Vi minnes Inger Marie Fagerås, Mysen Petra Oline Isaksen ble født på
Rønnaug Valde, Betel menighet,
Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft
døde den 9. april, 93 år gammel. Rønnaug, bedre kjent som Vesla, ble født i Rakkestad og vokste opp i en søskenflokk på tre jenter – der Guri var eldst, Berit i midten og Rønnaug den yngste. Deres mor, Astrid, ble tidlig alene med de tre barna. Det var trange kår med flere flyttinger, men til slutt slo familien seg ned i Asker. Etter grunnskole fullførte Vesla framhaldsskolen og realskolen. I 1946 ble Vesla ansatt ved bygningskontrollen i Oslo, og der arbeidet hun helt til hun gikk av på pensjon i 1993, bortsett fra at hun hadde ett års permisjon hvor hun jobbet som husbestyrerinne for sysselmannen på Svalbard i 1956. Det var et år med mange spennende opplevelser i forhold til vær, vind og mistenksomme russere. Vesla vokste opp i et adventisthjem, og hun utviklet tidlig interessen for Bibelen og fellesskapet i menigheten. Hun ble døpt av pastor L. Sæbøe-Larsen den 1. mai 1948. Med godt humør og gode sosiale «antenner» var Vesla en brobygger av rang. Mange ble beriket av hennes positive væremåte i «stikk innom klubben» og ellers i menigheten. Selv om Vesla aldri ble gift og fikk egne barn, var hun «tante» og «bestemor» for mange andres barn. Leken som hun var, og med stor interesse for friluftsliv, var det alltid moro å være sammen med Vesla. I alle år som voksen bodde hun på Kringsjå, med god utsikt over hovedstaden. Den siste tiden tilbrakte hun på Nordberghjemmet. Bisettelsen fant sted fra Vestre gravlunds nye kapell, torsdag den 22. april, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Rønnaug Valdes gode minne. Reidar J. Kvinge
28
Havstein 31.10.1927. Her vokste hun opp på det som av mange blir kalt «Verdens vakreste plass». Hun gikk på skole på Slapøy, 14 dager om gangen, og 14 dager fri. Som barn var det hardt arbeid på flere småbruk. Det var å melke, slå gress, hesje og bære tunge melkespann til sommerfjøset fra nord til sør på øya. Pastor Ole Jordal kom til øyene og holdt møter som fenget mange. Petra var en av dem som tok imot Adventbudskapet og den 14.09.1943, ble hun døpt av Jordal. Petra elsket å gå på møtene. Der fikk hun også dekt sitt sosiale behov. Hun traff Johan, som ble hennes kjære mann og giftet seg 14 juli 1949. De ble boende på Lille Vandve, i nabohuset til Sion, som var adventistenes samlingsted ut i øyværet. Det var ikke så enkelt om vinteren. Hun var alene med små barn, mens hennes mann var borte flere måneder om gangen på Lofotfiske og Finnmarksfiske. Da Lofotfiskerne kom hjem, sto hun oppi fjellet med kikkert for å se om båten til mannen var med. Da Petra var 48 år (1975), flyttet familien til Bønsnes. Her plantet og høstet de, syltet og saftet. Hun var opptatt av å leve sunt. Petra har alltid vært en person som har hjulpet andre. Hun var ydmyk og nøktern og familien betydde mye for henne. De siste årene bodde hun på Mosserød. I det siste sa hun at hun ikke hadde så mye krefter igjen. Det eneste hun hadde krefter til, var å be for familien. Petra ble svekket av lang tid med sykdom. Den siste uken hun levde, var de nærmeste hos henne. Hun sovet stille inn på Mosserødhjemmet 21. mars. Hun etterlater seg 3 barn, 4 barnebarn og 9 oldebarn. Begravelsen fant sted på Orelund gravlund, Sandefjord. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Petra Oline Isaksens minne. Tore Wollan
menighet sovnet stille inn på sin 96års dag. Inger ble født den 30. desember 1924 på Jensehaugen og var nummer 6 i en søskenskare på 10. Da Inger var 8 år, kjøpte foreldrene småbruket Sandby i søndre Høland. Her var det godt å bo, selv om det var tungt arbeid. Etter folkeskolen tok Inger seg arbeid som hjemmehjelp. Da moren Julie ble syk, delte Inger og søsteren på en stiling for at det alltid skulle være en som tok seg av moren. Inger tok imot Jesus som sin personlige frelser og i 1950 ble hun døpt av pastor O.J. Olsen. Inger jobbet i mange år på THS i vaskeriet, på internatet og i kjøkkenet. Her fikk hun varig vennskap med Othilie Jevne og Edith Takle. I feriene og enkelte helger vendte hun hjem til Sandby, hvor broren Arvid hadde overtatt etter foreldrene. Da Arvid ble alvorlig syk i 1978, valgte hun å flytte til ham for å hjelpe til. Her melket man for hånd. På tunet trippet Ingers små, brune dverghøner, og ikke sjelden var det kyllinger der. De hadde også en fjording som hette Sonja, som til og med fikk gå inn på kjøkkenet. En gang kom tidligere statsråd Sissel Rønbeck på besøk. Hun uttalte så fint at her var det «fred på jord». Inger forble ugift og fikk ingen egne barn. Men hun hadde stor glede av sine tantebarn og de trivdes på gården med henne. De siste 40 årene var hun medlem i Mysen Adventkirke. Inger fikk leve et langt og godt liv og elsket mennesker og dyr. De siste årene tilbrakte hun på Aurskog sykehjem. Og der sovnet hun stille inn. Begravelsen fant sted i Søndre Høland kirke den 14 januar 2021. Minneordene ble lest av niesen Ingunn Fagerås. Undertegnede talte om JESUS som har lys og liv å gi, og håpet om en ny himmel og en ny jord. Vi lyser fred over Ingers gode minne! Per Erik Dekkerhus
Adventnytt 6-2021
