Ludvig Holberg – opplysningsmann fra Danmark-Norge I erkjennelse av at det først og fremst er den frie tankevirksomhet som skiller oss [mennesker] fra dyrene, var jeg nemlig av den tro at det er menneskets plikt å være kritisk til de forestillinger vi har arvet fra våre forfedre, å endevende bannlyste bøker og å tvile på alle ting. Derfor samlet jeg sammen alt av forbudte bøker, og lesingen av disse bøkene ga meg dårlig samvittighet. Ludvig Holberg (1684–1754), fra Første Levnedsbrev (1728) (språklig modernisert)
Sitatet ovenfor er fra Første Levnedsbrev, som er Ludvig Holbergs (1684–1754) selvbiografiske verk. Her forteller han om hvorfor han leste forbudte («sortelistede») bøker. Som en ekte opplysningsmann sier Holberg at vår evne til kritisk tenking er vår plikt, og at vi må stille spørsmål til de sannhetene vi blir fortalt. Ludvig Holberg ble født i Bergen, men bodde hele sitt voksne liv i København. Holberg var både forfatter og professor og brakte opplysningstidens ideer og tanker til Danmark-Norge på begynnelsen av 1700-tallet. HOLBERG OG KL ASSISISMEN Både nordmenn og dansker vil gjøre Holberg til sin egen, men Holberg var først og fremst en europeer. Han var bereist og allsidig som forfatter. Holberg skrev, som Voltaire, både saktekster og skjønnlitteratur, og mange av verkene hans er oversatt til flere språk. Holberg skrev også på latin, for eksempel romanen om Niels Klim, som du kan lese om seinere i kapittelet. Holberg var ikke bare preget av tankene fra opplysningstiden, han var også påvirket av kunstretningen i sin samtid, klassisismen. Klassisismen var en reaksjon mot den overdådige stilen i barokken, der følelser ble uttrykt gjennom sterke virkemidler og dramatiske motiver. Klassisistene var opptatt av fornuften og mente at den tilsa at det fantes regler for kunsten: Kunstens regler var naturlige. De antikke kunstnerne kunne kunstens regler, derfor
klassisismen: betegnelse som refererer til kunst, litteratur og arkitektur som bygger på antikken, og som representerer noe tidløst og universelt med harmoni og balanse.
5 | litteraturen fra 1500-1800
151
