Adventnytt 2021 07-08

Adventnytt

Nr 7/8-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

… han leder meg til vann der jeg finner hvile. Sal 23,2 Adventnytt 7/8-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 Tørke eller veksttid?

4 Aktivitetskalender

5 En liten mattetime

6 Leserbrev

7 Nyheter

12 ADRA 14 Rapport fra skolene våre 15 TVS-kontakten 20 Jeg fikk et lite spark ovenfra som sa "Skjerp deg, gutt!"

22 Endringer i pastorstaben 24 Skogli helse og rehabilitering 75 år

28 Vi minnes 30 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Vakre føtter og det gode liv

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus.

(Filem 1,6 )

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forsidefoto: Atle Haugen Adventnytt 7/8-2021

LEDER

Tørke eller veksttid?

Som vanlig, nærmest, kom de første ordentlige sommerdagene midt i eksamenstiden. Da er det ikke lett for en stakkars elev eller student å sitte inne for å lese over pensum en siste gang…

Lysten til å komme seg ut i sol og natur klør i oss alle sammen.

Ikke minst etter et år som dette med pandemi og sosial begrensning for mange. Vi som er heldige og har en hage, rydder og planter og steller. Jeg er ute med hageslangen hver kveld når sola synker ned mot horisonten, for å vanne min nysådde plen. For med sol og varme kommer det nok vekst. Men hvis det ikke kommer vann, vil tørke ta knekken på livet. I nyhetene har man allerede meldt om den første skogbrannen denne sommeren. For uten vann, blir naturen sårbar. Vi merker det også på kroppen. Uten vann, intet liv.

Men også vårt åndelige liv trenger tilførsel av levende vann for ikke å bli sårbart. Koronatiden har nok for noen blitt en anledning til dypere studier, og mer tid til Gud i hverdagen. For andre av oss, har hjemmekontor og begrenset fellesskap med andre, ført til tørketid. Nå som sommer og ferie kommer, kan det fort bli enda tørrere i det åndelige livet vårt hvis vi ikke gjør noe med det.

I år som i fjor, vil ferien for de fleste av oss handle om ferie i vårt eget land. Koronatiden har tatt fra oss våre vanlige rutiner og tradisjoner et helt år. Selv om vi nå øyner håp om bedre tider, må vi nok enda en stund regne med avstand og forsiktighet. Men det begynner å åpnes opp for samlinger i kirkene igjen. Så der er det en mulighet til åndelig fornyelse og fellesskap. Kanskje får du besøkt en kirke i sommer som du aldri har vært i før?

Ellers finnes det både bøker du kan lese og lydbøker du kan høre på. For ikke å snakke om podcaster! Det tilbudet har nærmest eksplodert i pandemitiden. Du kan også fråtse i gudstjenester og taler på nett. Så det er ikke tilbud det står på!

Men ...hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten!, var tittelen på en bok jeg leste for noen år siden. Den treffer godt!

Peter var ikke alene i båten da Jesus inviterte ham ut til seg på vannet. Men det var bare han som faktisk mannet seg opp til å handle. Utfordringen gjelder også oss: Vi må skru på slangen for å vanne plenen, og vi må aktivt gjøre en innsats selv for å finne åndelig næring.

Sommeren går fort. Før vi vet ordet av det, kommer august med skolestart og arbeidsdager igjen. Vaksinene, dugnadsinnsatsen og munnbindvanene har gitt oss håp om at samfunnet vil finne tilbake til en mer normal hverdag igjen. Men ikke utsett å gi næring til ditt åndelig liv til kirkene igjen kjører for fullt!

Kanskje jeg høres ut som en gledesdreper når jeg minner om at ferietid og skolefri går fort, og at hverdagen begynner igjen.

Men det er realitetene. Derfor er det godt å bli minnet på at menighetens virksomheter er klare til å ta fatt igjen når den tiden kommer.

Adventnytt 7/8-2021

«...hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten!»

Skolene er vår største offentlige virksomhet. Det er inspirerende å høre at det går bra for dem. Så gled deg over det Nina Myrdal kan melde! Pastorene er snart klare til å ta fatt igjen i menighetene. Og ADRAfolk står og tripper etter å gjenta fjorårets suksess i Hjelpeaksjonen.

Jo da, vi vet hva som kommer! Samtidig har pandemien lært oss å ikke ta noe for gitt. Men husk også at selv det unormale kan håndteres med litt kreativitet, og altså, handling.

En handling mange har måttet sette på vent det siste året, er dåp. Men som det meldes i dette nummeret av Adventnytt, er mange menigheter i full gang med å ta igjen det forsømte. Det gleder vi oss over.

Og sammen med de nydøpte, ser vi alle frem til at denne sommeren er begynnelsen på et nytt liv, både åndelig og menighets­ messig. Da blir vi klare til å ta fatt på hverdagene og helgene igjen i august. Men i mellomtiden – Ha en God sommer!

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo, og inntil videre fortsatt lærer i kristendom og religion på Tyrifjord videregående skole.

3

NYHETER

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Aktivitetskalender JULI 6.–11.

Levende vann

12.–18. Sommerstevnet 20.–25.

Seniorstevnet

25.– 1./8

Speiderstevnet

AUGUST 18.

Første skoledag TVS

21.–29.

Hjelpeaksjonens kjerneperiode

Menighetskalender JULI

Sommerens stevner

3.

Offer: Newbold College (A)

AUGUST 14.

Offer: Unionens evangeliseringstiltak (C)

28.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer (B)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Ikke glem at han gir den trette kraft! (bygd på Jesaja 40) Av Mildrid W. Nilsen Vet du ikke om det, har du ikke hørt det? Eller er det slik at du ikke har forstått det? «Herren troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper.» (Jes 40,22) Hvorfor tror du at jeg ikke makter å sørge for deg? Jeg er universets skaper og styrer galakser. "'Hvem vil dere sammenligne meg med, hvem er jeg lik?'… Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle". (Jes 40,25-26) Hvorfor tror du da at jeg ikke har overskudd til å bry meg om deg?

Du sier: «Min livsvei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett?» Tror du at det finnes problemer som er uoverkommelige for meg? Forstår du ikke at jeg aldri blir sliten. Det du trenger av styrke, er ingenting å regne mot universet.

Har du virkelig ikke visst at det er slik?

«Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet, uransakelig er hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle. Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (Jes 40,28-31)

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

4

Adventnytt 7/8-2021

GJESTELEDER

En liten mattetime Av Nina Myrdal

Adventnytt 7/8-2021

Ikke rart at mange synes det er et privilegium å være lærer!

Hvis vi sammenligner med de andre virksomhetene Adventistkirken driver i Norge, er dette det mest omfattende arbeidet som gjøres, ikke bare med tanke på omfang, men også med tanke på trosformidling. Gjennom adventist­skolene og barnehagene har Adventistkirken en stor kontaktflate. Det er selvfølgelig en del søsken på våre skoler, men hvis vi likevel tenker at hvert barn utvider Adventistkirkens kontaktflate med fire personer (foreldre, besteforeldre, søsken, onkler, tanter, venner osv.), tilsvarer det 4 000 kontakter i skolenes nærmiljø.

Gjennom skolene våre bidrar vi i til samfunnet i Norge og vi formidler tro og verdier for livet. La oss takke Gud for denne gode muligheten vi har.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Noen ganger trenger vi å telle, regne og å se på statistikk for å skjønne omfanget av en virksomhet eller et prosjekt. Skolene våre er en slik virksomhet.

I Adventistkirken i Norge har vi to barnehager, 11 grunn­skoler og en videregående skole. Ved skolestart i august 2021 regner vi med at det er cirka 950 elever ved alle adventistskolene, og i underkant av 30 barn i barnehagene. Det er et samlet elevtall som har vært omtrent like stort gjennom flere år. Omlag halvparten av elevene har en tilknytning til Adventistkirken utover at de går på skolen. På adventistskolene og i barnehagene jobber det rundt 240 ansatte, men antall årsverk er lavere (cirka 190), fordi mange jobber deltid. Antall elever tilsvarer cirka fire gjennomsnittlige kommunale grunnskoler, eller antallet elever i en liten kommune.

Dette er tørre tall, men hvis vi leker og regner litt med disse tallene, blir det morsomt! La oss finne ut hvor mye frukt som blir spist på våre skoler i løpet av et år. Det er 190 skoledager i et år.

Hvis alle spiser en frukt på skolen hver dag (110 g), og hvis vi for enkelhets skyld sier at det er 150 ansatte tilstede på skolene og i barnehagene hver dag, tilsvarer det nesten tjuetre tonn. Eller tilsvarende lasten til tre tunge lastebiler.

Eller kanskje vi skal telle smil? Det varerier hva forskjellige undersøkelser hevder, men alle er enige om at barn smiler mer enn voksne, og at kvinner smiler mer enn menn. Hvis vi tenker oss at voksne i snitt smiler 20 ganger pr. dag, og at barn og tenåringer i snitt smiler 200 ganger pr. dag (de yngste smiler mer enn tenåring­ ene i ungdomsskolen og på TVS), tilsvarer det 193 000 smil hver dag. Ikke rart at mange synes det er et privilegium å være lærer!

Det er en stor glede å være sammen med barn og ungdom.

La oss regne videre! På adventistskolene og i barnehagene er det en andakt hver morgen, med fokus på tro og verdier. Dersom en elev går alle 10 årene på en adventistgrunnskole, tilsvarer det 1 900 andakter. Hvis de i tillegg går på TVS og eller i en barnehage, blir tallet høyere. Elevene er med på en eller flere temauker hvert år (tidligere kalte vi dette for bønneuker og ungdommens bønneuke).

I løpet av en tiårsperiode, vil de fleste ha opplevd 20 slike uker.

Elevene vil også ha vært tilstede på minst 10 skolegudstjenester.

Adventistskolene har også turer og leirskoler som skal bidra til å fremme skolens formål både på grunnskolenivå og på videregående nivå. På grunnskolen er det en leir/tur pr. år sammen med de andre adventistskolene fra sjuende til og med tiende trinn. Det vil si at elevene får vært en hel (skole)måned på tur sammen med elever fra andre adventistskoler. Dette er svært populære turer, som bidrar sterkt til holdningsdanning.

Nina Myrdal er skolesekretær i Adventistkirken i Norge. Hun har lang erfaring som lærer og rektor bak seg og brenner for barn og unge.

5

NYHETER

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt NB! Nye regler: Vi gjør oppmerksom på at leserbrev til Adventnytt heretter ikke skal overstige 150 ord. Leserinnlegg skal først og fremst være korte responser på artikler som har stått i bladet. Slike responser kan sendes inn som melding til post@adventnytt.no.

Lengre innlegg kan sendes inn som forslag til artikler og vil bli vurdert redaksjonelt. Antatte artikler kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Innlegg og artikler som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

«All are welcome»?

Tanken er ikke å provosere eller skape splid, men jeg vil bare fortelle om to erfaringer.

For noen år siden var vi på ferie i USA. Da vi kom til New York var det tilfeldigvis dagen for den årlige Pride-paraden (til støtte for skeiv kjærlighet). Vi kunne ikke unngå å møte på denne paraden der den snodde seg gjennom byen, og etter hvert måtte vi krysse paraden. Der var det samlet en del motdemonstranter med ulike plakater. På parolene sto det skriftsteder fra Bibelen og egne uttalelser. Måten dette var kombinert på sjokkerte meg voldsomt.

Demonstrantene utstrålte hat og forakt og ikke kristen nestekjærlighet. Der og da gikk all min sympati til paraden. Senere i ferien kom vi forbi flere kirker hvor det var slått opp store skilt i regnbuens farger med «All are welcome» («alle er velkomne» spesielt

adressert til de homofile) over døra, og det gjorde sterkt inntrykk.

Den andre erfaringen jeg vil dele, skjedde et år senere, da jeg var med mannen min på en konferanse. Vi som var ledsage-

re, ble tatt med på utflukter, og på en av turene kom jeg i snakk med en fra Australia. Han hadde mye på hjertet, men etter bare få setninger spurte han om jeg var kristen. Videre fortalte han at han var på konferansen sammen med partneren sin.

Han hadde vokst opp i et kristent hjem og i en konservativ menighet. Det hadde vært vanskelig å ikke kunne snakke med familien sin om egen legning, men han bebreidet dem ikke. Han godtok at de hadde sin tro og respekterte det. Likevel var det tydelig at han kjente på en smerte over å ikke bli akseptert for den han var. Han ønsket jo selvsagt å bli inkludert.

Etter disse erfaringene har det blitt viktig for meg å tenke over hvordan vi kan være mer inkluderende i menigheten, så vi ikke står i veien for andres frelse. «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk» (Apg 10,34).

Heidi Fossum Gustavsen

Her er en gladsak fra Mandal adventkirke:

Hilsen Silje Røyland Mandal menighet

6

Foto: Silje Røyland

For andre året på rad arrangerte denne fine trekløveren kiosk i lekehuset på 17.mai til inntekt for hjelpeaksjonen til ADRA. I annerledes-året med corona solgte de hjemmelagde muffins, is og saft og tjente hele 1800kr til hjelpeaksjonen og ADRA! Fra venstre: Linn Røyland 9 år, Michelle Røyland 11 år og Sara Røyland 5 år.

Adventnytt 7/8-2021

NYHETER

Sykehusutstyr fra Førde til adventistsykehus i Manila Stor nytte for Adventistkirkens sykehus i Manila.

Av Tor Tjeransen Den 12. mai mottok Adventist Medical Center Manila en 40 fots container med medisinsk utstyr fra Norge. Utstyret var en gave fra Helse Førde og Hjelpemiddelsentralen, og forsendelsen var organisert av Rotaryklubben i byen.

Begeistrede sykehusansatte på Filippinene tømte containeren og kunne konstatere at Adventistkirkens sykehus i sentrum av Manila hadde mottatt svært mye godt og nyttig utstyr. Forsendelsen bestod blant annet av 10 sykehussenger med elektrisk hev og senk med tilhørende dyner og puter, 70 stoler, 17 bord og 11 smertepumper i tillegg til mye annet.

Wilson Sia II er leder for sykehusets avdeling for samfunnskontakt. I et takkebrev til Rotaryklubben i Førde skriver Sia at «deres gave kommer godt med i å styrke sykehusets fasiliteter og tjenester i pandemiens tid og videre framover.»

Men hvordan havnet overskuddsmateriell fra sykehuset i Førde på et adventistsykehus på Filippinene?

Historien begynte med at Bjørn Inge Geithus, et av medlemmene i Førde Rotaryklubb, var innlagt på Førde sykehus.

Mens han lå der, begynte han å tenke på hva som ville skje med alt materiellet som skulle byttes ut i forbindelse med en modernisering og utvidelse av sykehuset.

Førde sentralsjukehus er nemlig i gang med en ombygging og utbygging med en økonomisk ramme på 1,8 milliarder kroner. Mye godt sykehusutstyr vil bli byttet ut. «Det ville vært for galt om mye av dette havnet på dynga, for det kan bety mye for fattige mennesker» tenkte Bjørn Inge Geithus mens han lå i sykehussenga.

Geithus hadde tidligere vært på flere besøk på Filippinene, og han hadde god kontakt med en dataingeniør ved Adventistkirkens sykehus i Manila. At utstyr fra Førde ville være svært kjærkomment i Manila,

Adventnytt 7/8-2021

Adventist Medical Center Manila mottok en stor container med medisinsk utstyr fra Norge i midten av mai. Her er ansatte ved sykehuset i sving med å tømme containeren. Foto: Wilson Sia II/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0). var ikke Geithus et øyeblikk i tvil om. Han hadde selv sett behovene som fantes.

Andre medlemmer i Rotaryklubben tente på ideen, og i juni 2020 inngikk man en intensjonsavtale med Helse Førde, om å sende materiell som ville bli overflødig ved sykehuset i Førde, til Manila.

– På denne måten løser vi et problem for sykehuset, og hjelper andre som har god bruk for utstyret, forteller Geithus.

Ombyggingen av sykehuset i Førde vil foregå helt fram til 2028. I løpet av denne perioden vil mye godt utstyr utrangeres. Det kan med andre ord bli tale om adskillig flere containere som kan ta veien fra Førde til Manila. En interessant side ved dette er at også sykehuset i Manila har planer om å bygge nytt, og de trenger alt det utstyret de kan få.

Geithus i Rotaryklubben i Førde er veldig opptatt av FNs bærekraftsmål nummer 3, som dreier seg om å «sikre god helse og

fremme livskvalitet for alle, uansett alder».

– Denne forsendelsen er et godt bidrag til det målet. Containeren inneholder utstyr til helbredelse, sier Geithus.

Den store utfordringen er selvsagt transportkostnaden. Prisen for å sende en 40 fots container er på ca. 60.000 kroner.

Men innholdet i containeren har en verdi på over 15 ganger så mye, så det er vel verd innsatsen. Forsendelsen har vært mulig ved hjelp av bidrag fra andre Rotaryklubber på Vestlandet og private donorer.

Medlemmene i Rotaryklubben i Førde vil sette stor pris på om andre ville være med å dekke kostnader for framtidige forsendelser. I prosessene rundt Nye Førde sykehus blir det stadig materiell tilgjengelig, og dette vil bli sendt så snart det nok til å fylle en container og forsendelseskostnadene er dekket.

Adventistkirken på Filippinene har om lag 1,2 millioner medlemmer.

7

NYHETER

Fem mattesonelever døpt dette skoleåret

Fredheim-kokk i dåpens vann

Av Lindis Rasmussen / Foto: Melvin Sandelin

Av Eirik Eidså

Som muskler trenger motstand for å bli sterkere, kan vi velge å la utfordringer, det være seg ytre eller indre, bli trostrening. Dette skoleåret har vært et år utenom det vanlige, men elevene ved Matteson misjonsskole har vokst og blitt styrket i troen. Mai ble måneden da enda tre mattesonelever valgte å gå i dåpens vann.

Frida Hernehult har benyttet muligheten som misjonsskoleelev til å bli bedre kjent med seg selv og med Gud. (Se artikkel fra Kongsberg).

22. mai ble det festdag i Mysen. Da ble Jehdeiah og Bjeate Catalon døpt i et skogsvann ved Brattfoss. Søstrene forteller at de tilbrakte sin barndom i et nært og trygt adventistfellesskap på Filippinene. Der ble de døpt svært unge, uten å ha et eget forhold til Gud. En av dem sier at hun gjorde det kun på grunn av de andre. I tenårene har de bodd i Norge og hatt mye støtte i menighetsfelleskapet i Larvik. De har hatt mange utfordringer i livet, men i løpet av året på Matteson misjonsskole har de grepet utfordringen om å ta Gud på alvor og har opplevd Gud som bestevenn og helbreder. Derfor ønsket de nå å bekjenne for himmel og jord at de med hjerte og forstand velger Gud som frelser og Herre for sine liv.

Dåpshandlingen i nærheten av en populær tursti tiltrakk seg også ekstra tilskuere. En gruppe ungdommer fra det lokale transittmottaket hadde aldri sett noe slikt før og spurte etterpå hva slags feiring dette var – noe som ga anledning til fine samtaler.

Mattesonungdommene gleder seg til å fortsette kontakten med dem.

Til sammen har vi fått overvære denne type begravelse og oppstandelse fem ganger med årets mattesongruppe – i tidligere Adventnytt har vi fortalt om dåpsbeslutningene til Alexander Giger og Benjamin Fuhr. Vi har stor grunn til å prise Gud! Se film fra dåpsdagen 22. mai her:

Balazs Buj, en ung mann fra Ungarn, jobber som kokk på Fredheim og muntrer opp rundt seg med smil og sitt gode humør.

Sabbaten 29. mai delte han sitt vitnesbyrd, og takket Gud og sine venner for hjelp og ledelse, og spesielt pastor Per Erik Dekkerhus for bibelstudiene de har hatt. Deretter gikk de sammen ut i Øksnevannet utenfor Kongsberg, der Balazs ble døpt. Samme dag ble også Frida Hernehult døpt. Hun har vært Mattesonskoleelev siste året. Kongsberg adventistmenighet får gleden av å ta imot begge som nye medlemmer. Årets første riktige sommersabbat ble en ekte gledesdag. Både voksne og barn deltok med musikalske bidrag til Guds ære i gudstjenesteprogrammet, og ansikter strålte om kapp med solen. De vakre naturomgivelsene dannet en fin ramme på dagen, perfekt for både piknik og spasertur. Før vi skilte lag, fikk vi del i vitnesbyrd og sang i «Takkehjørnet», et åpent og inkluderende forum som Kongsberg menighet har skapt en kjær tradisjon for. Dagen var så vellykket at det var stor enighet om at dette må vi få til flere ganger gjennom sommeren.

8

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 7/8-2021

NYHETER

Mona Hauge blir døpt. (foto: Arne Dyresen)

Fest i himmelen og Sandnes!

Dåpshøytid i Fredrikstad

Av Kristoffer Robin Thunem / Foto: Bjørn Knutsen

Av Willy Aronsen

Den 29. mai fikk alle fremmøtte velsignelsen av å se Evelyn Nødland bli døpt i Hetlandsvannet.

Rett etter påske var pastor Arne Bredesen på besøk hos familien til Evelyn.Da var Evelyn tøff nok til å si at hun ønsket å bli døpt. Det brakte stor jubel. Det er ingen tvil om at dette var en gjennomtenkt avgjørelse som Evelyn var moden for. Evelyn går i 10. klasse på Vatneli skole, og går i Sandnes menighet. Der er hun en stor ressurs. Hun synger, leder gudstjenesten, vasker, stiller dype spørsmål på sabbatskolen og sprer masse positivitet.

På selve dåpsdagen var hun også med i lovsangsteamet.

Noen venner av pastorfamilien hadde fått med seg at det skulle være dåp i Sandnes, og fulgte derfor med på streamen fra gudstjenesten. De var forundret over at dåpsbassenget var tomt, og at Evelyn ble tatt opp i menigheten uten å være i kontakt med vann. Hadde pastor Bredesen revolusjonert dåpen? Neida! Evelyn, tøff som hun er, ønsket at dåpen skulle finne sted utendørs, og derfor bar veien videre til Hetlandsvannet etter gudstjenesten.

Det finnes ingen garanti for godt vær på Vestlandet, men denne lørdagen ble de mange fremmøtte fra både Sandnes og Stavanger, velsignet med en av de flotteste dagene så langt i år. Godværet gjorde det kanskje ekstra fristende å hoppe i vannet med en gang, men Evelyn måtte svare på 3 spørsmål før dåpen. Hva betyr: 1) Bibelen, 2) Jesus 3) og menigheten for livet ditt? Hun fortalte blant annet om hvordan menigheten er som en ekstra familie, at Bibelen er stedet hun søker svar på livets mange spørsmål, og at Jesus er hennes beste venn. Både svarene hun gav, og selve dåpen var sterke vitnesbyrd. Da pastor holdt appell etterpå, var det nok flere som kjente kallet til å følge Evelyns eksempel, eller ble påminnet om hvorfor de en gang valgte å bli døpt.

12. juni kunne pastor Tony Rydland endelig ønske velkommen tilbake til kirken i Fredrikstad igjen etter lang tids nedstengning.

Han hadde også gode nyheter å annonsere, for denne åpningssabbaten ble det dåpshøytid for fire nye medlemmer.

Pastor Willy Aronsen har i lang tid hatt regelmessige bibelstudier med flere personer på ZOOM. Lasse Strand, som er vokst opp på Strømmen, men i dag bor på Sørlandet, tok for en tid siden kontakt for å fortelle at han lenge hadde ønsket å bli døpt. Willy tok med glede den utfordringen. «Jeg har en kamerat her i Grimstad som også ønsker dåp,» meldte Lasse. Ole Johnnys kone Eve ville også være med. Det ville også Lasses kusine, Mona Hauge. Hun bor i Fredrikstad.

Derfor var det en etterlengtet sabbat som kom den 12. juni, da alle kunne møtes til dåp. Det ble mange hilsener, og gleden var stor i himmel og på jord over at disse gjennom dåpen ville vise at de ville følge Jesus.

Mona ble ønsket velkommen i Fredrikstad menighet, og de andre blir tatt opp i fellesskapet i Arendal menighet litt senere.

Fra venstre: Ole Johnny Uldal, Lasse Strand, Mona Hauge, Eve Uldal og pastor Willy Aronsen. (Foto: Tony Rydland)

Adventnytt 7/8-2021

9

NYHETER

Kartet i World Watch List 2021 fra organisasjonen Åpne Dører, viser de 50 landene i verden der det er vanskeligst å leve som kristen.

Illustrasjon: Åpne Dører.

Må aldri bli likegyldige vitner til trosforfølgelse Av Tor Tjeransen – Vi må aldri bli likegyldige vitner til forfølgelse av troende. Det sa utviklingsminister Dag Inge Ulstein da Åpne Dører presenterte den årlige undersøkelsen som viser hvordan kristne blir forfulgt rundt i verden.

De fem landene som topper listen over de femti landene i verden der det er farligst å være kristen, er: Nord- Korea, Afghanistan, Somalia, Libya og Pakistan.

En glemt urett – Hver dag blir 13 kristne drept for sin tro.

Det er nesten 400 hver måned, forklarte Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører, i sin oppsummering av innholdet i årets utgave av World Watch List.

309 millioner kristne lever i områder med svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. I Asia gjelder dette to av fem kristne.

– Forfølgelse av kristne er en av de store, glemte urettene i verden, sa Erlandsen.

World Watch List – også kalt Forfølgelseslisten – er Åpne Dørers kartlegging av omfanget av kristenforfølgelsen i verden.

Listen ble første gang offentliggjort i 1993 og er siden publisert i en årlig oppdatert utgave. Forfølgelse av kristne er en viktig indikator på hvordan det står til med trosfriheten for alle troende.

Rapporten skal være et redskap som hjelper og utfordrer resten av verden til handling for å hjelpe og støtte de mange millioner av forfulgte kristne.

Pandemien har gjort det vanskeligere Årets rapport viser til flere markante trender i utviklingen. Den første er at pandemien har forsterket problemene for trosminoriteter i mange deler av verden.

Det er oftest lokale ledere som diskriminerer dem i utdeling av nødhjelp.

Covid-19 har legitimert overvåkning av minoriteter i totalitære stater.

Voldelige islamister i Afrika utnytter Covid-19, der bander terroriserer lokalbefolkningen. Antall drap på kristne i Afrika har økt med 45 prosent5 på et år. Det utgjør 4 321 drepte.

I sin respons på rapporten minnet utviklingsministeren om at trosfriheten, sammen med ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, er en av bærebjelkene i et samfunn.

– For å leve godt sammen, er vi helt avhengige av retten til å tro og til å dele det vi tror på, sa ministeren.

Professor Janne Haaland Matlary trakk en historisk linje i sin respons til rapporten.

– Kristne i alle kirkesamfunn forfølges mer nå enn på mange århundre, sa hun.

Hun håpet at dette året vil bringe større oppmerksomhet om forfølgelsen av kristne rundt om på kloden.

Hele rapporten hos Open Doors: https://www.opendoorsusa.org/2021-world-watch-list-report/ 10

Adventnytt 7/8-2021

SKOLESTART

De superviktige foreldrene Skolestart Ideer til markering av skolestart Skole- og studiestart er en viktig begivenhet i barns og unges liv. Kirka kan bidra til disse overgangene ved å markere skole- og studiestart i menighetene. Her er noen forslag til hvordan det kan gjøres: – Inviter fram alle elever som har begynt/skal begynne i første klasse og alle elever som begynner på ungdomsskolen. Still dem noen enkle spørsmål, f. eks gleder du deg til å begynne på skolen, hvilken skole skal du begynne på osv. Eventuelt så kan dere spørre hvordan de første skoledagene har vært.

– Hvis det er noen ungdommer som har begynt på TVS eller har flyttet hjemmefra for å studere, kan dere kanskje vise fram bilder av disse ungdommene (husk å spørre om det er greit først).

– Eller kanskje noen tilflyttende studenter har kommet til din by eller menighet? Husk å inkludere også dem.

– Hvis man er så heldig at menigheten er med på å drive en Adventistsskole, kan man eventuelt invitere nye ansatte opp på plattformen. Hvis dere gjør disse mini-intervjuene rett før bønn, kan de du har invitert opp på podiet, bli stående under bønnen der man også ber for dem.

For de menighetene som har en Adventistskole i nærheten, kan man kanskje invitere rektor, styreleder eller en av lærerne til å vise noen bilder og fortelle om skolestart.

Ny rektor 1. august 2021 tar Stian Landsverk tar over som rektor på Sauar friskole etter Wenche Landsverk. Han har vært lærer i tjue år, og gleder seg til å ta fatt på en ny utfordring. Fordi det er travelt å være lærer, har han ikke rukket å tenke så mye over hva han gleder seg mest til i den nye rollen på skolen. Men til spørsmålet hva han ønsker for skolen, har han et tydelig svar: «På Sauar friskolene skal elevene få mulighet til å møte Gud og å få et nært forhold til ham. Det å gå på skole handler ikke bare om gode karakterer. Det er vel så viktig å være et godt medmenneske, å stille opp for hverandre, og å lene seg på Gud.» Han er ivrig når han fortsetter: «Det gir meg mye å jobbe på skole. Det er et privilegium å få lov til å være en viktig person i elevenes liv.»

Videre forteller han om en nylig opplevelse som har betydd mye for ham. Elevene hadde bestemt seg for å overraske ham.

Han fikk beskjed om å holde av en kveld, komme pent kledd og å ha med nøkkel til skolens buss. Når kvelden kom, var klassen hans på plass og de ba ham kjøre til en pizzarestaurant.

Der hadde de forberedt en hyggelig kveld der han fikk mat, godord og takk, for den jobben han hadde gjort og gjør.

Det gode samarbeidet som han opplever med elevene sine, håper han å videreføre og utvide i den nye rollen som rektor.

Adventnytt 7/8-2021

Foreldrenes viktigste bidrag til barnas trivsel og prestasjoner på skolen, er positive holdninger. For eksempel ved at de gir uttrykk for følgende: – Utdanning og skole bidrar til et spennende liv.

– Det er moro å lære!

– La oss prøve dette et par dager/uker før vi konkluderer med at det er håpløst.

Foreldrenes positive holdninger til lærerne og de andre ansatte på skolen, kan også ha en positiv innflytelse på barnas skolegang.

Her er eksempler på hva du kan si til barna dine: – Så heldig du er som har Trine som lærer. Jeg har hørt at hun er veldig flink til å undervise i norsk.

– Så fint at du får hjelp til å gjøre det bedre!

– Det høres litt drøyt ut, men jeg er sikker på at læreren din har en plan.

Ved å være interessert i hva som skjer på skolen, viser man også interesse for barnas utdanning.

Her er et eksempel på en mor som prøver å få til nettopp dette.

Mor: Hvordan har du hatt det på skolen i dag?

Sønn: Bra. Mor: Hva lærte du på skolen i dag?

Sønn: Det vanlige.

Hvis man ikke er fornøyd med generelle svar, kan det være til stor hjelp å stille mer konkrete spørsmål, men da må man kanskje følge med på lekseplaner og annen informasjon fra skolen. Da kan man stille spørsmål av typen: - Hvordan gikk det på matteprøven i dag? - Hva var lettest og hva var vanskeligst. Eller: Hvor gikk dere på turdagen? – Ble dere våte i regnet?

Foreldre bidrar også til å skape trivsel og forebygge mobbing ved å være sammen med andre foreldre og elever. For eksempel ved å invitere både andre elever og foreldre hjem, ved å besøke andre når man selv blir invitert, eller ved å delta når skolen har et arrangement.

Til slutt er det viktig å huske at man ikke trenger å være curlingforeldre for at barna skal få et godt liv. Foreldre hverken kan eller bør beskytte barna for alle utfordringer gjennom dagliglivet.

Det er nemlig gjennom utfordringer at vi utvikler den viktige verdien håp og lærer å bli håpefulle.

11

Fokusland: Myanmar Formål: Korona og kriser truer barns framtid. Barn trenger skolen!

Innhold: ADRAs utdanningsprogram i Myanmar gir utdanning til barn, ungdom, foreldre og lærere. Vi bygger og renoverer grunnskoler med nye klasserom, håndvaskstasjoner og sanitær­anlegg.

Vi etablerer yrkesopplæringsskoler der elevene følges videre med startpakker for å kunne etablere en egen bedrift.

Elev­ene får lære via e-læring når skoler i usikre perioder har vært stengt.

Myanmar: Adventistkirken i Myanmar begynte sin historie med kolportasje og bibelstudier i 1902, menigheten ble etablert i 1919 og senere reorganisert i 1938. I dag teller menigheten ca.

33 700 medlemmer i 239 kirker.

Landet har 57 millioner innbyggere, 8 hoved-befolkningsgrupper med minst 135 etniske grupper. 88 % er buddhister (theravada) og 6 - 8 % er kristne. Militærkuppet den 1. februar rammet det umodne, unge demokratiet hardt. 818 mennesker, inkludert barn og ungdommer, er drept etter militærkuppet og mange hundre tatt til fange. Grepet strammes om frihet og rettigheter. Minoriteter er utsatt.

Ingen kan stjele erfaring og kunnskap Saw Htee Kuh Wah vokste opp i en kristen familie med moren, to brødre og tre søstre. Faren døde da han gikk i tredje klasse, og årene som fulgte ble tunge for familien. Men heldigvis fikk Saw Htee fortsette på skolen til han var ferdig med en grad på universitetet. Siden fikk han jobb som lærer ved South East Adventist Seminary nær Hpa-An i Karenstaten i Myanmar.

Tekst: Saw Zaw Htike Htwee, ADRA Myanmar. Oversatt/redigert av Gry Haugen, ADRA Norge Da han hadde vært lærer i fem år, fikk han ny jobb i Adventist Community Services (ACS) som feltkoordinator. Han følte ikke selv at han hadde den kunnskapen og erfaringen som skulle til, særlig med tanke på lederskap og undervisning av andre lærere.

Han var litt bekymret, men mest var han motivert. Siden ADRA samarbeider med ACS om utdanningsprogrammet, fikk Saw Htee mulighet for å være med i den delen som videreutdanner lærere. Her fikk han nyttig og praktisk undervisning som skulle vise seg å bli viktig for den kommende jobben. Med ny kunnskap kunne han møte undervisningsrollen med ny selvtillit.

De forskjellige kursene som Saw Htee var med på, handlet om elevsentrerte og trygge skoler, moderne undervisningsmetodikk og didaktikk. Han gjennomgikk kurs i beskyttelse av sårbare barn. ADRA samarbeider med Zabai som tilbyr programmer for e-læring, og Saw Htee fikk dra nytte av alt. “Ingen kan stjele kunnskapen og det jeg har lært,” sier Saw Htee.

Kunnskap vokser og trives best når den deles. Etter grundig kursing, kunne Saw Htee undervise andre lærere. I første omgang gjorde han det for lærerne på tre av skolene til Adventist Community Services ut i fra det han selv hadde lært. Undervisningen ble tatt meget godt imot.

Myanmar er i dag sterkt preget av konflikt etter miitærkuppet, og korona. Når situasjonen tillater, vil Saw Htee fortsette undervisningen for lærere på andre skoler.

Han vet at han har mye å dele. Skolene og barna vil dra stor nytte av at lærerne får del i denne kunnskapen. Siden 2018 har ADRA kurset 15 600 lærere i Myanmar.

« Å lære er en livslang prosess,» sier Saw Htee Kuh Wah. «Jeg elsker å lære! Takk for muligheten til å lære metoder og læringsstrategier som jeg kan videreføre til lærere og klasserom.» Foto: ADRA Myanmar

__________

Saw Htee Kuh Wah underviser lærere.

Foto: ADRA Myanmar

12

*SEAQE er akronymet som beskriver innholdet i ADRAs utdanningsprogram: Strengthening Equity, Access and Quality in Education – som betyr å styrke rettferdig tilgang og kvalitet i utdanningen. Programmet er støttet fra Norad, Hjelpeaksjonen og givere i Norge.

Pulter og stoler ankommer skole. Foto: ADRA Myanmar

Adventnytt 7/8-2021

ADRA fortsetter å hjelpe sykehus og helsevesen i hardt rammede India: Samlet 260 000 kroner til oksygen­ anlegg, medisinsk utstyr og ressurser til vaksinering.

Av Britt Celine Oldebråten, ADRA De siste månedene har vært tøffe i India. Smittede og døde av koronaviruset har lagt høyt press på sykehus og helsevesen over lang tid.

Per 3. juni rapporterte myndighetene at ca. 338 000 mennesker har dødd av koronaviruset, men eksperter mener tallet er enda høyere. Weston Davis, leder av ADRA India, beskriver den opprivende situasjonen: «Mange mennesker kjenner noen som har dødd», forteller han og reflekterer over de store mørketallene: «Når du hører et tall, kan du gange det med ti, og da kommer du i nærheten, mest sannsynlig.»

Luft er liv «Helsevesenet var ikke klare til å takle en så stor smittebølge», forklarer Trisha Mahajan, kommunikasjonssjef for ADRA India. «I februar gikk antall smittede ned, og folk trodde koronabølgen i India var over. Den andre smittebølgen overrasket alle», forteller Mahajan.

Mahajan beskriver scenarioet i India: «Mennesker dør fordi de ikke får oksygen, plass på sykehuset eller grunnleggende medisiner i tide. Mine sosiale medier er fylt opp av forespørsler om hjelp til å finne sykehusplass eller oksygensylindere. Mennesker dør utenfor sykehusene. Krematoriene er overMETAS-sykeshuset i Surat, Gujarat er Indias største adventistsykehus og har 300 sengeplasser hvorav alle blir brukt til behandling av koronapasienter. Sykehuset har behandlet over 10 000 koronapasienter. Før var sykehuset avhengig av leveranser med oksygensylin­ dere til koronapasientene. Takket være oksygentanken fra ADRA-nettverket, med støtte fra Norge, er det selvforsynt med oksygen.

Det første oksygenanlegget fra ADRA er fremme hos METAS Adventistsykehus i Gujarat. Oksygen­ anlegg som dette kan produsere 600 liter oksygen i minuttet, noe som er nok til å dekke oksygen­ behovet til 40 kritisk syke personer. ADRA har skaffet oksygenanlegg til flere adventist­ sykehus i India, i tillegg til annet nødvendig medisinsk utstyr.

fylte. Det er ikke plass. Selv parkeringsplasser blir brukt til likbål. Det er tragisk det som skjer.»

Det største behovet er oksygen India er fortsatt i behov av oksygen. Koronaviruset setter seg i respirasjonssystemet og for de som er kritisk syke, er oksygen essensielt for å overleve.

Davis forteller en hjerteskjærende historie om en venn av ham som kjørte rundt i byen på jakt etter oksygensylindere til vennene sine. To av dem var alvorlig syke av korona. Han fant en oksygensylinder og leverte den til familien. Da måtte familien velge hvem av de to som skulle få oksygenet. De valgte, og den andre personen døde. «Tenk å måtte diskutere om hvem som skal få hjelp», sier Davis.

Fra Norge har vi sendt 260 000 kr til India så langt, men behovene er fortsatt store, og smitten sprer seg til nabolandene som også trenger vår hjelp, for eksempel Nepal. Tusen takk for din støtte til nødhjelpsarbeidet.

Alle engasjert i Hjelpeaksjon: Innsamlingsmateriell, informasjon og ressurser finner du på nettsidene: www.adranorge.no/hjelpeaksjon og www.adranorge.no/ressurs Adventnytt 7/8-2021 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

Kilder: SDA yearbook, John Hopkins corona virus resource centre, World fact book 13

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Rapport fra skolene våre Av Nina Myrdal Når dette bladet kommer ut, er skoleferien godt i gang. Men august er ikke langt unna! Det er alltid forventninger i lufta når et nytt skoleår starter. Spesielt for elever på 1. trinn og for dem som begynner i ungdom-skolen eller på videregående utdanning. Det er så mye man håper på og ønsker seg. Dette året har både elever, lærere og andre ansatte noen ekstra forvent­ninger. De ønsker seg et normalår!

Med andre ord et skoleår som ikke er sterkt preget av pandemi og smittevern.

Heldigvis har ikke pandemien ført til et lavere elevtall på Adventistskolene totalt sett. Det er gledelig, med tanke på at det har vært vanskelig å markedsføre skolene på ordinær måte gjennom forskjellige møtepunkter og relasjonsbygging. Vi ser eksempler på vekst på både TVS, der man har hatt et økt antall elevsøknader, og på andre skoler. På Torderød skole hadde de 10 førsteklasseelever på besøk under førskoledagen i vår. Ti nye elever på første trinn, det er en ny skolerekord. Rektor på Rosendal skole, Grethe Johansen, melder om et jevnt tilsig av nye elever på alle trinn.

Til sammen blir det rundt 950 elever på Adventistenes 11 grunnskoler og videre­ gående skole, skoleåret 2021/2022.

René Havstein startet som ny rektor på Nidelven skole i september 2020, midt i pandemien. Han har fortsatt ikke hatt såkalte «normale» skoledager. Men det har ikke lagt noen demper på gleden og begeistringen hans i jobben. Han høres nesten nyforelsket ut når han snakker om hvor kjekt det er å være sammen med elever og ansatte. Rektor på Mokollen skole, Tone Olafsson, gir uttrykk for noe av det samme. «Det er så stille på skolen i sommerferien. Vi driver skolen for elevene. Første skoledag er et absolutt høydepunkt.»

fjelltur. Selv om Engesvea er i særklasse når det gjelder å gi elevene natur- og friluftsopplevelser, er de ikke alene blant Adventistskolene om å være mye ute. Elevene på Vatneli har hatt et skoleprosjekt sammen med en lokal bonde. De har sådd og plantet. Når skoleåret starter, skal de høste noe av det de har sådd. Det samme kan elevene på Tyrifjord barne- og ungdomsskole. De har både kjøkkenhage og honningbier. På Østmarka skole i Oslo, blir Østmarka flittig brukt i innskolingsperioden. To av Adventistskolene har også hytter, det er Sauar friskole og Mokollen skole. DisKjetil Myklebust er se hyttene blir aktivt rektor ved Østmarka brukt til det miljøskaskole. pende arbeidet.

Innskoling

Helhetlig verdiformidling

De første skoleukene i et skoleår, kalles for innskolingsuker. Da jobber man spesielt med å få på plass gode arbeidsrutiner og sosiale aktiviteter som skal bidra til et godt klasse- og skolemiljø. På Engesvea skole har de derfor tradisjon for å ta hele skolen på

Kjetil Myklebust, rektor på Østmarka skole, vektlegger den helhetlige tilnærmingen som er mulig på Adventistskolene. Han snakker varmt for verdiformidling som bidrar til integrerte mennesker. Han har mange tanker og planer for hvordan den nye læreplanen

14

Nye læreplaner Høsten 2020 ble det innført ny læreplan i alle norske skoler. Adventistskolene har fått godkjent et eget tillegg til denne læreplanen, som ivaretar skolenes særpreg. Selv om den nye læreplanen ble innført i fjor, gjenstår det fortsatt en del arbeid for at den skal sette seg skikkelig. Sindre Særheim, rektor på Vatneli, forteller at de vil jobbe spesielt med de nye tverrfaglige temaene i læreplanen: «Folkehelse og livsmestring», «Demokrati og medborgerskap», samt «Bærekraftig utvikling». Han ser også fram til den årlige ADRA-aksjonen som kommer relativt raskt i det nye skoleåret og som blir en del av innskolingsperioden. ADRA-aksjonen er også noe Møllebakken skole ser fram til. De satte skolerekord i fjorårets hjelpeaksjon. De er så ivrige at de kanskje klarer å slå sin egen rekord allerede i år.

kan gjøres levende for elevene.

Skole handler om læring og kunnskaper.

Men det er også nødvendig med skolebygninger. Mange av Adventistskolene har opplevd eller opplever at de har dårlig plass.

Undervisningen har endret seg etter at skolene ble bygget. Både elever og lærere har fått lengre skoledager. Det er også større krav til tilpasning for den enkelte elev. Derfor har man behov for flere og større grupperom.

Nidelven skole har fått benytte en større del av lokalene i Adventistkirken i Trondheim, hvor de holder til. De starter derfor skoleåret med nye arbeidsplasser til lærerne og et pauserom for alle ansatte. Torderød barnehage i Moss får et nytt arbeidsrom og pauserom til sine ansatte, på loftet. Det medfører at lærerne får bedre plass.

Ekrehagen skole skal flytte noen av lærernes arbeidsplasser i et hus som ligger i umiddelbar nærhet til skolen. Det frigjør plass til grupperom. Østmarka skole ønsker å gjøre det samme. Rosendal skole har startet en prosess for å få bedre og mer egnede lokaler til faget kunst og håndverk. Møllebakken skole har også startet en prosess for større lokaler. På Tyrifjord barne- og ungdomsskole trenger de også mer plass.

Styreleder på TVS, Trygve Andersen, er glad når han forteller om Elektrobygget som er under oppføring ved jenteinternatet.

Frivillige og ansatte medarbeidere Styrelederen på TVS er ett eksempel på de mange frivillige som bidrar til Adventistskolene gjennom styrearbeid. Han forteller at det oppleves meningsfullt å gi av tiden sin til ungdom og menigheten. Herved rettes en takk, til ham og alle andre som gir av fritiden sin til Adventistskolene. Innsatsen deres får store ringvirkninger. Takk, også til alle ansatte på Adventistskolene. På en av de siste lærerkonferansene våre, ble det sagt at lærere har samfunnets viktigste jobb. Kjære lærere og alle andre ansatte på skoler, ta det til dere! Dere er viktige og gull verdt.

Det ligger an til å bli et godt skoleår på Adventistkirkens 12 skoler når de starter opp i august. Det er gode nyheter for menigheten vår.

Adventnytt 7/8-2021

Arkitekt Stein Grønvold og representanter fra Tyrifjord videregående skole og Syvendedags Adventistkirken tok onsdag 12. mai første spadestikk på tomten der et nybygg skal huse elektrofag og Historisk arkiv for Syvendedags Adventistkirken. Fra venstre: Trygve Andersen, Øyvind Leknes, Styrkår Dramstad, Stein Grønvold, Roger Robertsen, Morten Fjelmberg, Victor Marley og Jóhann E. Jóhannsson. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Bygging på TVS Det er nå over 50 år siden sist det ble reist et skolebygg på TVS, så det er en stor begivenhet når vi nå har startet grunnarbeidet for elektrobygget.

Elektrofag ble satt i gang på TVS i 2009, men har måttet tilbringe mye av sin tid i brakker i alle disse årene på grunn av at den praktiske jobbingen i fagene genererer støy. I skolens andre undervisningsbygg fungerer ikke dette, siden de er murbygninger hvor slik bankestøy brer seg i alle retninger og i hele bygget. Brakkene har bare hatt en midlertidig godkjenning som undervisningslokaler, så vi har lenge vært klar over at det måtte bygges nytt for disse elevene. Nå er vi endelig i gang.

Elektrofag har vist seg å være et godt tilskudd til skolens undervisningstilbud, og selv om elevtallet har gått litt opp og ned, så har dette vært en lønnsom satsing for skolen. Vi tror også at våre menigheter har nytte av at vi nå utdanner de unge også i praktiske yrkesfag på TVS. Med nye,

Adventnytt 7/8-2021

moderne lokaler håper vi på enda bedre søkning til elektrofaget i fremtiden.

En byggekomité ble satt i sving i 2017, og arkitekt Stein Grønvold sa ja til å tegne bygget. Det ble etter hvert klart at DNU ønsket en etasje i bygget også, for å huse HASDA-arkivet (historisk arkiv for SDA) som har hatt en kummerlig tilværelse på låven. Byggekomiteen ble derfor utvidet med medlemmer fra DNU og HASDArådet. Det har tatt tid å få planene godkjent av kommunen, bl.a. på grunn av nødvendig omregulering.

Men nå er byggetillatelse gitt, og første spadestikk er høytidelig utført. Til stede ved høytideligheten, som for øvrig ble gjennomført i øsende regnvær, var rektor Styrkår Dramstad og økonomileder Morten Fjelmberg, undertegnede som styreleder for TVS, for øvrig også med i HASDA-rådet, arkitekt Stein Grønvold som også er ansvarlig byggeleder og lokal byggeleder Øyvind Leknes. I tillegg var

elevene representert ved elevrådsleder og leder for elevsamfunnet på internatet. Også de to lærerne i elektrofag og elevene i den ene elektroklassen var til stede. Fra DNU deltok Victor Marley, Jóhann Jóhannsson og leder for HASDA-rådet Roger Robertsen.

Gravemaskinen har nå rullet inn. Det er firmaer i nærområdet som skal stå for både graving, oppføring av bygget, VVS og elektroinstallasjoner. Råbygget skal være oppe rundt nyttår, og innredning, maling osv. skal gjøres i løpet av våren. Så innflytting er planlagt sommeren 2022.

Bygget blir på rundt 250 kvadratmeter grunnflate, og får to klasserom oppe, pluss nødvendige tilleggsfasiliteter rundt det.

Nede blir det arkivrom, utstillingsrom og arbeidsrom for HASDA-medarbeiderne, slik at de kan å jobbe med arkivering, digitalisering osv.

Trygve Andersen

15

Full fart med gokart Torsdag 20. mai reiste de av guttene på internatet som ville, til Eggemoen utenfor Hønefoss for å kjøre gokart på utendørs bane.

Gokart er en aktivitet som mange synes er gøy eller ser spennende ut å prøve. Det brummer, det skriker i dekk og det oppleves utrolig heftig å kjøre rundt 5 cm over bakken i en liten «bil» uten demping eller fjæring, på racingdekk, med motoren plassert 10 cm fra kroppen.

Noen av guttene hadde prøvd å kjøre gokart før, men flere hadde bare sett på eller hatt lyst å prøve.

Vi var nesten 30 personer som dro, så vi måtte dele oss inn i tre grupper når vi skulle kjøre, både elever, volontører og en ansatt.

Hjelmer fikk vi låne på stedet, og hjelmhetter kjøpte vi der, slik at smittevernet skulle kunne opprettholdes også under kjøring.

Alle skulle begynne forsiktig de første rundene, slik at man skulle kunne lære seg både banen og gokarten å kjenne. Utover i heatet fikk man prøvd seg ut med forbikjøringer, stoppsladder, unnamanøver – og adrenalin, ikke minst. Flere og flere av guttene reduserte rundetidene sine med hele sekunder underveis, og det kunne alle følge med på, da tidene kom opp på skjerm i depotet.

Tidene ble skrevet ut og hengt opp etter heatet. Alle fikk kjøre to heat, og det var utrolig gøy å se hvor mye bedre de fleste kjørte i det andre heatet. Det var ikke en eneste av guttene som ikke likte dette, og enigheten var stor etterpå om at vi godt kunne asfaltere fotballbanen på TVS og kjøpe inn gokarter fremfor mye annen moro, noe naboene til TVS kanskje ikke hadde vært like imponert over.

Etter heatene ble de tre beste sjåførene i hver gruppe tatt frem på seierspallen med applaus og bildeforevigelse, og de tre beste blant elevene ble premiert. Ikke det at premiene i seg selv var mye verdt, men opplevelsen og aktiviteten i fellesskap, med mestring, forbedring og en spennende ettermiddag, var nok det alle satte størst pris på.

Tommy Berglund

JUBILEUMSDAG PÅ TVS Vi velger å utsette jubileumsdagen til våren 2022.

Dato kommer senere.

16

Adventnytt 7/8-2021

Hilsen fra Lerke i helse- og oppvekstfag vg1 Hei, mitt navn er Lerke Aarsand, og jeg kommer fra Sandnes. Jeg går helse og oppvekst vg1 og har tenkt å gå i vg2 neste år.

Det jeg synes er best med TVS, er det sosiale og alle vennskapene du får.

Skolen er flink til å se elevene. Lærerne viser interesse for å hjelpe elevene, og det skaper et trygt miljø i klassen. Du blir fort kjent med folk! Jeg tror virkelig på at når de sier «fordi vennskap varer», stemmer det. Mange av vennene til mamma og pappa er folk de møtte på TVS. Tyrifjord er en bra skole med mange muligheter.

Jeg synes det sosiale er bra, men selvfølgelig har det vært annerledes på grunn av koronaviruset. Det åndelige er en del av hverdagen. Det er andakter på skolen hver morgen, og det er møter om kvelden for de som vil gå der. Det pedagogiske er bra, det er forskjellige læremåter, og lærerne legger opp til det som fungerer best for klassen.

I det siste har jeg ikke gjort så mye i fritiden, men jeg prøver å delta i de fleste aktive tingene som skjer her.

Volleyball, kor og «art group» er de aktivitetene jeg er mest på, ellers er jeg sammen med venner eller ute.

I sommer skal jeg være med på sommerstevnet, som i år er på TVS. Jeg skal også kanskje en tur til Nord-Norge, men ellers er det ikke så mye mer som skjer enn å være hjemme med familien og kose oss.

Jeg håper jeg ser deg her til neste år!

Ha en fin sommer.

Vi kontakter to ungdommer som planlegger å begynne på Tyrifjord vgs til høsten og stiller dem noen spørsmål.

Kan du presentere deg?

Jeg er Joel Skoge og kommer fra Sandnes.

Jeg begynner første året på TVS til høsten og gleder meg.

Hvorfor har du valgt Tyrifjord vgs til høsten?

Grunnen til at jeg har valgt Tyrifjord er at det er en kristen skole med flotte verdier, at jeg får vært mye sammen med andre og får opplevd det å bo på internat.

Hvorfor har du valgt Tyrifjord vgs til høsten?

Jeg har valgt Tyrifjord fordi det er en kristen skole og jeg har venner som går der/ skal begynne der. Har egentlig alltid hatt et godt inntrykk av skolen og et ønske om å få gå der.

Hvilke forventninger har du?

Nei, hva burde man forvente? Jeg forventer en flott start på en ny skole, å treffe flotte folk og så håper jeg å få oppleve mye gøy.

Hvilke forventninger har du?

Jeg har hørt at det er et godt ungdomsmiljø der og dyktige lærere, og ser frem til å få oppleve det.

Har du noen hobbyer du ønsker å fortsette med der?

Jeg er ikke fyren med mange hobbyer, men det å være aktiv og være sammen med andre er noe jeg liker. Å sykle, jogge og gå turer er noe jeg har lyst til å fortsette med.

Ingenting er som å dra på tur med en hel gjeng.

Ellers driver jeg på med skole på fulltid.

Har du noen hobbyer du ønsker å fortsette med der?

Jeg er veldig glad i musikk, og håper jeg kan fortsette med å spille fiolin og hardingfele. Ellers ønsker jeg å være mye fysisk aktiv, siden jeg også er veldig glad i sport og friluftsliv.

Har du planer for tiden etter Tyrifjord allerede?

Planen etter Tyrifjord blir å nyte livet videre. Studentlivet mest sannsynlig… Jeg vet likevel ikke helt hvilket yrke som blir mitt.

Adventnytt 7/8-2021

Kan du presentere deg?

Jeg heter Michelle Johnsen og kommer fra Hardanger.

Har du planer for tiden etter Tyrifjord allerede?

Etter Tyrifjord har jeg lyst til å ta et friår før jeg skal studere. Akkurat hva jeg vil studere, er jeg ikke helt sikker på ennå.

Hva skjer i sommerferien din?

Jeg ser fram til sommerstevnet på TVS, orienteringsuke og mange turer på fjellet og på sykkel. Gleder meg til det.

Hva skjer i sommerferien din?

I sommer skal jeg en tur til Lofoten og besøke familie. Ellers har jeg lyst til å være masse ute og gå på så mange fjellturer som mulig. Jeg skal også plukke en del frukt og bær på gården vår.

Vi gleder oss til å se deg på Tyrifjord til høsten, Joel!

God sommer til Michelle, og velkommen til TVS!

17

Foto: Claus Nybo/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Absolutt FriShip

Kjære tiendeklassing og andre nye søkere til TVS! Vi gleder oss til å treffe deg om noen uker!

Du er sikkert spent på det nye skoleåret i nye omgivelser. Av erfaring vet vi at det kan virke litt kaotisk og fremmed de første par ukene, men så blir man fort kjent med klassen sin og andre elever. Derfor råder vi deg til å gi deg selv litt tid til å til å bli vant med den nye hverdagen.

Vi har bra søkning til skoleåret, og tror det blir et godt år. Mer kontakt, mindre korona. Mer aktivitet, mindre restriksjoner. Og med deg som et positivt bidrag til miljøet!

Tyrifjord er et trygt sted for ungdom, en god overgang fra hjemmet og til studentlivet. Ønsker du å vokse åndelig, er det mange muligheter for å utforske troen.

Andakter, kristendomsfag og andre samlin-

ger vil bidra til din modning. Du kan få utviklet dine lederegenskaper ved å ta del.

Om du sliter med et eller flere fag, er det hjelp å få! Leksehjelp fire ettermiddager i uken står til din disposisjon. Og volontører fra mange land kan hjelpe deg med å få praktisert både engelsken og spansken (og en del andre språk, hvis du er interessert). Rådgiver og helsesykepleier står også til din disposisjon, sammen med alle ansatte.

Blant de mange fritidsaktivitetene er vi sikre på at du finner noe du er interessert i.

Kanskje kan du bidra med noe nytt også?

Se ellers hjemmesiden vår når det gjelder flere aktiviteter.

Så da er det bare å lage pakkeliste, rydde rommet og gjøre seg klar til å dra!

Velkommen til TVS i midten av august!

Fredag 7. mai inviterte vi på TVS alle som ville til å være med på fredagskveldsmøtet vårt over nettet. Invitasjonen var spesielt til de som går på videregående skole eller i 10. klasse og gikk glipp av Absolutt TVS på grunn av pandemien. Derfor ga vi det navnet Absolutt FriShip. FriShip er navnet på fredagskveldsmøtene våre, det er en forkortelse av Friday Worship. Vanligvis er vi i aulaen, hvor vi har litt aktiviteter, ber sammen, synger sammen og har en andaktsstund. Den 7. mai var det Benjamin Agerthon Trygvason Norheim som var gjest hos oss; han snakket om temaet skapelse og evolusjon. Tittelen var: «En fysikers Gud: tallene mot evolusjon».

Benjamin tok oss med på en gjennomgang av en fysikers perspektiv på skapelse og evolusjon, med konklusjon om at en skapelse er mer sannsynlig enn evolusjonsteorien. Møtet begynte med en liten sketsj av to dinosaurer, og da dinosaurdraktene ble tatt av, var det Tonje og Vårin som ønsket oss velkommen.

Allsangen ble også ledet av elever, og forsangerne var Vivian, Natalie, Tonje og Vårin. Miranda avsluttet møtet med en bønneaktivitet som både de i salen og de som fulgte med på nettet kunne være med på. Vi på TVS hadde en fin og velsignet stund den fredagskvelden, og håper alle som fulgte med på nettet, også hadde det slik.

Marita Andersen

Rektor har ordet...

Sommeren er høydepunktet for mange mennesker.

Ukene med ferie representerer årets «store fri­minutt» da mye kulminerer i opplevelser vi lengtet etter mens det fortsatt var vinter med kulde og mørke.

Om sommeren trer livet tydeligere fram – varme, liv, farger, natur og fellesskap. Vi har tid til hverandre og opplever nærheten til Guds skaperverk. Dette gir glede og energi til et nytt skoleår.

Sommeren gir også anledning til å stoppe opp, glede seg over øyeblikket, være ubekymret, ha tid, kjenne på det gode i skaperverket – bølgene som slår langs strandkanten, frukten som modnes

18

på trærne og rådyret som krysser åkeren.

Salme 8 uttrykker glede over skaperverket og menneskets opphøyde plass. I versene 6 og 7 leser vi: Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter.

Gud ønsker at vi skal nyte alt som er godt. Derfor har han skapt alle ting og gitt oss det til del. Det er en gave fra skaperen. La derfor sommeren minne oss om hva Gud har gjort for å glede mennesket.

Styrkår Dramstad

Adventnytt 7/8-2021

Nyheter fra Norsk Bokforlag!

12 portretter av Jesus Av Harald Giesebrecht Boken inneholder 12 portretter av Jesus, tolv vinklinger på hva livet hans utrettet, tolv perspektiver på hva det han utrettet, betydde den gang og fremdeles kan bety for oss! Vi tror denne boken vil gjøre deg enda mer begeistret for Jesus, enda mer stolt av å følge ham, og enda mer overgitt til å leve livet ditt som en borger av det riket han hele tiden snakket om.

På slutten av hvert kapittel finner du avsnittene NYHET «Teksten og oss», «Bønn» og «Refleksjon». Sammen med bibelundervisningen vil dette gjøre livet ditt sammen med Jesus rikere. Refleksjonsspørsmålene til slutt kan også brukes til samtaler med en venn som leser samme bok, eller i en bibelgruppe.

Pris: 249 (Bokklubb-pris 212) HEFTET • ISBN: 9788270074990 128 SIDER • VARENR: 3512

Puslespill for de litt større barna!

NYHET

500 BRIKKER ALDER 10+ VARENUMMER: 8995 PRIS: KR. 219

Jesus går på vannet /Jesus Walks On Water Dette puslespillet har et flott motiv av Jesus som går på vannet mens Peter ber om å få komme ut til ham. Historien finner du i Matteus 14,22-33. Spillet har 500 brikker og er beregnet for barn fra 10 år og oppover, men er du voksen og liker puslespill, er dette noe for deg også!

Bibelteksten på bildet er på engelsk.

Ny bok i Klar, ferdig, finn-serien

NYHET

Puslebibler for de mindre barna

Adam og Eva Gjør deg klar til å følge med på skapelsen av alt på jorden, og til å møte Adam og Eva i Edens hage. De trenger din hjelp til å finne og gi navn til alt det som Gud har skapt.

Så, er du klar? Klar-ferdig-finn!

Pris: 129 PEKEBOK I KARTONG FOR DE MINSTE BARNA ISBN: 9788270074976 13 SIDER VARENUMMER: 3510

Adventnytt 7/8-2021 19

Skapelsen, 6-i-1

Jesu liv, 6-i-1

En unik mulighet til å lære barna om alt det fantastiske Gud skapte.

Til slutt kan du se hele skapelsen i ett bilde!

En unik mulighet til å lære barna om 6 velkjente fortellinger.

Til slutt kan du se hele Jesu liv i ett bilde!

Kr 149

Kr 149

MYKT BIND ISBN: 978-82-7007-466-2 7 SIDER • VARENR: 3485

MYKT BIND ISBN: 978-82-7007-465-5 7 SIDER • VARENR: 3484

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 1919 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

ERFARING

Jeg fikk et lite spark ovenfra som sa «Skjerp deg, gutt!»

Kristoffer Thunem er en av fire norske teologistudenter på Newbold for tiden. Han trodde han skulle bli lærer, men ble ikke kvitt stemmen som sa han skulle bli pastor. Alle de fire har fullført eller avbrutt andre utdanninger, fordi kallet til å studere teologi ble for sterkt.

Av Atle Haugen

Kristoffer Thunem 20

Foto: Atle Haugen

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY-4.0)

Foto: Atle Haugen

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY-4.0)

Etter noen år med få norske studenter på Newbold College, har vi nå fire unge i gang med teologistudiene. Skolen er som alle andre rammet av pandemien. Det har ført til at alle studiene foregår digitalt. Det hemmer nok det sosiale aspektet ved studiene noe, men det gir også andre muligheter. Som for eksempel å arbeide med praktisk menighetsarbeid ved siden av studiene.

Kristoffer Thunem er ettåring i Sandnes/Stavanger samtidig som han følger undervisningen fra Newbold digitalt. Camilla Gustafsson er ettåring i Lofoten mens hun studerer, og Simon Levi Lie-Bakken arbeider sammen med Simon Martin med menighetsplanting på Kongsvinger. Ronnie Oddane studerer ved siden av sin oppgave som lærer på Tyrifjord videregående skole.

– Denne ordningen gjør at jeg får erfaring med praktisk menighetsarbeid og samtidig støtte gjennom studiene fra Newbold, sier Camilla. De andre studentene ser det også slik.

– Men noen ganger når jeg blir engasjert i bibelstudier eller

undervisning, er det litt tungt å sette seg ned med oppgaveskriving, innrømmer Kristoffer. Alle fire har fått erfare at det å telle arbeidstimer og å skille mellom arbeid og fritid, er en utfordring i pastorarbeidet.

– Det er spennende å få være med og spille en liten rolle når søkende mennesker nærmer seg troen, sier Simon Levi. Enda mer gleder det å se at disse nye får andre med seg i bibelstudier. Og når en person kommer og ber om å bli døpt, er det helt fantastisk, sier han begeistret.

Simon Levi hadde også en litt kronglete vei til teologien.

– Jeg var vel nærmest agnostiker til jeg var ferdig med videregående. Men da tok jeg noen viktige livsvalg som førte til at jeg gravde meg ned i studier for å etterprøve Bibelens påstander og troverdighet. Da ble troen og følelsen av et kall noe som modnet seg frem i meg til jeg ikke fant tilfredsstillelse i noe av det andre jeg drev med. Jeg bare visste at jeg måtte studere teologi, sier han.

Han fullførte imidlertid en økonomiutdannelse, selv om årene frem til målet om å studere teologi føltes tunge.

Camilla Gustafsson

Simon Levi Lie-Bakken

Ronnie Oddane Adventnytt 7/8-2021

ERFARING

Mosserødhjemmet i Sandefjord søker:

«…jeg bare kjente at Gud kalte, og at jeg måtte gjøre noe med dette kallet.»

Avdelingssykepleier

i 100% stilling ledig ca.1. desember 2021

Beskrivelse

– Jeg brenner for menighetsplanting sier Simon Levi, og håper det også kan bli fokuset når han en gang er klar til å begynne som pastor.

Ronnie Oddane har flere utdannelser i bagasjen. Nå studerer han på deltid samtidig som han er elektrolærer på Tyrifjord. Helt siden han ble adventist, har andre oppmuntret ham til å vurdere teologi.

– Jeg husker en dag spesielt, sier Ronnie, da jeg bare kjente at Gud kalte, og at jeg måtte gjøre noe med dette kallet. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det til, men så kom koronaen! Newbold flyttet online og dermed åpnet pandemien mulighetene for meg. Så jeg er kanskje den eneste som har opplevd pandemien som en velsignelse, sier Ronnie med et smil.

Camilla kjente på et ønske om å bli pastor helt fra videregående. Men hun fikk litt skeptiske tilbakemeldinger fra folk hun snakket med, og bestemte seg for lærerstudier hun også. Men tanken på pastortjeneste ville ikke gi slipp. Og da noen av de menneskene som hadde vært skeptiske, snudde, og i stedet begynte å oppmuntre henne til å prøve i alle fall ett år med teologi, ble det klart for henne at det ikke var lærer hun først og fremst ville være. Det var pastor hun kjente et kall til å bli.

Etter erfaringen med arbeid i en liten menighet nordpå, brenner hun for de små menighetene.

Kristoffer liker å være lærer, selv

om han ikke ville bli lærer! Det å undervise unge om Bibelen synes han er spennende og givende. Ronnie er også glad i å formidle, slik han gjør som lærer. Også som pastor ser han for seg at det å undervise om Bibelen er det som vil inspirere ham mest.

– Men hvordan har det vært å studere online uten klassefellesskapet man vanligvis har?

– Det har gått overraskende bra.

Vi har til og med fått til et visst klassefellesskap og sosial kontakt, sier alle. Kristoffer var ett år på Newbold før pandemien satte inn, så han fikk etablert kontakten med medstudentene der og har fulgt det opp på nett.

Alle er enige om at kombinasjonen av studier og praktisk arbeid har vært givende.

– Nå venter vi baby også, så det har passet svært godt i min livssitua­ sjon. Men det er klart det ikke blir det samme som fysisk fremmøte, sier Simon Levi.

Ronnie har tatt nettbasert studium tidligere, så dette var kjent for ham. Alle fire er optimistiske og ser fremover til både videre studier og arbeid i menigheten.

På mange måter står vi overfor et generasjonsskifte i pastorstaben i dag.

Vi trenger nye pastorer til å ta over oppgaven til de som pensjoneres.

Disse fire styrker oss i troen på at Gud fortsatt kaller flere til å ta del i arbeidet. Vi ønsker hver enkelt Guds beste i arbeid og studier fremover!

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren.

Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Adventnytt 7/8-2021

Avdelingssykepleier har daglig leder som sin nærmeste overordnede og skal stå for det faglige ansvaret i 1 av våre 3 avdelinger ved Mosserødhjemmet. Avdelingen har 21 enerom og ca. 20 ansatte fordelt på sykepleiere, hjelpepleiere og pleiemedhjelpere.

Arbeidsoppgaver • Ha pasient- og personalansvar. Turnusplanlegging.

Driftsansvar for avdelingen. Medansvar for faglig utvikling.

Kvalifikasjoner • Bør være sykepleier/spesialsykepleier med lederutdanning og arbeidserfaring fra sykehjem eller annet relevant virkefelt. Det er ønskelig med ledererfaring.

Språk • God norskkunnskap, både skriftlig og muntlig Egenskaper • Vi ønsker en engasjert, rettferdig, ansvarlig og beslutningskompetent avdelingssykepleier.

Personalhåndtering og kommunikasjon er også viktig. Avdelingssykepleieren må være faglig interessert og en pådriver i den kontinuerlige fagutviklingen for pleieavdelingen.

• Det vil bli lagt særlig vekt på personlig egnethet.

Det tilbys • Stillingsbrøk: 100 % • Lønn etter kvalifikasjoner • Faglig og personlig utvikling • Et trivelig arbeidsmiljø i stadig utvikling • Utfordrende og variert arbeid • Bedriftshelsetjeneste Utdanning • Sykepleier / spesialsykepleier Stiftelsen Mosserødhjemmet drives av adventistkirken.

Vi har et intimt og trivelig miljø. Mosserødhjemmet er tilsluttet Virke og følger tarifflønn. Pensjonsordning gjennom KLP med 2 % trekk i lønn. Kontakt daglig leder Anita Hofseth Hagler, tlf. 33 48 81 90/456 16 279 eller anita@mosserod.no ved interesse.

21

NYHETER

Endringer i pastorstaben Av Atle Haugen / Foto: Tor Tjeransen, AdventistMediaExchange

Hvert år blir det forskjellige endringer i pastorstaben. Noen kommer, noen går – og noen flyttes litt på. I Adventistkirken i Norge har pastorene som går av på pensjon, anledning til å søke det vi kaller Aktiv pensjonstjeneste. Det betyr en redusert stilling på 35 prosent frem til fylte 75 år, hvis det er budsjett og behov for det. Slik hjelper pensjonerte pastorer til med å bære ansvar i menigheter som ellers ikke ville ha fått pastordekning.

Et annet alternativ er å inngå avtale om Frivillig pensjonstjeneste. Det innebærer at man på dugnad stiller seg tilgjengelig for å hjelpe til med oppgaver i menighetene. Slik bidrar mange pastorer lenge etter at de har gått av med pensjon på vanlig vis.

22

Endringer i Nord-Norge Fra Nordnorsk distrikt kommer følgende melding om endringer fra distriktsleder Tom Angelsen:

Marius Jensen har arbeidet som pastor i NND siden høsten 2016. I løpet av årene har han hatt pastoransvar i Lofoten, Tromsø, Kirkenes, Vadsø, Bodø og Steigen. Fra høsten 2021 har Marius studiepermisjon, og skal studere mot en mastergrad ved Andrews University i USA. Styret for NND takker Marius for tjenesten han har gjort i Nordnorsk distrikt siden 2016.

Jeg har gleden av å fortelle at Anne-Siri Gustafsson har tatt imot tilbudet om stilling som pastor i Adventistkirken i Norge, med ansvar for menighetene Lofoten, Bodø og Steigen fra 1. august 2021. Jeg ser fram til å at hun blir en del av teamet i NND. Vi ønsker begge Guds rike velsignelse i studiene og tjenesten de skal ta fatt på, og ønsker Marius velkommen tilbake!

Reidar Olsen ble pensjonist i oktober 2020. Vi i NND er takknemlig for tjenesten på halv tid han har hatt i Harstad siden 2016, samtidig som han har brukt den resterende tiden i Betel menighet i Oslo. Han går nå inn i det vi kaller Frivillig pensjonstjeneste og vil fortsatt bidra i menigheten.

Endringer i Østnorsk distrikt Her er det også endringer dette året. Alt er ikke helt klart ennå, men dette er endringene som foreligger, melder distriktsleder Claes Lundström.

Bengt Fjellberg, som i dag har pastoransvar for Sauherad og Larvik, tar 50 prosents permisjon fra 1. august i ett år fremover. Han beholder ansvar for Sauherad menighet. Den resterende arbeidsinnsatsen skal han bruke som lærer på Sauar friskole.

David Havstein avslutter sin tjeneste i Betel menighet i Oslo. Han går i pensjon fra august måned, men fortsetter i Aktiv pensjonisttjeneste på deltid, med ansvar for Gjøvik menighet fra 1. november.

Simon Martin overtar ansvaret for Betel menighet etter David fra 1. august. Han kommer til oss fra Trans Europeisk Divisjon, hvor han har vært konsulent for menigheter og menighetsplantingsprosjekter i Norge og Danmark.

Adventnytt 7/8-2021

Foto: Atle Haugen

NYHETER

Atle Aluwini, som fra sist høst har fungert som pastor i Moss på 40 prosent, er fra 1. april i permisjon 6 måneder for å gjennomføre oppsigelsestiden fra jobben som pilot for Widerøe. Fra oktober av kommer han tilbake til oss på full tid, med ansvar fordelt mellom Moss og Tønsberg menigheter.

Atle Haugen har begynt sin tjeneste som redaktør for Adventnytt på halv tid. Den resterende tiden fortsetter han å bruke som pastor for Cornelius menighet. Han avslutter dermed fra høsten sin tid som kristendoms- og religionslærer på Tyrifjord.

Simon Levi Lie Bakken studerer på Newbold College, men har arbeidet som ettåring med menighetsplanting på Kongsvinger. Det fortsetter han med, men detaljene er ikke definert ennå.

Tore Wollan ble også pensjonist det siste året, men gikk inn i Aktiv pensjonstjeneste og fortsetter med ansvar for Hamar og Elverum menigheter.

Roger Robertsen fortsetter også i Aktiv pensjonst­jeneste med ansvar for Grenland menighet.

Christian Arildsen er dessverre fortsatt sykemeldt.

Sven Arvid Gustavsen gikk av med pensjon ved nyttår.

Karl Johan Bergland avslutter sin tid i Aktiv pensjonstjeneste i Gjøvik den 31. oktober.

Husker du Nuttolene?

Marita Andersen, som de to siste årene vært intern/ ungdomspastor på TVS, avslutter sin tjeneste i ØND og flytter til Vestnorsk distrikt.

Der får hun ansvar for Mandal menighet (80 prosent), og blir også med Per de Lange i Arendal (20 prosent), med fokus på ungdomsarbeid. Per arbeider fortsatt deltid i Aktiv pensjonstjeneste.

Adventnytt 7/8-2021

Finn Andersen tar da ansvar for Kristiansand og Flekkefjord menigheter. Ellers er det ingen endringer i Vestnorsk distrikt, melder distriktsleder Øyvind Gjengstø.

vn kt t na Nyt produ e mm – Sa

Du finner den i vår nettbutikk! www.greenlife.no • Tlf. 920 82 673

23

UNDERVISNING

S

Foto over: Øystein Nordås

Foto: Faksimile fra Aftenposten

Foto: Ukjent

Foto under: Skoglis arkiv

Skogli Badesanatorium – Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter – Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS har drevet virksomhet i 75 år. Dette er nå Skandinavias eneste rehabiliteringsinstitusjon i Adventistkirkens eie. Skogli skulle feire 75 års drift i mai i år. Selve feiringen er blitt utsatt på grunn av gjeldende restriksjoner, og vil antakelig finne sted mot slutten av året. Mer om Skogli og markeringen av 75 års jubileet vil komme i et senere Adventnytt.

Adventistsamfunnet i Norge hadde helt siden 1902 søkt etter et egnet sted til å starte et norsk Skodsborg. Etter krigen i 1946 ble det nedsatt en komité som skulle se på saken. De reiste rundt og så på mange steder, men ingen var aktuelle før en pastor fikk se denne annonsen i Aftenposten.

Blant adventister var det før og under krigen samlet inn ca.

800.000 kroner til sanatoriesaken. Skogli fikk ingen av disse pengene fordi det var blitt nevnt at de skulle være til behandling av polio-pasienter. Staten mente at Skogli ikke kunne kombinere behandling av polio med behandling av andre diagnoser. Adventistsamfunnet donerte derfor 500.000 til Østlandske Vanførehjem syd for Hamar.

Det er nå en del av Sykehuset Innlandet. Resten gikk til Nord-Norges kurbad.

Skogli Sanatorium/Pensjonat/Turisthotell var til salgs og Adventistsamfunnet kjøpte det. Det skulle bli til «Det Norske Skodsborg». Skogli Badesanatorium startet 15. juli 1946 med 25 gjester. Alle plasser var fylte fra første dag.

Gjestene bodde i hotellet, og personalet i annekset.

24

Stedet var veldig nedslitt, særlig annekset som huset tyske offiserer under krigen. Adventistsamfunnet overtok stedet

Adventnytt 7/8-2021

BIBELSTUDIUM

6. mai, og dugnadsvillige adventister fra hele landet strømmet til for å gjøre stedet klart til start. 15. juli kom de første pasientene. Bildet er fra litt senere da Stabburet på dugnad ble gjort om til kapell med pastorbolig i 2. etg.

Stabburet flyttes i skrivende stund (mai 2021) sørover på tomta. Det er det eneste gjenstående av de opprinnelige bygningene adventistsamfunnet kjøpte i 1946. Det skulle egentlig rives, men innen man fant ut om man skulle eller ikke skulle, ble det nye regler og Stabburet ble vernet.

I starten delte lege og disponent kontor. Bildet viser Skoglis første disponent M.K. Stavnem. Han var både arbeidsom, oppfinnsom og meget pågående mot myndighetene, og fikk derfor til mye som andre ville ha sett på som umulig.

Han gikk av med pensjon i 1984. Uten Stavnem, ikke noe Skogli, er påstanden til oss som har gravd i historien.

Nærmeste nabo var en fangeleir, og da den ble avviklet kjøpte Skogli området. I tillegg fikk Skogli kjøpt et par av brakkene, og materialer fra disse ble brukt til å lage «Heimen», et hybelhus i en etasje. Dette var i 1948.

På den måten kunne også Annekset brukes til pasienter.

Heimen ble i 1953 bygd på til 2 etasjer og er stadig i bruk.

I tillegg til Heimen bygde Skogli også en tomannsbolig, Soltun. Det var viktig å skaffe hus til personalet, siden det kun var adventister som fikk jobb. På det meste hadde Skogli 14 personalboliger. Disse ble solgt da Skogli ble organisert som aksjeselskap. Den første ikke-adventisten ble ansatt som nattevakt i 1956. I dag er ca 25% av de ansatte medlemmer i Adventistkirken.

Skogli BADEsanatorium ble startet uten permanent tilgang til vann. Det var to brønner litt ovenfor Skogli, og forbindelsen mellom disse tørket ut om sommeren, og frøys om vinteren. Likevel fikk alle pasientene sitt daglige bad.

I tillegg fikk de 30 minutter massasje. På bildet ser vi Knut Stavnem og Leif Gundersen hente vann med lastebilen.

I dag er badekarene forsvunnet og rehabiliteringsopplegget er blitt tverrfaglig. Pasientene får bl.a. undervisning, samtaler og trening både individuelt og i grupper.

Trening foregår i gymsal, treningssal, basseng og utendørs.

I starten ble behandlingen gitt av leger, fysioterapeuter og sykepleiere. Nå er det i tillegg ergoterapeuter, sosionom, psykologer, logoped og klinisk ernæringsfysiolog med i behandlingsteamene.

Adventnytt 7/8-2021

Foto over: Skoglis arkiv

Foto: Skoglis arkiv

Foto: Skoglis arkiv

Foto: Utlånt av Knut Stavnem

Foto under: Øystein Nordås

25

Foto over: Skoglis arkiv

Foto: Widerøe, Maihaugen

Foto: Skoglis arkiv

Foto: Skoglis arkiv

Foto under: Normann

26

I 1949 søkte Skogli om tillatelse til å sette opp et bygg i 3 etasjer mellom hovedhuset og Annekset. Søknaden ble avslått av forsyningsnemda på grunn av materialmangel etter krigen.

Stavnem søkte på nytt, men kun om behandlingsavdelingen i underetasjen, og den søknaden ble godkjent. Myndighetene presiserte at dette ikke betydde videre godkjenning på et senere tidspunkt. På taket ble det anlagt en stor terrasse til glede for pasientene. På bildet står Stavnem og ser utover Mjøsa.

I 1957 ble det godkjent 2 etasjer oppå behandlingsavdelingen. Stavnem gjorde klart til en 3. etasje. Heisen ble laget for 3 etasjer og fikk sitt eget hus over taket.

På den ene siden ble det laget en liggehall på loftet, så gjestene kunne ligge ute i det fri både natt og dag.

Under taket på andre siden var det en tid arbeidsstue.

I 1. etg. hadde man nå ny inngang rett inn til en ny resepsjon og kontorer til administrasjonen, legene og sykepleierne.

2. etg. var pasientrom med bad på gangen.

I midten av 1960-årene kom det branninspeksjon til Skogli, og det ble lagt ned forbud mot å ha gjester boende i annekset. 3. etasjen på Mellombygget ble da bygget og annekset revet.

I 1967 sto Sørfløyen ferdig, den erstattet Annekset.

Her var det et lite basseng i tillegg til en Herreavdeling i underetasjen. Bassenget er nå omgjort til allrom, og Herreavdelingen er gjort om til kontorer. I første etasje er en stor salong og noen gjesterom, og i 2. og 3. etasje er det pasientrom. De to eldste bygningene var for lengst utdatert, da man i 2011 startet jobben med å oppgradere rommene.

De eksisterende rommene hadde toalett, men ikke bad, og det fantes både 2- og 3-mannsrom. Man strippet ned rommene helt til betongen, og lagde 3 rom om til 2, slik at man fikk et bad til hvert rom. Skogli var i drift under alle byggeperiodene.

Tidlig på 1970-tallet kom igjen brannvesenet og nektet Skogli å bruke øverste etasje i hovedbygningen. Det ble da bestemt å bygge nybygg (Nordfløyen) med et større basseng, gymsal, sykeavdeling med legekontorer, og kjøkken, og spisesal, i tillegg til pasientrom. Kjøkkenegulvet i Nordfløyen var så glatt at kokkene til stadighet lå på gulvet. I 1986 ble gulvet byttet ut og det ble lagt fliser. Dessverre ble fuktsperre glemt, betonggulvet ble så gjennomvått at det begynte å dryppe ned i tøylageret. Det ble etter hvert bestemt at det skulle bygges nytt kjøkken nord for det gamle.

Bygget sto ferdig i 2009. Bildet er fra 1980.

Adventnytt 7/8-2021

I starten betalte Rikstrygdeverket en viss sum for de pasientene som hadde garanti fra trygdekontoret. På det meste hadde Skogli 160 pasienter, nå er det 90-95 pasienter i vanlige uker, og litt mindre i ferier. Under Edel Krølls ledelse ble Skoglis drift anbudsbasert. På bildet leveres det første anbudet. De første anbudene skulle leveres hvert år, siden ble anbudene på 2 år, 2+2 år og 5 år. Nå har Skogli en løpende avtale med oppsigelsesfrist. Det har også vært andre anbud gjennom NAV og Helse Sør-Øst. Skogli har fått tilslag på noe og avslag på andre. I skrivende stund har vi i tillegg til avtaler med Helse Sør-Øst også avtale med Lillehammer kommune om utskrivningsklare pasienter fra sykehuset.

Både anbudsrunder og runder med hvorvidt Skogli skulle selges har gitt utrygghet blant de ansatte. I første anbudsrunde ble Skogli redusert til 90 plasser og i andre til 64.

Både etter første og andre anbudsrunde måtte staben nedbemannes. Skogli ble annonsert til salgs i 2007, og Adventistkirken fikk spørsmål om kjøp av Skogli 10 år senere. Skogli er en god arbeidsplass, og trivselen er høy.

Hvert år måler Skogli trivsel blant de ansatte. Dette er krav fra HMS i arbeidsmiljøloven og fra CARF. (se eget pkt.)

Skogli har rundt 100 ansatte, og over halvparten har vært ansatt i mer enn 10 år, og 25 fra før 50-års jubileet.

I 2016 startet arbeidet med å totalrenovere spisesalen og resepsjonen. Spisesalen ble ferdig i 2017, men resepsjonen måtte vente litt fordi det var uklart om Skogli skulle selges.

Resepsjonen sto ferdig i 2019. Denne sommeren står utearealet foran inngangen for tur. Inngangen til Skogli har var gjemt bak store trær og stabburet. Nå er mange av trærne tatt ned, og i løpet av sommeren 2021 blir hele området foran hovedinngangen nytt.

Foto over: Mike Görtz

Foto: Faksimile fra GD

Foto: W. Noddeland

Foto: W. Noddeland

Skoglis nåværende direktør, Alf Magne Foss, bruker CARF som sitt styringsverktøy. CARF er et internasjonalt akkrediteringsorgan for rehabilitering. Det godtgjør at det finnes et levende kvalitetssystem for organisasjonen. Skogli ble første gang akkreditert for 3 år i 2010, og har vært det siden.

Vil du vite mer om Skogli? Til sitt 70 års jubileum i 2016 ga Skogli ut historieboka Fra drøm til virkelighet.

Boka tar for seg historien fra drømmen om et behandlingssted i Norge oppsto, og fram til 2016. I tillegg blir det lagt ved et skriv om hva som har skjedd de siste 5 årene.

Boka kan du få kjøpt ved enten å sende en mail til skogli@skogli.no, eller ringe 61 24 91 00.

Pris: Kr 250,-portofritt tilsendt.

Adventnytt 7/8-2021

27 Foto:

Skoglis historiebok

Vi minnes Aud Vera Nilsson, født Skaarstad,

Lars Hoem døde av COVID-19

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

på Drammen sykehus lørdag kveld den 17. april. Tragisk nok ble han smittet mens han var innlagt på Radiumhospitalet. Lars hadde en tøff start på livet, da han ble født med navlestrengen rundt halsen den 1. april 1956. Kunnskap og livserfaring fikk han på Bragernes skole, Børresen skole og Drammen Videregående.

Lars tok senere mellomfag i engelsk og en bachelor i oversettelsesarbeid. Lars arbeidet ved Norsk Bokforlag i 10 år, fra 1987 til 1997. Han arbeidet også for Hermon forlag, Agape forlag, og tre år på Visjon Norge. Oversettelse av boken I Paulus' fotspor av Peter Walker var et arbeid Lars var stolt av – på en ydmyk måte. Han var nøye i sitt fag, og kunne lett irritere seg over journalister som ikke skrev riktig. Når alt er sagt og gjort, var det evangeliet i Jesus Kristus som betydde alt for Lars. 1. mai 1981 ble han døpt av pastor Sigvard Sørhus (Troens bevis) i Jordanelven. I Drammen var det en møteserie v/Kjell Aune fra Adventistkirken som i 1986 vakte interessen til Lars og kona Wenche, og de ble begge medlemmer i Adventistkirken. Lars hadde en sterk gudstro. Ingen skulle få ta fra Lars troen på Jesus som frelser – han som er oppstandelsen og livet. Hans to favorittekster i Bibelen var Hab 3,17-19 og 2 Kor 12,9. Lars lærte ut fra disse tekstene at det går an å være superoptimist med stort pågangsmot, midt i nød og motgang. Begravelsen fant sted fra Strømsø kirke i Drammen, fredag 30. april, der undertegnede forrettet.

Våre tanker går til Wenche, og barna Bjørn-Arne, Lars-André og Liv-Christine. Vi lyser fred over Lars Hoems gode minne.

Reidar J. Kvinge

28

medlem i Halmstad menighet, døde i Falkenberg i Sverige 19. juni 2020, 91 år gammel. Hun ble født 22. januar 1929 i Oslo og døpt av pastor Tillgren 15. juni 1946. Etter å ha arbeidet på Skodsborg Badesanatorium like etter krigen, dro hun til Sverige for å arbeide hos en familie der. I Falkenberg ble hun kjent med Gøsta Nilsson, som senere ble hennes ektemann. De fikk tre sønner sammen. Vera, som hun helst ble kalt i Sverige, var en frisk og sprek dame, som flittig benyttet seg av skogstiene nær huset. Mosjon og sunt kosthold var en viktig del av livet hennes. Venner forteller at Vera var så positiv og energisk at alle bare ble glad i henne.

Sent på året 2019 fikk hun lungebetennelse, som førte til en vanskelig sykdomstid for henne. På tross av omfattende behandling ble hun stadig svakere – inntil hun døde midt i juni 2020.

Etter hennes eget ønske, var det Bobby Sjølander, Adventistkirkens leder i Sverige, som forrettet ved begravelsen hennes den 16. juli 2020.

Vera visste hva hun ville, sier Bobby Sjølander. Hele familien var samlet på denne fine sommerdagen for å ta et siste farvel med Vera. Også hennes bror, Obert Skaarstad, og en del søskenbarn fra Norge var kommet for å være med. Følgende minnedikt stod å lese i lokalavisen: "Du möter oss ej mer som förr välkomnande därhemma.

Vid hemmets kära dörr. där hörs ej mer din stämma Din plats är tom vid fönstrets karm. där du oss väntat ofta.

Kring din gestalt, din blick så varm. blott minnets rosor dofta."

Vi lyser fred over Aud Vera Nilssons gode minne.

Obert Skaarstad og Per de Lange

Eva Irene Gabo ble født 19.

november 1940 i Porsgrunn.

Foreldrene var Ludvik og Judith Gabo, og hun hadde to eldre søsken, Georg og Keth. Selv fikk hun fire barn: Arno René, Elsa, Lise og Jan, og i familien er det nå åtte barnebarn og tre oldebarn.

Eva bodde forskjellige steder i Norge og Danmark. Hun verdsatte naturopplevelser, og fotograferte mye av det hun så. Hun hadde også kunstneriske interesser; og var i tillegg kjent som en hjelpsom person.

Eva var barnepleier og utdannet seg også til fotpleier, en jobb hun elsket.

Hun hjalp også til som nattevakt ved sanatoriet på Hundorp.

Eva hadde lyst til å bli misjonær.

Det lot seg ikke realisere, men hun oversatte sin tante Kezia Linds bok Afrika kalte oss til norsk.

Eva ble døpt av pastor Ingvald Frantzen 26. april 1985, og opptatt i Gudbrandsdalen SDA-menighet. Hun flyttet medlemskapet sitt til Grenland i 2011, og var alltid en ivrig kirkegjenger og hadde nærmest «fast plass» ved midtgangen langt fremme.

Da hun besøkte sin søster Keth i Danmark i 2018 fikk hun slag, og måtte kjøres i ambulanse til Telemark Sentralsykehus.

Eva bodde en tid på Vest-Bamble Sykehjem, og deretter på Bamble Helsehus. De siste dagene ble hun merkbart dårligere, og hun sovnet stille inn til sin sabbatshvile fredag 5. februar, mens hennes datter Elsa holdt henne i hånden og hennes trofaste venninne Turid Nilsen leste fra Guds ord for henne. I løpet av de foregående to dagene fikk hun tatt avskjed per telefon med barna, barnebarna og sin søster.

Undertegnede forrettet ved bisettelsen fra Stathelle kirke 12. februar 2021.

Vi lyser Guds fred over vår troende søster Eva Irene Gabos minne!

Roger Robertsen

Adventnytt 6-2021

VI MINNES

Harald Hansen, Bø menighet i Vesterålen,

døde 7. mai, 78 år gammel. Harald ble født 3. januar 1943 som den eldste i barneflokken på fem til Rolf og Berta Hansen. Familien bodde i Samasvingen 17 (senere Samagata), i Harstad.

Krigsårene og tiden like etter, var preget av trange kår og nøysomhet. Foreldrene stod imidlertid på, og fant kreative løsninger for å gi barna den beste oppveksten. Det å komme ut av byen og til øya Måga sommerstid, ble som et lite eventyr for Harald og søsknene. Fra hjemmet fikk Harald med seg samhold, humor med befriende latter, en solid gudstro, kreativitet og arbeidsomhet. For de mindre søsknene fremstod Harald alltid sindig og omtenksom, men også som en ordentlig ertekrok!

Fra tenårene ble turene til Sommerfryd et av høydepunktene. Leirstedet har siden betydd mye for Harald, og Harald har betydd mye for stedet.

Trolig har ingen vært der så mye som han. Gang etter gang stilte han opp til dugnad. Det var også her, 13. juli 1957, han ble døpt av Roald Guleng i Rossfjorden.

Han traff Jartrud da han gikk gymnaset på Sortland skoleåret 1960–61. De bestemte seg for å reise sammen til Skodsborg året etter, for å studere fysioterapi. Sommeren 1965 giftet de seg i Bø. Etter noen år i Tromsø, Ålesund og Mo i Rana, bosatte de seg i 1969 i Bø i Vesterålen for å starte opp fysikalsk klinikk i kommunen.

De fikk to barn, Lise og Rolf Fredrik. Barn og barnebarn husker Harald som en som virkelig så dem, en som kunne snu uheldige situasjoner til noe positivt og konstruktivt, og som bygde all slags spennende installasjoner som de kunne leke sammen med.

Harald har vært helt sentral i speiderarbeidet både i Vesterålen og i hele Nord-Norge. Her kunne han utfolde sin kreativitet og omtanke for barn og ungdom. Med sin varme og visdom har han satt dype spor i mangt et ungt sinn. Harald har også vært forstander i Bø menighet en årrekke, samt direktør ved Nord-Norges kurbad en kortere tid.

Begravelsen fant sted fra Bø kirke 21. mai. Vi deler sorgen med Jartrud, barna og familien for øvrig, idet vi ser frem til å møtes igjen i oppstandelsen. Vi lyser fred over Haralds kjære og gode minne.

Kenneth Bergland

Adventnytt 7/8-2021

Sigrid Johanne Nilsen de Lange døde den 1.mai 2021 i

Sandefjord.

Sigrid ble født 6. februar 1929 på Stabekk utenfor Oslo. Hun var barn nr 3 i rekken hos Leif Arthur og Maria R Nilsen. Da Sigrid var ett år, flyttet de til Kingosgate 1 i Oslo, hvor hun som fem-åring fikk en lillesøster, Ellen-May. I april 1940 måtte hele familien flykte inn i Nordmarka.

Selv om gården ble beskutt, ble ingen skadet i angrepene.

I 1942 ble Leif ansatt som organisasjonssekretær for Adventistkirkens Midt-Norske Distrikt i Trondheim. Her tok Sigrid realskole og gymnas.

Som 14-åring ble hun døpt og opptatt som medlem av menigheten, innen de flyttet tilbake til Oslo i 1946.

I Oslo fikk hun jobb som kasserer og sekretær i Adventistkirken, inntil hun sammen med Ellen-May ble elev på Onsrud Misjonsskole i 19481950. Deretter arbeidet hun som barneskolelærer i to år og var også engasjert i menighetens ungdomsarbeid.

I 1952 ble hun som 23-åring, sendt ut til Etiopia/Eritrea som kasserer, bokholder og lærer for misjonærbarn. De fire årene hun arbeidet der, ble betydningsfulle for hennes personlighet.

I 1957 vendte hun hjem igjen til Norge, hvor hun ble ansatt som kasserer i Vestnorsk Distrikt.

I 1965 traff hun Toralv de Lange fra Arendal. Hun kjente godt til hans omsorg for sin første kone, Lilly, som døde noen år tidligere av polio. Han var da blitt eneforsørger for sine barn, Aashild, Tor, Lisbeth og Ingrid. I 1966 ble det bryllup i Bergen. Sigrid flyttet hjem til Toralv og hans fire barn på Haugerød ved Arendal. Et år senere ble Stein Andre født, i 1969 Leif Normann og i 1971 Jon Kjartan. Plutselig var det sju barn i hjemmet, inntil de i tur og orden dro til TVS og siden etablerte seg.

Da barna forlot hjemmet, valgte Sigrid igjen å satse på sin yrkeskarriere, først som bokholder i en forretning, deretter hos Skattefogden i Aust-Agder. Der ble hun i en alder av 66 år avdelingsleder, hvor hun var til pensjonsalder.

I fritiden likte hun å sykle eller gå turer, strikke eller sy bunader.

«Livslang læring» var en del av hennes liv. Mye tid og innsats ble benyttet i menigheten, som kasserer, pianist, sanger og mer. Hun var glad i skjønnlitteratur og poesi og skrev også egne dikt, som hun deklamerte ved passende anledninger. Så sent som to uker før hun gikk bort, fikk familie og venner høre henne deklamere utvalgte dikt.

Familietilhørighet ble stadig mer sentralt da Sigrid og Toralvs mobilitet ble nedsatt. Ingrid og Svein Eriks innsats ble den kjærkomne hjelpen i Arendal. De hadde begge stor glede av nærkontakt med barn, barnebarn og oldebarn. Dette ble enda mer tydelig da Toralv døde i 2016, 98 år gammel. Da hun flyttet til Sandefjord, ble denne kontakten enda sterkere – på telefon eller med besøk.

Bisettelsen fant sted i Bjorbekk kirke i Arendal 14. mai 2021, hvor undertegnede forrettet, med vakker musikk ved lokale musikere og med omfattende minneord. Vi lyser fred over Sigrid de Langes gode minne!

Per de Lange

29

Vi gratulerer!

95 år

90 år

85 år

80 år

30

Tore Kjell Torjussen Kristiansand menighet, 13. aug.

Inger Klungsør Eidså menighet, 18. aug.

Rigmor Irene Ågotnes Bergen menighet, 19. sept.

Synøve Alice Lunde Stavanger menighet, 24. juli Jenny Marie Østgaard Jessheim menighet, 31. aug.

Rolf Berglund Strømmen menighet, 9. sept.

Haldis Åse Hansen Melbu menighet, 15. aug.

Anny Marie Hermansen Vadsø menighet, 25. aug.

Ellen Astrid Waaktaar Moss menighet, 25. aug.

Anja Inkari Varis Halden menighet, 29. aug.

Inger Marie Reierson Hønefoss menighet, 31. aug.

Anne Lise Skaarstad Arendal menighet, 11. sept.

Ragnhild Bergli Gjerdingen Oslo, Betel menighet, 18. sept.

Ragnhild Margrete Gronert Kristiansand menighet, 6. aug.

Kjell Erling Hansen Distriktsmgh. ØND, 12. aug.

Tove Karlsen Sandefjord menighet, 28. aug.

Jan Fossum Mjøndalen menighet, 5. sept.

Erik Fossum Mjøndalen menighet, 5. sept.

Terje Johannessen Kristiansand menighet, 7. sept.

Odd-Henrik Olsen Fredrikstad menighet, 14. sept.

Harriet Evelyn Karlsen Bø menighet, 17. sept.

75 år

Tove Sofie Jordahl Oslo, Betel menighet, 20. juli Turi Stendebakken Lillehammer menighet, 26. juli Berit Søreide Tyrifjord menighet, 26. juli Petar Djurdjic Mellison Sandefjord menighet, 28. juli Terje Arvid Sagstad Haugesund menighet, 5. aug.

Kjell Asbjørn Standal Lillehammer menighet, 8. aug.

Kirsten Marie Draget Sarpsborg menighet, 12. aug.

Kirsten Bodil Hanssen Trondheim menighet, 13. aug.

Gerhard Hansen Molde menighet, 17. aug.

Svein Agnar Zachariassen Flekkefjord menighet, 18. aug.

Robert Eskild Hagen Lillehammer menighet, 19. aug.

Esther Nilsen Tromsø menighet, 24. aug.

Per Helge Stølen Tyrifjord menighet, 24. aug.

Gerd Marion Ditlefsen Sandnessjøen og omegn mgh, 24. aug.

Vera Edel Anthonsen Oslo, Betel menighet, 28. aug.

Ivar Magne Karlsaune Namdal menighet, 30. aug.

Grete Bøhmer Tyrifjord menighet, 5. sept.

Paul Johan Aaserud Stavanger menighet, 18. sept.

70 år

Edvin Eide Sandefjord menighet, 22. juli Rita Karin Ranbø Gjøvik menighet, 24. juli Solveig Norheim Andersen Strømmen menighet, 29. juli Marit Ingebrigtsen Moss menighet, 1. aug.

Tom Aune Oslo, Ulsrud menighet, 3. aug.

Paul Stronegger Fredrikstad menighet, 4. aug.

Kjell Bruland Helgesen Tyrifjord menighet, 7. aug.

Eirin Skaarstad Jenssen Tromsø menighet, 10. aug.

Bertil Hogganvik Mjøndalen menighet, 18. aug.

Vidar Kristiansen Hønefoss menighet, 19. aug.

Erik Johnsbråten Strømmen menighet, 25. aug.

Julia Luisa Delgado Rios Oslo, Betel menighet, 25. aug. Åge Steinar Nordgård Harstad menighet, 30. aug.

Tørris Stene Trondheim menighet, 31. aug.

Nandy Johnsen Tyrifjord menighet, 3. sept.

Gunnhild Dahl Ålesund menighet, 7. sept.

Sidsel E. Olsen Tyrifjord menighet, 14. sept.

Kjell Andor Eriksen Tromsø menighet, 17. sept.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, Adventnytt 7/8-2021 så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368

Hei du!

Dette er barnesiden i Adventnytt.

Liker du å ta fine bilder eller tegne?

Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no, så tar vi det med her i bladet.

Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Når alle gjør noe felles, kan mange kroner telles…

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅL Mye mer enn bare et fint ord

Tenk –

Da jeg var liten, fikk jeg ikke sånne votter som alle andre hadde, men jeg måtte ha på de flotte vottene som mormor strikket.

Noen mennesker strikker nesten hele tiden! Mormoren min var sånn.

En dag leste jeg om Helge. Helge er en voksen mann som har holdt på å strikke i 30 år. Han har verdensrekorden i å strikke skjerf. Skjerfet han strikket i 30 år, er nesten fem kilometer langt!

Helge har nok helt sikkert mye glede av å strikke. Men hva ville du gjort dersom du skulle strikke et laaaangt skjerf? Jeg tror du har svaret. Samarbeide!

Samarbeid er mye mer enn bare et fint ord, for sånn er det når vi vil få til noe: Vi må samarbeide. Vi må samarbeide for å klare å leve sammen. Vi må samarbeide for å nå målene våre. Vi kan få til mye mer når vi jobber sammen!

Foto: Skjermdump

deg?

Hva betyr samarbeid for med hver dag? e Hvem må du samarbeid med deg? es det er å samarbeide syn Hvordan tror du andre arbeide?

Hvordan lærer du å sam e? eid Er det lett å samarb kelig?

Når kan det være vans

Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene

Adventnytt 7/8-2021

Dette nummeret avslutter gjennomgangen av Bærekraftsmålene i lys av kristen tro – for barn. Hva ønsker du å være med og gjøre for andre mennesker? Denne høsten skal vi ha Hjelpeaksjon i menighetene. Få tak i en bøsse og bli med og forandre verden du også!

Samarbeid er viktig når vi lever sammen med andre mennesker. Vi samarbeider på skolen, på lekeplassen, i trafikken, i kirken og i samfunnet ellers som vi er en del av.

Bibelen forteller mye om hva som kjennetegner et godt samfunn: Rettferdighet, fred og at småkårsfolk har en plass. Bibelen forteller om foreldreløse, enker og innflyttere. Det er mennesker som ofte har det ekstra tungt og vanskelig. De skal møtes med respekt og omsorg.

"Han har kunngjort for deg, menneske (sett inn ditt eget navn), hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud." Mika 6,8

Bønn Gud, Du er Far for alle.

Du har skapt oss til hve randre.

La oss erfare at vi er sø sken.

Tilgi oss når vi glemm er det.

La ditt rike komme!

Alt og alle i dine hend er, Gud. Amen

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 40 og 41. 5. Mosebok 10, 17-19, Mika 6,8. Jeremia 29,7).

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Vakre føtter og det gode liv Av Victor Marley Den kristne troen er enkel. «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Romerne 10,13). Men i dagens Norge er det et mindretall av folket som både kjenner til budskapet, og forstår dets betydning. Det har aldri vært viktigere for oss som kristne og for våre lokalmenigheter, å være målrettet i forkynnelsen av den beste nyheten av alle: Jesus kommer snart og inviterer alle til det gode liv, preget av tro, håp og kjærlighet.

Som i dag, var de troende også på Paulus tid i mindretall. Veldig mange hadde ikke hørt om Jesus, og av de som hadde hørt om ham, var det få som forsto hans budskap. Derfor, etter en kort oppsummering av evangeliet, skriver Paulus: «Men hvordan kan de påkalle en de ikke tro på?

Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Romerne 10,14). Han har et godt poeng! Hadde han levd i dag, hadde jeg invitert ham til et ledertreff eller årsmøte i Den norske union!

Ellen White var en av Adventistkirkens viktigste pionerer. Vi tror hun var en spesiell budbærer Gud sendte til menigheten.

Hun skriver: «Nå kreves det flittig arbeid. I denne krisen vil ingen halvhjertet innsats vise seg å være vellykket. I alt arbeidet vårt i byene, skal vi jakte etter sjeler. Det skal legges kloke planer så slikt arbeid kan oppnå de best mulig resultater» (Evangelism, s. 59).

Hun sier det enkelt også i boken Utdanning for livet: «Den som vil lykkes med noe, må ha et bestemt mål» (side 143).

Siden sist

Hun bruker gode og fornuftige organisasjonsprinsipper, og ber oss bruke dem i kirkene våre. Det må vi også gjøre, om vi ønsker å se flere bli kjent med Jesus og bli hans disipler. Vi er ikke bare forvaltere av tid og penger. Vi forvalter også budskapet som Gud inviterer oss til å dele.

Vi er ikke bare forvaltere av tid og penger. Vi forvalter også budskapet som Gud inviterer oss til å dele.

Det er derfor det står følgende mål i DNUs handlingsplan, en plan som gjenspeiles i distriktene også: – 90% av menigheter opplever minst en dåpshandling i løpet av perioden – 80% av menighetene har en strategisk plan for evangelisering som har minst et toårsperspektiv.

– Alle pastorer har en plan for målrettet evangelisering.

– 80% av menighetene har satt strategiske mål for sine aktiviteter i lokalmiljøet.

Fokus er på den lokale menigheten og prosjektet «Alle engasjert». Vi trenger alle å sette oss noen mål: – Hvordan skal jeg dele evangeliet med andre? – Hvordan kan jeg snakke om Jesus og min tro? Men vi trenger også mål for den lokale menigheten, «Alle menigheter engasjert». – Hvilke ressurser og muligheter har din menighet?

Det som menigheten i Alta kan gjøre,

vil være helt annerledes enn det som skjer i Bergen. Alle menigheter kan likevel sette seg konkrete mål.

Distriktene arbeider med oppfølging og coaching av menighetene, mens Den norske unions evangeliserings- og medie­ senter, har gjort tilgjengelig et redskap som vil hjelpe menighetene til å skape et «årshjul for evangelisering». Her er poenget at menighetene lager sine egne hjul som samsvarer med ressursene de har og målene de har satt seg. I disse dager ferdigstilles det en helt ny og norskprodusert møte­seriepakke som vi håper vil være til hjelp for menigheter over hele landet høsten 2022.

Den heter «Det gode liv». Vi inviterer alle menigheter til å planlegge gjennomføring av møteserien, og at de neste 12 månedene brukes til relasjonsbygging i lokalsamfunnet. Pastorer og forstandere ble orientert om dette i midten av juni.

Strukturen i Adventistkirken gjør at vi kan arbeide mot felles mål som et stort team! Er ikke det fantastisk? Paulus' punchline er et sitat fra Jesaja: «Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!» (Rom 10,15). Med Alle engasjert, kan våre føtter blir vakre på grunn av det gode budskapet vi deler med andre. La oss jobbe sammen mot målet om å gjøre Jesus kjent i Norge!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 7/8-2021