KVINNER I HAUGEBEVEGELSEN
Hans Nielsen Hauge og kvinnene Av Yngvar Børresen «En kan gjerne beskrive Hans Nielsen Hauge som det første ‘moderne’ mennesket», skriver historiker Karsten Alnæs i sitt fem-binds verk, Historien om Norge. Hauge var «en person som ville velge sitt eget liv, og som hevdet den enkeltes ansvar og understreket at det var det enkelte mennesket som selv måtte velge sitt eget liv …» Hauge brøt dermed med tidligere tiders utbredte aksept av bare å få utdelt sin skjebnebestemte rolle i livet, sitt yrke og sin sosiale rang, sin religion og tro. Det er ikke for ingenting at mange hevder at vi i dagens moderne Norge enda tydelig merker dønningene fra revolusjonen som Hauge satte i gang rundt århundreskiftet 1700 - 1800. Haugebevegelsen satte flid, håndens arbeid, selvoppofrelse og personlig ansvar minst like høyt som åndelig og personlig bevissthet og oppvåkning. 2021 er året da det feires over hele Norge at det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Én side av Haugebevegelsen blir ikke så ofte trukket fram, selv om den i realiteten var svært uventet og langt forut for sin tid. I motsetning til ellers i samfunnet fikk kvinnene talerett og ikke minst full tillatelse til å være forkynnere. «For Hauge var dette Guds åpenbare vilje,» skriver Alnæs og siterer: «Den som motsatte seg at kvinner fikk tale i forsamlingen, han motsatte seg også ‘Guds forordning’.» Blant annet i et brev Hauge skriver til ‘vennene’ på Hitra, utpeker han flere kvinner til å være åndelige ledere og forkynnere. Hans Nielsen Hauge satset på kvinner. I Oppdal, som Hauge besøkte første gang i 1799, var det blant tilhørerne ei bondejente på 17 år, Randi Hevle, som ble dypt grepet av budskapet. Ett år senere gikk hun mellom bygdesamfunnene og forkynte Guds ord. Dette var i strid med alle forestillinger om hva ei ung jente kunne tillate seg å gjøre i anstendighetens navn. Embetspersoner, fogder og prester hadde
10
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) stod i spissen for en landsomfattende vekkelse på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Portrettet er malt av en ukjent kunstner. Falt i det fri (Public Domain).
allerede lenge sett at Hauge og vennene hans gjorde brudd mot den kongelige forordningen av 1741, nemlig konventikkelplakaten. I den sto det blant annet: «Ingen Mandfolk eller Quinder maa reise omkring,
kvinner talte åpenlyst i forsamlingene. Ikke rart at Randi Hevle ble kalt inn på teppet til selveste bygdeautoriteten, sognepresten selv. Møtet er referert i kirkeboken for Oppdal. «Du bryter Guds ord, du setter deg opp mot øvrigheten og autoritetene, du bryter din bestemmelse som kvinne. Vend om og snu før det er for sent!» forkynte presten. Men Randi var en usedvanlig modig kvinne. I kirkeboken står det skrevet: «Det ville hun ikke.» Ett år etter denne hendelsen kommer Hauge igjen til bygda. Der stadfester han hennes kall. Hun har fått nådegavene, sier Hauge og spør henne om hun kan tenke seg å utvide sin forkynnergjerning til andre og nye bygder? Det kunne Randi. Sammen med en annen kvinne reiser hun omkring i landet og
«Du bryter Guds ord, du setter deg opp mot øvrigheten.»
alene eller med Følgeskab, fra Sted til andet, under Navn at styrke og opvække Andre, og der anstille Samlinger…» (Konventikkelplakaten, § 16). Hvis noen likevel skulle ønske å samle folk til et husmøte i privat regi, måtte presten varsles og selv være tilstede for å se til at bare rett lære ble forkynt. Men blant haugianerne arrangerte de altså ikke bare egne møter uten å invitere presten, men også mange av bevegelsens
synger og forkynner. «Når de synger, lyder det som englesang», sa folk. Og Randi Hevle var på langt nær den eneste kvinnen blant haugianerne som ifølge Paulus mente at alle er én i Jesus Kristus, mann eller kvinne. Nord i Østerdalen møtte Hauge 26 år gamle Sara Ust. Hun drev en gård sammen med sin yngre søster. Sara lyttet til Hauges ord og ble så sterkt grepet at hun begynte å forkynne selv.
Adventnytt 2-2021
