Ludvig Holberg – opplysningsmann fra Danmark-Norge

Ludvig Holberg – opplysningsmann fra Danmark-Norge

I erkjennelse av at det først og fremst er den frie tankevirksomhet som skiller oss [mennesker] fra dyrene, var jeg nemlig av den tro at det er menneskets plikt å være kritisk til de forestillinger vi har arvet fra våre forfedre, å endevende bannlyste bøker og å tvile på alle ting. Derfor samlet jeg sammen alt av forbudte bøker, og lesingen av disse bøkene ga meg dårlig samvittighet.

Ludvig Holberg (1684–1754), fra Første Levnedsbrev (1728) (språklig modernisert)

Sitatet ovenfor er fra Første Levnedsbrev, som er Ludvig Holbergs (1684–1754) selvbiografiske verk. Her forteller han om hvorfor han leste forbudte («sortelistede») bøker. Som en ekte opplysningsmann sier Holberg at vår evne til kritisk tenking er vår plikt, og at vi må stille spørsmål til de sannhetene vi blir fortalt. Ludvig Holberg ble født i Bergen, men bodde hele sitt voksne liv i København. Holberg var både forfatter og professor og brakte opplysningstidens ideer og tanker til Danmark-Norge på begynnelsen av 1700-tallet.

HOLBERG OG KLASSISISMEN

Både nordmenn og dansker vil gjøre Holberg til sin egen, men Holberg var først og fremst en europeer. Han var bereist og allsidig som forfatter. Holberg skrev, som Voltaire, både saktekster og skjønnlitteratur, og mange av verkene hans er oversatt til flere språk. Holberg skrev også på latin, for eksempel romanen om Niels Klim, som du kan lese om seinere i kapittelet.

Holberg var ikke bare preget av tankene fra opplysningstiden, han var også påvirket av kunstretningen i sin samtid, klassisismen. Klassisismen var en reaksjon mot den overdådige stilen i barokken, der følelser ble uttrykt gjennom sterke virkemidler og dramatiske motiver. Klassisistene var opptatt av fornuften og mente at den tilsa at det fantes regler for kunsten: Kunstens regler var naturlige. De antikke kunstnerne kunne kunstens regler, derfor

klassisismen: betegnelse som refererer til kunst, litteratur og arkitektur som bygger på antikken, og som representerer noe tidløst og universelt med harmoni og balanse.

kjennetegn for dramaet i klassisismen

de tre enhetene: ett sted, én tid, én handling fornuft og moral: dramaet skulle bygges på fornuften og ha en nytteverdi karakterer: karakterene skulle være sammensatte og vise både sterke og svake sider (runde karakterer), og de måtte beholde særpreget sitt gjennom dramaet

O G DE L

Hvorfor tok Rasmus Berg navnet Erasmus Montanus, tror du? Kan du gjøre ditt eget navn om til latinsk?

Bildet er fra en oppsetning på Kilden Teater i 2021. Erasmus Montanus, her spilt av Khalid Mahamoud, leser brev fra kjæresten mens broren Jacob (Lars Funderud Johannessen) følger med. ble de forbilder for kunstnerne på 1700-tallet (Andersen, 2012). De klassisistiske kunstnerne vendte tilbake til antikkens idealer og ville framstille mennesket på en naturlig og virkelighetsnær måte. I tillegg var de opptatt av harmoni og balanse i kunstverkene.

Holberg var sterkt påvirket av klassisismen i diktningen sin, og i skuespillene fulgte han prinsippene om de tre enhetene. Dette prinsippet var hentet fra Aristoteles og det greske dramaet og innebar at et drama skulle foregå i løpet av ett døgn, på ett sted og ha én handling. Komediene hans var også inspirert av den franske forfatteren Molière (1622–1673) og handlet om folk i de lavere samfunnsklassene (Sejersted, 2019).

Holberg har fått størst anerkjennelse for komediene han skrev, og stykkene hans er fortsatt populære når de settes opp på teater i Danmark og Norge. Å få publikum til å le av menneskelig dumhet var Holbergs formål med komediene. Dette kommer fram gjennom karakterene i stykkene, og de kalles derfor for karakterkomedier. En karakterkomedie har en person med en komisk eller latterlig egenskap, og denne egenskapen går som regel ut over noen. Slik blir det konflikter i stykket som fører til komiske situasjoner. Som opplysningsmann var Holberg opptatt av å opplyse folket, og han brukte komediene for å oppnå dette. Ved å vise fram dumhet og ufornuft ville han bidra til at samfunnet ble bedre, og humor gjorde folk mer mottakelige for sannheten (Sejersted, 2019).

ERASMUS MONTANUS

I komedien Erasmus Montanus (1731) er bondestudenten Rasmus Berg den komiske hovedpersonen. Som student tar han det latinskklingende navnet Erasmus Montanus, derav tittelen på stykket. Erasmus vender tilbake til bygda etter at han er ferdig med utdannelsen i København. Han har blitt en annen person gjennom studietiden, og det fører mange konflikter i det lokale miljøet i bygda. Erasmus vil gjerne diskutere med folk og sette dem på plass med kunnskapene sine, men han framstår som en pompøs, ung mann med høye tanker om seg selv fordi han har studert.

I første akt møter vi Jeppe, faren til Erasmus, alene med et brev i hånda:

Det er synd at degnen ikke er i byen, for det står så mye engelsk som jeg ikke skjønner bæret av i dette brevet fra sønnen min. Tårene renner når jeg tenker på at den stakkars bondesønnen min er blitt så lærd. Det er ganske rart, egentlig, vi kommer jo fra ganske enkle kår.

Gjendiktet av Frode Alexander Brøndbo (Holberg, 2022)

Faren til Erasmus er lei seg for at han ikke kan lese brevet, men er også stolt over sønnen som har tatt utdannelse. Slik blir vi kjent med hovedpersonen og svakhetene hans før vi møter ham. Vi møter Erasmus i andre akt, og inntrykket vi har av ham, bekreftes når han deler sine tanker om hjemkomsten med publikum i en monolog. I denne gjendiktingen fra 2022 er latinen byttet ut med engelsk:

«Jeg har bare vært borte fra byen én dag og lengter tilbake allerede. Hadde jeg ikke tatt med meg de gode bøkene mine, hadde jeg ikke klart å leve på landet. Knowledge beautifies prosperity and provides comfort in adversity. Jeg kjenner at noe mangler, siden jeg ikke har debattert på tre dager. (…) De stakkars foreldrene mine kan jeg ikke snakke noe særlig med, siden de er meget enkle mennesker og ikke vet noe særlig mer enn det de lærte i barndommen.» (Holberg, 2022)

Den hjemkomne studenten har opphøyde tanker om seg selv fordi han har utdannelse. Erasmus Montanus er en komisk karakter og blir latterliggjort fordi han tror så godt om seg selv og utdannelsen sin. Slik får vi et eksempel på hva som kan skje når teoretisk lære ikke er forankret i virkeligheten. Men Holberg gjør ikke narr av bare studenten, bygdefolket (folket på Berget) blir også latterliggjort fordi de mangler kunnskap og utdanning. Erasmus forsøker å overbevise bøndene om at jorda er rund, men det er lettere sagt enn gjort:

Hør her, min kjære herr Montanus Berg! Jeg har hørt at lærde folk har så merkelige meninger. Er det sant at man i storbyen påstår at jorda er rund? Her på Berget vil ingen tro det, for alle kan jo se med egne øyne at jorda er ganske flat. (Holberg, 2022)

Bøndene er ikke lærde som Erasmus, og de mangler kunnskap om naturvitenskapen. Med det gjør Holberg også narr av dem som mangler opplysning. Her er det verdt å merke seg at publikum visste at jorda var rund, derfor får dette en humoristisk effekt. Kontrasten mellom kunnskap og uvitenhet, fornuft og ufornuft er et gjennomgående humoristisk virkemiddel i komedien. Et annet typisk trekk i komediene er at hovedpersonen får seg en lærepenge. Erasmus’ lærepenge blir en ydmykelse fordi han må gi tapt og vedgå at jorda er «flat som en pannekake» for ikke å komme i konflikt med sin kommende svigerfar:

Jeg ber dere alle med tåredryppende øyne oppriktig om unnskyldning, og jeg lover at jeg skal oppføre meg annerledes fra nå av. Jeg fordømmer den væremåten jeg hadde før. (…) Min kjære svigerfar, jorden er flat som en pannekake, jeg sverger. Er du fornøyd nå? (Holberg, 2022)

degn: det samme som en klokker. En klokker er ansatt i kirken, og oppgaven består i å ringe i kirkeklokkene og utføre enkelte andre oppgaver i kirken. Klokkeren hadde litt utdannelse på Holbergs tid.

Er kunnskap veien til en bedre verden? Finnes det mennesker i dag som ikke tror på forskning og vitenskap? Finn informasjon om Flat Earth Society, for eksempel.

K N O G DE L

E T

potu: omvendt av Utop, altså Utopia, som betyr «det perfekte samfunn»

O G DE L

Finn ut hva som kjenne- tegner sjangrene science fiction (sci-fi) og fantastisk litteratur. Hvilke tekster i disse sjangrene kjenner du til?

VÅR FØRSTE SCIENCEFICTIONROMAN

Romanen Niels Klims underjordiske reise (1741) er et annet kjent verk av Holberg, og det regnes som Nordens første sciencefictionroman. Den handler om Niels Klim, en ung teologistudent, som faller ned i ei hule utenfor Bergen og omsider kommer til en underjordisk verden i jordas indre. Niels Klim kommer til planeten Nazar, som han utforsker med åpent sinn, og møtene med ulike samfunn og skikkelser lar ham reflektere over hvordan hans eget samfunn fungerer. Møtet med idealsamfunnet Potu er særlig viktig for hovedpersonen. Her er nemlig menneskene likestilt, og de har både ytrings- og religionsfrihet.

Niels Klims underjordiske reise er tydelig inspirert av romanen Gullivers reiser (1726), som ble skrevet av den irske forfatteren Jonathan Swift (1667–1745). Swift forteller historien om Gulliver, som besøker et fantasiland med underlige levemåter. Begge forfattere kritiserer tendenser i sine egne samfunn ved å legge handlingen til fantasiverdener, og Holbergs roman var nær ved å bli stoppet av sensuren fordi noen viktige borgere kjente seg uthengt og latterliggjort. Likevel ble romanen en bestselger (Andersen, 2012).