andre, bestemmer hvordan utviklingen skal gå. Som Helene Uri skriver i artikkelen «Språklige fremtider» i 2009: «Morgendagens endringer er variasjonene vi kan observere i dagens språk.» SK ARRE-R Sammenliknet med tidligere skarrer nå flere nordmenn på r-en. Skarre-r er et dialekttrekk i en del norske dialekter på Sør- og Vestlandet. Men før år 1900 hadde skarre-r begrenset utbredelse. Fra Bergen og Kristiansand hadde den spredt seg til Stavanger og andre bydialekter i landsdelen, i tillegg til et kjerneområde i Hardanger. På 1900-tallet økte området der skarre-r brukes (Språkrådet, 2016). Nå bruker stadig flere skarre-r. Det er spådd at den kommer til å ta over helt både i Agder og Rogaland, samt deler av Vestland fylke. Grunnen til at skarre-r-en blir mer utbredt, handler også om språklig økonomisering: Lyden er enklere å uttale enn tungespiss-r, også kalt rulle-r. Rulle-r er en av de mest kompliserte lydene vi produserer, og for mange barn og unge er dette den siste lyden som faller på plass. Noen lærer seg aldri helt å si lyden. En tendens i språkutviklingen er at språket hele tiden forenkles. Det som er vanskelig, forsvinner først. Dette kan være en grunn til at skarre-r-en ser ut til å ta over for rulle-r-en i mange områder. Men også regionalisering samt sammenhengen mellom språk og identitet kan være forklaringer på fenomenet.
3 I PÅVIRKNING FRA ANDRE SPRÅK NORSK BLIR PÅVIRKET AV ENGELSK Har du noen gang opplevd å ikke huske det norske ordet for noe, bare det engelske? Hva heter «opportunity» på norsk, igjen? Og finnes det egentlig et godt norsk ord for «sightseeing»? At norsk blir påvirket av andre språk, er ikke et nytt fenomen. Så lenge det har vært kontakt mellom nordmenn og folk i andre land, har språkene påvirket hverandre. Norsk har påvirket andre språk også. Som et resultat av de skandinaviske vikingenes invasjon av Storbritannia i middelalderen, har engelskmennene i dag ord som «window», «husband» og «cake». Disse ordene er egentlig norske, eller i alle fall skandinaviske (Rise, 2017). Det er likevel ingen tvil om at Norge har importert flere ord enn vi har eksportert. Importord, altså ord som er importert fra andre språk, utgjorde i 2004 ca. 30 prosent av de norske ordbøkene. De fem språkene som toppet lista over antall importord til norsk, var da latin, gresk, lavtysk, fransk og engelsk, i den rekkefølgen (Sandøy, 2004). De siste årene har engelsk vokst fram som det språket som kanskje påvirker norsk aller mest. Dette kan forklares med globalisering, i tillegg til den sterke kulturelle og politiske posisjonen USA har. Spesielt blant ungdommer har engelsk en sterk påvirkning på det norske språket, både når det gjelder ordforråd og setningsoppbygging. Når norsk blir påvirket av engelsk, kalles det anglifisering. En forklaring på hvorfor et engelsk ord dukker opp i det norske språket, er at det rett og slett ikke finnes et godt norsk ord for 10 | talespråk i norge
295
