det personen sier, gjør eller tenker. I novellen «En god samvittighet» (side 405) møter vi fru Warden, en ung rikmannsfrue som ønsker å lette på samvittigheten sin ved å besøke de fattige. Det hun sier og gjør, får henne til å framstå som svært naiv og kunnskapsløs. Blant annet drar hun til den fattigste delen av byen for å finne dem som er hardest rammet av fattigdom. «Bor her meget fattige folk i dette hus?» spør hun. Spørsmålet virker latterlig og forteller hvor naiv hun er. Inntrykket blir forsterket av at den hun spør, ler av fru Warden. Direkte personframstillinger finner vi som regel også, særlig i beskrivelsen av ytre egenskaper, som personenes utseende. I «En god samvittighet» blir en av de fattige beskrevet på denne måten: «Ved ordene ’noe styrkende’ reiste det seg et lurvet hode i sengehalmen; det var en blek huløyet mann med et stort ulltørkle om hodet.» Et eksempel på en sjanger med mye direkte (men også indirekte) personframstilling er de norrøne sagaene se side 120. På hvilken måte påvirker forteller og synsvinkel framstillingen av personene? Dersom synsvinkelen er intern, kan vi bli godt kjent med personene vi får innsyn i. Men vi må samtidig tolke hva bestemte tanker og følelser sier om dem. I romanen Nullingen av Paul Abel er fortelleren autoral, men synsvinkelen er for det meste intern. Hovedpersonen Paul Abel har synsvinkelen i store deler av boka. Innsynet vi får i tankene hans, viser at han er en kritisk og spørrende type som ikke følger flertallets meninger. Følgende eksempel viser tankene hans etter at han har fått vite at myndighetene på vagt grunnlag har innført rasjonering og perioder med strømstans: «Rasjonering? Strømstans? Fordi alle er alles alt? At så vage ideer skulle være førende for det norske samfunnet, at rent føleri skulle få legge premissene for hans livsutøvelse, det var ikke til å tro.» Her gir den interne synsvinkelen oss mye informasjon om personligheten til Paul Abel. Og den kritiske personligheten hans er svært sentral for et av temaene i romanen, nemlig individets frie vilje i et autoritært samfunn. Hva forteller personenes reaksjoner på hverandre om dem? Hvordan personer reagerer på hverandre, sier også mye om dem. I Sult sier en dame om jeg-personen at «han er jo full; kan du ikke se at mannen er full!». På denne måten får vi vite noe om hvordan jeg-personen framstår gjennom andres utsagn om ham. I Nullingen av Paul Abel danner Pauls kone Astrid en kontrast til Paul. Hun følger det nye diktaturet lydig, og i utdraget på side 530 får vi gjengitt en diskusjon mellom de to som viser hvor forskjellig de tenker om det autoritære systemet som er innført. Astrids støtte til systemet framhever Pauls personlighet siden synspunktene hennes vekker og forsterker motstanden hans. Vi ser hvordan personligheten og holdningene hans kommer fram når Astrid forsvarer teknologi som kan implanteres i hjernen og styre mennesker til å handle mer bærekraftig: «Hva om vi går inn i dette med åpenhet, og simpelthen lar dem hjelpe oss litt, fikse noen småfeil? Tenk på det som motivasjon til å gjøre det rette.» Paul
58
