FAGLIG
Porfyrisykdommer i gastroenterologien Tekst: Arne K Sandvik. Professor, overlege. NTNU/St. Olavs hospital. arne.sandvik@ntnu.no
Porfyrier er en gruppe av kroniske sykdommer med symptomer fra mage, nervesystem og hud. Dette er en oversikt med fokus på de porfyriformene som er mest aktuelle i gastroenterologien. For mer informasjon anbefales nettstedet (se lengre ned) til Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS). Forekomst og historie: Sykdommene har vært kjent i århundrer, finnes i alle land og er totalt sett relativt sjeldne. Siden porfyriene i det vesentlige kan forklares med genfeil er det imidlertid lokal opphopning av bestemte typer, for eksempel er forekomsten i Norge av den viktigste akutte formen 7 per 100.000 mens man i en enkelt kommune i Nordland finner 600/100.000. Arne K Sandvik
Flere kjente historiske personer har vært mistenkt å ha porfyrisykdom, som for eksempel kong Georg den tredje av England og maleren Vincent van Gogh, men det er ikke godt å vite om dette er riktig. De kliniske bildene har vært kjent i århundrer, men tilstandene ble ikke satt i sammenheng med porfyrinbiokjemien før på slutten av 1800-tallet. Porfyriformer: Den enkleste inndelingen av porfyris ykdommene er mellom akutte porfyrier som gir anfall med magesmerter og nevrologiske utfall, og kutane porfyrier som i det vesentlige har symptomer fra hud. De akutte porfyriene (akutt intermitterende porfyri – forkortet AIP, porfyria variegata og hereditær koproporfyri) er viktigst innenfor gastroenterologien, men en bestemt kronisk porfyri (porfyria kutanea tarda – forkortet PCT) kan utløses av leversykdom og kan da også forekomme uten noen arvelig enzymdefekt. PCT diagnostiseres og behandles av hudleger og ligger utenfor gastroentero logien, bortsett fra når tilstanden henger sammen med leversykdom. AIP og PCT er ytterpunktene, og de aller vanligste formene. Ved AIP kan pasienten ha anfall med kraftige magesmerter, nevrologiske utfall og psykiske symptomer, men ikke hud forandringer. Ved PCT får pasientene væskefylte blemmer og sår på soleksponerte områder som f.eks. håndryggen, men har ikke magesmerter.
GASTROSKOPET • 1/2021
12
Porfyria variegata og hereditær koproporfyri er mellomformer med trekk fra både AIP og PCT. Sykdomsmekanismer: I dag regner vi med minst åtte former for porfyrisykdom, og årsaken ligger i dannelsen av heme. Hemesyntesen begynner med enkle biokjemiske byggesteiner, og etter åtte enzymregulerte trinn ender den med heme som blant annet brukes i hemoglobin og i enzymer som bryter ned medisiner og forskjellige giftstoffer. Porfyrisykdommene forklares med svikt i denne kjeden, slik at mellomprodukter i trinnene i hemesyntesen hoper seg opp. Typen porfyri avhenger av hvilke mellom produkter som foreligger i overskudd, ved akutte porfyrier r egner man for eksempel med at alle symptomer skyldes nevrotoksisk påvirkning av aminolevulins yre (ALA) og porfobilinogen (PBG), og at anfallene skyldes en rask økning i disse utløst av for eksempel visse medikamenter. Diagnose: De aller fleste pasienter i Norge med akutt porfyri har AIP. Ved akutt porfyri uten kjent familiehistorie kan diagnosen bli stilt sent, siden anfall består i kraftige magesmerter uten kliniske funn, og ingen røntgenfunn eller utslag
Forenklet fremstilling av hemesyntesen. Minsket kapasitet til å omdanne PBG til uroporfyrin gir opphopning av ALA og PBG som kan utløse anfall av akutt intermitterende porfyri (AIP). Figur ved Professor Sverre Sandberg, NAPOS.
