Gastroskopet 1/21 by WebPress

GASTROSKOPET Fa g t id s s k rift fo r sy ke p le i e re i nn e n g a st roe n te rologi

2021

År gan g 34

side 09

side 20

side 22

Kronikk

IBD og Covid 19

Fedmekirurgi

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

Når hverdagen er full av begrensninger INDIKASJON

Revestive (teduglutid) er indisert for behandling av pasienter ≥ 1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.1 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM REVESTIVE (teduglutid) REVESTIVE (teduglutid) er en analog til GLP-2. Reseptgruppe: C. Indikasjon: Til behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi. Kontraindikasjoner: Revestive er kontraindisert ved overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene. Advarsler og forsiktighetsregler: Det anbefales sterkt at preparatets navn og produksjonsnr. noteres hver gang preparatet gis til en pasient; for å opprettholde en kobling mellom pasienten og produksjonsnr. til preparatet. Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk) anbefales i løpet av de 2 første behandlingsårene, deretter minst hvert 5. år. Overvåkning: SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling. Dette inkluderer overvåkning av tynntarmsfunksjon, galleblære, galleganger og pankreas for tegn og symptomer. Parenteral ernæring må justeres nøye for å unngå væskeoverbelastning eller dehydrering. Elektrolyttbalanse og væskestatus må overvåkes nøye under behandling, særlig ved initial behandlingsrespons og seponering. Barn, ungdom og eldre: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen (FOBT) hos alle barn og ungdom, deretter årlige prøver. For fullstendig liste over alle forsiktighetsregler, se Felleskatalogtekst eller SPC. Dosering: Behandling skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av SBS. Behandling av barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes hos enkelte for å optimere toleransen av behandlingen pga. uensartethet i SBS-populasjonen. Rekonstituert Revestive gis som subkutan injeksjon i magen, eventuelt i låret hvis injeksjon i magen ikke er mulig. Revestive skal ikke gis intravenøst eller intramuskulært. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Ved kroppsvekt >20 kg skal hetteglass 5 mg brukes. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon: Ingen interaksjonsstudier er utført. Basert på teduglutids farmakodynamiske effekt, er det mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig. Graviditet: Ingen data. Bør unngås. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Svært vanlige rapporterte bivirkninger: Gastrointestinale (abdominal distensjon, abdominalsmerte, kvalme, oppkast), reaksjoner på injeksjonsstedet, luftveisinfeksjon, hodepine og gastrointestinal stomikomplikasjon. Pakninger, priser og refusjon (pr 14.09.2020): 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) 104513,10 NOK. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) 206859,70 NOK. Refusjon: H-resept. For fullstendig preparatomtale om Revestive, se Felleskatalogtekst eller SPC (godkjent 20.05.20) www.legemiddelsok.no

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. REFERANSER 1. Revestive (teduglutid) SPC (godkjent 20.05.20), avsnitt 4.1-4.6, 4.8 og 5.1. www.legemiddelsok.no Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/REV/0008/13758 • Utarbeidet november 2020

Innhold 12 05

Redaktørene har ordet

Leder

Faglig

Hvem bør utføre 50.000 ekstra årlige koloskopier?

Porfyrisykdommer i gastroenterologien

Kort tarm-syndrom (SBS) hos voksne

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og SARS-CoV-2-pandemi; behandling og vaksinasjon

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor… - Rusproblemer i den fedmekirurgiske blindsonen

ERAS preop-dag ved gastrokirurgisk avdeling – Sykehuset Innlandet, Gjøvik Nytt fra gastromiljøet

Lars – Petter Jelsness Jørgensen – Sykepleier og doktor

Presentasjon av styret

Takk til dere som går ut av styret Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

NSF/FSG Støttefond

Oversikt kurs og kongresser 2021

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

Forsidefoto: Ellen S. Nohr

FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER 2021-2023: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher kirstisc@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2021-2023: Rebecca Jane Foreman rebeccajaneforeman@outlook.com Tlf 93 83 60 31

Linn Therese Tande-Igelkjøn linntherese.ti@gmail.com Tlf 41 40 90 14 Tone Mangerøy tonemangeroy@gmail.com Tlf 95 06 93 50 Ingvild Johansen Grønhaug ingvildgronhaug@gmail.com Tlf 90 74 74 32 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2021-2023: Leder: Julie Hellan ledernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94

Kasserer: Liss Anita Tollefsen kasserernsffsg@gmail.com Tlf 90 17 38 10 PROGRAMANSVARLIGE: Merethe Lie Seglem programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 40 45 27 73 Marte Eide Jahnsen programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 91 76 64 26 VARAREPRESENTANTER: Siv Hauglann Isaksen Epost: sivhauglann@hotmail.com Tlf 99 03 34 85 Beathe Nesvåg beathenesvag@hotmail.com Tlf 47 31 34 80

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2021: Nr 1 – 2021 12/2 Nr 2 – 2021 14/5 Nr 3 – 2021 15/10 MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2021: Nr 1 – 2021 19/2 Nr 2 – 2021 21/5 Nr 3 – 2021 22/10 UTGIVELSESPLAN 2021: Nr 1 – 2021 19/3 Nr 2 – 2021 18/6 Nr 3 – 2021 19/11 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Cox Oslo AS Kong Christian Frederiks plass 3, 5006 Bergen E-post: ragnar.madsen@cox.no Tlf 92 84 84 02 C

N SWA ECO BEL

Nestleder: Therese Rusten nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 77 49 81

Sekretær/Webansvarlig: Sonja Margrethe Eriksen sekretarnsffsg@gmail.com Tlf 93 67 47 52

Maren Josefine Kvarsnes marenjosefine@hotmail.com Tlf 99 50 30 63

Anne Martinsen martinsenanne@hotmail.com Tlf 99 03 54 14

NOR DI

UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

3041 0985

Det første tarmtømmingsmiddelet med kun 1L PEG1-3 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Mindre væske. Bedre tarmtømming.1*

* Bedre tarmtømming sammenlignet med MOVIPREP® ved splittdosering (p=0,014). Grad av tarmtømming ble vurdert ut i fra Harefield Cleansing Scale. Referanser: 1. Bisschops R, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0638-8125 2. Schreiber S, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0639-5070 3. DeMicco MP, et al. Gastrointest Endosc 2017; doi: 10.1016/j. gie.2017.07.047 PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av Plenvu. Væskeinnholdet i Plenvu når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Plenvu inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon , anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med Plenvu starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av Plenvu ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Plenvu under graviditet og amming. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning Plenvu inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 23.10.2020. NO-GE-PLV-2000023

NO-GE-PLV-2000025 November 2020

MOVIPREP®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dosepose A: Makrogol 3350, natriumsulfat, natriumklorid, kaliumklorid. Dosepose B: Askorbinsyre, natriumaskorbat. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm, f.eks. endoskopi eller røntgenundersøkelser. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon, lidelser i forbindelse med tømning av mave og tarm (f.eks. gastroparese), ileus, fenylketonuri (på grunn av innholdet av aspartam), glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel (på grunn av innholdet av askorbat), toksisk megakolon som kompliserer alvorlige inflammatoriske tilstander i intestinalkanalen, inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Skal ikke administreres til bevisstløse pasienter. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake pasienter med dårlig helse eller pasienter med alvorlige kliniske svekkelser slik som: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance < 30 ml/min), hjerteinsuffisiens (NYHA klasse III eller IV), risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk tarmlidelse. En eksisterende dehydrering skal korrigeres før bruk av MOVIPREP®. Væskeinnholdet i MOVIPREP® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Dette legemidlet inneholder aspartam, som er en fenylalaninkilde. Dette kan være skadelig for personer med fenylketonuri. Bivirkninger: Svært vanlige: abdominalsmerter, kvalme, abdominal distensjon, anal irritasjon, utilpasshet, feber. Vanlige: søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, oppkast, dyspepsi, stivhet, tørst, sult. Mindre vanlige: dysfagi, unormale leverfunksjonsprøver, ubehagsfølelse. Interaksjoner: Perorale legemidler bør ikke tas inntil 1 time før administrasjon av MOVIPREP®. Fertilitet, graviditet og amming: Der er ingen data på bruk av MOVIPREP® ved graviditet og amning og effekt på fertilitet. MOVIPREP® skal kun brukes dersom legen anser det som essensielt. Dosering og administrasjonsmåte: Dosepose A og dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning MOVIPREP® inneholder to poser beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Der er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV Antonio Vivaldistraat 150 1083 HP Amsterdam Nederland. Basert på SPC: 23.10.2020. NO-GE-MPR-2000001

@norgine | www.norgine.com Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine.no PLENVU, MOVIPREP, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.

Redaktørene

Hei alle sammen! Tusen takk for tilliten, som gir oss anledning til å fortsette som redaktører i to år til. Vi lærte mye de to foregående årene, og håper vi nå kan bruke kunnskapen til utvikling av bladet. Redaktører 2021-2023 Kirsti Pleym Schumacher og Hege Stai Solum

Redaksjonskomiteen 2021-2023

Anne Martinsen Gastrolab, Ahus

Ingvild Johansen Grønhaug Medisinsk undersøkelse, Haukeland

Rebecca Jane Foreman Gastromedisinsk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

Linn Therese Tande-Igelkjøn Gastrolab, Ahus

Tone Mangerøy Medisin 1 vest, Haukeland universitetssykehus

Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus

Vi har administrert og satt sammen, men de som sørger for Gastroskopets innhold, redaksjonskomitéen, er de virkelige heltene her. De er hånd plukket, ikke valgt, og de gjør en kjempejobb! Tusen takk til Britt Fosse Lea, Nora Rødbotten og Pia Fidje Amundsen, Line Alvestad og Une Melby Hauge. Dette er deres siste nummer. Takk for eminente artikler, gode intervjuer, forbedringsidéer og at dere har hatt ekte føling med pulsen i feltet. Uten dere hadde det ikke blitt noe blad! Takk også, for at dere har holdt ut med en noe famlende ledelse. Dere har vært en fryd å samarbeide med! De to neste årene får vi gleden av å samarbeide med hele seks nye sykepleiere i redaksjonskomiteen. Vi ønsker dere velkommen, og lover å gjøre vårt beste for å hjelpe dere i jobben. En kommer ikke utenom at Covid-19pandemien fortsatt preger verden. Det er i disse dager ett år siden det virkelig brøt ut i Norge. Forhåpentligvis er vi over i en ny fase nå som vaksineringen er i gang. Hvordan påvirker det pasienter med IBD sykdom? Det kan dere lese mere om i dette bladet. Det er lagt ned et stort arbeid i å planlegge innføring av screening for kolorektalcancer. Enn så lenge er ikke dette igangsatt i Norge. Ett, av sikkert flere spørsmål, er: hvem bør utføre alle disse ekstra koloskopiene? Vi er stolte av å presentere en kronikk, som setter søkelyset på om det kan være hensiktsmessig å utdanne sykepleiere til skopører. Eksempler fra andre land viser at oppgavedeling er mulig, så hvorfor ikke i Norge? Herved

oppfordres dere til å gi uttrykk for egne meninger og synspunkt, la oss starte en diskusjon i bladet! I et intervju med Lars-Petter JelsnessJørgensen kan dere lese om hvordan han gikk frem i arbeidet med sin doktorgradsavhandling om kronisk fatigue. Hvilke utfordringer og over raskelser han støtte på, og hva han har brukt doktorgraden til i ettertid. Han har publisert 50 - 60 vitenskapelige artikler. Det er imponerende! To relativt sjeldne tilstander innen gastroenterologien er porfyri og korttarms yndrom, begge er krevende å behandle. Vi presenterer en oversikt over aktuelle porfyrisykdommer, og hvor en kan finne ytterligere informasjon. Dere finner også en grundig sjekkliste for korttarmsyndrom. Hvordan går det med de som gjennomgår fedmekirurgi? Det resulterer i ønsket vekttap, men fører det også med seg noen uheldige effekter? Ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs hospital er det gjennomført flere s tudier som viser at også alkohol- og medikamentopptaket endres som følge av operasjonen. Ved sykehuset Innlandet, Gjøvik har de videreutviket og forbedret egne rutiner ved å lære av andre. Les om deres erfaringer med en preoperativ dag før pasienten får sin tarmreseksjon. Vi ønsker dere god lesing, og en fin vår Vennlig hilsen Kirsti og Hege

GASTROSKOPET • 1/2021

MIC-KEY* DIREKTE MED MIC INTRODUCER KIT

 Eneste knappen som oppfyller krav i kvalitetstest for direkte anleggelse med MIC Introducer Kit.  Unikt design og materialkvalitet for dannelse av en stabil kanal ved direkte anleggelse.  Solid, høytsittende tilbakesalgsventil som forhindrer lekkasje.  Røntgentett linje som vertifiserer riktig plassering ved direkte anleggelse.

 LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet.  Høy kvalitet med lang holdbarhet.

mic-key.no

* Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

MICK-2020-0009

 Riktig størrelse på sonde i overenstemmelse med komponentene i MIC Introducer Kit.

Leder

Kjære medlemmer Nytt år, nye muligheter! Nå er vi allerede godt i gang med det nye året, og morgenene og ettermiddagene har allerede blitt merkbart lysere, i alle fall her på østlandet. Julie Hellan Leder

Therese Rusten Nestleder

2020 var preget av pandemi som rammet oss alle hardt, og det har fortsatt inn i det nye året. Nå er heldigvis vaksineringen i gang, og vi håper dere holder ut. Flere sykepleiere på gastroavdelinger i landet har dessverre blitt utsatt for smitte på jobb og blitt coronasyke. Vi håper dere alle har kommet godt ut av det, og at smitten holder seg unna dere som ikke har vært syke. Dessverre måtte vi avlyse vårt Fagmøte på Lillehammer i år. Vi hadde et flott program klart, og det håper vi å få brukt i 2022. Vi planlegger fortsatt å holde Nasjonalt IBDsykepleiermøte i Oslo 9. september. Årets Generalforsamling og valg ble for første gang gjort digitalt. Takk til dere som møtte opp der! Vil også benytte anledningen til å takke dere som gikk ut av styret, redaksjonskomité, nominasjons komité og NECCOrepresentant for en strålende innsats g jennom flere år. Samtidig klappe inn nytt styre, ny redaksjonskomité, ny nominasjonskomité, ny NECCOrepresentant og dere som fortsetter som redaktører, SADErepresentant og EEWGrepresentant. Høgskulen på Vestlandet planlegger oppstart av videreutdanning i gastrosykepleie med mulighet for

videre masterprogram høsten 2021. Videreutdanning er nyttig og lærerikt, og ikke minst motiverende. Videreutdannede sykepleiere løfter kunnskapsnivået i avdelingene rundt om. Sjekk ut tilbudet på høgskolens nettsider! Styret vil i denne perioden fortsette arbeidet for økt rekruttering til faggruppa. Vi vil jobbe for å opprettholde et fagmøte med høy faglig kvalitet, i tillegg til det viktige sosiale perspektivet ved slike møter. Vi vil fortsette å støtte medlemmene våre økonomisk slik at de kan dra på kongresser når tiden er inne for det igjen. Faggruppa har et stort miljø innenfor IBDsykepleie. Dette vil vi fortsette å støtte. Vi vil også i denne perioden legge til rette for at andre miljøer innen gastrofeltet kan få skinne, og kanskje få sitt eget Nasjonale møte? Vi vil også kartlegge interessen for virtuelle møter. I mellomtiden anbefaler vi dere å følge med på våre facebooksider hvor vi stadig legger ut informasjon om aktuelle møter. På vegne av styret vil jeg takke for tilliten vi har fått for perioden 2021-2023. Ønsker dere en riktig fin vår! Julie Hellan Faggruppeleder NSF/FSG

Styremedlemmer

Liss-Anita Tollefse Kasserer

Marte Eide Jahnsen Programkomité

Merethe Lie Seglem Programkomité

Sonja Margrethe Eriksen Sekretær GASTROSKOPET • 1/2021

96359

CLEVER SHIELD - Dedikerte engangsløsninger - for sømløse endoskopiske prosedyrer Clever Shield er et sett med tre deler, inkludert en luft / vannventil, en sugeventil og en biopsiventil. Høy kvalitet som tilfredsstiller Olympus-definerte standarder på nivå med våre flergangsventiler og gir pålitelig og sikker luft- /vanntrykk og sugehastighet.

Sikre og brukervennlige

Engangs luft/vannventil

Engangs biopsiventil

Sterile, engangsventiler

Engangs sugeventil

Enkel demontering

Sporbarhet er sikret med

Bred spalte og unik

infoklistrelapper (steriliseringsinfo ·

Luft-/vanntrykk og sugehastighet tilfredsstiller Olympus standarder.

materialkomposisjon bidrar til jevnere instrumentbevegelse.

og lot nr.)

Fargekodet

Brukervennlig alt-i-ett sett

Lett avrundet ventiltopp letter luftmanipulering

Kontaktinformasjon: Zini Ibraimovski, Produktsjef ET 909 100 51 zini.ibraimovski@olympus.no

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no

Marthe Berg, Distriktsjef ET 943 28 182 marthe.berg@olympus.no

Dobbeltkammerstruktur og lite indre hull forhindrer lekkasje Hans Haug, Distriktsjef ET 940 51 267 hans.haug@olympus.no

KRONIKK

Hvem bør utføre 50.000 ekstra årlige koloskopier? Nora Rødbotten, fagutviklingssykepleier, Gastromedisinsk poliklinikk og endoskopi, OUS Ullevål Gry Håvi, Seksjonsleder Gastromedisinsk poliklinikk og endoskopi/assisterende avdelingsleder Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål

For 20 år siden ble det utført om lag 20.000 koloskopier årlig i Norge. I dag utføres det mer enn 100.000 per år og det f orventes videre 50 % økning i årene som kommer. I hovedsak på grunn av innføring av s creening for kolorektalcancer (CRC), men også på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Det er beregnet at det trengs nesten 60 nye f ulltids endoskopører for å dekke dette behovet. Mange ser for seg at disse endoskopørene skal være legespesialister i fordøyelsessykdommer, h vilket betyr at antallet legespesialister må økes med ca. 25 %. Er det hensiktsmessig? Kan man tenke seg alternativer der den faglige kvaliteten ivaretas uten å bruke arbeidskraft med full medisinsk breddekompetanse? CRC-screening er implementert i mange land, og det har i flere år vært utdannet sykepleiere til koloskopører i land som vi kan sammenligne oss med, som Sverige, Danmark og Nederland. I disse landene fungerer ordningen med sykepleierskopører godt, og antallet øker. Pionérlandene som startet med sykepleiere som skopører opplevde motstand i startfasen. Tilsvarende skepsis eksisterer i det gastroenterologiske fagmiljøet i Norge. Studier viser imidlertid at viktige kvalitets indikatorer, som cøkum intubasjonsrate, polypp deteksjonsrate, opplevd smerte, komplikasjonsforekomst og pasienttilfredshet, er sammenlignbare for leger og sykepleiere som utfører koloskopi. Dette viser at en slik oppgavedeling kan gjennomføres uten forringet kvalitet.

erfaringsgrunnlag viser imidlertid at komplikasjonsraten ikke er h øyere ved koloskopier utført av sykepleiere, og når det g jelder håndtering av funn foreligger det data som viser at også sykepleiere kan læres opp til å utføre visse prosedyrer. Det må vektlegges at en ordning med sykepleierskopører vil være best egnet ved større skopisentre, hvor man har flere skopistuer med parallell aktivitet. Der er det legeskopører i umiddelbar nærhet, som ved behov kan bistå i tolkning av kompliserte funn og eventuelt utføre mer avanserte

Spørsmålet er om en slik oppgavedeling også kan gi driftsmessige fordeler. Generell mangel på sykepleiere har vært nevnt som et argument mot at sykepleiere skal spesialiseres til koloskopører. En vesentlig årsak til sykepleiermangelen innad i spesialisthelsetjenesten er deltidsstillinger, og mange sykepleiere v elger seg bort fra yrket. Flere mener at nye utfordringer i sykepleieryrket vil gi økt motivasjon og faglig identitet, og derved bidra til at sykepleierne blir i de kliniske stillingene sine. Mulighet til spesialisering som skopør vil bidra til økt interesse, og tilby en karrierevei med rom for faglig utvikling og utfordringer. Det har blitt hevdet at sykepleierskopier er mindre kostnadseffektive enn lege skopier pga. behov for repeterte koloskopier for å håndtere funn og komplikasjoner. Studier fra land med

Nora Rødbotten og Gry Håvi

GASTROSKOPET • 1/2021

FAGLIG

Meninger i teksten står for forfatternes regning

FAGLIG

prosedyrer. En slik arbeidsflyt er i dag etablert ved endoskopienheter der leger i spesialisering skoperer selvstendig, men fortsatt har behov for supervisjon ved mer spesielle prosedyrer eller funn. Opplæring tar tid og endoskopirom og instruktører er knappe ressurser. En endoskopisykepleier, som over lang tid har assistert ved koloskopi, vil ha gode forutsetninger for å lære seg de tekniske aspektene som skopør raskt. Samtidig vil tolkning av funn kunne bygge på allerede ervervet kunnskap. Driftsmessig er det en betydelig fordel at endoskopi sykepleiere som læres opp til å koloskopere kan disponeres til skopi på full tid, potensielt resten av yrkeskarrieren. Dette gir god og hensiktsmessig ressursbruk, og bidrar til Forslag til nettsider for utdypende lesning om temaet: • pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33015346/ • gut.bmj.com/content/64/7/1058. abstract?sid=f565d9cc-4eb0-40c7-b462-820f970b87f7 • cghjournal.org/article/S1542-3565(13)01311-6/abstract

La oss bruke erfaringene fra andre land og lære opp norske endoskopisykepleiere til å bli gode endoskopører. Dette vil gjøre oss bedre rustet til å tilby befolkningen det antall koloskopier som det er behov for i årene fremover, og bruke helsepersonellstyrken på en mer hensiktsmessig måte. • pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22930175/ https://dsr.dk/sygeplejersken/arkiv/ sy-nr-2014-6/specialuddannede-sygeplejersker-screener-for-tyktarmskraeft • gut.bmj.com/content/64/7/1058. abstract?sid=f565d9cc-4eb0-40c7-b462-820f970b87f7 • dagensmedicin.se/alla-nyheter/nyheter/ revirstrid-nar-sjukskoterska-gor-lakarjobb/

Asacol® Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat. TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Andre orale mesalazinformuleringer er tilgjengelige hvis en alternativ dose for vedlikeholdsbehandling anses å være mer hensiktsmessig. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A07E C02 Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legemidlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhetsreaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

ATC-nr.: A07E C02. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Generelle: Brystsmerter, feber. Hud: Pruritus, urticaria. Nevrologiske: Parestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni), bloddyskrasi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), interstitiell pneumoni, eosinofil pneumoni, lungelidelse. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens, Nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Ukjent frekvens: Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende syndrom med perikarditt og pleuro-perikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Nyre/urinveier: Nyrestein. Undersøkelser: Amylaseøkning, lipaseøkning, nedsatt kreatininclearance, vekttap, økt SR, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pulmonært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyperventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mes alazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 964,50. Refusjonsberettiget bruk: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Refusjonskoder: Vilkår: Ingen spesifisert. ICD K51

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 01.10.2019 Sist endret: 16.12.2019

ICPC D94

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

PM-Asa-NO-00063. THAU

kontinuitet. Dagens koloskopører, som i hovedsak er lege spesialister i fordøyelsessykdommer eller gastrokirurgi, har mange kliniske oppgaver på et sykehus. Slike spesialister er vanskelige å rekruttere for mange mindre sykehus. Hvis det fremtidig økte koloskopibehovet kun skal dekkes av leger, vil rekrutteringssituasjonen bli enda vanskeligere, og mange av dem vil hovedsakelig bli satt til å utføre koloskopier. Ønsker vi det?

Tabletten med høyest * mesalazin-styrke Dosering i 3 enkle trinn1 Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling

Høy

2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Moderat

SYKDOMSAKTIVITET

Lav

utvalgt sikkerhetsinformasjon2 Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett.

Vanlige bivirkninger

(≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 01.10.2019. 2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 01.10.2019.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00063. THAU

Kontraindikasjoner

FAGLIG

Porfyrisykdommer i gastroenterologien Tekst: Arne K Sandvik. Professor, overlege. NTNU/St. Olavs hospital. arne.sandvik@ntnu.no

Porfyrier er en gruppe av kroniske sykdommer med symptomer fra mage, nervesystem og hud. Dette er en oversikt med fokus på de porfyriformene som er mest aktuelle i gastroenterologien. For mer informasjon anbefales nettstedet (se lengre ned) til Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS). Forekomst og historie: Sykdommene har vært kjent i århundrer, finnes i alle land og er totalt sett relativt sjeldne. Siden porfyriene i det vesentlige kan forklares med genfeil er det imidlertid lokal opphopning av bestemte typer, for eksempel er forekomsten i Norge av den viktigste akutte formen 7 per 100.000 mens man i en enkelt kommune i Nordland finner 600/100.000. Arne K Sandvik

Flere kjente historiske personer har vært mistenkt å ha porfyrisykdom, som for eksempel kong Georg den tredje av England og maleren Vincent van Gogh, men det er ikke godt å vite om dette er riktig. De kliniske bildene har vært kjent i århundrer, men tilstandene ble ikke satt i sammenheng med porfyrinbiokjemien før på slutten av 1800-tallet. Porfyriformer: Den enkleste inndelingen av porfyris ykdommene er mellom akutte porfyrier som gir anfall med magesmerter og nevrologiske utfall, og kutane porfyrier som i det vesentlige har symptomer fra hud. De akutte porfyriene (akutt intermitterende porfyri – forkortet AIP, porfyria variegata og hereditær koproporfyri) er viktigst innenfor gastroenterologien, men en bestemt kronisk porfyri (porfyria kutanea tarda – forkortet PCT) kan utløses av leversykdom og kan da også forekomme uten noen arvelig enzymdefekt. PCT diagnostiseres og behandles av hudleger og ligger utenfor gastroentero logien, bortsett fra når tilstanden henger sammen med leversykdom. AIP og PCT er ytterpunktene, og de aller vanligste formene. Ved AIP kan pasienten ha anfall med kraftige magesmerter, nevrologiske utfall og psykiske symptomer, men ikke hud forandringer. Ved PCT får pasientene væskefylte blemmer og sår på soleksponerte områder som f.eks. håndryggen, men har ikke magesmerter.

GASTROSKOPET • 1/2021

Porfyria variegata og hereditær koproporfyri er mellomformer med trekk fra både AIP og PCT. Sykdomsmekanismer: I dag regner vi med minst åtte former for porfyrisykdom, og årsaken ligger i dannelsen av heme. Hemesyntesen begynner med enkle biokjemiske byggesteiner, og etter åtte enzymregulerte trinn ender den med heme som blant annet brukes i hemoglobin og i enzymer som bryter ned medisiner og forskjellige giftstoffer. Porfyrisykdommene forklares med svikt i denne kjeden, slik at mellomprodukter i trinnene i hemesyntesen hoper seg opp. Typen porfyri avhenger av hvilke mellom produkter som foreligger i overskudd, ved akutte porfyrier r egner man for eksempel med at alle symptomer skyldes nevrotoksisk påvirkning av aminolevulins yre (ALA) og porfobilinogen (PBG), og at anfallene skyldes en rask økning i disse utløst av for eksempel visse medikamenter. Diagnose: De aller fleste pasienter i Norge med akutt porfyri har AIP. Ved akutt porfyri uten kjent familiehistorie kan diagnosen bli stilt sent, siden anfall består i kraftige magesmerter uten kliniske funn, og ingen røntgenfunn eller utslag

Forenklet fremstilling av hemesyntesen. Minsket kapasitet til å omdanne PBG til uroporfyrin gir opphopning av ALA og PBG som kan utløse anfall av akutt intermitterende porfyri (AIP). Figur ved Professor Sverre Sandberg, NAPOS.

Når det er mye PBG i urinen kan omdanning til beslektede kjemiske substanser gi en rødlig farge, denne prosessen er tydeligere å se når urinen utsettes for sol. Til høyre frisklatt urin, til venstre urin som har stått uten solbeskyttelse i tre døgn. Dette er ikke noe pålitelig tegn og erstatter ikke kjemisk analyse av urinen. Illustrasjonsfoto: Ellen S Nohr.

Hudsymptomene ved porphyria cutanea tarda (PCT) skyldes at det er økt mengde porfyriner i huden. Når huden utsettes for sollys eller annet kraftig lys omdannes disse til vevs toksiske produkter som skader hud og det oppstår blemmer og sår, og med tiden arr i områdene. Foto: Professor Sverre Sandberg, NAPOS.

i rutinemessige prøver. Samtidige nevrologiske og psykiske symptomer forekommer ikke alltid, men bør gi sterk mistanke om AIP. Den enkleste måten å stille diagnosen akutt porfyri på er å måle forhøyet ALA og PBG i urin under anfall. For å skille mellom de ulike akutte porfyriene, må også blod og feces undersøkes. Utenfor anfall er urinundersøkelsen mer usikker og kan vise normale verdier. Ved påvist akutt porfyri eller i familier med kjent porfyrisykdom får pasienten tilbud om gendiagnostikk for å kunne utrede familiemedlemmer.

Komplisert akutt porfyrisykdom: De aller fleste pasientene har spredte anfall og klarer seg godt mellom disse. Noen få har kronisk aktivert sykdom med hyppige smerteanfall som krever innleggelse i sykehus. Her har man forsøkt langtids behandling med regelmessig infusjon av Normosang, som har hatt variabel effekt og kan føre til en slags «avhengighet». Leveren har den klart største produksjonen av ALA og PBG og noen få pasienter er derfor blitt levertransplantert, noe som helbreder sykdommen.

Behandling: Anfallene av alle akutte porfyrier varierer i alvorlighetsgrad. De letteste anfallene behandles med smertes tillende og rikelig sukkertilførsel, mens alvorligere anfall skal behandles i sykehus. Det er da spesielt viktig å overvåke pasienten med hensyn til nevrologiske utfall og påvirkning av sirkulasjon hvor man kan se både akutt hyponatremi, hypertensjon og hjertearytmier. En sjelden gang er pasientene så dårlige at de trenger intensivmedisinsk behandling.

Man har de siste årene utviklet genbehandling for akutt porfyri, hvor pasienten kan få et genfragment (Givosiran) som hemmer enzymet som styrer porfyrinsyntesen og mengden av skadelige mellomprodukter faller. Dette har hatt god effekt i kliniske forsøk hos pasienter med AIP, brukes i for eksempel Tyskland og Frankrike og er nå til vurdering i Norge. Oppfølging av pasienter med akutt porfyrisykdom: Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) har nasjonalt ansvar for utredning og rådgiving når det g jelder pasienter med porfyri. Pasientene får etter utredningen et ID-kort som gir opplysninger om sykdommen på norsk og engelsk, og NAPOS tilbyr et oppfølgingsopplegg for pasientene som årlig får tilsendt kontrollskjema for utfylling av pasienten selv og en sjekkliste for pasientens lege. I tillegg til dette anbefales ultralyd lever to ganger årlig etter 50 års alder ved akutte porfyrier, siden det er en klart økt forekomst av primær leverkreft (hepatocellulært karsinom) hos disse pasientene uavhengig av om det er aktivitet i porfyris ykdommen eller ikke.

Glukose og spesielt hematin (Normosang) bremser ned s tarten på hemesyntesen, og nivået av skadelige mellom produkter i syntesekjeden faller slik at anfallet går over. Hvis det er dårlig respons på intravenøs glukose, eller kommer tegn til nevrologiske utfall eller sirkulasjonspåvirkning skal hematin alltid gis. Ellers er behandlingen rettet mot symptomer, og god smertelindring er viktig. Morfin brukes vanligvis ved alvorlige anfall, man skal være oppmerksom på at effekten er god men ofte kortvarig. Det beste for pasientene er å forebygge akutte anfall. Viktige ting her er et regelmessig levesett, å unngå situasjoner med lavt næringsinntak spesielt kombinert med fysisk anstrengelse, og å behandle interkurrente infeksjoner raskt. Behandler (og gjerne pasienten) må kontrollere alle medikamenter for sikkerhet ved akutt porfyri. Den beste databasen for norske forhold er: www.drugs-porphyria.org/languages/ Norway/index.php

Oppdatert informasjon: NAPOS har oppdatert informasjon om porfyrisykdommene rettet både mot pasient og helsepersonell. Her finner man viktige opplysninger om sykdomstilstandene, diagnose, behandling og oppfølging: w ww.napos.no

GASTROSKOPET • 1/2021

FAGLIG

Kort tarm-syndrom (SBS) hos voksne Snorri Olafsson Forfatter: Snorri Olafsson, overlege dr. med., Medisinsk avdeling Gjøvik, Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Innlandet HF Divisjon Gjøvik – Lillehammer.

Hva er tarmsvikt og hva er hovedgruppene? Intestinalsvikt (intestinal failure = IF) defineres som reduksjon i tarmfunksjon under minimums kravet for absorpsjon av næringsstoffer og/eller vann og elektrolytter, som fører til behov for intravenøs tilførsel for å opprettholde helse og/ eller vekst [1]. IF er den mest sjeldne typen av alle former for organsvikt. Det er fem hoved årsaker. (Se figur 1)

Kort tarmsyndrom (75%)

Tarmfistler (2%)

Obstruksjon

5 hovedårsaker til tarmsvikt

Dysmotilitet (18%)

Utbredt sykdom i tynntarmen (5%)

Figur 1: Eksempler på utbredt sykdom i tynntarmen er Crohns sykdom og stråleskade etter kreftbehandling.

Hva er kort tarm-syndrom og hvilke årsaker er vanligst? SBS defineres som at mindre enn 200 cm tynntarm er i bruk, men lengden alene er ikke avgjørende for hvor mye symptomer pasienter utvikler. Det er avhengig av flere faktorer, som bl.a. tarmens tilstand, hvilken del av tynntarm og tykktarm som er igjen, om ileocøkalklaffen fortsatt er tilstede, og tilpasningsevnen (adaptasjonen) til gjenværende tarm. Adaptasjon kan skje i opptil to år etter en operasjon. SBS er en sjelden sykdom. Forekomsten i Norge er ukjent, men hvis man sammenligner med danske tall kan det dreie seg om et sted mellom 160 og 300 pasienter [2, 3]. De vanligste årsakene er: (Se tabell 1)

GASTROSKOPET • 1/2021

Crohns sykdom

Én operasjon øker risikoen for flere operasjoner. Det som er igjen er ikke alltid frisk tarm. Var tidligere den vanligste årsaken.

Komplikasjoner etter annen buk-kirurgi

Er blitt en av de vanligste årsakene. Utilsiktet traume, skade på blodårer, fistler, infeksjoner, forsnevringer pga. sammenvoksninger.

Mesenterisk iskemi

Dette kan skyldes at blod årene til tarmen er inn snevret eller tilstoppet på grunn av åreforkalkning eller blodpropp.

Skade

For eksempel bilulykke eller skuddskade.

Kreft

Kirurgisk fjerning av mye svulstvev, «debulking».

Postbariatrisk

Tilstand etter fedmeoperasjoner.

Medfødt

Meget sjelden årsak. Kalles «medfødt villusatrofi».

Tabell 1

Typer SBS SBS deles ofte i 3 anatomiske grupper [4, 5]: Type 1 er den vanskeligste å behandle og type 3 den enkleste. (Se bilde 1) Kliniske funn som kan forekomme ved kort tarm-syndrom • Trøtthet. Vekttap og underernæring kan føre til et lavt energinivå, trøtthet, dårlig konsentrasjonsevne og sløvhet. • Dehydrering, lav urinmengde, tørstefølelse og tørr munn. • Diaré, vanntynn avføring, hasteavføring («urgency»), nattlige tømminger, inkontinens, illeluktende avføring. • Nyrestein. • Leversykdom. • Gallesteiner.

Illustrasjoner: Takeda AS Type 1. Ende-jejunostomi

Type 2. Jejuno-colisk anastomose

Type 3. Jejuno-ileocolisk anastomose

Bilde 1

har hatt nyrestein skal lage >1500 ml/d. Urin <800 ml er kritisk lavt. Urinmengde godt over 1 liter hos voksne er den viktigste parameter for å se hvor godt hydrert en pasient er: Stomiflødet ser eventuelt bra ut, men på bekostning av urinmengden slik at de får kronisk nyreskade [7].

• Vitaminmangel. • Anemi. • Elektrolyttforstyrrelser. En av de vanligste er magnesiummangel. Lavt magnesium kan gi muskelkramper som eneste symptom, men det kan også gi grov skjelving, nedsatt konsentrasjonsevne, epilepsianfall og hjerterytmeforstyrrelser [6]. Hypokalemi kan bl.a. gi svakhet, trøtthet, ileus og hjertearytmi. Acidose er ikke vanlig, men kan føre til svekket syn, forvirring og snøvlete tale. Tilstanden kan ligne på alkoholpåvirkning.

Tabellen viser hva som er forventet fløde ved forskjellige type stomier [8].

Hvilke laboratorieprøver kan være aktuelle ved mistanke om kort tarm-syndrom? 1. Hemoglobin, hvite blodlegemer med differensialtelling, blodplater. 2. Elektrolytter og sporelementer: Kreatinin, urea, natrium (Na), kalium (K), magnesium (Mg), fosfat (‎ PO 3−), sink (Zn), krom (Cr), kobber (Cu), mangan (Mn), selen (Se). 3. Leverprøver: ASAT, ALAT, bilirubin, GGT, alkalisk fosfatase, albumin, INR. 4. CRP. 5. Jern, ferritin. 6. Blodsukker. 7. Vitaminer, spesielt fettoppløselige: Totalt vitamin D, vitamin A, vitamin E. Vannoppløselige vitaminer tas opp høyt oppe i tynntarmen, med unntak av vitamin B12 og folat, derfor er det uvanlig med mangel på disse. 8. Fettstoffer: Triglyserider, kolesterol, essensielle fettsyrer. 9. Bukspyttkjertel: Amylase, lipase. 10. PTH (paratyroidea hormon). 11. Surhetsgrad: pH og bikarbonat (HCO 3-) i blodet.

Tilstand

Typisk fløde/avføring per døgn

Normal avføring

150-200 ml.

Jejunostomi Opptil 6000 ml. Ileostomi

Over 1200 ml kort tid etter operasjon. Går med tiden ned til 750 ml. Hvis ileostomifløde er over 1000 ml over tid betegnes det som «diaré». Over 1500 ml er alvorlig («high-output») diaré.

Kolostomi

200-600 ml. Hvis kolostomien er på høyre side er avføringen løsere og nærmere 600 ml. Hvis den er på venstre side er den blitt fastere og mengden er omtrent som vanlig avføring, 200 ml.

Tabell 2

Mange har en tendens til å forveksle ileostomi og jejunostomi. Jejunostomi er den typen stomi med størst risiko for alvorlige bivirkninger, og kan føre til alvorlig dehydrering og nyresvikt. Jejunum har minimal evne til adaptasjon. Når er det behov for parenteral ernæring eller væske? Når en pasient ikke klarer å ernære seg på normalt vis, kan ernæring gis enteralt, til magesekken eller tynntarmen, eller parenteralt (intravenøst). Parenteralt tilskudd kan inneholde væske og kalorier, eller bare væske og eventuelt elektrolytter. Et fellesnavn for de to siste er «home parenteral support», forkortet HPS, og betyr intravenøs støtte. [9]. Hvis en pasient ikke kan oppnå en urinmengde på 1200 ml døgn, kan det være behov for HPS. Urin <800 ml er kritisk lavt, som nevnt ovenfor.

Dehydrering oppdages tidligere ved å måle natrium i spot-urin, enn ved stigning i kreatinin og urea. Hvis spot U-Na er over 20 mmol/liter er man som regel ikke dehydrert, er den lavere er man uttørket. Målinger Det er 4 ting man bør måle av og til: Drikke, vekt, urinmengde og stomifløde. SBS-pasienter bør produsere over 1200 ml urin/døgn. De som

GASTROSKOPET • 1/2021

FAGLIG

Typer sentralt kateter 1. Sentralt venekateter (SVK), som egner seg til korttidsbruk i opptil 1 uke. 2. «PICC line» (= peripherally inserted central catheter), som kan brukes i opptil 3 måneder. 3. Veneport (VAP, portacath), egner seg godt til cellegift behandling som gis med lange mellomrom, men er ikke ideell til daglig HPN (home parenteral nutrition). 4. Tunnelerte katetre, som går delvis under huden (Broviac, Hickman, Groshong), kan brukes i årevis hvis man tar godt vare på dem [10].

diaré. Denne prosessen kalles «intestinal rehabilitering». Den deles opp i kosthold, medisiner og kirurgi. I motsetning til i mange andre land finnes det ikke en spesialisert sykehusavdeling for IF eller SBS i Norge, så det er opp til hvert sykehus å behandle disse pasientene.

Parenteral væske er en hyperosmolær, irriterende oppløsning som skal gis i en stor vene for å unngå trombose. Det eneste stedet hvor den skal munne ut er vena cava, like utenfor høyre atrium.

Væske En naturlig reaksjon på tørste, munntørrhet, redusert urinmengde og svimmelhet er å drikke mer, men det kan gjøre vondt verre hos dem med høyt stomifløde. Dette gjelder ved de fleste typer vanlig drikke som er enten hypotone eller hypertone. Eksempler på hypotone drikker er vann, svart kaffe, sukkerfri te og lettbrus. Hypertone drikker er enda verre og inkluderer fruktjuice, sukkerholdig brus, sportsdrikker, alkohol, søt te, sirup, iskrem, sorbet og søt gelatin. Koffein og alkohol virker vanndrivende og kan føre til dehydrering ved SBS [12]. Korrekt behandling består i å drikke mindre av vanlige drikkevarer (under 1 l/d) og drikke ≥1 l/d av en elektrolyttblanding som inneholder omtrent 75-90 mmol/l natrium samt glukose, såkalte isotone væsker. De kalles også orale rehydreringsvæsker (= oral rehydration solution = ORS). Iblant må man ty til intravenøse væsker.

Komplikasjoner ved (langvarig) HPN Akutte 1. Vaskulær tilgang. Når katetre settes inn, kan man få pneumothorax eller skade på arterie. 2. Hyperglykemi og hypoglykemi. 3. Reernæringssyndrom. Kroniske 1. Blodpropp. 2. Kateter-relatert infeksjon. 3. Leverkomplikasjoner. 4. Gallekomplikasjoner. 5. Metabolsk skjelettsykdom. 6. Nyrestein og nyresvikt. Intestinal rehabilitering Hovedmålet med behandling er å hjelpe pasienter til å få en så normal og selvstendig livsstil som mulig, samt sikre at de får adekvat ernæring, forebygge dehydrering og redusere

Kosthold Kosthold er den viktigste delen av SBS behandling. Det er meget gunstig for pasienter med SBS å ha en tett dialog og langtidsoppfølging med en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) som er ekspert på SBS.

Oppskrift på hjemmelaget ORS 1 liter vann 2-3 ss sukker 1 ts salt ¼ ts bakepulver Kan tilsettes lime/sitron og søtningsmidler uten sukker Blandes og settes i kjøleskap

Figur 2: Hva man kan håpe å oppnå ved rehabilitering [11]:

GASTROSKOPET • 1/2021

Pasienter trenger derfor gjerne å øke matmengden med minst 50%, iblant opptil 400%.

Mat Gjennom avføringen mister friske personer mindre enn 5% av kaloriene de spiser, selv om de spiser veldig mye [13]. Ved SBS mister pasienter mye av energien fordi kalorier ikke blir absorbert og går rett gjennom tarmen. Hvis de mister over 60% av kaloriene kan det være behov for HPS [9].

Tabell 3 gir en oversikt over anbefalt mat for dem uten tykktarm, med jejunostomi, og de som har tykktarm [14-17].

Jejunostomi

Tykktarm til stede

Kommentar

Energi-

35-45 kcal/kg/d.

Hyperfagi (= en kraftig økt

behov

Opp mot 60 kcal/kg/d.

appetitt). 5-6 måltider fordelt utover dagen.

Karbo-

20-40% av totalt energibehov.

hydrater

50-60% av energi. 96% av energi-

Begrens enkle karbohydrater

innholdet i karbohydrater absor-

(“hyperosmotisk mat”)

beres, vs. 50% av energiinnholdet

Bruk komplekse karbohydrater.

i fett og protein. Protein

1,25-1,5 g/kg/d eller 20-30% av

daglig energi.

40-60% av energi. Det er ikke

20-30% av energi. MCT-fett 50% av

påvist nytte av MCT-fett.

totalfett.

Fiber

Lite.

Lite eller middels.

Væske

Isoton/litt hypoton, saltrik ORS.

Isoton/hypoton.

Fett

Adskill væsker og fast føde. Unngå enkle karbohydrater. Små slurker hele dagen (obs. tannhelse). Hjemmelaget eller kommersiell ORS.

Oksalat

Begrensning ikke nødvendig.

Lav-oksalat mat (lite spinat,

Mat rik på kalsium eller kalsiumci-

rabarbra, mandler, cashewnøtter,

trat, for å binde oksalat og gjøre

bakte poteter med skall, kakao,

urinen alkalisk (basisk). Bør kart-

rødbeter, pommes frites, bringe-

legge den enkeltes kosthold med

bær, søtpoteter, te, m.m.). Fruktte

tanke på hva som er viktige kilder,

er i orden.

og hvordan det ev er lettest for pasienten å redusere inntak. Noen leger begrenser oksalat kun hos dem som har hatt nyrestein.

Laktose

Ikke begrens hvis den tåles.

Melkeprodukter inneholder protein, jod og kalsium. De fleste melkeprodukter finnes i varianter med redusert innhold av, eller uten, laktose.

Natrium

Liberal bruk.

Pasientene mister mye salt.

MCT = mellomkjedete fettsyrer Tabell 3

GASTROSKOPET • 1/2021

Lumen

Small intestine

FAGLIG

Muscle layers Mucosa

Intestinal villi Microvilli

Intestinal villi

Crypt

Blood vessels Bilde 2

Medikamenter De kan deles i fire grupper: 1. Medisiner som bremser transittid og reduserer diaré. Loperamid. Opioider. Bruken er kontroversiell og ofte unødvendig hvis store nok doser med loperamid gis. Kolestyramin eller kolestipol. Hjelper bare ved lettere tilfeller av SBS. Brukes sjelden. 2. Redusere GI sekresjon. Proton-pumpe-hemmere (PPI). 3. Behandle bakteriell overvekst. Antibiotika i korte perioder. 4. Trofiske midler («hormonterapi»). Medisinen teduglutid kom nylig på markedet og har ført til et paradigmeskifte i behandlingen av SBS. Det er et glucagon-likt peptid (GLP-2), som består av en kjede med 33 aminosyrer. Mange kan redusere mengde HPN og noen kan slutte helt.

I tillegg trenger mange pasienter diverse tilskudd. De fleste som slutter med HPN trenger vitaminer og elektrolytter p.o., og dette i større grad enn da de sto på HPN, siden slike s toffer da ble blandet sammen med deres HPN. Alle trenger multivitamin med mineraler. De kan også trenge tilskudd av natriumbikarbonat, fosfat, kaliumklorid, jern (som regel gitt som i.v.-infusjon), kalsium, D-vitamin, A-, E- og K-vitaminer, folat, B12-vitamin, kobber [19] og magnesium [20]. Kirurgi Hvis en del av tynntarm, tykktarm eller magesekk er koblet av (men ikke fjernet) ved en tidligere operasjon, bør man vurdere om det er mulig å ta den i bruk igjen via en ny operasjon [9].

Bilde 2 viser hvordan totter (engelsk: villi) og krypter i t ynntarmen ser ut:

Det er også mulig å utføre tarmtransplantasjon for SBS. Det vurderes spesielt ved livstruende komplikasjoner av HPN, eller når det ikke er mulig med venøs tilgang [12]. Slike operasjoner utføres ikke i Norge og eventuelle pasienter må henvises til utlandet.

Bilde 3 vises en tynntarmsbiopsi fra en enkelt pasient før bruk av teduglutid og 60 uker senere. Tottene blir høyere og kryptene dypere [18]:

Hva slags helsepersonale behandler kort tarm-syndrom? SBS-pasienter har lavere livskvalitet enn folk generelt. De kan trenge hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog, psykolog,

GASTROSKOPET • 1/2021

Hentet fra referanse 18 Bilde 3 a) Før bruk av teduglutid

Bilde 3 b) Etter 60 uker

Sjekklisten er utarbeidet i samarbeid med Takeda. For mer utførlig informasjon henvises det til «Informasjonshefte om kort tarm-syndrom» ved samme forfatter som ferdigstilles i disse dager, og vil ligge på Landsforeningen mot fordøyelses sykdommers (LMF) hjemmesider (www.lmfnorge.no).

fysioterapeut, farmasøyt, lege, stomisykepleier og HPNsykepleier [3]. Blant legespesialister kan det være aktuelt å henvise til en gastroenterolog, gastrokirurg, anestesilege, intervensjonsrøntgenlege, urolog, nyrelege og allmennlege.

Kildehenvisninger 1. Pironi L, Arends J, Bozzetti F, Cuerda C, Gillanders L, Jeppesen PB et al. ESPEN g uidelines on chronic intestinal failure in adults. Clin Nutr 2016;35 2: 247-307. 2. Jeppesen PB. Spectrum of short bowel s yndrome in adults: intestinal insufficiency to intestinal failure. JPEN J Parenter Enteral Nutr 2014;38 1 Suppl: 8S-13S. 3. Jeppesen PB. The Long Road to the Development of Effective Therapies for the Short Gut Syndrome: A Personal Perspective. Dig Dis Sci 2019;64 10: 2717-35. 4. Messing B, Crenn P, Beau P, Boutron MC, Rambaud JC, Matuchansky C. Long-term survival and parenteral nutrition-dependency of adult patients with nonmalignant short bowel. Transplant Proc 1998;30 6: 2548. 5. Messing B, Crenn P, Beau P, Boutron-Ruault MC, Rambaud JC, Matuchansky C. Long-term survival and parenteral nutrition dependence in adult patients with the short bowel syndrome. Gastroenterology 1999;117 5: 1043-50. 6. Oke S, Nightingale J, Gabe S. Mistakes in short bowel and how to avoid them. UEG Education 2018;18: 7-11. 7. Bridges M, Nasser R, Parrish CR. High Output Ileostomies: The Stakes are Higher than the

Output. Practical Gastroenterology 2019;43 9: 20-33. 8. Hughes S. Care of the Intestinal Stoma and Enterocutaneous Fistula. In: Nightingale J ed. Intestinal failure. London, England; . 2001:53-63. 9. Jeppesen PB, Fuglsang KA. Nutritional Therapy in Adult Short Bowel Syndrome Patients with Chronic Intestinal Failure. Gastroenterol Clin North Am 2018;47 1: 61-75. 10. Lappas BM, Patel D, Kumpf V, Adams DW, Seidner DL. Parenteral Nutrition: Indications, Access, and Complications. Gastroenterol Clin North Am 2018;47 1: 39-59. 11. Jeppesen PB. Short bowel syndrome – characterisation of an orphan condition with many phenotypes. Expert Opinion on Orphan Drugs 2013;1 7: 515-25. 12. Wall E. ORS: The Solutions to Optimize Hydration in Short Bowel Syndrome. Practical Gastroenterology 2020: 24-31. 13. Jeejeebhoy KN. Symposium on diarrhea. 1. Definition and mechanisms of diarrhea. Can Med Assoc J 1977;116 7: 737-9. 14. Limketkai BN, Hurt RT, Palmer LB eds. The Aspen Adult Nutrition Support Core Curriculum: American Society for Parenteral and Enteral Nutrition, 2017.

15. Nordgaard I, Hansen BS, Mortensen PB. Colon as a digestive organ in patients with short bowel. Lancet 1994;343 8894: 373-6. 16. Simko V, McCarroll AM, Goodman S, Weesner RE, Kelley RE. High-fat diet in a short bowel syndrome. Intestinal absorption and gastro enteropancreatic hormone responses. Dig Dis Sci 1980;25 5: 333-9. 17. Culkin A. Nutrition support in intestinal failure. In: Hickson M, Smith S eds. Advanced Nutrition and Dietetics in Nutrition Support: Wiley Blackwell. 2018:302-12. 18. Pevny S, Maasberg S, Rieger A, Karber M, Bluthner E, Knappe-Drzikova B et al. Experience with teduglutide treatment for short bowel syndrome in clinical practice. Clin Nutr 2019;38 4: 1745-55. 19. Compher C, Boullata JI, Pickett-Blakely O, Schiavone P, Stoner N, Kinosian BP. Clinical Management of Patients With Parenteral Nutrition-Dependent Short Bowel Syndrome During Teduglutide Therapy. JPEN J Parenter Enteral Nutr 2016;40 8: 1183-90. 20. Lam K, Schwartz L, Batisti J, Iyer KR. SingleCenter Experience with the Use of Teduglutide in Adult Patients with Short Bowel Syndrome. JPEN J Parenter Enteral Nutr 2018;42 1: 225-30.

GASTROSKOPET • 1/2021

FAGLIG

Kronisk inflammatorisk t armsykdom (IBD) og SARS-CoV-2-pandemi; behandling og vaksinasjon Bjørn Moum. Professor overlege. Gastromedisinsk avdeling. OUS Ullevål. bjorn.moum@medisin.uio.no

SARS-CoV-2-pandemien startet i Norge for snart ett år siden. Våre IBD (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) pasienter har merket dette, mest i den daglige behandling og oppfølging men også ved usikkerheten det har medført hos oss behandlere rundt risiko og konsekvenser av behandlingen vi tilbyr. Pasientene har ved aktiv sykdom et overaktivt immunsystem, og b ehandles derfor blant annet med immundempende medikamenter. Disse medisinene gjør pasientene mer utsatt for infeksjon. IBD-pasienter som behandles med steroider eller immunmodulatorer som azathioprin, 6-merkaptopurin eller metotreksat har økt risiko for virusinfeksjoner. Mange pasienter spør om de er i risikogruppe for SARS-CoV-2-infeksjon og -sykdom, om behandlingen øker risiko og nå sist om de bør vaksineres.

Bjørn Moum

IBD generelt IBD-pasienter generelt har ikke økt risiko for å infiseres av SARS-CoV-2. Internasjonale kliniske erfaringer i løpet av fjoråret, tilsier imidlertid at steroidbehandling og thiopuriner ved IBD kan øke risiko for SARS-CoV-2-infeksjon og i neste omgang alvorlig sykdom (1-3). Komorbiditet og alder er en signifikant faktor for økt morbiditet og mortalitet, noe man jo også ser i bakgrunnsbefolkningen (2-4). Figur 1, gjengitt fra referanse 4, anslår risiko for faktorer som er kjent fra klinikken å kunne ha betydning for SARS-CoV-2 infeksjon, og sannsynligheten for utfallene sykehusinnleggelse («Hospitalization+»), intensivbehandling i sykehus («ICU+») og død («Death»). Det er ingen holdepunkt for at SARS-CoV-2infeksjon medfører økt risiko for IBD-residiv (2). Behandling for IBD-pasienter og SARS-CoV-2-smitte og -sykdom 5 ASA (Asacol, Balsalazide, Mesalasin, Pentasa) er alle trygge (1,4). Steroider gitt iv eller peroralt (prednison/ prednisiolon) bør reduseres og seponeres hvis mulig (1-5). Kortikosteroider gir iht Secure-data økt risiko for sykdom og død (2-4). Steroid behandling før eller i initialstadiet av en SARSCoV-2-infeksjon øker virusreplikasjon og sjanse for alvorligere sykdom. Kortikosteroidbehandling gir også nedsatt eliminasjon av SARS-CoV-2, og mer komplikasjoner hos overlevende. Thiopuriner (6-merkaptopurin, azatioprin) hemmer kroppens immunrespons på

GASTROSKOPET • 3/2020 1/2021

virusinfeksjoner. Hos alvorlig og kritiske syke IBD-pasienter med SARS-CoV-2 bør thiopuriner seponeres. Metotrexat synes ikke å representere den samme risiko som thiopuriner, og kan være tryggere alternativ ved kombinasjonsterapi med TNFalfa-hemmer-behandling (3,4). Biologiske legemidler ved IBD er TNFalfahemmere (adalimumab, infliximab, golimumab), ustekinumab og vedolizumab, og de anses for trygge (1-5). Det er ikke holdepunkter for økt risiko for SARS-CoV-2-infeksjon eller alvorligere sykdom hos IBD-pasienter som står på denne behandlingen. Tofacitinib (ikke registrert pr i dag for IBD-behandling) har hemmende effekt på den naturlige immunrespons ved virus infeksjoner, men om dette gir økt SARS-CoV-2infeksjonsrisiko er uavklart. Behandlingen bør stoppes ved SARS-CoV-2-sykdom (5). Der det er relativ indikasjon for å starte bio logisk behandling, må man vurdere oppstartstidspunkt og om det er forsvarlig å utsette IBD-behandling under SARS-CoV-2-pandemien før vaksinasjon er gjennomført. Kombinasjons behandling med thiopuriner eller metotrexat ved TNFalfa-hemmer-behandling bør man vurdere om kan unngås. Alternativet kan være å velge adalimumab monoterapi, vedolizumab eller ustekinumab monoterapi. Vaksinasjon av IBD-pasienter med SARS-Cov-2-vaksine IBD-pasienter synes ikke å ha dårligere antistoffrespons etter virale infeksjoner eller ved vaksinasjoner. Dette antas også å gjelde etter

Figur 1. (hentet fra ref. 4) Risiko for sykehus innleggelse (Hospitalization), intensivbehandling (ICU) og død (Death). Faktorer som havner til høyre for 0-linjen har positiv Log Odds og er knyttet til økt risiko. Spesielt er kortikosteroider, kreftsykom og alder knyttet til økt risiko.

SARS-Cov-2-infeksjon og -sykdom. Usikkerheten er derimot i hvilken grad immunhemmende behandling ved IBD vil kunne redusere immunrespons på SARS-CoV-2-infeksjon og etter vaksinasjon, og om antistoff responsen holder seg like godt som hos ikke-IBD-pasienter.

Referanse 1. Ungaro RC, Brenner EJ, Gearry RB. Effect of IBD medications on COVID-19 outcomes: results from an international registry. Gut 2020:gutjnl-2020-322539. 2. Ungaro RC, Kappelman MD, Rubin DT, Colombel J-F. COVID-19 and Inflammatory Bowel Disease: Lessons Learned, Practical Recommendations, and Unanswered Questions Gastroenterology. 2020 Dec 30;S0016-5085(20)35600-6. doi:0.1053/j.gastro.2020.12.042. 3. Brenner EJ, Ungaro RC, Gearry RB. Corticosteroids, But Not TNF Antagonists, Are Associated With Adverse COVID-19 Outcomes in Patients With Inflammatory Bowel Diseases: Results From an International Registry. Gastroenterology 2020;159:481-491.e3. 4. Sperger J, Shah KS, Lu M, Zhang X, Ungaro RC, Brenner EJ et al.. Development and validation of multivariable prediction models for adverse COVID-19 outcomes in IBD patients. medRxiv. 2021 Jan 20:2021.01.15.21249889. doi: 10.1101/2021.01.15.21249889. 5. Rubin TD, Abreu TM, Rai V, Siegel CA , International Organization for the Study of Inflammatory Bowel Disease. Management of Patients With Crohn’s Disease and Ulcerative Colitis During the Coronavirus Disease-2019 Pandemic: Results of an International Meeting Gastroenterology 2020 Jul;159(1):6-13.e6. doi: 10.1053/j.gastro.2020.04.002. Epub 2020 Apr 6. 6. ECCO Guidelines on Therapeutics in Crohn’s Disease: Medical Treatment. Journal of Crohn’s and Colitis, Volume 14, Issue 1, January 2020, Pages 4–22, doi.org/10.1093/ecco-jcc/jjz180 7. Siegel CA, Melmed GY, McGovern DP, Rai V, Krammer F, Rubin DT et al. ; International Organization for the Study of Inflammatory Bowel Disease (IOIBD); SARS-CoV-2 vaccination for patients with inflammatory bowel diseases: recommendations from an international consensus meeting. Gut. 2021 Jan 20:gutjnl-2020-324000. doi: 10.1136/gutjnl-2020-324000

Hvordan immuniteten etter infeksjon eller vaksinasjon påvirker den inflammatoriske tarmsykdommen og den medisinske behandlingen er heller ikke klart. Det viktige vil derfor være å få avklart immunrespons og varighet av vaksinasjon ved IBD, og betydningen for medikamentell behandling. SARS-CoV-2-vaksinene som er tilgjengelige pr i dag, anses alle trygge for IBD pasienter på lik linje som hos dem uten IBD, og generell anbefaling er at IBD-pasienter bør vaksineres (7). IBD-behandlingen skal ikke begrense vaksinasjon, annet enn ved høydose steroider og thiopuriner som kan redusere immunrespons. Valg av vaksinasjontidspunkt påvirkes ikke av biologisk behandlingssyklus. FHI presiserer på forespørsel at vaksinasjon av IBD-pasienter (autoimmune sykdommer som får immundempende behandling) i aldersgruppe 18-44 år kommer i prioriteringsgruppe syv. Er de 45 år og eldre kommer de i tidligere prioriteringsgrupper tilsvarende alder.

GASTROSKOPET • 1/2021

FAGLIG

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor… - Rusproblemer i den fedmekirurgiske blindsonen Av Magnus Strømmen, sykepleier og forsker ved Senter for fedmeforskning, St. Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim

Kirurgisk behandling av fedme viser best resultater både på vekttap og remisjon av fedmerelaterte tilstander. Samtidig er et strengt kirurgisk perspektiv på fedme for snevert. Både fedme som tilstand og fedmekirurgi som behandling kan p otensielt påvirke de fleste organsystemer. Det er viktig å forebygge og fange opp mulige uheldige effekter av kirurgi som ellers først ville ses i helt andre deler av helsevesenet. Et slikt område er rus. Endringer i passasjetid gjennom mage eller tynntarm har potensiell betydning også for farmakokinetikk av legemidler (1). Også gastro kirurgiske inngrep kan påvirke passasjetid (2). Dette har ikke relevans bare for legemidler, men også for alkohol. Farmakokinetikk er en samlebetegnelse for kroppens opptak, distribusjon og eliminasjon av legemidler Bjørn Moum

Et farmakologisk perspektiv på alkohol Etanol gjennomgår normalt en ikke-ubetydelig nedbryting allerede i magesekken, forårsaket av kontakt med alkoholdehydrogenase i magesekkslimhinnen. Fraksjonen av alkohol som brytes ned vil aldri nå systemisk sirkulasjon som etanol. Fedmekirurgiske teknikker som gastric bypass og gastric sleeve reduserer hver på sin måte alkoholens kontaktflate med ventrikkelen. Dette gjør at etter kirurgi vil en relativt større mengde av inntatt etanol kunne absorberes fra tynntarmen. En annen effekt av fedmekirurgi er at det går kortere tid fra man drikker til alkoholen når tynntarmen. Med gastric bypass fester kirurgen en tynntarmslynge til cardia og flytende føde møter knapt noen fysiske hindre på veien ned i tarmen. Men den mekanistiske effekten av gastric sleeve er ikke veldig ulik. Selv om sleeve ikke innebærer noen anastomoser og gir en anatomi som ikke varierer veldig fra normal anatomi, så reduseres likevel transittid for f lytende føde gjennom den kirurgisk skapte, tubeformede ventrikkelen (2). Fysiologisk har inngrepene slik sett ganske lik effekt. Og raskere passasje gir forutsetninger for raskere absorpsjon.

GASTROSKOPET • 1/2021

I sum gir dette to kirurgiinduserte effekter: Redusert nedbryting i tarm gjør mer av alko holen biologisk tilgjengelig, og redusert transittid gir kjappere opptak. Disse to effektene ville trolig gitt vesentlige effekter hver for seg, men her vil pasienten i praksis få en akkumulert effekt: Høyere og samtidig raskere absorpsjon.

Et legemiddels (eller alkohols) orale biol ogiske tilgjengelighet er fraksjonen av stoffet som absorberes i tarmen, men som samtidig unnslipper nedbryting i slimhinnen (mage/ tarm) og i leveren. I studien BAR-TRIAL har forskere ved St. Olavs hospital og NTNU undersøkt om sleeve og bypass har lik effekt på absorpsjonen av etanol. Dette i form av en serie etanolbelastningstester hvor vi sammenligner farmakokinetiske nøkkelvariabler så som Cmax (høyeste konsentrasjon), tmax (tidspunkt man når høyeste konsentrasjon) og Area Under Curve (den systemiske ekspo neringen) hos pasienter med gastric sleeve og gastric bypass. For å ta høyde for individuell variasjon er dette gjort prospektivt, altså med før- og ettermålinger i de samme individene. Samtidig undersøker vi om effekten er varig ved å utføre repeterte målinger opptil tre år etter inngrepene. Det er grunn til å tro at økt Cmax og redusert tmax disponerer for alkoholproblemer. Situasjonen er til en viss grad analog med når man bytter fra et rusmiddel til et annet eller til en administrasjonsmåte som gir et sterkere kick. Forskjellen er imidlertid – og her ligger en stor pedagogisk utfordring – at her er rusmiddel og administrasjonmåte uendret.

Strømmen et al., unpublished data

Figur 1: Kurvene illustrerer kroppens opptak av samme mengde alkohol målt før og etter gastric sleeve hos en enkeltpasient. Mest iøyne fallende er den s tore økningen i makskonsentrasjon, men tidspunktet man når toppen er også vesentlig redusert. Totalt 33 pasienter har i BAR- TRIAL gjennomgått tilsvarende tester før og etter enten gastric bypass eller gastric sleeve.

segmentet av tarmen hvor CYP3A5 er mest aktivt, og dermed ikke gjennomgikk samme presystemiske nedbryting. Ergo ble mer metadon tilgjengelig for absorpsjon.

Andre pågående studier på alkohol og fedmekirurgi Foruten BAR-TRIAL som har et farmakologisk perspektiv, har vi flere andre studier som belyser andre aspekter ved dette. I BAR-NARRATIVES dybdeintervjues tidligere fedme opererte som har fått alkoholproblemer med fokus på erfaringene med blackouts og hjelpsøkeratferd. En epidemiologisk studie, BAR-REGISTER, sammenligner insidensrater av alkoholproblemer hos 18.000 nordmenn som har gjennomgått gastric bypass og gastric sleeve ved offentlige sykehus i Norge. Håpet er at de store tallene kan gi grunnlag for å persontilpasse valget av kirurgisk teknikk slik at de med en antatt sårbarhet kan gis den operasjonen som innebærer minst risiko for alkoholproblemer. Og i BAR-PETH forsøker vi å v alidere bruk av fosfatidyletanol (PEth), en spesifikk biomarkør for etanol, på pasienter med fedme. St. Olavs hospital har allerede tatt PEth i bruk i utredning og oppfølging til fedmekirurgi.

Den andre pasienten brukte buprenorfin sublingualtabletter. I dette tilfellet målte vi avtakende absorpsjon ved de tre målingene etter operasjonen hvilket sammenfalt med økende grad av pasientrapporterte abstinenssymptomer (4). Dette overrasket da vi ikke ventet at fedmekirurgi skulle kunne påvirke opptak som hovedsakelig skjer i munnslim hinnen. Etter sleeve-inngrepet ble pasienten imidlertid svært plaget av halsbrann og vår hypotese ble at buprenorfin, som er pH-følsomt, kan ha blitt påvirket av dette. Selv om dette kun er detaljerte kasuistikker med begrenset vitenskapelig verdi, viser de behovet for systematisk inn henting av mer evidens om de farmakologiske effektene av fedmekirurgi. Det kan også diskuteres om monitorering av legemiddelrespons i større grad bør bli del av det fedme kirurgiske forløpet for pasienter på enkelte legemidler. Kasuistikkene viser uansett nok en fasett av kompleksiteten ved fedmekirurgi og rus.

Kan fedmekirurgi ha noe å si også for annen type rus? I en større pågående studie av farmakokinetiske effekter av fedmekirurgi på legemidler, BAR-MEDS, har vi så langt hatt to pasienter på LAR-medisiner. Beslutningen om at disse pasientene skulle tilbys gastric sleeve hang delvis sammen med antakelsen om at denne operasjonen hadde mindre potensiale enn gastric bypass for å påvirke absorpsjon av legemidler. Frykten var at redusert opptak av LAR-preparater (medikamenter brukt ved opiatavhengighet) kunne disponere for tilbakefall til ukontrollert opiatmisbruk.

Opptak av legemidler kan testes: Studie for pasienter som skal fedmeopereres Pasienter som skal fedmeopereres og som er interesserte i å få undersøkt om operasjonen påvirker biotilgjengelighet av enkelte legemidler, kan melde sin interesse via BAR-MEDS nettside: www.legemiddelopptak.no. Behandlere kan formidle nettsiden til pasienter de mener er aktuelle.

Den ene pasienten brukte metadon mikstur. Våre antakelser ble der gjort til skamme da det viste seg at konsentrasjonene av metadon tvert om steg vesentlig etter inngrepet (3). Forklaringen kan ha sammenheng med at pasienten hadde en litt uvanlig forekommende mutasjon for CYP3A5. Dette CYP-enzymet er involvert i nedbryting av en rekke legemidler, deriblant metadon. Mutasjonen tilsa at hun produserte unormalt mye CYP-enzym som også forekommer i tarm mucosa, og dette kan forklare at hun før operasjonen hadde et opptak som lå under 10-percentilen blant pasienter på samme dose. Vår hypotese for at opptaket økte så vesentlig etter inngrepet er at miksturen mye raskere passerte det

1. Slørdal L, Spigset O. Grunnleggende farmakokinetikk - absorpsjon. Tidsskr Nor Lægeforen. 2005;125(7):886-7. 2. Stefater MA, Wilson-Pérez HE, Chambers AP, Sandoval DA, Seeley RJ. All bariatric surgeries are not created equal: Insights from mechanistic comparisons. Endocr Rev. 2012;33(4):595-622. 3. Strømmen M, Helland A, Kulseng B, Spigset O. Bioavailability of Methadone After Sleeve Gastrectomy: A Planned Case Observation. Clin Ther. 2016;38(6):1532-6. 4. Krabseth H-M, Strømmen M, Spigset O, Helland A. Effect of Sleeve Gastrectomy on Buprenorphine Pharmacokinetics: a Planned Case Observation. Clin Ther. 2020.

GASTROSKOPET • 1/2021

Monofer® kan administreres som en engangsinfusjon, opp til 20 mg jern/kg kroppsvekt - I løpet av en 30 minutters infusjon ved et enkelt tilfelle, kan en rekke pasienter få dekket sitt individuelle jernbehov1

Det er kjent at pasienter som skal gjennomgå kolorektal kirurgi har høyforekomst av anemi preoperativt2 Anemi kan være en risikofaktor for komplikasjoner, og føre til både økt sykelighet og dødelighet2

Økt dødelighet³

Økt liggetid på sykehus⁴ Økt risiko for postoperative komplikasjoner⁴

Økt behov for blodtransfusjon⁴

Forkortet sykdomsfri overlevelse³

Økt risiko for infeksjon⁵ Illustrasjon utarbeidet etter ref. 3-5

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Skal ikke brukes ved: kjent overfølsomhet, anemi uten at det foreligger jernmangel, for høyt jernnivå eller forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern, dekompensert leversykdom. Brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Bør ikke gis til pasienter med aktiv bakteriemi. Gis kun etter en grundig nytte-/risikovurdering ved nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig. Behandlingen bør begrenses til 2. og 3. trimester. Føtal bradykardi kan oppstå. Vanlige bivirkninger: Kvalme, utslett, reaksjoner på injeksjonsstedet. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner under og i minst 30 minutter etter hver administrering av Monofer Utvalgt produktinformasjon Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning 100 mg/ml. Indikasjoner: Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver. Dosering: Doseringen gjøres trinnvis: [1] bestemmelse av det individuelle jernbehovet, og [2] utregning og administrasjon av jerndosen(e). Trinnene kan gjentas etter [3] vurdering av jernoppfylling etter jerntilskudd. Jernbehovet er uttrykt i mg elementært jern. Jernbehovet kan bestemmes enten ved en forenklet tabell basert på Hb-verdi og kroppsvekt eller ved Ganzoni-formelen (se preparatomtalen). For å vurdere effekten av Monofer skal Hb-nivået revurderes tidligst 4 uker etter siste administrering. Ved ytterligere behov for jern, må dette utregnes på nytt. Ytterligere sikkerhetsinformasjon: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner som har utviklet seg til Kounis syndrom er sett. Risikoen er økt ved kjente allergier og ved autoimmune eller inflammatoriske tilstander. Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering. Pakninger og priser: Hetteglass: 5x1 ml kr 1532,40. 5x5 ml kr 7203,10. 2x10 ml kr 5770,60. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent 26.05.2020. For ytterligere informasjon om Monofer, se SPC. Pharmacosmos A/S, Rørvangsvej 30, 4300 Holbæk, Denmark. www.pharmacosmos.com/nordic 1. 2. 3. 4. 5.

Monofer SPC avsnitt 4.1 og 4.2, 26.05.2020 Gustafsson U.O, Scott M.J, Hubner M. et al. Guidelines for Perioperative Care in Elective Colorectal Surgery: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS®) Society Recommendations: 2018. World J Surg (2019) 43:659–695 Wilson M J. van Haaren M. Harlaar J J. et al. Long-term prognostic value of preoperative anemia in patients with colorectal cancer: a systematic review and meta-analysis. Surg Oncol. 2017 Mar;26(1):96-104 Wilson M J. Dekker J. W. T. Harlaar J J. et al. The role of preoperative iron deficiency in colorectal cancer patients: prevalence and treatment. Int J Colorectal Dis. 2017 Nov;32(11):1617-1624 Laso-Morales MJ. Jericó C. Gómez-Ramírez S. et al. Preoperative management of colorectal cancer-induced iron deficiency anemia in clinical practice: data from a large observational cohort. Transfusion. 2017 Dec;57(12):3040-3048

04-NO-02-2021

FAGLIG

ERAS preop-dag ved gastrokirurgisk avdeling – Sykehuset Innlandet, Gjøvik Av: Therese Kristin Havnsund, Gastrosykepleier/Fagsykepleier og Kjersti Runden, Stomi-og kontinenssykepleier.

I 2020 gjennomførte gastrokirurgisk avdeling ved Gjøvik sykehus totalt 134 colorectale operasjoner (tynntarmsreseksjon, tykktarmsreseksjon, rectumreseksjon og rectumamputasjon). Avdelingen har siden 2009 behandlet alle elektive pasienter som gjennomgår tarmreseksjoner etter såkalte ERAS (Enhanced Recovery After Surgery) kriterier. Vi ble svært inspirert over hva de hadde fått til på gastrokirurgisk avdeling Sykehuset Østfold, Kalnes ved opprettelsen av en preoperativ dag for ERAS pasienter og ville gjerne gjøre noe lignende på Gjøvik. ERAS – en svært kort innføring ERAS innebærer perioperative rutiner for å redusere komplikasjoner ved kirurgi og forbedre postoperativt utfall. En internasjonal multi senter gruppe utvikler anbefalinger og tanken omkring ERAS prinsippene ble startet allerede på 1990-tallet. Fokusområdene man ønsker å forbedre er: • fysiologiske stressfaktorer som p åvirker det sympatiske nervesystemet, hormoner, samt metabolske responser. • immunologiske responser som kan påvirke risikoen for postoperative infeksjoner. • psykologiske stressfaktorer som kan påvirke evnen til bearbeidelse av informasjon. For mye informasjon på for kort tid En ERAS preop-dag har lenge vært et tema i avdelingen. Pasienter som skal gjennomgå colorectale operasjoner er den pasientgruppen som krever mest når det kommer til forberedelser før operasjon og oppfølging etter operasjon. Noen har fått påvist sikker kreftdiagnose mens andre gjennomgår tarmoperasjoner av andre årsaker. Vanligvis har de blitt innlagt dagen før operasjon for blant annet pre- og postoperativ informasjon og informasjon om inngrepet, herunder stomi, mobliseringsteknikker, narkose, tarm tømming m.m. Informasjonen gis av sykepleier, kirurg, anestesipersonale og fysioterapeut. Pasientene kartlegges og screenes for ernæring, fall, delir og trykksår. De som forespeiles utlagt tarm får i tillegg stomiinformasjon. Personalet i avdelingen opplever at dette er tidkrevende og kvaliteten på informasjonen som blir gitt avhenger av erfaringen til den som har pasient ansvaret og tiden man har til disposisjon. Pasientene er ofte eldre, og mange kunne hatt behov for å optimalisere ernæringsstatusen før operasjon. Noen har fått kreftdiagnosen kun dager i forveien, har mer enn nok med å

håndtere dette og klarer ikke å ta inn over seg den andre informasjonen som gis. Det blir for mye informasjon, på for kort tid. Pasient informasjonen vi hadde var fra 2009 og var blitt utdatert. Sykepleieprosedyren har hele tiden vært oppdatert etter siste ERAS-anbefalinger, men har vist seg å være for lite detaljert, og det har vært vanskelig å fange opp hvorvidt prinsippene blir etterlevd i praksis. Ernærings screeningen har vist at enkelte pasienter (med en overvekt av eldre) kunne hatt behov for en bedre ernæringsstatus før operasjon.

Therese Kristin Havnsund

Hospitering på gastrokirurgisk avdeling, Kalnes Når gastrokirurgisk avdeling ved Sykehuset Østfold Kalnes gikk ut med at de var blitt ERAS sertifisert bidro dette sterkt til at vi ønsket en endring også på Gjøvik. I januar 2020 hospiterte vi en dag på gastro kirurgisk avdeling, Kalnes. Her fikk vi en grundig gjennomgang av hvordan de hadde organisert seg, enkle tiltak vi kunne ta med hjem til egen avdeling, hvilke lokaliteter som måtte på plass og råd om hvordan vi burde sette sammen en ERAS-gruppe i avdelingen. Engasjert sykepleie ledelse, noen engasjerte kirurger og en dedikert sykepleiergruppe måtte på plass for å bygge videre til et tverrfaglig samarbeid med anestesi og fysioterapeut.

Kjersti Runden

ERAS teamets sammensetning Rett før jul 2020 startet vi opp med ERAS preop-dag hver mandag. Lokalisasjonen er lagt til stomipoliklinikken som allerede har alle nødvendige fasiliteter. ERAS teamet bestod av fagsykepleier, stomi- og kontinenssykepleier, tre engasjerte sykepleiere fra avdelingen, en kirurg, en anestesilege , en fysioterapeut og en sekretær fra inntakskontoret. Det ble utarbeidet ny pasientinformasjon som fungerer

GASTROSKOPET • 1/2021

FAGLIG Stomipoliklinikk og ERAS preoprom

som en dagbok for pasienten under innleggelsen. Pasienten får dermed mer ansvar for egen gjennomføring av tiltak ved bl.a. mobilisering og ernæring postoperativt. Sykepleieprosedyren og sjekkliste for stomiopererte ble revidert. Det ble utarbeidet sjekklister for LIS 1 (turnuslege), kirurg, sykepleier, anestesi og fysioterapeut som deltar på preop-dagen.

avdelinger har preop-dag samme dag, noe som gir utfordring knyttet til anestesitilsyn og samtale med fysioterapeut. Kirurgene ønsker at sykepleier skal være med på informasjonen som gis av kirurg, noe som går ut over lunsjpausen for sykepleieren. Hvorvidt pasienten er operasjonskandidat eller ikke, er heller ikke helt avklart på preop-dagen, da multi disiplinært møte (MDT) avholdes i etterkant.

Gjennomføring av ERAS preop-dag Målet for preop-dagen er at pasienten skal få tilnærmet samme informasjon uavhengig av personalets ansiennitet, samt at man i større grad skal kunne tilpasse informasjonen for hver enkelt. LIS 1 tar opp journal. Sykepleieren utfører utregning av BMI, og tar EKG. Gjennom et eget kartleggings notat kartlegges og screenes pasientene for ernæring, fallrisiko, trykksårrisiko, og delirrisiko. Pasienter som er forespeilet stomi får stomiinformasjon. Laboratoriet har fått egne tidspunkt for prøvetaking av pasientene slik at prøve svarene foreligger før samtale med kirurg. Kirurg foretar samtale med pasienten med informasjon om operasjon og ut fra ernæringsscreening og blodprøver kan man allerede på preop-dagen sørge for blåresept på næringsdrikker eller forordne jerninfusjon som gis samme dag. Anestesilege tilser pasienten på fastsatte tidspunkt, mens fysioterapeuten er mer fleksibel.

Positive effekter Pasientene har gitt tilbakemelding på at de er svært fornøyd med dagen, selv om den kan bli noe lang med litt venting underveis. Det har under Covid-pandemien vært pårørenderestriksjoner ved sykehuset når pasientene legges inn, og de setter stor pris på å kunne ha med pårørende denne dagen. Sykepleierne som har hatt ansvar for preop-dagen gir tilbakemeldinger på at det er godt å ha tid til å gi informasjon. Sykepleierne på sengeposten opplever stor avlastning når pasientene legges inn og alt er gjort på forhånd. De kan da konsentrere seg om å trygge pasienten og ha mer fokus på operasjonsforberedende arbeidsoppgaver.

Utfordringer Vi har fortsatt noen utfordringer knyttet til gjennomføring av preop-dagen. Sykepleieren som har ansvaret på ERAS preop-dagen tas fra bemanningen på sengepost. Mandager er hektisk på sengeposten og det merkes at én fra pleiegruppen går fra. Det er per i dag ikke mulighet til å ansette en ekstra. Frem til mars har pandemivakten (LIS 1) hatt ansvaret for innskrivingen, og vi er usikker på hva som skjer etter mars når pandemivakten avvikles. Flere kirurgiske

GASTROSKOPET • 1/2021

Videre utvikling av preop-dagen Det er et stort ønske å få på plass en egen ERAS-sykepleier som kan ha det overordnede koordineringsansvaret for preop-dagen. Vi ønsker å få utarbeidet et eget tverrfaglig notat som skal følge pasienten under hele oppholdet. På den måten kan alle parter notere inn i ett dokument som gjør det lettere å hente ut data av gjennomføringsgraden av ERASprinsippene i etterkant. Det er utarbeidet et enkelt anonymt spørreskjema som leveres til pasienten før hjemreise hvor pasienten får mulighet til å komme med ris og ros, dette vil gi oss verdifulle opplysninger og påpeke forbedrings potensialer. På sikt håper vi at vi får mulighet til å bli kurset i ERAS hos gastrokirurgen på Kalnes.

SWALLOWING DIFFICULTIES due to Eosinophilic Esophagitis

NÅ

KJE N T F

O R

HOLDS1 E K I L D VE DLING BEHAN

Jorveza (Budesonid)– Det første og eneste legemiddel med primærindikasjon Eosinofil øsofagitt. › Smeltetablett › 58%* av pasientene oppnådde klinisk og histologisk remissjon etter 6 uker2 › Vedlikeholdsbehandling1:

- 1 mg budesonid 2 ganger daglig for pasienter med langvarig sykdomsanamnese Og/eller omfattende øsofagal inflammasjon i sykdommens akutte fase. - Vedlikeholdsbehandlingens lengde bestemmes av behandlende lege. Jorveza «Dr. Falk»

*p < 0.00001

Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på H-resept. Budesonid er forbudt iht. WADAs dopingliste. SMELTETABLETTER 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Budesonid 1 mg, mannitol (E 421), sukralose, hjelpestoffer. Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Induksjon av remisjon: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 mg tablett morgen og 1 mg tablett kveld. Vanlig varighet av induksjonsbehandling er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen data. Budesonid utskilles ikke via nyrene. Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Administrering: Smeltetabletten skal tas umiddelbart etter at den er tatt ut av blisterpakningen. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil oppløses. Dette tar vanligvis minst 2 minutter, men kan ta opptil 20 minutter. Smeltetabletten oppløses når den kommer i kontakt med spytt og stimulerer spyttproduksjonen. Det oppløste materialet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal tas etter mat. Skal ikke tas samtidig med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Disse tiltakene sikrer at slimhinnene i spiserøret blir optimalt eksponert for virkestoffet. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infeksjoner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Symptomer på infeksjoner kan være atypiske eller maskerte. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Hvis indisert, kan symptomatisk candidiasis i munn og svelg behandles med topikale eller systemiske antimykotika mens behandlingen fortsetter. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Vaksiner: Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres. Spesielle populasjoner: Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Redusert leverfunksjon kan påvirke budesonideliminasjonen, og gi høyere systemisk eksponering og risiko for bivirkninger. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Systemiske glukokortikoideffekter: Systemiske effekter (f.eks. Cushings syndrom, adrenal suppresjon, vekstretardasjon, katarakt, glaukom, nedsatt benmineraltetthet og et bredt utvalg av psykiatriske forstyrrelser) kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/ andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). HPA-aksen: Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Interferens med serologisk testing: Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse på felleskatalogen.no. CYP3A4 hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4 hemmere bør unngås. Østrogen, orale prevensjonsmidler: Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p piller. Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Hjerteglykosider: Virkningen av glykosider kan potenseres av kaliummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Få data på utfall av graviditet etter oral bruk av budesonid. Data fra bruk av inhalert budesonid indikerer ikke uønskede virkninger, men må det forventes at maks. plasmakonsentrasjon er høyere ved bruk av smeltetabletter. Budesonid gir unormal fosterutvikling hos drektige dyr. Human relevans er ikke fastslått. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Det forventes liten effekt på diende barn ved bruk innenfor terapeutisk område. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen humane data. Fertiliteten ble ikke påvirket i dyrestudier. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øsofageal candidiasis. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oral parestesi. Generelle: Fatigue. Infeksiøse: Oral candidiasis. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Redusert kortisol. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, dysfagi, erosiv gastritt, glossodyni, leppeødem, magesår, munntørrhet, øvre abdominalsmerte. Generelle: Følelse av fremmedlegeme. Hud: Urticaria, utslett. Kar: Hypertensjon. Luftveier: Hoste, orofaryngeal smerte, tørr hals. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelse. Øye: Tørre øyne. Ukjent frekvens: Endokrine: Binyresuppresjon, Cushings syndrom, veksthemming hos barn. Gastrointestinale: Duodenalsår, forstoppelse, pankreatitt. Generelle: Malaise. Hud: Allergisk dermatitt, ekkymose, forsinket sårtilheling, kontaktdermatitt, petekkier. Immunsystemet: Økt infeksjonsrisiko. Kar: Vaskulitt (abstinenssymptom etter langtidsbehandling), økt tromboserisiko. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsvakhet og -rykninger, myalgi, osteonekrose, osteoporose. Nevrologiske: Pseudotumor cerebri (inkl. papilleødem hos ungdom). Psykiske: Aggresjon, depresjon, eufori, irritabilitet, psykomotorisk hyperaktivitet. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypokalemi. Øye: Glaukom, katarakt (inkl. subkapsulær katarakt), korioretinopati, tåkesyn. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Akutt medisinsk behandling er ikke nødvendig ved kortvarig overdosering. Etterfølgende behandling skal være symptomatisk og støttende. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Pakninger og priser (pr. 02.10.2020): 90 stk.1 (blister) kr 4299,00. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2020 Refusjon: H-resept: A07E A06_5 Budesonid Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Blå resept: nei. Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Gustav III:s Boulevard 46, 169 73 Solna, Sverige. Telefon: 00 46 8 558 06 600. E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en. 1. www.felleskatalogen.no, 2. Lucendo AJ et al. Gastroenterology 2019;157(1):74-86. www.viforpharma.se • info.nordic@viforpharma.com NO-BUL-2000005

NYTT FRA GASTROMILJØET

Lars – Petter Jelsness Jørgensen – Sykepleier og doktor Intervjuet av Une Melby Hauge

Høsten 2011 forsvarte Lars – Petter Jelsness Jørgensen sin avhandling for graden ph.d. med Patient Reported Outcome (PRO) in Inflammatory Bowel Disease (IBD): the importance of fatigue, disease-related worries and Health-related Quality of Life. Vi i redaksjonen er glad for at han tok seg tid til å svare på noen spørsmål, slik at flere av våre lesere kan få vite litt mer om doktorgrads avhandlingen og mannen bak.

Une Melby Hauge

Først, kan du fortelle litt om deg selv? Jeg er 45 år, gift og har to barn – hvorav en på barneskole og en på ungdomsskole. Bakgrunnen min kommer fra studier i historie, etnologi og psykologi før jeg fattet interesse for sykepleie. Jeg studerte sykepleie ved Høgskolen i Oslo og avla senere mastergrad på samme sted med fokus på helserelatert livskvalitet ved diabetes type 2. I 2010 tok jeg videreutdanning i helse administrasjon og forsvarte doktoravhandlingen ved Universitetet i Oslo i 2011. Klinisk har jeg jobbet i psykiatri, nevrologi, akuttmottak, intensivmedisin, gastrokirurgi og gastro medisinsk poliklinikk ved Sykehuset Østfold. På sistnevnte har jeg vært siden 2006. Etter disputas ble jeg ansatt som førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold, deretter professor fra 2014. Hele tiden i klinisk kombinasjon. I 2017 ble jeg prorektor ved Høgskolen i Østfold og fra 2019 har jeg vært rektor. Hvorfor valgte du nettopp dette temaet for doktorgradsavhandlingen din? Tilfeldighetene ville ha det til at jeg ble invitert til å delta i et klinisk forskningsprosjekt som ble gjennomført ved gastromedisinsk poliklinikk ved Sykehuset Østfold, et prosjekt som rettet seg mot pasienter med IBD. Jeg var jo allerede kjent med pasientgruppen gjennom klinisk jobb og hadde hele tiden uttrykt ønske om å styrke egen forskningskompetanse. Når muligheten så kom – var jeg ikke vanskelig å be. I tillegg fantes det på dette tidspunktet ingen vitenskapelige publikasjoner som omhandlet fatigue ved IBD. Hvilken metode brukte du? I denne studien benyttet vi kvantitative data,

GASTROSKOPET • 1/2021

samlet fra en populasjon med IBD - pasienter på tre sykehus. I analysene benyttet vi både data fra inklusjonstidspunkt og data fra oppfølgingsstudien. Det ble benyttet kliniske data, labdata, aktivitetsparametere og spørreskjema. På denne måten kunne vi koble pasientrapporterte endepunkter og vurdere betydningen av faktorer som eksempelvis sykdomsaktivitet. Flere av spørreskjemaene var ei heller testet på en klinisk populasjon og det ble derfor vesentlig for oss å gjennomføre såkalt psykometrisk testing av disse, for å sikre validitet, reliabilitet og responsivitet. Hvordan gikk du frem? Som stipendiat deltok jeg i datasamling og kvalitetssikring av data. I tillegg gjennomførte jeg alle analysene, samt fikk disse kvalitetssikret av en utmerket professor i statistikk som sykehuset Østfold hadde tilgang på. Skrivearbeidet tok opplagt lang tid, særlig til å begynne med. Man må tilvenne seg en helt ny form for skriftlig arbeid og det tok litt tid før jeg klarte å knekke koden, men etter første artikkel var mye gjort. Jobbet du ut fra en eller flere problem stillinger? I så fall hvilken / hvilke? Vi hadde ulike problemstilllinger som vi ønsket å få svar på. I prinsippet ulike problemstillinger knyttet til hver av de ulike artiklene som ble produsert, men i hovedsak tok problem stillingene utgangspunkt i hovedfokuset for avhandlingen, fatigue ved IBD. Vi kartla først forekomsten av fatigue og hvilke faktorer som var av betydning for økt grad av symptombyrde. I tillegg ønsket vi å undersøke helserelatert livskvalitet og engstelse/bekymringsnivå hos IBD pasienter med og uten kronisk fatigue. Hva fant du ut? I avhandlingen fant vi at kronisk fatigue var to til tre ganger så forekommende hos pasienter med

IBD sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen. Vi fant også at IBD pasienter med kronisk fatigue hadde en markant dårligere helserelatert livskvalitet og betydelig økt grad av engstelse og bekymring. Møtte du på utfordringer underveis? Ja, ethvert forskningsprosjekt har utfordringer. For min del var det vel mest at det periodisk var vanskelig å finne støtte økonomisk og personlig i sykehuset for å utføre prosjektet. Men, takket være noen klarsynte ildsjeler, inkludert veiledere, ble utfordringene løst på en god måte. En annen utfordring var vel mer relatert til det faktum at læringskurven ble meget bratt. Gjorde du noen funn som overrasket deg? JA, jeg vil jo si at det var overraskende å se hvor elendig livskvalitet pasienter med IBD og samtidig kronisk fatigue hadde. De nivåene vi fant var sammenlignbare med KOLS pasienter grad IV. Hadde du samarbeidspartnere og støttespillere i arbeidet med avhandlingen? Mange! Veiledere, familie, avdelingssjef. Dessverre var ikke støtten fra egen profesjon alltid like god, men jeg hadde hele tiden god støtte fra medisinerne Hva har du brukt doktorgraden til i ettertid? Jeg har fortsatt å forske innen dette temaet og også benyttet kompetansen inn mot andre kliniske populasjoner som DVT, lungeemboli etc. Totalt har jeg nå publisert et sted mellom 50 og 60 vitenskapelige artikler – og det er fortsatt like gøy hver gang!

Endotech

Det er sikkert mange som har lyst til å lese oppgaven din. Er den tilgjengelig noe sted? Jeg tror den lar seg bestille via bibliotekene, men jeg tror jammen jeg har noen eksemplarer på lager ogsåJ

Lansering av SHOW Short wire system fra Micro-tech For mer informasjon kontakt oss på endotech@endotech.no eller besøk vår nettside www.endotech.no

NYTT FRA GASTROMILJØET

Presentasjon av s tyret Leder: Navn: Julie Hellan Alder: 37 år Bosted: Lillestrøm Arbeidssted: Akershus universitetssykehus Epost: ledernsffsg@gmail.com Telefon: 40283794 Julie har jobbet ved gastromedisinsk avdeling siden 2006. Hun tok videreutdanning i gastrosykepleie i 2008. Har de siste årene jobbet ved gastrolab og IBD-poliklinikk. Ved siden av jobb går hun masterstudie i Folkehelsevitenskap. Har de siste 6 årene vært med i styret som kasserer. Nestleder: Navn: Therese Rusten Alder: 34 år Bosted: Bærum Arbeidssted: Bærum sykehus Epost: nestledernsffsg@gmail.com Telefon: 99774981 Therese har jobbet med gastropasienter siden 2014, og jobber nå ved gastrolab. Hun er involvert i Endoskopiskolen og har også ansvar for pasienter med korttarmssyndrom. Hun fungerer også som verneombud for medisinsk p oliklinikk. Therese er ny i styret.

Kasserer: Navn: Liss-Anita Tollefsen Alder: 58 år Bosted: Oslo Arbeidssted: Lovisenberg Diakonale sykehus Epost: kasserernsffsg@gmail.com Telefon: 90173810 Liss-Anita jobber ved gastromedisinsk poliklinikk som IBD-sykepleier. Hun har utdanning i helse- og sosialadministrasjon og er klinisk sykepleierspesialist. Hun har de siste to årene vært vara for styret, men har fungert som et fullverdig styremedlem det siste året.

Programkomité: Navn: Marte Eide Jahnsen Alder: 31 år Bosted: Oslo Arbeidssted: Akershus universitetssykehus Epost: programkomiteenfsg@gmail.com Telefon: 91766426 Marte har siden 2013 jobbet ved gastromedisinsk avdeling. Hun har hatt mange roller i avdelingen, men er nå seksjonsleder for gastromedisinsk sengepost i tillegg til studie sykepleier. Marte tok videreutdanning i gastrosykepleie i 2020. Hun er ny i styret.

GASTROSKOPET • 1/2021

Programkomité: Navn: Merethe Lie Seglem Alder: 48 år Bosted: Stavanger Arbeidssted: Stavanger universitetssykehus Epost: programkomiteenfsg@gmail.com Telefon: 40452773 Merethe jobber ved gastromedisinsk poliklinikk og er klinisk sykepleierspesialist. Hennes arbeidsoppgaver er spesielt knyttet opp mot IBD og forskning. Merethe har vært med i styret i 2 år, og har da sittet i programkomiteen.

Sekretær: Navn: Sonja Margrethe Eriksen Alder: 40 år Bosted: Drammen Arbeidssted: Drammen sykehus Epost: sekretarnsffsg@gmail.com Telefon: 93674752 Sonja jobber ved medisinsk sengepost med hjerte- og gastropasienter. Hun er fagutviklingssykepleier med fokus på gastrofaget. Sonja tok videreutdanning i gastro sykepleie i 2013, og har også videreutdanning i tverrfaglig smertebehandling. Sonja har vært vara i styret i 4 år. Vara: Navn: Siv Hauglann Isaksen Alder: 43 år Bosted: Oslo Arbeidssted: Rikshospitalet Epost: sivhauglann@hotmail.com Telefon: 99033485 Siv jobber som forskningssykepleier på Rikshospitalet. Hun har tidligere jobbet ved gastrokirurgisk avdeling og gastrolab. Siv har videreutdanning i gastrosykepleie. Siv har vært med i styret som nestleder i 2 år, og har det siste året fungert som leder.

Vara: Navn: Beathe Nesvåg Alder: 45 år Bosted: Bærum Arbeidssted: Bærum sykehus Epost: beathenesvag@hotmail.com Telefon: 47313480 Beathe har jobbet i gastrofaget siden år 2000. Hun jobber nå ved medisinsk poliklinikk som IBD-sykepleier og på gastrolab. Beathe tok videreutdanning i gastrosykepleie i 2020. Beathe har også tidligere sittet som vara i styret.

GASTROSKOPET • 1/2021

NYTT FRA GASTROMILJØET

Takk til dere som går ut av styret Vanligvis har vi en høytidelig takk til dere som nå går ut av styret på Lillehammer. I år ble det ikke noe fagmøte på Lillehammer, og dere har ikke fått takken dere fortjener. På vegne av faggruppa vil jeg derfor med dette takke dere som nå har gått ut av styret. I tillegg til denne takken har dere alle også fått en liten gave i posten. Tusen takk for samarbeidet, og lykke til videre på ferden! Hilsen Julie Hellan, Faggruppeleder. Kjære Irene Hitland Tusen takk for arbeidet du har gjort i styret i NSF/FSG i perioden 2017-2021. Du har sittet i programkomiteen i 4 år, og levert flotte program på Lillehammer. I perioden har vi også startet med «Hand´s on trening», noe du har organisert med stø hånd. Det ligger mye arbeid bak programmet på Lillehammer, og mye organisering rundt foredragsholdere. Du har gjort jobben på en fantastisk måte i disse 4 årene! Tusen takk!

STØTTEFOND

Kjære Therese Havnsund Tusen takk for arbeidet du har gjort i styret i NSF/FSG i perioden 2015-2021. Vår kjære sekretær gjennom 6 år! Du har gjort en fantastisk jobb disse årene, og det har vært en fryd å samarbeide med deg. Som sekretær har du hatt veldig mange forskjellige oppgaver. Du har skrevet alle referatene våre, holdt nettsiden ved like og hatt kontroll på sosiale medier for å nevne noen. Du har også talt gastrokirurgiens sak hele veien! Tusen takk for alt du har bidratt med!

Kjære Siv Isaksen Tusen takk for arbeidet du har gjort i styret i NSF/FSG i perioden 2019-2021. Du startet som nestleder, og har også fungert som leder det siste året. Som nestleder har du holdt i trådene rundt alt det praktiske ved gjennomføringen av Fagmøte på Lillehammer. Det siste året har du holdt oss samlet og fattet som leder av faggruppa i en spesiell tid hvor harde avgjørelse har måttet blitt tatt. Tusen takk! Kjære Silje Bjerkelund Tusen takk for arbeidet du har gjort i styret i NSF/FSG i perioden 2019-2021. Som leder av faggruppen har du vært vårt bindeledd opp mot NSFsentralt, spesielt ved deltakelse i sentralt fagforum. Du har også hatt en overordnet oversikt over alt arbeidet som gjøres i faggruppa til enhver tid. Tusen takk for alt du har gjort for faggruppa!

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppa kan reise til forskjellige kongresser. Fondets finanser består av midler gitt av legemiddelog utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastroenterologiske fagområdet. Fondets midler styres av faggruppens aktuelle styre, og s tyret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret i NSF/FSG har valgt å ikke ta imot bidrag til støtte fondet i 2020 og 2021 fordi coronapandemien har satt en stopper for at våre medlemmer kan reise på kongresser. Vi håper på bedring i 2022! Ønsker du å bidra til støttefondet, kan melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com. Liss Anita Tollefsen Kasserer NSF/FSG

GASTROSKOPET • 1/2021

Entyvio® (vedolizumab) er indisert til behandling av voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFα‑antagonist.1

MÅLET ER FLEKSIBILITET MÅLET ER REMISJON3 4 MÅLET ER SIKKERHET

Entyvio er den eneste godkjente biologiske behandlingen som kan tilby en fleksibel administrasjonsform basert på pasientenes behov med både intravenøs og subkutan vedlikeholdsbehandling.1

NYHET!

DESIGNET

FOR IBD UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 108 mg. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg Sikkerhetsinformasjon: • Overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). • Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår. • Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med vedolizumab. • Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. • Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon). • Alvorlige bivirkninger: Allergiske reaksjoner (<1/100) og infeksjoner (<1/10). Dosering: I.v. (300mg). Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Behandlingen bør avsluttes hos pasienter uten tegn til terapeutisk nytte innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. S.c. (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt dose er 108 mg administrert som s.c. injeksjon annenhver uke etter en induksjon på minst to intravenøse infusjoner. Den første s.c. dosen skal gis i stedet for neste planlagte i.v. dose og deretter annenhver uke. Pakninger, priser og refusjon: 20 ml (hettegl.) kr. 24854,40. H‑resept. Ferdigfylt sprøyte kr. 7274,90. Ferdigfylt penn kr. 7274,90. H‑resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2021‑2022. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC (godkjent 05.11.2020) www.legemiddelsok.no

REFERANSER: 1. Entyvio (vedolizumab) SPC (28.04.2020) avsnitt 4.1, 4.3‑4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no 2. Sandborn WJ, Baert F, Danese S et al. Efficacy and Safety of Vedolizumab Subcutaneous Formulation in a Randomized Trial of Patients with Ulcerative Colitis. Gastroenterology 2020;158:562‑572 3. Sands BE, Peyrin‑Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate‑to‑severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med 2019; 381:1215‑1226 4. Colombel JF, Sands B, Rutgeerts P et al. The safety of vedolizumab for ulcerative colitis and Crohn’s disease. Gut. 2017; 66:839‑851

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C‑APROM/NO/ENTY/0566/13904 • Utarbeidet februar 2021

KURS OG MØTER MØTER/KONGRESSER

Kommende kurs og kongresser 2021 Mars 25.-27. Mars ESGE Days https://esgedays.org

Juli 07.-10. Juli ECCO www.ecco-ibd.eu/ecco21.html

Juni 9.-11. Juni Nordic Postgraduate course in Colorectal surgery www.krabb.is/colorectal-surgery/

7.-9. Juli ERAS World Congress erassociety.org

9.-12. Juni European Pancreatic Club EPC Meeting www.europeanpancreaticclub.org

NSF/FSG

23.-26. Juni EASL International liver congress congress-easl.com/ ?gclid=EAIaIQobChMIrejIu-mn7gIVFJiyCh 1K0QzcEAAYASAAEgLix_D_BwE

September 2.-4. September NeuroGASTRO www.neurogastro2021.org Oktober 3.-6. Oktober ESGENA/UEGW esgena.org/events/ esgena-nurse-programme/ https://ueg.eu

14.-17. Oktober ICDS Internasjonal Cøliakisymposium www.icds2021sorrento.com 25.-29. Oktober Kirurgisk høstmøte www.hostmotet.no November 28. nov -1. des. European colorectal congress www.colorectalsurgery.eu/frontend/ index.php Desember 09.-11. Desember Advances in IBD www.advancesinibd.com

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi. Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: - Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året - Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte - Økonomisk støtte til: Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt, Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Fagutviklingsprosjekter Forskning

Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund. Målet med faggruppen er å øke kunnskap om under søkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden f innes også mer informasjon om faggruppen.

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBD-møte for sykepleiere.

GASTROSKOPET • 1/2021

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

PENTASA® Sachet 4g Én dosepose (Sachet) én

gang daglig ved aktiv ulcerøs kolitt

Den doseringsenhet på markedet som inneholder mest mesalazin

SA A

1 gang i 4g dø g

t ne

PEN T

Effekt i hele kolon1

Pentasa «Ferring Legemidler AS» Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS» Antiinflammatorisk middel. ATC-nr.: A07E C02 DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose. REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000. DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon. Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt. Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Posens innhold helles direkte i munnen og skylles ned med f.eks. vann eller juice. Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Ved akutte overømfintlighetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber, kraftig hodepine eller utslett) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, flatulens. Hud: Utslett, inkl. urticaria og erytematøst utslett. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Analt ubehag og irritasjon på applikasjonsstedet1, anal kløe1, rektale tenesmer1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forhøyet amylasenivå, akutt pankreatitt2. Hjerte/kar: Myo-2 og perikarditt2. Hud: Lysoverfølsomhet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Hud: Reversibel alopesi, allergisk dermatitt, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Økt transaminasenivå, økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ--GT, bilirubin), hepatotoksisitet (inkl. hepatitt2, kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt). Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), pulmonal eosinofili, interstitiell lungesykdom, pulmonal infiltrasjon, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nefrotisk syndrom, nedsatt nyrefunksjon), misfarget urin. Øvrige: Legemiddelindusert feber. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen. 1 Gjelder kun rektale former. 2 Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur. 3 Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-KB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%. Proteinbinding: Mesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%. Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter. Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier. Pakninger og priser pr. april 2019: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 382,60. 3 × 100 stk. (blister) kr 1075,40. 1 g: 60 stk. (blister) kr 451,90. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 279,70. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 508,60. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1219,10. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 970,50. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 970,50. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no. Referanse 1) Dignass A et al. Clinical Gastroenterology and hepatology 2009;7:762-769

Ferring Legemidler AS Nydalsveien 36B Postboks 4445 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 22 02 08 80 mail@oslo.ferring.com, www.ibd.as

PEN/005/02/2019

C T T T T

Gastroskopet 1/21

Articles inside

NSF/FSG Støttefond Oversikt kurs og kongresser

Takk til dere som går ut av styret

Presentasjon av styret

Nytt fra gastromiljøet Lars – Petter Jelsness Jørgensen – Sykepleier og doktor

Kort tarm-syndrom (SBS) hos voksne

ERAS preop-dag ved gastrokirurgisk avdeling – Sykehuset Innlandet, Gjøvik

Hvem bør utføre 50.000 ekstra årlige koloskopier?

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og SARS-CoV-2-pandemi; behandling og vaksinasjon

Redaktørene har ordet

Porfyrisykdommer i gastroenterologien

Leder