Å ANALYSERE OG TOLKE RETORIKK Hva er en retorisk analyse, og hvorfor

det personen sier, gjør eller tenker. I novellen «En god samvittighet» (side 405) møter vi fru Warden, en ung rikmannsfrue som ønsker å lette på samvittigheten sin ved å besøke de fattige. Det hun sier og gjør, får henne til å framstå som svært naiv og kunnskapsløs. Blant annet drar hun til den fattigste delen av byen for å finne dem som er hardest rammet av fattigdom. «Bor her meget fattige folk i dette hus?» spør hun. Spørsmålet virker latterlig og forteller hvor naiv hun er. Inntrykket blir forsterket av at den hun spør, ler av fru Warden.

Direkte personframstillinger finner vi som regel også, særlig i beskrivelsen av ytre egenskaper, som personenes utseende. I «En god samvittighet» blir en av de fattige beskrevet på denne måten: «Ved ordene ’noe styrkende’ reiste det seg et lurvet hode i sengehalmen; det var en blek huløyet mann med et stort ulltørkle om hodet.» Et eksempel på en sjanger med mye direkte (men også indirekte) personframstilling er de norrøne sagaene se side 120.

På hvilken måte påvirker forteller og synsvinkel framstillingen av personene? Dersom synsvinkelen er intern, kan vi bli godt kjent med personene vi får innsyn i. Men vi må samtidig tolke hva bestemte tanker og følelser sier om dem.

I romanen Nullingen av Paul Abel er fortelleren autoral, men synsvinkelen er for det meste intern. Hovedpersonen Paul Abel har synsvinkelen i store deler av boka. Innsynet vi får i tankene hans, viser at han er en kritisk og spørrende type som ikke følger flertallets meninger. Følgende eksempel viser tankene hans etter at han har fått vite at myndighetene på vagt grunnlag har innført rasjonering og perioder med strømstans: «Rasjonering? Strømstans? Fordi alle er alles alt? At så vage ideer skulle være førende for det norske samfunnet, at rent føleri skulle få legge premissene for hans livsutøvelse, det var ikke til å tro.» Her gir den interne synsvinkelen oss mye informasjon om personligheten til Paul Abel. Og den kritiske personligheten hans er svært sentral for et av temaene i romanen, nemlig individets frie vilje i et autoritært samfunn.

Hva forteller personenes reaksjoner på hverandre om dem? Hvordan personer reagerer på hverandre, sier også mye om dem. I Sult sier en dame om jeg-personen at «han er jo full; kan du ikke se at mannen er full!». På denne måten får vi vite noe om hvordan jeg-personen framstår gjennom andres utsagn om ham.

I Nullingen av Paul Abel danner Pauls kone Astrid en kontrast til Paul. Hun følger det nye diktaturet lydig, og i utdraget på side 530 får vi gjengitt en diskusjon mellom de to som viser hvor forskjellig de tenker om det autoritære systemet som er innført. Astrids støtte til systemet framhever Pauls personlighet siden synspunktene hennes vekker og forsterker motstanden hans. Vi ser hvordan personligheten og holdningene hans kommer fram når Astrid forsvarer teknologi som kan implanteres i hjernen og styre mennesker til å handle mer bærekraftig: «Hva om vi går inn i dette med åpenhet, og simpelthen lar dem hjelpe oss litt, fikse noen småfeil? Tenk på det som motivasjon til å gjøre det rette.» Paul

svarer: «Og samtidig si farvel til demokratiet? Diktatur er galt uansett hvilket formål det har.» Pauls personlighet og holdninger til demokrati kommer fram i samspillet med Astrid.

PRØV UT SELV

Les novellen «En god samvittighet» på side 405, og analyser og tolk skildringene av fru Warden. Bruk tretrinnsmetoden, for eksempel slik:

1 Formuler en påstand om én eller flere av fru Wardens egenskaper.

Forslag til start: «Fru Warden framstår som … [fortsett selv]

2 Gi eksempler fra teksten, gjerne flere, som underbygger påstanden.

Forslag: «Vi ser for eksempel hvordan hun … [fortsett selv]

3 Tolk eksemplene. Forslag: Dette får henne til å virke [navn på egenskap] siden [forklaring] … [fortsett selv]

Miljøskildringer

Miljøskildringer er beskrivelser av steder, miljøer og gjenstander. Noen ganger skaper miljøskildringer stemninger eller følelser, som i Sju dagar i august der et stadig verre uvær skildres gjennom boka. Uværet skaper en faretruende stemning. Regnet er også en påminnelse om dagen da datteren til Sofie ble drept, siden det regnet da hun flyktet for livet på «øya».

Men miljøskildringene kan også fortelle noe om karakterene og være viktige for tolkningen av temaet. Et eksempel finner vi i novellen «En god samvittighet». Den starter med en skildring, blant annet av «to fete, blanke hester», noe som forteller hvor privilegert fru Warden er. I hennes verden er til og med hestene fete, i motsetning til de utsultede barna hun møter i fattigkvarteret. Hestene og vogna tar dessuten for stor plass i fattigstrøket, og vogna holder på å «bli sittende fast som en propp i en flaskehals» i de trange gatene. Skildringen i åpningen forteller videre at det ikke finnes pynt på hestenes seletøy, at alt er matt og svart. Inni vogna må man komme på nært hold for å oppdage at putetrekkene er lagd av eksklusiv silke. Dette kan vi tolke som at fru Warden utad prøver å skjule rikdommen sin, kanskje for å dempe sin dårlige samvittighet overfor de fattige.

PRØV UT SELV

Les avsnittet i «En god samvittighet» der fru Warden drar ut fra fattig- strøket og hjemover: «Efter hvert som de fjernet seg fra den fattige bydel, ble vognens bevegelser roligere og farten øket. Og da de kom ut på den brede beplantede vei som førte gjennom villakvarteret, snøftet de fete med velbehag i den rene fine luft fra havene, og den urokkelige slo uten noen som helst nødvendighet tre kunstmessige praktsmell.[..] Også Fru Warden kjente hvor godt det gjorde henne å komme ut igjen i frisk luft.»

Skriv et avsnitt etter tretrinnsmetoden om hvordan du tolker miljø- skildringene i denne delen av teksten.

Språklige virkemidler

Språklige virkemidler er bevisste måter å bruke språket på som forfatteren tar i bruk for å skape en effekt eller for å gi teksten mening.

virkemiddel forklaring

Sammenlikning En sammenlikning viser likhet mellom gjenstander, situasjoner eller fenomener. Sammenlikninger kan blant annet brukes for å tydeliggjøre noe, for å gi leseren assosiasjoner og bilder eller for å skape stemninger.

eksempel og tolkning

I «En god samvittighet» kan vi lese om den fattige familiens reaksjon på fattigforstanderen: «Plutselig – som et vannfall brøt det løs: Mannen og konen i munnen på hinanden, pigen bak ovnen kom frem og stemte i, den lamme skrek og veltet seg, - ord kunne ikke skjelnes, men lyden, øynene, hendene – det var som om den lille kvalme stue måtte sprenges av den ville lidenskap som eksploderte.»

Her sammenliknes reaksjonen med en foss (vannfall) og den lille stua med en sprengladning. Sammenlikningene forteller altså om reaksjoner der voldsomme krefter utløses.

metafor En metafor er også en type sammenlikning, men uten at man bruker sammenlikningsordet «som». I Sult blir ei kone som står utenfor en slakterbutikk, beskrevet med at «hennes blikk var fullt av pølse da hun vendte det mot meg». Metaforen forteller om jeg-personens subjektive opp- levelse av blikket hennes.

symbol Et symbol er noe håndfast og konkret som brukes som et språklig bilde på noe mer uhåndgripelig og abstrakt. I romanen sju dagar i august har hovedpersonen Sofie et flåttbitt som utvikler seg og blir mer betent og alvorlig utover i boka. Hun går ikke til legen med bittet og prøver heller å skjule og overse det. Bittet kan tolkes på mange måter, men én tolkning er at det er et symbol på andre vonde følelser som Sofie prøver å skjule og glemme, men som likevel er der og blir verre når hun prøver å overse dem.

gjentakelse Når ord eller fraser gjentas, blir disse ordene og betydningen deres ekstra framhevet. I «En god samvittighet» blir ordet «fete» stadig gjentatt, særlig om hestene som trekker vogna, men også om den «fete» fattigforstanderen. Hestene blir etter hvert bare kalt «de fete», noe som framhever dette kroppslige trekket ved dem enda mer. Om vi tolker «de fete» som symbol på rikdom og overklasseliv, kan disse gjentakelsene underbygge en tolkning av novellen, nemlig at den tematiserer klasseforskjeller og overklassens manglende innsikt i fattigdomsproblemet.

kontrast Kontraster fungerer litt på samme måte som gjentakelser ved at de framhever de forholdene som blir satt i kontrast til hverandre (svart framhever hvitt, fattig framhever rik osv.). I «En god samvittighet» finner vi en tydelig kontrast når fru Warden og kusken kjører inn i den fattige delen av byen, og når de kjører ut derfra igjen. Når de kjører inn, blir «gaten trangere og trangere», og når det blir for trangt til at vogna kommer videre, går fru Warden ut av vogna og «inn i en enda trangere gate; hun ville oppsøke det verste». En tolkning er at det trange representerer fattigdom og «trange» livsvilkår. Når fru Warden derimot kjører ut av fattigkvarteret, blir veien bredere, og luften beskrives som ren og fin. Kontrasten mellom den trange og den brede veien underbygger kontrasten mellom fattige og rike.