3 Påvirkning fra andre språk

andre, bestemmer hvordan utviklingen skal gå. Som Helene Uri skriver i artikkelen «Språklige fremtider» i 2009: «Morgendagens endringer er variasjonene vi kan observere i dagens språk.»

SKARRE-R

Sammenliknet med tidligere skarrer nå flere nordmenn på r-en. Skarre-r er et dialekttrekk i en del norske dialekter på Sør- og Vestlandet. Men før år 1900 hadde skarre-r begrenset utbredelse. Fra Bergen og Kristiansand hadde den spredt seg til Stavanger og andre bydialekter i landsdelen, i tillegg til et kjerneområde i Hardanger. På 1900-tallet økte området der skarre-r brukes (Språkrådet, 2016). Nå bruker stadig flere skarre-r. Det er spådd at den kommer til å ta over helt både i Agder og Rogaland, samt deler av Vestland fylke.

Grunnen til at skarre-r-en blir mer utbredt, handler også om språklig økonomisering: Lyden er enklere å uttale enn tungespiss-r, også kalt rulle-r. Rulle-r er en av de mest kompliserte lydene vi produserer, og for mange barn og unge er dette den siste lyden som faller på plass. Noen lærer seg aldri helt å si lyden. En tendens i språkutviklingen er at språket hele tiden forenkles. Det som er vanskelig, forsvinner først. Dette kan være en grunn til at skarre-r-en ser ut til å ta over for rulle-r-en i mange områder. Men også regionalisering samt sammenhengen mellom språk og identitet kan være forklaringer på fenomenet.

3 I PÅVIRKNING FRA ANDRE SPRÅK

NORSK BLIR PÅVIRKET AV ENGELSK

Har du noen gang opplevd å ikke huske det norske ordet for noe, bare det engelske? Hva heter «opportunity» på norsk, igjen? Og finnes det egentlig et godt norsk ord for «sightseeing»?

At norsk blir påvirket av andre språk, er ikke et nytt fenomen. Så lenge det har vært kontakt mellom nordmenn og folk i andre land, har språkene påvirket hverandre. Norsk har påvirket andre språk også. Som et resultat av de skandinaviske vikingenes invasjon av Storbritannia i middelalderen, har engelskmennene i dag ord som «window», «husband» og «cake». Disse ordene er egentlig norske, eller i alle fall skandinaviske (Rise, 2017). Det er likevel ingen tvil om at Norge har importert flere ord enn vi har eksportert. Importord, altså ord som er importert fra andre språk, utgjorde i 2004 ca. 30 prosent av de norske ordbøkene. De fem språkene som toppet lista over antall importord til norsk, var da latin, gresk, lavtysk, fransk og engelsk, i den rekkefølgen (Sandøy, 2004).

De siste årene har engelsk vokst fram som det språket som kanskje påvirker norsk aller mest. Dette kan forklares med globalisering, i tillegg til den sterke kulturelle og politiske posisjonen USA har. Spesielt blant ungdommer har engelsk en sterk påvirkning på det norske språket, både når det gjelder ordforråd og setningsoppbygging. Når norsk blir påvirket av engelsk, kalles det anglifisering. En forklaring på hvorfor et engelsk ord dukker opp i det norske språket, er at det rett og slett ikke finnes et godt norsk ord for

O G DE L

1 Hvilke konsekvenser har det at engelsk har så stor påvirkning på det norske språket? 2 Hvordan tror du bruk av engelsk henger sammen med ungdommers forståelse av egen identitet? Hvilke grunner tror du det kan være til at noen ungdommer ønsker å vise en mer global enn nasjonal tilhørighet? fenomenet ennå. Ord som podcast og kiting representerer en nyvinning, der selve konseptet – sammen med navnet – har blitt importert samtidig til Norge. Andre ord, for eksempel boots og caps, har vi norske ord for, men mange velger likevel å bruke de engelske begrepene. Det er kanskje ikke helt det samme med støvler og skyggelue?

Et resultat av språkmøter mellom engelsk og norsk er at vi oversetter engelske uttrykk direkte til norsk. Da kan det oppstå nye varianter av norske uttrykk. For noen år siden ville vi aldri ha funnet på å «ringe inn syk» til jobb, eller å si «ta vare» når noen var dårlige.

En undersøkelse gjort av Medietilsynet (2020) viser at over seks av ti norske barn og unge mellom ni og atten år sier det går mest i engelsk når de ser på YouTube, spiller spill og ser på TV, film og serier. Leder i Språkrådet, Åse Wetås, ser denne utviklingen som urovekkende, og hun etterlyser gode medietilbud også på norsk: «Dersom det blir mindre vanlig å bruke norsk på noen områder, kan norsk bli et fattigere språk. Skal norsk være et rikt og godt språk, må vi kunne bruke det både når vi spiller dataspill, når vi er på skolen og når vi snakker med andre» (Språkrådet, 2020)

Også i høyere utdanning og i deler av næringslivet foregår mye av kommunikasjonen og produksjonen av tekster på engelsk. Det er liten grunn til å tro at anglifisering er noe forbigående.

NORSK BLIR PÅVIRKET AV ANDRE SPRÅK

Noen ganger jeg går på senteret alene også. For litt sia jeg var der i fem timer. Bare var der, spilte litt på automat, liksom en tier, og tapte ass, og så jeg går på forskjellige butikker og sjofer klær og sånn. Det er sånn Adidas-jakke på G-sport. Du veit, sånn med glidelås på midten og striper på arma og sånn. I en år nå, jeg vil ha den, jeg kødder ikke. Mange ganger jeg tenker jeg skal bøffe den, jeg sverger, jeg vil ha den så mye. Og jeg går der igjen, og jeg sjofer på jakka, og jeg tenker sånn, jeg skal lite kjøpe den a, når jeg ordner jobb. Da en kar som jobber kommer til meg, potetkar, seff han er det, liksom, G-sport er hviteste sjappa på senteret, og karen sier: «Kan jeg hjelpe deg?», men ikke på sånn bra måte, og liksom, alltid det er sånn på den sjappa, dem følger etter meg, jeg sverger. Jeg går en sted, dem kommer dit to sekunder etterpå. Alltid. Eller dem later som dem hjelper andre folk, men jeg sjofer dem sjofer på meg. Så liksom, jeg bare: «Ehh … Nei ass, skal bare sjofe den jakka her ass.» Han bare: «Ok, si fra hvis det er noe», men han avor ikke, han bare står der, skjønner du, og jeg sier sånn: «Eller ja ass, forresten, har dere ledig jobb her elle?» Han bare: «Nei, beklager.»

Etter det jeg følte meg tæz ass. Liksom, hvorfor jeg sa sånn til han? Fuck han og rasiststedet hans a. Jeg vil ikke jobbe der uansett.

Fra Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (2017)

Utdraget over er fra romanen Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (2017). Romanen følger to unge gutter med innvandrerbakgrunn som begge har vokst opp på Stovner i Oslo. I utdraget over kan vi høre Jamals stemme. Det er lett å se at det ikke bare er engelsk har påvirket språket hans. Ord som «sjof», «potetkar» og «tæz» signaliserer tilhørighet til en annen norsk talespråksvariant, som vi kaller multietnolekt.

En etnolekt er en språklig variant som er et resultat av et språkmøte mellom et majoritetsspråk og et minoritetsspråk. En multietnolekt er et resultat av et språkmøte mellom et majoritetsspråk og flere minoritetsspråk. Opprinnelig oppsto etnolekter og multietnolekter da innvandrere fra én eller flere etniske grupper flyttet til et land og tilegnet seg språket der. De tok da med seg ord, setningskonstruksjoner og særegne uttalemønstre inn i majoritetsspråket. I dag trenger ikke multietnolekter å stamme fra innvandring. En person kan ha utelukkende norsk språk- og kulturbakgrunn, men likevel være bruker av en multietnolekt. Dette skjer fordi en multietnolekt mer enn noe fungerer som en identitetsmarkør. Denne talemålsvariasjonen finner vi spesielt i de flerkulturelle ungdomsmiljøene i de større byene.

Et folkelig begrep som brukes om norske multietnolekter, er kebabnorsk, men denne betegnelsen opplever mange som støtende. Bente Ailin Svendsen (2013) viser til Danny fra Holmlia, som skulle ønske at talemålsvarianten heller ble kalt «holmliansk». Da ville kanskje talemålet hans også bli sett på som en dialekt på lik linje med andre norske dialekter, i stedet for at det ble sett på som et avvik fra det normale, eller som «dårlig norsk». Å bruke multietnolekter eller etnolekt handler ikke om at språkbrukerne ikke behersker språket. Som nevnt over finner vi multietnolekter i den største eller de største byene i et land. Det er heller ikke et særnorsk fenomen.

minoritetsspråk: Et språk som mindre grupper i samfunnet snakker. majoritetsspråk: Det språket flertallet i samfunnet snakker.

O R S K F T U

Ola Halvorsen og Preben Lohrengren er karakterer skapt av Herman Flesvig til NRK-serien Førstegangstjenesten. Ola er født og oppvokst i Norge, med norske foreldre, men bruker likevel multietnolekt. Preben er også født og oppvokst i Norge, i Asker vest for Oslo, og han bruker språket sitt på en helt annen måte. Se en episode av Førstegangstjenesten og sammenlikn språkbruken til disse karakterene. Hvordan henger språk og identitet sammen for dem? I Sverige snakkes det rinkebysvenska eller rosengårdssvenska, oppkalt etter bydeler utenfor Stockholm og Malmö med høy innvandrertetthet. I Danmark brukes begrepet gadedansk om det samme. I Norge skrives og snakkes det mest om multietnolekten som brukes på østkanten i Oslo, siden dette er den største byen i landet. Det finnes likevel multietnolekter i flere andre byer og steder i Norge, for eksempel i Bergen og Trondheim. I byer der det er innvandring, oppstår det ofte multietnolekter eller etnolekter.

Bruk av multietnolekt eller etnolekt signaliserer altså tilhørighet til ei viss gruppe. Å unngå bruk av spesifikke ord og uttrykk kan være et signal om et ønske om å distansere seg fra spesifikke grupper, noe som også er en identitetsmarkør. For ungdommer kan det ligge et slags ungdomsopprør i å plutselig begynne å endre måten man snakker på. Da markerer de en avstand fra stedet der de bor, og de bryter med forventninger og krav til hvordan de «skal» være. Mange ungdommer snakker også på en helt annen måte blant venner enn med foreldrene sine. Dette kalles kodeveksling på fagspråket og betyr å endre måten man snakker på etter hvem man snakker med. Dette gjør alle i større eller mindre grad.

ENDRING AV SETNINGSSTRUKTUREN

I tillegg til endringer i ordforrådet, merker vi påvirkningen fra andre språk for eksempel i setningsstrukturen, den rekkefølgen vi setter sammen ordene på. På norsk har vi V2-regelen, det vil si at verbet alltid skal komme som ledd nummer to i en helsetning:

→ Noen ganger går jeg på senteret alene også.

Denne tradisjonelle setningsstrukturen endrer seg nå blant noen språkbrukere, fordi V2-regelen ikke gjelder i andre språk som norsk blir påvirket av. Bruk av multietnolekt kan derfor kjennetegnes av følgende setningsstruktur, som vi ser i utdraget fra Tante Ulrikkes vei:

→ Noen ganger jeg går på senteret alene også.

I tillegg til ord og setningsstruktur kan tonefall og måten man uttaler ord og setninger på, også være markant for mennesker som bruker multietnolekt. Vi kommuniserer både gjennom hva vi sier, ordene vi velger, og måten vi snakker på.

NRK-seriene 17, 18 og 19 handler om ungdom på østkanten i Oslo med ikke-vestlig bakgrunn og de utfordringene de møter i hverdagen. Bruk av multietnolekt er gjennomgående i disse TV-seriene.

HAR DU FORSTÅTT?

1 Hva ligger i begrepene industrialisering, urbanisering og globalisering? Og hvordan påvirker disse tre fenomenene talespråket vårt?

2 Hva betyr regionalisering av talemålet?

3 Hva ligger i begrepet «språklig økonomisering»? Hvorfor er dette et viktig begrep når det gjelder språkutvikling?

4 Hva er et importord?

5 Hva betyr begrepet anglifisering?

6 Hva er majoritetsspråk og minoritetsspråk?

7 Hva er etnolekt og multietnolekt?

UTFORSK

8 Hva tror du grunnen kan være til at dialekter ofte blir brukt i norsk barne-TV?

Et eksempel er tegneserien om redningsbåten Elias. Her blir dialekter brukt på en helt bevisst måte for å gi de ulike båtene personlighet. Se en tilfeldig episode av Elias, og hør om du kan kjenne igjen noen av dialektene. Hvordan blir dialektene brukt som identitetsmarkør? 9 Finnes det tilvarende norske uttrykk for disse anglifiseringene?

→ Å ringe inn syk (to call in sick)

→ Ta vare (take care)

→ Når det kommer til (when it comes to)

→ Relatere til (relate to)

→ Å stå ut (to stand out)

10 På side 296 ser du en skjermdump fra

TV-serien Skam. Her kan du lese en dialog mellom Eva og venninna Chris. Merk at en av guttene de snakker om, også heter

Chris.

a Hvordan ser vi av dialogen at venninnene er påvirket av engelsk?

b Sammenlikn ungdomsspråket i Skam med måten du selv skriver på til dine venner. Har det skjedd en endring i måten unge mennesker skriver på fra 2017 og til i dag? Om du finner endringer, hva tror du grunnen er til at ungdomsspråket endres så raskt?

11 Les utdraget fra Tante Ulrikkes vei igjen, og se etter ord og setningsstrukturer som signaliserer tilhørighet til en norsk multietnolekt.

12 På nettstedet kontakt.cdu.no finner du oppgaver til NRK-serien 19 og oppgaver om multietnolektord.