Barcarole op. IV». Den duellen vant Martin Moe med knappest mulig margin. Det ble poenglikhet med rivalen Vadholm, men Moes lag vant fordi de hadde flere førsteplasser. Moe hadde som vanlig ingen kommentarer til pressen etter seilasen, mens Vadholm var mer enn villig til å si noen ord;

– Det har vært veldig fint her. Åsgårdstrand hadde fin kontroll, og vi klarte å få våre 10 seilaser. Det var veldig moro, på fine baner, sier Vadholm.

Martin Moes lag består av Daniel Aase, Kristian Skard, Iselin Koksvik Dahl, Niclas Jacobsson, Hans-Petter Haugstad og Mikael Ervamaa.

Bjørn Vadholms lag bestod av Jan Schanke Jørgensen, Alexander Holst, Rune Tønnesen, Ivar Arne Børset, Bård Sætre og Bjørn Hansen.

En velfortjent hedersregatta for HERMAN LINGE

Årets Norgesmesterskap for Soling og Yngling var dedikert Herman Linge, med tittelen «Linge Memorial Soling and Yngling Norwegian Open Championship 2022».

AV KRISTIAN FODSTAD, ORGANISASJONSANSVARLIG

Regattaen ble avholdt i Bundefjorden med Huk Aveny 1 som base. Tidspunktet var midt i august, og med kombinasjonen Bundefjorden og august var det nok mange som tenkte dette ville bli nok en «drive regatta» innerst i fjorden. Men slik ble det ikke. 17 Solinger og 20 Ynglinger fikk gjennomført seks flotte seilaser. Riktignok måtte fredagens tune-up seilaser avlyses da det ikke var vind, men desto bedre forhold fikk vi de to neste dagene under mesterskapet.

Flere av Norges mest meritterte seilere

I anledning Linges 100-års jubileum var det flere av Norges mest meriterte og kjente seilere som hadde blinket ut denne regattaen før årets sesong. I Soling-klassen skulle tidligere OL-seilere duellere. Bronse laget fra Sydney OL 2000, med Herman Horn-Johannessen, Espen Stokkeland og Paul Davis, hadde fått låne sin medaljebåt som til daglig er utstilt i Oslofjordmuseet i Vollen. Dag Usterud hadde fått med seg sin gamle makker Børre Skui, i tillegg til Terje Sorteberg, som i sin tid kjempet om medalje under OL i Los Angeles i 1984. Et annet sterkt meritert lag var Kristoffer Spone som hadde med seg Kristian Nergaard og Christen Horn-Johannessen. I Ynglingklassen var det også en god bredde med meriterte seilere som stilte til start. Melleby-familien, med Eivind, Karianne og Sigurd var både sterkest på papiret og ute på banen, og med jevn god seiling tok de en flott NM-gullmedalje. Det var stor glede å se Asker-seileren Erling Landsværk tilbake på regattabanen, selv om han med mannskapet ikke nådde helt opp. Terje og Hans Wang stilte opp i henholdsvis Soling og Yngling klassen, to personer som sto Herman Linge nær. Terje glimret til med en bronse med Christian Rieder og Pål Prøitz med på laget.

NYDELIG LØRDAGSVÆR

Lørdagen viste seg fra sin beste side; med varme, nærmest skyfri himmel, glitrende sjø, og med 5-6 m/s sønnavind. Nydelige forhold og fire seilaser ble gjennomført som ønsket. KNS, med Lloyd Tunbridge som banesjef, brukte dronebøyer. Disse fjernstyrte bøyene er svært effektive for å legge om baner på svært kort tid, samt

få riktige lengder på banen. De gamle ringrevene som hadde pusset av støvet på sine tilårskomne Linge-båter var svært imponert over hvorledes en «moderne regatta» nå arrangeres til sammenlikning fra bare få år tilbake. Aleksander Karlsen ombord i startbåten «punchet» resultatlister fortløpende slik at deltakerne selv hadde full kontroll hvorledes de lå an til enhver tid.

Etter endt seilas lørdag var det duket for sosial tilstelning på bryggen i Huk Aveny 1. Stort telt var satt opp, og vår KNS sponsor Pernod Ricard vartet opp med aftersail gin drinks, før 130 gjester kunne sette seg til bords. Sosialansvarlig Ellen Authén hadde ordnet med både proffe kokker og nok med god drikke. Øivin og Martine, barna til Herman Linge, samt et knippe venner og kolleger av Linge, var også invitert til middagen. Taler ble holdt og bilder fra dagens seilaser og Linges virke ble vist på stort lerret i teltet. Høy stemning og stor glede dabbet ut ved midnatt. De fleste hadde sett værmeldingen for søndag.

TOK DIREKTE KONTAKT MED METEOROLOGISK INSTITUTT

Søndagen satte undertegnede Kristian Fodstad som regattasjef på en ordentlig prøve. Det var spådd lyn og torden, og lynkartet viste en sterk byge over Skagerak som beveget seg raskt nordover med 15 m/s i front. Det var ikke noe ønske å sende båtene ut i Bundefjorden med det været i anløp. AP ble satt på land, men noe uvær

var ikke å skimte. Med i startbåten sto Bjørn Hildan – en som har vært med en seilerdag før. Han foreslo å ringe direkte til Metrologisk Institutt for å få oppdaterte varsel nærmest minutt for minutt. MI avblåste lynvarselet etter en times tid og båtene ble sendt ut på banen. To flotte seilaser ble avholdt i 10-12 m/s. Sjeldent mange blide fjes og brede glis der båtene suste forbi målbåten. Der viste bronselaget fra Sydney sine gamle kunster og sikret gullet foran Kristoffer Spone og Terje Wang. I Ynglingklassen fikk Kina Christiansen æren av å henge sølvmedaljene på Erik Holter, Gunnar Velten og Stian Bergsbakk og bronsemedaljene på Joakim Skovly, Kjell Eirik Irgens Henanger og Simen Granviken, etter at familien Melleby sikret seieren allerede etter femte seilas.

Arrangementet var en stor suksess både på vann og på land, og vi tror alle at Herman Linge hadde vært stolt av å se så mange flinke seilere i hans flotte båter delta under slike forhold. Leder for den internasjonale Yngling klasseklubben, Walter Baumgartner, deltok i regattaen og hadde kun en ting å sette fingeren på - det ble for mye god vin på lørdag! Solingklubben annonserte prompte etter avsluttet arrangement at de ønsker KNS til å søke om å avholde VM i 2024. Og til slutt en stor takk til Christian Rieder, leder av Oslo Soling klubb, for å være pådriver og kaffesponsor!

– Helt vidunderlig å konkurrere i Soling igjen

Herman Horn-Johannessen fikk et flashback tilbake til Sydney-OL

da han ble gjenforent med sine to bronsevinner-makkere Paul Davis og Espen Stokkeland i en Soling under Norgesmesterskapet i Oslo. Og de gamle olympierne slo selvsagt til med NM-gull.

Tro det eller ei, men det var faktisk første gang de tre seilerne konkurrerte sammen i en Soling igjen, siden de vant bronsemedalje i Sydney for 22 år siden.

– Jeg hadde faktisk ikke trodd at det skulle skje igjen, at vi tre skulle sitte sammen i en Soling igjen, sier Herman Horn Johannessen. Han fikk umiddelbart et flashback til de olympiske lekene i det de tre var oppe i båten under NM.

– Alt var likt som Sydney. Det ble

sagt og gjort det samme om bord. Jeg må innrømme at jeg ikke husket alt fra den gangen, men teknisk og kommunikasjonsmessig var det som å komme 22 år tilbake i tid. Vi er riktignok ikke like raske lenger, men etter de første løpene begynte vi å bli både kjappere og litt bedre, både

vi og konkurrentene våre, sier Herman. Han har bare en ting å si om å komme om bord i Jan Herman Linges legendariske båt sammen med sine gode venner og makkere;

– Det var rett og slett fantastisk! Det var helt vidunderlig å konkurrere i Soling igjen!

Så bitt av basillen ble Herman etter opplevelsen, at han faktisk nå er i ferd med å kjøpe seg en Soling.

– Jeg har lagt inn bud på en Soling som jeg skal kjøpe sammen med en kamerat, og høyst sannsynlig får vi treff. Egentlig var tanken å ha en Soling for å kose meg i skjærgården, men det blir isteden en regattabåt, sier Herman.

– Når OL-bronsevinnerne møtes for å delta i et norgesmesterskap, er det da kun gull som gjelder? Eller visste dere at nivået var skyhøyt, med mange sterke konkurrenter, og at det ville bli en vanskelig oppgave?

– Begge deler. Målet var definitivt å vinne. Vi føler jo at vi kan dette. Men det var mange gode konkurrenter, så alt kunne helt klart skje. Vi var jo litt usikre på hvor mye de andre konkurrentene husket av Soling-seiling. De andre konkurrentene har vel ikke seilt mye soling de heller, verken Dag Usterud, Kristian Nergaard eller Terje Wang hadde seilt Soling på mange år. Så alle var nok litt treigere enn de var i sine glansdager, sier Herman.

Selv om han ikke har seilt Soling sammen med Paul og Espen på mange år, sitter det tydeligvis igjen mye i ryggmargen fra den gang man var et hardtsatsende team.

– Etter åtte år med intens reising og seiling sammen, så husker man ganske godt. Vi har jo alle tre seilt mye, selv om vi ikke har seilt sammen i de 22 årene. Ingen av oss har jo sluttet å seile. Paul har jo seilt Soling-VM 10-15 ganger siden OL, sist i 2019, og han har blitt verdensmester flere ganger, sier Herman.

Paul Davis er canadier fra Toronto. For de som stusser over at en canadier seilte for Norge i OL, kommer Herman med en forklaring;

– Paul giftet seg med Marianne With og kom til Norge midt op 1980-tallet som seilmaker. Han jobbet for Christen With, Mariannes bror. Paul utviklet blant annet 4.70-seil og Soling-seil. Han ble norsk statsborger, og begynte etter hvert å seile sammen med oss.

Paul og Mariannes barn ble med over til Canada da de var i 12-13 års alderen, men kom tilbake til Norge og bor i dag i Oslo.

– Pauls sønn, Robert, var coachen vår under NM. Han hadde med matpakker til oss på vannet, og kom med gode innspill, sier Herman, og røper samtidig at Robert kommer til å være stand in for sin pappa under Mesternes Mester, da Paul er opptatt med jobb.

– Han er på Sri Lanka der det er en svær fabrikk for One Design-seil, så det kom han seg ikke unna, sier Herman. Dermed stiller Robert opp. Han er selv en dreven seiler, og har deltatt i to OL-kampanjer for Canada, men klarte så vidt ikke å komme til OL.

– Du, Espen og Paul seilte altså sammen for første gang i NM siden dere vant OL-bronse. Mange vil kanskje synes det er rart at et historisk OL-lag fra Sydney ikke har seilt sammen siden da?

– Ja, vi har faktisk ikke seilt sammen siden den gangen. Men vi har jo hatt god kontakt. I og med at Paul bor i Canada ses vi jo ikke ofte, men han kommer innom på jobben årlig når han er i Norge. Espen ser jeg ofte, både om vinteren og sommeren. Vi seiler jo mot hverandre for det meste, sier Herman.

Under NM var det Helly-Hansen båten med Kristian Nergaard, Kristoffer «Koffer» Spone og Hermans lillebror Christen Horn Johannessen som ble den nærmeste konkurrenten.

– Hva var viktigst for deg personlig?

Å vinne NM-gull, eller å ikke bli slått av broren din?

– Det er deilig å slå bror, og det gjelder enten du spør han eller meg. Det blir jo jevnt fordelt etter hvert. Han har jo slått meg oftere enn jeg har slått ham de siste årene. Vi er jo vant til å bli slått av hverandre. Heldigvis er det ikke sånn at den ene slår den andre hele tiden, smiler Herman.

Han innrømmer at brødrene har konkurrert i absolutt alt siden de var små, noe de fleste søsken med et visst iboende konkurranseinstinkt kan kjenne seg igjen i.

– Jeg var best i alt da vi var små, naturlig nok siden jeg var tre år eldre. Men da Christen ble 16-17 år begynte dette å jevne seg ut, sier Herman.

Han syns Norgesmesterskapet i Soling og Yngling ble en stor suksess, og koste seg gjennom hele helgen.

– Det var veldig, veldig bra. Det er klart at når man får sånne forhold som vi fikk, skal det godt gjøres at det ikke blir et bra arrangement. Men det er mye som skal klaffe. Arrangementsteknisk, med riktig banelegging og sånn, ble gjort veldig riktig av KNS. Det ble også veldig bra med teltet på land. Jeg syns det var utrolig morsomt å seile mot - og prate med - de gamle solingseilerne og konkurrentene igjen. Det var rett og slett moro å høre gamle historier, og både juge og skryte litt, gliser Herman Horn Johannessen. OL-bronsevinner – og fersk Norgesmester i Soling.

F.V: Christen Horn Johannessen, Kristian Nergaard, Kristoffer Spone, Paul Davis, Herman Horn-Johannessen, Espen Stokkeland, Christian Rieder, Terje Wang og Pål Prøitz. Foto: Cathrine Gjerpen Størmer

«De er ganske like og endrer seg ikke så veldig mye ombord. Man skal jo gjøre de oppgavene man har uansett»

Melleby-familien seilte inn til NM-gull

Et mer familiært NM-gull enn det som ble vunnet i Yngling er det ikke mulig å få. For i den godt over 40 år gamle båten «Hotline», som gikk til topps i Yngling-klassen i NM, bestod mannskapet av far, mor og sønn.

et er ganske kult å vinne NM-

gull sammen med foreldrene dine, smiler Sigurd Melleby. Den unge seileren satt på Kielfergen på vei hjem fra Åpent tysk mesterskap da mamma Karianne var på tråden. Her ble han spurt om han ville være med å seile NM i Soling

og Yngling.

– Han kom jo knapt av fergen før han ble plassert rett i Ynglingen, ler mamma Karianne Melleby.

Etter litt betenkningstid valgte Sigurd å droppe den planlagte Norgescupen i

Sandefjord, for å være med foreldrene på NM. Som pappa Eivind Melleby hadde spurt retorisk; «Er det ikke morsommere å bli norgesmester?». En slik mulighet kunne ikke Sigurd la gå fra seg, han kommer tross alt

fra en stor seilerfamilie spekket med konkurranseinstinkt.

Og den selvsikre kommentaren før mesterskapet skulle vise seg å holde stikk. For Melleby-båten gikk til topps.

– Jeg tenkte med en gang at vi skulle ha som mål å bli norgesmestre. At vi hadde en god sjanse. Pappa er jo veldig flink. Mamma er også veldig flink, og vi kjenner hverandre godt, og har et godt samarbeid, sier Sigurd.

– Det var mange i familien som kunne stille, men det ble lissom ikke noe mer prat rundt det, helt til Eivind tok ansvar for to uker siden, og meldte på den gamle båten. Denne båten er fra 1970-tallet, men vi kjøpte den tidlig på 1980-tallet. Den ligger vanligvis på Hvasser, der vi har hatt den i førti år. Da KNS annonserte at det var Linges Memorial tenkte vi at «Hotline» bare måtte stille med et lag fra familien, sier Karianne.

Hun forteller at det på Hvasser er et sted mellom 15-20 Ynglinger som seiler om sommeren, og det arrangeres regattaer lørdag og søndag, og trening på onsdager.

– Her er det med masse kjente, som Alexandra Kofoed, Yngling-deltaker i OL i Beijing i 2008, Espen Thorgersen og Espen Stokkeland, bronsevinner i Soling i Sydney 2000, Helene Næss og Marie Rønningen med flere. Det var mange fra sommerens «Hvasser-felt» med i NM. Jeg må passe på å berømme Færder Seilforening som har klart å bygge opp den klassen, sier Karianne.

STOD OVER SISTE FINALERACE VANT GULLET LIKEVEL

Eivind, Karianne og Sigurd måtte faktisk stå over det siste racet på finaledagen søndag, da Sigurd skulle spille fotballkamp for Heming. Familielaget tok derfor en real sjanse på å miste NM-gullet de hadde kontroll på.

– Vi var nødt til å dra før siste race, og så måtte vi jo bare håpe at laget til Erik Holter ikke vant det racet. Sigurd satt i bilen og fulgte med på trackeren. Erik ledet racet flere ganger, men endte heldigvis til slutt på tredjeplass, og dermed var vi norgesmestre. Men det var veldig close, smiler Karianne.

– Jeg skulle spille kamp mot Nordstrand, så vi droppet det siste racet, pakket båten og dro, sier Sigurd, som dermed spilte kamp for Heming som rykende fersk norgesmester i seiling.

– Hvordan var det å være i konkurransesituasjon med et crew med så tette familiebånd?

– Når man melder seg på så tenker man jo at det blir kjempekoselig. Det er klart at det kan gå litt opp og ned fordi man er veldig ærlige med hverandre. Vi blir jo som teampartnere, og det blir høy temperatur. Men siden vi fikk det til så bra blir det ikke så hissig stemning om bord. Vi gjorde ikke mange feil, verken taktisk eller teknisk. Så da forholder rormannen seg rolig, og blir ikke så sinna, sier Karianne, med henvisning til ektemann Eivind. Hun skryter veldig av hvordan han tok styringen på logistikken i forkant.

– Eivind hadde tatt skikkelig ansvar for å hente båt og rigge. Sigurd og jeg møtte jo egentlig bare opp om bord for å seile. Denne båten vår er gammel, og den har en gammel henger, så det er jo litt logistikk. Båten er ikke ment for å transporteres noe sted, den skal jo bare være på Hvasser, sier Karianne.

SEILTE MED SØNNEN 30 ÅR ETTER

AT HUN DELTOK I NM MED PAPPAI SAMME BÅT

At hun seilte i NM sammen med sønnen sin var spesielt også med tanke på at det skjedde nøyaktig 30 år etter at hun selv seilte NM i Yngling med sin far, Per Undrum. Og det attpåtil i den samme båten (!).

– Den opplevelsen husker jeg godt. Det var NM i Horten i 1992, det er altså 30 års jubileum i år. Hjemme i huset var det jo et hierarki i familien, men ikke på vannet. Om bord i båten er man like viktig, helt uavhengig av alder og erfaring, sier Karianne.

At hun skulle seile NM med sin egen sønn i den samme båten 30 år etter gir henne grunn til å hedre båtkonstruktør Jan Hermann Linge;

– Det sier i grunn litt om Lingebåtene, at det går an å holde dem i orden i så mange år, og at de fortsatt er konkurransedyktige.

Sigurd føler ikke at mamma og pappa endrer seg så mye om bord, selv om det er en annen setting enn rundt kjøkkenbordet hjemme.

– Nei, de er ganske like og endrer seg ikke så veldig mye ombord. Man skal jo gjøre de oppgavene man har uansett. De er jo fortsatt foreldrene mine, og jeg føler de passer på meg, sier han.

Mamma Karianne syns det var morsomt å se at Sigurd kunne komme med taktiske innspill til pappa og rormann Eivind, som sistnevnte tok til seg.

– Sigurd hadde et par kjempebra calls på når vi skulle slå, og jeg så at pappaen ble litt tilfreds og imponert over sønnen sin der, smiler hun.

Seilfamilien Melleby er dermed èn gullmedalje rikere siden helgen. Oddsen for at det blir ytterligere påfyll i familiens medaljeskap i fremtiden er rimelig lav.

Linge MemorialNM Soling og Yngling

Resultater:

Yngling:

GULL NOR 354 / «Hotline» med Eivind, Karianne og Sigurd Melleby (alle KNS)

SØLV NOR 413 / «Orca» med Erik Holter (Oslo SF), Gunnar Velten (Oslo SF) og Stian Bergsbakk (KNS)

BRONSE NOR 405 / «Fetter Fart» med Joakim Skovly (Ran SF), Kjell Eirik Irgens Henanger (Askøy SF) og Simen Granviken (KNS)

Soling:

GULL NOR 1 – «Air Speed» med Herman Horn-Johannessen (KNS), Espen Stokkeland (Færder SF) og Paul Davis (Asker SF)

SØLV NOR 131 / «Helly Hansen» med Kristoffer Spone, Kristian Nergaard og Christen Horn Johannessen (Alle KNS)

BRONSE NOR 146 /”Glájazz” med Terje Wang (KNS), Christian Rieder (KNS) og Pål Prøitz (Boxvike Sägelsällskap)

Mina

Det nordiske mesterskapet på Hvasser ble svært vellykket, og alle deltagere og funksjonærer ga uttrykk for at de var fornøyde med arrangementet.

KNS-seiler Mina Mobekk vant dameklassen foran sin lagvenninne og konkurrent Oda Sverre.

– Det gikk ganske bra både første og andre dagen, og så klarte jeg å vinne i dag også. Så jeg er fornøyd, sa Mina etter at finaledagen var ferdigseilt. Gjennom de tre racedagene viste hun at hun var best i sin klasse, som bestod av både norske, svenske og danske utfordrere. Lagvenninnen fra KNS, Oda Sverre, var den som var nærmest å utfordre Mina Mobekk. Danske Lærke Buhl-Hansen sikret tredjeplassen.

– Jeg håpet på å vinne før mesterskapet, men visste at det kom til å bli hard konkurranse, og at jeg måtte være skjerpet. Det har vært litt problemer med protester og sånn, men det ordnet seg. Protester går litt utover konsentrasjonen, men jeg prøver å ikke tenke på det mens jeg seiler, sier Mina. Fysisk krevende maratonseiling

I den siste racedagen seilte deltagerne maraton, og da er det hard kjemping på brettet i over en time i mye vind og bølger, noe som ifølge Mina er svært fysisk krevende.

– Det varer jo litt over en time, og man

kjenner det ganske mye i ryggen når man seiler på èn side. Man henger i trapesen, så det er ikke armene det går mest utover. Jeg var sliten men glad da jeg kom i mål, smiler en fornøyd Mina.

Den danske seniorvinneren Niklas Lillelund mente at arrangementet på Hvasser var svært godt.

– Jeg er supergodt tilfreds. Vi har hatt masse seilaser i riktig gode forhold, og det gikk jo veldig bra for meg. Jeg er fornøyd. Dette er fett, gliser Lilllelund. Han

«Jeg er supergodt tilfreds. Vi har hatt masse seilaser i riktig gode forhold»

forteller at han ikke hadde noen resultatmessig målsetning før mesterskapet.

– Jeg visste at det var mange konkurrenter her, som er sterke, så jeg hadde tenkt å seile mest mulig feilfritt, for så å se hvor langt det rekker.

– Det har vært mye vind og til dels store dønninger her på Hvasser. Er det ekstra utfordrende å seile med foil under slike omstendigheter?

– Noen syns nok det er vilt, men personlig syns jeg det er morsomt. Det er også en del bølger i Danmark,

og på Lanzarote der jeg trener en del. Det er bare morsomt når det går fort i downwind, smiler Lillelund. Forholdene på Hvasser var ifølge dansken ikke ulikt Kanariøyene.

– Det minner faktisk veldig om Kanariøyene, så dette er litt samme kategori, sier han, og skryter av arrangementet på Hvasser.

– Jeg syns det er et flott mesterskap her, med mange seilaser, effektivt gjennomført, og veldig god stemning. Jeg er veldig tilfreds.

DE ØVRIGE NORDISKE MESTERNE:

I herreklassen senior ble danske Niklas Lillelund Nordisk mester, foran landsmannen Christoffer Damgaard, med nordmannen August Landmark (KNS) på tredjeplass.

I U19-klassen vant svenske Vidar Nyström foran spanske Àlvaro Jiménez Bonny og latviske Davis Mazais.

I U17-klassen vant danske Malthe Lillelund foran en annen dansk, Oscar Buch. Norske Felix Dybdahl (KNS) kom på tredjeplass.

I Open foil-klassen vant Lukasz Grodzicki (KNS) foran Stein Anders Sundbye (Asker Seilforening) og Øyvind Birkeland (Sola Seilforening)

MINA MOBEKK gratuleres av Guro Steine, president i Norges Seilforbund, under premieseremonien på Fynstranda. I bakgrunnen Alexander Wang-Hansen, styremedlem i KNS, og Oda Sverre, Minas fremste konkurrent og nr. 2 sammenlagt i Nordisk Mesterskap.

ODA SVERRE tok andreplassen bak Mina Mobekk.

–Jeg valgte å seile i U19 for å bli en bedre seiler generelt. I U19 er nivået høyere og utstyret bedre, og det er dette som er den største forskjellen fra U17, forteller Maya.

I U19 er det et større seil og en raskere foil.

– Det er jo noe som gjør det gøyere og en del kjappere. Jeg seiler for å ha det gøy, og jeg har det mest gøy i U19-klassen. Når nivået er høyere fører det også til at jeg lærer en del mer, fortsetter hun.

Maya mener at det er utrolig viktig å seile jevnt for å gjøre det bra totalt sett, og at dette var et av hennes mål da hun kom til konkurransen.

– Jeg seilte jevnt under hele regattaen, noe som gjorde at jeg hadde gode nok resultater til å komme til finalen, sier den unge foil-seileren. Hun holdt imidlertid litt igjen på forventningene i forkant.

– Det er veldig viktig å være rolig og ikke ha for høye forventninger. Denne regattaen handlet for meg om erfaringen jeg ville få, og alt jeg kan lære av å seile i større fleets, sier Maya.

VARMT OG TIL TIDER

UKOMFORTABELT

En varmebølge har lagt en klam hånd over spesielt sørlige Europa i sommer, noe også IQ Foil-seilerne merket.

– Det utrolig varmt og til tider ukomfortabelt. Det var stekende sol med 35 grader, og lite skygge, sier Maya, som

ellers bare har godt å si om stedet og arrangør;

– Torbole i Garda er et utrolig vakkert sted med et stort windsurfingsmiljø. Hver morgen klokken 8 var det over 100 windsurfere som fylte innsjøen. Klubben som arrangerte regattaen hadde mye erfaring og ressurser, noe som gjorde at vi fikk mye racing. Når jeg var der fokuserte jeg bare på en ting, og det var seilingen. For det meste var jeg på vannet og seilte, eller på klubben for å rigge. Og selvfølgelig i segen på hotellet for å få hvile. Det var ikke så mye tid til å se selve Garda, men vi møte mange hyggelige mennesker, og spiste utrolig mye god mat, sier Maya Gysler.

Felix Dybdahl endte for øvrig på 18. plass U17 Menn-klassen.

«Denne regattaen handlet for meg om erfaringen jeg ville få, og alt jeg kan lære av å seile i større fleets»

Representerte KNS i USA

KNSerne Nils Klippenberg, Anne Wichstrøm, Benedicte

AV CHRISTIAN RUSCETTA

North Atlantic Station (NAS) ble etablert i 1945, etter initiativ av Kungliga Segelsällskapet (KSSS)-medlemmer som så interesse av å samle svenske og amerikanske seilere for å styrke båndene mellom klubbene. Etter hvert tilsluttet også KNS, Kongelig Dansk Yacht Club (KDY), Nyländska Jaktklubben (NJK) og Göteborgs Kungliga Segelsällskap (GKSS) seg. Samarbeidet mellom de nordiske klubbene og NAS har båret frukter på mange nivåer. Blant annet har NAS støttet et utvekslingsprogram for juniorseilerne fra de forskjellige klubbene hvert år. Det er i den sammenheng at to regattaer har blitt skapt; 5-klubbsregattaen for ungdommer og The Atlantic Round (Atlanterhavsrunden) for seniorseilere. Til Atlanterhavsrunden forventes det at deler av klubbenes styremedlemmer deltar for å utveksle erfaringer og kunnskap.

MORSOM OPPLEVELSE FOR BÅDE STYREMEDLEMMER

OG UNGE KNS-SEILERE

KNS-styrets Nils Klippenberg (styreleder), Anne Wichstrøm og Benedicte Lind Bjørland tok en flott andreplass i Atlanterhavsrunden. De yngre seilerne fikk seilt to av tre dager i 5-klubbsregattaen, da en av dagene hadde for lite vind til å seile.

– 5-klubbsregattaen var veldig gøy og lærerikt, både seilmessig og sosialt. Den første dagen med racing gikk ganske bra, men dessverre startet vi litt dårlig den andre dagen og vi klarte ikke helt å hente oss inn igjen. Men alt i alt var der en morsom opplevelse og jeg fikk prøve en annen type seiling, sier Mina Mobekk om opplevelsen i USA.

Cornelia Fure sier dette om turen til USA;

– Dette er en regatta med mål om å skape bånd mellom unge seilere i de nordiske kongeklubbene og i det Nordamerikanske Forbundet. Vi seilte én treningsdag og to regattadager i masse vind. Vi bodde på Fort Adams, som på mange måter ligner på Oscarsborg. Det var et gutterom, et jenterom og et felles areal hvor vi spiste de fleste av måltidene. Vi gjorde masse sosialt som å shoppe, utforske byen, spille kort og dra på stranden. Det var morsomt å oppleve den amerikanske kulturen. Det var en dag det blåste for mye, og da dro vi på en skytebane og skjøt leirduer. Samme dag hadde også en «ordentlig» amerikansk frokost med pannekaker. KNS-laget fløy med Turkish Airlines og vi mellomlandet i Istanbul. På veien hjem fikk vi hotell av flyselskapet, og derfor muligheten til å oppleve byen på kvelden. Neste år er det Finland sin tur til å arrangere og jeg anbefaler alle som har lyst til å søke.

Den første leiren ble arrangert på Hankø; i 1948 ble den lagt til Fjærholmen, i 1949 var den tilbake på Hankø. I 1947 gikk tilbudet til 20 juniorer fra KNS og 5 fra hver av seilforeningene i Sarpsborg, Fredrikstad, Tønsberg og Sandefjord. Noen deltagere hadde egne båter og i tillegg lånte man båter i klassene 12,5 kvm krysser, 12 kvm lestebåt, Snipe og Oslojolle. I 1948 var antall deltagere 75, 10 jenter og 65 gutter; i 1949 var antallet 15 jenter og 85 gutter. Fra Fredrikstad Seilforening kom hele 20 deltagere.

Juniorleirene ble populære som møtested for ungdommer fra seilforeningene rundt Oslofjorden. Blant deltakerne finner vi mange navn som senere har gått igjen på deltakerlistene, og mange gjorde bekjentskaper som ble varige vennskap. Juniorleirene ble ikke mindre populære ved at daværende kronprins Olav meldte på prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald. De var ivrige deltagere som bet godt fra seg på regattabanen, prinsessene med sin 12,5 kvm ASTRA (seilnr C 62) og prins Harald, først med lånt 12,5 kvm og fra 1948 med sin første FRAM (seilnr C 76).

ALLE FIKK PRØVE SEG

Juniorleirene ble lagt opp slik at alle fikk prøve seg til rors. Således hadde man 1. rormanns-regattaer, 2. rormannsregattaer og 3. rormannsregattaer. Med årene kom andre båttyper som f. eks. Killing og BB11. På Hankø ble ungdommene innkvartert på Varmbadet, nåværende Seilerkroa. At KNS satset på juniorleirene vises tydelig ved at foreningen i 1949 arrangerte slep av 30 båter fra Oslo. Forøvrig seilte selvsagt deltagerne sine egne båter til leiren. Fjærholmen ble etter hvert fast sted for juniorleirene i et godt samarbeide mellom Tønsberg Seilforening og KNS.

BLE VENNER FOR LIVET

Redaksjonen har møtt to som var med fra første gang, Hakon Fredrik Sverdrup og Per G. Klem, den gang 16 år, i dag over 90 år gamle. De har lange seilerliv bak seg. Hakon kom til Hankø med sin Oslojolle SOLO og Per med sin 12,5 kvm LILLEGUTT 1 (seilnr C 11). Hakon fant fort ut at det var mer spennende å seile «tolvogenhalver» og ble i flere

år fremover fast mannskap hos Per i hans nye LILLEGUTT 2 (seilnr C 89). Resultatlistene for 12,5 kvm-klassen fra andre KNS-regattaer i disse årene viser at de stadig var i teten sammen med prins Harald og andre kjente seilere. At Per og Hakon ble gode seilere vises godt ved at de ble populære mannskaper om bord hos Pers far og andre KNS-seilere i større seilbåter som Drake og IOD. De to kan takkes for at det etter henvendelse til konstruktøren, Christian Jensen, ble innført spinnaker i 12,5 kvm krysser-klassen. Pers studietid i USA satte i 1950 en stopper for seilingen deres i LILLEGUTT 2, men vennskapet er beholdt.

LILLEGUTT 2 med spinnaker.

75 ÅR SENERE: Per G Klem (venstre) og Hakon Fredrik Sverdrup (høyre).

Utfordrende værforhold for H.M. Kongens Serieseilaser

Det ble dessverre en meget amputert utgave av årets H.M. Kongens Serieseilaser.

Det ble kun seilt én dag i Kongens Serieseilaser da værgudene ikke spilte helt på lag. Den første dagen ble seilasen besluttet avlyst

før seilere og startbåt dro ut, da det var meldt lyn og torden i indre Oslofjord. Den siste dagen var det mangel på vind som skapte problemer. Både startbåt og seilere var nå på plass ute i fjorden, men etter å ha ventet på mer vind i nærmere

en halvannen time ga arrangørene opp, og dermed dro alle inn til brygga igjen. Det ble kun seilas på dag to, men til gjengjeld var forholdene meget gode den ene racingdagen.

STARTMANNSKAPET FRA KNS står foran «Stjernen», klare for å ta imot regattasjef H.M. Kong Harald. Fra venstre: Einar Moen, Peter Brandt, Tor Møinichen og Sven Ellefsen. (Foto: Christian Ruscetta)

HANS MAJESTET i samtale med KNS-mannskapet før «Stjernen» legger fra kai på vei mot baneområdet. (Foto: Christian Ruscetta)

PÅ DEN ANDRE REGATTADAGEN ble det flotte seilforhold. (Foto: Sailsport.no/Marine Photography)

– Et godt sosialt miljø

Ole Aabye | Alder: 53 | Yrke: Advokat

Hvordan det er å være frivillig?

– Veldig gøy, særlig fordi jeg for det meste jobber med regattaer for barn og ungdom. Det er givende å se utviklingen til seilerne, fra de tar sine første forsiktige steg ute på banen til å etter hvert å bli fullblods regattaseilere på toppnivå.

Hvorfor ble du frivillig?

– Dette ble en naturlig del av å ha barn som seilte på Ulabrand, kombinert med en stor interesse for seiling. Etter hvert ble det da aktuelt å ta arrangørkurs, og ta

steget videre som regattasjef.

Hvilke roller og oppgaver har du?

– Først og fremst har jeg de siste årene vært regattasjef for tirsdagsregattaene på Ulabrand for joller og brett. I tillegg er jeg involvert i det meste av arrangementer som foregår der, enten som regattasjef eller i en annen rolle på vannet.

Hva gir det deg å være frivillig i KNS?

– Som nevnt er det veldig gøy å følge barn og ungdom sin utvikling som seilere. Som seilinteressert er det alltid gøy å følge seilingen på nært hold på vannet. I tillegg

har vi et veldig godt sosialt miljø blant de frivillige som alltid drar i samme retning for å oppnå det aller viktigste; å skape gode arrangementer for seilerne.

Hvorfor vil du anbefale andre å bli frivillig i KNS?

– De samme grunner som nevnt. Seilere er dessuten svært takknemlige og vet å sette pris på et godt arrangement (jeg prøver i alle fall selv å vise det når jeg selv seiler!)

– Får en unik mulighet til å utvikle seg selv

Nina Myhre | Alder: 48 | Yrke: Senior Project Manager i JCP

Hvordan det er å være frivillig?

– Jeg syns det er gøy, og det gir meg glede å få bruke litt av min egen fritid på å bidra til at andre kan nyte seilsporten.

Hvorfor ble du frivillig?

– Da jeg selv var aktiv seiler som ung var vi helt avhengige av at våre foreldre bidro som frivillige, for at både treninger og regattaer skulle bli gjennomført. Da jeg fikk egne barn som ble aktive på Seilsportsenteret var det helt naturlig for meg å bidra der det var behov. IdrettsNorge er driftet av frivillighet, og for at våre unge håpefulle skal kunne drive idrett er vi nødt til å bidra! Min «vanlige» jobb dreier seg om Event & arrangement, så det var helt naturlig for meg å gå videre på Arrangør & regattasjef-utdannelsen. Jeg vet også at jeg egner meg bedre som frivillig på regattabanen enn i kiosken.

Hvilke roller og oppgaver har du?

– Regattasjef og/eller arrangementsansvarlig.

Hva gir det deg å være frivillig i KNS?

– Når jeg kan bidra til at KNS gjennomfører vellykkede arrangementer, både på land og på vannet, gir det meg motivasjon til å bidra enda mer. Om det er på optimistbanen eller storbåt spiller ikke så stor rolle, så lenge man kan få legge til rette for at seilerne har en super opplevelse, fra de melder seg på til de forlater bryggen etter endt arrangement. Så er det også viktig at vi hele tiden fornyer oss og moderniserer oss på arrangement. Hva kan vi gjøre for at det blir enda bedre? Skape enda bedre opplevelse for seilere, og en bedre opplevelse for publikum? For å kunne være med på denne reisen må man ta ansvar og involvere seg – det nytter ikke å sitte på sidelinjen og synse og

mene – da må man heller ta i et tak selv og engasjere seg.

Hvorfor vil du anbefale andre å bli frivillige?

– Jeg er ganske sikker på at man må kjenne på en lidenskap for den idretten - eller andre ting - man ønsker å være frivillig for. Selv har jeg en ambisjon om å få bidra på regattabanen i noen store

internasjonale regattaer på sikt. For å komme dit må man ha en indre motivasjon og brenne litt ekstra for det man driver med.

Som frivillig i KNS får du en unik mulighet til å utvikle deg selv, sette deg egne mål, og ikke minst får man oppleve idrettsglede i alle ledd for både små og store.

Innlandsseiling på fremmarsj

OL-byen Lillehammer forbindes gjerne med ski og ishockey, og i liten grad sommerlige idretter, som for eksempel seiling. Men nå dukker det stadig oftere opp Lillehamringer på startlistene i både nasjonale og internasjonale regattaer.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Midt i vintersportsmekkaet Lillehammer vokser det nå fram et gryende seilmiljø, takket være en gjeng med ildsjeler. Så sent som i desember i fjor ble Lillehammer Seilforening etablert, og som byens desidert yngste idrettsklubb har medlemstallet allerede kommet opp i nærmere 70.

Det arrangeres faste tirsdags- og torsdagstreninger samt onsdagsregattaer på Mjøsa hver uke, med meget god deltagelse fra både unge og eldre seilere.

– Mange syns det er tøft at det faktisk er en innlandsklubb som satser. Både på det å få fram ungdom, og det å utvikle en klubb som skal ha varighet, soliditet og et godt miljø, sier Lars Bjarne Mythen (47), en av ildsjelene. Sammen med Kjell Andreas Steinstad (44) og Jarle Indrebø (53) var han i Oslo i august og seilte NM i Soling og Yngling, i den nyinnkjøpte Solingen til sistnevnte.

– Jeg hentet den fra Bergen i vår, og ble umiddelbart med i seilforeningen. Vi har oppgradert båten kraftig, og fått på

LARS BJARNE MYTHEN, KJELL ANDREAS STEINSTAD OG JARLE INDREBØ er ildsjelene som er i ferd med å få på plass et seilmiljø i vinterbyen Lillehammer. (Foto: Christian Ruscetta)

plass nye seil og spinnaker. Og vi har trent en del sammen den sisten tiden, sier Jarle Indrebø, som de andre gutta insisterer på å kalle «skipsreder» og «kaptein».

Under Norgesmesterskapet i Bunnefjorden fikk innlandsseilerne imidlertid en skrekkelig start, for allerede før første race fikk de store tekniske problemer og måtte returnere til land for å fikse dette. Dermed gikk de glipp av alle de fire første racene. Med en 11. og 12.plass på mesterskapets to siste race ble det dessverre sisteplass i Soling-klassen.

IKKE DAGLIGDAGS MED LILLEHAMRINGER I STORE

REGATTAER

Å se «Lillehammer Seilforening» bak flere deltagere på startlistene i regattaer har ikke akkurat vært et dagligdags skue frem til nå. Det er gjerne foreninger fra byer rundt Oslofjorden, sørlandet og vestlandet som dominerer listene. For med en helt ny seilforening på Lillehammer, med stor tilvekst på rekordtid, vil nok dette endre seg i fremtiden. Det har blitt gradvis mer vanlig å se Lillehammer Seilforening på startlistene i regattaer. Under Grundig Hankø Race Week Classic gjorde Lillehammer-draken «Snow White», med Henrik Julius Nilsen som skipper, sakene sine bra, og kom på andreplass. Under Seilsportsligaens stevne i Stavanger stiller foreningen med hele ni seilere.

– Med den veksten foreningen har hatt hittil, og med iveren de fleste av medlemmene viser, vil det etter all sannsynlighet bli flere og flere seilere fra Lillehammer å se i større arrangement i fremtiden?

– Det er ganske sikkert, og vi vil etter hvert også stille eget ungdomslag. Vi har jo med oss 14- og 16-åringer som vi prøver å utvikle, ved å gi de plass og oppgaver, sier Lars Bjarne, og fortsetter;

– Lillehammer er jo en by med mange tilflyttere, der en del mennesker har seilbakgrunn fra andre foreninger. Vi ønsker å tiltrekke oss disse, som med sin erfaring kan bidra masse for oss. Disse menneskene hadde jo ikke sett for seg at noe slikt var mulig på Lillehammer en gang, før nå. Det er jo en av årsakene til at vi forsto at det var både grunnlag, og behov, for å faktisk etablere en egen klubb på Lillehammer, sier Lars.

Lillehammer Seilforening dekker behovet både for ungdom som ønsker å

prøve seiling, og etablerte seilere, som bor på Lillehammer, men som har representert andre foreninger i mangel på en lokal forening. Et eksempel på dette er den Lillehammer-baserte seileren Michael Holland, som representerer Grimstad Seilforening. Han er en internasjonal seiler, og representerer sørlandsklubben ut denne sesongen, men åpner for å melde overgang til sin nye, lokale forening, neste sesong.

Kjell Andreas Steinstad har vært en seriøs og ivrig regattaseiler i mange år, og deltar jevnlig på alle store seilarrangement i Norge, i tillegg til EM, VM og andre store, internasjonale regattaer. Senest i sommer deltok han i ikoniske Copa Del Rey, den kongelige regattaen på Mallorca, der selveste spanskekongen Felipe IV var en av konkurrentene.

Kjell Andreas har brukt sitt store kontaktnett innenfor seilsporten i jobben med å få på plass formaliteter.

SAMARBEIDER MED HAMAR OG GJØVIK

– Det har vært veldig mye jobb for å komme hit vi er. Det er mye byråkrati for å få alt på plass. Jeg kjenner jo Per Christian Bordal (generalsekretær i Norges Seilforbund red.anm), og en rekke andre mer eller mindre viktige folk i seil-Norge, som har vært av stor betydning i arbeidet med å etablere Lillehammer Seilforening, sier Kjell Andreas. Han sier at det også var naturlig for ham, som leder i en ny seilforening på Lillehammer, å ta kontakt

med de etablerte Mjøsa-seilforeningene på Gjøvik og Hamar.

– Vi har fått på plass et samarbeid i Mjøsa-regionen, som har utviklet seg veldig godt. Hamar har et veldig flott sted på Helgøya, der vi skal ha felles treningssamlinger for barn og ungdom. I september er det et stort arrangement på Hamar som heter Intercity-seilasen, som vi gleder oss til. Neste år skal vi ha en tilsvarende utgave som Lillehammer skal arrangere, forteller Kjell Andreas. Han legger ikke skjul på at drømmen for ildsjelene i Lillehammer Seilforening er å arrangere større arrangementer i fremtiden, som for eksempel å være vertskap for en runde i Seilsportsligaen.

SKRYTER AV MOTTAGELSEN FRA SEIL-NORGE

– Det er ganske mange Lillehamringer som har turbåter også, som ikke ligger i Mjøsa men i Oslofjorden. Det vil jo være naturlig å ta inn disse i foreningen også, sier Kjell Andreas.

Lars Bjarne Mythen ønsker å fremheve hvilken positiv velkomst de som ny forening har fått i resten av seil-Norge.

– Vi har blitt tatt enormt godt imot av absolutt alle. Andre foreninger har bistått oss med båter og utstyr, selv om vi skal konkurrere i regattaer. Det sier alt om hvilket unikt miljø seilingen gir, på tvers av grenser og klubber. Dette skal unge og eldre på Lillehammer få alle muligheter til å ta del i gjennom vår nye seilforening, avslutter han.

DE TRE OM BORD I SOLINGEN TIL «SKIPSREDER» Jarle Indrebø før NM i Soling og Yngling. (Foto: Sailsport.no/Marine Photography)

Pia og Nora til topps i Nordic Olympic Days

Pia Dahl Andersen og Nora Edland vant 49erFX-klassen i dansk seilsports storsatsing: Nordic Olympic Days.

AV MORTEN JENSEN/NORGES SEILFORBUND

KNS-seilerne Pia Dahl Andersen og Nora Edland kan føye nok en god plassering i 49er FX-klassen til sin pene premiesamling for sesongen 2022. I

49er FX satte de hele den danske eliten i

klassen på plass, og de henviste atskillig bedre rankete Johanne og Andrea Schmidt til andreplass sammenlagt. De danske søstrene er ranket som nummer 15 i klassen på verdensrankingen, mens Pia og Nora er nummer 44. Foran dem på rankinglisten er også Anne-Julie Schütt fra Danmark, hun er nummer 30, men

på resultatlisten i Århus Nordic Days var også hun bak de norske seilerne.

49er FX-klassen talte kun ni lag, men seier over de danske seilerne og et svensk lag er likevel en skalp å ta med seg videre for Pia og Nora.

Trosset trøbbel og ble verdensmestere

Det kan ikke kalles annet enn en imponerende prestasjon av 49er-FX duoen Pia Dahl Andersen og Nora Edland at de vant U23-VM i Italia i august. Nora ble nemlig skadet i ryggen på første race, og kjempet seg gjennom mesterskapet med store smerter.

AV CHRISTIAN RUSCETTA | FOTO: RENATO TEBALDI

–Det var veldig gøy og kjempekult å vinne. Veldig deilig at alle timene på vannet er verdt det! sier Pia Dahl Andersen etter at VM-gullet ble sikret i Comosjøen. Tittelen er et bevis på at jentene har trent riktig, og at det de har gjort gjennom vinteren og sesongen har fungert, ifølge Pia.

– Dette var mitt siste år i juniorklassen, så det var veldig gøy å få det til på den siste muligheten, sier hun.

Pia og Nora mener at mengdetreningen har vært utslagsgivende for suksessen. De to har antagelig trent mer enn de aller fleste, og har tilbakelagt mange timer på vannet.

– På samling har vi hatt 2,5 timer hver dag, og kanskje hatt en fridag i uken. Vi har vært mye borte, og lite hjemme. I vinter var vi tre uker på Lanzarote, en liten tur hjem, så tre nye uker på Lanzarote. Deretter var det Palma. Vi kommer til å runde 200 reisedøgn når året er omme. Da vi hadde kommet til april hadde vi bare vært to og en halv uke hjemme, sier Pia.

VM-gullet er høydepunktet i begge jentenes karrierer hittil.

– Det er absolutt det største jeg har

opplevd, sier Pia, og forteller om en morsom feiring etter medaljeseremonien, der de danset og koste seg til sene kveldstimer.

– Dette gir veldig motivasjon videre, og vi håper også at det kanskje også gir litt økonomisk støtte, sier hun.

NORA BLE SKADET PÅ FØRSTE RACE

Det var imidlertid aldri en selvfølge at Pia og Nora skulle dra hjem seieren i U23-VM.

De fikk svake resultater på noen race, og på et tidspunkt var det opp til 10 lag som hadde medaljesjanser.

– Det var aldri åpenbart at vi skulle vinne. Vi hadde en skikkelig dårlig dag midt i mesterskapet, da vi falt ned til en niendeplass, før vi seilte oss opp igjen. Vi er veldig fornøyde med at vi klarte å snu det. Vi visste at det fortsatt var mulig å få til flere gode race, sier Pia.

Den største dramatikken skjedde

«Det var uaktuelt å stoppe opp, jeg ville jo fullføre. Jeg hylgråt mens jeg gikk ut i trapez»

NORA EDLAND

imidlertid helt i starten av VM. På det første racet skulle Nora heise gennakeren, da det plutselig hugget til i ryggen hennes.

Nora forteller;

– Jeg kjente at det sviktet i ryggen da jeg heiste gennakeren. Det var uaktuelt å stoppe opp, jeg ville jo fullføre. Jeg hylgråt mens jeg gikk ut i trapez. Pia skjønte selvsagt ingenting av hva som skjedde.

Hun spurte om vi skulle stoppe, men jeg skrek at vi bare skulle fortsette. Ryggen var verst i det racet. Jeg fikk smertestillende da vi gikk på land, og videre i mesterskapet gikk jeg på både hostesaft og smertestillende, så jeg kom meg gjennom, selv om det var vondt, sier Nora, som attpåtil fikk feber en av dagene.

Hun fikk dermed en knalltøff reise gjennom de fem racedagene i Comosjøen. At hun fikk begrenset handlingsrom til å bidra i teamet var noe som gikk inn på henne.

– Jeg ble lei meg på vegne av Pia, fordi jeg følte at jeg ødela litt. Hun måtte ta mye av de store avgjørelsene på egenhånd, sier Nora, som virkelig har vært forfulgt av uflaks denne sesongen.

Før EM i Århus tidligere i år fikk hun korona, men jentene valgte å seile selv om Nora fortsatt var sliten etter sykdommen. I I U23-VM endte en vond og smertefull rygg altså opp med gullmedalje rundt halsen.

– Det kan man virkelig si har vært et gull som har kostet blod, svette og tårer?

– Ja, men det har nesten ikke sunket inn enda. Hverdagen kom egentlig veldig raskt, for dagen etter premiefesten var det uvær, og da stod vi i fullt regntøy og pakket båter og utstyr, ler Nora.

Kort tid etter at denne artikkelen ble skrevet hadde Nora time hos fysioterapeut, for å ta en nærmere sjekk av ryggen.

– Forhåpentligvis er det ikke noe alvorlig, sier hun.

ÅTTENDEPLASS PÅ MATHIAS BERTHET I 49ER-KLASSEN

KNS-seileren Mathias Berthet og hans australske makker Miles Davey seilte inn til en 8.plass i junior-VM.

– Vi hadde flere gode enkeltseilaser, og endte til slutt på en 8. plass. Det er alltid nyttig å utveksle erfaringer med andre gode seilere. Jeg vil takke

Miles, som kom med et friskt australsk pust ombord i båten vår, sier Mathias, før han sender en gratulasjon til sine norske klubbvenninner Pia og Nora;

– Vi er ellers veldig stolte av at verdens beste juniorjenter kommer fra Norge!

Ny brygge på Hankø – en milepæl

En ambisjon KNS og Hankø Yacht Club har hatt lenge ble en realitet kort tid før sommeren; da ble den tredje brygge levert på yachtklubben på Hankø. Den nye brygge gir nye muligheter for både turseilere og regattaseilere.

AV ANDERS KRISTENSEN | DRONEFOTO: TROND TEIGEN/SAILLOGIC

En tredje brygge har vært en drøm lenge, men har vært vanskelig å få til som følge av streng regulering i Hankøsundet. Tildelingen av Europamesterskapet i ORCi illustrerte imidlertid behovet, og med stor støtte fra Fredrikstad kommune ble KNS og Hankø Yacht Club tildelt de nødvendige dispensasjoner. Det var en meget utfordrende prosess, da KNS måtte legge inn bestillingen på bryggeanlegget før en tillatelse var på plass. Anlegget var først ferdigstilt midt under Grundig Hankø Race Week. Men KNS lyktes altså med prosjektet. Det var igjen Marina Solutions

som leverte bryggen, som derfor er identisk med bryggene i KNS-marinaen på Dronningen. Det gjenstår å montere strømanlegget, som også blir identisk med strømstolpene på Dronningen. Det betyr at kodene og betalingen blir helt likt begge steder. Strømstolpene forventes installert i 2023.

Mange i KNS har glede av den nye bryggen

Den nye bryggen har allerede blitt tatt flittig i bruk, og ikke bare under ORCi-EM. Også under Vikingtreffet, Grundig Hankø Race Week og Killing-NM har bryggen lettet og muliggjort logistikken. Det som

også er positivt, er at den nye bryggen gir KNS-medlemmer med splittflagg muligheten for å ligge gratis i tre døgn når det ikke er arrangement. Det er et ganske unikt tilbud, som mange medlemmer allerede har benyttet seg av, og enda flere vil benytte seg av i fremtiden. Det er mange som skal takkes for at KNS kom i mål med bryggeprosjektet på Hankø. Fredrikstad kommune, Kulturdepartementet og Hankø Yacht Club har alle medvirket til en løsning som seilingen har glede av mange år frem i tid.

13. – 17. juli 2022

Vi måtte finne egnet sted, og det kunne ikke være så langt unna svenskegrensen, for deltakerne kom jo seilende i sine flotte båter på egen kjøl. Noen brukte hele sommerferien sin på dette, mens finnene, som hadde lengst vei, delte seg i to; et par seilte fra Helsinki, tok sommerferien sin, og ankom Halden. De seilte faktisk opp til Hankø i forkant, så da traff vi dem der før vi begge dro sydover igjen til Halden. I flott samarbeide med KNS, så ble det til at Alexander Bjurgren (formannen vår i turseilergruppen) og kona Kirsten, tok seg av alt som skulle foregå i Halden. Siden Kirsten faktisk er født og oppvokst i Halden, så kunne vi vel ikke fått en bedre guide der, mens Fredrik og undertegnede skulle ta over kommandoen for de siste tre dagene på Hankø.

12. JULI HALDEN HAVN

Vi fylte opp indre havn i Halden med masse flotte båter. Det ble som å ligge innerst på Rådhuskaja – veldig sentralt, og vi fylte opp utover i 3-4 rekker med flotte båter fra alle nasjoner. Alle nasjonene kom seilende inn og la seg på neste ledige plass, som igjen gjorde at båtene fra alle land ble jevnt fordelt. Og med det ble vi også mye fortere kjent med hverandre. Vi møttes på en hyggelig uterestaurant som lå på brygga for en velkomstdrink. Det var leid en stor sal på hotellet hvor vi fikk all den informasjonen vi trengte, og så gikk vi alle på de forskjellige uterestaurantene for en bedre middag.

13. JULI FREDRIKSTEN FESTNING

Vi spaserte opp til Fredriksten festning og fikk full sightseeing av selveste Kommandanten, som fortalte alt om hva som skjedde på festningen da Karl XII i 1718 gjorde et nytt forsøk på å erobre Norge. Karl XII hadde med seg en hær på totalt 40.000 mann, men under beleiringen av Fredriksten festning i Halden falt han for en kule den 11. desember 1718. Hele historien her var jo svært interessant. Deretter var det rett inn for å finne våre plasser til ALLSANG PÅ GRENSEN, som også ble sendt på TV2, så vi vinket og klappet etter TV2´s forlangende, da det hele var styrt for TV-opptak. Av samme årsak ble det endel venting, omspill etc,

slik at TV2 fikk det som de ville. Personlig ville jeg ha valgt å se det på TV, for der var jo alt ferdig klippet. Kvelden ble avsluttet med en 1700 -tallsaften i Kongshallene på Fredriksten festning, og der ble nydelig spekemat servert på digre knekkebrødtallerkener, og med diverse taler og historier fra kommandanten, og annen underholdning.

14. JULI MONOLITTENS HJEMSTED

Da vår planlagte tur til spektakulære Brekke sluser måtte avlyses pga. for lite vann, så måtte vi raskt finne på noe annet. Vi ble delt i to grupper og fikk en tur i den flotte sightseeingbåten «TISTA», som kjørte oss litt rundt i Halden havneanlegg. Den slapp oss av på det spektakulære museet om stenhoggeriet, der vi så hvordan stenen til selveste Monolitten, som står i Frognerparken i dag, ble hogget frem. Det var utrolig å se hvordan dette gikk til, og ikke minst hvordan de fikk den digre kolossen fraktet til Vigelandsparken i Oslo.

Etter dette besøket dro vi tilbake til båtene, og det var ingen planer om felles middag, så vi som lå ytterst på bryggen flyttet på alle det kjempetunge benkene og laget langbord. Det tok ikke mange minuttene før alle løp og hentet duker og glass for å sikre sine plasser til en skikkelig norsk, uformell picnik med «rød eller hvit «saft» i termoser. Den siste kvelden i Halden ble helt fantastisk i aftensolen.

15. JULI SEILING TIL HANKØ

Alle seilte hver for seg gjennom den fantastiske Hvaler- og Fredrikstadskjærgården. Fra Slevikkilen, eller nærmere Garnholmen, ble det

eskadreseiling inn Hankøsund, og rett etter runding av Kong Olav-statuen stod to representanter fra KNS på brygga til Heie/Werenskiold på Lilleøen, og hilste alle velkommen med KNS- flagget. Samtlige fløy bak på akterdekket og hilste tilbake. På Hankø Yachtclub ble alle båtene plassert longside på HYCbryggene, og takket være at den nye KNS-brygga nesten var ferdig, så alle var fornøyd med sine plasser i solnedgangen. Lite tid fikk vi til avslapning, for først ble det en ny velkomstdrink på HYC, og deretter var alle invitert på «vorspiel» på to av de nye sjøhyttene i Husebukta. Alle 100 fikk plass på de to flotte terrassene som min kusine og jeg er så heldige å ha der. Så stemningen var høy, og ingen hadde lyst til å gå videre. Vi hadde avtalt tidspunkt for videre spasertur opp til Hankø Fjordhotell for en god seilmiddag i hotellhagen. Der hadde vi også en liten overraskelse til «vikingene». Vi skulle ha en liten «Tom Jones»-konsert under avslutningen av den middagen, men den lille halvtimen ble til full rockekonsert og dans i flere timer etter en herlig middag, hvor også sjefen sjøl, Henning Forsberg inviterte på et ekstra glass vin til alle. Tusen takk til den alltid rause sjefen for hotellet. Noen få orket å gå inn på hotellet etterpå å fortsette festen, men de fleste takket for seg etter en utrolig varierende og lang dag og gikk ned til båtene i båtene for en liten night-cup.

16. JULI AKTIVITETSDAG

Etter frokost tok vi en briefing på brygga. Solen skinte og kosevinden var på plass. Min kjære ektemann Fredrik fikk hovedansvaret for å lage en spennende skandinavisk killingregatta.  Vi hadde skaffet tilveie fire Killinger takket være koselige og snille killingeiere, og hvert land fikk sin egen båt. Vår «Nordisk regatta i Killing» ble en braksuksess, og her ble det kniving til siste meteren, for alle strømmene og vindskiftene rundt bøyene på HYC var det ingen av seilerne som visste om. Det ble seilt fire innledende runder, og alle fire vinnerne gikk til en superfinale. Det var to rene damelag, og blant resten av gutta var det gamle OL-seilere som trodde dette skulle bli «easy match» å vinne, men den gang ei! I «THE GRAND FINALE» ble det litt kluss i siste runding, og til slutt KDY 1 som gikk først over mållinjen, mens KDY2 kom på andreplass. Det ble altså to danske lag foran GKSS, med tidligere OL-seiler Bosse Knape, som ikke fikk lov til å legge inn protest, mens våre kjære venner fra NJK Finland måtte svelge den sure fjerdeplassen. Bra jobbet av alle, og enda morsommere var det muligens å stå på land å høre alle kommentarene.

For de som ikke ønsket å seile, så inviterte jeg dem på en guidet tur på øya, hvor vi både klatret litt, fikk gått igjennom noen private hager og gjennom moseskogen, som var av det grønneste og skjønneste. Vi gikk gjennom små turstier, og jeg forklarte endel om hvordan isen hadde herjet med

denne lille kule øya i tidenes morgen, derfor også alle disse store kløftene som vi gikk over og imellom. Det var tre avstikkere for de som ville gå kort løype; Til høyre og ned til HYC. For de som ble med videre gikk turen videre sydover til neste avstikker. For de siste ble med helt ut til sydtuppen, så vi Garnholmen, hvor de kom seilende inn for et par dager siden. Tror mange av dem fikk oppleve mangfoldet på denne herlige øya, hvor jeg selv har ravet rundt i over 72 år.

Om kvelden hadde vi dekket på og gjort det flott på HYC for den store festmiddagen, med storfint besøk av vår kjære formann, Nils Klippenberg. Det ble både premieutdeling, og deretter underholdning fra alle nasjonene som gjorde kvelden formidabel og minnerik. Resten av kvelden kunne vi bare nyte og ha det hyggelig på HYC, og jeg tror de fleste var svært fornøyde med Vikingtreffet 2022.

17. JULI AVSKJED

Avgang fra Hankø ble når det passet for hver enkelt, hver og en satt kursen hjemover, og vi vinket dem farvel en etter en. Vi takker for at vi fikk lov til å være med på dette. Med Vibeke Grenness i KNS som organisator for penger og påmelding, ble det jo bare for Alex, Kirsten Fredrik og meg å gjøre all den morsomme jobben. Det var å kose oss sammen med våre skandinaviske seilevenner i fem dager til ende, så takk for tilliten!

Under det massive arrangementet SailGP i København, der den ypperste eliten av profesjonelle seilere møtes til dyst i hyperraske F50båter, fikk et knippe unge nordmenn unikt innpass. Jacob Wærsten vant dessuten SailGP Inspire Racing-finalen i Waszp, mens Eira Svedal Nilsson tok bronse. Markus Berthet fra KNS var også med i tillegg til Hedvig Doksrød fra Sandefjord.

SailGP har flere programmer for ungdom i forbindelse sine arrangement. I programmet SailGP Learning var masse seilforeninger invitert til København for å seile RS Feva og å være en del av SailGParrangementet. Videre har de et program som heter SailGP Inspire Career, der studenter eller unge profesjonelle seilere kan få nyttig arbeidserfaring en periode ved å jobbe i teamet. I programmet Sail Inspire Intership kan man være utplassert i teamet i tre til seks måneder, enten sentralt plassert på hovedkvarteret i London, eller med sesongbaserte eventer.

Får seile Waszp foran tusenvis av tilskuereI programmet SailGP Inspire Racing blir det stilt 16 plasser til disposisjon til seilere, fordelt på åtte jenter og åtte gutter. Hvem som helst fra hele verden kan i utgangspunktet søke på en av plassene. Dette foregår i Waszp, og arrangøren har åtte Waszper til disposisjon. De 16 som blir utvalgt får et unikt innblikk i hverdagen til SailGP-seilerne, og de får besøke både base og F50-teamene. De 16 ungdommene kommer inn på tirsdagen, og har program fram til lørdag, med to dager trening, deretter kvalifisering på torsdagen, der de åtte beste går til gullfinale, og de resterende åtte havner i sølvfinale.

Waszp-pappa og altmuligmann innenfor seilsporten, Thomas Nilsson, forklarer;

– Waszpene får seile ute på banen der hvor F50ene seiler. Nå var det litt spesielt i København denne gangen, for det ble ikke noe seiling på fredagen da det var vindstille. Dermed måtte man klemme inn F50-løp og finaler på kort tid på lørdagen. Normalt seiler man finaleløp rett utenfor tribunen mellom F50-løpene, men denne gangen fikk ikke Waszpene seilt mellom disse løpene.

Når de store F50ene kommer ut på

THOMAS NILSSON

banen seiler de sammen med Waszpene fram til selve F50-racene begynner. Deretter går Waszp-deltagerne om bord i følgebåter der de får følge racene helt inntil merkene på kloss hold.

FIRE NORSKE AV ÅTTE I GULLFINALEN

– Av de åtte Waszp-seilerne i gullfinalen var det hele fire norske (Jacob Wærsten, Eira Svedal Nilsson, Markus Berthet og Hedvig Doksrød). Det er kult, for det er ingen andre land som hadde så mange seilere. Det ble sagt at årets Inspire-program er det med høyest nivå, sier Nilsson. Han syns det var artig å se hvordan de unge seilerne koste seg med opplevelsen.

– De gikk jo bare rundt og smilte fra øre til øre, sier han.

I gullfinalen gikk Jacob Wærsten til topps, mens Eira ble nummer tre samt beste jente. De fikk utdelt premiene på pallen på den store SailGPpremieutdelingen foran masse publikum.

Begge to er dessuten nå kvalifisert til finalen i SailGP neste år i San Fransisco, USA, som beste gutt og beste jente.

VINKET TIL PUBLIKUM SOM JUBLET TILBAKE

– Det var veldig gøy å ta gull, for det var god konkurranse også. Jeg visste faktisk ikke at jeg hadde vunnet før vi kom opp på scenen under premieutdelingen. På premieutdelinger er vi som regel vant til at det bare er seilerne som selv har deltatt som står foran scenen. Nå var det rett og slett stapp fullt med publikum overalt. Og jeg ble intervjuet på scenen av SailGP, sier Jacob Wærsten ivrig.

Han vant selv om det var en litt annerledes Waszp enn han er vant til.

– For min del brukte vi en større foil enn jeg var vant med. Jeg måtte jo nesten lære å jibbe på nytt fordi foilen er bredere, så da skal det ikke mye kreng til før enden på foilen går ut av vannoverflaten. At det heller ikke er din egen båt, som du kjenner like godt, er også uvant. Så det var helt nye aspekter som kom inn i bildet. Men Jeg har jo god grunnbasis, og måtte bare tilpasse teknikken litt. Jeg er inne i min tredje Waszp-sesong, og har erfaring med taktikk og teknikk. Så det må klaffe med båt, utstyr og deg selv. Det var gøy, sier Jacob, og legger til at det var svært spesielt å seile foran den store tribunen på

«De gikk jo bare rundt og smilte fra øre til øre»

JACOB OG EIRA fikk et personlig møte med selveste Blair Tuke, Co-CEO og wing trimmer for New Zealand SailGP Team. (Foto: Felix Diemer, SailGP)

land med flere tusen tilskuere.

– Det var en helt spesiell følelse med masse publikum. Jeg vinket til dem og de jublet tilbake. Så hadde du de store F50ene som seilte forbi, og folk var helt i ekstase, sier han.

– Hvordan var det å se de store SailGP-stjernene på nært hold?

– Det var veldig gøy, spesielt å se hvordan de gjør seg klar, og hvordan båtene klargjøres. Seilerne gikk jo forbi oss, og vi kunne se alt de gjorde. Det som overrasket meg var hvor vennlige de var med hverandre. De var ikke «competitive» på land i det hele tatt, men var det på banen selvsagt, sier Jacob.

Han var også overrasket over hvor rolige, behersket og lite stresset seilerne var før konkurransene.

– De var veldig rolige, men så har de jo et stort apparat rundt seg med teknikere som gjør alt for dem. Når noe ble ødelagt på båtene var det interessant å se hvilke

krefter som ble satt i gang, med masse folk som begynte å jobbe.

BLE «STARSTRUCKED»

Eira Svedal Nilsson ble beste jente i Insipire-finaleracet, og vant bronse totalt. Hun sier at det var en stor opplevelse å ta del i SailGP, og se de store stjernene på nært hold.

– Man blir jo veldig inspirert. I starten blir man nesten «starstrucked». Bare det å se de gå rundt der. Man er jo på samme sted som dem. Jeg vet hvem de fleste er fordi jeg har fulgt med på seiling og SailGP helt fra starten, sier Eira.

Hun fikk som jente også være med på et eget opplegg med Nina Curtiz fra det australske teamet, og Anne-Marie Rindom fra det danske teamet. Rindom vant for øvrig OL-gull så i Tokyo. Det ble arrangert kaffefrokost med de to og åtte jenter.

– Da satt vi sammen med dem, og de forklarte hvordan det var å være jente i

dette gamet. Det var veldig interessant og morsomt, sier Eira.

Nå har hun blitt spurt om å være med til St.Tropez i september for å jobbe i et av teamene. Det har hun takket ja til, og hun gleder seg enormt;

– Jeg vet ikke helt nøyaktig hvilke oppgaver jeg får, men det kan være alt mulig. Jeg blir en del av shore crew. Jeg gleder meg, det blir veldig gøy. Før trodde jeg ikke det var mulig å komme inn på det nivået som SailGP er, men nå ser jeg jo at det faktisk er mulig, sier Eira, som med sin opplevelse i København og kommende opplevelser i St.Tropez er nærmere de store enn noen gang.

– Det var et utrolig proft opplegg i København. Man fikk hjelp til alt, og etterpå sitter man med en fantastisk - at man har vært med på noe viktig, sier Eira Svedal Nilsson.

FLERE NORSKE BÅTER i gullfeltet.

Svein Skeide

At det gjøres godt arbeid i KNS, er det økende medlemstallet et godt bevis for. Siden mai er 250 nye medlemmer registrert. Med 4 500, er KNS på vei tilbake til store høyder. Medlem nummer 5 000 blir sikkert feiret på Seilervis.

AV BJØRN ECKHARDT

Æren for at KNS blir stadig større og populær, må deles mellom mange: Styret i KNS, består av moderne mennesker, som legger opp til at alle skal med. Sekretariatet er folk med mange års erfaring i å håndtere mennesker og vanskeligheter. I tillegg har de en spesiell egenskap: De lytter til gode råd fra medlemmene. Alle komité-medlemmene. Dem er det mange av, som på frivillig basis øser av sin fritid. Erfaring, samhold og mål, er stikkord her.

Vi skal her hilse på en av de siste KNS-medlemmene:

Svein Skeide, heter han, er meget erfaren seiler, bor i Kungshavn og driver «Røsholmens Sjömack». Flere av dere har nok besøkt stedet. Som sagt, ingen førstereis-gutt, dette. Se her:

Som 18-åring seilte han i Tyrkia i tre år om bord på en Formosa 47. På midten

av ’90-tallet var han skipper på «Kings Legend» Swan 65, som ble verdensberømt etter andreplass i Whitbread Round the World Race ‘77-78. Han førte den sloopriggede Swanen t/r Karibia.

Nei, CV-en er ikke slutt: Mange av dere på «Dronningen» husker Odd Langlos 72 fot «Swany». Svein seilte som mannskap om bord i 2004/05. Gjennom Stillehavet.

I skrivende stund er han og samboer på en ett-års tur. Planen er å seile til Kanari. Derfra til Karibia. Opp langs USAs østkyst til New York. Derfra til Grønland og hjem. Han kommer til å skrive i SEILAS fra steder underveis. Vi ønsker lykke på ferden. De er i våre tanker.

Svein forteller:

Tiden for eventyr er nå!

Sekstanten er om bord, og 1. september følger vi trekkfuglene sydover. Lisa tar en pause fra operasjonssalen på Sahlgrenska sjukhus, og jeg Sjøredningen, Sjømack og

byggeprosjekt for en stund.

Første del av seilasen går sydover i Europa til Kanariøyene. Der skal Atlanterkryss forberedes. Om passatvindene er med oss, er ETA i god tid i Karibia før Lisas 50-årsdag den 11. desember.

Perfekte omgivelser for feiring blir Bequia i St. Vincent. Når vi er forsynt med rompunsj og kokosnøtter, beveger vi oss nordover mot USA. Å seile inn mot New York med KNS’ splittflagg og hjertet hamrende av stolthet, blir et minne for livet. En drøm er å følge kysten nordover til Canada og videre opp i isødet til Grønland. En stopp i de varme badene/ kildene vil nok være bra etter kalde seilaser i nord. Dere vil få se hvor vinden fører oss.

Skip o’ hoy!

GODSAKEN: «Bianca» en Sweden Yacht 45.

HER ER SVEIN og Lisa klare for eventyret.

dagen

det skulle arrangeres “speed contest”. Dette innebærer at alle deltakerne får utdelt hver sin GPS-tracker, og i løpet av en halvannen times tid skal de forsøke å seile så raskt som mulig. Klassene var inndelt etter gutter og jenter, og etter alder. De fleste klarte, selv i svak vind,

komme seg godt over 20 knop. Dette er noe av fordelen med foilende brett (og båter), at selv lite vind kan resultere i høye hastigheter.

STEINER I SEKKEN I den eldste jenteklassen var det Maya

Gysler fra KNS som trakk det lengste strået med registrert hastighet på 25,2 knop. Da den første resultatlisten ble publisert var hun på 3.plass, men da det viste seg at konkurrentene hennes hadde seilt med ekstra ballast i sekken, avanserte hun til en velfortjent førsteplass. Med denne plassen fulgte også et lite favorittstempel før årets konkurranse satte i gang.

TRE SLALOMRACE PÅ ALLE ALDERSKLASSER

Etter manglende vind første dag kom junior-VM i IQFoil omsider godt i gang. Av Norges totalt femten deltakere var hele tretten av disse fra KNS. På dag to kom den kjente Maloja-vinden fra sør, og det ble seilt downwind-slalom for alle klasser. Det var varierende vindforhold på innsjøen, og mens noen seilte i vindstyrker opp mot 9-10 m/s, hadde andre ned mot 5-6 m/s. Det var utfordrende for mange å finne ut av vinden, som var kastete og variabel. Mange av våre seilere er ute i internasjonalt farvann for første gang. Med slalomfelt på 24 deltakere, der

starten er svært avgjørende for resultatene, var det mange som fikk seg en ny opplevelse. Alt i alt var de norske fornøyd med resultatene, og mange hadde gode prestasjoner underveis. Til sammen fikk alle aldersklasser gjennomført tre slalomseilaser.

TRANG STARTLINJE MED 50 BRETT I FULL FART

På dag tre var det baneseilas, og dette skulle vise seg å være mer utfordrende for våre seilere. Hvert felt var på omtrent 50 brett som kom flyvende over en startlinje som var altfor trang. Deretter delte feltet seg og de fleste valgte østsiden av innsjøen for å finne den beste vinden. Noen fulgte rådet om å henge seg på en antatt bedre seiler, men alle måtte ta en del tøffe veivalg på veien rundt banen. Mellom startene kom seilerne på land og trener Arthur Ulrichsen hjalp til med både revnete seil og oppskrapete foiler.

Etter to dager med seiling ble guttene delt inn i gull- og sølvflåter.

Johan, Felix og Adrian kom seg med i gullflåten. Maya lå godt an til å komme til Medal race, som er en slags finale for de ti beste i hver aldersklasse.

TRE NORDMENN I TET TIL INGEN NYTTE – RACET BLE KANSELLERT

På mesterskapets fjerde dag var det igjen manglende vind. Guttene, som var delt inn i gull- og sølvflåter, måtte gjennomføre ytterligere to baneseilaser eller slalom for å kunne gå videre til Medal race. Først ut var gullflåten til gutter U17. Adrian og Johan klinket til med henholdsvis 9. og 10. plass, med Felix på 20. plass i et sterkt gullfelt. Det var vanskelige forhold med mange områder på banen nesten uten vind. De neste som startet var guttenes sølvflåte. Det ble seilt to runder på en modifisert pølsebane. Vindstyrken avtok gradvis og flere og flere slet med å holde seg oppe på foilen. Ved andre runding av toppmerket var det trippelt norsk med Arthur, Fabian og Philip i tet, men det hjalp lite da arrangøren valgte å kansellere på grunn av svak vind. Samtlige klasser

Endelige resultater:

Jenter U19:

Maya Gysler (6)

Tuva Oppedal (10) (Sola Brettseilerklubb)

Amanda Siem (37)

Oline Lønnum (41)

Jenter U17:

Helene Lønnum (26)

Gutter U17:

Johan Fiskvik Mjøen (22)

Felix Dybdahl (27)

Adrian Rutkowski-Bielec (38)

Philip Foss (54)

Henrik Løset Eriksen (Larvik seilforening) (61)

Jørgen Schülstock (62)

Jonathan Kandhari Bleikvin (69)

Arthur Andresen (76)

Fabian Rehman (86)

Axel Espeli-Blankholm (91)

ble sendt på land og verken jentene eller gutter U19 fikk seilt. På dag fem var vinden omtrent helt fraværende. I forkant av regn kom det et lite vindpust og guttenes gullflåter samt jentene ble sendt ut i påvente av vind. Da de hadde kommet seg ut ble svak vind avløst av totalt vindstille. Seilerne måtte pumpe med seilet for å komme seg inn igjen, og noen fikk hjelp av arrangørenes båter. Det tok nesten en time før de siste seilerne var på land. Dag seks var tiltenkt Medal race. Dette er en finale for de 10 beste og ment å være en publikumsvennlig avslutning. Først seiler de som ligger på plassene 5.-10. mot hverandre i kvartfinale på en egen bane. De to beste går videre til semifinale og møter der 2. og 3. plass. Av disse fire går de to beste videre til finale der de møter den som leder. Arrangøren hadde gjennomført seks seilaser for jentene og kunne derfor gå rett til finalerunden for jentene, noe som også betydde at de som lå på 11. plass og dårligere ikke fikk seilt flere seilaser. Maya Gysler og Tuva Oppedal lå som nummer 8. og 9. De deltok derfor i kvartfinalen, der Maya seilte seg opp til

en fin 6. plass. For guttenes gullflåte ble det ytterligere to seilaser for U19 og en for U17. Dette var motivert av å tilfredsstille reglene for å kunne gå videre til Medal race for guttene. Reglene krever at man må ha gjennomført to seilaser etter inndeling i gull- og sølvflåter. Med kun èn slalomseilas var ingen av de norske guttene på skuddhold av topp 10, men danskene imponerte med to seilere på henholdsvis 4. og 7. plass.

Oppsummert var det et godt gjennomført arrangement. De fleste av de norske seilerne var med i et VM for første gang og det var mye nerver under rigging på land. Vi hadde god støtte av vår erfarne trener Arthur Ulrichsen. Selv om vi kunne ha ønsket oss mer vind var det totalt sett en bra opplevelse. Dette er første gang vi har så mange IQFoil-seilere i en internasjonal regatta. Siden gruppen er voksende med nå omkring 25 utøvere, regner vi med solid deltakelse i internasjonale regattaer fremover.

eg tror jeg kunne forbedret fjorårsresultatet dersom alt hadde spilt på lag, sier Anders, som hadde mer teknisk trøbbel med utstyret enn vanlig denne gangen.

De øvrige fra KNS fikk følgende plasseringer: Markus Berthet (43), Jacob Wærsten (60), Eira Nilsson ( 91), og Fredrik Harlem (145).

På den første konkurransedagen var det slalomrace. Banen hadde slørestart med jibbing rundt bøyer nedover mot mållinjen, noe som innbyr til stor fart og mange tette situasjoner. Hvert heat bestod av 20 båter, hvor de ti beste gikk videre til neste heat. I finalen ble det seilt tre race, der ingen race kunne strykes.

Anders Hylen Klippenberg vil trekke spesielt fram slalomseiling som publikumsvennlig.

– Slalomseiling er et veldig bra publikumsformat. I tillegg til å ligge ganske nærme land ble finaleseilasene filmet med drone, og kommentert underveis, før de ble publisert på Facebook, sier han.

Anders havnet på en femteplass av 170 båter i slalomen, men ble felt av en uheldig manøver da han satset det remmer og tøy kunne holde i det avgjørende racet.

– Jeg seilte godt i de to første finaleracene og lå da på 2. plass. Jeg valgte å satse alt på siste racet, men endte opp med en litt aggressiv manøver i prestarten. Kombinert med et vindhull falt jeg til lo i vannet og startet derfor sist. Dette gjorde at jeg ble nummer fem i stedet for å krige om seieren. Alt i alt er jeg likevel veldig fornøyd med å komme på 5.plass av 170 båter i slalomen, sier han.

De neste fire dagene av Waszp Games var det vanlig fleetrace. Da var det klassiske «gardaforhold» med økende sønnavind og bølger utover dagen.

– Som regel lønner det seg å gå venstre og deretter finne ut av hvor mange step man vil ta langs med land før man legger seg på lay-line. Dette var ikke alltid enkelt, og det var mye å tjene på å gjøre dette riktig. Vi seilte pølsebane med gate både på kryss og lensemerket, forklarer Anders videre.

– Vi seilte to dager innledende seilaser. Jeg er veldig fornøyd med å ta med meg

en andreplass og en seier i løpet av disse dagene. De to siste dagene var det finaleseilaser. Dessverre opplevde jeg mye utstyrsproblemer, og jeg måtte dessuten bryte to race som følge av at vingen på båten knakk, sier en litt oppgitt Anders, som samtidig bedyrer at han hadde sjekket at disse var skadefrie før VM.

– I tillegg hadde jeg andre utfordringer med utstyret som gjorde at kun to av de åtte finaleracene var upåvirket av utstyret. Det blir man hardt straffet for i denne klassen, og det påvirket resultatene mine i stor grad denne gangen. Når det gjaldt seilingen hadde jeg gode starter og god fart på kryss. Jeg sliter litt med farten på lens, spesielt når det blåser og er bølger. Alt i alt er jeg ganske fornøyd med seilingen i de racene der alt virket. Jeg hadde forhåpninger om et godt resultat i år basert på 9. plassen i EM i fjor. Derfor var totalresultatet (21 av 170) ganske skuffende, da jeg tror jeg kunne forbedret fjorårsresultat dersom alt hadde spilt på lag. Dessverre er det mange aspekter med seiling som må være under kontroll, så før neste mesterskap skal båten få litt mer kjærlighet enn i år, avslutter Anders Hylen Klippenberg.

F.V: Eira Nilsson, Fredrik Harlem, Mads Severin Hassum-Olsen, Anders Hylen Klippenberg, Markus Berthet, Jacob Wærsten. (Foto: Thomas Nilsson)

Eira Nilsson: – Alt i alt en bra konkurranse

Eira Nilsson kom på 91.plass, og var mellomfornøyd i forhold til målene hun hadde satt seg. Men selve arrangementet skryter hun veldig av.

– Dar en veldig fin opplevelse, og forholdene viste seg fra sin beste side med ekte Garda-føre. Vindene dreide midt på dagen. Konkurransemessig nådde jeg ikke helt målene mine, jeg slet med farten og å komme ut i startene. Jeg hadde både oppturer og nedturer, men velger å ta med meg oppturene. Det var et veldig bra event, med proffe arrangører. WASZP-miljøet er veldig inkluderende og morsomt å seile i. Så alt i alt en bra konkurranse, sier hun.

Markus Berthet: – Godt fornøyd med egen prestasjon

– Etter en ikke helt optimal start på regattaen, med problemer de to første konkurransedagene på lenseleggene, som følge av en teknisk feil på hovedfoilen, er jeg godt fornøyd med egen prestasjon. Med kvalifisering til gullfeltet, og med en «tipp topp» foil klarte jeg å få til noen gode seilaser og klatre oppover listene. Jeg endte til slutt på en 43. plass. Alt i alt var det en fantastisk opplevelse og jeg tar med meg mye god læring videre i min Waszp satsning, sier Markus. Han forteller at de norske deltok i den årlige Foiling Week i forkant av Waszp Games, som også foregikk i Malcesine på Gardasjøen.

– Ved å være med her ble vi godt kjent med forholdene,

i tillegg til at vi også fikk sett andre raske foilende båter som ETF26 og Moth konkurrere på samme baneområde, sier han.

Markus skryter av forholdene, med typiske «Gardaforhold» i strålende sol og temperaturer opp mot 30 grader.

– KNS-laget bet jo godt fra seg under regattaen, hvor blant annet Anders Hylen Klippenberg klarte å få med seg en fin femteplass i slalomfinalen, sier Markus, før han legger til;

– Fra KNS var vi en fin gruppe på fem seilere som var så heldige å få med oss supercoach Mads Severin HassumOlsen, som er vår faste Waszp trener på Seilsportsenteret.

e første dagene kokte vi krabbene og spiste dem naturell, bare med majones, dill, sitron og godt brød til. Men, selv om vi elsker krabber, er det begrenset hvor mange dager det frister like mye. Vi renset og fylte skjell til frysing, og vi lagde krabbesalat til pålegg. En dag var det nok. Vi har jo hørt at amerikanerne spiser krabbekaker som vi spiser fiskekaker her. Spesielt områdene Maryland og Virginia er kjent for sine «crab cakes». Vi lette og fant en rekke oppskrifter på krabbekaker og lagde vår egen vri. Nå på høsten er jo krabbene på sitt beste og mest delikate, så da passer det fint å dele denne oppskriften med dere.

KRABBERKAKER FRA

EGERØYA

Oppskrift til 4 personer:

• 1/2 rød løk eller 1 sjalottløk

• 1/2 chili

• 2 fedd hvitløk

• 2cm ingefær

• Noen kvister persille

• Gressløk

D• 1 egg

• 6 ss hvetemel eller griljermel

• Salt og pepper

• Terriyakisaus

• 400gr renset krabbekjøtt

• 1 ss olje

TILBEHØR Dressing:

• 150gr majones

• 1/4 chili fersk eller 1/2 ts chiliflak

• 2 fedd hvitløk

• 1 lime

• 2 ss sweet chili saus

Mangosalat:

• 1 mango

• 1/2 rød løk

• 1/4 chili

• Noen salatblader

• 8 Cherrytomater

• 1 lime

• Persille

• Ris

Slik gjør du:

• Begynn med å lage dressingen. Den blir bare bedre av å stå litt.

• Bland majonesen med finhakket chili og hvitløk (jeg liker best å rive hvitløken), skvis limesaft over og bland.

• Mangosalaten kan også gjerne lages på forhånd. Del mangoen i små biter. Løken skjæres i smått, og salatbladene deles også smått. Del tomatene og del limen i to og skvis over. Persillen finhakkes og blandes i.

• Kok den risen du liker best.

• Om du ikke har mulighet til selvfangede krabber, kan du fint benytte fylte krabbeskjell fra butikken.

• Begynn med å finhakke løk, chili, hvitløk, ingefær, gressløk og persille. Visp egget med en gaffel i en bolle og bland alt du har hakket inn.

• Strø over melet og bland i litt og litt. Smak til med terriyakisaus, salt og pepper. Rør til slutt inn det rensede krabbekjøttet.

• Ha kaldt vann på hendene og form passe store kaker med skje og hender.

• Stek kakene 4 minutter på hver side på

• middels varme i blanding av smør og olje.

• Server kakene varme med tilbehøret.

• Krabbekaker kan serveres som lunsj, gjerne med brød og smaksatt majones som følge.

INGREDIENSER til et annerledes krabbemåltid.

OG VI FIKK KRABBER! Masse krabber!

HENRIK OG SIGURD under Optimist EM i Danmark.

Full fres i optimistgjengen til KNS på Ulabrand

Endelig en coronafri sesong, og optimistseilerne har fått seilt mange regattaer i inn og utland. Sesongen startet rett før påske, og i påsken reiste flere av seilerne til Riva del Garda for å trene og delta i verdens største optimistregatta. De som ikke dro til Garda hadde en super samling på KNS sitt anlegg på Ulabrand.

KNS stiller med seilere i U10, U12 og U15 – på de forskjellige regattaene – det er gøy. Den første Norgescupen var i Moss. I U15 fikk KNS to seilere topp 10, med Sigurd Melleby på en 6. plass og Henrik Westby på en 9. plass. I U12 hadde KNS hele tre seilere topp 10, Nicolai Gjerpen-Huser på 1.plass, Oscar Gjerpen-Huser på 3. plass og Elisa Aursnes Dammen på 6. plass.

Norgescup nummer 2 ble arrangert i Stavanger, igjen med en stor gjeng fra KNS. I U15 ble Sigurd Melleby topp 10, med en 9. plass. I U12 hadde KNS hele fire seilere topp 10, Nicolai Gjerpen-Huser på 1. plass, Elisa Aursnes Dammen på 5. plass, Oscar Gjerpen-Huser på 6. plass og Nicolai Gjestrum på 8. plass.

NM ble i år arrangert i Arendal med base på Hove leir. I U15 ble det to seilere fra KNS topp 10, Sigurd Melleby på 7. plass og Henrik Westby på 10. plass. Det ble også arrangert regatta for U12 i Coming stars, der stakk Nicolai Gjerpen-Huser nok engang av med seieren og Oscar Gjerpen-Huser ble nr. 10.

Etter NM var det tid for uttak for U15 seilerne våre. Og KNS ble godt representert i sommerens internasjonale mesterskap. Sigurd Melleby og Henrik Westby kvalifiserte seg til EM i Danmark, mens Vilde Bjørland, Mats Østvold og Olaf Heibo Tobiasson kvalifiserte seg til Nordisk i Finland.

Alle KNS-seilere dro med seg gode erfaringer fra sommerens internasjonale mesterskap. Henrik Westby ble beste norske gutt, han kvalifiserte seg derfor til lag EM sammen med tre andre norske seilere. Nordisk var Mats Østvold med på å ta sølv i Nordisk i lag.

Etter en sommer med mye trening og regattaer for KNS-seilerne var det tid for NC i Sandefjord. Her dro Henrik Westby i land en sterk 2. plass i U15. Sigurd Melleby tok en liten pause fra optimistjollen denne helgen, men drog til gjengjeld i land gull i NM i Yngling. I U12 tok Nicolai GjerpenHuser 1. plassen, Elisa Aursnes Dammen ble nr. 3, Oscar Gjerpen-Huser nr. 5 og Nicolai Gjestrum nr. 10.

Årets KM i Asker ble en flott arena for mange nye regattaseilere fra KNS. I U15 tok Mats Østvold sølvmedaljen, mens Johannes Seippel-Sivertsen ble nr. 9. I

U12 tok tvillingene Nicolai Gjerpen-Huser og Oscar Gjerpen-Huser gull- og sølvmedalje. Arina Androstsuk tok 6. Plassen av alle, og bronsemedaljen av jentene, og August Aall Bugge ble nr. 10. Det er mange fra KNS som deltar og stadig klatrer på resultatlistene.. Det er gledelig å se at mange seilere fra regatta rekrutt gruppen har begynt å bli med rundt på OAS regattaer og på Norgescuper. Det er en stor og fin gjeng som gir hverandre utfordringer og treningsglede. I disse dager forbereder man seg på siste Norgescup i Ran, og på lag-cup som i år blir seilt på hjemmebane på Seilsportsenteret Ulabrand. KNS har ambisjoner om å stille 3-4 lag i lagcupen og dette er en fantastisk mulighet for å få opp nye seilere fra regatta rekruttgruppen til Norgescup-gruppen. Olaf Tobiasson, Vilde Bjørland og Julie Sandvik går nå over i laser, så blir bra med nye tilskudd i gruppen.

Seilerne ser også frem mot en tradisjonsrik samling på Hankø i høstferien. Dette er blitt en samling som gir masse kunnskapspåfyll, samtidig som man knytter sosiale bånd.

ULABRAND

– historien bak navnet

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Seilklubben Ulabrand ble stiftet 31. januar 1896. Da møttes et knippe menn på Kafè Nordpolen og sørget for at den fjerde seilforeningen i hovedstaden så dagens lys.

De tre andre foreningene som eksisterte var Kristiania Seilforening (KF), Norsk forening for Lystseilas (Kongelig Norsk Seilforening fra 1902), og Christiania Ro- og Seilforening (nåværende Oslo Seilforening). Ingen av de tre foreningene representerte i nevneverdig grad «de mindre baade», slik som snekkene.

Dette skulle bli formålet til nyetablerte Seilklubben Ulabrand, som ble stiftet av mennesker som på ingen måte tilhørte de mest bemidlede i byen. Dette var helt vanlige folk som var glade i båtene sine.

Stifterne som møttes januarkvelden i 1896 ga foreningen navnet etter den berømte losen fra Ula i Vestfold, han som seilte som en brann og som frelste så mang en skute ut av dødens favntak. Det var et navn som forpliktet.

På det første møtet i Seilkubben Ulabrand ble det fattet beslutning om at foreningens kappseilaser skulle omfatte fire snekkeklasser; 1.klasse for båter ikke

under 19 fots lenge og seilhøyde inntil 14 fot. 2.klasse for båter ikke under 18,5 fots lenge og seilhøyde inntil 13 fot. 3.klasse for båter under 18 fots lengde og seilhøyde inntil 12 fot, og 4.klasse for båter ikke under 17 fots lengde og seilhøyde inntil 11 fot. I henhold til disse bestemmelsene holdt Seilklubben Ulabrand sin første regatta søndag 31. mai 1896 med totalt 22 deltagere. Løpet gikk fra Blekøykalven, om merkebåt ved Vippetangen, nord for Tyveholdskosten, fritt løp mellom Nakholmen og Dyna, vest og syd om Langflukosten, om Skærholmene, og tilbake til startstedet. Dommere var H. Nicolaysen, A. Christoffersen og H. Wold. Tidsobservatør var urmaker Edv. Engebretsen.

Det kommer så en lang rekke år uten at det finnes et skrevet ord om foreningens virksomhet.

STOR INTERESSE FOR FORENINGEN DE TI FØRSTE ÅRENE

Erik H. Larsson, som var medlem fra 1902, fortalte at interessen for foreningen var meget stor de ti første årene, med regattaer, sammenkomster og fester. Mange kvinnelige medlemmer var det

også, som samlet inn penger til pokaler og premier, og på mange andre måter gjorde stor nytte. Foreningens 10 årsdag i 1906 ble feiret med en jubileumsseilas, med start fra Gressholmen og påfølgende fest i Skytterhuset. Samme år ble det arrangert en vellykket «orienteringsseilas», som det ble kalt, med start fra Vippetangen. Klasse for klasse lå forankret på linje med seilene beslått. Så snart startskuddet gikk ble seilene heist og dreggen tatt inn. Løpet ble seilt to ganger, og ved første gangs innkomst skulle alle ha tatt inn et rev i storseil og fokk, før de i neste runde ble tatt ut igjen. Hensikten var å lære seilerne å reve under seilas.

Seilklubben Ulabrand arrangerte en seilas på Vestfjorden 13. juli 1913, med start fra Terneholmen, og et referat forteller at «19,5 kvm. Snekkene seilte fortere enn båtene tross disse hadde stor seilføring». Løsningen på disse noe gåtefulle ord er at Erik Larsson, med sin 19,5 kvm, hadde bedre tid enn både 6- og 7-meterne.

I juli 1914 ble det arrangert midtsommerregatta på Vestfjorden mellom Håøya og Hurumlandet, sammen med Seilforeningen Fri, Moss, og her deltok 27 båter fra Oslo og 11 fra Moss, Sætre og Drøbak.

I forbindelse med regattaene i Oslo kom

KNS Seilsportsenter Ulabrand bærer sitt navn etter en gammel overenskomst med den gamle seilklubben Ulabrand, som i sin tur tok navnet fra den berømte Ula-losen. Les historien om hva som skjedde.

det klager over at avslutningen av løpet fra Blekøya og inn til Hovedøya var altfor sjansepreget, og fergene til Vippetangen ga mye ubehagelig sjø. Startstedet ble senere flyttet fra Hovedøya til den sydlige pynt av Nakholmen, etter en forutgående skarp debatt.

I 1916 var Seilklubben Ulabrand 20 år, og begivenheten ble feiret med fest på Britannia Hotel 5. februar med stort fremmøte, deriblant fire av stifterne; Jørgen Stubberud, Jørgen Larsen, Herm. Nicolaysen og Nic. Nilsen. Ved bordet ble foreningens håndskrevne avis «Bidevind» lest av redaktøren selv, herr Steensrud.

På høstgeneralforsamlingen ble det nedsatt en komitè med den hensikt «å fremme samarbeidet med de utenbys seilforeninger og snekkeseilsporten» med Erik Larsson som formann.

KRONPRINS OLAV BLE INNMELDT ETTER FYLTE 18 ÅR

Første verdenskrig fikk innflytelse også på Seilklubben Ulabrands virksomhet. Regattaene hadde stor tilslutning og medlemstallet i 1919 utgjorde 260 - det største i foreningens historie. I 1921 ble 25 års jubileet feiret med en stilig fest i

Park-Cafeen, der «et halvhundre damer og herrer var møtt fram» ifølge referatene. Klubbens formann, kontorsjef O. Arnesen, holdt tale for dagen. Redaktør Fredhøi talte for stifterne og senere for damene. En av aftenens store begivenheter var utnevnelsen av salmakermester Jørgen Larsen – en av stifterne – til foreningens æresmedlem. Det kom inn telegram blant annet fra Hans Majestet Kongen og Kristiania Seilforening. I dette året, fylte Hans Kongelige Høyhet Kronprins Olav 18 år, og han ble meldt inn i Seilklubben Ulabrand.

3. februar 1923 ble det avholdt årsfest i Park-Cafeen med stor deltakelse og med innbudte representanter fra KNS og KS. Her ble ti av foreningens medlemmer tildelt fortjenestemedaljen i gull, nemlig Jørgen Larsen, Jørgen Stubberud, Joh. Kristiansen, D. Davidsen, Erik Larsson, Olaf Andresen, Nicolai Nilsen, Arne Neegaard, P. Johnsen og Fred A. Fredhøi.

I halvårsberetningen for 1922-23 meddelte styret at det særlig har lagt vekt på å bedre økonomien og høyne klubbens nivå. Foreningen ble anerkjent av KNS (på den tiden var KNS landsforening, og hadde noen av de samme rollene som dagens Norges Seilforbund har),

og som representant var Bertr. Larsen valgt. Utlodningsbåten var en 25 kvm. Spissgatter, den første i rekken, noe som innbrakte kr. 3.660,- netto.

KOMITÈ BLE NEDSATT FOR Å SKAFFE UTFARTSSTED VED FJORDEN

På høstgeneralforsamlingen i 1923 ble det nedsatt et utvalg som ble kalt «utfartskomiteen», bestående av A. Birkeland, J. Føllingstad, Erik Larsson, L. Holth og Th. Weden, som fikk i oppgave å skaffe klubben eget utfartssted i fjorden.

Den første planen gikk ut på, gjennom A/S Seilerøen, å erverve ytre Vassholmen. Aksjer ble utstedt og omsatt. På vårgeneralforsamlingen i 1924 redegjorde Birkeland for hva som inntil da var utrettet, og det ble slått fast at det var godt håp om at planen skulle bli virkelighet. Det ble arbeidet med planen videre i 1925, før den så ble oppgitt.

I 1931 var Seilklubben Ulabrand blitt 35 år, og foreningsavisen Bris skrev i den anledning at man uten overdrivelse kunne slå fast at fjordens mest kjente seilere og båter var fostret av foreningen. Det ble holdt en storslått jubileumsfest i Oslo

Sjømannsforenings lokaler.

På generalforsamlingen i 1932 ble det meddelt at man hadde sett på tomt på Brønnøyas nordre odde. Det ble ingenting av Brønnøyprosjektet, og på en ekstraordinær generalforsamling 29. september samme år opplyste formannen at man kunne få kjøpt en utmerket tomt på Høyerholmen. Han framla arkitekt Ulf Berboms tegning til klubbhus. Det ble enstemmig besluttet å kjøpe tomten, og på generalforsamlingen i 1933 ble det bestemt å gå i gang med bygging etter den nevnte tegning, minus den ene fløyen. Klubbhuset ble ferdig til bruk i 1935.

I 1936 er Ulabrand 40 år, og innvielsen av klubbhuset fant sted 15. august i forbindelse med jubileumsseilasene. Jubileumsfesten ble holdt 17. oktober med 125 deltagere, og på vegne av KNS takket Nils J. Schriver for det arbeid som Seilklubben Ulabrand hadde nedlagt for seilsporten.

Under krigsårene 1940-45 var Høyerholmen et sterkt bindeledd mellom medlemmene, besøket der ute var stort og medlemmene fikk anledning til å

bo der over et lengre tidsrom. Mange medlemmer fikk en hyggelig og kjærkommen ferie midt i krigens uhygge.

Da freden kom på våren i 1945 gjenopptok Seilklubben Ulabrand straks arbeidet for den aktive seilsporten.

SEILKLUBBEN OPPLØSES OG EIENDOMMEN GIS TIL KNS

Mange av Ulabrands referater er sparsomme med informasjon, men de slår fast at foreningen en tid hadde en rik utvikling.

I slutten av 1950-årene ble dessverre interessen for foreningen mindre. Utviklingen av båter med større komfort og overnattingsmuligheter gjorde at klubbhuset på Høyerholmen ble lite besøkt, og det ble etter hvert vanskelig å skaffe vertskap der ute. På en ekstraordinær generalforsamling 23. november 1959 ble det derfor besluttet å gi eiendommen Høyerholmen til KNS, og Seilklubben Ulabrand ble så oppløst.

Heller ikke KNS klarte å opprettholde interessen for Ulabrand Høyerholmen som seilsportsted. Ulabrand ble derfor leid ut til Norsk Sprengstoffindustri og Tomm

230 x 137mm

Murstad, som i fellesskap arrangerte seilleir og seilskole for barn og ungdom.

KNS hadde imidlertid behov for å etablere et senter for sine ungdomsaktiviteter. Det kunne realiseres i området ved det gamle Bygdø Sjøbad, hvis foreningen kunne skaffe midler til utbygging av stedet. KNS ville dermed forsøke å selge Ulabrand-eiendommen på Høyerholmen. En klausul i gavebrevet fra Seilklubben Ulabrand vanskeliggjorde dette.

KNS FORPLIKTET SEG TIL Å

VIDEREFØRE NAVNET ULABRAND

Ideen om etablering av et Ulabrandssenter ble drøftet med gjenlevende medlemmer av siste styre i Seilklubben Ulabrand, og KNS fikk så tillatelse til å selge anlegget på Høyerholmen, under forutsetning av at navnet Ulabrand ble beholdt. Anlegget på Høyerholmen ble solgt til Asker kommune i 1984, og midlene ble deretter investert i KNS sitt Ulabrandssenter på Bygdøy.

I dag bærer dermed KNS sitt juniorog rekrutteringssenter ved Bygdøy sjøbad navnet «KNS Seilsportsenter Ulabrand».

EGENSKAPER

En-komponentig

High Solid >80% tørrstoff

For profesjonell overflatebehandling

Påføres også ved lave temperaturer

Glassklar eller farget

5 faste fargertilsetninger

Grunner med lysekt fargepigment

Sklisikring - Transparent Kvarts

Gulner ikke

God filmbygger >250 µm/strøk

Hardelastisk; > 350% bruddforlengelse

Hardhet SHORE: D50

Diffusjonsåpen

UV-bestandig

Ingen etterpolering

Ingen voksing

Høy kjemisk resistens

Usedvanlig slitesterk og lang levetid

Kan påføres med varmluft >75°C, HVLP

Uovertruffen også på Gummibåter/ RIB

Facebook: XtreemCoat

Hans Heyerdahlsvei 3 - 3179 Åsgårdstrand galeas@galeas.biz - 9073 5214

VINDSKIFT –Oppsummering første halvdel 2022

Kjære alle vindskiftvenner,  Tusen takk for en nydelig vår og forsommer! I år begynte turene ekstra tidlig, og allerede den siste torsdagen i april var det 27 ivrige deltakere som kickstartet sesongen med å heise seil på fjorden.

Vi merker at entusiasmen er på topp,

og at livet er tilbake! Seilgleden har vært til å ta og føle på blant deltakere, skippere og frivillige og det er ufattelig gøy å få være med på.

Her i Oslo har vi hatt 8 nydelige torsdags - og lørdagsturer med til sammen 158 deltakere, skippere og frivillige. Vi har hørt rykter om mange nyopprettede sparebøsser for ny båt og flere har deltatt både to og tre ganger. For en glede!

I tillegg har 9 seilforeninger over

hele landet vært med på Seilernes inkluderingsdager 2022 som fant sted i mai. Det er fantastisk å se at Vindskift vokser og at flere ungdommer får muligheten til å være med ut på sjøen. Tusen tusen takk til de frivillige som gjør dette mulig!

I Sarpsborg jobber Mikael for å spre seilglede blant Østfoldungdommen. Han har organisert turer i all slags vær og vist at seiling er moro og spennende med trygge og flinke frivillige ombord!

Vindskifts inkluderende ånd har blåst helt til Danmark, og i juni ble sesongens første Vindskifttur organisert sammen med Sejlerne fra Oure og Red Barnet Ungdom Aarhus, og flere turer i Oure. Det ryktes om tipp topp stemning og at nye turer til høsten står på planen. Hurra!

I vinter ble Vindskift håndplukket til å delta på akseleratorprogrammet Impact Startup. Vi er stolte over å få ta del i programmet og å kjenne at de har

troen på oss! Gjennom programmet får vi blant annet oppfølging fra en forretningsutvikler som kommer med råd og gode forslag som skal gi oss litt ekstra vind i seilene. Det er mye spennende som er i gjære og vi gleder oss til å dele nyhetene med dere etter hvert!

Vi er heldige som har et godt samarbeid med KNS. I sommer har vi 10 deltakere som har fått sponset plasser på KNS’ seilkurs, og de inviterte raust

til åpen dag på Sukkerbiten 6 juni hvor alle Vindskiftvenner fikk delta på seiling, ribkjøring og SUP. I tillegg får vi bruke alle KNS’ fasiliteter, de bistår oss med markedsføring og på Bygdøy har vi fått en egen kontainer til oppbevaring av seiltøy og vester. Tusen tusen takk KNS!

Mimi Cornelia Dedichen Vindskift

W ITH TRUST

COMES

E XHIL AR ATION

ATLE LIE MCGRATH, MICHAEL ROTTENSTEINER & ALEKSANDER AAMODT KILDE, NORWEGIAN ALPINE SKI TEAM

Aleksander Aamodt Kilde - Nor wegian Alpine Ski Team, knows it takes more than skill and tr aining to win r aces. It’s the tr ust he has in his team that allows him to succeed.