ORD FRA REDAKTØREN
MARTE BLIKSØEN , REDAKTØR MARTE@KIRURGEN.NO
KJÆRE KOLLEGA – GODT NYTT ÅR Først vil jeg takke Usman Saeed for fem år og 20 numre som redaktør for Kirurgen. Han har satt varig preg på bladet. Kun i det siste året mens jeg har vært redaksjonsmedlem, har Usman ledet innføringen av et helt nytt og moderne grafisk uttrykk og formalisert Kirurgens visjon: Vi ønsker å være en nasjonal plattform for kirurgi ved å inspirere til faglig kompetanseheving, bedre utdanning og opplæring av unge kirurger, samt øke interessen for kirurgisk forskning. Jeg overtar redaktørvervet med respekt og ærefrykt, men også med en tydelig retning, oppsummert av stikkordene fag, samarbeid og utdanning. Sammen skal vi fortsette reisen med å skape et faglig oppslagsverk tilpasset norske forhold. Et blad som inspirerer til nysgjerrighet og faglig utvikling, og til samarbeid på tvers av kirurgiske disipliner. Det er fagmiljøene som bidrar med spennende, nyttige og godt skrevne artikler til temadelen og akuttkirurgidelen. Artikler som ikke kun er interessante for eget fagmiljø, men som med sine forslag til utrednings- og behandlingsalgoritmer faktisk kan komme til nytte i vår kliniske hverdag. La oss inspirere hverandre til stadig å bli bedre, til økt interesse for forskning og faglig utvikling. La oss sammen skape innhold som gjør at hver eneste trykte utgave leses mer enn én gang, og at norske kirurger bokmerker nettsidene til Kirurgen. Derfor kaster jeg også ballen til dere: Gi oss tilbakemelding på hva du ønsker av Kirurgen ved å svare på spørreskjemaet i dette nummeret.
Under stikkordet fag er en åpen og datadrevet debatt helt sentralt. Hans Wasmuth ved St. Olavs Hospital og NTNU skriver om læringer ved innføringen av transanal total mesorektal eksisjon (TaTME) i Norge. Min vurdering er, at om vi zoomer langt, langt ut, representerer denne saken en verdifull læringsmulighet, helt uavhengig av den spesifikke TaTME-saken: Vi kirurger skal være nysgjerrige og innovative. Vi skal utfordre sannheter og utforske nye metoder, men fasiten må alltid være datadrevet, og rettesnoren alltid pasientens helseutfall. Likevel er vi kirurger også mennesker og, som mennesker, er vi ofre for «tenkningens feilbarlige maskineri» (1). Daniel Kahnemann og Amos Tverski transformerte vår forståelse av rasjonalitet og kognitive bias. Selv med de beste intensjoner, er mennesker ofre for bekreftelsesbias, hvor vi tenderer til å overvurdere bevis som støtter hypotesene våre, og undervurdere bevis som motstrider dem. Det første steget for å motvirke kognitive bias, er å erkjenne at de finnes, og at vi er ofre for dem, slik at vi kan nærme oss nye data på en mer objektiv måte. Min oppfordring til alle kirurger er å lese Kahnemanns «Tenke, fort og langsomt» (kanskje igjen?), eller i det minste se en oppsummering på YouTube, og møte 2020 med større bevissthet for våre egne kognitive bias. (1) Tidsskr Nor Legeforen 2013;133: 1742 doi: 10.4045/ tidsskr.13.0703
KIRURGEN 1-2020 I 5
