FAGLIG
Kronisk inflammatorisk t armsykdom (IBD) og SARS-CoV-2-pandemi; behandling og vaksinasjon Bjørn Moum. Professor overlege. Gastromedisinsk avdeling. OUS Ullevål. bjorn.moum@medisin.uio.no
SARS-CoV-2-pandemien startet i Norge for snart ett år siden. Våre IBD (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) pasienter har merket dette, mest i den daglige behandling og oppfølging men også ved usikkerheten det har medført hos oss behandlere rundt risiko og konsekvenser av behandlingen vi tilbyr. Pasientene har ved aktiv sykdom et overaktivt immunsystem, og b ehandles derfor blant annet med immundempende medikamenter. Disse medisinene gjør pasientene mer utsatt for infeksjon. IBD-pasienter som behandles med steroider eller immunmodulatorer som azathioprin, 6-merkaptopurin eller metotreksat har økt risiko for virusinfeksjoner. Mange pasienter spør om de er i risikogruppe for SARS-CoV-2-infeksjon og -sykdom, om behandlingen øker risiko og nå sist om de bør vaksineres.
Bjørn Moum
IBD generelt IBD-pasienter generelt har ikke økt risiko for å infiseres av SARS-CoV-2. Internasjonale kliniske erfaringer i løpet av fjoråret, tilsier imidlertid at steroidbehandling og thiopuriner ved IBD kan øke risiko for SARS-CoV-2-infeksjon og i neste omgang alvorlig sykdom (1-3). Komorbiditet og alder er en signifikant faktor for økt morbiditet og mortalitet, noe man jo også ser i bakgrunnsbefolkningen (2-4). Figur 1, gjengitt fra referanse 4, anslår risiko for faktorer som er kjent fra klinikken å kunne ha betydning for SARS-CoV-2 infeksjon, og sannsynligheten for utfallene sykehusinnleggelse («Hospitalization+»), intensivbehandling i sykehus («ICU+») og død («Death»). Det er ingen holdepunkt for at SARS-CoV-2infeksjon medfører økt risiko for IBD-residiv (2). Behandling for IBD-pasienter og SARS-CoV-2-smitte og -sykdom 5 ASA (Asacol, Balsalazide, Mesalasin, Pentasa) er alle trygge (1,4). Steroider gitt iv eller peroralt (prednison/ prednisiolon) bør reduseres og seponeres hvis mulig (1-5). Kortikosteroider gir iht Secure-data økt risiko for sykdom og død (2-4). Steroid behandling før eller i initialstadiet av en SARSCoV-2-infeksjon øker virusreplikasjon og sjanse for alvorligere sykdom. Kortikosteroidbehandling gir også nedsatt eliminasjon av SARS-CoV-2, og mer komplikasjoner hos overlevende. Thiopuriner (6-merkaptopurin, azatioprin) hemmer kroppens immunrespons på
GASTROSKOPET • 3/2020 1/2021
20
virusinfeksjoner. Hos alvorlig og kritiske syke IBD-pasienter med SARS-CoV-2 bør thiopuriner seponeres. Metotrexat synes ikke å representere den samme risiko som thiopuriner, og kan være tryggere alternativ ved kombinasjonsterapi med TNFalfa-hemmer-behandling (3,4). Biologiske legemidler ved IBD er TNFalfahemmere (adalimumab, infliximab, golimumab), ustekinumab og vedolizumab, og de anses for trygge (1-5). Det er ikke holdepunkter for økt risiko for SARS-CoV-2-infeksjon eller alvorligere sykdom hos IBD-pasienter som står på denne behandlingen. Tofacitinib (ikke registrert pr i dag for IBD-behandling) har hemmende effekt på den naturlige immunrespons ved virus infeksjoner, men om dette gir økt SARS-CoV-2infeksjonsrisiko er uavklart. Behandlingen bør stoppes ved SARS-CoV-2-sykdom (5). Der det er relativ indikasjon for å starte bio logisk behandling, må man vurdere oppstartstidspunkt og om det er forsvarlig å utsette IBD-behandling under SARS-CoV-2-pandemien før vaksinasjon er gjennomført. Kombinasjons behandling med thiopuriner eller metotrexat ved TNFalfa-hemmer-behandling bør man vurdere om kan unngås. Alternativet kan være å velge adalimumab monoterapi, vedolizumab eller ustekinumab monoterapi. Vaksinasjon av IBD-pasienter med SARS-Cov-2-vaksine IBD-pasienter synes ikke å ha dårligere antistoffrespons etter virale infeksjoner eller ved vaksinasjoner. Dette antas også å gjelde etter
