INNHOLD
Lunsj
Englehårpasta med blåskjell 47 Amerikansk Cobb-salat 49 Håndrullet pasta med spicy n’duja 51 Smakseksplosjon med reker og pomelo 55 Larb med lam i salatkopper 57 Oksetartar med fries 59 Livets tomatsalat 61 Katsu-sandwich med karaage-kylling 63
Middag
Biff med sitron og ansjos 67 Bakt torsk med blåskjell frikassé 71 Helstekt superjuicy mexikansk kylling 75 Superjuicy kylling med salvie og gnocchi 79 Fritert rødspette, Bangkok-style 83 Crab boil 87 Bønne-cassoulet på svineknoke 91 Saftig og crispy lammebog 93 Restefest med veggislasagne 97 Viltgryte med knuste poteter 99
Sideretter
Frokost
Phõ-ish på verpehøne 23 Superdigg frokosttoast 25 Bønner på toast, London-style 27 Sprø potetvaffel med løyrom 29 Hash brown med chilibønner 31 og pico de gallo Perfekt eggerøre på rugbrød 33 Posjert egg- og soppsmørbrød 35 Tomat-carpaccio med miso 37 Sildefrokost, København-style 39 Bagel med valmuefrø, New York-style 41
Fattigmannspesto 104 Japansk potetsalat 105 Fake ass grønn kimchi 107 Smasha agurksalat 109 Fritert rosenkålsalat 111 Bulabrød og toppinger 113 En perfekt grønn salat 115 Baba ghanoush med grillet agurk og oliven 117 Friterte squashringer med 119 karamellisert løkdipp Hardt grilla aspargesbønner 121 med togarashi-smør
Ost og dessert
Helbakt Mont d’Or med tomatbrød 125 Frekk ostesufflé med varm ostesaus 127
Valmuefrøkake med sitron 129 Tress-is i brødform 131 Bløtkake-sandwich 133
Tiramisu i langpanne 137 Svele med portvinsplommer og miso-is 139 Kraft Bodegas legendariske 141 steinsopp- og vaffeldessert
Snacks
Sylfrekke svin- og rekesliders 147 Klassiske østers 149
Sprøstekte gyoza med reker og svin 151 Blodpudding med asiatisk urtesalat 155 Grønnsaker med hjemmelaget Holidaydipp 157 Isberg wedgesalat 159 Ost i kopp med hvitløkskrutonger 161
Nattmat
Rullepizza som på nittitallet 165
Hurtignudler med krabbe og urter 167 Fritert kyllingsandwich i brioche 169 Friterte vårruller med peanøttsaus 173
Lammedumplings i spicy misobuljoung 175 Fish and chips 177
Ostesmørbrød, Havana-style 181 Nystekt pitabrød med falafel 183
Velkommen til kjøkkenfest! 6
Batteriet 10
Redskaper 12
Råvarer 14
Kunsten å lage gode smaker 16
Drikke til mat 18 Menyforslag 186
Velkommen til kjøkkenfest!
Da jeg startet min egen restaurant Bula Neobistro for over fem år siden, hadde jeg et ønske om å servere gjestene mine spennende smaker og fantastiske råvarer. Helt fra starten var hver kveld en fest i møte med fantastiske gjester, god stem ning og mat. Så kom covid, alt ble snudd på hodet og det var ikke lenger en selvfølge å kunne servere gjestene mine. Hva kunne jeg gjøre da? Jo, jeg laget kjøkkenfest hjemme!
Under nedstengingen av Norge laget jeg mer mat hjemme enn på lenge. Plutselig sto jeg hjemme på mitt eget kjøkken og kjente hvor gøy det var å lage ordentlig god mat til vennene mine, eller bare bruke lang tid på mat til mannen min Thomas og meg. Det er stor forskjell på å lage mat til hundre gjester hver kveld, og å lage mat til fire personer. Planleggingen og prosessen er ganske lik, men muligheten til å kose seg underveis er mye større hjemme. Og akkurat denne kosen rundt planleggingen og tilberedningen, i tillegg til å nyte selve måltidet, ønsker jeg å dele med deg. I denne boken vil jeg gi deg redskapene og mulighetene du trenger til å gjennomføre ordentlige middager på lite stressende måte.
Med profesjonelle tips fra restaurantkjøkkenet kan du fint få til å servere en treretter til vennene dine – uten å stå hele kvelden på kjøkkenet. Her får du også oppskrifter og inspira sjon til en rekke småretter, hvis du skal ha folk på besøk uten å lage en full middag.
Det er da ikke noe bedre enn å spise mat sammen! Nå kan du lære å lage maten du blir glad av å dele.
Mine beste kjøkkentips
Det er mange måter å få inspirasjon til en rett eller en meny på. Du har kjøpt noen deilige råvarer på butikken, lest en oppskrift, sett et tv-program, eller fått nyplukket sopp av en nabo. Uansett hva som vekker inspirasjon i meg, starter jeg med å skrive ned hvordan jeg ser for meg retten eller rettene jeg skal lage. Når jeg har gjort det, er det mye lettere å gå gjennom skuffer, skap og fryser for å skaffe oversikt over hva jeg allerede har i hus, og hva jeg trenger å handle. Jeg hater å gå
på butikken en gang for mye, så denne jobben gjør jeg alltid nøye.
Når handlelisten er i orden, skriver jeg en liste over hva som skal gjøres. Hvor mange dager det er til maten skal serveres, er viktig, for da kan jeg gjøre litt hver dag og ikke stresse.
Dette gir meg også anledning til å stryke ut gjøremål fra listen i løpet av uken, noe jeg elsker!
Det jeg personlig synes er minst gøy på kjøkkenet, er alt som har med dessert å gjøre. Jeg er kokk inn til beinet og alt som innebærer for mye veiing og måling, mister jeg ofte tålmodig heten med. Derfor lager jeg gjerne desserten først, siden den stort sett alltid kan lages noen dager i forveien og stå kaldt i kjøleskapet eller oppbevares i fryseren.
Dagen etter kan jeg lage dressinger, sauser eller majoneser. Dagen etter det igjen kan jeg kanskje marinere kjøttet, det har bare godt av å ligge natten over i kjøleskap. På denne måten jobber jeg meg gjennom listen over hva som skal gjøres, slik at når dagen for middagsselskapet er der, har jeg gjort 95 prosent av matlagingen allerede. I timene før gjestene ringer på døren er det er bare innspurten som gjenstår: steking, varming og tilsmaking av rettene.
Dette gjør at jeg har god tid til å være med på middags selskapet selv også, og det vil jeg jo!
For meg finnes det ikke noe bedre enn å møte folk man er glad i over et godt og avslappet måltid, der du virkelig imponerer, men også nyter maten selv.
En liten, men viktig detalj til slutt: Les alltid gjennom hele oppskriften før du starter. Plutselig kan det dukke opp noe utstyr eller en ingrediens du ikke har, og som gjør det veldig tungt å fullføre. Les gjennom alt før du begynner, så slipper du ubehagelige overraskelser underveis.
Tanker om mat
Jeg vokste opp på gård i et stort fellesskap med mange nasjonaliteter. Derfor har jeg aldri hatt med meg fastlåste tradisjoner fra barndommen. Allerede fra jeg var liten var jeg vant til at mat fra hele verden ble laget med de råvarene vi hadde tilgjengelig. Dette resulterte selvfølgelig i en del absurde kreasjoner, men også åpenhet og letthet rundt mattradisjonene våre. Misforstå meg rett, jeg mener det er viktig å ta vare på tradisjoner og tradisjonsmat. Men vi må også huske på at mye av grunnen til at vi har et så nostalgisk forhold til enkelte matretter, og husker det som fantastisk, har mye å gjøre med den gode settingen vi spiste det i, og de fine folkene vi delte måltidene med. Det er viktigere enn å følge de gamle oppskriftene til punkt og prikke.
Når det blir din tur til å ta tradisjonen videre, må du også tørre å finne din egen form på oppskriftene. Blomkålsuppen min blir aldri like god som den oldemoren min laget, så jeg må finne min egen måte – med hennes oppskrift som base.
Jeg er opptatt av å kjøpe skikkelige råvarer, vite litt om produsentene som lager maten jeg spiser og kunne en del om hver ingrediens. Det gjør det både tryggere, morsommere og mer interessant å handle.
Desto mer råvarekunnskap du tilegner deg, desto lettere er det dessuten å være fleksibel i valgene dine, sånn at du alltid kan velge de beste råvarene. Ja vel, så så den kyllingen skikkelig kjip ut. Da tar du and i stedet, da. Eller så var persillen skikkelig slapp, men gressløken så frisk og fin ut. Da tar du den i stedet – det kommer til å gå fint. I de aller fleste retter kan man bytte ut og erstatte råvarer med andre.
Mat skal ha balanse enten du serverer flere retter eller en liten munnfull. Uansett om du skal sette sammen flere retter eller servere en enkelt, er balanse viktig. Men hva betyr balanse? Jo, at det er samstemthet mellom salt, syre, varme og fett i retten. Er det veldig mye fett, men ingen syre eller salt, blir det kvalmt. Vi må balansere smakene.
Balanse er også viktig i sammensetningen av en flerretters meny. Ubalanse oppstår fort hvis man gjentar råvarer og tilberedningsteknikker for mange ganger. Har du en rå forrett, kan det være deilig med noe varmt som neste rett. Lager du en suppe, kan det fort bli for likt med en gryte også.
Se forslag til flerretters menyer du kan lage med oppskriftene i denne boken på side 186.
Mat skal være spennende, morsomt og lystbetont. De færreste av oss krever perfeksjon når vennene våre lager mat, men vi merker når maten er laget med kjærlighet og entusiasme. Jeg håper noe av denne entusiasmen smitter over på deg når du blar deg gjennom oppskriftene mine.
Det jeg ønsker aller mest med Kjøkkenfest, er at boken blir dekket av flekker og gris av å ligge oppslått på kjøkkenbenken. Jeg vil at du skal prøve deg på en flerretters meny og invitere noen du er glad i til middagsselskap. Hvis du i tillegg koser deg med prosessen, da blir jeg superglad.
Lykke til med kjøkkenfesten!
Hilsen ReneéBATTERIET
Jeg synes kjøkkenet skal innredes sånn at det er enkelt å sette i gang med matlaging.
Kjøkkenbenken min skal helst ha så lite på seg som mulig, og ikke fylles opp med pyntegjenstan der, duker og nips. En enkel rett kan plutselig bli veldig slitsom å lage når du må rydde hele kjøkkenbenken før du kan starte. Dessuten er ingen av oss motiverte hele tiden, og på litt uinspirerte dager hjelper det veldig at kjøkkenet er klart når jeg skal gå i gang med matlagingen.
Derfor er jeg veldig glad i å ha et batteri, som jeg kaller det. Det er en samling av de aller mest grunnleggende ingrediensene når jeg lager mat. Det står klart rett ved yndlingsfjøla mi. Batteriet gjør det enkelt å sette i gang med matlaging og smake til mat, uten at jeg må rote meg gjennom masse skuffer og skap.
Selve boksen jeg organiserer batteriet mitt i, er en champagnekasse jeg fikk da jeg vant medalje i min første kokkekonkurranse noensinne, bronse i kokke-NM i 2013. Jeg har den fremme fordi det er et hyggelig og motiverende minne, i tillegg til at kassa er en solid oppbevaringsboks med god plass til favorittingrediensene mine. Og før du spør: Meierismøret står klart i kjøleskapet. Alltid!
En kopp rykende varm svart kaffe på benken ved siden av fjøla – så er jeg klar til å lage mat!
RÅVARER
Soyasaus ▶ Her foretrekker jeg glutenfri eller saltredusert. Dette er rett og slett fordi den er mildere og mer elegant, så det er enklere å bygge smak med den.
Rømme ▶ Jeg bruker bare ekte rømme, altså syrnet rømme med en fettprosent på minst 35. Slik jeg bruker rømme, skal den ofte kokes eller piskes, og da er fettinnholdet viktig for å unngå at den skiller seg. I tillegg er det her mye av smaken ligger.
Smør ▶ Kun smør er smør. Jeg bruker konsekvent saltet meierismør, ikke Melange, margarin eller noe annet. Ingenting kan måle seg med den ekte varen her. Rørossmør og Kviteseidsmør er gode eksempler på skikkelig smør, som er litt dyrere.
Fløte ▶ Vi snakker ekte kremfløte med 37 prosent fett, til både salt og søt mat. Det finnes mange merkelige «fløteprodukter» på markedet, men dette er det eneste produktet man trenger.
Melk ▶ I oppskriftene mine er det alltid H-melk, jeg bruker ikke noe annet.
Egg ▶ Jeg foretrekker økologiske egg.
Salt ▶ Til pastavann og potetvann bruker jeg vanlig fint havsalt med jod. Til alt annet fore trekker jeg flaket havsalt. Norskproduserte Havsnø er et av mine favorittsalt som jeg alltid har i batteriet mitt. Det er mye juks i saltindust rien, og for meg er det viktig å bruke ekte, naturlige råvarer også her.
Pepper ▶ Jeg bruker utelukkende hel svart pepper som jeg kverner med pepperkvern. Jeg bruker en stor og solid Peugeot pepperkvern. Den har vært med meg i over 15 år, en god investering. Lager jeg oppskrifter som krever store mengder pepper, rister jeg alltid hele svarte pepperkorn i en tørr panne til de hopper rundt i pannen, før jeg knuser dem i en morter.
Epler ▶ Dette er selvfølgelig avhengig av sesong, men til salt mat foretrekker jeg sprø, syrlige, faste epler som grønne Granny Smith-epler.
Nøytral olje ▶ Solsikkeolje
Olivenolje ▶ Extra virgin av god kvalitet Sitronsaft ▶ Alltid ferskpresset sitronsaft
KUNSTEN Å LAGE GODE SMAKER
Jeg ser ofte avissaker og intervjuer med kokker som forteller sine hemmeligheter, eller lærer bort triks og tips.
Jeg vet ikke om jeg selv har så mange hemme lige triks, kanskje fordi jeg mer enn gjerne deler det jeg kan med de som er interesserte og nysg jerrige? Utenom å lage mat med hjertet, ha forståelse for råvarene og respekt for både mat og gjester, er vel likevel hovedfilosofien min at jeg er glad i mat som smaker mye. Jeg bruker mye tid på å finne ut hvordan jeg får råvarene jeg bruker, til å smake mest mulig av seg selv. Det høres kanskje rart ut, men jeg er interessert i å finne ut hvordan en kylling kan smake enda mer kylling, eller en gulrot smake enda mer gulrot. Hvordan jeg får maten jeg lager til å smelle i munnen og klapse deg i trynet, det prøver jeg å perfeksjonere!
Her er en oversikt over mine favoritt-smaks forsterkere. Jeg har denne listen i hodet, og vender tilbake til den igjen og igjen. Når du smaker til en rett og synes at noe mangler, er det her du skal slå opp for å få råd. God mat skal jo smake best mulig!
Salt ▶ Du kommer ikke unna salt, det er den viktigste smakforsterkeren vi har. Uten det er verden smaksløs. Jeg er opptatt av god kvalitet på salt, og bruker helst naturlig fremstilt salt, ikke kjemisk. Jeg anbefaler å ha et finsalt til å salte kokevann og sauser med, og et grovere havsalt eller bergsalt til å smake til med.
Eddik ▶ Eddikens verden er uen delig, og det finnes mange fan tastiske produkter der ute. Bruk en dæsj i sauser, marinader, vinaigretter, gryter og supper.
Worcestershire ▶ Noen dråper av denne retro frek kasen gir dypere smak på alt fra sauser til majonesba serte dressinger og gryter.
Sitron ▶ På alt, i alt, alltid!
Veldig ofte er det noen dråper ferskpresset sitronsaft som står mellom deg, helt ok mat og en rett som smaker fantastisk.
Nykvernet svart pepper ▶
Vær så snill: Ikke bruk ferdig malt pepper. Det gir ikke i nærheten av smaken og intensi teten til hele, nykvernede pep perkorn. En god pepperkvern er en investering for livet.
Brunet smør ▶ Når du bruner smør forsiktig karamelliseres melkeproteinet, og du sit ter igjen med et nøttebrunt, umamirikt og magisk smør du kan bruke som base til saus, pensle på kjøtt, grønnsaker og fisk, eller for å smake til sauser med. Eller hva med å toppe vaniljeisen med litt brunet smør? Det er så syndig godt.
Smør ▶ I min verden er det kun ekte meierismør som gjelder. Dette er det ekte gullet! Når du føler at retten din mangler det lille ekstra, er svaret nesten alltid å ha i litt ekstra smør.
Røkt tørket chili ▶ Til lang tidsbakt og braisert kjøtt, i gryter, sauser og sam men med sjokolade.
Sennep ▶ En god sennep, som dijonsennep, gir liv til tartar, melkebaserte sauser, vinai gretter, grønnsaker og fisk.
Ferske urter ▶ Jeg bruker mye av dette til alt av salater, sauser, grønnsaker, fisk og kjøtt – urter gjør alle retter bedre!
Fiskesaus ▶ Skal du bevege deg inn i asiatisk matlaging, er denne frekke gærningen et must! Den lukter rart, men er en vilt god smakstilset ning i marinader, dressinger, kjøttretter, grønnsakretter og råmarinert fisk og skalldyr.
Togarashi ▶ Denne tørkede chili-kryddermiksen innehold er sesamfrø, tørket tang og appelsinskall, og både lukter og smaker himmelsk. Dryss litt av dette over pastaretter, dumplings, kjøtt, nudler, rå grønnsaker og potetretter, og maten får en kompleks, lang og fantastisk smaksavslutning.
Bakt hvitløk ▶ Guddommelig smør- og nøtteaktig, hever alle dressinger, sauser og supper. Bak hele hvitløk på 170 °C i ca. 30 min, kutt toppen av dem og klem feddene ut etter steking.
Ristet svart pepper ▶ Rist hele pepperkorn hardt i en tørr stekepanne og knus dem i morter. Aromaen og smaken tar stekt fisk og kjøtt til nye høyder. Vær raus med pepperet!
Ansjos ▶ Jeg kunne skrevet en kjærlighetshistorie til ansjos, den gir meg så masse smaksmessig. Prøv å smelte ansjos i brunet smør som du øser over et kjøttstykke. Tro meg, det fungerer.
Miso ▶ Denne magiske pastaen av fermenterte soyabønner gir salt og funky umamismak der du trenger noe ekstra. Perfekt i kraft, buljong, farse og majones.
Soyasaus ▶ Jeg foretrekker glutenfri soyasaus, den er litt mildere enn den klassiske. Noen dråper soyasaus i sauser, supper, kremer, marinader og dressing gir deg de dype, lange smakene du ønsker deg.
Parmesan ▶ En annen stor kjærlighet! Umamismaken og syren er ren magi i pastaretter, gryter, sauser, dressinger og på kjøtt, fisk og grønnsaker.
DRIKKE TIL MAT
Drikker og spiser du noe du synes er godt, så er det godt! Det er min absolutt viktigste grunntanke når det gjelder drikke til mat. Det er du som skal like middagen, og da er det du som bestem mer. Selskapet og omgivelsene du nyter drikken i, har i tillegg nesten like mye å si. Det er stemningen vi skaper sammen som gjør at vi setter virkelig pris på det vi drikker og spiser.
For deg som likevel er nysgjerrig på å planlegge drikke til mat, så har jeg satt opp noen forslag til middagsmenyer med flere retter, med drikkeforslag på side 186. Her er det jeg drikker aller oftest når jeg lager og spiser mat:
Kaffe
Jeg er veldig glad i kaffe og drikker masse hver dag! Når jeg skal planlegge menyer til middagsselskap, skriver handlelister eller setter opp en preppliste, blir jobben mye bedre med en rykende varm kopp i hånden.
Te
For meg er det to teer som gjelder: svart te eller urtete. En blanding kvalitetsurter trukket i noen minutter, med litt honning og en skvis fersk sitronsaft er nydelig! Salvie er en av mine favoritturter å lage te av. Svart te drikker jeg alltid med melk og sukker, i engelsk stil.
På Vinmonopolet selger de også dansk fermentert te, som er et ypperlig alternativ til champagne, siden den har et ganske komplekst smaksbilde.
Vann
Jeg maser ofte om det fantastiske vannet vi har i Trondheim. Jeg sier det spøkefullt, men mener det også. I Norge har vi verdens beste vann i springen, det er friskt, kaldt og er uten bismak fra rensingen. Et glass iskaldt vann med isbiter er undervurdert følge til mat! Ellers er min store favoritt blå Farris. Den milde saltfornemmelsen og de hissige boblene har gjort meg alvorlig hekta, jeg drikker det både til mat og som tørstedrikk. På min pall i Luksusfellen står det Farris og ikke
Pepsi Max, for å si det sånn. Bland gjerne med eplemost for et friskt alkoholfritt alternativ til bobler.
Juice
For meg er juice en ekstra liten luksus jeg unner meg til frokost på dager med god tid. Ferskpresset appelsinjuice til hverdags, med en skvett bobler i til helgebrunsjen, er en klassiker.
Jeg leter også alltid etter de beste eplemostene, fordi syren og tørrheten i en ufiltrert eplemost egner seg veldig godt til mat.
Min absolutte favorittjuice, som jeg har hatt på menyen på Bula siden dag én, er laget av grønnkål, spinat, ananas og eple. Så digg!
Øl
Jeg har aldri forsøkt å være kul når det kommer til øl. For noen år siden skulle alle drikke temperert og vanskelig IPA, mens jeg insisterte på pils. Det gjør jeg fortsatt! Pils, engelsk lager og asiatiske industripilsnere er mine absolutte favorittstiler innen øl. Og så passer det jo perfekt til asiatiske retter, salater med mye syre og friterte godsaker.
Musserende vin
Når man er så glad i bobler og syre som jeg er, må man bare elske musserende vin fra England. Det kjølige klimaet deres gir en frisk skarphet til vinene de lager som jeg virkelig setter pris på.
Ellers er jeg såpass basic at jeg er skikkelig glad i champagne. Jeg setter stor pris på eksklusive bobler produsert av tradisjonelle champagnehus.
Det er faktisk vanskelig å se for seg en setting hvor det ikke skulle passe å servere champagne, enten jeg inviterer til full middagsservering eller bare får noen venner over på litt småmat. Det er lurt å ha et par flasker i bakhånd!
Rødvin
Siden jeg er kokk og omgitt av ekstremt vinkyndige personer, har jeg smakt og lært mye om vin de siste årene. Det som
er spennende er at man faktisk får en tydelig smakspreferanse etter hvert. Når jeg skal velge en rødvin som går til mye forskjellig, er det ofte fruktige pinot noir-viner fra California som går i handlekurven. Vil jeg ha noe med litt mer kropp og krydder, velger jeg ofte Syrah-viner fra Nord-Rhône.
Hvitvin
Jeg har reist veldig mye i California, og det gjør at jeg setter ekstra stor pris på vinene som lages her, og vinprodusen tene jeg har besøkt. Derfor er kalifor niske hvitviner førstevalget mitt: Jeg elsker syren, mineraliteten og fatpreget disse solkyssede druene produserer. Santa Barbara-området er en favoritt, både for røde og hvite viner. Ellers velger jeg ofte Chablis fra Frankrike, som har mindre fatpreg, men en ren, tørr og deilig mineralsk stil. Disse vinene sitter ofte godt til fisk og skalldyr, som vi har fantastisk kvalitet på i Norge.
Drinker
Dirty martini må være verdens beste drink. Den er sterk, skarp, salt, funky, iskald og farlig sexy.
Å tygge saftige, grønne oliven mens jeg siler dirty martini mellom tennene gir en helt egen lykkefølelse. Det er en perfekt drink å servere både før, under og etter en middag, så her er oppskriften jeg bruker når jeg lager denne til meg selv.
Ingredienser
○ 2 cl tørr vermouth
○ 12 cl gin
○ 2 cl olivenlake
○ 3 grønne oliven av god kvalitet
Fremgangsmåte
Fyll et martiniglass med knust is for å avkjøle glasset. Denne cocktailen skal være iskald. Tre 3 oliven på en tannpir ker eller cocktailpinne. Ha knust is i et røreglass, tilsett vermouthen og rør noen sekunder med en lang barskje før du tilsetter gin og olivenlake. Rør godt i ca. 30–45 sek. Drinken skal bli skikkelig avkjølt, men ikke utvannet.
Tøm isen ut av cocktailglasset og sil martinien i glasset. Topp martinien med oliven og nyt.
FROKOST
Jeg har alltid elsket frokost! Det å ta seg tid til å nyte et måltid på den tiden av døgnet som ofte er forbundet med stress, kaos og hverdagmas, er for meg luksus. Det er fort gjort å tenke at man skal invitere folk på middag, men hvorfor ikke til frokost av og til?
Digge retter, god drikke, varm kaffe og deilig musikk på radioen, og så har man hele dagen foran seg etterpå. Hvis man jobber mye seint og helg, er det også superhyggelig å invitere på frokost – det er med på å skape et sosialt samlings punkt som vanligvis ikke finnes. Hvem vil vel ikke stikke innom noen timer på nystekt bagels eller en rykende varm bolle phõ? Det er umulig å si nei til sånt.
Phõ-ish på verpehøne
4–6
porsjoner
Hver gang jeg lager en liste over mine favorittfrokoster, vinner denne suppen. Jeg er en sucker for varme buljonger og kraft. Sammen med chewy risnudler, bønnespirer og masse urter er det en uslåelig kombinasjon. Jeg synes det er ekstra digg å lage denne suppen på verpehøne, fordi det gir masse dybde i kraften. I tillegg er høns et overskuddsprodukt vi burde spise mer av.
Hønsekraft
Hønsekraft
○ Ca. 4 l vann
1 hel høne
2 gule løk
1 hel hvitløk
1 rød chili
3 vårløk
10 hele svarte pepperkorn
10 korianderfrø
3 stjerneanis
6 nellikspikre ○ 2 ss fiskesaus ○ 2 ss riseddik ○ 1 ss soyasaus ○ 2 ts salt
Topping ○
Risnudler, 70–80 g per porsjon
Vårløk ○ Bønnespirer ○ Thaibasilikum
Peppermynte
Koriander
Limebåter
Sriracha
Chiliflak
● Varm litt olje i en stor tykkbunnet kjele, tilsett grønnsaker og krydder og stek hardt til løken har noen brente partier. Skyll høna og legg den i kjelen. Hell på 4 l vann til det dekker høna, og kok opp. Fjern skummet som danner seg med en skje. Kok under lokk på middels varme i 3–4 timer til høna er mør. Den er ferdigkokt når du kan stikke en kniv inn i lårkjøttet på høna og kjenne at den sklir rett av kjøttet. Løft høna ut av kjelen og legg den i en ildfast form eller på et stekebrett.
● Sil kraften, ha den tilbake i kjelen og kok den inn til halv mengde. Jeg pleier å få rundt 2 liter kraft. Høna kommer til å slippe en del væske når den ligger til avkjøling, dette heller du også oppi kraften. Smak til med fiske saus, riseddik, soyasaus og salt. Rens hønsekjøttet og riv det i passende suppebiter.
Topping
● Kok risnudlene som anvist på pakken. Fordel de kokte nudlene i suppe boller, topp med en god håndfull renset hønsekjøtt og hell den varme hønsekraften over.
● Topp med masse urter og chili, alt etter hva du liker. Jeg er glad i å sette en stor skål urter og topping på bordet, så alle kan forsyne seg selv underveis.
Tips!
Hønsekjøtt brukes på samme måte som kyllingkjøtt. Ha restene i salater eller wraps, eller bland det med majones og rømme og bruk det som pålegg.