Hva er norrøn litteratur?

Begrepet modernitet sier noe om det moderne samfunnet som vokste fram i full fart på 1800-tallet, som et resultat av både teknologiske, vitenskapelige og politiske revolusjoner. Dette tankegodset stammet i høy grad fra filosofer fra renessansen og opplysningstiden. Med begrepet førmoderne mener vi da grovt sett tiden før 1800-tallet i Norge (Dørum, 2022).

Du kan lese mer om det norrøne språket på side 308. Det er lett å peke på forskjeller mellom førmoderne samfunn, for eksempel i den norrøne tiden, og det moderne samfunnet vi er en del av i dag. Vårt samfunn er jo helt annerledes enn samfunnet var for tusen år siden. Men dersom vi ser nærmere på det enkelte mennesket i norrøn tid, som vi er så heldige å få møte gjennom litteraturen fra den tiden, vil vi kanskje oppdage mange likheter mellom det norrøne mennesket og oss selv. Tenk at mennesker som levde for over tusen år siden, faktisk strevde med mye av det samme som vi gjør i dag!

I dette kapittelet skal du bli bedre kjent med det norrøne samfunnet (ca. 700–1350) og litteraturen vi kjenner fra perioden. Først kommer en kort forklaring på hva som menes med norrøn litteratur. Videre dukker vi dypere ned i to av de mest kjente tekstene fra perioden, diktet «Håvamål» og Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Disse tekstene sammenlikner vi med tekster fra vår egen tid. Sist i kapittelet får du tips til hva du kan se etter dersom du skal sammenlikne en eldre tekst med en samtidstekst, for eksempel på eksamen.

Med norrøn litteratur mener vi tekstene som ble fortalt og seinere skrevet ned på norrønt. Norrønt er språket som ble brukt i Norge, Island og de andre landene eller områdene som hadde norrøne bosetninger mellom ca. 700 og 1350. Denne tiden blir i Europa blir kalt middelalderen, og den faller delvis inn under vikingtiden (ca. 800–1050). Dette er periodebetegnelser du sikkert kjenner igjen fra historiefaget. I norskfaget er vi mer opptatt av den norrøne perioden og dermed også den norrøne litteraturen. Vi kan grovt sett dele den norrøne skjønnlitteraturen inn i to hovedkategorier: lyriske tekster (dikt) og episke (fortellende) tekster.

Snorre Sturlason

Hadde det ikke vært for Snorre Sturlason (1179–1241), hadde mye kunnskap om og litteratur fra den norrøne tiden gått tapt. Snorre var en islandsk høvding, historiker og skald. En skald var en norrøn dikter. Snorre Sturlason er en av de mest sentrale historiske personene fra den norrøne tiden. Snorre var en av få som behersket kunsten å skrive i det norrøne samfunnet. Han var både en privilegert og intelligent mann i sin samtid. Han var rik og mektig og hadde stor innsikt i og interesse for det som fantes av litteratur og historie på den tiden (Forr, 2020). I Snorres hovedverk, Heimskringla, forteller han historien om de norske kongene fra førhistorisk tid og inn i sin samtid. Heimskringla brukes fremdeles i norsk middelalderforskning. Snorres Den yngre Edda er ei lærebok om skaldekunsten og gir også en oversikt over den norrøne mytologien.

Lyriske tekster fra den norrøne tiden

De lyriske tekstene vi kjenner fra den norrøne tiden, kan deles inn i tre forskjellige typer: gudedikt, heltedikt og skaldekvad.

Gudedikt er skrevet med utgangspunkt i den norrøne mytologien. Norge ble ikke et kristent land før rundt år 1020. Før dette tidspunktet trodde menneskene på den norrøne religionen, som Snorre skrev om i Den yngre Edda. Dette er historier og myter om alt fra hvordan verden ble skapt til historier om de mange gudene. Mange av disse fortellingene kjenner du sikkert fra før av, for eksempel at naturfenomenet torden forklares med at guden Tor er ute og slår med hammeren sin. Noen av de norrøne diktene gir også visdomsord og leveregler til menneskene, kanskje for å prøve å skape orden i et samfunn uten etablerte nasjonale regler og lover. Seinere i kapittelet kan du lese om Håvamål, et av de mest kjente gudediktene fra Den eldre Edda som er en diktsamling om norrøne guder og helter.

En annen underkategori av norrøne dikt er heltedikt, som er fortellinger om helter og modige mennesker, gjerne inspirert fra folkediktningen. Ofte er disse heltene menn, men vi finner også historier om heltemodige og sterke kvinner, for eksempel i Gudrunskvida.

Skaldekvad er en form for norrøn lyrikk som vi finner i sagalitteraturen, som du kan lese mer om under. En skald var en dikter. Mange konger og høvdinger hadde egne skalder som skulle underholde og fortelle om hendelser og mennesker, samt fortelle om kongens store bragder. Å lage skaldekvad var en stor kunst og svært viktig i en tid da det meste foregikk muntlig. I en skriftløs tid fungerte skalder nemlig som «historikere» (Gundersen, 2019). Det lå stor ære og respekt i å være den beste skalden, og sagalitteraturen er full av slike kvad.

O R S K F T U

Bruk ulike kilder og finn ut mer om hvem Snorre Sturlasson var, og hva han gjorde. Hva står det om Snorre i historieboka di?

O G DE L

Hvilke mannsideal møter du i tekster du kjenner til fra din egen tid, for eksempel i TV- serier, filmer, bøker eller spill? Er det en bestemt forestilling om hvordan menn «skal» eller «bør» være? Hva ligger i begrepet «giftig maskulinitet»?

O R S K F T U

Cezinandos «Ingenting blir det samme men samme for meg» på side 466 handler om å bryte med forventninger til eget kjønn. Les teksten og svar på oppgavene.

Episke tekster fra den norrøne tiden

Sagaene er de viktigste episke tekstene i den norrøne litteraturen. Ordet «saga» henger sammen med verbet «å si», altså å fortelle. Sagalitteraturen består av tekster som forteller historier om viktige mennesker fra den norrøne tiden. Det finnes to hovedtyper av sagaer: kongesagaer, som forteller om store og viktige konger, og islendingesagaer, som forteller om vanlige islendingers liv.

Seinere i kapittelet kan du lese mer om islendingesagaen Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Her møter vi Gunnlaug, en ung viking med store drømmer og ambisjoner, både om å erobre verden og å finne kjærligheten. På en av sine reiser får Gunnlaug et fælt sår på foten sin, en svull «som det rant blod og våg av, når han gikk». Når Gunnlaug får spørsmål om dette såret, ytrer han de kjente ordene: «Ikke skal en gå haltende, så lenge begge føtter er jevnlange.» Dette vitner om noen av verdiene som var viktige for de norrøne menneskene, og da spesielt den norrøne mannen: Han skulle være sterk og modig. Tegn til svakhet skulle ikke vises, og ikke skulle han klage over smerte heller. Her ser vi et mannsideal som mange mener både er utdatert og skadelig, selv om det fortsatt eksisterer i dag: «Store gutter gråter ikke.»

Livsvisdom og leveregler: Vg3 og Håvamål

Noe av litteraturen fra den norrøne tiden handler om leveregler og livsvisdom: Hvordan er det lurt å leve om man vil ha et best mulig liv? Før du leser det norrøne gudediktet «Håvamål», skal du ta stilling til hvilke leveregler og hvilken livsvisdom som er viktig for oss i dag. Har du for eksempel hørt uttrykket «om hundre år er allting glemt»? Er du i så fall enig i det?

Sebastian: «Hun hadde hørt rykter om meg, så det var derfor hun ikke ville møte meg.» Reporter: «Hva slags rykter da?» Sebastian: «Nei, at jeg har vært med mange da, hehe.» Reporter: «Evig eies kun et dårlig rykte, heter det. Hva legger du i det?» Jacob: «Hva sa du nå?» Reporter: «Evig eies kun et dårlig rykte.» Jacob: «Nei, det ordtaket der skjønte jeg faktisk ikke, ass.» Reporter: «Det handler om at hvis man har fått et dårlig rykte, så er det det eneste du ikke kan bli kvitt. Hva tror du om det?» Jacob: «Nei … Om hundre år er allting glemt, er det ikke det man sier? Nei, det er viktig å lære seg å gi litt faen, egentlig, å ikke bry seg for mye, for det er egentlig ingen andre som bryr seg heller.»

Dialogen over er hentet fra NRK P3s radiodokumentar Vg3, som handler om et russekull i Molde i 2020/2021. Der møter vi flere gutter og jenter som alle kniver om å bli kullets russepresident, en stilling som gir høy status. I utdraget hører vi reporteren snakke med to av guttene, Sebastian og Jacob, om at Molde er en «rykteby», der ryktet om deg spres fortere enn vinden. For noen er dette bra, for andre er det mildt sagt mindre heldig.

Vg3-elevene fra Molde er selvsagt ikke de første som har reflektert over viktigheten av et godt rykte. Å bry seg om hvordan man blir oppfattet av andre, har opptatt mennesker til alle tider, også det norrøne mennesket. Se bare på et av de mest kjente utdragene fra «Håvamål»:

Fe dør frender dør, en sjøl dør på samme vis; men ordets glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle.

Slik skildrer Oscar A. Wergeland hvordan det kan ha sett ut da nordmennene nådde Island. Maleriet er malt i 1877, og tittelen er Nordmennene lander på Island år 872. Hvilket mannsideal synes du kommer til uttrykk i dette maleriet?