Begrepet modernitet sier noe om det moderne samfunnet som vokste fram i full fart på 1800-tallet, som et resultat av både teknologiske, vitenskapelige og politiske revolusjoner. Dette tankegodset stammet i høy grad fra filosofer fra renessansen og opplysningstiden. Med begrepet førmoderne mener vi da grovt sett tiden før 1800-tallet i Norge (Dørum, 2022).
Det er lett å peke på forskjeller mellom førmoderne samfunn, for eksempel i den norrøne tiden, og det moderne samfunnet vi er en del av i dag. Vårt samfunn er jo helt annerledes enn samfunnet var for tusen år siden. Men dersom vi ser nærmere på det enkelte mennesket i norrøn tid, som vi er så heldige å få møte gjennom litteraturen fra den tiden, vil vi kanskje oppdage mange likheter mellom det norrøne mennesket og oss selv. Tenk at mennesker som levde for over tusen år siden, faktisk strevde med mye av det samme som vi gjør i dag! I dette kapittelet skal du bli bedre kjent med det norrøne samfunnet (ca. 700–1350) og litteraturen vi kjenner fra perioden. Først kommer en kort forklaring på hva som menes med norrøn litteratur. Videre dukker vi dypere ned i to av de mest kjente tekstene fra perioden, diktet «Håvamål» og Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Disse tekstene sammenlikner vi med tekster fra vår egen tid. Sist i kapittelet får du tips til hva du kan se etter dersom du skal sammenlikne en eldre tekst med en samtidstekst, for eksempel på eksamen.
Hva er norrøn litteratur? Du kan lese mer om det norrøne språket på side 308.
Med norrøn litteratur mener vi tekstene som ble fortalt og seinere skrevet ned på norrønt. Norrønt er språket som ble brukt i Norge, Island og de andre landene eller områdene som hadde norrøne bosetninger mellom ca. 700 og 1350. Denne tiden blir i Europa blir kalt middelalderen, og den faller delvis inn under vikingtiden (ca. 800–1050). Dette er periodebetegnelser du sikkert kjenner igjen fra historiefaget. I norskfaget er vi mer opptatt av den norrøne perioden og dermed også den norrøne litteraturen. Vi kan grovt sett dele den norrøne skjønnlitteraturen inn i to hovedkategorier: lyriske tekster (dikt) og episke (fortellende) tekster.
Snorre Sturlason
Hadde det ikke vært for Snorre Sturlason (1179–1241), hadde mye kunnskap om og litteratur fra den norrøne tiden gått tapt. Snorre var en islandsk høvding, historiker og skald. En skald var en norrøn dikter. Snorre Sturlason er en av de mest sentrale historiske personene fra den norrøne tiden. Snorre var en av få som behersket kunsten å skrive i det norrøne samfunnet. Han var både en privilegert og intelligent mann i sin samtid. Han var rik og mektig og hadde stor innsikt i og interesse for det som fantes av litteratur og historie på den tiden (Forr, 2020). I Snorres hovedverk, Heimskringla, forteller han historien om de norske kongene fra førhistorisk tid og inn i sin samtid. Heimskringla brukes fremdeles i norsk middelalderforskning. Snorres Den yngre Edda er ei lærebok om skaldekunsten og gir også en oversikt over den norrøne mytologien.
106
