Svensk, dansk og norsk grammatikk

O G DE L

Hva er grunnlaget for de to skriftspråkene bokmål og nynorsk?

Når vi sammenlikner grammatikken i de skandinaviske språkene, er det viktig å huske at norsk har to skriftspråk. Grammatikken er ikke helt lik i bokmål og nynorsk, og disse forskjellene er verdt å merke seg når vi ser på svensk og dansk.

Svensk bøying likner nynorsk

Svenske verb ender på -a i infinitiv, som i ordet att tala, eller de har ingen endelse, som i ordet att förstå. Her likner svensk på nynorsk, som også kan ha infinitiv på -a, men skiller seg fra bokmål og dansk, som har infinitiv på -e. Generelt har svensk mange bøyingsendelser med -a, slik nynorsk har. Verb kan ha -ar i presens (liknar) og -ade i preteritum (kastade), og substantiv kan ha -ar i flertall (svenskar). Men når det gjelder substantiv, har svensk bare to kjønn, intetkjønn og felleskjønn. Ei jente og jenta heter en flicka og flickan på svensk. Nynorsk har tre kjønn. Bokmålet har også tre kjønn, men mange bruker i praksis et tokjønnsystem som likner det svenske, og skriver en bok og boken.

Dansk bøying likner bokmål

Ettersom bokmål bygger på dansk skriftspråk, finner vi likheter mellom hvordan ord bøyes i dansk og i bokmål. I motsetning til svensk og nynorsk, som har mye -a i bøyingene, har dansk og bokmål mye -e. Danske verb ender på -e i infinitiv og kan ha -er i presens (ligner) og -ede eller -te i preteritum (kastede, spiste). Substantiv kan ha -er, -e og -ere i flertall (piger, drenge, danskere). I likhet med svensk har dansk bare to kjønn, slik også mange bokmålsbrukere praktiserer. Ei bok og boka heter en bog og bogen på dansk. I bestemt form skiller dansk seg fra norsk og svensk ved ikke å vise bestemthet med endelse på substantivet. Det heter det danske sprog, ikke det danske/ danska språket.

OPPSUMMERING: NORSK, SVENSK OG DANSK GRAMMATIKK

nynorsk bokmål svensk dansk

Kjønn på substantiv tre to eller tre

Flertall Infinitiv gutar, bilar

gutter, biler å skriva eller skrive å skrive to

to pojkar, bilar drenge, bile att skriva at skrive

Verb i presens liknar Verb i preteritum kasta likner

liknar kasta eller kastet kastade ligner kastede

Norske, svenske og danske ord

De tre språkene har et stort felles ordforråd. Det gjør at nordmenn, svensker og dansker tross alt forstår mye av hverandres språk. De tre språkene stammer jo fra et felles språk, urnordisk, som du kunne lese om på side 308. Selv om ord kan ha ulike endelser i de forskjellige skandinaviske språkene, som kasta, kastade og kastede, er forskjellene mellom enkeltord ofte ikke større enn mellom ord i norske dialekter.

SVENSKE ORD

Mange svenske ord likner norske ord, og igjen kan vi se at svensk og nynorsk har en del felles. Eksempler er det svenske ordet vecka, som likner det nynorske ordet veke, og kärlek, som likner kjærleik. Men svensk har også ord som ikke umiddelbart er forståelige, som kram for klem og trasa for fille. Vi har i tillegg noen såkalt falske venner blant de svenske ordene. Falske venner er ord som skrives eller uttales likt i to språk, men som har forskjellig betydning. Et eksempel er ordet glass, som betyr is på svensk. Vet du hva de svenske ordene snål og rolig betyr?

I likhet med norsk og dansk har svensk mange importord fra tysk og engelsk. Mange engelske importord får svensk skrivemåte eller blir erstattet med svenske ord. En forskjell mellom svensk og de andre skandinaviske språkene er at svensk har flere ord med fransk opphav. Disse ordene kom inn i svensk på 1700-tallet, da Sverige hadde mye forbindelse med Frankrike. Eksempler på franske ord er trottoar av fransk trottoir, som betyr fortau, og kostym av fransk costume, som betyr dress.

Tabellen viser hvordan nynorsk bøying ligger nærmere svensk enn dansk, mens bokmålet står i en mellomstilling. Tabellen viser bare et utvalg former.