NYTT FRA FAGMILJØENE
42
Erfaring etter ett år: IBD og SARS-CoV-2 pandemi – behandling og vaksinasjon Bjørn Moum. Professor overlege Gastromedisinsk avdeling. Oslo universitetssykehus Ullevål. bjorn.moum@medisin.uio.no
Det er snart ett år siden SARS-CoV-2 pandemien startet i Norge. Mye ble som forventet, men det har preget oss mer enn vi nok hadde forutsett. Våre IBD-pasienter (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) har fått merke dette i den daglige behandlingen og oppfølgingen. Det har også resultert i usikkerhet hos oss behandlere rundt risiko og konsekvenser av behandlingen vi tilbyr. Pasientene behandles med immundempende medikamenter som gjør dem mer utsatt for infeksjoner. Steroider og immunmodulatorer er spesielt bekymringsfullt mtp økt risiko for virusinfeksjoner. Mange pasienter spør om de er i risikogruppen for SARS-CoV-2-infeksjon og sykdom, om behandlingen øker risiko og nå sist om de bør la seg vaksinere.
IBD generelt
IBD-pasienter generelt synes ikke å ha økt risiko for å infiseres av SARS-CoV-2. Internasjonale kliniske erfaringer i løpet av fjoråret tilsier imidlertid at kombinasjonsbehandling og tiopuriner ved IBD kan øke risiko for alvorlig SARS-CoV-2 infeksjon (1,2). Komorbiditet og alder er en signifikant faktor for økt morbiditet og mortalitet, noe man jo også ser i bakgrunnsbefolkningen (2-4). I en nylig publikasjon (4) er det laget en modell for å beregne risiko for utfall av sykdom ved SARS-CoV-2 infeksjon for enkeltindivider med IBD, som har svært god presisjon for sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død (AUC hhv 0.79, 0.88 og 0.94). En kalkulator for individuell risikovurdering er fritt tilgjengelig på https://covidibd.org/covid-19-risk-calculator/. Det er ingen holdepunkter for at SARS-CoV-2 infeksjon medfører økt risiko for IBD-residiv (2).
Behandling for IBD-pasienter og SARS-CoV-2
5 ASA (Asacol, Balsalazide, Mesalasin, Pentasa) er alle trygge (1,4). Steroider gitt iv eller peroralt (prednison/prednisolon) bør reduseres og seponeres hvis mulig (1-5). Kortikosteroider gir iht Secure-data økt risiko for sykdom og død (2-4). Selv om steroider brukes i behandling av alvorlig SARS-CoV-2 lungesykdom i hensikt å dempe cytokinstormen, gir steroidbehandling før eller i initialstadiet av en SARS-CoV-2 infeksjon økt virusreplikasjon og dermed økt sjanse for alvorligere sykdom. Kortikosteroidbehandling gir også nedsatt eliminasjon av SARS-CoV-2 og mer komplikasjoner hos overlevende.
Tiopuriner (6-merkaptopurin, azatioprin) hemmer kroppens immunrespons på virusinfeksjoner. Tiopurinene tar måneder å eliminere. Det vil derfor ikke hjelpe å stoppe disse på kort sikt, men behandlingsdosen vil være avgjørende. Forsiktighet med azatioprinbehandling for mange IBD-pasienter, både ut fra ECCO anbefalinger (6) og pga SARS-CoV-2 pandemien (5) er på sin plass. Hos alvorlig og kritiske syke IBD-pasienter er risikoen for bivirkninger og medikamentelle interaksjoner på tiopuriner kritisk, og bør vurderes seponert. Metotreksat synes derimot ikke representere den samme risikoen som tiopuriner, og kan være et tryggere alternativ ved kombinasjonsterapi med TNF-alfa-hemmer behandling (3,4). Biologiske legemidler ved IBD er TNF-alfa-hemmere (adalimumab, infliksimab, golimumab), ustekinumab og vedolizumab og de anses trygge (1-5). Det er ikke holdepunkter for økt SARS-CoV-2 infeksjon eller sykdom hos pasienter som står på denne behandlingen. Kliniske observasjonsdata (1-4) tyder på at TNF-alfa-hemmere kan ha en gunstig effekt på SARSCoV-2 sykdom. Forøvrig forblir effekten av biologika i kroppen, oftest i flere måneder etter seponering. Tofacitinib (ikke registrert for IBD i Norge) har, lik tiopuriner, en hemmende effekt på den naturlige immunresponsen ved virusinfeksjoner. Men om dette gir økt SARS-CoV-2 infeksjonsrisiko er uavklart. Behandlingen bør imidlertid stoppes ved SARS-CoV-2 sykdom (5). Sammendrag av RAND-avstemming vedrørende behandling av IBD pr april 2020 fra IOIBD spesialistgruppen er gjengitt i figur 1 (5).
NGF-nytt 1 • 2021
NGF-nytt_1_2021.indd 42
25.03.2021 15:31
