Hva betyr «å tolke»?

FØR DU LESER

Hva tror du diktet «Piano» handler om?

PIANO

Jeg skjønte ikke vitsen med de svarte dagene ikke før jeg forsøkte å spille på dem det klinger annerledes når jeg får inn noen hvite innimellom

Fra 50-kubikks hjerte av Trygve Skaug, 2015.

Å tolke betyr å forstå eller å gi mening til noe. Vi tolker hele tiden, for eksempel når vi prøver å forstå et ansiktsuttrykk eller andres kroppsspråk, sangtekster, bilder og symboler. I norskfaget jobber vi med å gi mening til og forstå tekster og uttrykke denne forståelsen skriftlig eller muntlig. Nedenfor kan du lese om tolkning som en egen skriftlig sjanger. Når du skal skrive en tolkning av en novelle eller et dikt, skal du skrive om forståelsen din av teksten.

I tillegg til å skrive om hvordan du forstår en tekst, må du begrunne denne forståelsen. Hva gjør at du forstår teksten på nettopp denne måten?

Denne delen av kapittelet handler mest om tolkning av skjønnlitteratur. På side 48 kan du lese om tolkning av saktekster. Men merk deg at mye av det som står her, for eksempel om hvordan du kan skrive om språklige virkemidler, også gjelder ved analyse og tolkning av saktekster.

Det finnes flere mulige tolkninger

Det finnes ingen fasit på hva som er den riktige tolkningen av en tekst. Bruk derfor formuleringer som: «Dette kan tolkes som at …», «Jeg forstår gjentakelsen av dette ordet som at …», «Kanskje betyr dette at …» og liknende. Som oftest kan en tekst forstås på flere måter, og ikke nok med det! Særlig

O G DE L

Bruk tre–fire minutter på å skrive noen setninger om hvordan du tolker bildet All we ever wanted fra 2017 av Shaun Tan. Foreslå flere tolkninger hvis du klarer det. NB! Her finnes ingen fasit. Sammenlikn deretter tolkningen(e) din(e) med andres tolkninger. Diskuter hvordan dere kom fram til tolkningene deres. i dikt finner vi ord og formuleringer som kan ha flere betydninger samtidig. I diktet «Stans ditt spill!» (1903) av Sigbjørn Obstfelder (side 62) kan ordet «spill» tolkes både som musikk (som i å «spille» et instrument), som «spill» i overført betydning om å ta makten over, bruke og styre andre mennesker (som brikker i et brettspill), eller i betydningen «skuespill». Du trenger med andre ord ikke å velge én bestemt tolkning og bestemme deg for den. Du kan foreslå flere tolkninger og trenger ikke å være redd for at én tolkning utelukker en annen. Bruk formuleringer som «Dette kan også tolkes som at …», «En annen måte å tolke kontrasten på er at …». Du finner en eksempeltekst med tolkning av hele «Stans ditt spill!» på side 69.

Viktig! At tolkningen av en tekst ikke har noen fasit, betyr ikke at du kan dikte fram en hvilken som helst tolkning. Du må begrunne tolkningen logisk med utgangspunkt i teksten du tolker.

Å begrunne en tolkning

I tillegg til å tolke må du begrunne og argumentere tolkningen din. Begrunnelsen bør inneholde en analyse av teksten. Å analysere en tekst går ut på å undersøke virkemidler og delene teksten er satt sammen av. I så stor grad som mulig bruker du analysen til å begrunne tolkningen. Se eksempler på de neste sidene.

Tretrinnsmetoden

Når du skal skrive om et virkemiddel eller om en enkeltdel i teksten, er det lurt å tenke at du skal gjøre det i tre trinn. Du kan, men må ikke gjøre det i denne rekkefølgen:

1 Presenter en påstand om teksten.

2 Gi eksempler som underbygger påstanden. Eksemplene kan veksle mellom sitat og parafrase.

3 Forklar hvordan virkemidlene og eksemplene påvirker forståelsen og tolkningen av teksten.

Disse tre trinnene kan du bruke i tolkning av både skjønnlitteratur og av saktekster. Herfra og videre kaller vi det tretrinnsmetoden.

TO VIKTIGE TIPS!

→ Ikke skriv for generelt om effekten av virkemidler.

Husk alltid å vise hvordan virkemiddelet bidrar til tolkningen av nettopp den teksten du tolker og analyserer. Å skrive om generelle effekter av et virkemiddel, har ikke mye for seg. Det er ikke nok å skrive om virkemiddelet «gjentakelse» at «effekten er at gjentakelsen framhever det som blir gjentatt». I tillegg må du tolke og reflektere over hva som eventuelt forsterkes, og hvordan denne forsterkningen påvirker tolkningen av teksten som helhet.

→ Skriv om virkemidler som betyr noe for den helhetlige tolkningen

Det vil si at du ikke bør skrive om virkemidler uten at du kan knytte dem til en tolkning i en større sammenheng. Skriv om virkemidler som påvirker teksten som helhet. Dersom du finner mange metaforer, gjentakelser eller kontraster, kan det være lurt å undersøke dem nærmere og skrive om hvordan de påvirker tolkningen av teksten. Men dersom du bare finner én kontrast, som du ikke klarer å tolke inn i en større sammenheng, trenger du ikke å nevne den.

Eksempel på en tolkning av et virkemiddel i diktet «Piano» av Trygve Skaug

I eksempelet er påstanden markert med blå tekst, eksemplene med rød tekst og tolkning og forståelse med grønn.

Kontrast er et av de viktigste virkemidlene i diktet «Piano». I diktet finner vi kontrasten mellom svarte og hvite dager: Jeget forstår ikke vitsen med de «svarte dagene». Det forstår jeget først når det får «noen hvite innimellom». «Svart» er ofte betegnelsen på noe mørkt, tungt og trist, og slik tolker jeg ordet «svart» i dette diktet. En svart dag kan være uten håp og mening eller full av sorg. Kontraster framhever og forsterker hverandre, og i «Piano» kommer det svarte, mørke og tunge tydelig fram som et tema ved hjelp av kontrasten «hvite dager». Kontrasten mellom svart og hvitt forsterkes ved at tittelen på diktet er «Piano». Tittelen gjør at mange vil se for seg fargekontrasten mellom svarte og hvite tangenter.

PRØV UT SELV

Les facebookinnlegget til Emilie Enger Mehl på side 40. Skriv om gjentakelse som virkemiddel etter tretrinnsmetoden over. Marker teksten med farger, slik det er gjort over. Jo mer grønt (tolkning og forståelse), desto bedre. Du kan starte på denne måten: Gjentakelse er et tydelig virkemiddel i innlegget «Bare ei ku?». Flere av setningene starter med … [fortsett selv]. En tolkning av gjentakelsene kan for det første være at … [fortsett selv].

Mange virkemidler og fagbegreper går igjen i analysen av flere sjangre. Sammenlikninger, metaforer, kontraster og gjentakelser er eksempler på virkemidler vi finner både i skjønnlitteratur (dikt, drama, noveller) og i saktekster (reklame, debattinnlegg og taler). Nedenfor kan du lese om hva du kan se etter, og hvilke fagbegreper du kan bruke i tolkning og analyse av ulike sjangre. På side 66 finner du oversikter over hvordan du kan gå fram for å tolke romaner, noveller og dikt.

Å tolke romaner og noveller

I gjennomgangen bruker vi flere eksempler fra romanene Sult, Sju dagar i august og Nullingen av Paul Abel, og fra novellen «En god samvittighet». Alle tekstene står i tekstsamlingen i boka. Det er lurt å lese tekstene på forhånd eller etter hvert som de omtales i gjennomgangen av begreper og virkemidler.

YTRE HANDLING

For at den som leser teksten din skal forstå analysene og tolkningene dine, er det nødvendig at du skriver kort om den ytre handlingen i teksten, for eksempel slik:

Novellen «En god samvittighet» handler om en ung og naiv rikmannsfrue, fru Warden, som vil lette på sin samvittighet ved å besøke de fattige. Hun velger å dra med hest og vogn inn i den fattigste bydelen i stedet for å planlegge kjoleinnkjøp med venninna. Men de fattige er ikke

slik fru Warden hadde sett dem for seg. Hun ender opp med å mene at de fattige er dårlige, umoralske mennesker hun ikke trenger å ha dårlig samvittighet overfor. Novellen slutter med at hun bestemmer seg for å kjøpe en dyr silkekjole likevel.

TEMA

Hva er viktige temaer i teksten? Et tema er en tolkning av hva teksten overordnet egentlig handler om. Eksempler på tema er vanskelige familieforhold, maktmisbruk, håp, vennskap eller fremmedgjøring. Du bør nevne temaene allerede i innledningen. I de andre delene av teksten bør du i så stor grad som mulig prøve å vise hvordan ulike virkemidler påvirker tolkningen av temaene du har foreslått.

Et viktig tema i romanen Sju dagar i august er sorg og hvordan det kan oppleves for en person som har mistet en nær, at andre går videre i livet, mens man selv henger fast i sorgen. Hovedpersonen Sofie går mest kledd i svart, selv åtte år etter at datteren hennes ble drept. Gjennom klærne viser hun avstand til verden rundt seg. Hun signaliserer gjennom det ytre hvordan hun føler seg innvendig, og at hun ikke er klar til å gå tilbake til å være den hun var før datteren døde. En hendelse som også kan tolkes som et bilde på sorg som ikke forsvinner, kan være når mannen til Sofie kaster et glass med rødvin hardt i veggen i stua. Flekken etter vinen klarer de ikke å vaske bort. Som flekken på veggen lar ikke Sofies sorg seg vaske bort. En vinflekk kan dessuten gi assosiasjoner til blod. Sofies datter døde av skuddskader, og dette forsterker sammenhengen mellom vinflekken og Sofies traume.

intern: innenfra eller innvendig

ekstern: utenfra eller utvendig

KOMPOSISJON

Undersøk og skriv om hvordan romanen eller novellen er bygd opp. Er det en spenningsutvikling underveis i teksten? Er det problemer eller konflikter som driver spenningen? Er oppbygningen kronologisk, eller finner vi tilbakeblikk eller hopp fram og tilbake i tid? Er romanen eller novellen tydelig delt opp i ulike deler?

I romanen Sju dagar i august (se side 276) er hovedhandlingen lagt åtte år etter at Sofies datter ble skutt og drept under terrorangrepet på ei «øy» (navnet Utøya nevnes ikke, selv om det er tydelig at det hentydes til hendelsene på Utøya 22. juli). Men vi får flere tilbakeblikk og flashbacks, noe som gradvis gir leseren en bedre forståelse av hva som skjedde, og av Sofies opplevelse da hun mistet datteren. Parallelt med skildringer av sorg følger Sofie og mannen Otto med på meldinger på TV og i media om ekstremvær og oversvømmelser i «nåtiden». Utviklingen av uværet og koplingen mellom uvær og klimakrise er også med på å bygge opp spenningen i romanen. I tillegg har Sofie fått et flåttbitt som blir stadig mer betent utover i boka, men hun prøver å skjule og ignorere det. Forverringen av bittsåret er med på å bygge opp spenningen på samme måte som uværet.

FORTELLER OG SYNSVINKEL

Undersøk fortelleren i teksten. Fortelleren kan være personal eller autoral. En personal forteller deltar i handlingen som en «jeg-person». En autoral forteller står utenfor handlingen, men kan likevel være allvitende og ha innsyn i tankene og følelsene til én eller flere av karakterene. En autoral forteller kalles også en tredjepersonsforteller siden pronomenene «han» og «hun» brukes om karakterene i stedet for «jeg».

Undersøk synsvinkelen. Synsvinkelen er det stedet vi «ser» handlingen fra. Vi kan oppleve det som skjer, gjennom en av karakterene i fortellingen. Det kalles intern synsvinkel. Når fortelleren er personal, vil alltid synsvinkelen være intern, som i romanen Sult av Knut Hamsun (side 393). Men handlingene i en roman eller novelle kan også bli fortalt og sett utenfra gjennom en ekstern synsvinkel, som om en «flue på veggen» forteller. Da får vi ikke vite direkte hva personene tenker og føler. Mye av den norrøne sagalitteraturen har en ganske gjennomført ekstern synsvinkel.

Det er imidlertid vanlig at synsvinkelen skifter mellom intern og ekstern underveis i teksten. Dersom fortelleren er personal, er saken grei. Da er synsvinkelen intern. Men en autoral forteller kan ha både en intern og en ekstern synvinkel. Les for eksempel starten på Alexander Kiellands novelle «En god samvittighet» på side 405. I de første avsnittene er synsvinkelen ekstern med en ytre beskrivelse av ei eksklusiv vogn og to hester: «Utenfor advokat Abels haveport holdt en liten, elegant vogn, forspent med to fete, blanke hester. […] På seletøyet fantes det hverken sølvbeslag eller annet metall, alt var matt sort, og alle spenner var overtrukket.» Seinere i novellen får vi referert karakterenes tanker og følelser: «Fru Abel forble i havestuen; hun følte slett ikke lenger noen lyst til å ta fatt på spaserkjolen igjen, –skjønt tøyet virkelig var så smukt. Hun hørte den bløte lyd av vognen, som rullet bort på den glatte vei i villakvarteret.»

Når du skal skrive om forteller og synsvinkel i en tolkning, er det viktig å tenke nøye over hvilken effekt disse virkemidlene har i teksten. Husk å undersøke hvordan forteller og synsvinkel påvirker tolkningen av hver enkelt tekst. I romanen Sult gjør den gjennomførte interne synsvinkelen at vi bare får direkte gjengitt jeg-personens tanker og følelser. Det gjør at framstillingen blir subjektiv og begrenset. Men hva så? Her må du gå videre og undersøke hvilken påvirkning den subjektive framstillingen har på forståelsen av teksten. Når det gjelder Sult, er synsvinkelen nært knyttet til viktige temaer i romanen. Direkte gjengivelse av tanker og følelser gjør at vi får ta del i de skiftende sinnsstemningene til hovedpersonen. Vi opplever direkte hvordan sulten påvirker jeg-personens psykologi. Enkeltmenneskers psykologi danner et sentralt tema i romanen Sult, noe synsvinkelen får svært godt fram.

PRØV UT SELV

⇢

Les utdraget fra Nullingen av Paul Abel på side 530. Les også teksten som handler om romanen på side 161.

Skriv et avsnitt om forteller og synsvinkel i utdraget etter tretrinnsmetoden.

Personframstillinger

Noe av det viktigste å undersøke i en roman eller novelle er personframstillingene, ofte kalt personskildringene. Vi bruker ordet «framstilling» her for å gjøre det tydelig at forfattere aktivt tar i bruk ulike virkemidler for å framstille karakterene. Forfatterne skaper dem på bevisste og planlagte måter. Når du skal skrive om personframstilling, kan du starte med å forklare hvilke personligheter og egenskaper karakterene har. For det andre må du forklare hvordan personlighet og egenskaper kommer fram ved å vise til virkemidler og eksempler. Her er noen tips til hvordan du kan undersøke personframstillingene.

Indirekte personframstilling. Hva sier handlinger og replikker om karakterene? Som oftest er personframstillinger indirekte. Det vil si at vi ikke får direkte beskrevet hvordan en karakter er, men at vi må tolke personligheten ut fra