ÅRSMØTE 2021
32
Fredagssymposiet 2021 Tekst: Linn Bernklev
Det tradisjonelle lørdagssymposiet var i år flyttet til fredag ettermiddag, og ingen kunne skylde på en sen festmiddag kvelden før for manglende tilstedeværelse. Symposiet ble i år arrangert av Interessegruppen for endoskopi. Temaene omhandlet kolonpolypper og avansert intervensjonsendoskopi. Symposiet startet med en Kahoot presentert av leder for gruppa, Vemund Paulsen. Det var en morsom introduksjon til temaet, med flere utfordrende bilder av polypper. Det var mange raske og flinke deltagere, og det ble skarp konkurranse i toppen. Først ut var vi så heldige å få et foredrag av gjesteforeleser Yuichi Mori fra Japan, som holdt en fin gjennomgang om polyppklassifisering på den japanske måten, med særlig vekt på T1-cancere. Manglende evne til å skille mellom adenomer og T1-cancere fører til at en betydelig andel blir fjernet piecemeal, og dermed må videre til kirurgi. Evnen til endoskopisk histologisk klassifisering av polypper og tidlig cancer i Japan er imponerende, og vi må nok erkjenne at de fortsatt ligger flere hestehoder foran Europa når det gjelder dette. Deretter snakket Helge Evensen fra OUS Ullevål om «hvilke polypper bør fjernes, hvor og av hvem». Han la vekt på at man alltid skal tilstrebe endoskopisk reseksjon av benigne lesjoner, og at det er viktig å henvise videre til et kompetansesenter, dersom man ikke selv har kompetansen i sin avdeling, fremfor å sende pasienten til kirurgi. Ole Darre-Næss fra Bærum gjennomgikk aktuelle polyppektomiteknikker for både flate, bredbasete og stilkete polypper og dekket både kald slynge, varm slynge, EMR, piecemeal kald slynge og piecemeal EMR. Det var en fin oversikt over tilgjengelige teknikker og når man bør velge hva, samt en påminnelse om hvilke LST-polypper man bør være mest oppmerksom på med tanke på malignitet. Deretter fulgte Jens Aksel Nilsen, også fra Bærum, med et foredrag om undervanns-EMR (uEMR). Dette er en relativt ny teknikk for å fjerne polypper, som går ut på at man ikke setter submukosal injeksjon, men isteden installerer vann i lumen slik at submukosa blir tykkere, og polyppen flyter. Han viste til studier som viser at man signifikant kan øke R0-raten ved uEMR, og at man kan ta større lesjoner en bloc enn man kan ved tradisjonell EMR med løft. Dette er et tema vi nok kommer til å høre mye mer om fremover, og kan også lese mer om dette et annet sted i bladet. Gastrokirurg Christian Rushfeldt ved UNN Tromsø gjennomgikk endoskopisk fullveggsreseksjon – indikasjoner og teknikker. Fullveggsreseksjonen som ble presentert var ikke ved hjelp av utstyret vi kjenner som FTRD; men heller disseksjon gjennom alle muskellag ved bruk av ESD-utstyr. Indikasjonen for dette inngrepet kan være NET, GIST; residiv av adenom med
arrvev ned i submukosa, adenom med negativt løftetegn, tidlig rektumcancer hvor man ønsker å unngå stor kirurgi, samt tilfeldig påvist T1-cancer i et EMR/ESD-resektat med ufrie render. Til sist fortalte han at hans egen trend i det siste har gått mot å ikke lukke store defekter – dette går tilsynelatende fint, og man sparer operasjonstid. Lene Larsen fra Ullevål dekket så komplikasjonene til polyppektomi, altså blødninger og perforasjoner, og hvordan man skal håndtere disse. Det ble redegjort for hvordan man tar imot en postpolyppektomiblødning, tidspunkt for reskopi, og at man ofte kan gjøre dette utømt da det er en målrettet skopi til polypptomt. Ved perforasjoner erkjent per prosedyre, ble det redegjort for bruk av hemoklips, glidelåsteknikk av disse, OTSC-klips samt når man skal involvere kirurg. Det ble også lagt vekt på at det er viktig at den som utfører polyppektomien, også kan håndtere eventuelle komplikasjoner som kan oppstå. Gunnar Qvigstad fra St. Olav snakket så om EUS-veiledet terapi, drenasje og anastomoser. Bruk av endoskopisk ultralyd (EUS) og nye stenter (LAMS) har endret og dels revolusjonert behandlingen av flere tilstander. Han redegjorde for flere indikasjoner hvor disse kan tas i bruk. Sammenlignet med kirurgiske alternativer vil disse nye metodene ofte gi kortere prosedyretid, mindre risiko for komplikasjoner (dog fortsatt alvorlige), kortere liggetid samt mindre smerter og sykelighet postoperativt. Noen ganger vil anleggelse av en LAMS være bedre enn tradisjonell endoskopisk stenting, og det er verdt å tenke på at det finnes som et alternativ. Det er totalt sett et lite pasientvolum, og det er derfor viktig at denne kompetansen sentraliseres og at det bygges opp god kompetanse på universitetssykehusene. Til sist holdt Khanh Pham fra Haukeland et innlegg om ESD hvor står vi, hvor går vi? Pham fortalte om hans vei inn til ESD, som den første som prøvde seg på dette i Norge. Han gikk til slakteren og kjøpte magesekker av gris, fikk låne endoskopiutstyr av et firma, og gikk i gang og øvde. Etter hvert har han oppnådd kompetanse på ESD i både spiserør, magesekk og rektum. Han redegjorde for indikasjoner for ESD, og snakket om veien videre i Norge. Det er foreløpig ikke en utbredt prosedyre, men enkelte har gått i gang på de fleste universitetssykehus og det er viktig å tenke på at man kan henvise pasienter dersom indikasjon. Årets symposium var meget godt forberedt og eksemplarisk gjennomført. Det var høyt læringsutbytte, samt spennende å høre litt om hva som rører seg på forskjellige steder i Norge.
NGF-nytt 1 • 2021
NGF-nytt_1_2021.indd 32
25.03.2021 15:31
