9 minute read
Hva kjennetegner norsk språkdebatt og språkpolitikk i dag?
Fremdeles stor valgfrihet
Et sentralt prinsipp gjennom hele den moderne skriftspråkutviklingen har vært at vi skal ha stor valgfrihet når vi skriver. Dette gjelder fremdeles. Ifølge Helene Uri har nordmenn verdensrekord – i alle fall europarekord – i språklig valgfrihet (Uri, 2016). For det første kan vi velge om vi ønsker å skrive bokmål eller nynorsk. For det andre kan vi i stor grad velge hvilke ordformer vi ønsker å bruke – det finnes mange ulike former for de samme ordene. Både i bokmål og nynorsk skal språkbrukerne kunne velge mellom ulike former nettopp for å kunne tilpasse språket etter sitt eget talemål. På dette området skiller norsk seg fra språket i nabolandene samt de fleste andre språk vi kan sammenlikne oss med: Ingen andre har så stor valgfrihet som det vi har. Her ser du skjermdumper fra ordbokene.no med valgmulighetene for hjem på bokmål og leggje på nynorsk.
Valgfrihet har vært et viktig prinsipp i det norske skriftspråket lenge. I over hundre år har norske rettskrivingsregler tillatt oss å skrive en god del ord på alternative måter, og mange mener dette både er godt og viktig:
Uten valgfrihet i rettskrivinga ville bare de få som har et rettskrivingssamsvarende talespråk, ha fordelen av følelsesmessig nærhet og kort veg til skriftspråket. Med den valgfriheta vi har i norsk rettskriving i dag, får elever i alle landsdeler og sosiale lag den fordelen. Det som dessverre til en viss grad hindrer dem, er sosiale fordommer som foresatte (lærere/ foreldre o.a.) kan knytte til bestemte skrivemåter, og som fører til at valgfriheta utnyttes mindre i bokmål enn i nynorsk. (Wiggen, 1997)
K N O G DE L
E T
Er du klar over den store valgfriheten i det norske språket? Utnytter du denne valgfriheten, eller tenker du lite over hvilke språklige valg du har og tar når du skriver? Gå tilbake til en tekst du har skrevet i et annet fag, og studer språket du bruker når du ikke er bevisst på språkføringen. Bærer det skriftlige språket preg av deg?
O G DE L
1 Hvor ser du nynorsk i hverdagen? 2 Hvilke selskaper eller bedrifter bruker nynorsk som målform? De som bruker en mer radikal form for bokmål eller nynorsk, opplever kanskje spesielt stigma og fordommer knyttet til språkbruken sin. I utdraget over ser vi at Geirr Wiggen for eksempel bruker former som «veg» og «valgfriheta», i stedet for de mer brukte formene «vei» og «valgfriheten». På lik linje vil nynorskbrukere som velger en mer konservativ stil på språket sitt, også møte motstand fra flere hold. I en artikkel om valgfrihet i nynorsk i tidsskriftet Minerva (Meisingset, 2017) kalt «Det konservative målfolket må skjerpe seg», uttaler Knut Aastad Bråten at «ønsket om et mer konservativt nynorsk vil bare få enda flere til å mislike målformen». Med andre ord: De som skriver på en måte som skiller seg fra det «normale», kan forvente å få reaksjoner – ofte negative.
Nynorsk og bokmål, hovedmål og sidemål
Som et resultat av jamstillingsvedtaket fra 1885 og innføringen av sidemålsstilen fra 1907 skal norske elever mestre begge de norske målformene. Hver skole og hver familie velger selv hvilken målform som skal være hovedmålet til eleven, og bokmålet dominerer. Andelen elever i den norske grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, var i skoleåret 2020/2021 11,6 prosent (Foss, 2022). Når bare én av ti grunnskoleelever bruker nynorsk, er nynorskelevene representanter for et minoritetsspråk.
Selv om nynorskelevene er i mindretall, har de en stor fordel som majoriteten ikke har: De har lettere for å lære seg sidemålet sitt. Fordi bokmål er den dominerende målformen i landet, er det også mye mer synlig, i alt fra riksdekkende aviser, reklame, undertekster på TV og kino og mye mer. Den massive påvirkningen bokmål har på nynorskelever, gjør at de i mye mindre grad trenger å jobbe systematisk med å lære seg sitt sidemål.
Saft- og syltetøyprodusenten Lerum holder til i Kaupanger i Sogndal kommune. De bruker nynorsk i både produktnavn og markedsføring. FÅ EIN GOD START PÅ DAGEN MED MYKJE FRUKT & BÆR
Et gjennomgående stridsemne i den norske skolen er om «sidemålsstilen» fra 1907 skal beholdes, eller om ordningen bør avskaffes. De som mener at sidemål fremdeles bør være obligatorisk i den norske skolen, mener det er en del av den norske allmenndannelsen å lære seg å beherske begge målformene. Flere tar også hensyn til dem som har nynorsk som hovedmål. For hva skjer med minoritetsspråket nynorsk om sidemålsstilen forsvinner? Hvis flertallet i landet ikke lenger skal lære seg å skrive nynorsk, vil dette være en trussel for nynorskens eksistens. De som mener at sidemålsstilen bør fjernes, argumenterer for at det er unødvendig å lære seg to målformer som likner såpass mye på hverandre. Ny teknologi gjør det også vanskelig å vurdere den reelle kompetansen til elevene. Mange frykter såkalte «nynorskroboter», programmer som oversetter automatisk fra en målform til en annen.
Uavhengig av hva vi mener om bokmål og nynorsk, hovedmål og sidemål, har begge målformene og eksamensordningen støtte fra Språkrådet. I 2021 kom en ny språklov, lov om språk, som blant annet skal sikre rettighetene til de borgerne som i ulike sammenhenger er i mindretall. Derfor inneholder språkloven bestemmelser om at offentlige virksomheter skal bruke, utvikle og styrke både bokmål og nynorsk, i tillegg til andre språk som har status som minoritetsspråk. «Mindretallet er for alle», påpeker Åse Wetås, direktør i Språkrådet:
«Skal et språk styrkes, må det synliggjøres og brukes. Det er dette vi skal ta ansvar for sammen. Og det gjør vi ikke bare for å vise respekt for mindretallet. Vi gjør det for å bevare det norske språkmangfoldet og den kulturen og identiteten som dette mangfoldet bærer på for oss alle sammen. Toleranse og ytringsfrihet får dårlige levekår uten mangfold og synlige mindretall rundt seg.» (Språkrådet, 2021)
I kapittel 10 kan du lese at andre språk påvirker dagligtalen vår. Skriftspråket blir ikke i like stor grad preget av globaliseringen. Det tar i alle fall mye lengre tid før språklige endringer blir nedfelt i ordbøkene. Men noen endringer ser vi tydelig.
Engelsk er det skriftspråket som har mest prestisje og som ofte brukes som kommunikasjonsspråk, også i Norge. I oljebransjen foregår mye av kommunikasjon på engelsk, selv om mange av selskapene er norske. Equinor er et eksempel på et slikt selskap. Svært mange av de ansatte i denne bedriften er bosatt i andre land og behersker dermed ikke norsk. Derfor foregår det meste av kommunikasjonen innad i dette selskapet på engelsk, eller på en blanding av norsk og engelsk.
For barn og unge er engelsk daglig i bruk i sosiale medier, spesielt på medieflater som YouTube og i spill. Reklameplakater som denne er heller ikke et uvanlig syn i norske butikker:
K N O G DE L
E T
Er du enig med direktøren i Språkrådet om at «mindretallet er for alle»? Er det et gode for samfunnet som helhet at minoriteter får språklige rettigheter og støtte?
Hvorfor bruke engelsk når man kan bruke norsk?
Det norske språket utsettes også for det som kalles et domenetap. Det betyr at engelsk tar over på et helt domene eller område. Et eksempel på dette er oljeindustrien, som nevnt over. Også i høyere utdanning, forskning og vitenskap foregår det domenetap. I 2020 var bare åtte prosent av vitenskapelige avhandlinger ved norske institusjoner skrevet på norsk (Larsen, 2021). Dette kan henge sammen med at flere ønsker et internasjonalt publikum for utgivelsene og studiene sine, og at arbeidsmarkedet i dag er mer globalt enn tidligere.
Innlemming av nye ord i det norske språket
Språkrådet har som en av sine viktigste oppgaver å arbeide med å styrke statusen til det norske språket både i nåtid og framtid. Noe av det Språkrådet jobber med, er hvordan vi skal forholde oss til importord. Det kan skje på flere måter: → Vi kan beholde den opprinnelige skrivemåten og innlemme den i norsk bøying: en pub – puben – puber – pubene → Vi kan fornorske skrivemåten, som i ord som sørvis og sjampo. I fornorskede skrivemåter ser vi en ortofon – lydrett – tilnærming. → Vi kan finne norske avløserord som kan erstatte importordene, for eksempel emneknagg og nettbrett i stedet for hashtag og tablet.
HAR DU FORSTÅTT?
1 Hvorfor er det så stor valgfrihet i norsk skriftspråk?
Hvilke former av nynorsk og bokmål møter størst motstand?
2 Hva betyr ordet «domenetap»? Gi noen eksempler på steder der det skjer domenetap.
3 Hvilke tre strategier kan Språkrådet ta i bruk for å fornorske et ord?
4 Oppsummer hva som kjennetegner norsk språkdebatt og språkutvikling i dag i en kort, informativ tekst. Pass på at du bruker fagbegreper mens du skriver.
UTFORSK
5 Studer utklippene fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka på side 341. Hva kan oppslagene fortelle oss om valgfrihet i moderne bokmål og nynorsk?
6 Hvor mange måter kan man skrive bokmålssetningen og nynorsksetningen under på? Bruk ordboka aktivt i arbeidet, og samle sammen alle variantene på tavla i klasserommet: → De ansatte på sykehjemmet helte fløte i kaffen til de eldre, strøk dem på de myke hendene og slukket lyset. → Vi som jobbar på skulen, ser kor trøytte barna dykkar er, og vi ønskjer at dei skal leggje seg tidlegare.
7 Hva må til for at et avløserord skal bli vellykket (at det faktisk blir brukt)? Prøv å finne gode avløserord for disse ordene:
research squash (både grønnsaken og sporten) chatte fair play guide 8 Gå på jakt etter engelsk i nærmiljøet ditt.
Hvilke bedrifter, selskaper eller butikker bruker engelsk i stedet for norsk?
9 Gå inn på hjemmesiden til et stort, norsk selskap, for eksempel Equinor, og finn ut hvordan språkbruken deres er. Hva står på norsk, og hva står på engelsk?
10 «Er det så farlig, ’a?» Gjør det egentlig noe at engelsk tar over for norsk på enkelte områder? Er det verdt å bruke ressurser på å få flere til å bruke det norske språket, for eksempel i oljebransjen eller på universitetene?
VIDERE ARBEID
11 Skriv en argumenterende tekst der du enten argumenterer for eller mot den store valgfriheten i det norske skriftspråket.
12 Forbered en paneldebatt der klassen skal diskutere én eller flere av følgende problemstillinger: – Ja eller nei til sidemål i skolen – Bør vi prøve å motarbeide den engelske påvirkningen på det norske språket? – Valgfrihet i skriftspråket: positivt eller negativt?
Fordel roller og hjelp hverandre med å finne gode argumenter for hver side. Bruk fagstoffet fra dette kapittelet og eventuelt annen informasjon fra troverdige nettsteder. Kjør debatt!
13 Skriv et essay med tittelen: «Hvorfor bruke norsk når man kan bruke engelsk?» eller: «Hvorfor bruke engelsk når man kan bruke norsk?». Se side 26 for tips og hjelp til hvordan du kan skrive et essay.
i t t e l p a k
12
NORSK, SVENSK OG DANSK
I DETTE KAPITTELET SKAL DU LÆRE
→ hva som kjennetegner svensk og dansk, og hvordan du kan sammenlikne norsk med disse språkene
