gitt.
Voket av ngen n og es på tt og minst skal gler: kerte. mens aksiil regesår, virke f.eks. er av esyn/ SCR). miske (lave masØkt inasgi at r oral d gir . Det vært Oral dem, eusi, pelse, gtidsdom). opati, Giftot lys efuslkår:
55
PAULS HJØRNE
Del 1
Haakon Sæthre
Psykiater, nevrolog og “ansvarlig for høyborg for jøssinger” på Ullevål
Tekst og foto: Paul Linnestad, museumsvokter Ullevål museum
Motstandsmannen
Bilde 1. Minneplaten, oppsatt ved portalen på tårnbygget på Ullevål
En minneplate, oppsatt ved portalen på tårnbygget på Ullevål (bilde 1), opplyser at to ansatte ved Ullevål sykehus, Eugen Grønholdt (1909-1943) og Haakon Sæthre (1891-1945), ga sitt liv for fedrelandet 1940-45. Eugen Grønholdt, lagsjef i Milorg D13 Oslo, ble i 1943 dømt til døden for skipssabotasje og våpenbruk. Det gjaldt skipssabotasje på Oslo havn i april 1943, kalt operasjon “Mardonius”, ledet av Max Manus. Den omfattet en vellykket gjennomført senkning av skip ved og utenfor Grønliakaia, samt et mislykket forsøk på senkning av skip til kai ved Akers mekaniske verksted. Manus’ beretning om aksjonen er meget spennende lesing, som jeg husker fra min ungdom. Han omtaler noen sentrale aktører, men Eugen Grønholdt er ikke spesifikt nevnt (1). Imidlertid ble en av de aktørene som omtales i boka, Sigurd Jacobsen, henrettet sammen med Grønholdt i Trandumskogen 14. oktober 1943 (2) (bilde 2). De ble funnet i dødsskogen på Trandum og ble bisatt med sine kamerater 21. juli 1945. Grønholdt var vikararbeider i gartneriet på Ullevål og ble arrestert av Gestapo på arbeidsplassen 31. august. Sykehusrådmann Klaveness skriver: “Han hørte til den gruppe av unge, kjekke nordmenn som besjelet av fedrelandskjærlighet, ofret alt i kampen mot undertrykkelsen” (3). Statspolitisjef Karl Marthinsen ble likvidert av Hjemmefronten da han om morgenen 8. februar 1945 ble skutt, idet bilen hans kjørte på Blindernveien forbi universitetet (bilde 3 og 4). Dagen etter attentatet ble til sammen 29 personer dømt til døden av en tysk standrett, som ble satt på Victoria terrasse og ledet av dommer Hans Latza. Alle de dømte ble henrettet samme dag. 25 av dem satt allerede i tysk fengsel i Norge med dødsdom. De gjenværende 4, herunder Haakon Sæthre, ble arrestert som en ren hevnaksjon samme dag som Marthinsen ble skutt. Reichskommissar Terboven forlangte raske represalier med standrett og dødsdommer, og han krevde at «intellektuelle trådtrekkere», som man mente sto bak sabotasje og motstand mot de tyske okkupantene, også skulle tas ut som gisler. De fire
NGF-nytt_1_2021.indd 55
25.03.2021 15:31
