Innhold Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Introduksjon. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er digitale forskningsmetoder?...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er digitale metoder viktige i samfunnsvitenskapelig forskning?. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomgående temaer.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvantitative og kvalitative digitale forskningsmetoder.. . . . . . . . . . Datakvalitet i digital forskning...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leseguide og bokas innhold............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjonsoppgaver. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Internett og sosiale medier som sekundærdata.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datatyper. . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å velge riktig digital plattform for datainnsamling.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalg og utvalgsstrategier for digitale sekundærdata.. . . . . . . . . . . . . . . . En responsiv forskerrolle. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planlegging og gjennomføring............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Internett og sosiale medier som primærdata.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon. . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitale intervju og nettbaserte spørreskjema.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital historiefortelling, digital etnografi og digital observasjon.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
11 11 14 16 16 18 19 21
22 24 28 30 32 33 35
37 38 39 41
7
innhold
Smarttelefon som forskningsverktøy. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel fra idrettsforskning............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En deltakende og aktiv forskerrolle.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodologiske utfordringer med å bruke digitale plattformer til å generere forskningsdata......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Bruk av sosiale medier i rekruttering av deltakere til forskningsprosjekter.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningstrøtthet – et økende problem. . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frafall fra forskningsprosjekter................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsrekruttering – fra telefonregistre til sosiale medier. . . . . . . . Ulike fremgangsmåter for rekruttering........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trekk ved internett som påvirker utvalg og rekrutteringsprosess.. . . Kjapt og billig? Fordeler med bruk av sosiale medier i forskningsrekruttering......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodologiske utfordringer i bruk av sosiale medier til rekruttering. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Populasjon på ville veier – et eksempel fra kvantitativ idrettsforskning.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Snevre syn? Kvalitative snøball-strategier på sosiale medier.. . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Stordata og åpne data i forskning............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stordata: Hva er det egentlig?.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan påvirker stordata oss, og hvordan bidrar vi til stordata?.. . De fem V-er: Sentrale kjennetegn ved stordata. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan genereres stordata?..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Direkte datainnsamling. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Automatisk datainnsamling................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frivillig dataproduksjon....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stordata i samfunnsvitenskap.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datakvalitet i stordata............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpne data. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er fordelene med åpne data?.. ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når bør forskningsdata ikke være åpent tilgjengelig for alle?. . . . . . . . . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
43 43 46 47 49
51 51 54 57 58 60 62 63 66 69 70
72 72 74 76 79 79 80 81 82 84 85 86 87 88
innhold
6 Visuelle data, digital etnografi og digital historiefortelling.. . . . . . . Visuelle data på sosiale medier........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse av visuelle data på sosiale medier............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital etnografi.. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital historiefortelling..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Digitale intervju.. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er digitale intervju?. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tekstlig, verbalt, synkront eller asynkront? Om å velge digital intervjuform........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planlegging og gjennomføring av digitale intervju.. ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 1: Formål og valg av metode. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 2: Valg av kvalitativ intervjuform. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 3: Valg av digital intervjuform................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 4: Intervjuguide, utvalg og rammer for datainnsamling. . . . Fase 5: Etiske overveielser............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 6: Rekruttering av informanter............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 7: Datainnsamling................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fase 8: Etterarbeid og analyse...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Forskningsetiske utfordringer ved digitale metoder.. . . . . . . . . . . . . . . . Generelle forskningsetiske prinsipper i samfunnsvitenskap.. . . . . . . . . Sårbare grupper i forskning.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håndtering av personopplysninger................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsetikk når vi forsker på og med internett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skillet mellom offentlig og privat på nett.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hensynet til barn og andre svakstilte grupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvaret for å informere og innhente samtykke når vi forsker digitalt................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvaret for konfidensialitet og anonymitet..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deling av data, åpne data og stordata. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
90 91 95 103 105 108
110 111 114 118 118 119 121 123 125 127 129 131 131
134 135 136 137 138 139 140 141 142 143
9
innhold
Etiske utfordringer med stordata i forskning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anonymisering og re-identifisering....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike data, ulike kilder og ulike bruksområder.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsetiske dilemma med rekruttering av deltakere via sosiale medier.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informert samtykke.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når deltakerne ønsker å trekke seg....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og refleksjonsoppgave.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
144 145 146 148 149 152 154
Referanser. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Stikkord. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
10
1
Introduksjon I dette kapittelet redegjør vi for hva digitale forskningsmetoder er og hvorfor de er viktige for samfunnsvitenskapelig forskning. Kapittelet gir også en kort innledning til skillet mellom kvalitative og kvantitative digitale forskningsmetoder. I forlengelsen av dette legger vi frem noen refleksjoner om datakvalitet, reliabilitet og validitet i digitale forskningsmetoder. Avslutningsvis presenterer vi en leserguide for boka.
Hva er digitale forskningsmetoder? Samfunnsforskerne Savage og Burrows (2007, 2014) hevder at digitale plattformer har endret selve forskningens fundament for alltid når det gjelder metoder for innsamling av samfunnsvitenskapelige data. De synes til og med å se starten på en kommende krise i tradisjonelle empiriske metoder i samfunnsvitenskapen. (Savage & Burrows, 2007, s. 886). Selv om ikke alle vil være enige i et så dramatisk perspektiv, er det ingen tvil om at digitalisering har skapt enorme muligheter – og tilsvarende utfordringer – for samfunnsvitenskapelig forskning. Det er akkurat disse mulighetene og utfordringene denne boka handler om.
11
Kapittel 1
Digitale forskningsmetoder omfatter alle stadier i en forskningsprosess. Det er vanlig å beskrive forskningsplanen, det vi kaller forskningsdesignet, ut fra følgende hovedpunkter: samfunnsproblem og aktualisering av forskningstema; forskningsspørsmål og formål; forskningsstrategier; vitenskapsteoretiske paradigmer; analytiske begreper; teorier; hypoteser og modeller; typer av data og datakilder; datainnsamling og analyse (Blaikie & Priest, 2019). Digitale metoder vil være relevante på alle disse stadiene, fra problemformulering til måten vi formidler forskningsresultater på. Gjennom bokas åtte kapitler vil vi belyse noen av mulighetene og utfordringene digitale metoder gir på de ulike stadiene i forskningsprosessen. Digitale verktøy er jo på ingen måte noe nytt i samfunnsvitenskapelig forskning. Vi benytter statistikkprogrammer for å gjøre analyser av kvantitative data, og det er relativt vanlig å bruke analyseprogrammer til koding og kategorisering av kvalitative data (programmer som for eksempel NVivo1 og MAXQDA2). I tillegg til digitale verktøy i form av kvantitative og kvalitative analyseprogrammer, tenker mange forskere på digitale plattformer som et redskap for en av tre ting: 1 En kilde til innhold som kan analyseres som data i et forskningsprosjekt. Gode eksempler på dette er bacheloroppgaver, masteroppgaver og vitenskapelige studier som baserer seg på analyse av diskusjonsforum på internett eller innhold fra sosiale medier. 2 Et verktøy for å rekruttere personer som forskningsdeltakere til prosjekter med tradisjonelle samfunnsvitenskapelige metoder, som når forskere deler lenker til kvantitative spørreskjema på sosiale medier eller når studenter legger ut innlegg på sosiale medier for å rekruttere informanter til kvalitative intervju. 1 2
12
Les mer om NVivo her: https://www.qsrinternational.com/ nvivo-qualitative-data-analysis-software/home Les mer om MAXQDA her: https://www.maxqda.com
introduksjon
3 Et verktøy for forskningsformidling som når ut til mange ulike grupper av mennesker, for eksempel når forskere deltar som gjester i podkaster eller når de deler artikler og forskningsfunn på personlige nettsider og i sosiale medier. I denne boka tar vi temaet digitale verktøy litt videre, og retter søkelyset mot internettbaserte digitale forskningsmetoder. Med dette mener vi (a) metoder som inkluderer bruk av digitale plattformer og verktøy for å skape og samle inn forskningsdata, eller (b) metoder som innebærer studier av innhold på digitale plattformer. I boka skiller vi mellom forskningsmetoder hvor digitalt innhold på internett og sosiale medier brukes som sekundærdata (forskning på tekst, bilder og video som ikke er produsert for forskningsformål) og forskningsmetoder hvor digitale verktøy, internett og sosiale medier brukes til å skape primærdata (eksempelvis rekruttering av respondenter til spørreskjema via Facebook, virtuell etnografi, nettbaserte intervju og ulike typer av stordata). Vi oppsummerer noen kjennetegn ved disse hovedtypene for digitale forskningsmetoder i figur 1.1. Med dette utgangspunktet presenterer vi ulike fremgangsmåter og datatyper, og redegjør for hvordan disse kan inngå i et større digitalt forskningsdesign. I tillegg beskriver vi noen viktige drøftinger av utfordringer ved å forske med og på internett og sosiale medier, som for eksempel: Hvordan kan vi vurdere og sikre dataenes kvalitet? Og hvordan kan vi ivareta viktige forskningsetiske prinsipper? Vår hensikt med denne boka er ikke å fremheve at internett baserte digitale forskningsmetoder alltid er metodisk radikalt annerledes fra tradisjonelle samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder,3 men at det å forske på digitalt innhold, eller å benytte internett3
Ta det kvalitative forskningsintervjuet som eksempel. Intervjuets egenart er jo den samme om man gjennomfører det ansikt til ansikt eller om man benytter digitale kommunikasjonsplattformer som FaceTime, Snapchat eller Skype. Det er likevel en forskjell på å gjennomføre et intervju fysisk og å gjennomføre det digitalt. Vi utdyper dette i kapittel 7.
13
Kapittel 1
Internett og sosiale medier som primærdata
Internett og sosiale medier som sekundærdata
Å forske med internett og sosiale medier som verktøy
Å forske på innhold på internett og sosiale medier
Forskeren produserer data ved hjelp av digitale verktøy
Forskeren analyserer innhold som allerede finnes på internett og sosiale medier
Eksempler: – Stordata – Digital historiefortelling – Digitale intervju
Eksempler: – Kvantitativ/Kvalitativ innholdsanalyse av sosiale medier – Analyse av diskusjonsforum på nett
Figur 1.1 To hovedtyper av digitale forskningsmetoder
baserte digitale verktøy til å produsere forskningsdata, medfører noen nye metodiske og forskningsetiske muligheter og utfordringer som man med fordel kan reflektere over når man planlegger et forskningsprosjekt.
Hvorfor er digitale metoder viktige i samfunnsvitenskapelig forskning? Etter en beskrivelse av digitale forskningsmetoder er et naturlig neste steg å redegjøre for hvorfor de er relevante for samfunnsvitenskapelig forskning: Det digitale utgjør en viktig del av det sosiale liv i dag. De aller fleste sosiale fellesskap, aktuelle hendelser og aspekter ved
14
introduksjon
organisasjons- og arbeidsliv kan sies å ha en digital komponent. Man kan derfor argumentere for at å studere omtrent hvilket som helst sosialt fenomen uten å inkludere aktiviteter og innhold på digitale plattformer vil kunne ende i en relativt ufullstendig analyse. Som forskere og forelesere erfarer vi at studenter og kolleger i økende grad benytter digitale metoder i forsknings- og studentarbeider. De gjennomfører nettbaserte spørreskjemaundersøkelser hvor forskningsdeltakere rekrutteres gjennom Facebook og andre sosiale medier, de intervjuer over Skype, FaceTime og e-post, eller gjennomfører deltakende observasjon i dataspill, nettfora og andre digitale felt. Samtidig observerer vi at det er mange studenter som ikke er oppmerksomme nok på de metodiske mulighetene – og fallgruvene – som kommer med å gjennomføre slike digitale forskningsdesign. Noe av årsaken til det er at det finnes få lærebøker som behandler digitale metoder i sin helhet. Det finnes mange samfunnsvitenskapelige metodebøker som tar opp noe om digitale verktøy, men ofte er det som ett delkapittel i en bok som omhandler mer tradisjonelle samfunnsvitenskapelige metoder. Særlig gjelder dette norskspråklig samfunnsvitenskapelig metodelitteratur. Den engelske metodelitteraturen om digitale forskningsdesign er rikholdig, men mange bøker er nokså spesialiserte. Det er for eksempel ikke noe problem å finne en bok på engelsk om innovasjoner i digitale metoder (Halfpenny & Procter, 2015), om digitale kvalitative intervju (se f.eks. Salmons, 2015) eller om nettbaserte kvalitative metoder (se f.eks. Paulus & Lester, 2021; Salmons, 2016; Whiting & Pritchard, 2021). Det at mange av de engelskspråklige metodebøkene omhandler en spesifikk digital metode eller et konkret samfunnsvitenskapelig fagfelt, er jo i og for seg en fordel dersom man har en klar formening om hvilken digital forskningsmetode som vil være mest hensiktsmessig for forskningsspørsmålet man søker å belyse, eller hvis man har et godt metodisk fundament innenfor sitt fagfelt fra før. Da vil man kanskje kunne finne en bok på engelsk som går i dybden på
15
Kapittel 1
akkurat det metodiske teamet man er interessert i. Dersom man derimot ikke har erfaring med digitale forskningsmetoder fra før, og kanskje heller ikke er helt klar over alle valgmulighetene man har både med å forske på eller med internett og sosiale medier, så kan den engelske metodelitteraturen oppleves som for avansert eller spesialisert. Mange studenter og forskere opplever nok derfor at de mangler ressurser for metodiske drøftinger av de digitale sidene ved et forskningsprosjekt eller en studentoppgave. Målet med denne boka er å gi studenter og forskere en introduksjon til noen ulike digitale forskningsmetoder med tilhørende styrker og utfordringer. Et viktig perspektiv i boka er de særskilte etiske dilemmaene det medfører å gjennomføre forskning via internett og de metodiske implikasjonene sosiale medier kan ha for forskningsprosessen. Vi ønsker også å inspirere studenter og forskere til å utvikle egne digitale forskningsdesign gjennom å gi innsikt i noen av de digitale metodene som er tilgjengelige for samfunnsforskere i dag.
Gjennomgående temaer Det er to temaer som går igjen i flere av kapitlene i boka: kvantitative og kvalitative digitale forskningsmetoder og datakvalitet i digital forskning.
Kvantitative og kvalitative digitale forskningsmetoder Det er vanlig å skille mellom kvantitative og kvalitative metodiske tilnærminger i samfunnsvitenskap, selv om det også etter hvert er flere som påpeker at innsamling av kvalitative data kan ha en nokså kvantitativ logikk, og spørreskjemaer kan fremstå som nokså utforskende og kvalitative i sin karakter (Blaikie & Priest, 2019; Bukve, 2018). Likevel er det noen hovedforskjeller hvis vi betrakter disse
16
introduksjon
to metodiske retningene på nært hold: Johannessen et al. (2016) definerer kvantitativ metode som å telle opp fenomener og kartlegge utbredelse av et fenomen, mens vi ved bruk av kvalitativ metode er mer opptatt av å utforske kvaliteter eller særtrekk ved det fenomenet vi studerer (Johannessen et al., 2016, s. 2). Dette er jo en ganske kort og forenklet beskrivelse av forskjellen mellom kvantitative og kvalitative samfunnsvitenskapelige metoder, men likevel presis. I denne boka har vi ikke egne seksjoner som behandler henholdsvis kvantitative og kvalitative tilnærminger, slik det er vanlig i mange innføringsbøker i samfunnsvitenskapelig metode. Hovedårsaken til det er at digitale forskningsmetoder reiser litt ulike typer utfordringer til de to metodiske tilnærmingene, samtidig som utfordringene også kan gå litt på tvers. Når det gjelder kvantitative metoder er vår vurdering at valget mellom å samle inn spørreskjemadata via post, e-post eller Facebook ikke skaper noen store forskjeller i dataanalyseprosessen av et forskningsprosjekt. Spørreskjemaet er jo det samme enten det sendes ut via det ene eller andre mediet. Derimot er tradisjonelle og internettbaserte digitale kvantitative metoder desto mer forskjellige når det gjelder utvalg av forskningsdeltakere og ikke minst hvordan vi kan få kontroll over utvalget vi søker å undersøke. Vi kan si at digitale forskningsmetoder tematiserer to viktige områder som er særlig relevant for kvantitative metoder: For det første hvordan man kan benytte sosiale medier og andre digitale plattformer til rekruttering av forskningsdeltakere, og for det andre hvordan stordata (big data) har endret – eller kommer til å endre – måten vi tenker om kvantitative data om samfunn og det sosiale livet. De metodiske mulighetene og utfordringene virker å være større når det gjelder kvalitativ digital forskning. Selv om det også her er eksempler på metodiske fremgangsmåter som ikke er spesielt analytisk forskjellige enten de gjennomføres «analogt» eller digitalt, noe dokumentanalyse er et godt eksempel på. Innholdet i dokumentet er jo det samme om forskeren har fått tilgang på et fysisk eksemplar eller
17
Kapittel 1
en pdf-fil digitalt. Men det er også mange eksempler på nye metoder som er muliggjort av digitale verktøy, som for eksempel digital etnografi eller digital historiefortelling. Digital etnografi, for eksempel, skiller seg så mye fra tradisjonell etnografi at enkelte argumenterer for at det ikke kan kalles etnografi i det hele tatt (Pink et al., 2016). Dette er noe av grunnen til at det er en liten overvekt av kapitler om kvalitative digitale forskningsmetoder i denne boka. Det vil si, kapitlene som omhandler kvalitative digitale metoder er litt lengre og kanskje litt mer omfattende enn kapitlene om kvantitative digitale metoder. Siden vi her ikke er opptatt av å skille skarpt mellom kvantitative og kvalitative metoder, har vi også valgt å bruke betegnelsen «forskningsdeltaker» om personer som deltar med informasjon i forskning, i stedet for «respondent» og «informant» som er vanlig å benytte i forbindelse med henholdsvis kvantitative og kvalitative innsamlingsmetoder.4 Det er viktig å være oppmerksom på at vi med «forskningsdeltaker» ikke mener deltakerstyrt eller deltakerorientert forskning, som er en egen metodisk retning (Askheim et al., 2019). Med forskningsdeltaker mener vi simpelthen de som sier ja til å delta i student- eller forskningsprosjekt, uavhengig av om dataene som samles inn er kvantitative eller kvalitative.
Datakvalitet i digital forskning Vi som har jobbet som forskere i en del år vil si oss enig med Foster et al. (2016) i at de fleste data – digitalt eller manuelt innsamlet – kan være både bråkete, inkonsekvente og av og til mangle informasjon eller verdier, relativt uavhengig av kilde. Så om selve datainnsamlingen ved hjelp av digitale plattformer kan være lettvint og billig, kan kostnadene ved å sikre at dataene har høy kvalitet være betydelige.
4
18
Betegnelsen «forskningsdeltaker» benyttes også av de nasjonale forskningsetiske komiteer i samfunnsvitenskap (se NESH-dokumentene i referanselista).
introduksjon
Datakvaliteten kan karakteriseres på flere måter. I kvantitativ forskning bruker vi ofte begrepene validitet og reliabilitet for å vurdere forskningens kvalitet. Mens reliabilitet handler om hvor pålitelig selve datainnsamlingen har vært (registrering, fullstendige verdier og så videre), så handler validitet om en mer helhetlig vurdering av hvor troverdige eller relevante dataene er. Innenfor kvalitativ forskning bruker vi gjerne litt andre begreper for vurdering av kvalitet: Johannessen et al. (2016, s. 229) skiller mellom pålitelighet, troverdighet, overførbarhet og bekreftbarhet som kriterier for å vurdere kvalitative prosjekter. På tross av at det benyttes ulike begreper, handler det overordnet sett om det samme: • Er data samlet inn på en troverdig måte, etter de regler og kvalitetsstandarder som gjelder innenfor forskning? • Er det mulig å trekke gyldige konklusjoner fra analysene av data og funnene i undersøkelsen? • Er funnene fra undersøkelsen mulig å overføre til andre kontekster (er sosiale praksiser overførbare i tid og rom)? Når bokas tema er digitale forskningsmetoder, ligger det i kortene at vårt utgangspunkt når det gjelder datakvalitet vil være knyttet til og avgrenset av de temaene som tas opp i hvert av kapitlene. For eksempel vil kvaliteten i stordata reise andre spørsmål enn kvaliteten på kvalitative digitale intervjuer. Vi vil derfor komme tilbake til spørsmål om datakvalitet i hvert av kapitlene.
Leseguide og bokas innhold Boka er ikke ment som en «oppskriftsbok» for digitale forskningsmetoder. Med det mener vi at vi ikke gjennomgår grundig og møysommelig, steg for steg, hvordan man kan analysere stordata eller gjennomføre digital etnografi. De fleste av disse metodene er for komplekse til at det er hensiktsmessig å forsøke å lage en enkelt oppskrift
19
Kapittel 1
for hver metode, i alle fall oppsummert i et kort kapittel. Det er nok en grunn til at det allerede er skrevet mange spesialiserte metodebøker om enkelte digitale metoder på engelsk. Det gir rom for å gå i dybden i en enkelt digital metode på en annen måte enn hva vi har til hensikt å gjøre her. En del grunnleggende metodebegreper benyttes uten at vi definerer dem i detalj. Derfor kan det tenkes at boka passer best for studenter som allerede har hatt litt innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Noen steder har vi gitt referanse til innføringslitteratur eller annen metodelitteratur som utdyper metodebegrepene på en måte vi ikke har plass og anledning til her. Et sentralt mål for oss er å inspirere studenter og forskere til å våge å velge en litt utradisjonell og ny metodisk vinkling på sine forskningsdesign når de skal skrive semesteroppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger eller andre forskningsarbeider. Derfor gir vi mange eksempler på hvordan samfunnsvitenskapelige forskere har benyttet de ulike digitale forskningsmetodene i sine prosjekter. Dette er et gjentakende grep i kapitlene våre, og vi håper at dette skaper begeistring for mulighetene som ligger i samfunnsvitenskapelige digitale forskningsmetoder. Mange av eksemplene fra forskning som vi presenterer i denne boka kommer fra idrettsvitenskap og velferdssosiologi. Den enkle forklaringen på dette er at det er disse fagbakgrunnene og forskningsinteressene vi som forfattere representerer. Som leser kan man nok oppleve at det er stor bredde i eksemplene vi gir, men vi har valgt eksempler fra forskningsprosjekter med digitale metoder som vi mener er overførbare til et bredt spekter av samfunnsvitenskapelige disipliner – for eksempel sosiologi, statsvitenskap, sosialfag og idrettsfag. Boka er organisert i åtte tematiske kapitler. Dette første kapittelet har gitt en introduksjon til digitale forskningsmetoder i samfunnsvitenskap. Kapittel 2 handler om forskning som benytter innhold fra internett og sosiale medier som forskningsdata. Boka fortsetter med kapittel 3, der søkelyset rettes mot forskningsdesign hvor
20
introduksjon
digitale verktøy benyttes for å produsere forskningsdata. Kapittel 4 gjennomgår metodiske muligheter og utfordringer med å rekruttere forskningsdeltakere gjennom sosiale medier. Kapittel 5–7 gir introduksjoner til ulike digitale metoder. Kapittel 5 gir en innføring i stordata i samfunnsvitenskapelig forskning. Dette kapittelet tar også opp noen metodiske dilemma knyttet til åpne forskningsdata i samfunnsvitenskap. Kapittel 6 redegjør for noen ulike tilnærminger til visuelle metoder på digitale plattformer, inkludert digital historiefortelling og digital etnografi. Kapittel 7 handler om gjennomføring og planlegging av digitale kvalitative intervju. Bokas siste kapittel (kap. 8) tar opp forskningsetiske perspektiver på digitale forskningsmetoder. Hvert kapittel avsluttes med en kort oppsummering og 1–2 refleksjonsoppgaver knyttet til kapittelets tema. Refleksjonsoppgavene er ment som et hjelpemiddel for studenter som vil fordype seg i temaet for hvert kapittel, og kan for eksempel brukes som utgangspunkt for diskusjoner i en kollokviegruppe. Bokas første refleksjonsoppgaver kommer her.
Refleksjonsoppgaver Refleksjonsoppgave 1.1 Digitale forskningsmetoders relevans Hvordan kan digitale forskningsmetoder bidra til nye kunnskap innenfor ditt forskningsfelt? Gi eksempler på fenomener som kan bli bedre belyst gjennom digitale forskningsmetoder på ditt fagfelt. Refleksjonsoppgave 1.2 Digitale forskningsmetoder på ditt felt Kjenner du til forskningsprosjekter som har benyttet digitale forskningsmetoder på ditt fagfelt? Hvilke digitale forskningsmetoder benyttet forskerne i studien? Hva handlet studien om og hva var hovedfunnene? Gi en oppsummering av studien.
21
